Innlegg av Jens Veiersted

Ernæringsterapeut Dip ION Fra ION i London Bygningsingeniør fra Hærens Ingeniørhøyskole Grunnfag fra Norges Idrettshøyskole

Har du for LITE magesyre?

Å ha nok magesyre er helt sentralt for at fordøyelsen vår skal fungere. Dessverre er det ofte noe forvirrende informasjoner om årsaken til halsbrann og sure oppstøt. For mye magesyre er den normale diagnosen med resepter på syrenøytraliserende eller syrehemmere som resultat.

Vi har tidligere skrevet om magesyre i artikkelen «Magesyre – har vi ikke alle for mye?» i 2009, og «Hvorfor har vi lite magesyre?» i 2012. Lenger ned finner du et redigert utdrag fra dette.

En av de vanligste medikamentene som blir brukt er protonpumpe inhibitorer (PPI). Bruken av PPI er omfattende i Norge. I 2016 ble det skrevet ut resepter til 450 000 personer. Resultatet er at de sure oppstøtene forsvinner og alle er glade. En stund.

Kan det være at du har for mye magesyre?

Kan det være at du har for mye magesyre?

Magesyre, syreblokkere og helseeffekter

Imidlertid har det kommet en del studier de siste årene som indikerer at det kanskje ikke er så enkelt. Langtidsvirkningene fra bruken av PPI ser ut til å øke risikoen for mange helseproblemer.  En lederartikkel i JAMA 2016 (1) peker på nyresykdom, magnesiummangel, infeksjoner og bruddskader som mulige langtidseffekter av PPI.

I 2018 kom det en oversiktsartikkel (2) som diskuterte de publiserte studiene og vurderte dokumentasjonen. Der klassifiserte de årsaksforholdene som sannsynlig, uklar eller usannsynlig. Sannsynlig årsakssammenheng omfattet magnesiummangel, B12 mangel og SIBO. Det var uklar sammenheng med benbrudd, clostridiuminfeksjon, kronisk nyresvikt (3) og demens. For alle ble kvaliteten på bevisene vurdert til lav, og for de to siste, meget lav. På forskning.no ble dette kommentert i 2016 (4).

Da skulle vel alt være greit? Men det kan hende at vi bør vurdere den omfattende bruken av PPI og spørre om det er det optimale løsningen på problemet. Og sannsynligheten er stor for at disse mildt sagt uønskede langtidsvirkningene bør vurderes noe mer kritisk enn det man gjør i dag. Uten at det kan kalles vitenskapelig dokumentasjon, har mange terapeuter erfaring med at plagene pasientene har med PPI ikke er ubetydelige. Fordøyelsesproblemer, lite energi, konsentrasjonsproblemer, matvarereaksjoner og smerter i kroppen er noen. I 2017 ble det publisert en artikkel (5) i hvor man hadde sett på PPI bruk og dødelighet hos amerikanske veteraner. Selv om det kanskje ikke er en representativ gruppe, gir det en indikasjon om langtids konsekvenser (6).

Finnes det da noen andre løsninger på problemet med halsbrann og sure oppstøt? I vår verden gjør det det. Vi vurderer ofte problemene med refluks til å være for lite magesyre og anbefaler ofte tilskudd av magesyre for å rette opp situasjonen. En amerikansk lege, Jonathan Wright skrev tilbake i 2001 en bok: «Why Stomach Acid is good for you (7)» hvor han beskriver sine erfaringer med bruk av syretilskudd. Den underbygger de gode erfaringen vi har med tilskudd av magesyre til de som har forskjellige problemer med fordøyelsen.

Her er et redigert utdrag av våre tidligere artikler om magesyre.

Magesyre

Mange mennesker i Norge går rundt og tror at de har for mye magesyre. De sliter med sure oppstøt og halsbrann og tygger syrenøytraliserende medisiner som sukkertøy. Faktisk er syrenøytraliserende medikamenter et av de mest solgte både i Norge og mange land i vesten.

Er virkelig problemet for mye magesyre? Erfaringen er at vi ofte oppnår bemerkelsesverdige resultater med å bruke tilskudd av magesyre eller noe annet som stimulerer magesyreproduksjonen. Hvordan kan det henge sammen?

Kroniske fordøyelsesproblemer MÅ kontrolleres av lege

Før vi går videre med dette, er det viktig å huske på at kroniske fordøyelsesproblemer MÅ kontrolleres av lege. Det er mange plager i fordøyelsen som kan komme av alvorlige sykdommer som bare legen kan behandle. Men når det er gjort kan det følgende være til nytte.

Det er vanskelig å finne dokumentasjon på dette problemet i den vitenskapelige litteraturen. Forskningen på magesyre stoppet i prinsippet opp rundt midten av forrige århundre. Men MedicalNewsToday (8) hadde i fjor en artikkel om lite magesyre.

