Ingvild spiste seg frisk fra lavt stoffskifte

Ingvild Portaas hadde lavt stoffskifte og var utbrent. Dårlig søvn, energien på bånn, smerter i ryggen, stikninger i brystet, en «tåkedott» i hodet og store premenstruelle smerter var vanlig for henne. Hun spiste seg frisk, ble kvitt alle symptomene og sluttet med medisinen Levaxin. Da hun forstod hvor viktig kostholdet er for helsen, valgte hun å studere kostholdsveileder for å lære mer og for å kunne hjelpe andre.

Hun fullførte kostholdsveilederstudiet høsten 2016, og skal fra februar av jobbe 40 % som kostholdsveileder gjennom sitt eget firma Portaas Bedre Helse. Hun jobber ellers i 60 % stilling innen kvalitetssikring hos Bama, og har utdannelse innen kjemi, mikrobiologi, risikovurdering mm.

img_1572

Kostholdsveileder Ingvild Portaas

Hvordan ble du inspirert til å endre kostholdet?
Jeg var veldig opptatt av å finne sammenhengen mellom ernæring og helse og ble spesielt inspirert av en som kaller seg PirkePetter. Han kommenterte og ga mange gode råd i kommentarfeltet på en rekke blogger. Jeg forsto raskt at jeg hadde næringsmangler og problemer med avgiftning. Ikke fordi jeg levde usunt, men fordi kroppen ikke taklet den moderne maten. 

Jeg begynte å følge en del av anbefalingene hans og brukte kun mat som medisin, med fokus på fordøyelse, bakterieflora og å minske betennelsesnivået i kroppen – og ble helt frisk! Jeg sluttet med medisinen Levaxin for nesten to år siden. De eneste tilskuddene jeg tok var fermentert fiskeleverolje og magnesiumklorid, som sprayes på huden.

Kan du si litt mer om hvordan du spiste deg frisk?

Jeg begynte å spise mer spekemat, kjøtt, villfanget fisk, skalldyr, egg, naturlig mettet fett (upasteurisert smør og uraffinert kokosolje), langtidskokt kraft, upasteuriserte oster, fikk i meg mer riktig salt (naturlig uraffinert havsalt), urter, krydder, fermenterte grønnsaker  og levde tettete på naturen.

img_1722

Fermentert mat

Jeg fokuserte på at maten skulle ha høy næringsverdi, være lettfordøyelig og senke betennelsesnivået i kroppen. Maten tilførte de næringsstoffene som er viktige med tanke på stoffskifte, slik som vitamin A, B12 og D og mineralene jod, magnesium, natrium, selen og sink. Jeg spiste mye animalsk protein, mellomkjedede fettsyrer, som kaldpresset kokosolje og upasteurisert smør, og langtidskokt kraft. Kraft er lettopptakelig for tarmen og er et fullgodt proteintilskudd.

Meld deg på: Webinar fra stoffskiftedagen

Hva kalles denne kostholdstilnærmingen, og ligner den på steinalderkost?
Maten skal gjerne være tradisjonelt tilberedt som speket, tørket, gravet eller røyket. Når kjøttet ikke er kokt eller stekt, er det lettere å fordøye da proteinet ikke er koagulert eller denaturert. Og dyrene skal gjerne spise gress, røtter, insekter osv. slik de gjør i naturen. Så ved å for eksempel velge elg, så vil kjøttet inneholde mer omega-3 enn storfe oppdrettet på kraftfor.

Jeg liker betegnelsen tradisjonskost bedre enn steinalderkost. Det er mange likheter, slik som et vesentlig inntak av animalsk protein gjennom kjøtt, fisk, egg osv., men også forskjeller. Steinalderkost innebærer mer bruk av nøtter og frø. Dette brukes ikke i så stor grad i tradisjonskost pga flerumettede fettsyrer, som kan være betennelsesfremmende, og fytinsyre, som gjør maten mindre fordøyelig. Mange av de vanligste livsstilssykdommene i dag har nettopp å gjøre med fordøyelse og tarmhelse.

