Har du for LITE magesyre?

Å ha nok magesyre er helt sentralt for at fordøyelsen vår skal fungere. Dessverre er det ofte noe forvirrende informasjoner om årsaken til halsbrann og sure oppstøt. For mye magesyre er den normale diagnosen med resepter på syrenøytraliserende eller syrehemmere som resultat.

Vi har tidligere skrevet om magesyre i artikkelen «Magesyre – har vi ikke alle for mye?» i 2009, og «Hvorfor har vi lite magesyre?» i 2012. Lenger ned finner du et redigert utdrag fra dette.

En av de vanligste medikamentene som blir brukt er protonpumpe inhibitorer (PPI). Bruken av PPI er omfattende i Norge. I 2016 ble det skrevet ut resepter til 450 000 personer. Resultatet er at de sure oppstøtene forsvinner og alle er glade. En stund.

Kan det være at du har for mye magesyre?

Kan det være at du har for mye magesyre?

Magesyre, syreblokkere og helseeffekter

Imidlertid har det kommet en del studier de siste årene som indikerer at det kanskje ikke er så enkelt. Langtidsvirkningene fra bruken av PPI ser ut til å øke risikoen for mange helseproblemer.  En lederartikkel i JAMA 2016 (1) peker på nyresykdom, magnesiummangel, infeksjoner og bruddskader som mulige langtidseffekter av PPI.

I 2018 kom det en oversiktsartikkel (2) som diskuterte de publiserte studiene og vurderte dokumentasjonen. Der klassifiserte de årsaksforholdene som sannsynlig, uklar eller usannsynlig. Sannsynlig årsakssammenheng omfattet magnesiummangel, B12 mangel og SIBO. Det var uklar sammenheng med benbrudd, clostridiuminfeksjon, kronisk nyresvikt (3) og demens. For alle ble kvaliteten på bevisene vurdert til lav, og for de to siste, meget lav. På forskning.no ble dette kommentert i 2016 (4).

Da skulle vel alt være greit? Men det kan hende at vi bør vurdere den omfattende bruken av PPI og spørre om det er det optimale løsningen på problemet. Og sannsynligheten er stor for at disse mildt sagt uønskede langtidsvirkningene bør vurderes noe mer kritisk enn det man gjør i dag. Uten at det kan kalles vitenskapelig dokumentasjon, har mange terapeuter erfaring med at plagene pasientene har med PPI ikke er ubetydelige. Fordøyelsesproblemer, lite energi, konsentrasjonsproblemer, matvarereaksjoner og smerter i kroppen er noen. I 2017 ble det publisert en artikkel (5) i hvor man hadde sett på PPI bruk og dødelighet hos amerikanske veteraner. Selv om det kanskje ikke er en representativ gruppe, gir det en indikasjon om langtids konsekvenser (6).

Finnes det da noen andre løsninger på problemet med halsbrann og sure oppstøt? I vår verden gjør det det. Vi vurderer ofte problemene med refluks til å være for lite magesyre og anbefaler ofte tilskudd av magesyre for å rette opp situasjonen. En amerikansk lege, Jonathan Wright skrev tilbake i 2001 en bok: «Why Stomach Acid is good for you (7)» hvor han beskriver sine erfaringer med bruk av syretilskudd. Den underbygger de gode erfaringen vi har med tilskudd av magesyre til de som har forskjellige problemer med fordøyelsen.

Her er et redigert utdrag av våre tidligere artikler om magesyre.

Magesyre

Mange mennesker i Norge går rundt og tror at de har for mye magesyre. De sliter med sure oppstøt og halsbrann og tygger syrenøytraliserende medisiner som sukkertøy. Faktisk er syrenøytraliserende medikamenter et av de mest solgte både i Norge og mange land i vesten.

Er virkelig problemet for mye magesyre? Erfaringen er at vi ofte oppnår bemerkelsesverdige resultater med å bruke tilskudd av magesyre eller noe annet som stimulerer magesyreproduksjonen. Hvordan kan det henge sammen?

Kroniske fordøyelsesproblemer MÅ kontrolleres av lege

Før vi går videre med dette, er det viktig å huske på at kroniske fordøyelsesproblemer MÅ kontrolleres av lege. Det er mange plager i fordøyelsen som kan komme av alvorlige sykdommer som bare legen kan behandle. Men når det er gjort kan det følgende være til nytte.

Det er vanskelig å finne dokumentasjon på dette problemet i den vitenskapelige litteraturen. Forskningen på magesyre stoppet i prinsippet opp rundt midten av forrige århundre. Men MedicalNewsToday (8) hadde i fjor en artikkel om lite magesyre.

