Vi har bare så vidt begynt

Skolen er 20 år og vi har nettopp feiret oss med en stor jubileumssamling. Vi hadde fullt hus i Tønsberg, og i tillegg mange som fulgte oss via nett. På denne samlingen ville vi vise frem hva noen av våre tidligere studenter har brukt sin kunnskap til, hvilke utfordringer de har hatt og hvordan de har skapt sin egen arbeidsplass. Det var utrolig spennende å se hvordan de har funnet sin måte å jobbe på, og høre om veien dit. Det var ikke minst også en hyggelig og morsom samling, og jammen ble det ikke dansing til langt på natt for mange.

Her er noen av våre studenter og lærere som deltok med foredrag på vår jubileumssaming.

Her er noen av våre studenter og lærere som deltok med foredrag på vår jubileumssaming.

Vi er heldige som har 20 fantastiske lærere som jobber på skolen. Den kompetansen, omsorgen og entusiasmen de har er vår viktigste ressurs. Det arbeidet de gjør med å legge til rette for læring, følge opp studentene og ikke minst bruke mye tid på å lære seg enda mer, er det som gjør oss til den skolen vi er. Tusen takk til alle som er og har vært lærer hos oss. Dere er unike!

Selv om vi nå fyller 20 år, så føler jeg det som at vi nettopp har startet. Vi har fortsatt mye vi har lyst til å gjøre, og den tiden vi lever i nå er svært spennende. Det er stadig flere som blir opptatt av helse, miljøet, lokal mat, dyrevelferd, økologisk/biodynamisk og bærekraft. Stadig flere ønsker å ta ansvar for egen helse og tilgangen til informasjon er i dag enorm og tilgjengelig for alle.

Hva er vår rolle?

Egentlig skulle det ikke ha vært behov for oss. Mye av det vi lærer bort burde vært pensum på legestudiet, og allment kjent. Matvareindustrien burde hatt fokus på helse og ikke profitt, og mat som er skadelig burde vært forbudt. Utdanningen av leger og hvordan de jobber, skulle ikke ha vært influert av legemiddelindustrien og ikke minst burde den hatt mer fokus på forebygging enn brannslukning. Det er faktisk galskap at vår helse er avhengig av gigantiske multinasjonale, privateide bedrifter som har aksjonærer som forventer avkastning og økt salg hvert år. Vi er selvfølgelig helt avhengig av leger og medisin, spesielt ved akutte situasjoner, men når det kommer til forebygging og behandling av kroniske sykdommer, er de nok ikke alltid på rett spor.

Det som er veldig spennende, er at mye av det vi har undervist i mange år, nå begynner å bli «oppdaget» av legevitenskapen. Vi kan nevne kostholdet og fordøyelsens betydning for helse, tarmbakterier, stress, hvordan infeksjoner kan utløse allergier og autoimmune lidelser og hvordan tungmetallforgiftning og miljøgifter påvirker oss. Dette har naturterapeuter snakket om og jobbet med i mange tiår.

Utfordre vedtatte sannheter

Vår rolle er å spre kunnskap om helse som er uavhengig av industri og profitt. Vi ønsker å være de som tør å utfordre de gamle vedtatte «sannheter». Vi tror ikke vi sitter på den endelige sannheten om hva som fører til optimal helse, og vi tror heller ikke det er ett kosthold som er det «beste» for alle. Hvis vi slutter å stille spørsmål og lete etter nye svar, så skjer det ingen utvikling.

Selv om forskning selvfølgelig er viktig, så er det heller ikke svaret på alt. Vi må ikke glemme erfaringer som mennesket har opparbeidet seg gjennom tusenvis av år, bare fordi det ikke er «bevist» gjennom store metastudier. Vi må heller ikke glemme logikk, biokjemi og evolusjonen.

Hvem er våre studenter?

Felles for veldig mange av våre studenter er at de har oppdaget at man kan bli frisk fra kronisk sykdom ved å enten endre kostholdet, bruke tilskudd eller naturmedisin, eller gjerne en kombinasjon av disse. De har i mange tilfeller vært syke i mange år og forsøkt alle mulige behandlinger og medisiner, uten at det har løst problemet. Når de så har oppdaget at det finnes en vei ut av sykdommen, ønsker de å lære mer og ikke minst hjelpe andre. Den energien og entusiasmen de viser er det givende å få lov til å være en del av.