Hvis vi ser på noen av de symptomene som man kan oppleve ved for lite magesyre, ser vi at flere av dem kan lett oppfattes om det motsatte. Her er noen symptomer ved lite magesyre:

  • Halsbrann
  • Maten blir liggende lenge i magen
  • Oppblåsthet og gassdannelse
  • Kronisk diaré
  • Kronisk Candida infeksjon
  • Dårlig ånde
  • Hudproblemer og flisete negler
  • Belegg på tungen
  • Ufordøyet mat i avføring
  • Kvalme etter å ha tatt kosttilskudd

Dette er symptomer vi ofte møter hos våre pasienter. Vi har gode erfaringer med å vurdere noe som øker magesyren for disse pasientene. Ett av stoffene som har vært brukt i folkemedisinen i århundrer er bitterstoffer. I 1824 blandet en tysk lege, Siegert, angostura bitter for behandling av sjøsyke og fordøyelsesplager. Men bruken av urter i Europa har sine røtter tilbake i gresk og romersk kultur. Mange steder i verden er det en tradisjon å ta en aperitiff før måltidet, ofte med bitre urter. I Tyskland har man Underberger og Jägermeister, i Danmark Gammel dansk, i Italia Fernet Branca for å nevne noen. Det var ikke sikkert man visste hva som skjedde i kroppen, men resultatet var mindre fordøyelsesplager.

Hva er årsaken?

Hvis det nå er slik at mange har lite magesyre, hva kan årsaken til det være? Hvis vi ser på to typiske trekk ved vår livsstil i dag, kan vel de fleste være enige om at stress og et høyt innhold av karbohydrater i kosten, det er noe som gjelde veldig mange. Da har vi allerede to elementer som reduserer magesyreproduksjonen.

Over millioner av år har vi utviklet et forsvarssystem i kroppen som setter oss bedre i stand til å takle og overleve kritiske situasjoner. Problemet vårt i dag er at de kritiske situasjonene vi opplever ikke fordrer en fysisk aktivitet eller utgjør en fare for å bli skadet, snarere tvert i mot er resultatet av en stresset situasjon ofte at vi sitter dørgende stille i bilen eller på jobben. Dette er en helt annen situasjon enn den kroppen er forberedt på.

En av reaksjonene på stress er at fordøyelsen nedprioriteres. Skal du sloss eller løpe, har du ikke brukt for fordøyelsen. Det er sikkert mange som har erfart ubehaget ved fysisk aktivitet rett etter måltidet. Magen slår seg vrang ved stress. Magesyreproduksjonen reduseres, tømming av tarmen stoppes (veldig upraktisk å skulle på do hvis du flykter fra et farlig dyr), urinproduksjonen går ned osv. Alt nyttig når du skal overleve en fare.

En annen faktor som hemmer magesyreproduksjonen er høyt inntak av karbohydrater og det resulterende høye insulinet. Karbohydrater trenger et basisk miljø for å fordøyes og syre er ikke nødvendig. Dagens kosthold med stor vekt på frukt, korn, ris, mais, sukker og potet, sørger for at mange går med et forhøyet insulinnivå.

En interessant liten sak som de fleste ikke tenker på, er hvilken virkning vannet vi drikker til maten har på fordøyelsen. Vann har en pH på ca 7 mens magesyren ligger på ca 1,5 – 3. (pH er et mål på hvor sur en væske er, nøytral er 7, maks surhet er 0 og mest basisk er 14). Med litt dårlig magesyreproduksjon vil hvert glass du drikker, tynne ut magesyren og gjøre fordøyelsen ufullstendig. Noe mange har hørt fra bestemor. For 50-60 år siden visste man om dette problemet.

Her er noen av de årsakene som kan føre til for dårlig magesyreproduksjon:

  • Mangel på sink eller B6
  • Høyt sukker- eller karbohydratinnhold i måltidet
  • Helikobakter Pylori (En bakterie som klarer å overleve i magen. En av årsakene til magesår)
  • Svake binyrer (lang tids stress) og hypotyreose
  • Stress
  • Saltmangel – klor i hydrogenklorid kommer fra salt
  • For mye vann sammen med maten

Nå må du ikke tro at alle mangler magesyre. Men har du noen av symptomene, kan det være en ide å teste det ut. Ta gjerne kontakt med en terapeut som har jobbet mye med denne problemstillingen. Det er mange som har fått hjelp av syretilskudd.

Konsekvenser av lite magesyre

Som nevnt tidligere er en viktig oppgave for magesyren å klargjøre næringsstoffene for videre fordøyelse og opptak i tynntarmen. Kanskje har du hørt at mange i Norge mangler B12 og får jevnlig satt en sprøyte. Intrinsik faktor, som produseres ved hjelp av magesyre, er et stoff som er helt nødvendig for å hjelpe B12 fra maten inn i blodet vårt. Spiser du litt animalske matvarer, som alle inneholder B12, får du i deg nok til å dekke behovet. Hvis magen fungerer. Forøvrig er flere av B vitaminene avhengig av magesyre for å bli tatt opp. Det samme gjelde mineralene. De må være på ioneform, dvs spaltet ned til et ladet molekyl. Det gjør magesyre.

