Første fagskoleklasse i biopati uteksaminert

Våren 2013 fikk Tunsberg Medisinske Skole fagskolegodkjenning fra NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) for vår utdanning i biopati. Nå i juni hadde klassen som startet høsten 2013 sin avsluttende eksamen.

Det å få godkjenning fra NOKUT var en stor seier etter mye jobbing over flere år. Godkjenningen resulterte blant annet i at våre studenter kunne få studielån fra Statens Lånekasse og 120 fagskolepoeng etter endt utdanning – og ikke minst mener vi, en økt kvalitet i utdanningen.

2013-klassen

Øverst fra venstre: Hiwa Majid Rashid, Gunhild Stølan Borch, Line Berg-Pettersen, Tove Riise Grastveit, Inger Hilde Nilsen og Marianne Aase. Nederst fra venstre: Tina Thorvaldsen, Thorunn Vigfusdottir og Elisabeth Hægeland Reynolds. Lærer Fride Aasen til høyre i bildet.

Hva er forskjellen på skoler med og uten NOKUT-godkjenning?

En av kravene for å bli godkjent av NOKUT er at alle emnene (delfagene) studiet består av, må ha en nøye beskrivelse av kunnskap-, ferdighets- og kompetansemål. Denne beskrivelsen skal avspeile nivået på utdanningen og beskrives i fagets studieplan. Der skal det også stå hvordan undervisningen gjennomføres i forhold til antall timer klasseromsundervisning, selvstudie og/eller kollokviegrupper, nettundervisning osv. I tillegg skal alle arbeidskrav studenten må innfri beskrives, samt hvordan emnet vurderes (eksamensform).

På denne måten får studenten helt fra starten av, en god oversikt over hva studiet inneholder og hva som forventes av arbeidsinnsats.

Gjennom hele studiet skal også studenter og lærere evaluere undervisning, pensum og litteratur – for å opprettholde skolens og studiets kvalitetssikring.

Det ligger mye arbeid bak et NOKUT-godkjent studie, og det var med stolthet vi tok imot studenter høsten 2013. Mange synes nok at 4 år er lang tid å studere, men når siste året er på hell, er det mange som lurer på hvor tiden ble av. Tiden har gått fort. I den tiden studentene har studert, har de tilegnet seg, ikke bare en god faglig kompetanse, men også fått et nytt miljø med gode venner og fremtidige kolleger.

I tillegg til det rent faglige vil en NOKUT-godkjenning også sikre at skolens styringssystemer og kvalitetssikring er ivaretatt. Det høres kanskje litt kjedelig ut, men er veldig viktig for å sikre at studentene får den utdanningen de har krav på. Selv om det kun er biopati som er godkjent bruker vi de samme metoder, kvalitetssikring og krav på alle våre utdanninger og kurs.

Hva er biopati?

Studiet består av mange interessant fag og en stigende læringskurve gjennom hele studiet som gjør studentene i stand til å anvende stoffet i økende grad. De obligatoriske fagene for å bli medlem av for eksempel NNH (Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon), slik som grunnmedisin og naturmedisinsk grunnutdanning, er inkludert i studiet det første 2 årene. VEKS det siste året.

Første faget i studiet er Naturmedisinsk filosofi. Her lærer studentene om de tradisjonelle naturmedisinske tankemodellene og hypotesene som ligger til grunn for de klassiske naturmedisinske behandlingsmetodene, inkludert biologisk medisin. Det er her teoriene og den naturmedisinske måten å tenke på – blir grunnlagt. Så kommer fagene på rekke og rad:

  • Kost og ernæring
  • Urtemedisin
  • Immunterapi/symbioseterapi med mørkefeltsmikroskopi, Polysantest og koagulert blodtest
  • Irisanalyse
  • Fotsoneterapi
  • Øreakupunktur

4de året starter praksis med emnet Biopatisk strategi og intern- og ekstern klinisk praksis. I intern klinisk praksis har studentene pasienter på skolen med veileder tilstede, og i ekstern klinisk praksis har de pasienter i egen regi og leverer praksisrapporter som skal godkjennes før den siste avsluttende eksamen.

VEKS og klinikkdrift er også emner det siste året. Innen VEKS får de blant lære om vitenskapsteorier, medisinsk etikk og kommunikasjon mellom terapeut og pasient. I klinikkdrift fokuseres det på det praktiske aspektet vedrørende det å åpne klinikk. I det store og hele er dette en omfattende og gjennomarbeidet utdanning som skal gjøre studentene rede for å starte egen praksis.

Vi har spurt 3 av studentene om hvordan det har vært å studere hos Tunsberg Medisinske Skole, Inger Hilde Nilsen fra Tønsberg, Hiwa Majid Rashid fra Suleimania i Kurdistan (Nord-Irak) og Tove Riise-Grastveit fra Stord.

Hvordan har det vært å studere ved Tunsberg Medisinske Skole?

Inger Hilde: Det har vært veldig interessant og givende å studere ved TMS. Skolen har en moderne og oppdatert digital nettskole som fungerer utrolig bra. Der har vi alt pensum tilgjengelig, oppgaver og studieveiledninger i tillegg til mye ekstrastoff som relevant forskning, fordypningslitteratur m.m. Nettskolen er også meget enkel å bruke. Vi har eget forum hvor vi kan stille spørsmål og diskutere ting, noe som har vært nyttig. Jeg synes lærerne har vært flinke til å besvare spørsmål på forum og kommer raskt med tilbakemeldinger.

