Superkrefter og optimalvekt med faste

Tommy Kumar Glesnes fastet i tolv dager og gikk ned åtte kilo

Tommy Kumar Glesnes fastet i tolv dager og gikk ned åtte kilo. Litt vann og litt salt gjorde fasten lettere.

Tommy Kumar Glesnes fastet i tolv dager og gikk ned åtte kilo. Etter fasten gikk han opp to kilo før vekta stabiliserte seg. Flere uker senere har han fortsatt ikke lagt på seg. Etter fasten har han stort sett spist bare ett måltid per dag, der hovedingrediensen er kjøtt eller fisk – stekt i masse fett. Som resultat av fasten og dette kostholdet opplever han et mentalt fokus og energinivå hinsides hva han trodde var mulig.

Tommy er 36 år og bor i Bergen med samboer. Han har fullført kostholdsveilederstudiet og går nå ernæringsterapistudiet og grunnmedisin. Som del av et skoleprosjekt gjorde han en tolv-dagers faste. Han har vært opptatt av fenomenet i mange år, gjort kortere faster over en–to dager og en sju-dagers faste to år tilbake. Tommy jobber som kostholdsveileder samt på en skole i Bergen.

Hvordan ble du først interessert i faste, og hva er poenget?
Jeg leste mange artikler av den canadiske legen Jason Fung, som skriver at faste gir masse energi, renser kroppen og gir kroppens systemer en omstart. Fordøyelsessystemet får hvile og kroppen gis bedre mulighet til å reparere skader. Ifølge Fung er følgende de viktigste helsefordelene:

  • Antialdring, grunnet økt utskillelse av veksthormon fra hypofysen
  • Økt fettforbrenning
  • Kroppen begynner å bruke fett heller enn glukose som energikilde, noe som gir klarere og mer stabil hjerne. Hjernen foretrekker faktisk ketoner (nedbrutt fett) som brensel.
  • Økt arbeidskapasitet
  • Redusert søvnbehov
  • Motvirker initiering, som er utvikling og vekst av kreft
  • Redusert oksidativt stress
  • Mindre inflammasjon
  • Optimalisering av energistoffskiftet
  • Økt beskyttelse av cellene
  • Faste ved jevne mellomrom gjør at du lever lengre og friskere

Hvordan var det å faste i tolv dager?
Jeg opplevde stor grad av mental klarhet, fokus og konsentrasjon. Jeg hadde aldri opplevd et slikt energinivå før, det var helt utrolig. Jeg er vanligvis ikke en rask leser, men ble i stand til å lese fortere enn vanlig. Jeg fikk også mye mindre søvnbehov. Mange mennesker tenker at nettopp det å føle seg bra og ha klarhet i hodet er det viktigste i livet – og jeg opplevde å oppnå dette gjennom fasten.

Det er vanlig å tenke at faste vil innebære lave energinivåer, stor sult osv. Det er riktig at man må over en kneik i begynnelsen. Fram til dag fire var det tøft, og fra dag seks av ble det mye lettere og jeg følte meg helt utrolig bra resten av fasten. De første fire–fem dagene hadde jeg mange rare drømmer, men så gikk det over og jeg sov mye bedre enn før. Jeg opplevde også å fryse en del i begynnelsen.

Det skal samtidig sies at jeg jobbet alle dagene under fasten og at sulten ikke var så ille som mange tror. Mellom klokken syv og to de første dagene kjente jeg ikke sultfølelse i det hele tatt.

Inntok du annen næring enn vann under fasten?
Gjennom hele fasten inntok jeg vann, Farris bris, salt, kraft og litt grønn te. Kosttilskuddene jeg tok var multivitaminer, Omega-3, C-vitamin og Magnesium. Av og til tok jeg sitron oppi vannet og brisen.

Kan alle faste tolv dager uten vesentlige problemer?
Barn, tenåringer og gravide bør ikke faste. Faste kan oppleves vanskeligere for folk som er veldig tynne. Har man lite kroppsfett bør man ikke faste mer enn fem dagers tid, fordi kroppen da på et tidspunkt vil bryte ned muskler for næring heller enn kroppsfett. Når man faster bør man ha kjørt et høyfett-kosthold i minst to uker forut, ellers vil man ikke klare fasten like bra.

Hva slags kostholds-retning har du fulgt etter fasten?
Ketogent kosthold, dvs. et høyfettkosthold med så lite karbohydrater at kroppen går over i tilstanden ketose. Da blir fett den primære energikilden. Fett (fra mat eller kroppsfett) brytes da ned til ketoner i blodet, som gir svært stabil energi. Jeg kjørte et slikt kosthold allerede før fasten, men grunnet fasten er nå hodet enda klarere og energinivået enda større.

Kroppen min har alltid hatt lav toleranse for karbohydrater, men etter fasten har jeg litt større toleranse. Jeg kan spise litt mer karbohydrater enn før, uten å gå ut av ketosen. Når man faster får kroppen energi via ens eget kroppsfett, som brytes ned til ketoner i blodet. Derfor kan fastetilstanden – når man er over kneika – ligne på ketogent kosthold. I ketose slipper kroppen å omdanne karbohydrater til glukose for energi.

Hva spiser du på en gjennomsnittlig dag?
Jeg spiser ikke frokost og jeg spiser veldig sjelden lunsj. Jeg spiser middag når jeg kommer hjem fra jobb, og av og til to egg til kvelds. Jeg har ikke behov for mer mat enn det. Man trenger ikke spise så mye mat, hvis maten er næringsrik.

Jeg spiser ca. 150–200 gram kjøtt eller fisk per dag, og jeg steker det i masse fett. Jeg lever godt på det og føler ingen sult. Jeg spiser aldri mer enn 100 gram grønnsaker per måltid. En middag jeg ofte lager er å steike en karbonade bestående av 99 % kjøtt, og å ha egg og bacon og litt ost oppå den. Det er en fantastisk middag for meg. Å leve uten grønnsaker har jeg noen ganger gjort i flere uker, og jeg føler meg helt bra med det.

Hvor mye kalorier inntar du per dag?
Jeg har aldri telt det. Jeg bare spiser til jeg er mett.

Hvordan vet du om du er i ketose?
Jeg kjenner det, det er en markant forskjell. Samtidig bruker jeg ketonstrips for å måle blodets ketonverdier. Jeg stikker en liten nål i fingeren så det kommer ut blod, deretter tar jeg blod på stripsen. Nå ligger keton-nivået mitt vanligvis mellom 0.6–2. Er nivået under 0,5 er man ikke lenger i ketose.

Hvor mye karbohydrater spiser du nå per dag?
Før fasten måtte jeg holde meg til 10–15 gram for å være i ketose. Nå kan jeg spise opp til rundt 20 gram. Selv om jeg nå har høyere toleranse, passer jeg meg for å ikke spise for mye grønnsaker.

Hæh, for mye grønnsaker?
Selv om mange folkeslag tradisjonelt har spist slik, er dette fortsatt et veldig nytt kosthold i vår moderne verden. Jeg forstår det kan virke overraskende for mange. Jeg stiller spørsmålstegn ved ideen om at alle mennesker trenger å spise grønnsaker. Korn inneholder antibeitestoffer, fordi avlingen trenger å beskytte seg. Noe av det samme oppstår i en del grønnsaker også. Fordøyelsen virker ikke alltid like bra når man spiser mye grønnsaker. Det er selvsagt bedre enn korn, men grønnsaker har noen slike ugunstige ting i seg som derimot kjøtt eller fisk ikke har.

Fungerer dette kostholdet for alle?
Jeg tror ikke det finnes ett kosthold som fungerer for absolutt alle. Hvis man prøver ut ketogent kosthold er det samtidig viktig at man gir seg nok tid, så kroppen rekker å tilpasse seg. Mange gir opp for tidlig og konkluderer at det ikke funker.