Hvis vi ser på noen av de symptomene som man kan oppleve ved for lite magesyre, ser vi at flere av dem kan lett oppfattes om det motsatte. Her er noen symptomer ved lite magesyre:

  • Halsbrann
  • Maten blir liggende lenge i magen
  • Oppblåsthet og gassdannelse
  • Kronisk diaré
  • Kronisk Candida infeksjon
  • Dårlig ånde
  • Hudproblemer og flisete negler
  • Belegg på tungen
  • Ufordøyet mat i avføring
  • Kvalme etter å ha tatt kosttilskudd

Dette er symptomer vi ofte møter hos våre pasienter. Vi har gode erfaringer med å vurdere noe som øker magesyren for disse pasientene. Ett av stoffene som har vært brukt i folkemedisinen i århundrer er bitterstoffer. I 1824 blandet en tysk lege, Siegert, angostura bitter for behandling av sjøsyke og fordøyelsesplager. Men bruken av urter i Europa har sine røtter tilbake i gresk og romersk kultur. Mange steder i verden er det en tradisjon å ta en aperitiff før måltidet, ofte med bitre urter. I Tyskland har man Underberger og Jägermeister, i Danmark Gammel dansk, i Italia Fernet Branca for å nevne noen. Det var ikke sikkert man visste hva som skjedde i kroppen, men resultatet var mindre fordøyelsesplager.

Hva er årsaken?

Hvis det nå er slik at mange har lite magesyre, hva kan årsaken til det være? Hvis vi ser på to typiske trekk ved vår livsstil i dag, kan vel de fleste være enige om at stress og et høyt innhold av karbohydrater i kosten, det er noe som gjelde veldig mange. Da har vi allerede to elementer som reduserer magesyreproduksjonen.

Over millioner av år har vi utviklet et forsvarssystem i kroppen som setter oss bedre i stand til å takle og overleve kritiske situasjoner. Problemet vårt i dag er at de kritiske situasjonene vi opplever ikke fordrer en fysisk aktivitet eller utgjør en fare for å bli skadet, snarere tvert i mot er resultatet av en stresset situasjon ofte at vi sitter dørgende stille i bilen eller på jobben. Dette er en helt annen situasjon enn den kroppen er forberedt på.

En av reaksjonene på stress er at fordøyelsen nedprioriteres. Skal du sloss eller løpe, har du ikke brukt for fordøyelsen. Det er sikkert mange som har erfart ubehaget ved fysisk aktivitet rett etter måltidet. Magen slår seg vrang ved stress. Magesyreproduksjonen reduseres, tømming av tarmen stoppes (veldig upraktisk å skulle på do hvis du flykter fra et farlig dyr), urinproduksjonen går ned osv. Alt nyttig når du skal overleve en fare.

En annen faktor som hemmer magesyreproduksjonen er høyt inntak av karbohydrater og det resulterende høye insulinet. Karbohydrater trenger et basisk miljø for å fordøyes og syre er ikke nødvendig. Dagens kosthold med stor vekt på frukt, korn, ris, mais, sukker og potet, sørger for at mange går med et forhøyet insulinnivå.

En interessant liten sak som de fleste ikke tenker på, er hvilken virkning vannet vi drikker til maten har på fordøyelsen. Vann har en pH på ca 7 mens magesyren ligger på ca 1,5 – 3. (pH er et mål på hvor sur en væske er, nøytral er 7, maks surhet er 0 og mest basisk er 14). Med litt dårlig magesyreproduksjon vil hvert glass du drikker, tynne ut magesyren og gjøre fordøyelsen ufullstendig. Noe mange har hørt fra bestemor. For 50-60 år siden visste man om dette problemet.

Her er noen av de årsakene som kan føre til for dårlig magesyreproduksjon:

  • Mangel på sink eller B6
  • Høyt sukker- eller karbohydratinnhold i måltidet
  • Helikobakter Pylori (En bakterie som klarer å overleve i magen. En av årsakene til magesår)
  • Svake binyrer (lang tids stress) og hypotyreose
  • Stress
  • Saltmangel – klor i hydrogenklorid kommer fra salt
  • For mye vann sammen med maten

Nå må du ikke tro at alle mangler magesyre. Men har du noen av symptomene, kan det være en ide å teste det ut. Ta gjerne kontakt med en terapeut som har jobbet mye med denne problemstillingen. Det er mange som har fått hjelp av syretilskudd.

Konsekvenser av lite magesyre

Som nevnt tidligere er en viktig oppgave for magesyren å klargjøre næringsstoffene for videre fordøyelse og opptak i tynntarmen. Kanskje har du hørt at mange i Norge mangler B12 og får jevnlig satt en sprøyte. Intrinsik faktor, som produseres ved hjelp av magesyre, er et stoff som er helt nødvendig for å hjelpe B12 fra maten inn i blodet vårt. Spiser du litt animalske matvarer, som alle inneholder B12, får du i deg nok til å dekke behovet. Hvis magen fungerer. Forøvrig er flere av B vitaminene avhengig av magesyre for å bli tatt opp. Det samme gjelde mineralene. De må være på ioneform, dvs spaltet ned til et ladet molekyl. Det gjør magesyre.

