Tarmbetennelse og mat – er det noen sammenheng?

Fordøyelsesproblemer er meget vanlig, men det er vanskelig å si noe sikkert om utbredelsen fordi mange ikke oppsøker lege. Det er først når symptomene blir alvorlige at man konsulterer lege. Gjennom rundt 2500 konsultasjoner har jeg erfart at de vanligste fordøyelsesproblemene er nært knyttet til kosthold og livsstil.

Bildet viser tykktarm rammet av Ulcerøs kolitt

Bildet viser tykktarm rammet av Ulcerøs kolitt

En pasient kom til meg for en del år siden på grunn av magesmerter over flere år. Vedkommende holdt på med spesialistutdannelse men måtte ta en pause på grunn av smerter i magen. Pasienten hadde vært gjennom alle undersøkelser og fått utelukket cøliaki, Crohns og ulcerøs kolitt. Men lenger var de ikke kommet. All behandling så langt hadde vært mislykket.

Etter en normal konsultasjon med gjennomgang av spørreskjemaet og diskusjon av situasjonen ble følgende anbefalinger satt opp:

  1. En måned uten korn og vanlig melk
  2. Redusert inntak av karbohydrater
  3. Øket inntak av fett
  4. Styrking av fordøyelsen med magesyre og tarmbakterier
  5. Multi, magnesium, C vitamin, D vitamin og omega 3

Allerede etter en måned var pasienten mye bedre og på oppfølgingen etter tre måneder var alle symptomene borte og vedkommende kom med følgende utsagn: Jeg kjente at fett reparerte tarmen min. Ved senere kontakt ble det bekreftet at alt fortsatt gikk bra så lenge kostholdet ble fulgt.

Hva så med de alvorlige sykdommene som ulcerøs kolitt og Crohns. Er det noe i kosthold og livsstil som kan ha betydning for utvikling av disse sykdommene og finnes det behandling som kan redusere plagene? Vi skal se om vi har noe som kan hjelpe.

HUSK: det er få sykdommer som skyldes medisinmangel

For å gi et svar må vi først se på hva som påvirker fordøyelsesfunksjonen. Det er både fysiske og psykiske faktorer som da må vurderes. Noen mulige faktorer kan være:

Fysiske:

  • Matens innhold av næringsstoffer og fiber
  • Hvordan maten tygges – en viktig del av fordøyelsen
  • Magesekkens funksjon – magesyreproduksjon, intrinsik faktor, vedlikehold av slimhinnene
  • Absorpsjon i tynntarmen
  • Bakterieovervekst i tynntarm (SIBO)
  • Matvareintoleranse, kontroversielt men absolutt et moment å vurdere
  • Blodsukkerresponsen og insulinnivå
  • Balanse omega 3/6
  • Fermentering utført av bakterier i tykktarmen
  • Avføringsfrekvens, konsistens, evne til å tømme tamen.

Psykiske:

  • Stress[i] av alle slag hemmer fordøyelsen. Husk at stress er mer enn dårlig tid
  • Stress hemmer immunforsvaret
  • Stress er betennelsesfremmende

På bakgrunn av dette skulle det ligge et potensial for forbedring ved å se på forskjellige tiltak, både justering av kostholdet og livsstil.

For mange år siden holdt jeg et foredrag for foreningen mot fordøyelsessykdommer. Fordi en lege som snakket før meg gikk gjennom fordøyelsen i detalj, skrotet jeg mitt foredrag og gikk på scenen og fortalte i stedet om mine erfaringer med alvorlige tarmsykdommer. Jeg fortalte at det var vanskelig og tok tid, men at mange hadde glede av å kutte kornprodukter og vanlig melk. Derfor anbefalte jeg alle med fordøyelsesproblemer å kutte det i en periode for å se om problemet lå der.