Et annet vanlig problem er et for høyt betennelsesnivå i kroppen. Krydder som ingefær, gurkemeie, oregano, hvitløk og løk, ceylonkanel, nellik osv. kan redusere dette. Gode fettkilder står også sentralt. Naturlig, mettet fett er sunt og planteoljer og flerumettet fett er ugunstig (pga ustabile fettsyrer). Det er viktig å fylle på med karbohydrater også, slik som poteter og ris, slik at man ikke går tom for energi. Det optimale kostholdet ligger på ca. 70 % protein og fett og 30 % karbohydrater.

Salt var også en viktig del av hvordan du spiste deg frisk. Hvorfor?
Salt er viktig for å danne magesyre og unngå forstoppelse, og beskytte mot tap av magnesium. Natrium, som finnes i saltet, kontrollerer aldosteron og signalproteinene RAS – som har med kroppens stressrespons å gjøre. Aldosteron er et steroidhormon som produseres i binyrebarken. Det spiller en vesentlig rolle i reguleringen av natrium, kalium og syre-basebalansen i organismen. Det siste jeg måtte justere for å bli helt frisk, var å øke saltinntaket.

Hvordan merket du at du ble bedre da du inntok mer salt?
Før jeg økte saltinntaket ble jeg ofte litt for andpusten, stressnivået mitt var litt høyt og fordøyelsen var treg. Jeg hadde ofte stikninger i brystet. Da jeg økte bruken av uraffinert salt, opphørte alle disse symptomene.

Er ikke salt farlig?
Helsedirektoratet mener saltinntaket bør reduseres til 5–6 gram per dag. De som derimot har studert salt sier vi bør ligge på 15 gram per dag – og enda mer hvis man er fysisk aktiv, da kroppen skiller ut salt gjennom svette. Sistnevnte anbefaling er mer i tråd med hva man spiste før. Da var det mye røkt mat, spekemat, tørket mat osv., som er mye lettere for fordøyelsen. I likhet med Helsedirektoratet skiller heller ikke Nordic Nutrition Recommendations og WHO mellom raffinert salt og uraffinert salt. Hvis du måler pH-verdien i et glass vann, er den 6.4. Tar du oppi en teskje uraffinert salt, øker den til 6.8. Tar du derimot oppi en teskje raffinert salt, synker pH-en til 6.0. I uraffinert salt er det nemlig basedannende mineraler, slik som magnesium og kalium. I raffinert salt er sporstoffer og mineraler tatt bort, og det er ofte tilsatt antiklumpemidler.

Les også: Kanskje vi trenger MER salt?

Du er også opptatt av at melk og melkeprodukter ikke skal være pasteuriserte. Hvorfor?
Tradisjonelt sett drev de ikke med pasteurisering. Innen ernæringsfag i dag skilles det vanligvis ikke mellom pasteurisert og upasteurisert melk og melkeprodukter, selv om de oppfører seg på to forskjellige måter i kroppen. Har vi ikke stor nok enzymproduksjon, klarer vi ikke å spalte melkeproteinet i pasteurisert melk.

Jeg jobbet blant annet med risikovurdering i Tine tidligere – for å vurdere forskjellige farer som kan påvirke hvor trygt produktet er for forbrukeren. De så bare på biologiske og kjemiske faktorer, allergener og fremmedlegemer. De så ikke på hva som skjer med proteinet i melka når den blir pasteurisert ­– da deformeres og koaguleres proteinet og enzymer og melkesyrebakterier drepes. Da kan ikke enzymene og melkesyrebakteriene lenger beskytte melka. Melka blir steril, og da klarer den ikke å syrne selv – den råtner.

Det samme skjer med morsmelk – den har både enzymer og melkesyrebakterier slik at barnet klarer å fordøye melka kjempefint. Om vi hadde begynt å pasteurisere morsmelka, tror jeg ikke barn hadde tålt den. Forsøk viser at kalver dør eller får store mageproblemer hvis de får pasteurisert melk. Mange barn i dag har adferdsforstyrrelser og uro, ofte grunnet opioid-peptider (ufullstendig nedbrutte proteiner) fra melk og gluten. Det blir for eksempel ofte tilsatt ekstra gluten i brød. Da er det ikke rart det er mange urolige barn.

