Lurt av VG igjen?

Artikkel i VG 01.07.2015

Artikkel i VG 01.07.2015


VG hadde en artikkelserie i sommer med overskrifter som ”Gransker matintoleranse”, og ”VGs granskning av matintoleranse-industrien”. I kjølvannet av denne artikkelen har mange kastet seg på klagekoret med kommentarer som KrF-politiker i helse- og omsorgskomiteen, Olaug Bollestad: ”Nå må det føres tilsyn, og vi må se på hva vi kan gjøre med lovverket. Dette kan bli så ille at liv står på spill, så her er det politikernes plikt å gripe inn. Vi er nødt til å stille krav til de som tilbyr slike tester, de som tar dem og hva de tilbyr av produkter”.

Paul Joakim Sandøy, prosjektleder i Civita sier til VG: ”Rundt 1,2 millioner nordmenn tror de lider av allergi eller overfølsomhet, godt hjulpet av tester og bekymrede behandlere som vil fri oss fra våre lidelser.

Som naturterapeut gjennom 30 år satt jeg med åpen munn og var lettere forvirret etter å ha lest artikkel og kommentarer. Jeg kjenner godt til testene og min første reaksjon etter å ha lest dette var undring. Jeg gikk derfor rett til selve testene som var tilgjengelig på nettutgaven av avisen. Da ble jeg enda mer forvirret og spørsmålet hang i luften: hvordan er det mulig å skrive denne artikkelen på grunnlag av resultatene av disse testene?

Jeg er nysgjerrig på om noen av dem som kommenterte artikkelen faktisk har lest testresultatene.

Jeg er også nysgjerrig på om skribentene har god kunnskap om immunforsvaret vårt og hva en intoleranse er.

Journalisten er en frisk, ung jente som via tre terapeuter/klinikker tok tre forskjellige tester som ble sendt til laboratoriet Eu-biotek i februar 2015. 96 matvarer ble testet tre ganger. Reaksjonene blir synliggjort av en horisontal søyle gradert fra en til seks. Reaksjoner fra fire til seks og indikerer et varsel om intoleranse (merket rødt i grafen).

I artikkelen presenteres det en definisjon om hva en matintoleranse er: ”Pr definisjon er man syk dersom man har en matintoleranse”. Dette er ikke en riktig definisjon, og kan heller ikke finne dette igjen i relevant forskning. At det kan forårsake sykdom er noe annet. Imidlertid vil de fleste mennesker reagere med langt svakere symptomer. Vi må derfor først se på hva en matintoleranse er.

Hva er en matintoleranse?
En matallergi er ikke det samme som en matintoleranse (1). En allergi vil man straks reagere på og på samme måte hver gang. Er du allergisk mot gulrot reagerer du hver gang du spiser det, uansett om det er en liten bit du får i munnen. En intoleranse er blant annet påvirket av fordøyelsen og dens evne til å bryte stoffet ned, blant annet via enzymproduksjon og bakteriefloraens fermentering. I en pdf linket til nederst i denne artikkelen kan du lese mer om forskjellen mellom matallergi og matintoleranse: (2)

I artikkel på nettsiden til Europen Food Information Council (3) kan vi lese blant annet dette om matintoleranse:

“Food intolerance may invoke similar symptoms to a food allergy (including nausea, diarrhoea and stomach cramping) however the response does not involve the immune system in the same way. Food intolerance occurs when the body can’t digest a food or food component properly. While people with true food allergies generally need to eliminate the offending food altogether, people with an intolerance can often tolerate small amounts of the food or food component without symptoms.”

Altså ser vi tydelig at en intoleranse ikke nødvendigvis gir sterke symptomer.

For å få en immunreaksjon (dannelsen av antistoffer) må antigen og immunceller møtes – ellers skjer det jo ingen immunreaksjon. Derfor har vi hud og slimhinner for å beskytte oss mot et fiendtlig miljø utenfor kroppen. Det er her fordøyelsen kommer inn i bilde, med sine nedbrytningsstoffer og beskyttende slimhinner.

Optimalt sett skal slimhinnene beskytte oss fra alt truende på samme tid som de skal absorbere næring. Immunsystemets første lov er å skille mellom fremmed og eget. Unedbrutt mat oppfattes av immuncellene som ”fremmed”. Derfor er en god fordøyelse det som forsvarer oss best mot matintoleranse. Det ligger i ordet: ”Immuncellene tolererer ikke stoffet og starter en immunreaksjon for å forsvare kroppen fra noe de tror at vi ikke skal ha i oss”.