Selve klasseromsundervisningen på skolen har vært gjennomsnittlig en helg i måneden og har stort sett vært veldig bra og nyttig. Selv om man kan lese seg til mye på nettskolen, er det nyttig å komme sammen og få en dypere forståelse for stoffet.

Tove: Greit å ha tilgang til alt pensum på nett og det var enkelt og oversiktlig å finne fram. På forum så kunne ein stille spørsmål og få raskt svar på det ein lurte på både av lærarar og medstudentar.

Hiwa: Studiet ved TMS har vært veldig bra tilrettelagt på den måten at alt det stoffet som vi skal kunne, ligger tilgjengelig for oss på nettskolen. Dette, i tillegg til at lærerne hele tiden er tilgjengelig (via forum og epost), gjør at det har vært greit å følge studieprogresjonen. Jeg føler at lærerne og skolen har fulgt meg spesielt godt opp, siden jeg har hatt litt utfordringer språkmessig. Det var heller ikke så enkelt å være 100 % i arbeid samtidig med studier. Jeg er utdannet landmåler fra mitt eget land (Kurdistan i Nord-Irak), så faget var helt nytt for meg. Jeg slet mye i starten. Etter min mening, må man ha både mot og sterk pågangsvilje for å klare dette som fremmedspråklig.

Kan du trekke frem noen av studiets fag som du synes har vært spesielt interessante?

Inger Hilde: Alle fagene har vært interessante og til sammen gitt en fin helhet. En helhet som søker å finne den bakenforliggende årsak til helseplager i stedet for bare å fokusere på enkeltsymptomer, slik vestlig medisin ofte gjør. Jeg synes spesielt kost og ernæring, irisanalyse og øreakupunktur har vært spennende fag.

Tove: Som utdanna sjukepleiar så var mykje av dette pensumet nytt for meg og det meste synes eg var interessant. Da å kombinere kunnskapen frå skulemedisin med naturmedisin ser eg er veldig nyttig. Eg har likt alt og ser at ein må ha kunnskap om alle faga som me har hatt for å få ein heilskap. Eg er veldig glad og stilt stolt for at eg har tatt denne utdanning.

Hiwa: Det å ha fått en helhetlig forståelse for faget naturmedisin og biopati, har vært veldig nyttig og interessant. Det at alt henger sammen. Ellers synes jeg kost og ernæring er veldig spennende. Jeg ser at mange av mine venner og bekjente som kommer fra andre land, spiser helt feil i forhold til det de bør. Noe som gir dem mange unødvendige helseplager. Dette er noe jeg kunne tenke meg å fokusere på i fremtiden.

 

Har du fått mange gode venner i løpet av studietiden?

Inger Hilde: I min klasse har miljøet vært svært godt og alle har vært faglig engasjerte. Jeg har fått mange gode venner i klassen som jeg kommer til å holde kontakten med i fremtiden.

Tove: Skulemiljøet synes eg har vært veldig bra. Eg som har måtte overnatta på hotell har fått god kontakt særlig med dei andre som og har overnatta på hotell. Me har hatt mange gode diskusjonar, delt mykje erfaringar gått ut å ete saman og hatt det kjekt saman.

Hiwa: I starten var det mye for meg å sette seg inn i. Ikke bare stoffet og måten å studere på, men også et helt nytt og fremmed miljø med mennesker jeg ikke kjente fra før. Jeg ble imidlertid tatt godt imot i klassen, jeg er jo den eneste mannen blant mange hyggelige kvinner. Jeg har fått mye hjelp og støtte av de andre i klassen. Alle lærerne har også vært imøtekommende og behjelpelig. Alt dette har gjort studietiden og arbeidskravene lettere. Vi har hatt mye hygge og glede i studietiden, og jeg kommer garantert til å savne det!

 

Føler du at studiet har gitt deg god kompetanse til å starte egen praksis som biopat?

Inger Hilde: Studiet har gitt meg et godt grunnlag for å starte min egen praksis. Jeg jobber nå som sykepleier og kommer i starten til å kombinere begge utdanningene mine. Drømmen er å kunne bruke all tiden på biopatien. Jeg ser at det kan være svært nyttig å ha en sykepleierutdannelse – også i min jobb som biopat. Det å ha et godt faglig grunnlag innen grunnmedisin er viktig når man skal behandle og gi råd til andre mennesker.

Tove: Ja det føler eg. Eg har allereie hatt fleire klientar til biopatisk konsultasjon og føler det går veldig bra, klientane er vertfall fornøgd.

Hiwa: Selvsagt, uten tvil!

 

Har naturmedisinske fag som biopati en plass i fremtiden tror du?

Inger Hilde: Jeg håper at biopati kommer til å spille en større rolle i fremtiden. I en fremtid med økende antibiotika-resistens og problemer med å behandle vanlige infeksjoner, håper jeg at flere får øyene opp for å behandle sykdom på en mer naturlig og helhetlig måte, enn det helsevesenet gjør i dag. Biopatien kan bidra til dette. Innen biopatien fokuseres det også på at klienten må bidra selv til å få bedre helse gjennom varig endring av livsstil og kosthold. Dette tror jeg er viktig.