Hva er det vi egentlig gjør som skole?

Vår jobb er å gjøre kunnskap tilgjengelig på en enkel, strukturert og pedagogisk måte slik at den omdannes til kompetanse hos våre studenter. Vårt mål er at studentene skal kunne bruke det de har lært. Teori er viktig, men praktisk nytteverdi er viktigere.

Våre 20 lærere har til sammen over 300 år med yrkeserfaring og utdanning, og har en umettelig tørste etter ny kunnskap. De brenner også for å lære bort til andre og dele av sin erfaring. Hvert eneste år deltar våre lærere på mange oppdateringskurs og konferanser i både innland og utland.

Hvordan blir en utdanning til?

Det å planlegge og utforme et nytt studium er et langvarig og tidkrevende arbeid og foregår omtrent på denne måten:

  • Vi ser på alt som finnes av tilsvarende utdanninger, det meste av relevant litteratur og leser mange forskningsartikler (brainstormingsfasen). Denne perioden tar gjerne fra noen måneder til ett år.
  • Det er også vanlig at lærer selv tar flere kurs/utdanninger innen emnet.
  • Vi utformer læringsutbytte som er tilpasset målgruppen for utdanningen. Et læringsutbytte er den kompetansen studenten skal sitte igjen med etter endt utdanning.
  • Vi lager en studieplan som utvikles gjennom diskusjoner både internt og eksternt, før den også godkjennes av styret. Noen studier sendes også til godkjenning hos NNH. Vi har også gjennomgått en omfattende godkjenningsprosess gjennom Nokut, hvor vi etter mange års arbeid ble godkjent fagskole.
  • Selve utformingen av utdanningen tar ofte ett år og tusenvis av timer før den åpnes opp. Alle artikler, studieveiledninger og oppgaver korrekturleses av minst 3 personer.
  • Etter at utdanningen er ferdig, så starter arbeidet med å forbedre og kvalitetssikre.

På en forenklet måte kan vi si at vi tar tilgjengelig informasjon og gjør den systematisert og strukturert for våre studenter. Da vil studentene spare mye tid og samtidig lære mer.

Pedagogikk og kvalitetssikring

Mye av det som skjer på skolen er ganske ukjent for studentene. Alle lærere har gjennomgått vårt eget halvårige kurs i pedagogikk, og vi gjennomfører to årlige samlinger for lærere hvor pedagogikk og kvalitetssikring er sentrale emner.

Med kvalitetssikring så menes (forenklet) at vi kontinuerlig forsøker å avdekke svikt og forbedringspotensiale, og gjennomfører tiltak for å rette opp de. Vi har flere systemer for å lete etter dette og analyserer hvordan studentene jobber seg igjennom et studium. Vi har avanserte statistikksystemer, som for eksempel vil avsløre om studentene stopper opp på et bestemt sted i et studium. Da går vi inn og leter etter feil og mangler, og resultatet kan være en omskriving av oppgavetekst, at vi endrer artikler eller for eksempel legger til en forelesningsvideo for å forklare stoffet bedre.

Studentene bidrar også til kvalitetssikring ved å rapportere inn feil i artikler, rapportere inn linker som ikke virker og gjennom å delta i evalueringer. I tillegg har vi den uformelle evalueringen som foregår daglig i vår kontakt med studentene.

Veien videre

Vårt mål med skolen er å utdanne terapeuter og veiledere som skal ut og hjelpe så mange som mulig til bedre helse. Vi lover å fortsette å utvikle oss og stadig forsøke å bli bedre, slik at studentene våre kan gjøre en enda bedre jobb. Vi har ikke som mål å bli større og få flere studenter, det viktigste for oss er å ta best mulig vare på de studentene vi allerede har. Hvis det fører til at flere velger oss, så er det et resultat av jobben vår og ikke målet vårt.