I og med at en intoleranse er avhengig av fordøyelsen vil denne reaksjonen kunne forandrer seg, grunnet blant annet sammensetningen av maten vi spiser. Spiser vi hovedsakelig det som fordøyelsen bryter ned, kan vi lettere tåle noe som vi andre ganger er intolerant overfor. Men spiser vi mange matsorter som fordøyelsen ikke klarer å bryte ned, kan vi plutselig reagere på den samme matvaren vi tålte måneden før. Dette vet vi er med på å vanskeliggjøre og finne ut hva folk reagerer på. De fleste som har pollenallergi vet godt at selv om man kan tåle epler resten av året, klør det i øynene (eller hvor vi nå får utslag) når vi spiser epler i pollensesongen.

Det vil altså si at vi har dårligere toleranse for en matsort når vi også blir utsatt for andre ting vi ikke tåler. Dette vil selvfølgelig også vise seg på prøver. Vi terapeuter må derfor kjenne til dette når vi leser tester for intoleranse. De matvarer vi dog reagerer sterkt på, er det viktig å ta hensyn til (4).

I vår tid er det godt dokumentert at antibiotika har ødelagt for manges fordøyelse og forandret sammensetningen av den viktige bakteriefloraen som gjør at vi overlever og holder oss friske (5). Det er også godt dokumentert at forandring av bakteriefloraens sammensetning og kvalitet, kan gjøre oss psykisk syke (6).

Det har eksplodert av forskningsstudier om dette temaet. Når man så vet at fordøyelsen og dens slimhinner er med på å omgjøre maten vi spiser til tolererbar næring som kroppen kan oppta, undrer det meg at aviser kan ofre spalteplass og mennesker sitt gode navn og rykte på så uintelligente utsagn som vi her har sett.

Tilbake til testen
De tre testene viser faktisk en meget stor grad av reproduserbarhet, og det er dette som gjør det så underlig. Test 2 og 3 (som er tatt 2 dager etter hverandre) har godt over ca 95 % likhet med hverandre. 96 matvarer og over 90 % likhet. (7)

Testene ikke har rot i virkeligheten”, påstår Paul Joakim Sandøy. Med over 90 % reproduserbarhet – hvor stor sjanse er det for at dette er tilfeldig.” Litt større forskjell fra den testen som ble gjort noen måneder tidligere, men fortsatt høy grad av likhet. Noe heldigvis forsker Vinjar Fønnebø uttaler: ”Jeg syntes at reproduserbarheten var veldig lik i testene”. Han mener imidlertid at testen er ubrukelig. Vel – det er ganske ufattelig!

Kritikkverdig
Det som imidlertid er kritikkverdig er det påståtte utsagnet fra den terapeuten som hadde sagt at journalisten var veldig syk. Testen viser veldig små utslag, ingen utslag som jeg ville vurdert som alvorlig og det er bekymringsverdig hvordan en terapeut kan lese testen på en annen måte.

Noen få kolonner toucher det røde feltet, men går ikke helt inn. Det kritikkverdige er derfor denne påstanden, MEN den har ikke noe med testens troverdighet å gjøre som artikkelen og kommentarene viser til. Det er ingen tvil om at terapeuter som skal behandle mennesker må ha utdanning som gjør dem i stand til å vurdere slike tester og ta syke i kur.

Det virker nesten som at VG ble litt skuffet over at testene var gode, og at de derfor måtte finne en annen vinkling for å lage en sak.

Kompetanse
Det holder ikke å være for eksempel homeopat eller soneterapeut og plutselig rekvirere matintoleransetester og vurdere etter en fargekode. Skal man vurdere slike tester, må man ha god medisinsk faglig kunnskap om fordøyelse, immunsystemet og dets sykdommer, og også om naturlige variasjoner i hva man tolererer. Da det foregår mye ny forskning innen dette området, er man også nødt til å holde seg oppdatert.