Er det tillatt å selge upasteurisert melk i Norge?
Det er lov å foredle selv på egen gård og så selge produktet sitt. Man har også lov til tilfeldig salg – hvis en kunde stikker innom en gård – men er man innom regelmessig, er det ikke tillat. Det er et firkanta regelverk, men det er lov å importere fra utlandet. Parmesan og en del blåmuggoster er ofte upasteurisert, og selges på Kiwi og Meny.

Hvordan har du hittil brukt det du lærte på kostholdsveilederstudiet, og hva er planene videre?
Jeg bruker det på meg selv og familien, og får også brukt det på jobben min hos Bama, der jeg driver med kvalitetssikring og er innom næringsberegning osv. Jeg har også startet eget firma – Portaas Bedre Helse. Planen er å jobbe 40 % med kostholdsveiledning fra februar av. Jeg vil fokusere på klienter i Mjøndalen og Nedre Eiker, samt å gi veiledning over telefon og Internett.

Her er vår helt nye: oversikt over veiledere og behandlere fra Tunsberg

Hvordan jobber du som kostholdsveileder?
Jeg er opptatt av å formidle at kostholdsendring er en livsstilsendring, og at maten skal bygge hormoner, nevrotransmittere, enzymer, blodceller og andre celler, samt gi mye energi. Mange har et for lavt inntak av flere viktige næringsstoffer. Jeg fokuserer på optimalisering av fordøyelsen, slik at vi får best mulig næringsopptak. Jeg vektlegger også å spise på en slik måte at kroppens evne til avgiftning fungerer godt, slik at maten bidrar til å avgifte kjemikalier og avfallsstoffer.

Hvordan var det å studere på nett?
Det var veldig bra. Jeg kunne beholde jobben min i Bama der jeg har en 60 % stilling, og arbeide med studiene ved siden og på de dagene jeg hadde fri. Jeg kunne også ta med meg den kunnskapen jeg allerede hadde inn i studiet. Så lenge jeg viste til forskning som understøttet det jeg kom med, ble det møtt med en åpen holdning.

Hva vil du si til andre som vurderer studiet?
Det er en kjempefin mulighet til å sette seg mer inn i helse, helseutfordringer og viktigheten av å spise sunt – samt å få en bedre forståelse av hva som er sunt.

Les mer om: kostholdsveileder

8 Comments

  1. Så spennende !
    Er intr. i hvor mange mg Levaxin du sto på & om du har/hadde noen tilleggsdiagnoser ? (Som er vanlig)
    At den maten du skriver om og spiser er BRA, er jeg ikke i tvil om !
    Synes du det var vanskelig å snu opp ned på alt du spiser & hvordan var kroppen/helsen i overgangen ?

    Svar

  2. Jeg tror ikke på at du kan spise deg frisk når skjoldbrukskjertelen er angrepet av imunforsvaret- såkalt autoimunt. Ellers har det vel aldri vært bra å spise mye røkt og speket mat med tanke på kreft. Så dette er i mine øyne direkte misvisende informasjon

    Svar

    1. Hei
      Det er ikke snakk om en autoimmun sykdom i dette tilfelle. Det er mange årsaker til lavt stoffskifte, ikke kun autoimmun ødeleggelse av skjoldbruskkjertelen. Når problemet sitter i skjoldbruskkjertelen, og ikke i immunforsvaret, er det mulig å balansere hormonene igjen, f.eks. ved hjelp av å legge om kostholdet. Når det er sagt så er det faktisk en del som spiser seg symptomfrie fra Hashimotos også.

      På skolen er vi opptatt av at alle er forskjellige og at det ikke finnes et fasitsvar som gjelder for alle. Ikke alle kan bli helt friske, men de fleste kan bli bedre av å gjøre noe med kostholdet sitt.

      Svar

      1. Vi er klare over at man bør begrense inntaket av nitritt og hovedsakelig velge produkter som ikke er konservert med dette.

  3. Blir provosert, man kan ikkje spise seg «frisk» om man har en autoimmunsykdom som hypotyrose.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s