Tårnet på Læsø

Historien om mannen som bygde et tårn alene.

Vi er på seiltur i sommer og har kommet til øya Læsø i Danmark. Midt på øya er det et lite og koselig utkikkstårn. Tårnet er bygget for hånd av treskomaker Thorvald Hansen på begynnelsen av forrige århundre.

bilde2

Historien forteller at han fikk en snekker til å lage en mursteinsform. Så lagde han 3 murstein om morgenen, 3 midt på dagen og 3 på kvelden. Han kjøpte litt sement når han hadde penger til det, mens sand og stein fant han på øya. Hvorfor han bygde tårnet er det ingen som vet, men kanskje var det for å komme vekk fra plagsomme fluer?

Skolen er også på en måte bygget sten for sten. Jeg startet skolen i 1998, og hver dag gjør vi som jobber på skolen noen små eller større endringer. Vi blir nok aldri ferdige med vårt tårn, men det gjør heller ikke noe. Det er gleden av å hele tiden forsøke å bli bedre som er viktig, og som gjør jobben så spennende og utfordrende.

Tårnet på læsø

Tårnet er ikke spesielt høyt, kun 17 meter. Det sies at utsikten til tårnet er bedre enn utsikten fra tårnet.

Kanskje kan man se på det å studere som å bygge et tårn som aldri blir helt ferdig. Et gammelt ordspråk sier:

Den som tror han er utlært og ferdig, er ikke utlært men ferdig.

Vi har lagt ned mye jobb i å legge ut nyttig informasjon på tunmed.no les og ring oss gjerne på 33 61 10 90 så hjelper vi deg med studieveiledning.

Selv om vi har ferie litt til, så besvarer vi både telefon og e-post så godt vi kan.

Tips til en liten sten for å bygge ditt tårn er Terapeutdagene 2017. Du kan enten være med oss til Sundvolden eller følge med via live TV i HD-kvalitet. Du får også tilgang til opptak i 3 måneder. Mye spennende og ikke minst nyttig kunnskap som vil gjøre deg til en litt bedre terapeut.

God sommer!
Hilsen Truls, Signy og Birk!

bilde1

PS! Denne posten ble først sendt ut som et nyhetsbrev. Har du også lyst til å motta det, kan du registrere deg her: http://www.tunmed.no/includes/nyhetsbrev.asp

bilde2

Kanskje drikker du alt for MYE vann?

Drikker du minst to liter om dagen? Er du sikker på at det er lurt? Selv om noe er bra behøver ikke mye være bedre!

Det er ingen tvil om at vi trenger vann for å overleve. Mengden avhenger av temperatur, fuktighet og aktivitet. Og som mange ikke tenker så mye på, hva vi spiser. Ofte hører vi rådet om å drikke to til tre liter om dagen. Men understøttes det av forskningen? Lite tyder på det. Helsedirektoratet har publisert følgende på helsenorge.no:

Hos​ voksne med moderat fysisk aktivitet er omsetningen av vann omtrent 2-2,5 liter om dagen. Vann tilføres kroppen via drikke (1-1,5 liter) og mat (0,7-1 liter), og via vann som dannes ved forbrenning av karbohydrater, fett og protein (metabolsk vann, 0,3 liter). Væskeinntaket styres hos friske gjennom tørstefølelsen. Derfor er det normalt ikke nødvendig å tenke på å drikke tilstrekkelig. ​

Dette sitatet understreker at også maten inneholder vann. Spiser du frukt og grønnsaker vil du fra det få mye vann, faktisk 70-90 % av vekten. Dette er vann du selvfølgelig ikke behøver å drikke.

Vi har alle hørt at vi må drikke når vi trenger. Men kommer disse rådene fra en industri som ønsker å selge mer?

Vi har alle hørt at vi må drikke MYE når vi trener. Men kanskje er det sånn at disse rådene kommer fra en industri som ønsker å selge mer? Kanskje bør du drikke mindre?

Hvor mye er passe?

Faktisk umulig å si. Som nevnt over vil det variere med en rekke faktorer. Ett råd som ofte nevnes er 8 glass om dagen. I artikkelen Waterlogged (BMJ) skriver den engelske legen Margaret McCartney at behovet for å drikke så mye er gang på gang tilbakevist og i store trekk promoteres av de som selger vann. Hun henviser til en gjennomgang hvor det faktisk kunne være skadelig å drikke så mye. Igjen er tørsten en god indikator for behovet.