På grunnlag av kommentarer i denne artikkelen vil jeg også påpeke at det finnes ikke bedre tester i dag. Det kan høres ut som at om du bare går til legen, vil han/hun vite hva man skal teste for. Det er også verdt å merke seg at mange leger bruker disse testene. Tester for allergier og intoleranse er et vanskelig tema (8). Det er derfor vi burde samarbeide og dele kunnskap og erfaring.

Min mening er at artikkelen i VG kommer med en uriktig definisjon av matintoleranse. Her burde man ha gått til flere kilder da det finnes mange relevante fagartikler og studier som belyser tema. I tillegg vurderes også selve testene helt feil. Ut fra testene er det ganske tydelig at journalisten ikke hadde store problemer med matintoleranse. Disse to faktorene får derfor innholdet i artikkelen til å virke helt meningsløst.

Disse to faktorene får derfor innholdet i artikkelen til å virke helt meningsløst.

Det er imidlertid kritikkverdig at en terapeut kaller denne journalisten for syk, dersom vedkommende gjør det på grunnlag av denne testen (vi vet ikke hva som har blitt gjort/sagt ellers i konsultasjonen).

Vi bør gjøre det vi kan innen vår bransje for å utdanne terapeuter med solid faglig kompetanse – også til å forstå og vurdere slike tester.

Det finnes også forskning som viser at disse testene kan være nyttige, noe som ikke blir nevnt i artikkelen (9, 10, 11).

Skrevet av Fride Aasen, fagansvarlig ved fagskoleutdanning i biopati

Kilder:

  1. http://www.funksjonellmedisin.no/matintoleranse
  2. http://physiology.elte.hu/gyakorlat/cikkek/Food%20allergies%20and%20food%20intolerances.pdf
  3. http://www.eufic.org/article/en/expid/basics-food-allergy-intolerance/) kan vi
  4. http://forskning.no/bakterier-menneskekroppen-immunforsvaret-allergi/2008/02/allergimysteriet-lost
  5. http://www.apollon.uio.no/artikler/2014/3_antibiotika.html
  6. http://www.biomedcentral.com/content/pdf/1757-4749-5-3.pdf
  7. http://www.vg.no/forbruker/matintoleranse-og-allergier/her-er-maries-21-testresultater/a/23457054/
  8. http://tidsskriftet.no/article/1618329
  9. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23216231
  10. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15361495
  11. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17229899

4 Comments

  1. Takk til Fride som bidrar med viktig utfyllende informasjon, og nok engang får vi en påminnelse om å være kritisk til dagspressen. Altfor ofte ser vi journalister som er for raske i vendingene og som serverer misoppfattelser, misforståelser og rene feil på løpende bånd. Det mest graverende er at det går utover enkeltpersoner eller bedrifter. Det er derfor viktig at EU-biotek reagerer med å sende en klage til PFU, Pressens Faglige Utvalg. Mulig at de har gjorte det allerede. Og dernest bør alle personer som var involvert i saken få en skriftlig redegjørelse om feil og fakta. Det er en stor utfordring for journalister og lage gode etterrettelige saker hvor det er tester eller forskning som ligger til grunn. De må hente inn hjelp til å tolke, og altfor ofte får eksperten for mye spillerom, og uttalelsene kunne vært bedre imøtegått. Flott Fride at du tok deg tid til skrive dette blogg innlegget.

    Svar

    1. Takk Bertil, det var hyggelig! Ja, det er jeg helt enig i. Det blir jo i den sammenhengen litt «spesielt» når VG skrive at de gransker… Det høres jo da ut som at de har gjort en seriøs undersøkelse.

      Svar

  2. Jeg vil bare veldig kort bemerke om testenes «godhet».

    Det eneste du bemerker her er deres likhet med hverandre, det vil si det jeg lærte her «reliabilitet». Det har nærmest ingen korrelasjon med en tests «validitet», altså i hvilken grad den tester det en ønsker den skal teste. Om en tar blodprøver av folk vil en kunne ende opp med å identifisere blodtypen deres ganske nøyaktig, men det vil f.eks. ikke si at en får nøyaktige mål av personligheten deres e.l.

    Resten av denne artikkelens innhold får noen andre ta for seg.

    Svar

    1. Hei
      Det har du selvfølgelig rett i, men det var det som var en viktig del av artikkelen i VG – så da var det nødvendig å fokusere på dette. Nederst i bloggartikkelen har vi lagt inn 3 referanser til pubmed med studier som viser validiteten til denne metoden.

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s