Når ble du opptatt av kosthold?
I 2012 var jeg veldig overvektig og tung. Da var vi noen kamerater som leste mye om høyfettkosthold, og vi bestemte oss for å teste det ut sammen. Jeg gikk ned 15 kilo ganske kjapt, ved å spise mye fett og lite karbohydrater. Jeg kjente meg bra i mange år med det kostholdet. Da jeg begynte jeg på ketose-kostholdet følte jeg meg enda bedre, derfor gikk jeg permanent over til det.

Krever et slikt kosthold økt inntak av kosttilskudd?
Nei, det er mye næring i å spise mye kjøtt og fisk, stekt i masse fett. Mange spiser slik uten å ta tilskudd i det hele tatt, og tester viser at de vanligvis har gode nivåer av vitaminer og mineraler. Selv tar jeg omega-3-tilskudd, for å ha god balanse mellom omega-3 og -6. Jeg tar også C-vitamin og magnesium. I tillegg tar jeg et multivitamin-tilskudd som gir moderate doser av de viktigste vitaminene. Det kan være nyttig for mange, uansett hva slags kosthold de følger, fordi jordsmonnet ikke er like næringsrikt nå som tidligere.

Er folkegrupper som har denne typen kosthold generelt ved god helse?
Ja, folkegruppene som spiser mye kjøtt, fett og blod er sjelden syke. Maasaiene er en folkegruppe i sør-Kenya og Nord-Tanzania. Deres tradisjonelle kosthold bestod av rått kjøtt, rå melk og kublod. Dr Weston A. Price, en pioner innen steinalderkosthold, besøkte maasaiene i 1935. Han rapporterte at de fleste av dem var uten sykdommer, ifølge Dr. Anderson fra det lokale sykehuset i Kenya. Eskimoer spiste enda mer fett enn maasaiene. De var stort sett friske og hadde en god levealder.

Hvor mye vann inntar du?
Jeg passer på å ikke drikke for mye vann. Det kan ødelegge magesyren og skille ut mineraler for kroppen. Jeg drikker ikke store mengder vann, jeg tror det er forstyrrende, men én dag under fasten ble jeg ubekvem fordi jeg drakk for lite. Mange tror det er viktig å drikke mye vann under fasten. Salt er enda viktigere. Når du begynner på fasten, er elektrolytter noe av det første som skilles ut fra kroppen. Da er det viktig å fylle på med litt vann med salt i. Jeg tok salt under fasten mange ganger. Det gjorde fasten mye lettere.

Gjorde du noe fysisk aktivitet under fasten?
Jeg spilte fotball én gang, og det fungerte svært bra. I begynnelsen av fasten prøvde jeg å trene med vekter. Det gikk dårlig, jeg hadde null energi. Dr. Fung sier man kan trene når fasten har stabilisert seg. På dag ni gikk jeg på treningsstudio og trente lett med vekter. Det gikk veldig bra. Samtidig kan det kan være individuelle forskjeller. Jogging, løping og lett vekttrening bør likevel være ok for de fleste så snart fasten har stabilisert seg.

Mister man mye muskelmasse under en faste, og er det mulig å bygge muskler med det kostholdet du nå følger?
Man får noe muskeltap under fasten. I begynnelsen av fasten tar kroppen næring både fra muskler og fett. Når fasten stabiliserer seg får kroppen all næring via fett. Har du en fettprosent på under 4 % (noe nesten ingen mennesker har), så vil kroppen ta næring fra musklene gjennom hele fasten. Mange bygger muskler fortere etter en faste enn de gjorde forut for fasten. Det vil jeg undersøke nærmere og se hvordan det fungerer for meg. Gjennom faste blir stoffskiftet helt forandret, og man forbrenner fett enda raskere.

Mange sverger til tre måltider eller flere per dag, og det er nærmest krise om man hopper over et måltid eller går en dag uten mat. Hva tenker du om det?
Mennesket er tilpasset å faste, og forskjellige folkegrupper har gjort det til alle tider. Faste er like naturlig som å spise og sove. Tradisjonelle folkegrupper fastet ofte ganske lenge. Mange ganger var det ufrivillig, men jeg tror også de hadde belegg for å faste – at de ikke følte de trengte mat hver dag. At vi er mer sultne nå skyldes først og fremst at vi spiser mat vi ikke genetisk er tilpasset å spise, eksempelvis bearbeidede karbohydrater som skaper kaos i blodsukkeret.

 

Tommy har fullført kostholdsveileder og er nå student ved ernæringsterapi

Hadde uforklarlige helseproblemer i over 30 år – ble mye bedre med glutenfritt kosthold

Cathrine Berge fra Oslo slet med helseproblemer allerede fra barnsben av. Hun tror mesteparten av plagene hadde sammenheng med intoleranse for gluten, melk og for høyt sukkerinntak. Nå er hun frisk fra utmattelse og lavt stoffskifte, via kostholdsendringer og bio-identiske hormoner.– Hadde jeg som ung voksen hatt kunnskapen fra kostholdsveilederstudiet, ville jeg mest sannsynlig levd et godt liv de siste 30 årene, i stedet for nærmest bare ha eksistert, sier hun. 

Cathrine Berge, Kostholdsveileder TMS

Cathrine Berge, Kostholdsveileder TMS. Hun tok første del som nettstudium, og del 2 i Spania. Hun er nå uteksaminert med beste karakter!

Cathrine er 52 år gammel og nylig uteksaminert som Kostholdsveileder TMS. Hun bor i Oslo med mann og to barn samt to fosterbarn. Da hun som seksåring ble utredet før skolestart fikk foreldrene beskjed om at hun aldri noen gang kom til å få en M (meget) i karakter. Det ble ikke tilfelle, men hun hadde store konsentrasjonsvansker. Siden den gang til få år tilbake slet hun med en rekke uforklarlige helseplager.

Hvilke plager opplevde du som tenåring og ung voksen?
Som 14–15-åring hadde jeg ofte dårlig ånde, et mulig tegn på ubalanse i tarmen. Mye tyder på at jeg allerede som barn ikke tålte gluten. Jeg spiste 10–15 brødskiver per dag, og var likevel tynn som en strek. Min mormor ba meg drikke fløte. Trolig gikk maten bare tvers gjennom.

Senere i tenårene fikk jeg nakkesmerter. Å bære ransel til og fra skolen var et mareritt grunnet konstant svie og brennende smerte i nakke og skulderpartiet. Jeg hadde også voldsomme hetetokter og intens kløe. Som 21-åring fikk jeg søvnvansker, som varte i 15 år. Min første bihulebetennelse kom tidlig i 20-årene, og de kom stadig hyppigere. Jeg gikk til en rekke leger, men ble ikke bedre.

Når søkte du for første gang andre former for hjelp?
I 2002 var jeg svært sliten og hadde søvnvansker. Desperat etter å finne svar valgte jeg å ta matintoleransetest hos en naturterapeut i samråd med en helhetsmedisinsk lege. Terapeuten og legen fikk styrket sin mistanke om at jeg hadde overvekst av gjærsoppen Candida. Candida-dietten jeg ble anbefalt innebar å totalt utelukke gluten, gjær, mel og sukker. Fastlegen rådet meg derimot til å ignorere hele testen. De fleste blant familie og venner var enige om at kostholdsomlegging bare var tull. Jeg stolte ikke nok på meg selv til å ta min egen beslutning, og fortsatte å spise som før. Samtidig ble jeg stadig sykere.