Behovet for å hjelpe folk til bedre helse er økende, så vi tror nok at behovet for oss også er økende. Neste år lanserer vi to nye studier som går i dybden på fagområder hvor det er spesielt behov for kompetanse (følg med!).

Takk igjen til alle våre studenter, lærere og samarbeidspartnere som har vært med på å gjøre oss til den vi er!

Les også:

Magnesiumprotokollen, eller The Root Cause Protocol (RCP)

Mange har fått øynene opp for bloggen til en amerikaner ved navn Morley Robbins. Han begynte å skrive om magnesium etter at han selv hadde fått hjelp for en Frozen Shoulder ved hjelp av kiropraktikk og tilskudd av magnesium. Han leste The Magnesium Miracle av Carolyn Dean, MD ND og forsto da at magnesiummangel var et stort problem i den moderne verden. Etter at han begynte å skrive om alt magnesium var involvert i på sin hjemmeside gotmag.org (1) fikk han mange henvendelser fra folk som ville ha hjelp. For mange var magnesium svaret, men stadig oftere møtte han personer hvor det ikke løste problemene. Han søkte videre og fant ut at det var et annet mineral, kobber, som var særdeles sentralt i kroppen. Og straks han begynte å grave i litteraturen hvilke roller kobber hadde, dukket jern opp som et element helt avhengig av biotilgjengelig kobber.

Du kan lese mer om Root Cause Protocol på https://therootcauseprotocol.com/about/

Du kan lese mer om Root Cause Protocol på https://therootcauseprotocol.com/about/

Er uregulert jern er en av årsakene til kroniske sykdommer?

Pr i dag har han skrevet over 70 blogginnlegg om jern med utgangspunkt at faren for jerntoksisitet er større enn for jernmangel. Alle innleggene hans er grundig dokumentert med publisert forskning som viser at jern som ikke er under kontroll i kroppen, er farlig og kan være en viktig årsak til alle disse «rare» sykdommene ingen finner ut av. Kanskje er det så enkelt, men så vanskelig, at en viktig faktor i vårt arbeid med å hjelpe de som sliter med helseproblemer, faktisk dreier seg om å få jern under kontroll.

En spennende artikkel ble publisert i vinter av to forskere, fra Manchester UK og Pretoria Sør Afrika underbygger dette. Tittelen på den er: If there is an effect, there must be a cause. Den omhandler kroppens håndtering av jern ved infeksjoner, betennelser og kroniske sykdommer. De hevder at det nå er mye som tyder på at uregulert jern er en av årsakene til kroniske sykdommer.

Forskjellen mellom jernmangelanemi og anemi fra kroniske sykdommer er at den første situasjonen er en reell jernmangel mens den andre er en situasjon hvor jern ikke er tilgjengelig for produksjonen av røde blodlegemer samtidig som cellene er fulle av jern.

Kobber regulerer jern

I denne sammenhengen er det viktig å se på rollen kobber spiller for reguleringen av jern i kroppen. Flere av de enzymene som er involvert i behandlingen av jern er avhengig av kobber. Kanskje de viktigste er en gruppe enzymer som er kalt ferroksidaser. Det er enzymer som kan oksidere jern (fra Fe2+ til Fe 3+) og gjøre det om fra en kraftig oksidant til et nøytralt stoff som uten problemer kan transporteres og lagres i kroppen. Altså en meget kraftig antioksidant. Det viktigste av disse enzymene er ceruloplasmin som frakter ca 95% av kobberet i kroppen. Uten dette enzymet vil vi kunne få ubundet kobber, som også kan skape et oksidasjonsproblem.

Og da begynner vi å nærme oss hele essensen i magnesiumprotokollen:

  1. Stimulere produksjonen av ceruloplasmin, blant annet ved hjelp av retinol og magnesium
  2. Gjøre kobber biotilgjengelig ved å koble det til ceruloplasmin
  3. Gjøre jern tilgjengelig for produksjonen av røde blodceller og hindre fritt jern i å ødelegge vev i kroppen

Men i bakgrunnen har vi den største trusselen mot vår helse – stress. Vi kommer altså ingen vei med å rette opp mineralubalansen i kroppen før vi har løst de viktigste stresselementene. Vi må altså ta tak i livet vårt, se på hvordan vi lever og rydde opp i det vi kan. Kanskje få hjelp fra en kvalifisert behandler til å løse opp traumer som vi bærer med oss. Da er vi klare til å ta tak i protokollen.