Men det er alltid greit med noen retningslinjer. En regel som det ofte er referert til er 3 dl pr 10 kg kroppsvekt. Det gir 1,8 liter for 60 kg som basert på regnestykket fra Helsedirektoratet skulle tilsi ca 1 l i tillegg til maten. Men et forhold man ikke ofte hører om, er hvor mye man skal drikke av gangen og hvor fort man bør drikke. Det høres kanskje rart ut at dette har betydning, men erfaringen tyder på at det er verdt å tenke på.

Jeg hadde et par til en konsultasjon for noen år siden. Han trente mye og drakk ca 4 l/d. Ved å se på konduktiviteten (ledningsevne) til urinen kan man få en indikasjon på vann og mineralbalanse. Alt tydet på at han manglet vann. Det viste seg at han drakk veldig mye og fort i forbindelse med treningen. Da han var tilbake etter 6 uker hadde han redusert vanninntaket til ca 2 l/d og vannbalansen hans så mye bedre ut. Han følte seg også bedre. Selvfølgelig ikke en vitenskapelig studie, men en indikasjon på at det er noe der.

Hva med å drikke under fysiske aktiviteter? Det hører vi hele tiden – drikk ellers går ytelsen ned. Det hevdes at et væsketap på 2 % (1 liter for en person på 50 kg). Men også her er det noen som har gått inn i forskningen og kommet ut med et avvikende syn. Dr. Timothy Noakes, professor fra Sør Afrika, har i boken Waterlogged gått gjennom forskningen og funnet ut at det ikke er dokumentert at man har redusert ytelse etter hvert som man mister vann. Snarere tvert i mot, faren for et alt for lavt natriumnivå (hyponatremi) er økende hvis man drikker for mye vann under fysisk aktivitet. Også han mener at tørste er den beste indikator for vannbehov. Det samme er understreket i en studie fra 2010. Det betyr at du som trener skal drikke for å stille tørsten, ikke mer, som er det beste for alle. I denne filmen har vi klippet ut litt av et intervju vi nettopp hadde med Noakes. Hele intervjuet er tilgjengelig for alle skolens studenter (+ Alumni). Klikk CC for norsk tekst.

Et annet spørsmål som ofte kommer opp, er hva vi bør drikke til maten. Ofte kommer vann opp som et anbefalt alternativ. Men er nå det så lurt? Vi snakker selvfølgelig om mye vann sammen med maten. Hvorfor det kan være ugunstig, er egentlig ganske enkelt. Magen skal ha en pH på 1-3, vann har en pH på ca 7. Når vi spiser må magesekken kompensere for den høye pH’en i maten og produsere magesyre for å fordøye maten. Så lenge produksjonen er høy nok, er dette ikke noe problem. Men hos mange mennesker, etter vår erfaring, produserer ikke nok syre. Hvis du da i tillegg drikker mye vann til måltidet, som mange gjør, kan dette skape problemer for fordøyelsen.

Hvordan løser vi dette. Forutsetningen er selvfølgelig at du har fordøyelsesproblemer, i alle fall av og til. Da slutter vi å drikke ca 15 min før vi spiser og venter 30-45 min etter måltidet før vi drikke vann igjen. Det er ikke vanskeligere.

Spørsmålet er om dette er et utbredt problem? Det er det ingen som vet fordi måling av magesyreproduksjonen er ganske komplisert og gjøres i liten grad. Det hjelper ikke at det er surt nok i en tom mage. Det er etter en basisk belastning hvor man ser hvor fort det rettes opp igjen man kan si noe om produksjonen av syre. Det finnes et apparat, Heidelbergapparatet, hvor man gjør akkurat dette og måler syreutviklingen med en liten radiosender.

Min erfaring, som jeg har skrevet om i tidligere blogginnlegg, er basert på egne pasienter og et utall av historier fra studentenes erfaringer. Jeg startet med magesyretilskudd tilbake i 2001. Mange pasienter har bedre fordøyelsen drastisk ved å kutte vanndrikkingen og støtte fordøyelsen med bitterstoffer eller magesyre. Budskapet er altså: ikke drikk mer enn et lite glass vann til maten og ta gjerne noen bitterdråper før maten. Men en kopp kaffe etter maten, derimot, er helt supert: Kaffe stimulerer magesyre og kan være positivt for fordøyelsen.

Må du drikke vann for å hjelpe nyrene?