Etter at jeg var ferdig var det anledning til spørsmål. Da var det tre yngre ernæringsfysiologer blant tilhørerne som anklaget meg for å villede pasientene og ta vekk noen av de mest verdifulle matvarene fra kostholdet deres. Hvordan kunne jeg finne på noe slikt? Jeg prøvde å gjenta at dette var kun et forsøk på å finne ut om det var problemet. Hvis de ble syke av gluten og/eller melk, kunne det kanskje være fornuftig å kutte det ut. De ble nærmest hysteriske over at noen kunne finne på noe så dumt. Det var ikke maten som var årsaken. Da reiste en yngre mann i forsamlingen seg. Han fortalte at han hadde Crohns, hadde vært hos meg og ble mye bedre når han kutte korn. Da ble det stille.

Fra arbeidet som terapeut er det ett forhold som går igjen ved fordøyelsessykdommer, alle blir verre under stress. Selv har jeg en litt følsom mage som stopper opp ved stress. Særlig hvis jeg ikke har god tid om morgenen kan det gå over en dag før jeg kommer meg på toalettet. Da føler jeg meg ikke ok. Dette betyr at vi absolutt må se på livsstilen vår hvis vi ønsker å stelle pent med fordøyelsen. For de med mindre plager er det kanskje ikke så farlig, men for en med alvorlige tarmbetennelser (IBD – Inflammatory Bowel Syndrome) kan det være avgjørende for utviklingen av sykdommen. Det kan absolutt bli dramatisk.

Hvordan kan vi redusere stresset? Det viktigste er å være mer realistisk når vi legger planer. Vi må ikke fylle opp dagen 100%. Da vil det minste avvik eller det uventede skape kaos. Det behøver ikke ha de største konsekvenser for hva du får gjort, men kan bety mye for helsen. En folkesport er å bekymre seg, særlig for noe man ikke kan gjøre noe med. Anbefaler alle som sliter med det å lese eller høre på noe av Ingvar Wilhelmsen, professoren som drev hypokonderklinikken i Bergen. Han har en meget god forklaring på hvorfor det ikke er noe vits i å bruke energi på bekymringer. Det viktigste er at de fleste blir aldri noe av.

Da får vi se på de fysiske faktorene som kan ha betydning for funksjonen til fordøyelsen.

Matens innhold av næring og fiber

Vi som terapeuter ser stadig hvordan helsen til pasientene forandrer seg når de begynner å spise mat hovedsakelig basert på ferske råvarer. Ved å unngå for mye prosessert og raffinert mat vil næringsstatus bedre seg, hvis fordøyelsen eller gjør jobben sin.

Fiber er en gjenganger når man snakker om mat og helse. Men fiber er ikke en ting, det er mange forskjellige fibertyper. Og meningene om det er bra eller ikke varierer stort. I en vel fungerende tarm er det mange gunstige effekter av fiber, særlig de som er fermenterbare, det vil si at de er mat for tarmbakteriene. En type fiber mange personer med betennelser i tarmen bør være forsiktige med er de som bakteriene ikke kan fermentere. Det gjelder fiber som cellulose, lignin, chitin. De finnes i varierende grad i alle plantebaserte matvarer men særlig i helkorn og belgfrukter. Det bør nevnes at det er en studie på mus som indikerer at over lengre tid det er bedre med uløselige fiber som ikke fermenteres like aktivt.[ii]

Det er interessant å notere seg at det ikke har vært utført et et placebokontrollert forsøk med fiber og Crohns i nyere tid

Fordøyelsen

Selve fordøyelsen av maten er selvfølgelig helt sentral. Hvis vi har en dårlig fungerende tarm vil alle tiltak som styrker fordøyelsen kunne være nyttige. Og da starter vi med tygging av maten. Kanskje det er en vane som nesten er glemt. Vi drikker smoothie og juicer som vi slipper å tygge, og mat som nesten er ferdig tygget. Hva mister vi da? Den oppdelingen av maten og blanding med spytt (enzymer) som magesekken er avhengig av for å gjøre sin jobb. Et gammelt råd er å tygge det du drikker og drikke det du spiser. Det betyr at alt du spiser og drikker skal behandles i munnen.

