Forskning som støtter opp om biopati

Den 26. mai 2012 kunne vi i VG lese artikkelen «Du består av 90 prosent bakterier«.  Her skriver de blant annet:

Det finnes rundt 1500 ulike typer bakterier som kan gjøre oss syke, men millioner av bakterier som enten er viktige for at kroppen skal fungere eller som ikke berører oss i vesentlig grad.

I artikkelen forteller også biologiprofessor Dag Hessen at man kan se på kroppen som et økosystem.

Det er interessant at man de siste årene har fått mye større kunnskap om den floraen av bakterier, virus, sopp og andre mikroorganismer som lever i og på oss. Menneskekroppen er en koloni, sier Hessen. At bakterier påvirker fordøyelsen er kjent, men at de også påvirker generell helsetilstand og trolig sinnstilstand er nytt.

 Naturterapeuter innen biopati jobber også i laboratorium

Forskning innen mikrobiologi støtter opp om teorier som naturmedisinere innen biologisk medisin (biopati) benytter.

Gjentatte ganger de siste årene har vi kunnet lese om ny forskning som understreker betydningen av alle de millioner av mikroorganismer som bor på våre slimhinner. I VG kunne vi lese at bare en tiendel av cellene i kroppen vår er deg og meg – resten er bakterier.

Denne artikkelen føyer seg inn i en lang rekke spennede artikler som presenterer ny forskning på dette området. For biopater etter dette gode bekreftelser på at de metodene og teoriene som biopatien er fundamentert på er riktige, og at biopatien og forskningen nærmer seg hverandre.

Innen biopati mener man at en av de viktigste årsakene til sykdom finnes i forholdet mellom menneskekroppen og alle dens mikroorganismer. Kunnskapen om hvordan og hvorfor mikroorganismer kan forårsake kroniske degenerative sykdommer kalles immunterapi og er et av hovedfagene innen biopati.

Forskere som Antoine Bechamp (1816-1908) og Gunther Enderlein (1872-1968) mente at kroppens mikroorganismer kunne forandre form og gå fra å være i symbiose med kroppen til å utvikle seg patogent og forårsake sykdom. Årsaken til denne utviklingen er å finne i kroppens eget miljø som lett forandres ved galt kosthold, tungmetallforgiftning, medisiner osv.

Les mer om biopati her
Her er mer forskning som viser det samme:

Historien om hvordan bakteriene lurer oss

I 2007 kunne man lese en artikkel i bladet umb-nytt (Universitetet for miljø og biovitenskap) som het ”Historien om hvordan bakteriene lurer oss”. Artikkelen forteller om forskningen til den norske professoren Leiv Sigve Håvarstein.

Håvarstein er ledende i verden innen forskning om hvordan bakterier blir kompetente for naturlig genetisk transformasjon, det vil si hvordan de tar opp arvestoff fra andre bakterier. Han har sett spesielt på bakterien Streptococcuspneumoniae som forårsaker lungebetennelse, hjernehinnebetennelse og mellomørebetennelse.

Vi mennesker har en såkalt vertikal genoverføring. Det vil si at vi overfører gener fra oss selv til barna våre. Bakteriene derimot, har en horisontal genoverføring. De kan ta opp DNA fra en annen bakterie og plutselig få helt andre egenskaper.

Håvarstein forklarer det slik: ”Når bakteriene blir utsatt for stress utenfra, som for eksempel antistoffer fra en vaksinert person, kan de bytte kapsel ved å ta opp kapselgener fra en pneumokokk med en annen type kapsel. De snur så å si kappen etter vinden og unngår derfor å bli slått i bakken av antistoffene”. ”Da kan vi bli syke, selv om vi er vaksinert”, sier Håvarstein.

”På samme måte er det med antibiotikaresistens. Et reservoar av antibiotikaresistensgener finnes hos pneumokokkenes snille slektninger som lever i munnhulen vår. Gjentatte antibiotikakurer fører til at disse bakteriene gradvis forandrer seg og blir mer motstandsdyktige mot antibiotika. Når de slemme søskenbarna, pneumokokkene kommer på besøk, kan disse angripe de bofaste streptokokkene og ta opp i seg deres resistensgener på et blunk”, forteller Håvarstein videre.

Det å kjenne sin fiende og vite hvilke sjakktrekk fienden har, gir de som skal utvikle behandlingsmetoder informasjon om hva de bør gjøre og ikke bør gjøre, mener Håvarstein.

Human Microbiome Project

I et intervju i Aftenposten 21. juni 2010 med Dag Hessen,professor i biologi ved Universitetet i Oslo (Institutt for biologi), omtales et forskningsprosjekt ved navn Human Microbiome Project. HMP er et av flere forskningsprosjekter som tar sikte på å lære mikrolivet i kroppen bedre å kjenne.

Hessen påpeker det faktum at vi har 10 ganger så mange bakterier i kroppen som egne kroppsceller. I tillegg er det et uttall andre mikroorganismer. Mikroorganismene i kroppen vår har hundre ganger så mange gener som vi mennesker har. Dette kan påvirke hvordan gener uttrykkes,  for eksempel hvilke enzymer vi produserer i fordøyelsessystemet, sier han.