Hvordan utviklet plagene seg videre?
I 2007 var jeg 16 ganger hos lege grunnet kronisk migrene og ble 100 % sykemeldt. Noen dager følte jeg meg helt tappet for energi og gjespet dagen lang på tross av åtte timers søvn. I 2010 gikk jeg 10 ganger til lege pga. slitenhetssyndrom. Først i 2014 fikk jeg konstatert hypotyreose 2, en variant av lavt stoffskifte. Hormonmangel er ofte et resultat av mat som ikke blir fordøyd av kroppen, så jeg tror dette igjen kan skyldes intoleranse for gluten, melk og høyt sukkerinntak/mye karbohydrater som kan føre til lav magesyre, fordøyelsesproblemer og næringsmangler. Progesteronmangel hadde jeg også, som førte til østrogendominans. Migrene henger ofte sammen med denne problemstillingen. Det tok lang tid før hypotyreose 2 ble påvist i utgangspunktet. Stoffskifteprøvene var helt fine, men via fullblodsanalyse (der prøven måtte sendes til utlandet) kom det fram at jeg hadde hypotyreose 2.

Når begynte du å bli bedre?
Da jeg sent 2013 la om kostholdet og sluttet helt med gluten, etter å ha hørt fra en medisinsk forsker at gluten ofte forårsaker migrene. Jeg kuttet også ut sukker og melkeprodukter. Jeg begynte å ta det bio-identiske (ikke syntetiske) hormontilskuddet Thyroid Erfa, og opplevde raskt en bedring mtp. stoffskifte. Disse hormonene har gitt meg et nytt liv. Gluten- og melkefri kost var ikke tilstrekkelig, og hypotyreose 2 og hormon-ubalanse var mest sannsynlig en konsekvens av uoppdaget cøliaki (glutenintoleranse) over mange år!

Stivhet i kroppen om morgenen var det første som forsvant da jeg sluttet med gluten. Så ble hudeksem, kløe, stadig forkjølelse, infeksjoner osv. også borte. Jeg fokuserte på å lage grønne juicer, spise mer grønnsaker, bær, urter og krydder, lage maten fra bunnen av og å få i meg tilstrekkelig med mineraler og vitaminer. For at kroppen skal fungere optimalt er jeg avhengig av å følge dette kostholdet konsekvent.

Hvordan er stoffskiftet ditt nå?
På ca. to år spiste jeg meg helt frisk fra lavt stoffskifte – jeg har reversert hypotyreose 2 og ikke brukt medisiner på et halvt år. Blodprøvene viser gode resultater. Utfordringen nå er overgangsalderen og ubalanse mellom progesteron og østrogen. Østrogendominans over lengre tid har ført til cyster på eggstokkene. Jeg har brukt progesteronkrem i tre år, men den har ikke blitt tatt tilstrekkelig opp via huden. Lavt progesteron henger også ofte sammen med hodepine og migrene. Jeg fikk foreskrevet bio-identisk progesteron-medisin sist uke og håper det er det siste som må til for å få bukt med migrenen. Progesteron må til for å balansere østrogen.

Hvilke plager hadde du som følge av lavt stoffskifte?
Bortimot total utmattelse. Jeg kunne føle meg fin, ta en liten løpetur, og så bli helt utslitt. Da fulgte en fornemmelse av forkjølelse samt sår hals, prikking i hele kroppen, blytung kropp, rastløse legger osv. Fra å ha kunnet gå seks mil på ski på fem timer i perioder med bedre helsetilstand, gikk jeg på et tidspunkt ni kilometer på en og en halv time og ble sengeliggende i nesten fem uker etterpå. Jeg var så kraftløs at jeg nesten måtte bæres i seng. Det var en kamp å gå i dusjen.

Jeg var også i ferd med å utvikle Chrons sykdom. Hver gang jeg skulle urinere rant avføring gjennom tarmen. Jeg hadde avføring åtte til ti ganger om dagen. Nå fungerer avføringen optimalt.

Hva tror du er årsaken til at stadig flere tilsynelatende er sensitive overfor gluten?
I 2015 fortalte en overlege og tarmspesialist meg at nesten ingen har friske tarmer lenger, da kornet i brødet vårt er importert fra utlandet der det sprøytes med Roundup. På nyhetene i sommer ble det sagt at Roundup trolig er opptil 300 ganger mer giftig enn først antatt. I Roundup finnes stoffet glyfosat, som ikke brytes ned i naturen. Det går altså inn i fordøyelsessystemet vårt, noe som gir grobunn for de dårlige tarmbakteriene og dreper de gode bakteriene. Dette kan kanskje forklare hvorfor så mange får diagnosene ikke-cøliakisk glutensensitivitet og cøliaki (glutenintoleranse), samt hvorfor det er lang ventetid for å få sjekket tarmen på norske sykehus.

Hvilke endringer ønsker du å se, slik at andre i liknende situasjon kan få bedre hjelp?
Jeg gikk på stønad fra NAV i åtte år, og det var veldig frustrerende å ikke få hjelpen jeg trengte. Jeg blir frustrert over at helsevesenet ikke tar kosthold på alvor og at glutenfritt kosthold framstilles som en motesak i mediene. Media kritiserer stadig glutenfritt kosthold som usunt. Hvis man med glutenfritt kosthold mener stort inntak av bearbeidede glutenfrie matvarer, så er jeg enig. Derimot å spise naturlig glutenfritt og lage maten selv fra bunnen av, kan umulig være usunt. Dette fokuserer ikke media på. Media burde heller fokusere på at det i mange matvarer sprøytes inn ekstra gluten, og at det er genmodifisert osv. Dette ties det stille om.

Mange unge faller ut av skolen og har konsentrasjonsproblemer, psykiske problemer osv., og det fokuseres mye på stress i samfunnet som en årsak. Det er selvsagt en del av bildet, men det har også mye å gjøre med sukker, junkfood, gluten, melk og ikke minst for høyt inntak av raske karbohydrater. Det aspektet neglisjeres. Mange av problemene jeg selv hadde ble mistolket til å være psykiske problemer – jeg fikk beskjed om at jeg var stresset, deprimert og utbrent. Innimellom var jeg redd for at jeg kunne komme til å havne på psykiatrisk sykehus – ikke fordi jeg var psykisk syk, men fordi jeg kunne komme til å miste kontrollen som følge av de mange helseplagene mine.

Jeg ønsker å se større grad av helhetstenkning og tverrfaglig samarbeid innen helsevesenet. For at jeg skulle bli frisk, måtte jeg bli min egen helseminister og helseveileder, samt ta fullt og helt ansvar for egen helse. Jeg har fått hjelp fra flinke helhetsmedisinske/funksjonelle medisinske leger som har hjulpet meg på veien, men lite ville skjedd om jeg ikke selv stod på og aktivt søkte svar.

Hva tenker du om den utbredte bruken av medisiner?
Mange unge blir satt på sterke medisiner for depresjoner, angst og andre psykiske lidelser. Jeg synes det er trist at det er mer fokus på å stille diagnoser enn å finne årsaken til problemet. Hvorfor fokuseres det ikke på årsaken og hvorfor tar vi det ikke ved roten?

Mannen min ble glutenfri brødbaker i heimen. Da ble han kvitt søvnapné, katteallergi og pollenallergi og kunne slutte med medisiner for plagene. Legen hans stusset over at en 50-åring ikke brukte medisiner. Dette tydeliggjør at vi er indoktrinert med at det å gå på medisiner er helt normalt.

Hvordan skal du jobbe nå som du er kostholdsveileder?
Migrenen er fortsatt en utfordring, så jeg er nødt til å få den helt på plass først. Deretter ønsker jeg å veilede andre til varig bedre helse gjennom et optimalt kosthold basert på mest mulig naturlig mat. Det er viktig med bevisstgjøring rundt stress, bearbeidet mat og mye raske karbohydrater, og hva det kan føre til mtp. livsstilsykdommer som diabetes osv. Samt fokusere på viktigheten av optimal magesyreproduksjon, som er helt essensielt for optimal fordøyelse og best mulig næringsopptak av vitaminer, mineraler og sporstoffer. Jeg ønsker også å holde matkurs. Jeg holdt mitt første matkurs i Spania på Akinon resort i september og skal holde mitt første foredrag den 18.november på Caluna helsefestival, på Fornebu.