Hva protokollen består av?

Protokollen består av noe du skal stoppe med og en del forskjellige tiltak du skal starte med. Det viktigste i protokollen er det du bør slutte med. Noen av anbefalingene, som vanlige vitamintilskudd som D-vitamin og askorbinsyre, kan virke litt rare. Særlig i lys av alt vi har fortalt om vitaminer tidligere. Den overordnede årsaken er at vi hovedsakelig bør benytte naturlige kilder, dvs mat, for å få de nødvendige næringsstoffene. Det er i seg selv ingen dårlig idé og helt i tråd med filosofien vi har på skolen. Men det er klart at vi av og til må ty til tilskudd og da er det best å finne tilskudd som er konsentrater basert på næringsrik mat.

I en del nyere artikler er det reist tvil om det gir noen helseeffekt ved å heve D-vitaminnivået ut over de grensene man har holdt seg til tidligere, 50-75 nmol/L. Men her er det klare uenigheter blant ekspertene og det er derfor vanskelig å konkludere. Men det viktig å huske på at D-vitamin er et steroid som kan ha mange forskjellige virkninger i kroppen. Det er derfor viktig å ha passe mengde, ikke for mye og ikke for lite.

Hva med store doser C-vitamin?

Det neste spørsmålet er bruken av askorbinsyre, rent C-vitamin. At store doser C-vitamin over lang tid hemmer bindingen av kobber til ceruloplasmin, ser ut til å være bra dokumentert. På den andre side er den farmakologiske bruken av C-vitamin ved akutt sykdom brukt og beskrevet i så mange sammenhenger, at det er vanskelig å avskrive. Det betyr at en tilnærming til denne problemstillingen er at vi til daglig benytter et naturlig tilskudd basert på bær eller frukt, ved sykdom kan man over en kort periode benytte askorbinsyre/askorbat som medisin. Det er her vi er foreløpig.

De resterende tiltakene burde ikke være særlig problematiske selv om noen av dem kanskje oppleves som litt rare. På fagdagene 1-2 desember vil det meste av søndagen gå med til å gå gjennom de forskjellige anbefalingene, hva hensikten med dem er og hvilken dokumentasjon som underbygger dem.

Tilgang til sendingene og opptak fra fagdagene kan du bestille her.

jubileumssamling

Referanser:

  1. http://gotmag.org/the-root-cause-protocol/
  2. Kell_Pretorious_2018_No effects without causes- the Iron Dysregulation and Dormant Microbes hypothesis for chronic, inflammatory diseases
  3. Weiss_2005_Anemia of chronic disease
  4. Doguer_et al_2018_Intersection of Iron and Copper Metabolism in the Mammalian Intestine and Liver
  5. Lancet_2018_editorial_Vitamin D and bone density, fractures, and falls- the end of the story?
  6. Bolland_2018_Effects of vitamin D supplementation on musculoskeletal health- a systematic review, meta-analysis, and trial sequential analysis
  7. Mangin_2014_Inflammation and vitamin D- the infection connection
  8. Harris_1991_ A role for ascorbic acid in copper transport
  9. Kadiiska_1992_ In Vivo Evidence of Hydroxyl Radical Formation after Acute Copper and Ascorbic Acid Intake: Electron Spin Resonance Spin-Trapping Investigation

Helse på salg?

Hvorfor du som jobber som terapeut, veileder, coach eller kursholder kanskje IKKE bør markedsføre deg med salg, tilbud, rabatter, black friday osv.

Nå er det jo ikke sånn at dette ikke virker. Det gjør jo definitivt det, men det betyr nødvendigvis ikke at du burde jobbe på denne måten. Dette gjelder spesielt hvis du tenker langsiktig, og det gjør du vel?

1. Hva slags pasienter/kunder ønsker du?

I stedet for å fokusere på å få flere pasienter, bør du forsøke å finne ut hva slags pasienter du ønsker.