Vi er et økosystem for bakteriene, og det ligger mange tusen, ofte millioner års felles utvikling bak dette partnerskapet.Vi er avhengige av bakteriene, men må samtidig sørge for å kontrollere at de ikke tar over styringen, sier Hessen.

Vi kan i utgangspunktet ikke leve uten bakteriene, som for eksempel E.coli, som vi er helt avhengig av som nedbryterhjelp i fordøyelsessystemet. De kan også snu seg mot oss, og gi oss plager og sykdommer, ofte er det slik at «snille» bakterier kan bli «slemme» dersom det blir miljøendringer inne i kroppen, sier han.

Vi har ulike bakterier med oss gjennom livsfasene, og de koloniserer oss fra første stund, ifølge den norske biologen.

David Servan-Schreiber

Videre kan vi lese i Aftenposten 25. oktober 2010 om den fransk-amerikanske hjerneforskeren David Servan-Schreiber. I boken ”Kreft og terrenget ditt”, beskriver han forholdet mellom inflammasjoner i kroppen og kreft. Der han argumenterer for at inflammasjoner er forutsetning for utvikling av kreft.

Årsaken til inflammasjoner er som regel kroniske infeksjoner, for eksempel fra virus. Den kjente forskeren forklarer det slik: ”Betennelsen får kroppen til å sende ut inflammasjonshemmende stoffer som skal reparere skaden, men som kreftcellene klarer å bruke som mat for å utvikle seg til en svulst. Han mener økningen av kreft ikke kommer av at folk blir eldre og dermed sykere, men av miljøpåvirkning.

Ole Audun Werner Haabeth

I løpet av 2011 har norsk forskning ved Ole Audun Werner Haabeth og Alexandre Corthay, kommet med tilsynelatende motsatt resultater –at betennelse bekjemper kreft (Forskningstidskriftet Apollon 3/11). De beskriver sine funn slik:

”Betennelsesbeskyttelsen mot kreft er et tett samarbeid mellom to av immunsystemets viktige bestanddeler; T-hjelpecellene og makrofager. T-hjelpecellene sporer opp kreftcellene ved å gjenkjenne visse proteinforandringer i kreftcellene. Ved hjelp av signalmolekyler instruerer T-hjelpecellene makrofagene. Makrofagene er storspisende celler som får den blodtørstige oppgaven med å drepe kreftcellene.”

Videre kan vi lese: ”Makrofagene kan også sende ut signalmolekyler som stopper blodkardannelsen i kreftcellene. Blodkardannelse er viktig for at svulsten skal vokse. Da klarer ikke svulstene å vokse og vil til slutt sulte i hjel”.

Det at disse to forskningsresultatene tilsynelatende et motstridende, vil ikke si det samme som at en av dem ikke er riktig. Begge to har validitet. La oss heller konkludere med:

  • Inflammasjoner gir grobunn for utvikling av kreftceller
  • Kroppen har innebygget forsvar mot at inflammasjoner fører til kreft

Jørgen Valeur, Arnold Berstad og Tore Midtvedt

Flere norske forskere konkluderer med at dysbioser i tarmen kan føre til kroniske sykdommer, spesielt ved lekk tarm. Våre tarmbakterier mistenkes ikke bare for å spille en sentral rolle i tarmplager som tarmkreft, irritabel tarm (IBS) og inflammatorisk tarmsykdom (Crohns sykdom og ulcerøs colitt).

Forskere mener vi også kan finne årsaken til mange kroniske lidelser blant bakterier og parasitter i tarmen, blant annet overvekt og diabetes. Kanskje bakterier også har en finger med i spillet ved fibromyalgi og kronisk tretthetssyndrom, mener Jørgen Valeur, Arnold Berstad og Tore Midtvedt, som nylig skrev om ideen i Tidsskriftet for Den norske legeforening. Uttalelser i tråd med mange naturterapeuters erfaring fra de siste tiår.

Noe av det viktigste som har blitt avdekket de siste årene, er hvilke egenskaper bakteriene har, og hvordan de påvirker kroppen og hjernen vår. Bakteriene utfører viktige funksjoner som kroppen selv ikke klarer. De hjelper til å bryte ned maten vi spiser, og forsvarer oss mot angrep fra patogene mikrober. Det mest oppsiktsvekkende er imidlertid at bakterier kan kommunisere både med hverandre og med oss.

I 2011 viste et eksperiment at melkesyrebakterien Lactobacillusrhamnosus kunne redusere angst- og stressadferd til dyr ved å påvirke vagusnerven. I tillegg til å sende nervebeskjeder kan bakterier ”slå gener av og på”. I 1996 oppdaget en doktorgradsstudent at bakterier kunne skru på gener som gjorde at tarmcellene gav dem mat, forteller Midtvedt.

Han forteller videre at man vet om bakteriearter som kan slå av og på over 400 menneskelige gener.Da er det ikke å undres over hvor stor påvirkning bakterier har på menneskers helse. Valeur mener det er snakk om en ny æra innen medisinen, den nye viten som dukker frem.

Kilder:

Les mer om biopati her

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.