Vi er helt avhengig av proteinene vi spiser for mange livsviktige funksjoner. Men de må spaltes til aminosyrer for å absorberes i blodet. Det er forutsetningen for produksjon av proteiner som trengs for å bygge og reparere, til enzymer og immunforsvar, osv. Med for lite aminosyrer tilgjengelig, er sjansen stor for at kvaliteten på hud, hår og negler blir dårligere. De er alle laget av protein, og fordi vi klarer oss forholdsvis greit med dårlig kvalitet der, vil kroppen prioritere andre funksjoner. Det ytre får sist.

Nå er det viktig å være klar over at, selv om det er forholdsvis vanlig med lite magesyre ved fordøyelsesproblemer, finnes det mennesker som produserer for mye. For dem er det antageligvis bare medisiner som hjelper.over

Jens Veiersted er hovedlærer i ernæring på Tunsberg.

  1. Schoenfeldt_2016_ Adverse Effects Associated with Proton Pump Inhibitors
  2. Nehra_2018_ Proton Pump Inhibitors: Review of Emerging Concerns
  3. Gomm_2016_Association of Proton Pump Inhibitors with Risk of Dementia.
  4. https://forskning.no/sykdommer-menneskekroppen-smertelindring/mirakelpillen-som-parkerte-halsbrann-forskningen/425900
  5. Xie_2017_Risk of death among users of Proton Pump Inhibitors: a longitudinal observational cohort study of United States veterans
  6. https://forskning.no/medisiner/2017/07/magesyre-medisin-koblet-til-tidlig-dod
  7. Wright_2001_Why Stomach Acid Is Good for You: Natural Relief from Heartburn, Indigestion, Reflux and GERD
  8. https://www.medicalnewstoday.com/articles/322491.php

 

Faksimile, eatforum.org

Er «the EAT Lancet diet» bra for oss?

I går ble det publisert en stor artikkel produsert av 37 forskere over 3 år, ledet av Walter Willett, sjefen på ernæringsinstituttet ved Harvard universitetet. Gunnhild Stordalens organisasjon EAT har samarbeidet med forskergruppen.

De har utarbeidet en beskrivelse av «Det sunne referansekostholdet» som både skal forlenge livet og redde miljøet. Her skal vi se litt på næringsinnholdet i dette kostholdet.

Faksimile, eatforum.org

Faksimile, eatforum.org

Vi mener det er ganske skremmende at man anbefaler et kosthold som, basert på tabellverdier for næringsstoffene, ligger lavt eller i nedre grense for hva vi bør få i oss av flere vitaminer og mineraler. Forøvrig kan det stilles spørsmålstegn ved en del av disse tabellverdiene. Vet vi virkelig hvor mye vitaminer og mineraler det er i maten vi får kjøpt? Ett interessant forhold i den sammenhengen er verdiene for spormineraler, noe som ikke er uvesentlig for vår helse. Hvis vi sammenligner verdiene fra matvaretabellen 1997 med dagens verdier, er de faktisk helt identiske, på mikrogrammet. Altså ingen forandring på 20 år. Så det er godt mulig at verdiene vil være enda lavere for mange av mikronæringsstoffene.

Ved å følge kostholder til EAT Lancet vil man ikke få i seg nok av en rekke næringsstoffer. Det er mulig å dekke opp noe ved bruk av tilskudd, men ønsker vi en verden hvor tilskudd skal erstatte mat? Næringsstoffer fra mat bør alltid være det beste alternativet.

Her er hva EAT Lancet beskriver som et ideelt kosthold, og som de påstår har både helsemessige og miljømessige fordeler.

Korn uraffinerte varianter Makronæringsstoffer g/d Kalorier kcal/d
Ris, hvete, mais og andre 232 g (50-60% av energien) 811
Poteter og cassava 50 (0-100) 39
Alle grønnsaker 300 (200-600)
–       Mørkegrønne bladgrønnsaker 100 23
–       Rød og oransje grønnsaker 100 30
–       Andre grønnsaker 100 25
All frukt 200 (100-300) 126
Helmelk eller andre melkeprodukter 250 (0-500) 153
Storfe og lam 7 (0-14) 15
Svin 7 (0-14) 15
Fjærkre 29 (0-58) 62
Egg 13 (0-25) 19
Fisk 28 (0-100) 40
Belgfrukter
–       Tørre bønner, linser, erter 50 (0-100) 172
–       Soyamatvarer 25 (0-50) 112
–       Peanøtter 25 (0-75) 142
Andre nøtter 25 149
Palmeolje 6-8 60
Umettet fett 40(20-80) 354
Meierifett 0 0
Spekk, smult, dyrefett 5(0-5) 36
Alle søtningsstoffer 31(0-31) 120

I England har Zoe Harcombe sett på dette kostholdet, valgt matvarer etter anvisningene og regnet ut næringsinnholdet. Hun har brukt anbefalingen om et daglig inntak på 2500 kcal for en voksen mann (1).  Zoe har en doktorgrad i kostholdsrådenes bakgrunn.