  • Ønsker du pasienter som ikke er villige til å investere tid og penger i egen helse, men er ute etter kjappe og billige løsninger?
  • Ønsker du pasienter som velger deg tilfeldig fordi de så et godt tilbud?
  • Og hvordan tror du sjansen er for å få de til å betale vanlig pris når de først har lært seg å betale lite?
  • Eller vil du ha pasienter som er høyt motiverte og velger deg fordi du er den som kan gi den beste hjelpen?

PS! Vi jobber mye med å definere målgruppe i kurset etablering og klinikkdrift. Dette vil også være noe av det du lærer om under fagdager for terapeuter (se lenger ned).

2. Redusert effekt

La oss tenke oss at du skal gjennomføre en kostholdsendring basert på råd du har fått. Vil du da føle en større vilje til å følge rådene hvis du har betalt «riktig pris» eller dersom du har fått rådene gratis eller med stor rabatt? Har du betalt riktig pris, ja da vil du nok føle en større forpliktelse til å fullføre behandlingen.

Det er heller ingen tvil om at man får økt placeboeffekt gjennom å betale riktig pris, sammenlignet med noe som er på salg. Placeboeffekt er noe man bør forsøke å utnytte mest mulig. Mye av effekten til legemidler skyldes placeboeffekten, så hvorfor skal ikke du som terapeut også utnytte denne. Et annet tips er å ha en uniform, og ha en profesjonell innredning på kontoret. Empati, holdninger og kommunikasjon øker også  placeboeffekten.

3. Mindre fornøyde pasienter

Tilfeldige og umotiverte pasienter er gjerne også mindre fornøyde. Pasienter som ikke er fornøyde tømmer deg for energi, og bidrar ikke med noe positivt. Fornøyde pasienter vil derimot gi deg mye energi og anbefale deg til venner og kjente.

4. Mindre stress og mer ærlighet

De fleste vet også at når man har en kurspris som FØR kostet 49000, og nå kun koster 4500 HVIS du melder deg på innen kl 2400 – bare er tull. De har ikke solgt en eneste kursplass til den oppgitte førprisen. Dette er faktisk ulovlig, og øker stress både hos deg selv og de du selger til.

Ja, det er noen unntak

Det er jo nesten ikke noen «regler» uten unntak. Det er klart du kan gi rabatter, men de bør ha en logisk grunn og de som har fått den bør føle at de har fortjent den. Du kan f.eks. gi en fast rabatt til studenter, arbeidsledige og pensjonister. De forstår hvorfor de har fått rabatt, og vil også sette pris på den. Du bør sette krav til dokumentasjon, og kan f.eks. ha dette kun på fredager.

Du kan hvis du har et foredrag eller kurs, belønne de som melder seg på tidlig. Men det bør være en fornuftig og realistisk rabatt.

samling

Bli med på Fagdager for terapeuter

Den 1-2 desember arrangerer vi årets kanskje viktigste samling for deg som er terapeut, veileder eller coach. Vi har invitert mange tidligere studenter til å komme og fortelle om hvordan de har lykkes, hva de brenner for, og gi deg mange nyttige tips.

  • I tillegg har vi mange leverandører som kommer med stooore goodiebags + korte nyttige foredrag.
  • Rektor Truls Isaksen skal gi deg gode tips om markedsføring (mer om det som er tema i dette innlegget).
  • Jens skal holde hovedforedraget om magnesiumprotokollen (også kjent som the Root Cause Protocol)
  • Det vil også være foredrag som tar for seg fettsyrer og SIBO.

Dato: 1-2 desember 2018
Sted: Tønsberg eller Live Webinar + Opptak

Det er dessverre ingen ledige plasser til middag, men det er mulig å delta på dagtid:
kr 890 for to dager (uten middag)

Du kan også følge alle foredragene live + se redigerte opptak i 3 måneder.
Pris kun kr 390

Les mer om fagdager for terapeuter

Fikk kontroll på MS med endret kosthold

Trine søkte etter kunnskap når hun fikk diagnosen Multippel sklerose (MS) – hun fant svaret i kostholds- og livsstilsendringer.

