Superkrefter og optimalvekt med faste

Tommy Kumar Glesnes fastet i tolv dager og gikk ned åtte kilo

Tommy Kumar Glesnes fastet i tolv dager og gikk ned åtte kilo. Litt vann og litt salt gjorde fasten lettere.

Tommy Kumar Glesnes fastet i tolv dager og gikk ned åtte kilo. Etter fasten gikk han opp to kilo før vekta stabiliserte seg. Flere uker senere har han fortsatt ikke lagt på seg. Etter fasten har han stort sett spist bare ett måltid per dag, der hovedingrediensen er kjøtt eller fisk – stekt i masse fett. Som resultat av fasten og dette kostholdet opplever han et mentalt fokus og energinivå hinsides hva han trodde var mulig.

Tommy er 36 år og bor i Bergen med samboer. Han har fullført kostholdsveilederstudiet og går nå ernæringsterapistudiet og grunnmedisin. Som del av et skoleprosjekt gjorde han en tolv-dagers faste. Han har vært opptatt av fenomenet i mange år, gjort kortere faster over en–to dager og en sju-dagers faste to år tilbake. Tommy jobber som kostholdsveileder samt på en skole i Bergen.

Hvordan ble du først interessert i faste, og hva er poenget?
Jeg leste mange artikler av den canadiske legen Jason Fung, som skriver at faste gir masse energi, renser kroppen og gir kroppens systemer en omstart. Fordøyelsessystemet får hvile og kroppen gis bedre mulighet til å reparere skader. Ifølge Fung er følgende de viktigste helsefordelene:

  • Antialdring, grunnet økt utskillelse av veksthormon fra hypofysen
  • Økt fettforbrenning
  • Kroppen begynner å bruke fett heller enn glukose som energikilde, noe som gir klarere og mer stabil hjerne. Hjernen foretrekker faktisk ketoner (nedbrutt fett) som brensel.
  • Økt arbeidskapasitet
  • Redusert søvnbehov
  • Motvirker initiering, som er utvikling og vekst av kreft
  • Redusert oksidativt stress
  • Mindre inflammasjon
  • Optimalisering av energistoffskiftet
  • Økt beskyttelse av cellene
  • Faste ved jevne mellomrom gjør at du lever lengre og friskere

Hvordan var det å faste i tolv dager?
Jeg opplevde stor grad av mental klarhet, fokus og konsentrasjon. Jeg hadde aldri opplevd et slikt energinivå før, det var helt utrolig. Jeg er vanligvis ikke en rask leser, men ble i stand til å lese fortere enn vanlig. Jeg fikk også mye mindre søvnbehov. Mange mennesker tenker at nettopp det å føle seg bra og ha klarhet i hodet er det viktigste i livet – og jeg opplevde å oppnå dette gjennom fasten.

Det er vanlig å tenke at faste vil innebære lave energinivåer, stor sult osv. Det er riktig at man må over en kneik i begynnelsen. Fram til dag fire var det tøft, og fra dag seks av ble det mye lettere og jeg følte meg helt utrolig bra resten av fasten. De første fire–fem dagene hadde jeg mange rare drømmer, men så gikk det over og jeg sov mye bedre enn før. Jeg opplevde også å fryse en del i begynnelsen.

Det skal samtidig sies at jeg jobbet alle dagene under fasten og at sulten ikke var så ille som mange tror. Mellom klokken syv og to de første dagene kjente jeg ikke sultfølelse i det hele tatt.

Inntok du annen næring enn vann under fasten?
Gjennom hele fasten inntok jeg vann, Farris bris, salt, kraft og litt grønn te. Kosttilskuddene jeg tok var multivitaminer, Omega-3, C-vitamin og Magnesium. Av og til tok jeg sitron oppi vannet og brisen.

Kan alle faste tolv dager uten vesentlige problemer?
Barn, tenåringer og gravide bør ikke faste. Faste kan oppleves vanskeligere for folk som er veldig tynne. Har man lite kroppsfett bør man ikke faste mer enn fem dagers tid, fordi kroppen da på et tidspunkt vil bryte ned muskler for næring heller enn kroppsfett. Når man faster bør man ha kjørt et høyfett-kosthold i minst to uker forut, ellers vil man ikke klare fasten like bra.