Aktueller utdanninger:

«Spiste vekk» cyster på eggstokkene via høyfettkosthold

Mette Ulseth konkurrerte som proff i body-fitness fra 2010–2014 og kom på førsteplass i EM i Spania 2013. Samme år fikk hun påvist cyster på eggstokkene. Etter ett år med høyfettkosthold var cystene borte.

Mette Ulseth har konkurrert i body-fitness fra 2010–2014 og kom på førsteplass i EM i Spania 2013. Etter å ha vunnet EM fikk hun sitt proffkort og debuterte i proffligaen. I 2013 fikk hun påvist cyster på eggstokkene. Etter sin debut som proff i 2014 tok hun en pause fra konkurransene og fokuserte på et kosthold med mye fett. Ett år med høyfettskosthold førte til at cystene ble borte.

Mette Ulseth har konkurrert i body-fitness fra 2010–2014 og kom på førsteplass i EM i Spania 2013. Etter å ha vunnet EM fikk hun sitt proffkort og debuterte i proffligaen. I 2013 fikk hun påvist cyster på eggstokkene. Etter sin debut som proff i 2014 tok hun en pause fra konkurransene og fokuserte på et kosthold med mye fett. Ett år med høyfettskosthold førte til at cystene ble borte.

Diagnosen PCOS (polycystisk ovariesyndrom) er en tilstand der det foregår cystedannelser i eggstokkene, noe som medfører hormonforstyrrelser og en rekke ubehagelige symptomer. Mette hadde blant annet migrene, uren hud, humørsvingninger og vektoppgang. I dag er hun en helt annen person både psykisk og fysisk, og hevder at hun spiste seg vekk fra cystene på eggstokkene.

34-åringen jobber som coach og personlig trener i Oslo-firmaet LA lifestyle, som tilbyr skreddersydde kostholds- og trenings-planer. Særlig jobber hun med kvinnelige utøvere av bikini-fitness, en konkurranseform der det er viktig å ha lite underhudsfett.

Mette har bachelor i fysisk aktivitet og helse fra Norges Idrettshøyskole, er soneterapeut fra Axelsons Bodywork School og har grunnstudium medisin fra Encefalon. Hun er også sertifisert instruktør i spinning, trening med kettlebells og TRX. Hun har nå også startet på utdanning til Kostholdsveileder hos oss.

Hvorfor fikk du cyster på eggstokkene?
Allerede som tenåring hadde jeg urenheter i ansiktet, humørsvingninger osv., og det ble ikke borte som voksen. Jeg startet på dietter med svært lavt fettinnhold i 2008, og tror dette har hatt en del negative konsekvenser for meg. En del av symptomene kan også ha sammenheng med høyt inntak av lettprodukter, kunstige søtningsstoffer osv. Jeg vet ikke om cystene skyldes at jeg hadde lavt fettinntak i flere år, men etter ett år med mye fett i kosten var cystene borte og jeg fikk tilbake en regelmessig menstruasjon.

Hvorfor begynte du å spise mer fett, og hvilke råd fikk du fra legen?
En treningscoach rådet meg til å spise mer fett. Ganske fort ble huden min renere, jeg hadde mer energi og var mindre trøtt og sliten. Legen anbefalte meg å ta P-piller. Det fungerte dårlig – jeg fikk migrene, ble verre i huden osv. Legen ble overrasket da jeg ble symptomfri via kostholdet.

Mye av arbeidet ditt i dag består av å coache utøvere i bikini-fitness. Hva kjennetegner denne konkurranseformen?
Man skal komme seg ned i fettprosent og ha lite underhudsfett. Dommerne ser etter ting som fin symmetri, en «x-faktor», at man er litt smalere i midjen og har sterk muskulatur i lår, rygg og skuldre. Utstråling på scenen, hvordan man går, hår og sminke er også viktige vurderingskriterier.

Hvordan påvirkes dette arbeidet av dine egne negative erfaringer med konkurransedietter?
Jeg aksepterer at vi på slutten av en konkurransediett må kutte en del på fettet. Etter konkurransen må de derimot øke matinntaket en del, og mange opplever da mye væskeopphopning i kroppen osv. Jeg er opptatt av å støtte dem i den prosessen, sørge for at de får riktige næringsstoffer og fungerer bra mentalt, at de ikke overtrener osv. Å gjenopprette balansen, også hormonelt, er viktig etter en konkurranse. Jenter i bikini-fitness mister ofte menstruasjonen på slutten av en periode med konkurransediett.

Mette Ulseth

Mette Ulseth har nå startet på Kostholdsveilederstudiet, og kommer til å bruke det hun lærer i sitt arbeid som coach og personlig trener hos LA lifestyle.

Kommer du til å konkurrere i body-fitness igjen?
Jeg er fortsatt en proff utøver, men siste konkurransen var i 2014. Jeg vil ikke risikere å ødelegge helsen, humøret og overskuddet jeg har oppnådd nå, noe jeg opplevde da jeg gikk tilbake til konkurransediett for en kortere periode i 2015. Det kunne derimot være spennende å se om jeg kunne konkurrere og samtidig beholde mitt nåværende kosthold, som inneholder mye fett, fermentert mat og kraft.

Hvordan fikk du vite om Tunsberg Medisinske Skole?
Jeg coachet en bikini-fitness-utøver som senere har gått kostholdsveilederstudiet og ernæringslære på Tunsberg. Jeg spurte om tips og hvordan jeg kunne lære mer. Jeg forstod at et vanlig kostholdsveilederstudie ikke i særlig grad inkluderer kunnskap om matintoleranser, viktigheten av fett og hvordan man oppnår god tarmhelse. Derfor ble Tunsberg det innlysende valget for meg.

Hvordan påvirker studiene måten du jobber på?
Jeg begynte å studere kostholdsveileder via nett på Tunsberg nå rett før sommeren 2017. Godt mulig fortsetter jeg med andre studier på Tunsberg etter det. Det er svært spennende å optimalisere kostholdet både for meg selv og kunder. Jeg har fått en økning i kundemengden ved at jeg tenker slik jeg gjør nå. Mange sliter med oppblåsthet i magen og at fordøyelsen ikke fungerer optimalt. Jeg spiser selv mye jordskokk, gurkemeie osv., som tilfører gode tarmbakterier. Jeg hadde mange ubalanser i tarmen tidligere.

Det er også mye kunstig søtning i dagens matvarer, og mange inntar energidrikker og andre unaturlige produkter som erstatning for vanlig mat. Vi har mye å hente på å få i oss mer næringsrik mat og å holde blodsukkeret stabilt.

Hvor ofte spiser du nå?
Gjennomsnittlig hver tredje eller fjerde time. Selv om jeg trener mye, har jeg kuttet ut alt proteinpulver og tar sjeldent energidrikker før trening. Jeg får ikke søtsug slik jeg hadde før, da jeg spiste mye karbohydrater heller enn fett. Jeg holder en kjempebra form året rundt.

Det er ganske uvanlig i treningsmiljøet å ikke bruke proteinpulver?
Ja, jeg tok det til frokost, etter trening og før jeg la meg. Jeg tenker ikke lenger så mye på proteiner. Jeg har riktignok proteinkilder i alle måltider, slik som egg, kjøtt og en del belgfrukter. Jeg holder ikke regnskap over kalorier og næringsstoffer, fokuset mitt er å ha en balansert sammensetning av forskjellige typer matvarer.

Hva slags typer fett spiser du mest av?