Trine Høgsveen fra Hamar var lenge plaget med magesmerter, luft i magen og forstoppelse. I tillegg hadde hun lett for å gå opp i vekt, hadde ofte munnsår og var plaget med kronisk tett nese.

Trine Høgsveen holder blant annet kurs i fermentering

Trine Høgsveen holder blant annet kurs i fermentering

Etter mange år med mange ulike helseplager fikk hun i 2011 diagnosen Multippel sklerose (MS). Å få denne diagnosen var vanskelig å forholde seg til. Hun begynte å lete etter svar og søkte mer kunnskap om kosthold relatert til MS. Hun ble gradvis motivert til å ta egne valg om kosthold- og livsstil. Endringene ledet til at hun gjennom en gradvis prosess, opplevde en enorm forskjell på helsesituasjonen sin, og i dag er livet hennes mye bedre.

Hun fikk etter hvert lyst til å lære enda mer, noe som førte til at hun startet på Kostholdsveileder, som hun fullførte våren 2015. Etter dette fortsatte hun også på Ernæringsterapi som startet høsten 2016. I dag jobber hun med individuell veiledning, ved siden av jobben sin som optiker. I tillegg arrangerer hun kurs, blant annet i fermentering.

Hva var det som motiverte deg til å bli interessert i kosthold?

Da jeg gikk på videregående var jeg overvektig og fant ut at jeg måtte gjøre noe med det. Jeg prøvde å spise sunnere og trene mer, og jeg gikk ned i vekt og var kjempefornøyd. Videre prøvde jeg å fortsette å spise sunt, men hadde hele tiden problemer med at vekta fort gikk opp. Som mange andre spiste jeg magert og det ble en del brød og kornprodukter. Jeg hadde alltid vondt i magen og begynte etterhvert å mistenke at jeg ikke tålte brød så godt.

Det store vendepunktet kom da jeg i 2011 fikk diagnosen MS. Jeg syntes det var vanskelig å forholde meg til denne diagnosen og lette etter noe jeg kunne gjøre selv for å bli bedre. Jeg var veldig sliten og tenkte at det sikkert kunne hjelpe å lære mer om kosthold. Jeg fant lite litteratur på norsk, men da jeg begynte å undersøke utenfor Norge fant jeg mye interessant informasjon. Jeg leste mange bøker om MS og kosthold. Det dukket da opp mange historier om mennesker med MS og andre autoimmune sykdommer som hadde blitt mye friskere ved å endre kostholdet og livsstilen. Dette gjorde at jeg ble veldig motivert for å lære mer om kosthold og å gjøre mine egne endringer.

Hvordan var livet ditt før du startet med kostholdsendringene?

Jeg har så lenge jeg kan huske vært plaget med magesmerter, luft i magen og forstoppelse. I tillegg til det har jeg alltid hatt lett for å gå opp i vekt, og jeg hadde ofte munnsår og var plaget med kronisk tett nese. De første årene etter at jeg fikk MS-diagnosen var jeg ekstremt sliten og hadde det som kalles hjernetåke. Jeg hadde også andre MS-plager som nummenhet i huden og et ben som ikke virka helt som det skulle. I tillegg hadde jeg også synsnervebetennelse, og det er noe som er ganske vanlig hos de med MS.

Hva var den viktigste endringen din?

Den største endringen jeg har opplevd var da jeg kuttet ut kornprodukter. Plutselig hadde jeg ikke vondt i magen lenger og hjernetåka lettet. Det utgjorde en enorm forskjell som i stor grad bedret livskvaliteten min. Jeg ble også kvitt mange av småplagene jeg hadde. De siste 3-4 årene har jeg ikke hatt noe forverring av sykdommen og energien blir gradvis bedre og bedre.

Det er ikke så lett å sette fingeren på akkurat hvilke endringer som har vært viktigst og gitt størst bedring. Jeg tror det er noe med helheten. Det at jeg har klart å få en bedre fordøyelse samt at jeg nå spiser mye mer næringsrik mat enn tidligere er nok mye av forklaringen. Samtidig som jeg har kuttet ut mat jeg ikke tåler så bra. I tillegg til kostholdsendringene har jeg også innført grep for å mestre stress på en bedre måte.