Vi er helt avhengig av proteinene vi spiser for mange livsviktige funksjoner. Men de må spaltes til aminosyrer for å absorberes i blodet. Det er forutsetningen for produksjon av proteiner som trengs for å bygge og reparere, til enzymer og immunforsvar, osv. Med for lite aminosyrer tilgjengelig, er sjansen stor for at kvaliteten på hud, hår og negler blir dårligere. De er alle laget av protein, og fordi vi klarer oss forholdsvis greit med dårlig kvalitet der, vil kroppen prioritere andre funksjoner. Det ytre får sist.

Nå er det viktig å være klar over at, selv om det er forholdsvis vanlig med lite magesyre ved fordøyelsesproblemer, finnes det mennesker som produserer for mye. For dem er det antageligvis bare medisiner som hjelper.over

Jens Veiersted er hovedlærer i ernæring på Tunsberg.

  1. Schoenfeldt_2016_ Adverse Effects Associated with Proton Pump Inhibitors
  2. Nehra_2018_ Proton Pump Inhibitors: Review of Emerging Concerns
  3. Gomm_2016_Association of Proton Pump Inhibitors with Risk of Dementia.
  4. https://forskning.no/sykdommer-menneskekroppen-smertelindring/mirakelpillen-som-parkerte-halsbrann-forskningen/425900
  5. Xie_2017_Risk of death among users of Proton Pump Inhibitors: a longitudinal observational cohort study of United States veterans
  6. https://forskning.no/medisiner/2017/07/magesyre-medisin-koblet-til-tidlig-dod
  7. Wright_2001_Why Stomach Acid Is Good for You: Natural Relief from Heartburn, Indigestion, Reflux and GERD
  8. https://www.medicalnewstoday.com/articles/322491.php

 

Faksimile, eatforum.org

Er «the EAT Lancet diet» bra for oss?

I går ble det publisert en stor artikkel produsert av 37 forskere over 3 år, ledet av Walter Willett, sjefen på ernæringsinstituttet ved Harvard universitetet. Gunnhild Stordalens organisasjon EAT har samarbeidet med forskergruppen.

De har utarbeidet en beskrivelse av «Det sunne referansekostholdet» som både skal forlenge livet og redde miljøet. Her skal vi se litt på næringsinnholdet i dette kostholdet.

Faksimile, eatforum.org

Faksimile, eatforum.org

Vi mener det er ganske skremmende at man anbefaler et kosthold som, basert på tabellverdier for næringsstoffene, ligger lavt eller i nedre grense for hva vi bør få i oss av flere vitaminer og mineraler. Forøvrig kan det stilles spørsmålstegn ved en del av disse tabellverdiene. Vet vi virkelig hvor mye vitaminer og mineraler det er i maten vi får kjøpt? Ett interessant forhold i den sammenhengen er verdiene for spormineraler, noe som ikke er uvesentlig for vår helse. Hvis vi sammenligner verdiene fra matvaretabellen 1997 med dagens verdier, er de faktisk helt identiske, på mikrogrammet. Altså ingen forandring på 20 år. Så det er godt mulig at verdiene vil være enda lavere for mange av mikronæringsstoffene.

Ved å følge kostholder til EAT Lancet vil man ikke få i seg nok av en rekke næringsstoffer. Det er mulig å dekke opp noe ved bruk av tilskudd, men ønsker vi en verden hvor tilskudd skal erstatte mat? Næringsstoffer fra mat bør alltid være det beste alternativet.

Her er hva EAT Lancet beskriver som et ideelt kosthold, og som de påstår har både helsemessige og miljømessige fordeler.

Korn uraffinerte varianter Makronæringsstoffer g/d Kalorier kcal/d
Ris, hvete, mais og andre 232 g (50-60% av energien) 811
Poteter og cassava 50 (0-100) 39
Alle grønnsaker 300 (200-600)
–       Mørkegrønne bladgrønnsaker 100 23
–       Rød og oransje grønnsaker 100 30
–       Andre grønnsaker 100 25
All frukt 200 (100-300) 126
Helmelk eller andre melkeprodukter 250 (0-500) 153
Storfe og lam 7 (0-14) 15
Svin 7 (0-14) 15
Fjærkre 29 (0-58) 62
Egg 13 (0-25) 19
Fisk 28 (0-100) 40
Belgfrukter
–       Tørre bønner, linser, erter 50 (0-100) 172
–       Soyamatvarer 25 (0-50) 112
–       Peanøtter 25 (0-75) 142
Andre nøtter 25 149
Palmeolje 6-8 60
Umettet fett 40(20-80) 354
Meierifett 0 0
Spekk, smult, dyrefett 5(0-5) 36
Alle søtningsstoffer 31(0-31) 120

I England har Zoe Harcombe sett på dette kostholdet, valgt matvarer etter anvisningene og regnet ut næringsinnholdet. Hun har brukt anbefalingen om et daglig inntak på 2500 kcal for en voksen mann (1).  Zoe har en doktorgrad i kostholdsrådenes bakgrunn.