Tove: Eg som har jobba på medisinsk poliklinikk ser kor mange pasientar som kommer til undersøking som dei ikkje finner noko feil på. Dei blir overlatt til seg sjølv med utsegn om at for eksempel IBS (irritabel tarm) må ein berre leva med. Her kan me biopater gjera ein god jobb med å hjelpa dei til ein betre livskvalitet. Det kosthaldet som blir anbefalt no fra det offentlige, med meir plantebaserte fett (omega 6) og mindre metta fett kan også gje meir betennelse og infeksjonar. Det er viktig å få fram viktigheita av balansert kost med gode vitaminer og mineralar, sunne fettsyrer (og de metta fettsyrerene) og ren giftfri mat som er nyttig for de gode tarmbakteriene. Antibiotika-resistent Antibiotikaresistens og resistente bakteriar er og eit område som blir viktig for biopater og hjelpe til for å unngå å utvikle. Kostholdsveiledning blir ein viktig ting i vårt arbeid.

Hiwa: Biopati er et helhetlig behandlingssystem som kan påvirke helsen til mange mennesker. Behandlingsmetoden er god og trygg ved behandling av ufarlige infeksjoner, og vil kunne bidra til minsket bruk av antibiotika. Noe som er i tråd med det myndighetenes ønsker. Det at biopati kan redusere bruken av antibiotika, vil da redusere fremveksten av antibiotika-resistens. Siden vi også anbefaler økologisk mat og produkter, vil det påvirke det miljøet vi lever i. Alt dette vil kunne påvirke våre vaner og forståelse av økosystemet og matproduksjon i fremtiden.

Vi ønsker hele klassen en flott fremtid som naturterapeuter!

Fride Aasen
Hovedlærer biopatistudiet Tunsberg Medisinske Skole

Les også: Noe er i ferd med å skje

 

 

 

 

 

Kampen er ikke over!

Tilgang til vitaminer, mineraler og andre kosttilskudd er viktig for de som ønsker å ta ansvar for egen helse.

Tilgang til vitaminer, mineraler og andre kosttilskudd er viktig for de som ønsker å ta ansvar for egen helse. De nye endringene er et lite steg i riktig retning.

Tirsdag 30. mai 2017 kom nye endringer i forskrift om kosttilskudd, og de er et lite steg i riktig retning.

Noen av maksgrensene har økt og noen har gått ned. I tillegg er det nå innført en inndeling etter alder. Her er noen eksempler (maksimal døgndose for voksne over 18).

  • Vitamin D er økt fra 20 μg til 80 μg
  • Folsyre er økt fra 200 μg til 960 μg
  • Vitamin C er økt fra 200 mg til 1000 mg
  • Kalsium er redusert fra 1500 mg til 705 mg (men 1026 mg for barn 1-3 år)
  • Magnesium er redusert fra 600 mg til 350 mg

Resten av vitaminene og mineralene har foreløpig ingen maksdose (de ble midlertidig fjernet i november 2016), men dette vil komme så snart Mattilsynet er klar med sine beregninger.

Det bør være fri tilgang til vitaminer og mineraler i de doser man får kjøpt fritt i andre land. I tillegg bør det fritt kunne omsettes urter og andre tilskudd som ikke er farlige eller har kjente interaksjoner med legemidler.

Vi har snakket litt med Turid Backer fra Norwegian Advisory Services og Helsekostopplysningen. Turid har også vært en ildsjel i jobben for å gjøre om på reglene og er blant annet med på Vitminaksjonen på Facebook, som har over 17 600 medlemmer.

Hva synes du om disse endringene Turid?

Jo, de er et lite steg på veien, men det er viktig å fortsette å presse på. Det jeg ikke forstår er hvorfor de ikke følger EU sine vurderinger, men lager egne forskrifter for oss her i Norge. Hvorfor skal for eksempel Norge ha en grense på 80 μg mens resten av EU har en grense på 100 μg?

Hvilken betydning har dette for helsekostbransjen?

Det er jo selvfølgelig veldig vanskelig å produsere kosttilskudd hvis du ikke vet hva som vil være maksdose. Så det er en håpløs situasjon for bransjen. Det er dyrt å lage nye produkter, og hvis grenseverdiene endrer seg, kan det kanskje være lurt å følge de gamle anbefalingene.

Hva skal dere kjempe for videre?

Blant annet så har vi jo den såkalte urtelisten fra 1975. Den var egentlig til et helt annet formål, men ble i 1975 tatt med i forskriften, og er mildt sagt moden for revidering. Det er mange andre stoffer som også burde omsettes fritt, så det er mye å kjempe for videre!

Kilder:

Tim Noaks frikjent!

Tim Noaks (1949) er forsker og professor ved universitetet i Cape Town (Division of Exercise Science and Sports Medicine) i Sør-Afrika. Han har gjennomført over 70 maraton/ultramaraton, og er forfatter av en rekke bøker innen trening og ernæring.

Han er kjent for å være tilhenger av lavkarbo høy-fett-kosthold (LCHF), blant annen gjennom boken The Real Meal Revolution.

Skjermbilde 2017-04-23 kl. 09.17.08

Tim Noaks jobber via The Noaks Foundation for å forske på LCHF-dietten (4)

Anklagen

Han var anklaget av Health Professions Council of South Africa (HPCSA) for å ha gitt råd om LCHF til en baby via Twitter i februar 2014. Hun som fikk rådene har ikke klaget, og det har ikke oppstått noe skade på barnet (1).