Hvorfor valgte du å ta utdannelse som kostholdsveileder og ernæringsterapeut ved Tunsberg Medisinske Skole?

Jeg hadde lyst til å lære enda mer og ble kjempeglad da jeg oppdaget Tunsberg Medisinske Skole. Jeg skjønte fort at denne utdannelsen var innholdsrik og oppdatert. I tillegg til at skolen utfordrer gjeldende «sannheter». I min situasjon var det veldig fint og kunne ta kostholdsveileder på nett. Det gjorde at jeg kunne lese og gjøre oppgaver når det passet meg. Dette var noe som var spesielt viktig i den første perioden, da jeg var på mitt dårligste.

Etter at jeg var ferdig med kostholdsveileder ville jeg gå enda mer i dybden, i tillegg til at jeg vurderte å begynne å jobbe med ernæring. Derfor fortsatt jeg på ernæringsterapi. Dette studiet ga meg veldig mye, både faglig, men også sosialt. Ettersom vi hadde helgesamlinger ble jeg godt kjent med de andre studentene og har lært mye av dem.

Hva er det viktigste du har lært?

Studiene har vært til stor hjelp for meg på min vei mot bedre helse. De er i kontinuerlig endring ettersom ernæringsfaget endrer seg med den nye kunnskapen som dukker opp. På denne måten har jeg lært hvordan jeg skal holde meg oppdatert og finne fram til ny kunnskap. Samtidig har jeg blitt kjent med mange mennesker som deler av sine erfaringer som jeg kan ha nytte av. Jeg har testet ut mye av denne kunnskapen på meg selv og funnet ut hva som fungerer for meg.

Les mer om:

trine3

Mindre kreft med økologisk mat?

 

Kan økologisk mat redusere risikoen for kreft? En ny studie (1) av ca. 70 000 franske voksne fant en signifikant reduksjon i risikoen for kreft hos de som spise mest økologisk.

Dette var en observasjonsstudie, så det er vanskelig å vite om kreftrisikoen ble redusert på grunn av redusert eksponering for pesticider og andre substanser i ikke-økologisk mat, eller fordi folk som spiser økologisk også har en tendens til å leve et sunnere liv på andre måter. Men faktisk ble det kontrollert for mange av disse faktorene, inkludert røykevaner, fysisk aktivitet, vekt, inntekt og utdanning. Reduksjonen i kreftrisiko forble selv etter justering for disse faktorene.

Kreft starter med en endring av DNA. Hva utløser endringen, og hva motvirker den?

Kreft starter med en endring av DNA. Men hva utløser endringen, og hva motvirker den?

Hva kan årsaken være?

Selv om det finnes forskning som både viser en helsefordel med å velge økologisk mat og forskning som ikke viser dette, er det stadig flere studier som støtter det førstnevnte (2). Hva er det som så gjør at økologisk mat er sunnere? Det er logisk å tenke at en redusert eksponering for potensielt skadelige stoffer, og samtidig tilførsel av nyttige stoffer (vitaminer, mineraler, sporstoffer og andre fytokjemikalier) er mye av årsaken.

Det er ingen som kan si 100 % sikkert hva som skjer med fremmede og kunstige kjemikalier når de kommer inn i kroppen. Ingen vet sikkert noe om de langvarige effektene, og ingen ved sikkert noe om hva som skjer når de ulike stoffene reagerer med hverandre og/eller med stoffer i kroppen.

Det er utarbeidet flere metaanalyser,  blant annet Lairon (2009), Lundegårdh & Mortensson (2003), Soil Association (2001), Worthington (2001), Jensen m.fl. (2001). De konkluderer gjerne med at forskning viser signifikante forskjeller mellom økologisk og ikke-økologisk dyrket mat. Forskjellene omfatter bl.a. vitaminer og sekundærstoffer og går i favør av økologiske produkter (2).