Hun valgte følgende matvarer

Brun ris                           232g Linser, grønne                  50g
Kokte poteter                   50g Soyamel, avfettet             25g
Kokt brokkoli                  100g Peanøtter                          25g
Kokte gulrøtter               100g Nøtter, mandler               25g
Kokt blomkål                  100g Palmeolje                            7g
Eple                                  200g Rapsolje                              8g
Helmelk                           250g Solsikke, industri              8g
Oksekjøtt, magert              7g Soyaolje, industri               8g
Svinekjøtt, magert              7g Olivenolje                           8g
Kylling bryst m/skinn       29g Peanøttolje                         8g
Egg rått                               13g Smult                                   5g
Fisk, abbor                         28g Sukker                               31g

Her er næringsinnholdet hun regnet ut for en dag med disse matvarene

Faksimile, zoeharcombe.com

Faksimile, zoeharcombe.com

Makronæringsinnholdet

Protein Fett Karbohydrater
Gram 90 100 329
Kalorier 358 903 1,316
% av energien 14% 35% 51%

Hvis vi ser på næringsstoffene vil vi se at dette kostholdet ligger dårlig an sammenlignet med det anbefalte inntaket av vitaminer og mineraler. Resultatet er selvfølgelig noe usikkert så lenge forskyvningen mellom animalske og vegetabilske matvarer kan variere. Med mer planteføde vil man redusere et allerede lavt retinolnivå. B12 verdiene blir lavere, det samme gjelder D vitamin. Når det gjelder K vitamin må vi skille mellom K1 og K2 hvor K2 kommer fra fermenterte matvare og noe fra gressende dyr som melkeprodukter. K2 ligger derfor veldig lavt hvis det blir mye planter. Kroppen kan konvertere mellom K1 og K2, men effektiviteten diskuteres.

Salt er det også viktig å se nøye på. Saltfobien er så omfattende at man her har klar å komme veldig lavt. 323mg er bare 22% av anbefalingene. Hun nevner kalsium som ligger lavt, men der er nok inntaket mer enn godt nok. Anbefalingene er sannsynlig noe for høye.

Det er også andre som har begynt å analysere denne dietten (3,4), og flere er på gang.

  1. http://www.zoeharcombe.com/2019/01/the-eat-lancet-diet-is-nutritionally-deficient/
  2. https://eatforum.org/
  3. https://sustainabledish.com/20-ways-eat-lancets-global-diet-is-wrongfully-vilifying-meat/
  4. https://sustainablefoodtrust.org/articles/eat-lancet-reports-recommendations-are-at-odds-with-sustainable-food-production/

 

Skrevet av Jens Veiersted, hovedlærer i ernæring og Truls Isaksen, Rektor ved Tunsberg Medisinske Skole

Dagbladet fortsetter med skremselspropaganda

Dagbladet fortsetter med å skremme og forvirre sine lesere med merkelige påstander om å kutte ut viktige næringsstoff og kosttilskudd. Den 7. januar kunne vi lese «Sjokkfunn: Omega-3 bedrer ikke hjertehelsa! (1)»

Faksimile dagbladet

Faksimile Dagbladet, 07.01.19

Men hva hvis vi går litt i dybden på forskningen som artikkelen bygger på?

I juli 2018 publiserte Cochrane en stor systematisk gjennomgang av en rekke tidligere vitenskapelige studier på omega-3-fettsyrer og hjertesykdom. Tittelen på studien var «Omega-3 fatty acids for the primary and secondary prevention of cardiovascular disease» (2). Konklusjonen de kom frem til var som følger; «selv om EPA og DHA reduserer triglyserider, vil tilskudd av omega-3 fettsyrer mest sannsynlig ikke være hensiktsmessig for å forebygge eller behandle hjerte og kar-sykdommer.

Kritikk av studien

Resultatene fra Cochranes studie har blitt tatt godt imot flere steder, blant annet av det europeiske legemiddelkontoret (som jo ikke er sjokkerende).

Samtidig har studien blitt kritisert av flere fagpersoner innenfor feltet. En av disse er Professor William Harris, en av de fremste forskerne innenfor omega-3 (EPA og DHA) og dets effekter på helsen, med over 190 vitenskapelig publiserte artikler på temaet.

«…studien blant annet ikke inkluderer en rekke andre studier som viser til positive effekter av EPA og DHA..»