Hva slags kostholds-retning har du fulgt etter fasten?
Ketogent kosthold, dvs. et høyfettkosthold med så lite karbohydrater at kroppen går over i tilstanden ketose. Da blir fett den primære energikilden. Fett (fra mat eller kroppsfett) brytes da ned til ketoner i blodet, som gir svært stabil energi. Jeg kjørte et slikt kosthold allerede før fasten, men grunnet fasten er nå hodet enda klarere og energinivået enda større.

Kroppen min har alltid hatt lav toleranse for karbohydrater, men etter fasten har jeg litt større toleranse. Jeg kan spise litt mer karbohydrater enn før, uten å gå ut av ketosen. Når man faster får kroppen energi via ens eget kroppsfett, som brytes ned til ketoner i blodet. Derfor kan fastetilstanden – når man er over kneika – ligne på ketogent kosthold. I ketose slipper kroppen å omdanne karbohydrater til glukose for energi.

Hva spiser du på en gjennomsnittlig dag?
Jeg spiser ikke frokost og jeg spiser veldig sjelden lunsj. Jeg spiser middag når jeg kommer hjem fra jobb, og av og til to egg til kvelds. Jeg har ikke behov for mer mat enn det. Man trenger ikke spise så mye mat, hvis maten er næringsrik.

Jeg spiser ca. 150–200 gram kjøtt eller fisk per dag, og jeg steker det i masse fett. Jeg lever godt på det og føler ingen sult. Jeg spiser aldri mer enn 100 gram grønnsaker per måltid. En middag jeg ofte lager er å steike en karbonade bestående av 99 % kjøtt, og å ha egg og bacon og litt ost oppå den. Det er en fantastisk middag for meg. Å leve uten grønnsaker har jeg noen ganger gjort i flere uker, og jeg føler meg helt bra med det.

Hvor mye kalorier inntar du per dag?
Jeg har aldri telt det. Jeg bare spiser til jeg er mett.

Hvordan vet du om du er i ketose?
Jeg kjenner det, det er en markant forskjell. Samtidig bruker jeg ketonstrips for å måle blodets ketonverdier. Jeg stikker en liten nål i fingeren så det kommer ut blod, deretter tar jeg blod på stripsen. Nå ligger keton-nivået mitt vanligvis mellom 0.6–2. Er nivået under 0,5 er man ikke lenger i ketose.

Hvor mye karbohydrater spiser du nå per dag?
Før fasten måtte jeg holde meg til 10–15 gram for å være i ketose. Nå kan jeg spise opp til rundt 20 gram. Selv om jeg nå har høyere toleranse, passer jeg meg for å ikke spise for mye grønnsaker.

Hæh, for mye grønnsaker?
Selv om mange folkeslag tradisjonelt har spist slik, er dette fortsatt et veldig nytt kosthold i vår moderne verden. Jeg forstår det kan virke overraskende for mange. Jeg stiller spørsmålstegn ved ideen om at alle mennesker trenger å spise grønnsaker. Korn inneholder antibeitestoffer, fordi avlingen trenger å beskytte seg. Noe av det samme oppstår i en del grønnsaker også. Fordøyelsen virker ikke alltid like bra når man spiser mye grønnsaker. Det er selvsagt bedre enn korn, men grønnsaker har noen slike ugunstige ting i seg som derimot kjøtt eller fisk ikke har.

Fungerer dette kostholdet for alle?
Jeg tror ikke det finnes ett kosthold som fungerer for absolutt alle. Hvis man prøver ut ketogent kosthold er det samtidig viktig at man gir seg nok tid, så kroppen rekker å tilpasse seg. Mange gir opp for tidlig og konkluderer at det ikke funker.

Når ble du opptatt av kosthold?
I 2012 var jeg veldig overvektig og tung. Da var vi noen kamerater som leste mye om høyfettkosthold, og vi bestemte oss for å teste det ut sammen. Jeg gikk ned 15 kilo ganske kjapt, ved å spise mye fett og lite karbohydrater. Jeg kjente meg bra i mange år med det kostholdet. Da jeg begynte jeg på ketose-kostholdet følte jeg meg enda bedre, derfor gikk jeg permanent over til det.