Hun valgte følgende matvarer

Brun ris                           232g Linser, grønne                  50g
Kokte poteter                   50g Soyamel, avfettet             25g
Kokt brokkoli                  100g Peanøtter                          25g
Kokte gulrøtter               100g Nøtter, mandler               25g
Kokt blomkål                  100g Palmeolje                            7g
Eple                                  200g Rapsolje                              8g
Helmelk                           250g Solsikke, industri              8g
Oksekjøtt, magert              7g Soyaolje, industri               8g
Svinekjøtt, magert              7g Olivenolje                           8g
Kylling bryst m/skinn       29g Peanøttolje                         8g
Egg rått                               13g Smult                                   5g
Fisk, abbor                         28g Sukker                               31g

Her er næringsinnholdet hun regnet ut for en dag med disse matvarene

Faksimile, zoeharcombe.com

Faksimile, zoeharcombe.com

Makronæringsinnholdet

Protein Fett Karbohydrater
Gram 90 100 329
Kalorier 358 903 1,316
% av energien 14% 35% 51%

Hvis vi ser på næringsstoffene vil vi se at dette kostholdet ligger dårlig an sammenlignet med det anbefalte inntaket av vitaminer og mineraler. Resultatet er selvfølgelig noe usikkert så lenge forskyvningen mellom animalske og vegetabilske matvarer kan variere. Med mer planteføde vil man redusere et allerede lavt retinolnivå. B12 verdiene blir lavere, det samme gjelder D vitamin. Når det gjelder K vitamin må vi skille mellom K1 og K2 hvor K2 kommer fra fermenterte matvare og noe fra gressende dyr som melkeprodukter. K2 ligger derfor veldig lavt hvis det blir mye planter. Kroppen kan konvertere mellom K1 og K2, men effektiviteten diskuteres.

Salt er det også viktig å se nøye på. Saltfobien er så omfattende at man her har klar å komme veldig lavt. 323mg er bare 22% av anbefalingene. Hun nevner kalsium som ligger lavt, men der er nok inntaket mer enn godt nok. Anbefalingene er sannsynlig noe for høye.

Det er også andre som har begynt å analysere denne dietten (3,4), og flere er på gang.

  1. http://www.zoeharcombe.com/2019/01/the-eat-lancet-diet-is-nutritionally-deficient/
  2. https://eatforum.org/
  3. https://sustainabledish.com/20-ways-eat-lancets-global-diet-is-wrongfully-vilifying-meat/
  4. https://sustainablefoodtrust.org/articles/eat-lancet-reports-recommendations-are-at-odds-with-sustainable-food-production/

 

Skrevet av Jens Veiersted, hovedlærer i ernæring og Truls Isaksen, Rektor ved Tunsberg Medisinske Skole

Magnesiumprotokollen, eller The Root Cause Protocol (RCP)

Mange har fått øynene opp for bloggen til en amerikaner ved navn Morley Robbins. Han begynte å skrive om magnesium etter at han selv hadde fått hjelp for en Frozen Shoulder ved hjelp av kiropraktikk og tilskudd av magnesium. Han leste The Magnesium Miracle av Carolyn Dean, MD ND og forsto da at magnesiummangel var et stort problem i den moderne verden. Etter at han begynte å skrive om alt magnesium var involvert i på sin hjemmeside gotmag.org (1) fikk han mange henvendelser fra folk som ville ha hjelp. For mange var magnesium svaret, men stadig oftere møtte han personer hvor det ikke løste problemene. Han søkte videre og fant ut at det var et annet mineral, kobber, som var særdeles sentralt i kroppen. Og straks han begynte å grave i litteraturen hvilke roller kobber hadde, dukket jern opp som et element helt avhengig av biotilgjengelig kobber.

Du kan lese mer om Root Cause Protocol på https://therootcauseprotocol.com/about/

Du kan lese mer om Root Cause Protocol på https://therootcauseprotocol.com/about/

Er uregulert jern er en av årsakene til kroniske sykdommer?

Pr i dag har han skrevet over 70 blogginnlegg om jern med utgangspunkt at faren for jerntoksisitet er større enn for jernmangel. Alle innleggene hans er grundig dokumentert med publisert forskning som viser at jern som ikke er under kontroll i kroppen, er farlig og kan være en viktig årsak til alle disse «rare» sykdommene ingen finner ut av. Kanskje er det så enkelt, men så vanskelig, at en viktig faktor i vårt arbeid med å hjelpe de som sliter med helseproblemer, faktisk dreier seg om å få jern under kontroll.

En spennende artikkel ble publisert i vinter av to forskere, fra Manchester UK og Pretoria Sør Afrika underbygger dette. Tittelen på den er: If there is an effect, there must be a cause. Den omhandler kroppens håndtering av jern ved infeksjoner, betennelser og kroniske sykdommer. De hevder at det nå er mye som tyder på at uregulert jern er en av årsakene til kroniske sykdommer.