Mye kokosfett – både Cocosa og MCT-oljer. Jeg bruker det til stekning og har det i kaffen. Jeg bruker også smør, samt inntar en del fett gjennom avocado, omega-3-tilskudd, nøtter og laks.
Har du prøvd å følge en ren lavkarbo-diett?
Ja, det fungerte dårlig i kombinasjon med treningsformen crossfit. Jeg hadde mindre energi, dårlig framgang og fikk synskrysninger. Jeg trenger litt karbohydrater i kosten, men spiser ikke lenger hvit ris, riskaker osv. Jeg spiser quinoa og søtpotet, innimellom også potet og havregryn. Tidvis tar jeg en banan eller spiser litt frukt.
Er det mange som blir overrasket over hvor bra dette kostholdet fungerer for deg?
Ja, folk forstår ikke at jeg kan se ut som jeg gjør når jeg spiser så mye fett. Jeg opplevde litt økning i kroppsfett med en gang jeg pøste på med fett, men jeg fant raskt en god balanse på fettinntaket og så gikk kroppsfettet en del ned igjen.

Hvordan kommer du til å jobbe etter endte studier?
Jeg ønsker å innføre mer av min nåværende kostholdstilnærming i konkurransedietter og se hvordan det funker. Jeg vil også hjelpe folk til vektnedgang og bedre helse generelt. Jeg fokuserer da først og fremst på helse, så kommer vektnedgangen som en konsekvens av det. Det er ikke farlig å øke matinntaket og å få i oss mer fett. Kosthold med få kalorier og lite fett kan derimot skape alvorlige senvirkninger og det kan ta lang tid for kroppen å stabilisere seg igjen.

Humøret mitt er mye bedre når jeg spiser mer, unngår sterkt prosessert mat og inntar mye fett. Jeg holder en bra form, har mye mer overskudd til trening og har mer energi hele dagen. Jeg våkner opp med humøret på topp stort sett hele tiden. Jeg sliter heller ikke med migrene eller oppblåst mage.

Har noen blitt inspirert av din historie til å selv endre kostholdet sitt?
Når man er syk er det veldig lett å oppsøke legen for medisiner. Man får ikke noe særlig med kostholdsråd der. Hvis noen har en sykdom, og jeg ymter frampå at de kanskje bør endre noe på kostholdet, så tar det lang tid før de gjør noe med det. De må langt ned, fysisk og psykisk, før de kommer dit. Samtidig kommer det mer fram i media nå enn tidligere at man kan bli frisk ved å endre på kosten.

Aktuell utdanning

Tarmbetennelse og mat – er det noen sammenheng?

Fordøyelsesproblemer er meget vanlig, men det er vanskelig å si noe sikkert om utbredelsen fordi mange ikke oppsøker lege. Det er først når symptomene blir alvorlige at man konsulterer lege. Gjennom rundt 2500 konsultasjoner har jeg erfart at de vanligste fordøyelsesproblemene er nært knyttet til kosthold og livsstil.

Bildet viser tykktarm rammet av Ulcerøs kolitt

Bildet viser tykktarm rammet av Ulcerøs kolitt

En pasient kom til meg for en del år siden på grunn av magesmerter over flere år. Vedkommende holdt på med spesialistutdannelse men måtte ta en pause på grunn av smerter i magen. Pasienten hadde vært gjennom alle undersøkelser og fått utelukket cøliaki, Crohns og ulcerøs kolitt. Men lenger var de ikke kommet. All behandling så langt hadde vært mislykket.

Etter en normal konsultasjon med gjennomgang av spørreskjemaet og diskusjon av situasjonen ble følgende anbefalinger satt opp:

  1. En måned uten korn og vanlig melk
  2. Redusert inntak av karbohydrater
  3. Øket inntak av fett
  4. Styrking av fordøyelsen med magesyre og tarmbakterier
  5. Multi, magnesium, C vitamin, D vitamin og omega 3

Allerede etter en måned var pasienten mye bedre og på oppfølgingen etter tre måneder var alle symptomene borte og vedkommende kom med følgende utsagn: Jeg kjente at fett reparerte tarmen min. Ved senere kontakt ble det bekreftet at alt fortsatt gikk bra så lenge kostholdet ble fulgt.

Hva så med de alvorlige sykdommene som ulcerøs kolitt og Crohns. Er det noe i kosthold og livsstil som kan ha betydning for utvikling av disse sykdommene og finnes det behandling som kan redusere plagene? Vi skal se om vi har noe som kan hjelpe.

HUSK: det er få sykdommer som skyldes medisinmangel

For å gi et svar må vi først se på hva som påvirker fordøyelsesfunksjonen. Det er både fysiske og psykiske faktorer som da må vurderes. Noen mulige faktorer kan være:

Fysiske:

  • Matens innhold av næringsstoffer og fiber
  • Hvordan maten tygges – en viktig del av fordøyelsen
  • Magesekkens funksjon – magesyreproduksjon, intrinsik faktor, vedlikehold av slimhinnene
  • Absorpsjon i tynntarmen
  • Bakterieovervekst i tynntarm (SIBO)
  • Matvareintoleranse, kontroversielt men absolutt et moment å vurdere
  • Blodsukkerresponsen og insulinnivå
  • Balanse omega 3/6
  • Fermentering utført av bakterier i tykktarmen
  • Avføringsfrekvens, konsistens, evne til å tømme tamen.

Psykiske:

  • Stress[i] av alle slag hemmer fordøyelsen. Husk at stress er mer enn dårlig tid
  • Stress hemmer immunforsvaret
  • Stress er betennelsesfremmende

På bakgrunn av dette skulle det ligge et potensial for forbedring ved å se på forskjellige tiltak, både justering av kostholdet og livsstil.

For mange år siden holdt jeg et foredrag for foreningen mot fordøyelsessykdommer. Fordi en lege som snakket før meg gikk gjennom fordøyelsen i detalj, skrotet jeg mitt foredrag og gikk på scenen og fortalte i stedet om mine erfaringer med alvorlige tarmsykdommer. Jeg fortalte at det var vanskelig og tok tid, men at mange hadde glede av å kutte kornprodukter og vanlig melk. Derfor anbefalte jeg alle med fordøyelsesproblemer å kutte det i en periode for å se om problemet lå der.

Etter at jeg var ferdig var det anledning til spørsmål. Da var det tre yngre ernæringsfysiologer blant tilhørerne som anklaget meg for å villede pasientene og ta vekk noen av de mest verdifulle matvarene fra kostholdet deres. Hvordan kunne jeg finne på noe slikt? Jeg prøvde å gjenta at dette var kun et forsøk på å finne ut om det var problemet. Hvis de ble syke av gluten og/eller melk, kunne det kanskje være fornuftig å kutte det ut. De ble nærmest hysteriske over at noen kunne finne på noe så dumt. Det var ikke maten som var årsaken. Da reiste en yngre mann i forsamlingen seg. Han fortalte at han hadde Crohns, hadde vært hos meg og ble mye bedre når han kutte korn. Da ble det stille.

Fra arbeidet som terapeut er det ett forhold som går igjen ved fordøyelsessykdommer, alle blir verre under stress. Selv har jeg en litt følsom mage som stopper opp ved stress. Særlig hvis jeg ikke har god tid om morgenen kan det gå over en dag før jeg kommer meg på toalettet. Da føler jeg meg ikke ok. Dette betyr at vi absolutt må se på livsstilen vår hvis vi ønsker å stelle pent med fordøyelsen. For de med mindre plager er det kanskje ikke så farlig, men for en med alvorlige tarmbetennelser (IBD – Inflammatory Bowel Syndrome) kan det være avgjørende for utviklingen av sykdommen. Det kan absolutt bli dramatisk.