Krever et slikt kosthold økt inntak av kosttilskudd?
Nei, det er mye næring i å spise mye kjøtt og fisk, stekt i masse fett. Mange spiser slik uten å ta tilskudd i det hele tatt, og tester viser at de vanligvis har gode nivåer av vitaminer og mineraler. Selv tar jeg omega-3-tilskudd, for å ha god balanse mellom omega-3 og -6. Jeg tar også C-vitamin og magnesium. I tillegg tar jeg et multivitamin-tilskudd som gir moderate doser av de viktigste vitaminene. Det kan være nyttig for mange, uansett hva slags kosthold de følger, fordi jordsmonnet ikke er like næringsrikt nå som tidligere.

Er folkegrupper som har denne typen kosthold generelt ved god helse?
Ja, folkegruppene som spiser mye kjøtt, fett og blod er sjelden syke. Maasaiene er en folkegruppe i sør-Kenya og Nord-Tanzania. Deres tradisjonelle kosthold bestod av rått kjøtt, rå melk og kublod. Dr Weston A. Price, en pioner innen steinalderkosthold, besøkte maasaiene i 1935. Han rapporterte at de fleste av dem var uten sykdommer, ifølge Dr. Anderson fra det lokale sykehuset i Kenya. Eskimoer spiste enda mer fett enn maasaiene. De var stort sett friske og hadde en god levealder.

Hvor mye vann inntar du?
Jeg passer på å ikke drikke for mye vann. Det kan ødelegge magesyren og skille ut mineraler for kroppen. Jeg drikker ikke store mengder vann, jeg tror det er forstyrrende, men én dag under fasten ble jeg ubekvem fordi jeg drakk for lite. Mange tror det er viktig å drikke mye vann under fasten. Salt er enda viktigere. Når du begynner på fasten, er elektrolytter noe av det første som skilles ut fra kroppen. Da er det viktig å fylle på med litt vann med salt i. Jeg tok salt under fasten mange ganger. Det gjorde fasten mye lettere.

Gjorde du noe fysisk aktivitet under fasten?
Jeg spilte fotball én gang, og det fungerte svært bra. I begynnelsen av fasten prøvde jeg å trene med vekter. Det gikk dårlig, jeg hadde null energi. Dr. Fung sier man kan trene når fasten har stabilisert seg. På dag ni gikk jeg på treningsstudio og trente lett med vekter. Det gikk veldig bra. Samtidig kan det kan være individuelle forskjeller. Jogging, løping og lett vekttrening bør likevel være ok for de fleste så snart fasten har stabilisert seg.

Mister man mye muskelmasse under en faste, og er det mulig å bygge muskler med det kostholdet du nå følger?
Man får noe muskeltap under fasten. I begynnelsen av fasten tar kroppen næring både fra muskler og fett. Når fasten stabiliserer seg får kroppen all næring via fett. Har du en fettprosent på under 4 % (noe nesten ingen mennesker har), så vil kroppen ta næring fra musklene gjennom hele fasten. Mange bygger muskler fortere etter en faste enn de gjorde forut for fasten. Det vil jeg undersøke nærmere og se hvordan det fungerer for meg. Gjennom faste blir stoffskiftet helt forandret, og man forbrenner fett enda raskere.

Mange sverger til tre måltider eller flere per dag, og det er nærmest krise om man hopper over et måltid eller går en dag uten mat. Hva tenker du om det?
Mennesket er tilpasset å faste, og forskjellige folkegrupper har gjort det til alle tider. Faste er like naturlig som å spise og sove. Tradisjonelle folkegrupper fastet ofte ganske lenge. Mange ganger var det ufrivillig, men jeg tror også de hadde belegg for å faste – at de ikke følte de trengte mat hver dag. At vi er mer sultne nå skyldes først og fremst at vi spiser mat vi ikke genetisk er tilpasset å spise, eksempelvis bearbeidede karbohydrater som skaper kaos i blodsukkeret.

 

Tommy har fullført kostholdsveileder og er nå student ved ernæringsterapi

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s