Urter som styrker immunforsvaret

Lagt ut av

Vinteren i Norge kan være nydelig, med hvit snø, sol og skiturer i skog og mark. Men, det er også den tiden på året hvor forkjølelse, influensa og halsbetennelse sprer seg nådeløst blant både barn og voksne.

Det er ikke alltid like lurt å vente til man allerede har fått en sykdom med å behandle den, så her vil vi sette fokus både på urter du kan ta forebyggende, og hvilke som passer når sykdommen har kommet.

Alle urter har forskjellige egenskaper, ikke bare en – men mange. Det gjelder å velge urter med de egenskapene som passer til dine symptomer eller svakheter. Mange pasienter får ofte de samme symptomene når det går en forkjølelse. Noen får tørre slimhinner, mens andre får mye slimdannelse. Det kan være at forkjølelsen «setter seg» i bihuler, bronkier eller mellomøre. Dette kommer av tidligere infeksjoner som aldri har blitt renset ut og dermed har dannet et infeksjonsfokus hvor bakterier kapsles inn og venter til neste gang immunsystemet blir svekket. Da blusser de opp.

Innen TKM (tradisjonell kinesisk medisin) deles alle urter opp i 2 kategorier: tonifiserende/adaptogene urter og spesifikke urter. Adaptogene eller tonifiserende urter kan tas forebyggende og over lang tid, mens de spesifikke urtene kun skal tas til spesifikke lidelser. Det vil si at man kan ta de adaptogene urtene forebyggende, og om man skulle være så uheldig å få en forkjølelse – legge til en blanding av relevante spesifikke urter.

Begrepet adaptogene urter har fått sitt navn på grunn av sitt innhold av stoffer som påvirker kroppens motstandskraft og tilpasningsevne ved å stimulere hypofysens produksjon av ACTH (adrenokortikotropt hormon). Dette hypofysehormonet får binyrene til å produsere hormoner som virker styrkende på kroppens motstandskraft mot stress og kroniske sykdommer. Adaptogene urter kan som sagt brukes over lang tid, både forebyggende og ved kroniske lidelser. Ved å styrke kroppen generelt, påvirker de den gjeldende sykdom. Man skal imidlertid være forsiktig ved akutte infeksjoner med høy feber, da de kan stimulere kroppen til ytterligere å øke feberen. Man slutter derfor med adaptogene urter de dagene feberen pågår.

Det er mange urter man kan bruke når man har et svekket immunforsvar. Her må vi også påpeke at et svekket immunforsvar ofte henger sammen med livsstil, kost og ernæring. Det er nemlig også viktig med antioksidanter da immuncellene våre danner store mengder frie radikaler for å bekjempe bakterier og virus (1). Mange urter inneholder som kjent antioksidanter, men det gjør også grønnsaker, frukt og bær.

Les også: Varmende vintermat for immunforsvaret

Trygg bruk av urter

Urter kan brukes ved både akutte og kroniske lidelser, men det er noen få viktige regler å forholde seg til, spesielt om du skal bruke urter over lang tid:

  • Urter skal kombineres, ikke brukes en og en.
    • I en kort periode kan du bruke en enkelt urt, for eksempel lakrisrot ved vond hals, eller timian ved mye slim i bronkiene. Skal du bruke urter i lengre perioder, skal de avpasses pasientens øvrige svakheter, gjerne kombinert med en adaptogen urt.
  • Urter kan påvirke legeordinert medisin.
    • Går du på legeordinert medisin, bør du kontakte legen din å høre om det kan være urter som påvirker medisinen din negativt. Dette er spesielt ved medisiner som for eksempel nedsetter immunforsvaret (autoimmune lidelser, kreft), hvor urtene kan gjøre det motsatte – og således nøytralisere medisinen.
  • Urter har aldri en enkelt funksjon, pass på at urtens andre egenskaper passer til den som skal bruke den.
  • Ikke bruk urter om du er gravid, har epilepsi eller lider av en alvorlig lidelse – uten å spørre din lege først. For eksempel kan urter i tillegg til å virke slimløsende også ha sammentrekkende funksjon (astringerende) som påvirker livmoren til å trekke seg sammen.

Adaptogene urter som stimulerer immunforsvaret

Adaptogene urter kan brukes forebyggende og tas over lengre tid. Disse urtene får best effekt når man har brukt dem en stund, da de bygger opp kroppens generelle motstand mot stress og belastninger.

Eleutherococcus senticosus (russisk rot)

Egenskaper: Urten har krampeløsende og antireumatiske egenskaper. I tillegg virker den lett blodtrykksenkende, kolesterolnedsettende, immunstimulerende, nervestyrkende, hjertestyrkende og blodsukkersenkende (2,3).