Hvordan kan vi redusere stresset? Det viktigste er å være mer realistisk når vi legger planer. Vi må ikke fylle opp dagen 100%. Da vil det minste avvik eller det uventede skape kaos. Det behøver ikke ha de største konsekvenser for hva du får gjort, men kan bety mye for helsen. En folkesport er å bekymre seg, særlig for noe man ikke kan gjøre noe med. Anbefaler alle som sliter med det å lese eller høre på noe av Ingvar Wilhelmsen, professoren som drev hypokonderklinikken i Bergen. Han har en meget god forklaring på hvorfor det ikke er noe vits i å bruke energi på bekymringer. Det viktigste er at de fleste blir aldri noe av.

Da får vi se på de fysiske faktorene som kan ha betydning for funksjonen til fordøyelsen.

Matens innhold av næring og fiber

Vi som terapeuter ser stadig hvordan helsen til pasientene forandrer seg når de begynner å spise mat hovedsakelig basert på ferske råvarer. Ved å unngå for mye prosessert og raffinert mat vil næringsstatus bedre seg, hvis fordøyelsen eller gjør jobben sin.

Fiber er en gjenganger når man snakker om mat og helse. Men fiber er ikke en ting, det er mange forskjellige fibertyper. Og meningene om det er bra eller ikke varierer stort. I en vel fungerende tarm er det mange gunstige effekter av fiber, særlig de som er fermenterbare, det vil si at de er mat for tarmbakteriene. En type fiber mange personer med betennelser i tarmen bør være forsiktige med er de som bakteriene ikke kan fermentere. Det gjelder fiber som cellulose, lignin, chitin. De finnes i varierende grad i alle plantebaserte matvarer men særlig i helkorn og belgfrukter. Det bør nevnes at det er en studie på mus som indikerer at over lengre tid det er bedre med uløselige fiber som ikke fermenteres like aktivt.[ii]

Det er interessant å notere seg at det ikke har vært utført et et placebokontrollert forsøk med fiber og Crohns i nyere tid

Fordøyelsen

Selve fordøyelsen av maten er selvfølgelig helt sentral. Hvis vi har en dårlig fungerende tarm vil alle tiltak som styrker fordøyelsen kunne være nyttige. Og da starter vi med tygging av maten. Kanskje det er en vane som nesten er glemt. Vi drikker smoothie og juicer som vi slipper å tygge, og mat som nesten er ferdig tygget. Hva mister vi da? Den oppdelingen av maten og blanding med spytt (enzymer) som magesekken er avhengig av for å gjøre sin jobb. Et gammelt råd er å tygge det du drikker og drikke det du spiser. Det betyr at alt du spiser og drikker skal behandles i munnen.

Dernest kommer vi til magesekken, et organ jeg mener er helt glemt i diskusjonen om fordøyelsens manglende funksjon. Hva gjør magesekken?

  • Produserer magesyre HCl
  • Spalter maten og ioniserer mineraler for opptak i tynntarmen
  • Steriliserer maten – knapt noen bakterier overlever en pH på 1,5 (Helikobakter er et unntak)
  • Produserer enzymer som spalter proteiner i peptider som tynntarmen kan bryte videre ned
  • Produserer intrinsik faktor som er nødvendig for opptaket av B12
  • Produserer hormoner
  • Produserer slim og bikarbonat som beskytter mot syren i magen

En av mine kjetterske holdninger er at jeg er overbevist om at lite magesyre er et problem for veldig mange. Etter å ha jobbet med problemstillingen i snart 18 år og anbefalt mer enn 2000 pasienter å ta syretilskudd, tror jeg at jeg er på rett vei. (NB: Det betyr selvfølgelig ikke at alle hadde nytte av det!) Hvis jeg skulle ha rett i dette er det ikke vanskelig å forstå at du vil ha problemer hvis du har lite magesyre. Det er bare å se på oppgavene magen har. Vitaminmangel, mineralmangel og mangel på aminosyrer er noen av konsekvensene. Kanskje det er et moment både i utvikling av sykdom og behandling for å bli frisk.

Matvarereaksjoner

Dette er et sammensatt og til dels kontroversielt felt. Klassisk allergi er det ingen diskusjon om. Det er en IgE reaksjon som enkelt testes hos legen. Intoleranse for gliadin hos de med cøliaki og laktoseintoleranse er også vel etablert. Men når vi kommer til intoleranse og/eller sensitivitet for matvarer er vi inne i et minefelt. Mange innen skolemedisinen hevder at dette i stor grad er noe man innbiller seg og som ikke er mulig å vise gjennom testing. ”It’s all in your head”

Innen ernæringsterapien tror vi ikke det er så enkelt. At noen kan overdramatisere sine problemer med maten er nok trolig. Men at mange har et reelt problem som ikke avdekkes ved de normale testene, er helt sikkert. Det er for mange klare historier til at man kan avfeie det som tull. Og det begynner å komme forskning innen feltet. Det er etablert et nytt begrep de siste 5-6 årene: Non coeliac gluten sensitivity eller glutensensitivitet som ikke har med cøliaki å gjøre. En av de fremste forskerne på dette områder er det italienske legen Alessio Fasano som arbeider i USA, blant annet som overlege på Massachusetts General Hospital og gjesteprofessor på Harvard Medical School.

Hans gruppe påviste stoffet zonulin [iii] som stimulert av gliadin føre til øket tarmpermeabilitet, eller lekk tarm som mange har hørt om. Ved IBD er det kjent at lekk tarm er et problem. Det skulle tyde på at man bør være oppmerksom på gluten som er mulig problem. Forøvrig har Fasano i en oppsummeringsartikkel om gluten og autoimmune sykdommer, indikert at kasein, proteinet i melk, også kan ha en ugunstig effekt.[iv]

Men det er mange som ikke kommer i mål ved å kutte melk og gluten. Da kan testing av matintoleranse med IgG og IgA være en god hjelp. Det bør gjøres i samarbeid med en erfaren terapeut for å få en riktig tolkning av resultatene og hjelp til å sette sammen et fullverdig kosthold.

Blodsukker og insulin

Et blodsukkerstabilt kosthold er noe vi som ernæringsterapeuter er veldig opptatt av. Grunnen er at et ustabilt blodsukker og kronisk forhøyet insulin kan skape mange problemer i kroppen. Hos en frisk person vil reguleringen av blodsukker og insulin fungere uten problemer. Men hvis man overskrider karbohydrattoleransen vil man over tid få problemer med skadevirkningen av et forhøyet blodsukker og insulin.

 

Hvilke tiltak bør man teste ut?

1. Kosthold

Løsningen på problemet med blodsukker og insulin, og mange andre, er å basere kostholdet på ferske råvarer og unngå mat med høyt innhold av stivelse. I en innledningsfase anbefaler vi et kosthold helt fritt for korn og melkeprodukter fordi de ofte skaper fordøyelsesproblemer hos følsomme personer. Og ved IBD som ansees som autoimmune sykdommer, er det en del som peker på disse matvarene som spesielt problematiske. Andre matvarer som kan skape problemer er grønnsaker fra søtvierfamilien. De omfatter blant annet tomat, paprika, chili, aubergine og potet. Tobakk faktisk også.

Et kosthold basert på ferske råvarer vil gi godt med næring, noe som er helt nødvendig for kroppens reparasjonsprosesser. Det betyr selvfølgelig ikke at man skal unngå alle matvarene man må være forsiktig med i starten for resten av livet. Når man er symptomfri, som må være målet, kan man teste ut en og en matvare for å se om det går bra. Da vil man ofte oppleve at noen kan man spise en del av, andre kun av og til, og noen bør man holde seg helt borte fra.

2. Spesialdietter

Mange med tarmproblemer opplever en bedring gjennom å introdusere spesialdietter. [v] En av de som har fått mye oppmerksomhet fordi den er testet vitenskapelig, er FODMAP [vi]. Det står for fermenterbare oligo-, di-, monosakkarider og (and) polyoler (sukkeralkoholer). Men det er ikke alltid nok. Da må man starte med enda strengere dietter. Den spesielle karbohydratdietten og GAPS dietten er to varianter som har vært brukt med suksess. Men NB, ikke for alle som prøver. Dessverre er det ingenting som virker på alle, uansett hva vi snakker om.