Anklagen gikk ut på «å opptre uprofesjonelt og gi ukonvensjonelle råd via sosiale media». Saken har blitt omtalt som «The Nutrition Trial of the 21st Century” (2).

tim-noakes-twitter3

Saken har pågått siden november 2015, og det har vært flere kontroverser. Blant annet koblinger til sukkerindustrien (2).

Gjennom saken har man fått belyst blant annet hvordan råd om ernæring oppstår, og hva som styrer dem. I oktober 2016 hold journalist Nina Teicholz en forklaring om kobling mellom industrien og forskningen.

“We know that the food industry is large and powerful and plays a role in our nutrition policy,” Teicholz said. She took 10 years of research and interviewed hundreds of executives for her groundbreaking book, The Big Fat Surprise.

In her evidence at the fourth hearing session in Cape Town in October 2016, Teicholz said that the food industry started financing nutrition science back in the early 1940s. The then-emerging manufactured food industry understood early on that by far the most effective way to influence policy was to fund science at its very source. In other words, they targeted scientists, university chairs, etc.

The low-fat, high-carb industries continue to this day to have a vested interest in maintaining the diet-heart hypothesis as status quo.

All the carbohydrate companies who produce cookies, crackers, chips, serials, grains, rice benefit from the reduction in fat, Teicholz said. She presented evidence on the “brilliant” way vegetable oil companies, in particular, have promoted their products as “health foods”. They have even touted them as ways to reduce cholesterol (5).

Hvis du ønsker å sette deg grundig inn i saken kan du gjøre det her.

Dommen

Saken ble avgjort 22. april 2017, og Tim Noaks ble funnet: ikke skyldig, det har ikke skjedd noen skade og ingen lov er brutt. Når dommen ble opplest brøt salen ut i applaus og rop.

Noaks ble frikjent på alle punkter:

  • At Noaks hadde en «doctor-patient» – forhold
  • Ga medisinske råd, ikke informasjon
  • De medisinske rådene var ukonvensjonelle, siden de ikke var evidens-baserte. Derfor kunne de være farlige.

Råd via sosiale medier

Men dommen viste også en mangel på regler rundt bruk av sosiale medier til å gi medisinske råd. Våre anbefalinger til våre studenter er å være veldig forsiktige når det gjelder å gi råd via sosiale medier. Man bør i utgangspunktet kun gi råd etter en grundig konsultasjon. Da kan man sette seg bedre inn i pasientens tilstand, avklare om pasienten har vært til undersøkelse hos lege, og sikre bedre oppfølging. Sosiale medier kan man bruke til generell informasjon og diskusjon.

  1. http://www.timeslive.co.za/local/2017/04/21/Tim-Noakes-cleared-of-misconduct-over-%E2%80%98baby-Banting%E2%80%99-tweet
  2. http://foodmed.net/the-noakes-trial/
  3. http://www.timeslive.co.za/thetimes/2017/02/06/New-twist-in-Noakes-case
  4. https://www.thenoakesfoundation.org/about-us
  5. http://foodmed.net/2016/10/26/teicholz-how-food-industry-influences-dietary-advice/

Soneterapi – velvære, forebygging eller kurativ terapi?

Terje har jobbet med soneterapi siden 1982. Han har vært medlem av sosial- og helsedepartementets referansegruppe for alternativ medisin og nestleder i SABORG (Sammenslutningen av alternative behandlerorganisasjoner).

Soneterapi – det ligger vel i navnet, –terapi. Likevel er det nyanser i hvordan terapi tolkes og utføres. Noe er kulturelt betinget og det avhenger av hvilken intensjon terapien er ment å ha og hvordan den utøves. Her finnes det ikke noe fasitsvar. Som på så mange andre spørsmål, avhenger svarene av utgangspunktet man har, og det kan være flere svar som er riktige.

Mange naturmedisinske terapiformer har sitt opphav i østlige kulturer. Her er formålet oftere forebyggende behandling enn i vestlige kulturer hvor formålet vanligvis er kurativ behandling. Derfor gjør dette naturlig nok utslag i hvordan de forskjellige terapiformer utøves. For å illustrere dette nevner jeg et eksempel fra en reise jeg hadde til Østen: Jeg fikk spørsmål fra en bekjent innfødt om jeg ønsket soneterapi, men den som spurte lo samtidig og sa «Du ville vel bare begynne å le. Det du driver med er terapi. Det vi driver med her er bare fotmassasje». Dette stemmer med det inntrykket jeg har om hvordan soneterapi ofte utføres. Slik mange jobber har terapien mer en forebyggende effekt og ikke så kurativ effekt som jeg mener at soneterapi kan ha. Det er ikke dermed sagt at det er feil å jobbe forbyggende. Det er vel slik at det er forebyggende vi burde arbeide. Men slik jeg oppfatter situasjonen, er det pr i dag en illusjon i dagens samfunn.

En plansje av soner for ilio-sakralleddet

De første sonekartene var veldig «grove» i soneinndeling.  I noen sonekart har enkelte soner tilsynelatende uforholdsmessig stor plass i forhold til det organet sonen representer. En mulig forklaring kan kanskje forstås i lys av en historie jeg har fra en tidligere kollega: Han reiste til en tidligere østtysk by preget av høy luftforurensning. Dette for å lære mer om luftveisplager som skyldes luftforurensning. Han mente å registrere lunger «overalt», og de plagene som skyltes lungeproblematikk virket å strekke seg langt utover det han oppfattet som lungene. Dette kan forklare hvordan enkelte organer i noen kart kan få uforholdsmessig stor plass. Likeledes kan enkelte kulturers fokus og plager gjenspeile hvordan deres sonekart ser ut.