Vi hører også iblant at vann hjelper nyrene å avgifte, og at å drikke vann hjelper mot både hodepine og tørr hud. Dette er det heller ingen dokumentasjon på. Faktisk skriver dr. Stanley Goldfarb, som er professor i medisin ved universitetet i Pennsylvania og ekspert på nyrefunksjon i en artikkel at hvis man drikker store mengder vann, gjør det heller nyrene i litt dårligere stand til å gjør jobben sin som filter.

Ved noen tilstander er riktignok vann medisin, for eksempel ortostatisk hypertensjon, som kjennetegnes av at blodtrykket synker når man står oppreist, og hvor symptomene er at man blir svimmel, føler seg omtåket og kan besvime. Da kan en dose vann på en snau halvliter vann over en periode av fem minutter forebygge at man besvimer. Det er da viktig å tenke på salt i tillegg. Salt sammen med vannet øker blodvolumet effektivt og reduserer sjansen for besvimelse.

Men som alltid er det viktig å ikke overdrive her heller, og ellers være forsiktig med vanninntaket. For mye vann kan skape mange ulike helseproblemer, blant annet at vi får underskudd av viktige næringsstoffer i kroppen. Overdrevent inntak kan være direkte farlig og i verste fall føre til dødsfall på grunn av ubalanse i elektrolyttene. Må du stadig på do og tisse, kan det tenkes du drikker for mye.

Vi tåler å være ørlite granne dehydrerte, og tar heller ikke skade av å drikke ørlite granne mer enn vi egentlig trenger innimellom. Hvis vi skal trene hardt, trenger vi altså mer vann, men hvis vi bare skal gå en tur til butikken, er det ikke nødvendig å tanke opp i forkant. Det holder å drikke litt når vi er tørste.

Hovedpunkter:

  • Det viktigste rådet: drikk når du er tørst
  • Rådet om å drikke 8 glass vann om dagen er ikke dokumentert
  • Vannbehovet varierer mye
  • Ikke drikk for fort, da går det bare tvers igjennom
  • Å drikke for å stille tørsten gjelder også ved fysisk aktivitet
  • Husk at du kan trenge salt, men litt av gangen og ikke under fysisk aktivitet

Vi har flere utdanninger innen ernæring. Er du interessert i trening bør du se på Optimal trening og ernæring. Her er væskebalanse et av mange emner du lærer mye om.  Hvis du ønsker å hjelpe andre til bedre helse er Kostholdsveileder og Ernæringsterapi to viktige utdanninger. Ta gjerne kontakt med oss for studieveiledning.

Kilder:

 

Første fagskoleklasse i biopati uteksaminert

Våren 2013 fikk Tunsberg Medisinske Skole fagskolegodkjenning fra NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) for vår utdanning i biopati. Nå i juni hadde klassen som startet høsten 2013 sin avsluttende eksamen.

Det å få godkjenning fra NOKUT var en stor seier etter mye jobbing over flere år. Godkjenningen resulterte blant annet i at våre studenter kunne få studielån fra Statens Lånekasse og 120 fagskolepoeng etter endt utdanning – og ikke minst mener vi, en økt kvalitet i utdanningen.

2013-klassen

Øverst fra venstre: Hiwa Majid Rashid, Gunhild Stølan Borch, Line Berg-Pettersen, Tove Riise Grastveit, Inger Hilde Nilsen og Marianne Aase. Nederst fra venstre: Tina Thorvaldsen, Thorunn Vigfusdottir og Elisabeth Hægeland Reynolds. Lærer Fride Aasen til høyre i bildet.

Hva er forskjellen på skoler med og uten NOKUT-godkjenning?

En av kravene for å bli godkjent av NOKUT er at alle emnene (delfagene) studiet består av, må ha en nøye beskrivelse av kunnskap-, ferdighets- og kompetansemål. Denne beskrivelsen skal avspeile nivået på utdanningen og beskrives i fagets studieplan. Der skal det også stå hvordan undervisningen gjennomføres i forhold til antall timer klasseromsundervisning, selvstudie og/eller kollokviegrupper, nettundervisning osv. I tillegg skal alle arbeidskrav studenten må innfri beskrives, samt hvordan emnet vurderes (eksamensform).

På denne måten får studenten helt fra starten av, en god oversikt over hva studiet inneholder og hva som forventes av arbeidsinnsats.

Gjennom hele studiet skal også studenter og lærere evaluere undervisning, pensum og litteratur – for å opprettholde skolens og studiets kvalitetssikring.