Forskjellen mellom jernmangelanemi og anemi fra kroniske sykdommer er at den første situasjonen er en reell jernmangel mens den andre er en situasjon hvor jern ikke er tilgjengelig for produksjonen av røde blodlegemer samtidig som cellene er fulle av jern.

Kobber regulerer jern

I denne sammenhengen er det viktig å se på rollen kobber spiller for reguleringen av jern i kroppen. Flere av de enzymene som er involvert i behandlingen av jern er avhengig av kobber. Kanskje de viktigste er en gruppe enzymer som er kalt ferroksidaser. Det er enzymer som kan oksidere jern (fra Fe2+ til Fe 3+) og gjøre det om fra en kraftig oksidant til et nøytralt stoff som uten problemer kan transporteres og lagres i kroppen. Altså en meget kraftig antioksidant. Det viktigste av disse enzymene er ceruloplasmin som frakter ca 95% av kobberet i kroppen. Uten dette enzymet vil vi kunne få ubundet kobber, som også kan skape et oksidasjonsproblem.

Og da begynner vi å nærme oss hele essensen i magnesiumprotokollen:

  1. Stimulere produksjonen av ceruloplasmin, blant annet ved hjelp av retinol og magnesium
  2. Gjøre kobber biotilgjengelig ved å koble det til ceruloplasmin
  3. Gjøre jern tilgjengelig for produksjonen av røde blodceller og hindre fritt jern i å ødelegge vev i kroppen

Men i bakgrunnen har vi den største trusselen mot vår helse – stress. Vi kommer altså ingen vei med å rette opp mineralubalansen i kroppen før vi har løst de viktigste stresselementene. Vi må altså ta tak i livet vårt, se på hvordan vi lever og rydde opp i det vi kan. Kanskje få hjelp fra en kvalifisert behandler til å løse opp traumer som vi bærer med oss. Da er vi klare til å ta tak i protokollen.

Hva protokollen består av?

Protokollen består av noe du skal stoppe med og en del forskjellige tiltak du skal starte med. Det viktigste i protokollen er det du bør slutte med. Noen av anbefalingene, som vanlige vitamintilskudd som D-vitamin og askorbinsyre, kan virke litt rare. Særlig i lys av alt vi har fortalt om vitaminer tidligere. Den overordnede årsaken er at vi hovedsakelig bør benytte naturlige kilder, dvs mat, for å få de nødvendige næringsstoffene. Det er i seg selv ingen dårlig idé og helt i tråd med filosofien vi har på skolen. Men det er klart at vi av og til må ty til tilskudd og da er det best å finne tilskudd som er konsentrater basert på næringsrik mat.

I en del nyere artikler er det reist tvil om det gir noen helseeffekt ved å heve D-vitaminnivået ut over de grensene man har holdt seg til tidligere, 50-75 nmol/L. Men her er det klare uenigheter blant ekspertene og det er derfor vanskelig å konkludere. Men det viktig å huske på at D-vitamin er et steroid som kan ha mange forskjellige virkninger i kroppen. Det er derfor viktig å ha passe mengde, ikke for mye og ikke for lite.

Hva med store doser C-vitamin?

Det neste spørsmålet er bruken av askorbinsyre, rent C-vitamin. At store doser C-vitamin over lang tid hemmer bindingen av kobber til ceruloplasmin, ser ut til å være bra dokumentert. På den andre side er den farmakologiske bruken av C-vitamin ved akutt sykdom brukt og beskrevet i så mange sammenhenger, at det er vanskelig å avskrive. Det betyr at en tilnærming til denne problemstillingen er at vi til daglig benytter et naturlig tilskudd basert på bær eller frukt, ved sykdom kan man over en kort periode benytte askorbinsyre/askorbat som medisin. Det er her vi er foreløpig.

De resterende tiltakene burde ikke være særlig problematiske selv om noen av dem kanskje oppleves som litt rare. På fagdagene 1-2 desember vil det meste av søndagen gå med til å gå gjennom de forskjellige anbefalingene, hva hensikten med dem er og hvilken dokumentasjon som underbygger dem.

Tilgang til sendingene og opptak fra fagdagene kan du bestille her.

jubileumssamling

Referanser:

  1. http://gotmag.org/the-root-cause-protocol/
  2. Kell_Pretorious_2018_No effects without causes- the Iron Dysregulation and Dormant Microbes hypothesis for chronic, inflammatory diseases
  3. Weiss_2005_Anemia of chronic disease
  4. Doguer_et al_2018_Intersection of Iron and Copper Metabolism in the Mammalian Intestine and Liver
  5. Lancet_2018_editorial_Vitamin D and bone density, fractures, and falls- the end of the story?
  6. Bolland_2018_Effects of vitamin D supplementation on musculoskeletal health- a systematic review, meta-analysis, and trial sequential analysis
  7. Mangin_2014_Inflammation and vitamin D- the infection connection
  8. Harris_1991_ A role for ascorbic acid in copper transport
  9. Kadiiska_1992_ In Vivo Evidence of Hydroxyl Radical Formation after Acute Copper and Ascorbic Acid Intake: Electron Spin Resonance Spin-Trapping Investigation

Kan lavkarbo forkorte livet?