Tradisjonell anvendelse: Eleutherococcus senticosus har adaptogene egenskaper som gjør den i stand til å styrke og regulere mange kroppsfunksjoner. Den styrker immunsystemet, øker motstandskraften mot stress og gir generell utholdenhet. Urteplanten har lignende egenskaper som Panax ginseng, men er ikke så sterk. Den egner seg ved nesten alle kroniske sykdommer hvor man finner en utpreget mangeltilstand og svekkelse. Sies å øke idrettsprestasjoner når den tas regelmessig over tid. Eleutherococcus er bra å ta for eldre og svake mennesker. Dens evne til å øke og bevege qi (energi) gjennom kroppen, gjør at den også er bra ved ødemer, hevelser, dårlig blodsirkulasjon og indre kulde (2,3).

Glycyrrhiza glabra (lakrisrot)

Glycyrrhiza glabra er krampeløsende, slimdrivende, slimhinnestyrkende, virus- og bakteriehemmende (4,5).

Tradisjonell anvendelse: Glycyrrhiza glabra er meget bra adaptogen urt som smører og beskytter slimhinner i både respirasjonssystem og fordøyelseskanal. Den er derfor bra ved tørre og irriterte slimhinner i hals og bronkier. Urteplanten demper hoste og er bra ved astma, bronkitt, forkjølelse og influensa. Spesielt bra ved virusinfeksjoner. Glycyrrhiza glabra kalles for «naturens kortison» da den har gode betennelsesdempende egenskaper. Dette gjør den effektiv ved reumatisme, gikt, eksem, psoriasis og andre hudsykdommer. Via sin adaptogene funksjon, påvirker urteplanten kroppens binyrer og styrker vår motstandskraft overfor stress. Tilsatt urteblandinger vil lakrisrot virke nøytraliserende, det vil si dempe andre urters eventuelle bivirkninger (4,5).

Kontraindikasjoner: Bør ikke tas ved høyt blodtrykk, hjertesvekkelse, kaliummangel og/eller ødemer.

Spesifikke urter som er bra ved infeksjoner

Det finnes mange gode urter for lidelser i respirasjonssystemet. Her kommer et lite utvalg av urter som blir mye brukt og passer godt til det norske vinterværet.

Echinacea purpurea (purpursolhatt) og Echinacea angustifolia (rød solhatt)

Echinacea virker antibiotisk, lymfestimulerende, blodrensende, immunstimulerende og sårhelbredende, svettedrivende og febernedsettende. Inneholder antibakterielle og soppdrepende stoffer (6,7).

Tradisjonell anvendelse: Echinacea er et naturlig valg ved infeksjoner, både akutte og kroniske. Echinacea påvirker immunsystemet generelt og er ypperlig å kombinere med andre urter som virker spesifikt mot et problemområde, for eksempel Glycyrrhiza glabra ved sår hals, Thymus vulgaris ved bronkitt og slimdannelser og Solidago virguarea ved bihulebetennelse og blærekatarr. Ved virusinfeksjonen Mononukleose (kyssesyken), kan Echinacea anvendes sammen med urter som er bra for leveren, slik som løvetann, mariatistel, artisjokk og gurkemeie. Da både Echinacea ang. og pur. er meget blodrensende, kan de meget godt brukes ved hudproblemer som eksem, psoriasis og kviser – sammen med for eksempel Glycyrrhiza glabra (6,7).

Solhatt

Hyssop officinalis (Isop)

Hyssop er antiseptisk, slimløsende, svettehemmende, gallestimulerende og fordøyelsesfremmende. Urten virker også virushemmende, spesielt som eterisk olje lokalt på for eksempel herpes simplex (8,9).

Tradisjonell anvendelse: Urten har sin sterkeste effekt på respirasjonssystemet og kan brukes ved forkjølelse, halsbetennelse, nesekatarr, influensa og øreverk. Bra ved hovne kjertler. Hyssop er veldig slimdrivende og krampeløsende og derfor bra å bruke ved hoste, astma (spesielt ved stor slimproduksjon) og kronisk bronkitt. Hippokrates anbefalte Hyssop ved lungehinnebetennelse og Dioskorides anbefalte urten ved astma. Kan også anvendes ved allergi (når nesen og øynene renner). Hyssop har i tillegg vært brukt ved problemer i fordøyelseskanalen slik som kolikk og smerter. Kan også brukes ved sterk svetteutsondring (8,9).

Kontraindikasjoner: graviditet og epilepsi.