Gjennom de siste 50 årene har det av bl.a. Charles Ersdal (1), og senere av hans etterkommere, blitt gjort et systematisk arbeid for å gjøre sonekartene mer nøyaktige. Dette har ført til betydelig større grad av nøyaktighet enn i de opprinnelige kartene, men også mer nøyaktighet enn i de kartene som er mest vanlige i verden i dag. Denne utviklingen har ikke stoppet, og stadig mer detaljerte kart ser dagens lys. Endringer i behandlingsmetodikk kommer selvfølgelig også av denne utviklingen. Videre ser vi også endringer fordi ny anatomisk/fysiologisk viten kommer til. Et eksempel kan være Antoine Louveaus oppdagelse av hjernens lymfesystem. (2) Dette ga en bedre forståelse av hvorfor så mange pasienter har behandlingsverdige soner på stortåa.

Soneterapi er en utmerket metode for å forebygge sykdom, men har også store muligheter innenfor kurativ terapi. For å kunne gjøre bruk av alle sider av soneterapiens fortreffelighet, er det viktig med en solid utdannelse og at denne vedlikeholdes.

Skrevet av Terje Varpe, hovedlærer for soneterapi.

Dersom du har en utdanning/kurs i soneterapi, kan du delta på samling/Webinar den 29-30 april.

Referanser:

  1. NOU:1998:21  https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-1998-21/id141407/sec7?q=ersdal#KAP6-3-23
  2. Antoine Louveau.  https://www.nih.gov/news-events/nih-research-matters/lymphatic-vessels-discovered-central-nervous-system,   http://lymphaticnetwork.org/news-events/louveau-authors-papers-lymphatics

Påskesola gir deg lite D-vitamin

Etter en lang og mørk vinter, er det svært mange nordmenn som har tomme D-vitaminlagre. Sollys er naturens måte å gi oss D-vitamin på, noe som kan beskytte oss mot en rekke kreftformer og andre alvorlige sykdommer. I tillegg gir solen oss bleke nordmenn en frisk glød. Det er derfor ikke rart at vi blir ivrige etter å komme oss ut når påsken og late soldager på fjellet står for tur. Dessverre får vi ikke mye D-vitamin eller varig brunfarge fra påskesola.

Denne artikkelen er basert på deler av pensum fra studiet Naturlig hudhelse.

Vitamin D

Vitamin D dannes i huden når den eksponeres for sollys. Forskning viser at et veldig lavt nivå av vitamin D er en risikofaktor for en rekke kreftformer, og at fornuftig soleksponering faktisk hjelper i forebyggingen av hudkreft (27). En studie avslørte at hudkreftpasienter som var en del i sola hadde mindre sannsynlighet for å dø av hudkreft enn andre hudkreftpasienter, og at disse også var utsatt for en mindre aggressiv krefttype (1).

En italiensk studie publisert i European Journal of Cancer viste også bedre overlevelsesrate hos hudkreftpasienter som ble eksponert for sollys oftere i tiden før hudkreften ble diagnostisert (2).

Faktisk er hudkreft vanligere blant innendørsarbeidere enn utendørsarbeidere, og er mer vanlig på områder av kroppen som ikke eksponeres for sol i det hele tatt (3)! En stor årsak til at sollys er så gunstig, er at kroppen er i stand til å produsere D-vitamin gjennom soling, og optimale D-vitaminnivåer er en nøkkelfaktor i forebyggingen av en lang rekke krefttyper, inkludert hudkreft (4,27).

D-vitaminet beskytter mot kreft på ulike måter, blant annet (4):

  • Økt selvdestruksjon av muterte celler (som kan føre til kreft dersom de får formere seg)
  • Reduserer hastigheten og reproduksjonen av kreftceller
  • Får celler til å differensiere seg (kreftceller mangler ofte denne evnen)
  • Reduserer veksten av nye blodkar fra allerede eksisterende blodkar, som er et mellomstadium mellom benigne svulster og kreftsvulster

Hvor mye bør man sole seg?

Når vi soler oss produserer huden vår store mengder vitamin D3 (kolekalsiferol). En lyshudet person vil i løpet av bare 40 minutter i solen produsere så mye som 10 000 IE (250 µg).

En lang dag i solen vil kunne produsere så mye som 200 000 IE uten at det har blitt rapportert at det har ført til forgiftningsreaksjoner.

Det anbefalte daglige inntaket i Norden er på 400-800 IE (10-20 µg), altså langt under det man oppnår etter kort tid i solen. Man har også andre kilder til vitaminet, men solen er den største og viktigste kilden. Mye tyder på at mange i Norden har en vesentlig mangel på vitamin D, og bør ta tilskudd i vinterhalvåret.

Når vi bruker solkrem med en solfaktor på 15, vil produksjonen av vitamin D reduseres med 99 %. En solkrem med solfaktor hindrer i praksis altså all produksjon av vitaminet.

10 minutter daglig med sol på ansikt og armer, uten solkrem, er nok til å få en god produksjon av D-vitamin i følge Johan Moan, tidligere professor ved Institutt for kreftforskning ved Radiumhospitalet. Dersom man er ute i solen i 30 minutter om sommeren, får man like mye D-vitamin som om man skulle drukket en liten tranflaske (26)!