Dernest kommer vi til magesekken, et organ jeg mener er helt glemt i diskusjonen om fordøyelsens manglende funksjon. Hva gjør magesekken?

  • Produserer magesyre HCl
  • Spalter maten og ioniserer mineraler for opptak i tynntarmen
  • Steriliserer maten – knapt noen bakterier overlever en pH på 1,5 (Helikobakter er et unntak)
  • Produserer enzymer som spalter proteiner i peptider som tynntarmen kan bryte videre ned
  • Produserer intrinsik faktor som er nødvendig for opptaket av B12
  • Produserer hormoner
  • Produserer slim og bikarbonat som beskytter mot syren i magen

En av mine kjetterske holdninger er at jeg er overbevist om at lite magesyre er et problem for veldig mange. Etter å ha jobbet med problemstillingen i snart 18 år og anbefalt mer enn 2000 pasienter å ta syretilskudd, tror jeg at jeg er på rett vei. (NB: Det betyr selvfølgelig ikke at alle hadde nytte av det!) Hvis jeg skulle ha rett i dette er det ikke vanskelig å forstå at du vil ha problemer hvis du har lite magesyre. Det er bare å se på oppgavene magen har. Vitaminmangel, mineralmangel og mangel på aminosyrer er noen av konsekvensene. Kanskje det er et moment både i utvikling av sykdom og behandling for å bli frisk.

Matvarereaksjoner

Dette er et sammensatt og til dels kontroversielt felt. Klassisk allergi er det ingen diskusjon om. Det er en IgE reaksjon som enkelt testes hos legen. Intoleranse for gliadin hos de med cøliaki og laktoseintoleranse er også vel etablert. Men når vi kommer til intoleranse og/eller sensitivitet for matvarer er vi inne i et minefelt. Mange innen skolemedisinen hevder at dette i stor grad er noe man innbiller seg og som ikke er mulig å vise gjennom testing. ”It’s all in your head”

Innen ernæringsterapien tror vi ikke det er så enkelt. At noen kan overdramatisere sine problemer med maten er nok trolig. Men at mange har et reelt problem som ikke avdekkes ved de normale testene, er helt sikkert. Det er for mange klare historier til at man kan avfeie det som tull. Og det begynner å komme forskning innen feltet. Det er etablert et nytt begrep de siste 5-6 årene: Non coeliac gluten sensitivity eller glutensensitivitet som ikke har med cøliaki å gjøre. En av de fremste forskerne på dette områder er det italienske legen Alessio Fasano som arbeider i USA, blant annet som overlege på Massachusetts General Hospital og gjesteprofessor på Harvard Medical School.

Hans gruppe påviste stoffet zonulin [iii] som stimulert av gliadin føre til øket tarmpermeabilitet, eller lekk tarm som mange har hørt om. Ved IBD er det kjent at lekk tarm er et problem. Det skulle tyde på at man bør være oppmerksom på gluten som er mulig problem. Forøvrig har Fasano i en oppsummeringsartikkel om gluten og autoimmune sykdommer, indikert at kasein, proteinet i melk, også kan ha en ugunstig effekt.[iv]

Men det er mange som ikke kommer i mål ved å kutte melk og gluten. Da kan testing av matintoleranse med IgG og IgA være en god hjelp. Det bør gjøres i samarbeid med en erfaren terapeut for å få en riktig tolkning av resultatene og hjelp til å sette sammen et fullverdig kosthold.

Blodsukker og insulin

Et blodsukkerstabilt kosthold er noe vi som ernæringsterapeuter er veldig opptatt av. Grunnen er at et ustabilt blodsukker og kronisk forhøyet insulin kan skape mange problemer i kroppen. Hos en frisk person vil reguleringen av blodsukker og insulin fungere uten problemer. Men hvis man overskrider karbohydrattoleransen vil man over tid få problemer med skadevirkningen av et forhøyet blodsukker og insulin.

 

Hvilke tiltak bør man teste ut?