Det er også verdt å nevne en stor studie fra England i 2014 (8), som ikke viste noen spesiell fordel for de som spise økologisk mat. Innvendingene som kan reises mot den er at registreringen av kostholdet ble gjort bare to ganger i løpet av de 9 årene studien varte og at deltagerne bare ble spurt om de spiste økologisk mat med svaralternativer aldri, av og til, vanligvis og alltid. Man vet altså ikke hva de spiste. Men også denne studien viste en mulig sammenheng med utvikling av Non-Hodgkins lymfom.

To andre grunner til å velge økologisk

  1. Selv om du ikke skulle tro på forskningen om at økologisk er sunnere, så er det liten tvil om at sprøytemidler er svært skadelig for de som jobber i landbruket. Dette er spesielt viktig i u-land, hvor arbeidere både mangler riktig verneutstyr og ikke minst opplæring i hvor farlig dette er.
  2. Økologiske dyr og fisk lever under bedre forhold. Høy dyrevelferd er viktig i økologisk landbruk, blant annet har økologiske dyr bedre plass inne og oftere tilgang til uteareal, samt at de får næringsrikt, rent økologisk fôr.

Noen produkter er viktigere enn andre

Her har vi forsøkt å sette opp en oversikt over hvilke matvarer hvor det er spesielt viktig å velge økologisk, da de har vist seg å ofte ha høyere rester av sprøytemidler (3, 4, 5,6 ). Listen er ikke komplett. Har du forslag til noen som burde nomineres, legg inn kommentar under.

  • Jordbær
  • Fersken
  • Eple
  • Nektariner
  • Paprika
  • Tomat
  • Chili
  • Stangselleri
  • Moreller, kirsebær
  • Grønnkål
  • Salat
  • Druer
  • Vin
  • Mel
  • Produkter som også med fordel bør være økologiske er: gulrot, pære, spinat, potet, brekkbønner, agurk, bringebær, plommer og appelsiner
  • Når det gjelder laks og ørret, så bør du velge økologisk også på grunn av høyere innhold av omega-3, miljøhensyn og dyrevelferd.
  • Av andre produkter vi alltid velger økologisk finner vi egg, kylling, storfekjøtt og svin. Er du heldig å få tak i økologisk gressfôret storfekjøtt, så er det også å anbefale.

Matkvalitet, og hvordan fremmede stoffer kan være skadelig for kroppen var ett av flere temaer på årets Høstkonferanse. Det er fortsatt mulig å bestille tilgang til opptak.

Kilder:

  1. https://jamanetwork.com/journals/jamainternalmedicine/fullarticle/2707948?_ke=eyJrbF9lbWFpbCI6ICJzaWdueS5za2FhcmVAZ21haWwuY29tIiwgImtsX2NvbXBhbnlfaWQiOiAibXk3NXk2In0%3D&fbclid=IwAR17-biuQli0-bjJ10jE_2rMXhUMoxIFwu4RvzUctTvkJInOaIKBnNuCGNg
  2. https://www.agropub.no/fagartikler/okologisk-mat-bedre-enn-ikke-okologisk-mat
  3. Lindberg, Fedon. Tid med maten, 2014
  4. https://www.matmerk.no/no/okologisk/okologisk-landbruk/derfor-boer-du-velge-oekologiske-jordbaer
  5. mattilsynet.no/mat_og_vann/uonskede_stofferimaten/rester_av_plantevernmidler_i_mat/rester_av_plantevernmidler_i_naeringsmidler_2012.10157/BINARY/Rester%20av%20plantevernmidler%20i%20n%C3%A6ringsmidler%202012
  6. https://www.google.com/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=7&ved=2ahUKEwjA5pLm_NHeAhXpoIsKHZz6DCgQFjAGegQIAxAC&url=https%3A%2F%2Fwww.framtiden.no%2Fdokarkiv%2Fannet%2F688-faktaarksproytemidler2013%2Ffile.html&usg=AOvVaw0D8xWtfOWjgNj4G8C9lS6B
  7. https://www.ewg.org/foodnews/dirty-dozen.php
  8. https://www.nature.com/articles/bjc2014148
  9. https://tidsskriftet.no/2004/06/tema-ernaering/bedre-helse-med-okologisk-mat