Det ligger mye arbeid bak et NOKUT-godkjent studie, og det var med stolthet vi tok imot studenter høsten 2013. Mange synes nok at 4 år er lang tid å studere, men når siste året er på hell, er det mange som lurer på hvor tiden ble av. Tiden har gått fort. I den tiden studentene har studert, har de tilegnet seg, ikke bare en god faglig kompetanse, men også fått et nytt miljø med gode venner og fremtidige kolleger.

I tillegg til det rent faglige vil en NOKUT-godkjenning også sikre at skolens styringssystemer og kvalitetssikring er ivaretatt. Det høres kanskje litt kjedelig ut, men er veldig viktig for å sikre at studentene får den utdanningen de har krav på. Selv om det kun er biopati som er godkjent bruker vi de samme metoder, kvalitetssikring og krav på alle våre utdanninger og kurs.

Hva er biopati?

Studiet består av mange interessant fag og en stigende læringskurve gjennom hele studiet som gjør studentene i stand til å anvende stoffet i økende grad. De obligatoriske fagene for å bli medlem av for eksempel NNH (Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon), slik som grunnmedisin og naturmedisinsk grunnutdanning, er inkludert i studiet det første 2 årene. VEKS det siste året.

Første faget i studiet er Naturmedisinsk filosofi. Her lærer studentene om de tradisjonelle naturmedisinske tankemodellene og hypotesene som ligger til grunn for de klassiske naturmedisinske behandlingsmetodene, inkludert biologisk medisin. Det er her teoriene og den naturmedisinske måten å tenke på – blir grunnlagt. Så kommer fagene på rekke og rad:

  • Kost og ernæring
  • Urtemedisin
  • Immunterapi/symbioseterapi med mørkefeltsmikroskopi, Polysantest og koagulert blodtest
  • Irisanalyse
  • Fotsoneterapi
  • Øreakupunktur

4de året starter praksis med emnet Biopatisk strategi og intern- og ekstern klinisk praksis. I intern klinisk praksis har studentene pasienter på skolen med veileder tilstede, og i ekstern klinisk praksis har de pasienter i egen regi og leverer praksisrapporter som skal godkjennes før den siste avsluttende eksamen.

VEKS og klinikkdrift er også emner det siste året. Innen VEKS får de blant lære om vitenskapsteorier, medisinsk etikk og kommunikasjon mellom terapeut og pasient. I klinikkdrift fokuseres det på det praktiske aspektet vedrørende det å åpne klinikk. I det store og hele er dette en omfattende og gjennomarbeidet utdanning som skal gjøre studentene rede for å starte egen praksis.

Vi har spurt 3 av studentene om hvordan det har vært å studere hos Tunsberg Medisinske Skole, Inger Hilde Nilsen fra Tønsberg, Hiwa Majid Rashid fra Suleimania i Kurdistan (Nord-Irak) og Tove Riise-Grastveit fra Stord.

Hvordan har det vært å studere ved Tunsberg Medisinske Skole?

Inger Hilde: Det har vært veldig interessant og givende å studere ved TMS. Skolen har en moderne og oppdatert digital nettskole som fungerer utrolig bra. Der har vi alt pensum tilgjengelig, oppgaver og studieveiledninger i tillegg til mye ekstrastoff som relevant forskning, fordypningslitteratur m.m. Nettskolen er også meget enkel å bruke. Vi har eget forum hvor vi kan stille spørsmål og diskutere ting, noe som har vært nyttig. Jeg synes lærerne har vært flinke til å besvare spørsmål på forum og kommer raskt med tilbakemeldinger.

Selve klasseromsundervisningen på skolen har vært gjennomsnittlig en helg i måneden og har stort sett vært veldig bra og nyttig. Selv om man kan lese seg til mye på nettskolen, er det nyttig å komme sammen og få en dypere forståelse for stoffet.

Tove: Greit å ha tilgang til alt pensum på nett og det var enkelt og oversiktlig å finne fram. På forum så kunne ein stille spørsmål og få raskt svar på det ein lurte på både av lærarar og medstudentar.