1. Kosthold

Løsningen på problemet med blodsukker og insulin, og mange andre, er å basere kostholdet på ferske råvarer og unngå mat med høyt innhold av stivelse. I en innledningsfase anbefaler vi et kosthold helt fritt for korn og melkeprodukter fordi de ofte skaper fordøyelsesproblemer hos følsomme personer. Og ved IBD som ansees som autoimmune sykdommer, er det en del som peker på disse matvarene som spesielt problematiske. Andre matvarer som kan skape problemer er grønnsaker fra søtvierfamilien. De omfatter blant annet tomat, paprika, chili, aubergine og potet. Tobakk faktisk også.

Et kosthold basert på ferske råvarer vil gi godt med næring, noe som er helt nødvendig for kroppens reparasjonsprosesser. Det betyr selvfølgelig ikke at man skal unngå alle matvarene man må være forsiktig med i starten for resten av livet. Når man er symptomfri, som må være målet, kan man teste ut en og en matvare for å se om det går bra. Da vil man ofte oppleve at noen kan man spise en del av, andre kun av og til, og noen bør man holde seg helt borte fra.

2. Spesialdietter

Mange med tarmproblemer opplever en bedring gjennom å introdusere spesialdietter. [v] En av de som har fått mye oppmerksomhet fordi den er testet vitenskapelig, er FODMAP [vi]. Det står for fermenterbare oligo-, di-, monosakkarider og (and) polyoler (sukkeralkoholer). Men det er ikke alltid nok. Da må man starte med enda strengere dietter. Den spesielle karbohydratdietten og GAPS dietten er to varianter som har vært brukt med suksess. Men NB, ikke for alle som prøver. Dessverre er det ingenting som virker på alle, uansett hva vi snakker om.

Et forhold det er viktig å være klar over, er at mange næringsstoffer er fettløselige. Det glemmes ofte i streben etter å spise lite fett. Når det gjelder grønnsaker bruker jeg ofte denne huskeregelen:

Spis noe rått, noe kokt og alltid med fett.

Grunnen er at noen næringsstoffer tåler varme dårlig og andre blir mer tilgjengelig etter varmebehandling.

3. Hvor ofte skal vi spise

En god regel er å spise når du er sulten og drikke når du er tørst. Men hvis du alltid er sulten eller fysen på noe, kan det være fornuftig å se på sammensetningen av kostholdet. Helt generelt blir du fort sulten etter å ha spist karbohydrater. Proteiner og fett holder deg mett lenger. Vi sier ofte at tre måltider om dagen, uten mellommåltider er et fornuftig utgangspunkt. Det betyr at du skal kunne gå 4-6 timer uten å ha behov, eller lyst, på å putte noe i munnen. For å oppnå det må du eksperimentere med forholder mellom karbohydrater, proteiner og fett. DU må altså finne din optimale balanse.

Det første du bør gjøre er å finne din karbohydrattoleranse. Det betyr å finne hvor mye karbohydrater dy tåler uten at blodsukkeret går for høyt og at det kommer ned ganske raskt etter at du har spist. Proteinbehovet diskuteres mye. Jeg tror her at statens anbefaling, mellom 10-15%E, er et fornuftig nivå. Det gir mellom 50-70 g for en normal kvinne og 60-90g for en normal mann. Trener du mye og hardt trenger du noe mer.

Så kommer punktet hvor uenigheten er stor, fett. Vi mener at naturlig fett fra dyr som har fått ordentlig fôr er noe vi har spist i veldig lang tid, en stor del av vår utviklingshistorie. Det innebærer at mettet fett ikke er farlig i vår verden. Vi er mer skeptiske til det voldsomme fokus på flerumettet vegetabilsk fett. Det har tradisjonelt aldri vært en stor del av kostholdet vårt og mye tyder på at det, sammen med andre forhold, kan fremme betennelse i kroppen. Vi anbefaler derfor å bruke fett fra dyr, tåler du melkeprodukter er både smør og ost gode produkter. Ellers kan du bruke en god olivenolje, kokosfett og litt rapsolje. De andre oljene bør du være forsiktig med.