Han som mange andre mener at resultatene som kommer frem i Cochrane studien er forutinntatt, da studien blant annet ikke inkluderer en rekke andre studier som viser til positive effekter av EPA og DHA på risikoen for hjerte- og karsykdom. I tillegg fremkommer det at en del av studiene brukt i den systematiske gjennomgangen til Cochrane har blitt brukt tidligere. Det vil si at det allerede er publisert meta-analyser av en rekke av de samme studiene, og dermed tilhørende negative overskriver, som viser til ingen eller lav effekt av omega-3.

Altså, det fremkommer ikke noe nytt som ikke har blitt publisert tidligere, når man ikke tilfører ny vitenskapelig data. Ny data kan i mange tilfeller føre til et annet, og kanskje positivt utfall av en slik stor systematisk gjennomgang. Det er flere store studier på gang (3,4) som kan føre til ny informasjon med mulig positivt utfall for EPA og DHA på hjertehelse. Det gjenstår å se.

For lav dosering

Doseringene og inntaket var ofte lavt, og da for lave til å ha noen positiv effekt på hjerte og karhelse, og studietiden for kort.

Kritikken av Cochrane studien inkluderer også hvordan en rekke av forsøkene i de ulike studiene er designet, med tanke på valg av deltagere og dosering. I de fleste tilfellene var deltagerne eldre, med kroniske hjerte og kar sykdommer og gikk dermed på medisiner. Doseringene og inntaket var ofte lavt, og da for lave til å ha noen positiv effekt på hjerte og karhelse, og studietiden for kort.

Omega-3 Index

Omega-3 Index er indikatoren man bruker vitenskapelige studier for å beskrive effekt av omega-3 inntak på hjerte og kar. Denne indeksen viser blant annet at risikoen for død som følge av hjerte og karsykdom reduseres ved økende inntak og blodverdier av EPA og DHA. Blant annet henviser denne meta-analysen (5) med 10 prospektive kohort studier til denne positive effekten ved økt inntak.

Man kan ikke konkludere med eller komme med utsagn som at Omega-3 ikke bedrer hjertehelsen før man har tatt hensyn til flere ulike faktorer, som nevnt ovenfor.

Positive helseeffekter av EPA og DHA

I tillegg til studier på hjertehelse så finnes det en rekke andre områder hvor omega-3-fettsyrene EPA og DHA viser seg å ha en positiv helseeffekt. Dette gjelder blant annet for inflammasjonsrelaterte livsstilssykdommer, lærevansker, ADHD, angst, depresjon og Alzheimers for å nevne noe (6-11). Et daglig inntak av minimum 1g EPA+ DHA er viktig for helsen. Nyere forskning på inntaket av miljøgifter viser at dette inntaket bør komme fra tilskudd og ikke fra fisk (12).

Skrevet av Linda Saga, faglærer i nettstudiet «Balansering av fettsyrer«.

Les også: Kan vi stole på Cochrane?

Kilder:

  1. https://www.dagbladet.no/tema/sjokkfunn-omega-3-bedrer-ikke-hjertehelsa/70624783
  2. https://www.cochrane.org/CD003177/VASC_omega-3-intake-cardiovascular-disease
  3. Bhatt DL et al. “Rationale and design of REDUCE-IT: Reduction of Cardiovascular Events with Icosapent Ethyl-Intervention Trial.” Clinical Cardiology, vol. 40, no. 3 (March 2017): 138-148
  4. ClinicalTrials.gov Identifier: NCT02104817
  5. Harris WS et al. “The Omega-3 Index and relative risk for coronary heart disease mortality: estimation from 10 cohort studies.” Atherosclerosis. Published online May 6, 2017.
  6. Simopoulos A.P. 2008 The importance of the omega-6/omega-3 fatty acid ratio in cardiovascular disease and other chronic diseases. Exp Biol Med 233:674-688.
  7. Hawkey E et al 2014 Omega-3 fatty acid and ADHD: blood level analysis and meta-analytic extension of supplementation trials. Clin Psychol Rev. 34(6):496-505.
  8. Bloch MH, Qawasmi, A.(2011). Omega-3 fatty acid supplementation for the treatment of children with attention-deficit/hyperactivity disorder symptomatology: systematic review and meta-analysis. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry. 50(10):991-1000
  9. Richardson AJ 2004 Long-chain polyunsaturated fatty acids in childhood developmental and psychiatric disorders. Lipids.;39(12):1215-22.
  10. Matsuoka YJ et al 2017 Dietary fish, n-3 polyunsaturated fatty acid consumption, and depression risk in Japan: a population-based prospective cohort study. Transl Psychiatry. 26;7(9):e1242
  11. Freund-Levi Y, et al 2009. Effects of omega-3 fatty acids on inflammatory markers in cerebrospinal fluid and plasma in Alzheimer’s disease: the OmegAD study. Dement Geriatr Cogn Disord. 2009;27:481–90
  12. https://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/5333

 

 

Hydrogensulfid: den siste SIBO-gassen

SIBO er et problem som har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Vi har allerede skrevet et blogginnlegg om hva SIBO er, hvorfor det er et problem og hvordan det behandles. Men til nå har vi ikke hatt hele bildet. Det er nemlig enda en gass som er involvert – hydrogensulfid (1,2).