Hiwa: Studiet ved TMS har vært veldig bra tilrettelagt på den måten at alt det stoffet som vi skal kunne, ligger tilgjengelig for oss på nettskolen. Dette, i tillegg til at lærerne hele tiden er tilgjengelig (via forum og epost), gjør at det har vært greit å følge studieprogresjonen. Jeg føler at lærerne og skolen har fulgt meg spesielt godt opp, siden jeg har hatt litt utfordringer språkmessig. Det var heller ikke så enkelt å være 100 % i arbeid samtidig med studier. Jeg er utdannet landmåler fra mitt eget land (Kurdistan i Nord-Irak), så faget var helt nytt for meg. Jeg slet mye i starten. Etter min mening, må man ha både mot og sterk pågangsvilje for å klare dette som fremmedspråklig.

Kan du trekke frem noen av studiets fag som du synes har vært spesielt interessante?

Inger Hilde: Alle fagene har vært interessante og til sammen gitt en fin helhet. En helhet som søker å finne den bakenforliggende årsak til helseplager i stedet for bare å fokusere på enkeltsymptomer, slik vestlig medisin ofte gjør. Jeg synes spesielt kost og ernæring, irisanalyse og øreakupunktur har vært spennende fag.

Tove: Som utdanna sjukepleiar så var mykje av dette pensumet nytt for meg og det meste synes eg var interessant. Da å kombinere kunnskapen frå skulemedisin med naturmedisin ser eg er veldig nyttig. Eg har likt alt og ser at ein må ha kunnskap om alle faga som me har hatt for å få ein heilskap. Eg er veldig glad og stilt stolt for at eg har tatt denne utdanning.

Hiwa: Det å ha fått en helhetlig forståelse for faget naturmedisin og biopati, har vært veldig nyttig og interessant. Det at alt henger sammen. Ellers synes jeg kost og ernæring er veldig spennende. Jeg ser at mange av mine venner og bekjente som kommer fra andre land, spiser helt feil i forhold til det de bør. Noe som gir dem mange unødvendige helseplager. Dette er noe jeg kunne tenke meg å fokusere på i fremtiden.

 

Har du fått mange gode venner i løpet av studietiden?

Inger Hilde: I min klasse har miljøet vært svært godt og alle har vært faglig engasjerte. Jeg har fått mange gode venner i klassen som jeg kommer til å holde kontakten med i fremtiden.

Tove: Skulemiljøet synes eg har vært veldig bra. Eg som har måtte overnatta på hotell har fått god kontakt særlig med dei andre som og har overnatta på hotell. Me har hatt mange gode diskusjonar, delt mykje erfaringar gått ut å ete saman og hatt det kjekt saman.

Hiwa: I starten var det mye for meg å sette seg inn i. Ikke bare stoffet og måten å studere på, men også et helt nytt og fremmed miljø med mennesker jeg ikke kjente fra før. Jeg ble imidlertid tatt godt imot i klassen, jeg er jo den eneste mannen blant mange hyggelige kvinner. Jeg har fått mye hjelp og støtte av de andre i klassen. Alle lærerne har også vært imøtekommende og behjelpelig. Alt dette har gjort studietiden og arbeidskravene lettere. Vi har hatt mye hygge og glede i studietiden, og jeg kommer garantert til å savne det!

 

Føler du at studiet har gitt deg god kompetanse til å starte egen praksis som biopat?

Inger Hilde: Studiet har gitt meg et godt grunnlag for å starte min egen praksis. Jeg jobber nå som sykepleier og kommer i starten til å kombinere begge utdanningene mine. Drømmen er å kunne bruke all tiden på biopatien. Jeg ser at det kan være svært nyttig å ha en sykepleierutdannelse – også i min jobb som biopat. Det å ha et godt faglig grunnlag innen grunnmedisin er viktig når man skal behandle og gi råd til andre mennesker.

Tove: Ja det føler eg. Eg har allereie hatt fleire klientar til biopatisk konsultasjon og føler det går veldig bra, klientane er vertfall fornøgd.

Hiwa: Selvsagt, uten tvil!

 

Har naturmedisinske fag som biopati en plass i fremtiden tror du?

Inger Hilde: Jeg håper at biopati kommer til å spille en større rolle i fremtiden. I en fremtid med økende antibiotika-resistens og problemer med å behandle vanlige infeksjoner, håper jeg at flere får øyene opp for å behandle sykdom på en mer naturlig og helhetlig måte, enn det helsevesenet gjør i dag. Biopatien kan bidra til dette. Innen biopatien fokuseres det også på at klienten må bidra selv til å få bedre helse gjennom varig endring av livsstil og kosthold. Dette tror jeg er viktig.