4. Kosttilskudd

Trenger vi kosttilskudd hvis vi spiser sunt? Jeg tror det er lurt å bruke noe. Men det betyr ikke at hvis noe er bra er mye bedre. Det jeg normalt anbefaler er en god multivitamin/mineral, balanse omega 3/6 (bør testes), kanskje 2 x 250-500 mg C vitamin i perioder med stress, og magnesium. Særlig magnesium er viktig for de som har vært gjennom mye stress. 200-400 mg pr dag pleier å gjøre nytten.

Men det som utvilsomt er viktig for de med tarmbetennelser, er tilskudd som styrker fordøyelsen. Jeg har tidligere nevnt magesyre som jeg har hatt mye god erfaring med. Det er noe som avvises kontant fra helsevesenet, men jeg er fortsatt av den oppfatning at mange har for lite. Bitterstoffer, som du kan få kjøpt i helsekosten, kan for mange være bra nok. De stimulerer hele systemet. For de som er interessert i å lære litt mer om magesyre, er boken «Why Stomach Acid is good for you» av den amerikanske legen Jonathan Wright verdt å lese.

Tarmbakterier [vii] er et populært emne for tiden men det er vanskelig å si hva man bør gjøre i hvert tilfelle. Men det er greit å vite at det finnes et preparat med bakterier som er spesielt utviklet for å dempe betennelser. Jeg har ikke selv erfaringer med det, men det ser ut til å virke for en god del.

Kosttilskudd er ganske komplisert materie og man bør benytte en god terapeut for å få satt opp et fornuftig program. Alle kosttilskudd er ikke like.

5. Livsstil

Det er ikke til å komme fra at livsstilen har en stor betydning for utvikling av fordøyelsesproblemer. Stress er nøkkelordet. Sammen med mat som man ikke tåler er det en belastning som fort kan overmanne kroppens forsvar. Derfor er stressreduserende teknikker et sentralt tiltak. Der er det mange forskjellige du kan finne. Let til du finner noe du liker så du gjennomfører det.

At mat og livsstil har stor betydning for de med tarmsykdommer. Men det betyr ikke at vi kan løse problemene for alle. Det er så mange faktorer vi ikke kjenner til og forskjellen på de individuelle reaksjonene er store. Mange pasienter har kjempet i mange år og prøvd mye før de fant sin løsning de kunne leve med. Noen finner det aldri. Men å spise sunt og ta vare på seg selv er aldri feil, enten man er frisk eller ikke.

Kilder:

[i] Charmandari_2005_Endocrinology of the stress response

[ii] Tungland_2002_Nondigestible Oligo- and Polysaccharides (Dietary Fiber): Their Physiology and Role in Human Health and Food

[iii] Fasano_2011_Zonulin and Its Regulation of Intestinal Barrier Function- The Biological Door to Inflammation, Autoimmunity, and Cancer

[iv] Fasano_2013_Non-Celiac Gluten Sensitivity- The New Frontier of Gluten Related Disorders

[v] Berg_2014_Fruktosens bidrag til irritabel tarm syndrom

[vi] Staudacher_2014_Mechanisms and efficacy of dietary FODMAP restriction in IBS .pdf

[vii] Distrutti_2016_Gut microbiota role in irritable bowel syndrome: New therapeutic strategies

Relevante utdanninger:

2 Comments

  1. Flott Jens🌺Herlig oppsumering av pensum til folket. Flott balanse mellom vitenskap og praktisk erfaring. Praktisk erfaring er undervurdert i fagmiljøer. Flott du peiker på at det nå er for mange som har kjent uten gluten og melk effekten til at det kan snakkes vekk. Bakenforliggende årsaker må få fokus og behandles. Din artikkel gir inspirasjon til å finne de så vi oppnår alle sitt mål : kronisk friske mennesker fremfor kronisk syke (og dermed livsmedisinering)

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s