Nøkkelen er å unngå solbrenthet. Moan anbefaler omtrent halvparten av den dosen med sol man vet man blir solbrent av. Å sole seg i en begrenset tid midt på dagen er best (28).

Men får vi ikke D-vitamin av påskesolen?

Nei, dessverre. Solen må nemlig stå minst 45 grader på himmelen (slik at skyggen din er kortere enn deg) for effektiv D-vitaminproduksjon. Når solen står lavere filtreres det meste av UVB-strålene bort i atmosfæren, og det er UVB-strålene som gir oss D-vitamin (29). I påsken er det hovedsakelig UVA-strålene som når oss (dette avhenger av hvor tidlig påsken er). Tidligere trodde man at det kun var UVB-strålene som kunne gi oss hudkreft, mens UVA-strålene ble sett på som ufarlige. UVA-strålene trenger imidlertid dypere ned i huden, og forskning har nå vist at UVA-stråler kan være mer kreftfremkallende enn tidligere antatt (30). Både UVA- og UVB-strålene er nå klassifisert som kreftfremkallende, men UVB-strålene gir oss D-vitamin, som igjen beskytter mot kreft og senere soleksponering (31).

UVB-strålene setter nemlig i gang pigmentproduksjonen i huden og gir langvarig brunfarge. UVA-strålene derimot, gir en umiddelbar bruning av pigmenter som allerede er der, men denne forsvinner raskt igjen. UVA-strålene gir heller ingen brunfarge som beskytter huden mot senere UV-stråling, slik som UVB-strålene gjør (32).

Det er også UVA-strålene som står for rynkedannelsen, eller det vi kaller for fotoaldring. Aldring av huden er et resultat av flere ting, men solen er en av de største årsakene. UVA-strålene når dypere ned i huden enn UVB-strålene, helt ned til dermis, og ødelegger blant annet kollagenfibrene, noe som setter i gang en prosess som gjør huden både rynkete og slapp (33).

Beskytt deg mot påskesola

Selv om solstrålene har mange flere gunstige effekter enn D-vitaminproduksjon og brunfarge, kan det være lurt å beskytte seg litt ekstra i påsken. Det er også slik at refleksjon fra snø kan øke UV-nivået med opptil 50 %, og spesielt nysnø reflekterer mye (28).

Konvensjonell solkrem inneholder dessverre en rekke stoffer man bør unngå. Det er særlig stoffene som skal blokkere UV-stråler som er bekymringsverdige. Solkrem kan blokkerer solstråler på to måter: med kjemisk/organisk (karbonbasert) filter, eller med uorganisk filter som virker som en fysisk barriere.

Organisk UV-filter

Forskning tyder på at organiske UV-filtre raskt absorberes i huden. Et mye brukt UV-filter, oxybenzone, ble oppdaget i urin, plasma og brystmelk hos frivillige forsøkspersoner etter påføring av solkrem over hele kroppen, og ble funnet i 96 % av urinprøver samlet i USA i løpet av 2003 og 2004 (5,6,7). Andre UV-filtre har blitt funnet i 85 % av brystmelkprøver i Sveits (8).

Mange av disse kjemikaliene er ikke særlig stabile når de utsettes for UV-stråling, og de kan danne reaktive oksygenforbindelser (ROS) (inkludert frie radikaler) og forårsake oksidativ skade (9,10,11). Et UV-filter, PBSA, har vist seg å forårsake DNA-skade i menneskelige hudceller etter eksponering for UV-stråler (12). Dette betyr at bruken av kjemiske solkremer kan øke risikoen for kreft. Noen filtre mister til og med evnen til å blokkere UV-stråler med en gang de trenger gjennom de øverste lagene av huden, noe som gjør dem ubrukelige (13). For å toppe det hele, er disse forbindelsene også en vanlig årsak til fotoallergisk kontakteksem (14).

I tillegg til de lokale effektene av ROS-dannelse, blir systemisk toksisitet en bekymring da disse UV-filtrene absorberes inn i blodstrømmen. En av hovedbekymringene er deres potensiale som hormonforstyrrende. Flere dyrestudier og in vitro-studier har funnet ugunstige utviklings- og reproduksjonseffekter av UV-filtre (15).

Et eksempel er tilførsel av oxybenzone (det samme kjemikaliet funnet i 96 % av urinprøver i USA) til mus, som førte til svekket spermtetthet og økt antall unormale sædceller (16). Selv om mange dyrestudier har målt toksisitet etter oral tilførsel, påpeker forfatteren av en vitenskapelig gjennomgang at eksponering gjennom hudabsorpsjon kan medføre en enda større forgiftningsrisiko fordi forbindelsene ikke blir fordøyd og metabolisert av leveren før de entrer blodsirkulasjonen (17).

Uorganisk UV-filter

Uorganiske filtre er som regel nanopartikler av sinkoksid eller titandioksid. På samme måte som organiske filtre, kan begge formene for nanopartikler danne ROS, spesielt når de eksponeres for UV-stråler, og in vitro-studier viser at de kan skade menneskeceller (18). Når det er sagt så viste en studie på humane immunceller at nivåer av ROS generert av nanopartikler i kombinasjon med UVA-lys ikke var større enn nivåer av ROS generert av UVA-lys alene. Dette betyr at nanopartikler kanskje ikke bidrar signifikant til oksidativ skade forårsaket av soleksponering (19).