Tove: Eg som har jobba på medisinsk poliklinikk ser kor mange pasientar som kommer til undersøking som dei ikkje finner noko feil på. Dei blir overlatt til seg sjølv med utsegn om at for eksempel IBS (irritabel tarm) må ein berre leva med. Her kan me biopater gjera ein god jobb med å hjelpa dei til ein betre livskvalitet. Det kosthaldet som blir anbefalt no fra det offentlige, med meir plantebaserte fett (omega 6) og mindre metta fett kan også gje meir betennelse og infeksjonar. Det er viktig å få fram viktigheita av balansert kost med gode vitaminer og mineralar, sunne fettsyrer (og de metta fettsyrerene) og ren giftfri mat som er nyttig for de gode tarmbakteriene. Antibiotika-resistent Antibiotikaresistens og resistente bakteriar er og eit område som blir viktig for biopater og hjelpe til for å unngå å utvikle. Kostholdsveiledning blir ein viktig ting i vårt arbeid.

Hiwa: Biopati er et helhetlig behandlingssystem som kan påvirke helsen til mange mennesker. Behandlingsmetoden er god og trygg ved behandling av ufarlige infeksjoner, og vil kunne bidra til minsket bruk av antibiotika. Noe som er i tråd med det myndighetenes ønsker. Det at biopati kan redusere bruken av antibiotika, vil da redusere fremveksten av antibiotika-resistens. Siden vi også anbefaler økologisk mat og produkter, vil det påvirke det miljøet vi lever i. Alt dette vil kunne påvirke våre vaner og forståelse av økosystemet og matproduksjon i fremtiden.

Vi ønsker hele klassen en flott fremtid som naturterapeuter!

Fride Aasen
Hovedlærer biopatistudiet Tunsberg Medisinske Skole

Les også: Noe er i ferd med å skje

 

 

 

 

 

Kampen er ikke over!

Tilgang til vitaminer, mineraler og andre kosttilskudd er viktig for de som ønsker å ta ansvar for egen helse.

Tilgang til vitaminer, mineraler og andre kosttilskudd er viktig for de som ønsker å ta ansvar for egen helse. De nye endringene er et lite steg i riktig retning.

Tirsdag 30. mai 2017 kom nye endringer i forskrift om kosttilskudd, og de er et lite steg i riktig retning.

Noen av maksgrensene har økt og noen har gått ned. I tillegg er det nå innført en inndeling etter alder. Her er noen eksempler (maksimal døgndose for voksne over 18).

  • Vitamin D er økt fra 20 μg til 80 μg
  • Folsyre er økt fra 200 μg til 960 μg
  • Vitamin C er økt fra 200 mg til 1000 mg
  • Kalsium er redusert fra 1500 mg til 705 mg (men 1026 mg for barn 1-3 år)
  • Magnesium er redusert fra 600 mg til 350 mg

Resten av vitaminene og mineralene har foreløpig ingen maksdose (de ble midlertidig fjernet i november 2016), men dette vil komme så snart Mattilsynet er klar med sine beregninger.

Det bør være fri tilgang til vitaminer og mineraler i de doser man får kjøpt fritt i andre land. I tillegg bør det fritt kunne omsettes urter og andre tilskudd som ikke er farlige eller har kjente interaksjoner med legemidler.

Vi har snakket litt med Turid Backer fra Norwegian Advisory Services og Helsekostopplysningen. Turid har også vært en ildsjel i jobben for å gjøre om på reglene og er blant annet med på Vitminaksjonen på Facebook, som har over 17 600 medlemmer.

Hva synes du om disse endringene Turid?

Jo, de er et lite steg på veien, men det er viktig å fortsette å presse på. Det jeg ikke forstår er hvorfor de ikke følger EU sine vurderinger, men lager egne forskrifter for oss her i Norge. Hvorfor skal for eksempel Norge ha en grense på 80 μg mens resten av EU har en grense på 100 μg?

Hvilken betydning har dette for helsekostbransjen?

Det er jo selvfølgelig veldig vanskelig å produsere kosttilskudd hvis du ikke vet hva som vil være maksdose. Så det er en håpløs situasjon for bransjen. Det er dyrt å lage nye produkter, og hvis grenseverdiene endrer seg, kan det kanskje være lurt å følge de gamle anbefalingene.

Hva skal dere kjempe for videre?