Foreløpig har SIBO-testing og behandling handlet om å fjerne mikrober som produserer hydrogen og metan. Hydrogengass er assosiert med diaré og metangass er assosiert med forstoppelse. I tillegg sliter SIBO-pasienter med oppblåsthet, magesmerter og næringsmangler, for å nevne noe (3).

sibo-biohazard

Brokkoli og andre grønnsaker i korsblomstfamilien er rike på svovel. Kanskje bidrar de til økt hydrogensulfidproduksjon?

Testing

SIBO testes normalt ved hjelp av en laktulose- eller glukose-pustetest. Man drikker en sukkerløsning (laktulose eller glukose) og måler så gassnivået av hydrogen og metan i utpust over 3 timer. Men noen ganger er testen negativ selv om pasienten har alle symptomene på SIBO (4).

De siste årene har flere og flere blitt oppmerksomme på at hydrogensulfidproduserende bakterier også kan være en del av SIBO-problematikken, men til nå har man ikke kunnet teste for dette, og man har heller ikke hatt noen effektiv behandling.

Hva er hydrogensulfid?

Hydrogensulfid regnes som en gasotransmitter sammen med karbondioksid og nitrogenoksid. Alle tre er toksiske i veldig høye konsentrasjoner, men gunstige ved lave konsentrasjoner. En gasotransmitter er en gass som har en biologisk funksjon i kroppen, blant annet å regulere ulike prosesser.

Hydrogensulfid produseres både endogent (av kroppen selv) og eksogent (av bakterier). Vi trenger litt hydrogensulfid, men ikke store mengder. Da er gassen svært giftig og proinflammatorisk (5).

Hvordan diagnostisere?

En ny test er på vei fra Cedars-Sinai Medical Center med Dr. Mark Pimentel i spissen, en av verdens mest kjente SIBO-forskere (1). Men foreløpig kan vi indirekte si noe om hydrogensulfid ved å se på resultatet fra en laktulose-pustetest. Dersom testen er flat hele veien, og spesielt i den tredje timen, tyder det på at hydrogensulfid kan være involvert. Men testen forteller oss ikke om hydrogensulfid produseres i tynntarmen eller tykktarmen. Derfor bør pustetesten følges opp av en avføringsprøve (6).

Symptomer på hydrogensulfid

  • Raping og flatulens som lukter råttent egg (dette ses ikke alltid klinisk)
  • Kvalme
  • Visceral hypersensitivitet
  • Diaré (ved SIBO)
  • Forstoppelse (ved tykktarmsdysbiose) – mesteparten av forskning ser på tykktarmsproduksjon av hydrogensulfid
  • Kropps- og leddsmerter
  • Blæresmerter
  • Prikking i fingre og tær (2,6)

Diaré eller forstoppelse?

Dr. Mark Pimentel, som har vært med å utvikle det nye testverktøyet for SIBO, har sett at høyt nivå av hydrogensulfid i tynntarmen (SIBO) gir diaré (1), men mesteparten av litteraturen vi har på hydrogensulfid viser at gassen som regel gir forstoppelse, og er ofte økt hos pasienter med IBS-C, altså irritabel tarm med forstoppelse (5).

Hovedbakteriene

Det er spesielt to bakterier som er involvert i dannelsen av hydrogensulfid: Desulfovibrio Piger og Bilophila Wadsworthia. Forskning viser at disse bakteriene trives på et helt annet kosthold enn en standard SIBO-diett, som er lav på fermenterbare karbohydrater (FODMAPs), men gjerne høy på protein og fett (5).

Hvilke kostholdsfaktorer øker så nivået av hydrogensulfid?

Det er foreløpig forsket lite på kosthold og hydrogensulfid, men vi har noen få studier. De viser at hydrogensulfid øker med:

  • Et kosthold med mye mettet fett og kjøtt (7,8)
  • En lav-FODMAP-diett! (som alltid anbefales ved SIBO) (9)
  • Muligens mat og kosttilskudd som inneholder mye svovel, som egg, kjøtt, hvitløk, løk, blomkål, brokkoli og grønnkål (6)

Det store spørsmålet er da om man ved hydrogensulfid-dominant SIBO faktisk bør behandle pasienter på en helt annen måte enn hvordan SIBO vanligvis behandles. Kanskje er dette grunnen til at så mange ikke blir friske?

SIBO er et hett forskningsområde og vi lærer stadig noe nytt. Når det nye testverktøyet slippes, vil vi få vite enda mer, så her gjelder det å følge med.