Vi presenteres stadig for kostholdsundersøkelser som skaper heftige overskrifter med budskap om hva som forlenger livet og hva som dreper oss. Nylig kom en til, og igjen er det lavkarbo som er syndebukken. 

Men diskusjonen begynner å bli vanskelig. Vi trenger nemlig ikke å gå så langt tilbake i tid før vi finner en stor studie som viser noe annet. I Lancet, et ikke helt ubetydelig tidsskrift, viste en artikkel i 2017 at høyt inntak av karbohydrater øker risiko for død samtidig som at det ikke var noen sammenheng mellom mengde eller type av fett (2).

Men før vi tar disse dystre spådommene inn over oss og legger oss ned for å dø, er det et par forhold i den nye studien vi må diskutere. Det aller viktigste, som nesten alltid er tilfelle i undersøkelser som ser på sammenheng mellom kosthold og helse, er at dette er en observasjonsstudie. Det betyr at man har fulgt en gruppe over tid og forsøkt å finne en sammenheng mellom hvordan de spiser og utviklingen av helsen.

Det er vel og bra, men for det første, hvor lett er det å ha en klar mening om hva en person spiser over en lang periode? For ikke å snakke om en gruppe på 15 428 personer over et gjennomsnitt på 25 år, hvor man har registrert kostholdet to ganger, første gangen i 1987-89 og andre gangen i 1993-95. Basert på de to registreringen har man bestemt hvilket kosthold de hadde frem til de døde, eller til 2013 da studien ble avsluttet.

En viktig regel å huske på er: En sammenheng betyr ikke en årsakssammenheng. Dette var forskerne selvfølgelig klar over. I beskrivelsen av studiens begrensninger skriver de:

Det er begrensninger ved denne studien man må ta med i betraktningen. Studien presenterer observasjonsdata og er ikke et klinisk forsøk. Men randomiserte studier av lavkarbo og dødelighet er ikke praktisk gjennomførbare på grunn av nødvendig lengde på studien. En annen begrensning er at man bare hadde to registreringer av kostholdet over en periode på 6 år, noe som ikke tar høyde for endringer av kostholdet i løpet av 25 år. Fordi deltagerne hadde mulighet til å justere karbohydratinntaket i løpet av studieperioden, vil enhver forandring forventes å påvirke enhver sammenheng som ble funnet.

Hmm.. Hvordan kan man da komme frem til de definitive overskriftene som ble brukt?

Ett forhold som ikke nevnes, er problemet med selve registrering av kostholdet. Selv de best planlagte undersøkelser har problemer med å registrere et nøyaktig kosthold. Som deltaker i en studie, vil man også ha en tendens til å pynte på resultatene. Man er selektiv i sin hukommelse og glemmer ofte det usunne. Det avspeiles i kalorimengden de registrerte. Lavkarbogruppen oppga ca. 1500 kcal/dag, som er langt under et normalt energiinntak.

Med dette utgangspunktet burde det være vanskelig å konkludere, spesielt i lys av de andre begrensningene.

Hvis vi legger merke til når denne undersøkelsen ble foretatt, i 1987-89 og 1993-95, var det før man snakket om lavkarbo. Derfor er det lite trolig at noen av dem var bevisste i sitt matvalg. Gruppen ble fulgt i 25 år og på bakgrunn av to intervjuer konkluderer man med at dette var kostholdet de hadde i hele perioden. Forsiktig sagt så er det svært usikkert om man kan si noe om kostholdet over en så lang periode på dette grunnlaget.

Det var flere forskjeller mellom gruppene i studien. Særlig mellom gruppen med det laveste karboinntaket (37%E i snitt) sammenlignet med den som hadde lavest dødelighet (53%E i snitt):

  • Det var flere røykere: 33 % – 23 %
  • Færre som aldri hadde røkt: 32 % – 46 %
  • Flere med diabetes: 13 % – 11 %
  • Høyere proteininntak, sum veg/animalsk: 20,8 % – 16,9 % (noe høyt?)
  • Litt høyere fettinntak, sum veg/animalsk: 38,8 % – 30,8 % (ikke akkurat LCHF)

Nå legger man selvfølgelig inn justeringer av resultatene på grunnlag av disse og andre faktorer. Men i teksten indikeres det at gruppen som spiste minst karbohydrater hadde flere særtrekk som ikke er assosiert med god helse.

En faktor som ikke behandles i det hele tatt, var hva de som lå lavest i karbohydrater erstattet karbohydrater med. Fordi de ikke var særlig sunne i utgangspunktet, er det ikke unaturlig at mye av deres kosthold besto av mat fra hurtigmatkjedene som dominerer mye av kostholdet i USA. Det er billig og metter godt, men særlig sunt er det ikke. Særlig hvis vi tar med i betraktningen at innslaget av transfett har vært et betydelig innslag i hurtigmaten helt frem til i dag. Transfett er i dag alle enige om at er farlig og det vil ha en betydelig innvirkning på resultatene i denne undersøkelsen.

Det er et interessant spørsmål hvorfor denne undersøkelsen blir slått så stort opp i norske medier. Og hvorfor man lar ernæringsfysiologene bekrefte mytene om lavkarbokosthold som ikke stemmer med virkeligheten. Et lavkarbokosthold er ikke én ting, det er et kosthold som er tilpasset den enkeltes toleranse for karbohydrater. Men utgangspunkt i 2000 kcal pr dag og 25 % av energien fra karbohydrater, betyr det ca. 125 g karbohydrater pr dag som gir muligheter for en god del frukt og mye grønnsaker, i tillegg til litt brød hvis man vil ha det. Og det er for de fleste ikke særlig ekstremt. At det er noen som må gå enda lenge ned for å stabilisere blodsukkeret, er en annen sak.

Kontroll av blodsukkeret er et særdeles viktig mål for alle mennesker i dag. Særlig i lys av den kraftige økningen i diabetes type 2 og overvekt. Insulinresistens, som utvikles ved et høyere karbohydratinntak enn man tåler, er en faktor ved mange av våre kroniske sykdommer. Derfor er et karbohydrattilpasset kosthold et smart valg for alle som ønsker god helse.

Skrevet av Jens Veiersted, hovedlærer på Ernæringsterapi og Kostholdsveileder.

Kilder:

  1. Seidelmann_2018_Dietary carbohydrate intake and mortality- a prospective cohort study and meta-analysis
  2. Dehghan_2017_Associations of fats and carbohydrate intake with cardiovascular disease and mortality in 18 countries from five continents (PURE): a prospective cohort study

Motsvar til motsvar

Hei Martin!

Jens Veiersted

Jens Veiersted, fagansvarlig ernæring. Han har mer enn 18 års erfaring med pasienter og har hatt 2500 konsultasjoner.

Jeg fikk høre om din kritikk av oss ernæringsterapeuter, som har litt andre meninger om kosthold og helse enn de offentlige anbefalingene (1), og hvor du også har tatt for deg vår utdanning ved Tunsberg Medisinske Skole. Der ser du ut til å mene at vi ikke bør få gi råd til de som kommer til oss for å få hjelp.

Nå er det ikke alle som jobber som ernæringsterpeut som er utdannet hos oss, og vi kan derfor ikke svare for alle. Vi vil likevel gjerne få rette opp i en del misforståelser i dine innlegg, spesielt det som gjelder våre utdanninger. 

Vår utdanning i ernæringsterapi er bygget opp etter kravene fra Norske naturterapeuters hovedorganisasjon (2). Den er utformet for å utdanne terapeuter med en god faglig bakgrunn og de nødvendige ferdigheter for å kunne veilede de som ønsker hjelp. I utdanningen benytter vi oss av mange forskjellige fagfolk med spesiell kompetanse som er viktige for en terapeut. Fagfolk innen blant annet psykologi, medisin, etikk og ernæring sørger for at utdanningen får den bredde og dybde vi mener er nødvendig. Vi har også opplæring i etablering og klinikkdrift, hvor studentene blant annet lærer seg å overholde lover og regler innen markedsføring.

I tillegg til ernæring (kostholdsveileder og ernæringsterapi) kreves grunnmedisin, VEKS- fag (inkluderer vitenskapslære) og naturmedisinsk grunnutdanning for å få medlemskap i NNH. Til sammen gir dette kunnskap og ferdigheter som er nødvendig for å gi råd på en fornuftig, virkningsfull og sikker måte. Det siste er selvfølgelig det aller viktigste, at vi ikke skader pasienten eller gir falske forhåpninger.

Vi er selvfølgelig enig i at det å gi generelle kostholdsråd til en befolkning er noe helt annet enn å sitte en-til-en med en person som ønsker råd og veiledning for å endre kostholdet. Men fordi vi har som mål å ta hensyn til de individuelle behovene til hver person som kommer til en konsultasjon, er det ikke tilstrekkelig å be dem gå hjem og følge de offentlige kostholdsrådene. Både teori og erfaringer gjennom mange år viser at individuell tilpasning er nødvendig for de som sliter med forskjellige plager. Dette er erfaringer som er viktige for oss når vi forsøker å hjelpe en person.

FATFUNC

Det er interessant at du trekker frem FATFUNC studien fra Bergen. Det er en av studiene vi har fulgt nøye og har blitt presentert for studentene våre av Johnny Laupsa-Borge som var en av forskerne. Han er også en av våre faste forelesere i ernæringsterapi. Selvfølgelig var det en interessant observasjon at vektnedgangen var lik for gruppene. Mange ønsker at lavkarbo skal gi en metabolsk fordel, noen studier har funnet det, andre ikke, som denne. Men det mer interessante ved studien, i tillegg til valget av matvarer, var den store variasjonen i de biokjemiske resultatene mellom deltagerne innen hver enkelt gruppe. Kanskje det indikerer at noen passer til et lavfettkosthold og andre til et høyfettkosthold. I lys av dette blir resultatene fra den utvidede studien de nå er i gang med i Bergen veldig spennende.

At du mener historier fra de vi har hjulpet, eller anekdoter, er lite interessante, er vi uenige i. Vi er enige i at det ikke er forskning, men det er likevel verdifullt fordi historiene kan gjøre at vi klarer å hjelpe andre med liknende problemer.  Den vitenskapelige metoden som moderne medisin baserer seg på, er forholdsvis ny. For eksempel ble begrepet «evidensbasert medisin» presentert og definert for første gang i 1992 (3,4).

Det går også an å stille spørsmål ved mange av forskningsresultatene som blir publisert. De senere år har det kommet flere artikler i sentrale vitenskapelige tidsskrifter som stiller spørsmål ved resultatene, kvaliteten og uavhengigheten for mye av dagens forskning. Kanskje forskningspolitikk og finansiering har større betydning enn det burde. Det er en aktuell problemstilling når det kan presenteres studier med helt motstridene resultater. Kanskje kan heller ikke alt som skjer med et menneske dokumenteres ved hjelp av vitenskapelig metode (5,6,7,8).

Hva er det viktigste? Er det å hjelpe andre til bedre helse, eller at rådene må ha solid vitenskapelig dokumentasjon?

Det blir ofte satt et likhetstegn mellom ernæringsterapi og lavkarbokosthold. Derfor understreker vi i all undervisning at det ikke finnes en spesiell diett eller kosthold som er løsningen for alle. Vi stimulerer derimot våre studenter til å være søkende, nysgjerrige og skeptiske, og ikke minst, prøve selv hvordan kostholdet virker på helsen. Vi har aldri påstått at vi har det endelige svaret på hva et riktig kosthold er, ikke minst på grunn av individuelle forskjeller. I en konsultasjon tar vi som oftest utgangspunkt i noen grunnleggende prinsipper: et karbohydrattilpasset kosthold hvor målet er å holde blodsukkeret forholdsvis stabilt, en velfungerende fordøyelse og næringsrik mat. Knapt kontroversielt.

Om demonisering av enkelte matvarer

I utgangspunktet ønsker vi selvfølgelig at alle skal kunne spise det de vil. Men virkeligheten er ikke så enkel. Til oss på skolen, og som terapeuter, kommer det mennesker som sliter med forskjellige plager de ikke har fått hjelp til å løse, eller ikke klarer å finne ut av selv. Mange av dem har på eget initiativ forsøkt å kutte ut enkelte matvarer og kan fortelle at de merker effekt av det. Særlig er det melk og gluten som skaper reaksjoner. Ofte fremstilles glutenintoleranse som «moderne» og «in». Ingen av de jeg har møtt som studenter eller i konsultasjoner er særlig fornøyd med dette og vil selvfølgelig gjerne kunne spise det de vil. Og det er også vårt mål. Selv om vi ofte ber dem kutte korn og vanlig melk i en måned, betyr ikke det for alltid. Men hvis det er melk eller en vanlig kornsort som skaper problemet deres, må det være riktig å kutte disse matvarene. Håpet er at når de kommer i bedre balanse og har en fordøyelse som fungerer så optimalt som mulig, vil de også tåle de matvarene de har kuttet ut. Heldigvis gjelder dette for mange av dem.

Når alle tenker likt, tenkes det ikke meget.

Jeg tror aldri vi blir enige om alt. Men det er heller ikke meningen. Faktisk så er det meningsforskjell som fører til fremskritt. All historie viser det. Jeg kommer opprinnelig fra en helt annen bransje hvor uenighet ble stimulert. Der sa man: «Når alle tenker likt, tenkes det ikke meget». Derfor er jeg fornøyd med at det stilles spørsmål ved det vi gjør på skolen. Da skjerper vi oss og forsøker å være enda bedre i det vi gjør. Men at vi på en del områder må gå andre veier og tenke annerledes enn det «riktige», er vi ganske trygge på.

  1. https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet
  2. https://nnh.no/nnhs-utdanningsdokument-kvalitetssikringsprogram/
  3. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10147956
  4. Evidensbasering, Trond Skaftnesmo (2013)
  5. http://annals.org/aim/fullarticle/2593601/scientific-basis-guideline-recommendations-sugar-intake-systematic-review
  6. https://forskning.no/medisin-forskningsetikk-forskningssvindel/2010/12/juks-i-de-beste-familier
  7. https://forskning.no/forskningsetikk/2015/07/hva-er-verst-juks-eller-slurv
  8. http://www.cbc.ca/news/health/bmj-fiona-godlee-science-1.3541769