Et forhold det er viktig å være klar over, er at mange næringsstoffer er fettløselige. Det glemmes ofte i streben etter å spise lite fett. Når det gjelder grønnsaker bruker jeg ofte denne huskeregelen:

Spis noe rått, noe kokt og alltid med fett.

Grunnen er at noen næringsstoffer tåler varme dårlig og andre blir mer tilgjengelig etter varmebehandling.

3. Hvor ofte skal vi spise

En god regel er å spise når du er sulten og drikke når du er tørst. Men hvis du alltid er sulten eller fysen på noe, kan det være fornuftig å se på sammensetningen av kostholdet. Helt generelt blir du fort sulten etter å ha spist karbohydrater. Proteiner og fett holder deg mett lenger. Vi sier ofte at tre måltider om dagen, uten mellommåltider er et fornuftig utgangspunkt. Det betyr at du skal kunne gå 4-6 timer uten å ha behov, eller lyst, på å putte noe i munnen. For å oppnå det må du eksperimentere med forholder mellom karbohydrater, proteiner og fett. DU må altså finne din optimale balanse.

Det første du bør gjøre er å finne din karbohydrattoleranse. Det betyr å finne hvor mye karbohydrater dy tåler uten at blodsukkeret går for høyt og at det kommer ned ganske raskt etter at du har spist. Proteinbehovet diskuteres mye. Jeg tror her at statens anbefaling, mellom 10-15%E, er et fornuftig nivå. Det gir mellom 50-70 g for en normal kvinne og 60-90g for en normal mann. Trener du mye og hardt trenger du noe mer.

Så kommer punktet hvor uenigheten er stor, fett. Vi mener at naturlig fett fra dyr som har fått ordentlig fôr er noe vi har spist i veldig lang tid, en stor del av vår utviklingshistorie. Det innebærer at mettet fett ikke er farlig i vår verden. Vi er mer skeptiske til det voldsomme fokus på flerumettet vegetabilsk fett. Det har tradisjonelt aldri vært en stor del av kostholdet vårt og mye tyder på at det, sammen med andre forhold, kan fremme betennelse i kroppen. Vi anbefaler derfor å bruke fett fra dyr, tåler du melkeprodukter er både smør og ost gode produkter. Ellers kan du bruke en god olivenolje, kokosfett og litt rapsolje. De andre oljene bør du være forsiktig med.

4. Kosttilskudd

Trenger vi kosttilskudd hvis vi spiser sunt? Jeg tror det er lurt å bruke noe. Men det betyr ikke at hvis noe er bra er mye bedre. Det jeg normalt anbefaler er en god multivitamin/mineral, balanse omega 3/6 (bør testes), kanskje 2 x 250-500 mg C vitamin i perioder med stress, og magnesium. Særlig magnesium er viktig for de som har vært gjennom mye stress. 200-400 mg pr dag pleier å gjøre nytten.

Men det som utvilsomt er viktig for de med tarmbetennelser, er tilskudd som styrker fordøyelsen. Jeg har tidligere nevnt magesyre som jeg har hatt mye god erfaring med. Det er noe som avvises kontant fra helsevesenet, men jeg er fortsatt av den oppfatning at mange har for lite. Bitterstoffer, som du kan få kjøpt i helsekosten, kan for mange være bra nok. De stimulerer hele systemet. For de som er interessert i å lære litt mer om magesyre, er boken «Why Stomach Acid is good for you» av den amerikanske legen Jonathan Wright verdt å lese.

Tarmbakterier [vii] er et populært emne for tiden men det er vanskelig å si hva man bør gjøre i hvert tilfelle. Men det er greit å vite at det finnes et preparat med bakterier som er spesielt utviklet for å dempe betennelser. Jeg har ikke selv erfaringer med det, men det ser ut til å virke for en god del.

Kosttilskudd er ganske komplisert materie og man bør benytte en god terapeut for å få satt opp et fornuftig program. Alle kosttilskudd er ikke like.

5. Livsstil

Det er ikke til å komme fra at livsstilen har en stor betydning for utvikling av fordøyelsesproblemer. Stress er nøkkelordet. Sammen med mat som man ikke tåler er det en belastning som fort kan overmanne kroppens forsvar. Derfor er stressreduserende teknikker et sentralt tiltak. Der er det mange forskjellige du kan finne. Let til du finner noe du liker så du gjennomfører det.

At mat og livsstil har stor betydning for de med tarmsykdommer. Men det betyr ikke at vi kan løse problemene for alle. Det er så mange faktorer vi ikke kjenner til og forskjellen på de individuelle reaksjonene er store. Mange pasienter har kjempet i mange år og prøvd mye før de fant sin løsning de kunne leve med. Noen finner det aldri. Men å spise sunt og ta vare på seg selv er aldri feil, enten man er frisk eller ikke.

Kilder:

[i] Charmandari_2005_Endocrinology of the stress response

[ii] Tungland_2002_Nondigestible Oligo- and Polysaccharides (Dietary Fiber): Their Physiology and Role in Human Health and Food

[iii] Fasano_2011_Zonulin and Its Regulation of Intestinal Barrier Function- The Biological Door to Inflammation, Autoimmunity, and Cancer

[iv] Fasano_2013_Non-Celiac Gluten Sensitivity- The New Frontier of Gluten Related Disorders

[v] Berg_2014_Fruktosens bidrag til irritabel tarm syndrom

[vi] Staudacher_2014_Mechanisms and efficacy of dietary FODMAP restriction in IBS .pdf

[vii] Distrutti_2016_Gut microbiota role in irritable bowel syndrome: New therapeutic strategies

Relevante utdanninger:

Var kasteball i helsevesenet – ble frisk via livsstilsendring

Vibeke Isaksen hadde matallergier og -intoleranser i over 20 år, gikk fra lege til lege og fikk svært lite hjelp. Hun hadde kronisk diaré og fikk høre det var noe hun måtte leve med. Muskelverk, leddsmerter, depresjon og full sykemelding var del av hverdagen hennes i lengre perioder. Først i 2011 ble hun diagnostisert med Hashimotos tyroiditt, en autoimmun stoffskiftesykdom. Etter 1,5 år med endringer i kosthold og livsstil er hun i dag helt frisk og medisinfri.

Vibeke ble uteksaminert som kostholdsveileder i juni 2017, og studerer nå grunnmedisin og ernæringsterapi. Hun er 35 år gammel og bor i Skien med samboer og deres 3-årige sønn. Hennes yrkesmål er å jobbe med kostholdsveiledning og ernæringsterapi på heltid. Svært mange som opplever komplekse helseplager kan bli bedre eller helt friske via kost- og livsstilsendring, ifølge Vibeke.

Vibeke Isaksen, Kostholdsveileder TMS

Vibeke Isaksen, Kostholdsveileder TMS og student på Ernæringsterapi og Grunnmedisin.

Hvordan ble du interessert i kosthold?

Fra jeg var ganske liten hadde jeg uforståelige reaksjoner på mat og var mye syk. Da jeg var 15 år ble jeg omtrent over natta svært allergisk mot mat, pollen osv. Jeg kunne nesten ikke spise noe uten å få sterke reaksjoner. Da det ikke var hjelp å få hos legen, gikk jeg videre til homøopat og andre alternative behandlere, men ble ikke stort bedre. Ingen av dem hadde fokus på mat, utover å gi noen kosttilskudd. I perioder brukte jeg antibiotika opp til fire ganger i året.

Jeg hadde nærmest kontinuerlig diaré, og mange infeksjoner. I 2009 ble jeg svært syk, med leddsmerter, muskelverk, depresjon og mange uforklarlige symptomer. Jeg trente mye styrke, likevel ble musklene stadig svakere. Da forstod jeg noe var alvorlig feil. I 2010 ble jeg 100 % sykemeldt for ett år og klarte ikke å stå opp om morgenen. Jeg prøvde så å jobbe igjen, men hadde ikke krefter til noe som helst. Via privatforsikring ble jeg sendte til diverse privatleger, men de fant ikke ut noe. Jeg ble også sendt til psykolog, som konstaterte at jeg ikke hadde noe der å gjøre. Det var ikke psyken det var noe galt med.

Hvordan opplevdes den langvarige prosessen med å søke hjelp, og når begynte det å lysne?
I perioder var jeg hos legen én gang i uka. De så jeg var syk, men ble nesten irritert over at jeg kom. Noen offentlige behandlere viste forståelse, men de hadde ingen løsninger. Jeg gikk fra lege til lege i to år og følte meg som en hypokonder. Folk sa «du ser så frisk ut». Så gikk jeg til en revmatolog i 2011. Han tok én blodprøve som ingen andre hadde tatt, og fant ut at jeg hadde stoffskiftesykdommen Hashimotos tyroiditt. Endokrinologene (spesialister på hormonsykdommer) på sykehuset sa de ikke kunne hjelpe, men på Volvat medisinske senter fikk jeg stoffskiftemedisin umiddelbart. I løpet av 5–6 uker fikk jeg tilbake 60 % av energien min.

Jeg jobbet i perioder, fødte sønnen min, og hadde vært relativt frisk under graviditeten. Så fikk jeg alle barnesykdommene som sønnen min tok med seg fra barnehagen. Jeg ble på nytt 100 % sykemeldt fra jobben som skaderådgiver i Gjensidige.

Hvordan ble du til slutt helt frisk?
Jeg oppsøkte da en natur-lege utdannet i USA. Hun beordret å kutte ut melk og gluten og ta tilskudd av vitaminer og mineraler. Allerede etter to dager var magen min i orden igjen. Jeg hadde lagt om kostholdet til lavkarbo uten gluten i 2010, og ble mye bedre, men først da jeg kuttet både gluten og melk begynte reisen mot å bli helt frisk. Møtet med naturlegen vekket en sterk interesse for kosthold.

Ikke bare fysiske plager gjorde at jeg ble sykemeldt, stress på jobben gjorde situasjonen mye verre. Til slutt sa jeg opp stilingen. Det var kombinasjonen mat og stressmestring – blant annet gjennom yoga – som gjorde at jeg ble frisk. I august 2016 kuttet jeg ut stoffskiftemedisinen Levaxin, og nylig sluttet jeg med astma- og allergimedisiner. Fra august 2016 tok jeg kostholdsveilederstudiet. Først nylig har jeg kunnet gå tur og begynne å trene. Tidligere la jeg meg ned på gulvet, helt utslått, selv etter en liten gåtur. Å bli helt frisk tok meg 1,5 år.

Er det mange som har vanskeligheter med å akseptere at du spiste deg frisk?
Nei. De som har sett meg, har jo sett hvilken forandring jeg har gått gjennom. Jeg har dog ikke vært ute i media. De som står fram med å ha blitt friske fra alvorlige sykdommer, for eksempel ME, får ofte mye kritikk – trolig fordi mange pasienter er uvillige til innsatsen som kreves. De som har prøvd kost- og livsstilsendringer og sier «det funker ikke», har i mange tilfeller ikke prøvd lenge nok. Det er samtidig viktig å følges opp av noen som kan disse tingene. Når det er sagt, finnes det selvfølgelig mange mennesker som trenger medisinsk behandling, og som ikke blir bedre bare ved å endre kosten og livsstilen.

Kan du si mer om stoffskifteproblemene du hadde?
Symptomene inkluderte blant annet influensasymptomer, muskel- og leddsmerter, muskelsvakhet, depresjon og angst, hjernetåke/dårlig hukommelse, øresus, utmattelse, tiltaksløshet, kuldefølelse hele tiden, betennelser i ledd (det ble påvist ved MR at jeg hadde væske i ledd), bihulebetennelse og hodepine. Jeg følte meg som en 90-åring i stor smerte, f.eks da jeg skulle kjøre til butikken og ikke husket hvor den var, og jeg kjørte rett forbi flere ganger.

Du har nå begynt å ta i mot klienter som kostholdsveileder, hovedsakelig over nett og telefon. Hva er strukturen du følger?
Kunden fyller ut et spørreskjema før den første timen, så jeg får oversikten over hva som er hovedproblemet og hva de trenger hjelp til. Hovedfokuset ligger så på å optimalisere fordøyelsen – det er ofte der mange problemer starter – samt å forsikre at klienten oppnår et stabilt blodsukker og inntar næringsrik mat. Stressmestring er også sentralt. Jeg tilbyr ikke enkelttimer, da reell livsstilsendring krever oppfølging over tid. En pakke med tre timer er minimum.

Bruker du kostholdsplaner eller kaloriregnskap?
Det er upraktisk å skulle følge en kostholdsplan. Det viktigste er å fokusere på næringsrik mat som gir kroppen alle byggesteinene den trenger. Da vil f.eks. overvekt, muskelverk, oppblåst mage og andre ting balansere seg, helt naturlig.

Hva er næringsrik mat?
Mat som ikke er bearbeidet og er så naturlig som mulig – ikke ulikt steinalderkost. Følgende er viktige elementer:

  • Kjøtt, fisk, fugl og egg er de viktigste proteinkildene.
  • Gode fettkilder – ikke margarin, men ordentlig meierismør, kokosolje og olivenolje
  • Å spise mye grønnsaker
  • Svært lite raske karbohydrater, slik som hvetemel, sukker osv.
  • Veldig mange reagerer på melk, så det er lurt å kutte det ut hvis symptomer tyder på at melk er et problem.

Hvor ofte bør man spise?
Når man er sulten. Man trenger ikke spise 6 ganger om dagen, slik mange gjør. Spiser man mye karbohydrater kombinert med lite fett blir man nemlig fort sulten igjen. Den generelle tendensen er at man kan spise færre måltider hvis man inntar mye fett. 2–4 måltider per dag er tilstrekkelig for de fleste.

Hva er essensen av det man lærer på kostholdsveileder-studiet?
Å stabilisere fordøyelsen og blodsukkeret, og få inn næringsrik mat. Spis mat som er minst mulig bearbeidet, lag maten selv, og vektlegg gode fettkilder. Et stabilt blodsukker krever at du spiser nok fett og begrenser inntaket av raske karbohydrater. Med dette som fundament er det også rom for mangfold. Noen av studentene er vegetarianere/veganere og spiser ikke kjøtt, for eksempel.

Tidligere, da jeg trente mye styrke, spiste jeg lite fett. Jeg stekte maten i vann. Jeg tror det medvirket til at jeg ble så syk som jeg ble. Mange tror at fett er farlig, fordi vi hører det fra myndighetene hele tiden, men kroppen trenger fett for å fungere optimalt.

Du gikk til mange leger og andre behandlere uten å få hjelp. Ønsker du å bidra til å endre det offentlige systemet?
Ja, jeg har måttet bruke veldig mye penger på alternative behandlere, private leger osv. Helsevesenet har ikke hjulpet meg. Selv da de til slutt hadde funnet ut hva som feilte meg, kunne de ikke hjelpe meg, fordi de ikke har fokus på kosthold. De er gode på noen ting, men kostholdsrelaterte plager og sykdommer må de bli bedre på. Lære om kost og ernæring burde ha en mye mer sentral plass på legestudiet.

Les mer om: Kostholdsveileder, Ernæringsterapi og Grunnmedisin