Vår handlingsplan for bedre kosthold

Gress-spisende dyr har en bedre fettsyresammensetning

Gress-spisende dyr har en bedre fettsyresammensetning

Helsedirektoratet ga i dag ut en «ny» handlingsplan for kosthold med samme unyttige råd som tidligere. Her er våre generelle råd som vil fungere for de fleste og gi mye bedre helse enn å følge de offentlige rådene.

  • Spis ekte mat. Det vil si mat som du skjønner hva er og uten mange tilsetningsstoffer.
  • Spis mer økologisk og biodynamisk mat.
  • Spis mer kjøtt og innmat fra gressfôra/beitende dyr og vilt.
  • Kraft bør du lage og spise ofte.
  • Velg heller villfisk enn oppdrett (bortsett fra de som har fått naturlig fôr).
  • Unngå raffinerte matvarer, spesielt sukker og hvetemel.
  • Dersom du kan spise brød, bruk urkorn som er fermentert (surdeig).
  • Spis mer grønnsaker, gjerne fermenterte. Spis mindre frukt, bruk eventuelt litt bær.
  • Bruk havsalt/himalayasalt og unngå raffinert salt.
  • Spis mye friske og tørkede urter og krydder, som hvitløk, ingefær og gurkemeie, og spirer.
  • Bruk smør, ghee, kokosolje og olivenolje. Unngå plantemargariner og andre vegetabilske oljer.
  • Bruk lang tid og mye kjærlighet når du lager mat, og kos deg når du spiser!

* Nå er det sånn at det ikke er mulig å lage et spesifikt kostråd som passer for alle. Vi er alle litt forskjellige og har forskjellige behov. Dette endres også i løpet av livet og kanskje årstiden. I tillegg kommer allergier, intoleranser og andre plager som krever at man tar litt mer hensyn til hva man spiser. For å få hjelp til å spise riktig kan du få oppfølging av en ernæringsterapeut, biopat eller kostholdsveileder.

Ingvild spiste seg frisk fra lavt stoffskifte

Ingvild Portaas hadde lavt stoffskifte og var utbrent. Dårlig søvn, energien på bånn, smerter i ryggen, stikninger i brystet, en «tåkedott» i hodet og store premenstruelle smerter var vanlig for henne. Hun spiste seg frisk, ble kvitt alle symptomene og sluttet med medisinen Levaxin. Da hun forstod hvor viktig kostholdet er for helsen, valgte hun å studere kostholdsveileder for å lære mer og for å kunne hjelpe andre.

Hun fullførte kostholdsveilederstudiet høsten 2016, og skal fra februar av jobbe 40 % som kostholdsveileder gjennom sitt eget firma Portaas Bedre Helse. Hun jobber ellers i 60 % stilling innen kvalitetssikring hos Bama, og har utdannelse innen kjemi, mikrobiologi, risikovurdering mm.

img_1572

Kostholdsveileder Ingvild Portaas

Hvordan ble du inspirert til å endre kostholdet?
Jeg var veldig opptatt av å finne sammenhengen mellom ernæring og helse og ble spesielt inspirert av en som kaller seg PirkePetter. Han kommenterte og ga mange gode råd i kommentarfeltet på en rekke blogger. Jeg forsto raskt at jeg hadde næringsmangler og problemer med avgiftning. Ikke fordi jeg levde usunt, men fordi kroppen ikke taklet den moderne maten. 

Jeg begynte å følge en del av anbefalingene hans og brukte kun mat som medisin, med fokus på fordøyelse, bakterieflora og å minske betennelsesnivået i kroppen – og ble helt frisk! Jeg sluttet med medisinen Levaxin for nesten to år siden. De eneste tilskuddene jeg tok var fermentert fiskeleverolje og magnesiumklorid, som sprayes på huden.

Kan du si litt mer om hvordan du spiste deg frisk?

Jeg begynte å spise mer spekemat, kjøtt, villfanget fisk, skalldyr, egg, naturlig mettet fett (upasteurisert smør og uraffinert kokosolje), langtidskokt kraft, upasteuriserte oster, fikk i meg mer riktig salt (naturlig uraffinert havsalt), urter, krydder, fermenterte grønnsaker  og levde tettete på naturen.

img_1722

Fermentert mat

Jeg fokuserte på at maten skulle ha høy næringsverdi, være lettfordøyelig og senke betennelsesnivået i kroppen. Maten tilførte de næringsstoffene som er viktige med tanke på stoffskifte, slik som vitamin A, B12 og D og mineralene jod, magnesium, natrium, selen og sink. Jeg spiste mye animalsk protein, mellomkjedede fettsyrer, som kaldpresset kokosolje og upasteurisert smør, og langtidskokt kraft. Kraft er lettopptakelig for tarmen og er et fullgodt proteintilskudd.