Blant annet så har vi jo den såkalte urtelisten fra 1975. Alle har forskjellige behov for supplimenter på grunn av deres forskjellige kroppstyper og aktiviteter. Som å løpe, vekt trening, eller bare riding din enkle e-scooter rundt i byen vil gjøre en forskjell. Den var egentlig til et helt annet formål, men ble i 1975 tatt med i forskriften, og er mildt sagt moden for revidering. Det er mange andre stoffer som også burde omsettes fritt, så det er mye å kjempe for videre!

Kilder:

Tim Noaks frikjent!

Tim Noaks (1949) er forsker og professor ved universitetet i Cape Town (Division of Exercise Science and Sports Medicine) i Sør-Afrika. Han har gjennomført over 70 maraton/ultramaraton, og er forfatter av en rekke bøker innen trening og ernæring.

Han er kjent for å være tilhenger av lavkarbo høy-fett-kosthold (LCHF), blant annen gjennom boken The Real Meal Revolution.

Skjermbilde 2017-04-23 kl. 09.17.08

Tim Noaks jobber via The Noaks Foundation for å forske på LCHF-dietten (4)

Anklagen

Han var anklaget av Health Professions Council of South Africa (HPCSA) for å ha gitt råd om LCHF til en baby via Twitter i februar 2014. Hun som fikk rådene har ikke klaget, og det har ikke oppstått noe skade på barnet (1).

Anklagen gikk ut på «å opptre uprofesjonelt og gi ukonvensjonelle råd via sosiale media». Saken har blitt omtalt som «The Nutrition Trial of the 21st Century” (2).

tim-noakes-twitter3

Saken har pågått siden november 2015, og det har vært flere kontroverser. Blant annet koblinger til sukkerindustrien (2).

Gjennom saken har man fått belyst blant annet hvordan råd om ernæring oppstår, og hva som styrer dem. I oktober 2016 hold journalist Nina Teicholz en forklaring om kobling mellom industrien og forskningen.

“We know that the food industry is large and powerful and plays a role in our nutrition policy,” Teicholz said. She took 10 years of research and interviewed hundreds of executives for her groundbreaking book, The Big Fat Surprise.

In her evidence at the fourth hearing session in Cape Town in October 2016, Teicholz said that the food industry started financing nutrition science back in the early 1940s. The then-emerging manufactured food industry understood early on that by far the most effective way to influence policy was to fund science at its very source. In other words, they targeted scientists, university chairs, etc.

The low-fat, high-carb industries continue to this day to have a vested interest in maintaining the diet-heart hypothesis as status quo.

All the carbohydrate companies who produce cookies, crackers, chips, serials, grains, rice benefit from the reduction in fat, Teicholz said. She presented evidence on the “brilliant” way vegetable oil companies, in particular, have promoted their products as “health foods”. They have even touted them as ways to reduce cholesterol (5).

Hvis du ønsker å sette deg grundig inn i saken kan du gjøre det her.

Dommen

Saken ble avgjort 22. april 2017, og Tim Noaks ble funnet: ikke skyldig, det har ikke skjedd noen skade og ingen lov er brutt. Når dommen ble opplest brøt salen ut i applaus og rop.

Noaks ble frikjent på alle punkter:

  • At Noaks hadde en «doctor-patient» – forhold
  • Ga medisinske råd, ikke informasjon
  • De medisinske rådene var ukonvensjonelle, siden de ikke var evidens-baserte. Derfor kunne de være farlige.

Råd via sosiale medier

Men dommen viste også en mangel på regler rundt bruk av sosiale medier til å gi medisinske råd. Våre anbefalinger til våre studenter er å være veldig forsiktige når det gjelder å gi råd via sosiale medier. Man bør i utgangspunktet kun gi råd etter en grundig konsultasjon. Da kan man sette seg bedre inn i pasientens tilstand, avklare om pasienten har vært til undersøkelse hos lege, og sikre bedre oppfølging. Sosiale medier kan man bruke til generell informasjon og diskusjon.

  1. http://www.timeslive.co.za/local/2017/04/21/Tim-Noakes-cleared-of-misconduct-over-%E2%80%98baby-Banting%E2%80%99-tweet
  2. http://foodmed.net/the-noakes-trial/
  3. http://www.timeslive.co.za/thetimes/2017/02/06/New-twist-in-Noakes-case
  4. https://www.thenoakesfoundation.org/about-us
  5. http://foodmed.net/2016/10/26/teicholz-how-food-industry-influences-dietary-advice/