Nytt kurs: Spesialisering i SIBO

1. november 2018 lanserte vi Spesialisering i SIBO, som er et omfattende nettstudium i tarmhelse og tarmproblemer, med hovedvekt på SIBO. Her kan du lære om hva SIBO er, underliggende årsaker, hvordan SIBO behandles og hva som kan være årsaken til at pasienten ikke blir bedre. Noen ganger er ikke SIBO problemet i det hele tatt, men heller en dysbiose i tykktarmen. Dette har vi viet et helt tema til. Og selvfølgelig vil du lære masse om hydrogensulfid.

Les mer om Spesialisering i SIBO her.

Kilder:

  1. https://www.cedars-sinai.org/newsroom/cedars-sinai-research-identifies-gut-gas-linked-to-diarrhea/https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27163246
  2. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27163246
  3. https://www.siboinfo.com/symptoms.html
  4. https://www.siboinfo.com/testing1.html
  5. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5023273/
  6. The Treatment of Hydrogen Sulfide in SIBO and LIBO. https://www.thesibodoctor.com/course/hydrogen-sulfide-sibo-libo/?v=c2f3f489a005
  7. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28870704
  8. https://academic.oup.com/ajcn/article/72/6/1488/4729507
  9. http://www.pnas.org/content/110/33/13582.long

Vi har bare så vidt begynt

Skolen er 20 år og vi har nettopp feiret oss med en stor jubileumssamling. Vi hadde fullt hus i Tønsberg, og i tillegg mange som fulgte oss via nett. På denne samlingen ville vi vise frem hva noen av våre tidligere studenter har brukt sin kunnskap til, hvilke utfordringer de har hatt og hvordan de har skapt sin egen arbeidsplass. Det var utrolig spennende å se hvordan de har funnet sin måte å jobbe på, og høre om veien dit. Det var ikke minst også en hyggelig og morsom samling, og jammen ble det ikke dansing til langt på natt for mange.

Her er noen av våre studenter og lærere som deltok med foredrag på vår jubileumssaming.

Her er noen av våre studenter og lærere som deltok med foredrag på vår jubileumssaming.

Vi er heldige som har 20 fantastiske lærere som jobber på skolen. Den kompetansen, omsorgen og entusiasmen de har er vår viktigste ressurs. Det arbeidet de gjør med å legge til rette for læring, følge opp studentene og ikke minst bruke mye tid på å lære seg enda mer, er det som gjør oss til den skolen vi er. Tusen takk til alle som er og har vært lærer hos oss. Dere er unike!

Selv om vi nå fyller 20 år, så føler jeg det som at vi nettopp har startet. Vi har fortsatt mye vi har lyst til å gjøre, og den tiden vi lever i nå er svært spennende. Det er stadig flere som blir opptatt av helse, miljøet, lokal mat, dyrevelferd, økologisk/biodynamisk og bærekraft. Stadig flere ønsker å ta ansvar for egen helse og tilgangen til informasjon er i dag enorm og tilgjengelig for alle.

Hva er vår rolle?

Egentlig skulle det ikke ha vært behov for oss. Mye av det vi lærer bort burde vært pensum på legestudiet, og allment kjent. Matvareindustrien burde hatt fokus på helse og ikke profitt, og mat som er skadelig burde vært forbudt. Utdanningen av leger og hvordan de jobber, skulle ikke ha vært influert av legemiddelindustrien og ikke minst burde den hatt mer fokus på forebygging enn brannslukning. Det er faktisk galskap at vår helse er avhengig av gigantiske multinasjonale, privateide bedrifter som har aksjonærer som forventer avkastning og økt salg hvert år. Vi er selvfølgelig helt avhengig av leger og medisin, spesielt ved akutte situasjoner, men når det kommer til forebygging og behandling av kroniske sykdommer, er de nok ikke alltid på rett spor.

Det som er veldig spennende, er at mye av det vi har undervist i mange år, nå begynner å bli «oppdaget» av legevitenskapen. Vi kan nevne kostholdet og fordøyelsens betydning for helse, tarmbakterier, stress, hvordan infeksjoner kan utløse allergier og autoimmune lidelser og hvordan tungmetallforgiftning og miljøgifter påvirker oss. Dette har naturterapeuter snakket om og jobbet med i mange tiår.

Utfordre vedtatte sannheter

Vår rolle er å spre kunnskap om helse som er uavhengig av industri og profitt. Vi ønsker å være de som tør å utfordre de gamle vedtatte «sannheter». Vi tror ikke vi sitter på den endelige sannheten om hva som fører til optimal helse, og vi tror heller ikke det er ett kosthold som er det «beste» for alle. Hvis vi slutter å stille spørsmål og lete etter nye svar, så skjer det ingen utvikling.

Selv om forskning selvfølgelig er viktig, så er det heller ikke svaret på alt. Vi må ikke glemme erfaringer som mennesket har opparbeidet seg gjennom tusenvis av år, bare fordi det ikke er «bevist» gjennom store metastudier. Vi må heller ikke glemme logikk, biokjemi og evolusjonen.