Meld deg på: Webinar fra stoffskiftedagen

Hva kalles denne kostholdstilnærmingen, og ligner den på steinalderkost?
Maten skal gjerne være tradisjonelt tilberedt som speket, tørket, gravet eller røyket. Når kjøttet ikke er kokt eller stekt, er det lettere å fordøye da proteinet ikke er koagulert eller denaturert. Og dyrene skal gjerne spise gress, røtter, insekter osv. slik de gjør i naturen. Så ved å for eksempel velge elg, så vil kjøttet inneholde mer omega-3 enn storfe oppdrettet på kraftfor.

Jeg liker betegnelsen tradisjonskost bedre enn steinalderkost. Det er mange likheter, slik som et vesentlig inntak av animalsk protein gjennom kjøtt, fisk, egg osv., men også forskjeller. Steinalderkost innebærer mer bruk av nøtter og frø. Dette brukes ikke i så stor grad i tradisjonskost pga flerumettede fettsyrer, som kan være betennelsesfremmende, og fytinsyre, som gjør maten mindre fordøyelig. Mange av de vanligste livsstilssykdommene i dag har nettopp å gjøre med fordøyelse og tarmhelse.

Et annet vanlig problem er et for høyt betennelsesnivå i kroppen. Krydder som ingefær, gurkemeie, oregano, hvitløk og løk, ceylonkanel, nellik osv. kan redusere dette. Gode fettkilder står også sentralt. Naturlig, mettet fett er sunt og planteoljer og flerumettet fett er ugunstig (pga ustabile fettsyrer). Det er viktig å fylle på med karbohydrater også, slik som poteter og ris, slik at man ikke går tom for energi. Det optimale kostholdet ligger på ca. 70 % protein og fett og 30 % karbohydrater.

Salt var også en viktig del av hvordan du spiste deg frisk. Hvorfor?
Salt er viktig for å danne magesyre og unngå forstoppelse, og beskytte mot tap av magnesium. Natrium, som finnes i saltet, kontrollerer aldosteron og signalproteinene RAS – som har med kroppens stressrespons å gjøre. Aldosteron er et steroidhormon som produseres i binyrebarken. Det spiller en vesentlig rolle i reguleringen av natrium, kalium og syre-basebalansen i organismen. Det siste jeg måtte justere for å bli helt frisk, var å øke saltinntaket.

Hvordan merket du at du ble bedre da du inntok mer salt?
Før jeg økte saltinntaket ble jeg ofte litt for andpusten, stressnivået mitt var litt høyt og fordøyelsen var treg. Jeg hadde ofte stikninger i brystet. Da jeg økte bruken av uraffinert salt, opphørte alle disse symptomene.

Er ikke salt farlig?
Helsedirektoratet mener saltinntaket bør reduseres til 5–6 gram per dag. De som derimot har studert salt sier vi bør ligge på 15 gram per dag – og enda mer hvis man er fysisk aktiv, da kroppen skiller ut salt gjennom svette. Sistnevnte anbefaling er mer i tråd med hva man spiste før. Da var det mye røkt mat, spekemat, tørket mat osv., som er mye lettere for fordøyelsen. I likhet med Helsedirektoratet skiller heller ikke Nordic Nutrition Recommendations og WHO mellom raffinert salt og uraffinert salt. Hvis du måler pH-verdien i et glass vann, er den 6.4. Tar du oppi en teskje uraffinert salt, øker den til 6.8. Tar du derimot oppi en teskje raffinert salt, synker pH-en til 6.0. I uraffinert salt er det nemlig basedannende mineraler, slik som magnesium og kalium. I raffinert salt er sporstoffer og mineraler tatt bort, og det er ofte tilsatt antiklumpemidler.

Les også: Kanskje vi trenger MER salt?

Du er også opptatt av at melk og melkeprodukter ikke skal være pasteuriserte. Hvorfor?
Tradisjonelt sett drev de ikke med pasteurisering. Innen ernæringsfag i dag skilles det vanligvis ikke mellom pasteurisert og upasteurisert melk og melkeprodukter, selv om de oppfører seg på to forskjellige måter i kroppen. Har vi ikke stor nok enzymproduksjon, klarer vi ikke å spalte melkeproteinet i pasteurisert melk.

Jeg jobbet blant annet med risikovurdering i Tine tidligere – for å vurdere forskjellige farer som kan påvirke hvor trygt produktet er for forbrukeren. De så bare på biologiske og kjemiske faktorer, allergener og fremmedlegemer. De så ikke på hva som skjer med proteinet i melka når den blir pasteurisert ­– da deformeres og koaguleres proteinet og enzymer og melkesyrebakterier drepes. Da kan ikke enzymene og melkesyrebakteriene lenger beskytte melka. Melka blir steril, og da klarer den ikke å syrne selv – den råtner.

Det samme skjer med morsmelk – den har både enzymer og melkesyrebakterier slik at barnet klarer å fordøye melka kjempefint. Om vi hadde begynt å pasteurisere morsmelka, tror jeg ikke barn hadde tålt den. Forsøk viser at kalver dør eller får store mageproblemer hvis de får pasteurisert melk. Mange barn i dag har adferdsforstyrrelser og uro, ofte grunnet opioid-peptider (ufullstendig nedbrutte proteiner) fra melk og gluten. Det blir for eksempel ofte tilsatt ekstra gluten i brød. Da er det ikke rart det er mange urolige barn.

Er det tillatt å selge upasteurisert melk i Norge?
Det er lov å foredle selv på egen gård og så selge produktet sitt. Man har også lov til tilfeldig salg – hvis en kunde stikker innom en gård – men er man innom regelmessig, er det ikke tillat. Det er et firkanta regelverk, men det er lov å importere fra utlandet. Parmesan og en del blåmuggoster er ofte upasteurisert, og selges på Kiwi og Meny.

Hvordan har du hittil brukt det du lærte på kostholdsveilederstudiet, og hva er planene videre?
Jeg bruker det på meg selv og familien, og får også brukt det på jobben min hos Bama, der jeg driver med kvalitetssikring og er innom næringsberegning osv. Jeg har også startet eget firma – Portaas Bedre Helse. Planen er å jobbe 40 % med kostholdsveiledning fra februar av. Jeg vil fokusere på klienter i Mjøndalen og Nedre Eiker, samt å gi veiledning over telefon og Internett.

Her er vår helt nye: oversikt over veiledere og behandlere fra Tunsberg

Hvordan jobber du som kostholdsveileder?
Jeg er opptatt av å formidle at kostholdsendring er en livsstilsendring, og at maten skal bygge hormoner, nevrotransmittere, enzymer, blodceller og andre celler, samt gi mye energi. Mange har et for lavt inntak av flere viktige næringsstoffer. Jeg fokuserer på optimalisering av fordøyelsen, slik at vi får best mulig næringsopptak. Jeg vektlegger også å spise på en slik måte at kroppens evne til avgiftning fungerer godt, slik at maten bidrar til å avgifte kjemikalier og avfallsstoffer.

Hvordan var det å studere på nett?
Det var veldig bra. Jeg kunne beholde jobben min i Bama der jeg har en 60 % stilling, og arbeide med studiene ved siden og på de dagene jeg hadde fri. Jeg kunne også ta med meg den kunnskapen jeg allerede hadde inn i studiet. Så lenge jeg viste til forskning som understøttet det jeg kom med, ble det møtt med en åpen holdning.

Hva vil du si til andre som vurderer studiet?
Det er en kjempefin mulighet til å sette seg mer inn i helse, helseutfordringer og viktigheten av å spise sunt – samt å få en bedre forståelse av hva som er sunt.

Les mer om: kostholdsveileder

Pizza uten gluten og kumelk

Jeg har lenge jaktet på et godt alternativ til hvetemel i pizzabunn, og denne oppskriften er den beste til nå. Vi lagde den som forrett til samlingen 7 trinn til god helse, som vi hadde i januar. Til hovedrett hadde vi andeconfit, som vi lagde selv ved å koke andelår i andefett på 150 grader i to timer (1). Til dessert hadde vi kokos panna cotta. Nam!!

Deilig liten sunn porsjonspizza

Deilig liten sunn minipizza

Pizzabunn

Først skjærer du av toppene på blomkålen, og har de over i en blender eller en kjøkkensmaskin slik at du får et litt grovt mel. Det blir ganske fuktig, og det er viktig å få ut det meste av fuktigheten. Du kan ha det over på kjøkkenpapir og/eller tørke det i ovnen.

Når du mener blomkålen har tørket nok har du den over i en bolle og tilsette litt mel (bokhvete, kikertmel, mandelmel eller annet glutenfritt mel du ønsker). 1-2 dl pr blomkålhode. Egg hjelper til å binde, men for mange vil gjøre at bunnen ikke bli like tynn. Revet ost, salt og olivenolje gir mer smak. Her kan du bruke all slags ost, men kanskje parmesan, gruyère, pecorino eller hvit geitost passer best. Vi brukte de to sistnevnte fordi melkeprotein fra sau/geit ofte er lettere å fordøye (inneholder betakasein A2, mens kumelk som regel inneholder mest A1) samt at mange er intolerante mot kumelk.

Forstek bunnen på 200 grader i 15-20 minutter, eller til fargen er gylden. Vi delte opp i små porsjonsbunner, siden vi hadde dette som forrett.

Tomatsaus

Sausen er minst like viktig som bunnen. Her brukte vi en blanding av ferske økologiske tomater, soltørkede tomater, tomatpuré, løk, hvitløk, chili, frisk oregano (eller tørket) og litt rødvin.

Start med å frese løk og hvitløk forsiktig. Tilsett tomatpuré og la den steke litt (dette gjør mye med smaken). Tilsett gjerne et glass rød- eller hvitvin før du har i tomater. La sausen koke forsiktig og lenge, minst en halv time. Smak til med salt og pepper og tilsett oregano. Det siste du kan gjøre, er å bruke en stavmikser eller food processor for å få en finere saus.

Vi toppet pizzaen med chevre, panchetta og serranoskinke.

Kokos panna cotta

Vi lagde en helt vanlig panna cotta (2) med kokosmelk og lime, men byttet ut søtning med kokossukker, fibersirup og lønnesirup, varmet opp frosne bringebær med litt søtning og brukte som saus, og toppet med ferske blåbær og physalis.

Kilder:

  1. http://heiamat.no/2013/10/18/andeconfit/
  2. http://www.godt.no/#!/oppskrift/7445/panna-cotta-med-kokosmelk

Matintoleranse vekket interesse for kosthold

Siri Antonsen Aartun slet i flere år med dårlig fordøyelse og lekk tarm. Det viste seg at hun var intolerant mot en rekke matvarer. Via kostholdsendringer er hun nå nesten helt kvitt problemene og har fått et mye mer stabilt energinivå.

Hun har fullført kostholdsveilederstudiet og går nå ernæringsterapi. Høsten 2016 startet hun sin egen virksomhet, Stavanger Mat og Helse, der hun gir individuelle konsultasjoner og holder kurs og foredrag. Mange kommer til henne fordi de reagerer på maten de spiser, og ikke vet hva de skal gjøre med problemene.

img_1439

Sønnen til Siri får ikke korn, blant annet fordi fordøyelsessystemet ikke er ferdig utviklet før ved 3-årsalderen.

Hvordan oppdaget du at du er intolerant mot egg, melk og gluten?
Jeg hadde dårlig fordøyelse i noen år og valgte på eget initiativ å helt kutte ut gluten, da jeg trodde jeg var allergisk for det. Jeg ble bedre, men ikke helt bra, så jeg fikk mistanke om at jeg reagerte på melk også. Da tok jeg en intoleransetest og slo ut på begge deler i tillegg til egg, noe som ble et ordentlig spark i baken!

Continue reading →

10 grunner til å studere hos oss

Vi får ofte henvendelser fra potensielle studenter som lurer på hvorfor de skal velge akkurat oss. Hva er fordelene ved å studere hos oss?

thinkstockphotos-487368404

Tunsberg Medisinsk Skole er en av Norges største skoler innen helse og har eksistert siden 1998. Vi har i dag mer enn 800 studenter og ca. 30 lærere/forelesere.

Hvorfor studere hos oss?

  1. Du blir tatt godt vare på
  2. Du har gode jobbmuligheter både under og etter studiene
  3. Vi er opptatt av kvalitet og at du skal få en høy kompetanse
  4. Vi har lærere som har lykkes med å drive klinikk
  5. Vi har lav studieavgift på nettstudier
  6. Moderne nettbasert læringsplattform
  7. Egenprodusert pensum i tillegg til litteratur
  8. Forskningsbasert, men legger også vekt på logikk og erfaring
  9. Høy gjennomføringsgrad
  10. Sosialt og hyggelig

Continue reading →