Marrubium vulgare (Borremynte)

Urten virker krampeløsende, slimløsende, sammentrekkende, betennelsesdempende, leverstyrkende og gallestimulerende (10).

Tradisjonell anvendelse: Marrubium vulgare er først og fremst en urteplante man bruker ved forkjølelser med slimopphopninger i bronkier og lunger. Da Marrubium i tillegg virker krampeløsende, er den ypperlig å bruke ved hoste og astma. Urteplanten er ideell å bruke ved forkjølelser i midtre og nedre luftveier. Den lar seg godt kombinere med Verbascum thapsus (filtkonglys) og Thymus vulgaris (timian) ved forkjølelser med seigt slim som er vanskelig å hoste opp. Marrubium påvirker også fordøyelseskanalen og er bra ved manglende appetitt og irriterte slimhinner i mave- tarmkanalen.

Thymus vulgaris (timian)

Timian virker sterkt slimløsende, krampeløsende, immunstimulerende, bakterie-, virus- og sopphemmende, svettedrivende, urindrivende, sårhelbredende og betennelseshemmende. (11,12).

Tradisjonell anvendelse: Timian kan brukes både ved akutte og kroniske infeksjonssykdommer, spesielt innen respirasjonssystemet slik som forkjølelse, influensa og halsbetennelse. Timian virker slimløsende og er meget bra ved hoste, bronkitt, kikhoste og astma. Krydderplanten er effektiv til å løse opp seigt slim som setter seg i nedre luftveier. Thymus vulgaris er også bra ved mave- tarmproblemer og kan brukes ved svekket fordøyelse. Grunnet sin soppdrepende virkning kan den være bra ved candida albicans-infeksjon og parasitter. Ved slimdannelser i nedre luftveier som forårsaker hoste, kan man ta 2 dråper timianolje (eterisk olje) og blande med 1 ts søt mandelolje man forsiktig har varmet opp i vannbad. Dette smøres på brystet før man legger seg (11,12).

Kontraindikasjoner: Svangerskap.

Solidago virgaurea (gullris)

Planten virker vanndrivende, svettedrivende, betennelseshemmende og beroligende (13).

Tradisjonell anvendelse: Denne urteplanten blir hovedsakelig brukt ved infeksjoner i nyre- urinveier, men er også god ved infeksjoner i øvre luftveier slik som bihulebetennelse. I tillegg til å være god ved urinveisinfeksjoner som blærekatarr og nyrebekkenbetennelse, kan urten brukes ved stendannelser, smertefull vannlating og prostataplager. Solidago virgaurea har gode slimhinnebeskyttende egenskaper og kan derfor brukes til plager som bihulebetennelse, halsbetennelse, mellomørebetennelse, influensa og mave- tarmkatarr. Den inneholder antiallergiske og betennelseshemmende flavonoider og er derfor bra ved høysnue. Dens vanndrivende effekt gjør urteplanten effektiv ved ødemer samt mot en del hudlidelser. Urteplanten er nyrestimulerende og bra når nyreområdet føles oppsvulmet og man har lite og misfarget urin. Solidago er også bra ved reumatisme og gikt (13). 

Andre gode råd

Urter kan inntas som kapsler eller tinkturer, som oljer, teer eller krydderurter i mat. Mange gode krydderurter virker for eksempel immunstimulerende, slimløsende og er bra for respirasjonssystemet. Bruk rikelig av hvitløk i maten, sammen med ingefær og chili. Hvitløk er immunstimulerende og bakterie- og parasitthemmende. Slim blokkerer ofte luftveiene, derfor er sirkulasjonsstimulerende urter som ingefær og chili gode å bruke ved tetthet i nese og bronkier.

Bruk heller kokosmelk enn melkeprodukter i matretter, da sistnevnte virker slimdannende. Kokosfett virker også positivt på immunsystemet med sitt innhold av laurinsyre. Nellikolje virker sterkt desinfiserende og bakteriehemmende. Et par dråper i litt vann ved gurgling av halsen er bra ved halsbetennelse. Et par dråper peppermynteolje er også godt å smøre på pannen ved bihulebetennelser.

Vis forsiktighet ved bruk av eteriske oljer til barn (ikke under 3 år), da oljene er sterke. Barn kan ta på steder med påsmurt peppermynte- eller timianolje, og senere gni seg i øynene. Dette svir! Dekk derfor til stedet du har påsmurt olje. Er du i tvil, spør lege eller naturterapeut.

Skrevet av Fride Aasen, faglærer ved Fagskoleutdanning Biopati og Naturmedisinsk grunnutdanning.

Kilder:

Legg inn en kommentar