Hvem er våre studenter?

Felles for veldig mange av våre studenter er at de har oppdaget at man kan bli frisk fra kronisk sykdom ved å enten endre kostholdet, bruke tilskudd eller naturmedisin, eller gjerne en kombinasjon av disse. De har i mange tilfeller vært syke i mange år og forsøkt alle mulige behandlinger og medisiner, uten at det har løst problemet. Når de så har oppdaget at det finnes en vei ut av sykdommen, ønsker de å lære mer og ikke minst hjelpe andre. Den energien og entusiasmen de viser er det givende å få lov til å være en del av.

Hva er det vi egentlig gjør som skole?

Vår jobb er å gjøre kunnskap tilgjengelig på en enkel, strukturert og pedagogisk måte slik at den omdannes til kompetanse hos våre studenter. Vårt mål er at studentene skal kunne bruke det de har lært. Teori er viktig, men praktisk nytteverdi er viktigere.

Våre 20 lærere har til sammen over 300 år med yrkeserfaring og utdanning, og har en umettelig tørste etter ny kunnskap. De brenner også for å lære bort til andre og dele av sin erfaring. Hvert eneste år deltar våre lærere på mange oppdateringskurs og konferanser i både innland og utland.

Hvordan blir en utdanning til?

Det å planlegge og utforme et nytt studium er et langvarig og tidkrevende arbeid og foregår omtrent på denne måten:

  • Vi ser på alt som finnes av tilsvarende utdanninger, det meste av relevant litteratur og leser mange forskningsartikler (brainstormingsfasen). Denne perioden tar gjerne fra noen måneder til ett år.
  • Det er også vanlig at lærer selv tar flere kurs/utdanninger innen emnet.
  • Vi utformer læringsutbytte som er tilpasset målgruppen for utdanningen. Et læringsutbytte er den kompetansen studenten skal sitte igjen med etter endt utdanning.
  • Vi lager en studieplan som utvikles gjennom diskusjoner både internt og eksternt, før den også godkjennes av styret. Noen studier sendes også til godkjenning hos NNH. Vi har også gjennomgått en omfattende godkjenningsprosess gjennom Nokut, hvor vi etter mange års arbeid ble godkjent fagskole.
  • Selve utformingen av utdanningen tar ofte ett år og tusenvis av timer før den åpnes opp. Alle artikler, studieveiledninger og oppgaver korrekturleses av minst 3 personer.
  • Etter at utdanningen er ferdig, så starter arbeidet med å forbedre og kvalitetssikre.

På en forenklet måte kan vi si at vi tar tilgjengelig informasjon og gjør den systematisert og strukturert for våre studenter. Da vil studentene spare mye tid og samtidig lære mer.

Pedagogikk og kvalitetssikring

Mye av det som skjer på skolen er ganske ukjent for studentene. Alle lærere har gjennomgått vårt eget halvårige kurs i pedagogikk, og vi gjennomfører to årlige samlinger for lærere hvor pedagogikk og kvalitetssikring er sentrale emner.

Med kvalitetssikring så menes (forenklet) at vi kontinuerlig forsøker å avdekke svikt og forbedringspotensiale, og gjennomfører tiltak for å rette opp de. Vi har flere systemer for å lete etter dette og analyserer hvordan studentene jobber seg igjennom et studium. Vi har avanserte statistikksystemer, som for eksempel vil avsløre om studentene stopper opp på et bestemt sted i et studium. Da går vi inn og leter etter feil og mangler, og resultatet kan være en omskriving av oppgavetekst, at vi endrer artikler eller for eksempel legger til en forelesningsvideo for å forklare stoffet bedre.

Studentene bidrar også til kvalitetssikring ved å rapportere inn feil i artikler, rapportere inn linker som ikke virker og gjennom å delta i evalueringer. I tillegg har vi den uformelle evalueringen som foregår daglig i vår kontakt med studentene.

Veien videre

Vårt mål med skolen er å utdanne terapeuter og veiledere som skal ut og hjelpe så mange som mulig til bedre helse. Vi lover å fortsette å utvikle oss og stadig forsøke å bli bedre, slik at studentene våre kan gjøre en enda bedre jobb. Vi har ikke som mål å bli større og få flere studenter, det viktigste for oss er å ta best mulig vare på de studentene vi allerede har. Hvis det fører til at flere velger oss, så er det et resultat av jobben vår og ikke målet vårt.

Behovet for å hjelpe folk til bedre helse er økende, så vi tror nok at behovet for oss også er økende. Neste år lanserer vi to nye studier som går i dybden på fagområder hvor det er spesielt behov for kompetanse (følg med!).

Takk igjen til alle våre studenter, lærere og samarbeidspartnere som har vært med på å gjøre oss til den vi er!

Les også: