Suppe kokt på kraft er god vintermat

Suppe basert på kraft er ekte supermat. I et vinterland som Norge bør vi spise kraftsuppe ofte. Det er næringsrikt, varmende og lett fordøyelig. Det finnes uendelige variasjoner av supper, og du kan bruke alt av grønnsaker, kjøtt og fisk. I tiden som kommer vil vi poste en ny suppeoppskrift hver måned. Send oss gjerne oppskrift på din favorittsuppe!

Jordskokksuppe

Jordskokksuppe

Jordskokksuppe

  • 1/3 del jordskokk
  • 1/3 søtpotet
  • 1/3 pastinakk
  • Hjemmelagd kraft på kjøtt eller grønnsaker, helst økologisk (se nederst for oppskrift)
  • Litt havsalt

Grønnsakene renses og skjæres i biter. Deretter surres de i olivenolje/ghee på svak varme til aromaen ”bryter ut”. Hell så på kraft slik at grønnsakene dekkes. La det koke på svak varme til grønnsakene blir møre.

Ta kjelen til side og mos med stavmikser. Ha eventuelt på mer kraft slik at konsistensen blir perfekt.

Ha gjerne litt sprøstekt økologisk bacon på toppen. Hakk litt persille eller andre urter, og strø på suppen etter at du har servert den.

Jordskokk

Jordskokk er en anvendelig grønnsak med mye smak og som lett lar seg kombinere med andre grønnsaker. Du kan bruke jordskokk til suppe og til grønnsaksmos. Du kan bake den, steke den, fritere den og rive den i salater. Ja, det er utallige måter du kan bruke denne flotte grønnsaken på. Den søtlige smaken påvirker ikke blodsukkeret og den er derfor ypperlig for mennesker med diabetes (1).

Jordskokk inneholder viktige næringsstoffer som vitamin A, C, jern, kalsium, magnesium og inulin. Inulin er ufordøyelige karbohydrater (frukto-oligosakkarider) med spesielt positive helsemessige egenskaper. Blant annet fremmer inulin veksten av gode tarmbakterier (bifidobakterier) og hemmer veksten av sykdomsfremkallende bakterier (1).

Det som er spesielt interessant er at jordskokk inneholder stoffer som bedrer opptaket av kalsium og stimulerer syntesen av B-vitaminer i tarmsystemet. Studier viser at inulin har en gunstig effekt på hjerte- og karsykdommer da den kan senke triglycerider i blodet og fettsyrer i leveren (1,2).

Søtpotet

Søtpotet inneholder vitamin A, B1, B3, folsyre, karotenoider og antioksidanter i tillegg til karbohydrater og fiber. Grønnsaken styrker immunforsvaret, nærer nervesystemet og er bra for hud og slimhinner. Søtetpotet øker også nivået av adiponektin i kroppen, et hormon som er viktig for reguleringen av insulin (7). Dette betyr at selv om søtpotet har omtrent samme karbohydratnivå som potet, påvirkes ikke blodsukkeret på samme måte. Som jordskokk, er søtpotet svært anvendelig. Den kan wokes, brukes i supper, som grønnsaksmos, bakes m.m. (3).

Pastinakk

Før poteten inntok Norge var det pastinakk vi spiste. Nå har den kommet igjen for fullt og er tilgjengelig hele året. Den er en gammel kulturplante og har blitt spist siden romertiden (5). Pastinakk er en god kilde til vitamin C, E, K, folsyre, fosfor, kalium og magnesium (4). Som jordskokk og søtpotet holder den blodsukkeret stabilt og egner seg derfor godt til mennesker med blodsukkerproblemer (5).

Kraft

Kraft av storfe og oksehale

Kraft av storfe og oksehale

Som base for suppen er ekte, hjemmelaget kjøttkraft supert! Kraft tilfører viktige vitaminer, mineraler og fettstoffer, samt gelatin, aminosyrer og andre forbindelser som stimulerer fordøyelsen, virker avgiftende, styrker muskel- og skjelettsystemet og forebygger sykdom. Derfor har ulike typer kraft blitt brukt i folkemedisinen som behandling mot en rekke lidelser, og flere av de medisinske effektene er blitt underbygd av forskning i nyere tid (6).

Gelatin, som kraft er rik på, har i årtusener vært høyt skattet for sine helbredende egenskaper og blitt brukt som et universalmiddel mot alt fra hud- og leddproblemer til fordøyelsesplager, infeksjonssykdommer og hjertelidelser.

Gelatin består av delvis nedbrutt kollagen, som er det vanligste proteinet i dyreriket. De viktigste aminosyrene i kollagen og gelatin er glycin, prolin, hydroksyprolin og noe lysin, som er en essensiell aminosyre vi må få gjennom maten. Kroppen kan selv lage glycin og prolin, men trolig er det bare friske personer som har evnen til å danne nok. Mange mennesker med stive ledd, hudsykdommer og andre lidelser knyttet til brusk- og bindevev, kan mangle disse aminosyrene eller næringsstoffene som påvirker deres omsetning.

Glycin spiller også en viktig rolle i sårheling og fremmer dessuten leverfunksjonen og kroppens avgiftningsevne. Vi trenger derfor rikelige mengder av den for å kvitte oss effektivt med gift- og avfallsstoffer.

Gelatinrike matvarer kan motvirke fordøyelsesplager ved å regulere nivået av magesyre, stimulere funksjonen til ulike kjertler og beskytte mage- og tarmslimhinnen. Gelatin er derfor blitt brukt i behandlinga av ulike mage- og tarmlidelser, inkludert for mye eller for lite magesyre, tykktarmsbetennelse og Crohns sykdom.

I tillegg til dette øker kraft utskillelsen av spytt og magesaft, gjør mat som er kokt i kraft mer lettfordøyelig og øker toleransen for tungt fordøyelig mat dersom det spises sammen med kraften. I tillegg høyner kraft næringsverdien i mat som ikke inneholder nok av de aminosyrene som kraft er rik på, for eksempel korn (inneholder lite lysin) (6).

Oppskrift på kraft:

  • Fyll en kjele med oppskårede bein fra for eksempel elg, kalv, okse, sau, kylling, fisk etc.
  • Dekk beina med kaldt vann og tilsett ½-1 dl eddik. La kjelen stå i minimum 1 time. Eddiken er med på å trekke mineraler ut av beina
  • Ha i litt rotgrønnsaker og gjerne litt sellerigress ol
  • Ha i løk, hvitløk, laurbærblad og krydder etter smak
  • Kok opp, skum av og la så kraften trekke i 12-72 timer på svak varme, eller sett kjelen i stekeovnen på ca. 80-90 grader (24 timer for kyllingkraft, 48-72 timer for storfe)
  • Sil av kraften. Den holder seg noen dager i kjøleskap og kan også fryses i porsjoner

Brukes kraften i stedet for buljong og som base i supper og sauser.

Skrevet av Fride Aasen, faglærer ved fagskoleutdanning i biopati.

Kilder:

  1. http://www.bioforsk.no/ikbViewer/page/prosjekt/tema?p_dimension_id=21368&p_menu_id=21383&p_sub_id=21369&p_dim2=21380
  2. Roberfroid MB (2995): Introducing inulin-typer fructans. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15877886
  3. Harvik, K (2002): Mat for immunsystemet.
  4. Cousin, J. C.(2001): Mat er medisin
  5. com
  6. http://www.westonaprice.org/health-topics/broth-is-beautiful/
  7. http://foodfacts.mercola.com/sweet-potatoes.html

One Comment

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s