Uansett er disse effektene kun relevante dersom nanopartikler faktisk kan penetrere det øverste hudlaget og nå levende celler. Deres evne til å gjøre dette er kontroversiell, men de fleste (foreløpige) funn tyder på at de ikke kan det. Selv i solbrent hud eller hud påvirket av psoriasis så penetrerer nanopartikler av sink og titan kun det øverste laget av huden, hornlaget, som er dannet av døde hudceller, og når ikke levende celler (20,21).

Når det er sagt så resulterte solbrenthet i dypere penetrering av hornlaget, og det er ikke helt usannsynlig at gjentatt bruk av solkrem på nybarbert hud som så eksponeres for sollys i en lengre periode (som på sommeren) kan føre til at nanopartikler kommer seg inn i levende vev. Et annet moment er at PEG-forbindelser, som kan øke absorpsjonen av andre kjemikalier i hudprodukter, også finnes i solkrem (22).

Basert på forskning, kan det være lurt å unngå både organiske og fysiske solfiltre, men nanopartikler ser så langt ut til å være det minst skadelige alternativet av de to. Sinkoksid ser ut til å være litt mindre giftig og litt mindre i stand til å penetrere huden sammenlignet med titandioksid. Det kan likevel være lurt å unngå nanopartikler helt, før vi vet mer om langtidseffektene. Husk også at kommersiell solkrem inneholder en rekke andre tvilsomme stoffer.

Farlige stoffer i solkrem

Det er tre grupper med stoffer man bør prøve å unngå når man velger solkrem: hormonforstyrrende stoffer, allergifremkallende parfymestoffer og nanopartikler (23).

Hormonforstyrrende stoffer

Mistenkes for å blant annet kunne gi økt risiko for sykdommer som ulike kreftformer, fedme, diabetes type 2 og nedsatt fruktbarhet.

Vanlige hormonforstyrrende stoffer i solkrem er:

  • Styrene
  • Ethylhexyl Methoxycinnamate
  • Propylparaben
  • Cyclopentasiloxane
  • Cyclotetrasiloxane
  • Cyclomethicone
  • Benzophenone-3
  • Methylparaben
  • Ethylparaben

Allergifremkallende parfymestoffer

Allergi er et problem som øker i omfang, og dersom man først har blitt allergisk mot et kjemikalie, kan det bli en livslang plage som forverres over tid og ved gjentatt eksponering.

Vanlige allergifremkallende parfymestoffer i solkrem:

  • Alpha-isomenthyl ionone
  • Benzyl Alcohol
  • Benzyl benzoate
  • Benzyl salicylate
  • Butylphenyl methylpropional
  • Cinnamal
  • Cinnamyl alcohol
  • Citral
  • Citronnellol
  • Coumarin
  • Eugeno
  • Farneso
  • Geraniol
  • Hydroxyisohexyl 3- Cyclohexene Carboxaldehyde
  • Limonene
  • Linalool

Kjemikalier i nanoform

Dette er stoffer med ulike funksjoner som har en partikkelstørrelse som er svært liten – på nanonivå. En nanometer er en milliarddel av en meter. Vi vet fremdeles lite om mulige negative langtidseffekter på mennesker av nanostoffer og bør derfor fremdeles være forsiktige.

Ikke-toksiske alternativer til solkrem

Et av problemene med solkrem generelt er at de tillater oss å være i solen mye lenger enn hva som typisk regnes som sunt for huden. Vi blir solbrente av en grunn – det er kroppen vår som forteller oss at vi bør fjerne oss fra solen – og fordi noen solkremer blokkerer strålene som brenner oss, uten å fullstendig blokkere strålene som kan skade huden, kan det hende vi skader huden uten å vite det.

Av denne grunn er den beste tilnærmingen til soleksponering å bygge opp soltoleranse gradvis, og så søke til skyggen eller dekke seg til med en hatt eller skjorte når man har fått nok sol. Å sole seg litt er lurt, men unngå å bli brent!

Noen ganger så må man (eller vil man) være i sola hele dagen, og har kanskje ikke muligheten til å dekke seg til eller sitte i skyggen. I de tilfellene, bør man velge solkremer med ikke-nanopartikler fra sinkoksid, partikler som altså ikke er store nok til å absorberes av huden. Man kan også lage sinksolkrem selv.

Med tanke på alt kroppen må takle i det moderne liv, er det ingen grunn til å øke den toksiske belastningen unødvendig.

Hjemmelaget solkrem

Dersom man vil ta steget enda lenger, å unngå alt av industriprodusert solkrem, kan man enkelt lage solkrem selv. Det finnes en rekke oljer med naturlig solfaktor man kan bruke.

Naturlig solfaktor i oljer (24,25):

  • Mandelolje: SPF ca. 5
  • Kokosolje: SPF 4-6
  • Sinkoksid: SPF 2-20 alt etter hvor mye som brukes
  • Rød bringebærfrøolje: SPF 25-50
  • Gulrotfrøolje: SPF 35-40
  • Sheasmør: SPF 4-6

Ulike kilder oppgir litt ulik SPF i de forskjellige oljene, men det er uansett sinkoksiden som gir hovedbeskyttelsen mot solen.

Oppskrift

Oppskriften bruker måleenheten ”kopp” som tilsvarer ca. 2,4 dl. Det letteste, dersom man bruker en del amerikanske oppskrifter, er å skaffe seg en målekopp (24).

Oppskriften er ment for frisk hud. Personer med hudproblemer kan reagere negativt på noen av stoffene som brukes, og bør sette seg godt inn i bruk av oljer osv. før testing av naturlig hudpleie.

Ingredienser

  • ½ kopp mandel- eller olivenolje
  • ¼ kopp kokosolje (naturlig SPF 4-6)
  • ¼ bivoks
  • 2 ss sinkoksid (ikke nano- eller mikronisert)
  • Valgfritt: opptil 1 ts rød bringebærfrøolje
  • Valgfritt: opptil 1 ts gulrotfrøolje
  • Valgfritt: opptil 1 ts vitamin E-olje
  • Valgfritt: 2 ss sheasmør (naturlig SPF 4-6)
  • Valgfritt: eteriske oljer, vaniljeekstrakt eller andre naturlige ekstrakter etter preferanse

Fremgangsmåte

  1. Bland sammen alle ingrediensene utenom sinkoksiden i et glass på minimum en halv liter, for eksempel et Norgesglass.
  2. Fyll en mellomstor kjele med 4-5 cm vann og skru varmen opp til litt over middels.
  3. Sett lokket løst på glasset og plasser glasset i kjelen med vann.
  4. Ettersom vannet blir varmt vil ingrediensene i glasset begynne å smelte. Rist eller rør innimellom for å blande deg. Når alle ingrediensene er helt smeltet, kan du tilsette sinkoksiden, røre godt og helle blandingen over i glasset eller boksen du ønsker å bruke til å oppbevare solkremen i.
  5. Små Norgesglass er perfekte til oppbevaring. Solkremen vil ikke være lett å pumpe med en lotion-pumpe.
  6. Rør noen ganger mens kremen avkjøles for å forsikre deg om at sinkoksiden innarbeides godt i blandingen.
  7. Bruk på samme måte som annen solkrem. Det er best å bruke den innen seks måneder.

Tips

  • Solkremen er ganske vannfast, men ikke helt. Det er derfor viktig å gjenta påføringen etter å ha badet.
  • Pass på å ikke inhalere sinkoksiden. Bruk maske om nødvendig.
  • Denne oppskriften har en SPF på ca. 15, men den vil bli høyere dersom mer sinkoksid tilsettes.
  • Tilsett mer bivoks for en tykkere krem, og mindre for en tynnere.
  • Kokosnøtt- eller vaniljeekstrakt eller lavendelolje er gode duftstoffer å tilsette.
  • Oppbevar på et kaldt, tørt sted eller i kjøleskap.
  • Dersom du fjerner sinkoksiden, blir dette en fantastisk body lotion

Advarsel

Det er viktig å alltid blande ut eteriske oljer i en baseolje, da de er svært sterke. Det er også viktig å teste solkremen på et lite hudområde først, for å se om man reagerer negativt på oljene som er brukt. Noen, spesielt de som er disponert for akne, kan få mer problemhud ved å bruke kokosolje i ansiktet. Det er fordi oljen kan virke tilstoppende på porene. Her kan det derfor være lurt å velge en annen baseolje.

Skrevet av Signy Skåre, fagansvarlig for Helsekostveileder og Naturlig hudhelse.

Kilder

  1. https://academic.oup.com/jnci/article/97/3/195/2544082/Sun-Exposure-and-Mortality-From-Melanoma
  2. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18406602?ordinalpos=8&itool=EntrezSystem2.PEntrez.Pubmed.Pubmed_ResultsPanel.Pubmed_DefaultReportPanel.Pubmed_RVDocSum
  3. https://www.hindawi.com/journals/jsc/2011/858425/
  4. http://lpi.oregonstate.edu/mic/vitamins/vitamin-D#sunlight-sources
  5. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18221342
  6. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23237547
  7. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18629311
  8. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21030064
  9. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17015167
  10. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23237547
  11. http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1389556711001043
  12. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20574440
  13. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17015167
  14. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23237547
  15. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22612478
  16. https://www.ncbi.nlm.nih.gov.libproxy.lib.unc.edu/pubmed/12209185
  17. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22612478
  18. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23237547
  19. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24664431
  20. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21642632
  21. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23237547
  22. https://chriskresser.com/are-your-skincare-products-toxic-sunscreen/
  23. https://www.forbrukerradet.no/test/2015/solkremtesten-2016/
  24. http://wellnessmama.com/2558/homemade-sunscreen/
  25. http://www.boldsky.com/beauty/skin-care/2013/top-ten-natural-oils-that-act-as-sunscreen/jojoba-oil-spf-4-pf10749-033701.html 
  26. http://forskning.no/forebyggende-helse-mat-og-helse-vitaminer-kreft/2008/04/sol-motvirker-kreft 
  27. https://www.vitamindcouncil.org/vitamin-d-uv-esposure-and-skin-cancer-in-a-nutshell/
  28. http://www.dagbladet.no/tema/beskytt-deg-mot-paskesola/60753639
  29. http://www.kostdoktorn.se/d-vitamin
  30. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21975824?dopt=Abstract
  31. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19655431?dopt=Abstract
  32. http://tidsskriftet.no/2012/06/kommentarartikkel/solarium-er-ikke-sunt#reference-4
  33. http://www.skincancer.org/healthy-lifestyle/anti-aging/what-is-photoaging