Innlegg av Truls Isaksen

Har jobbet som rektor ved Tunsberg Medisinske Skole siden 1998. Utdannet innen blant annet biologi, fysikk og kjemi. Har undervist i medisinske fag i lang tid.

Tårnet på Læsø

Historien om mannen som bygde et tårn alene.

Vi er på seiltur i sommer og har kommet til øya Læsø i Danmark. Midt på øya er det et lite og koselig utkikkstårn. Tårnet er bygget for hånd av treskomaker Thorvald Hansen på begynnelsen av forrige århundre.

bilde2

Historien forteller at han fikk en snekker til å lage en mursteinsform. Så lagde han 3 murstein om morgenen, 3 midt på dagen og 3 på kvelden. Han kjøpte litt sement når han hadde penger til det, mens sand og stein fant han på øya. Hvorfor han bygde tårnet er det ingen som vet, men kanskje var det for å komme vekk fra plagsomme fluer?

Skolen er også på en måte bygget sten for sten. Jeg startet skolen i 1998, og hver dag gjør vi som jobber på skolen noen små eller større endringer. Vi blir nok aldri ferdige med vårt tårn, men det gjør heller ikke noe. Det er gleden av å hele tiden forsøke å bli bedre som er viktig, og som gjør jobben så spennende og utfordrende.

Tårnet på læsø

Tårnet er ikke spesielt høyt, kun 17 meter. Det sies at utsikten til tårnet er bedre enn utsikten fra tårnet.

Kanskje kan man se på det å studere som å bygge et tårn som aldri blir helt ferdig. Et gammelt ordspråk sier:

Den som tror han er utlært og ferdig, er ikke utlært men ferdig.

Vi har lagt ned mye jobb i å legge ut nyttig informasjon på tunmed.no les og ring oss gjerne på 33 61 10 90 så hjelper vi deg med studieveiledning.

Selv om vi har ferie litt til, så besvarer vi både telefon og e-post så godt vi kan.

Tips til en liten sten for å bygge ditt tårn er Terapeutdagene 2017. Du kan enten være med oss til Sundvolden eller følge med via live TV i HD-kvalitet. Du får også tilgang til opptak i 3 måneder. Mye spennende og ikke minst nyttig kunnskap som vil gjøre deg til en litt bedre terapeut.

God sommer!
Hilsen Truls, Signy og Birk!

bilde1

PS! Denne posten ble først sendt ut som et nyhetsbrev. Har du også lyst til å motta det, kan du registrere deg her: http://www.tunmed.no/includes/nyhetsbrev.asp

bilde2

Kampen er ikke over!

Tilgang til vitaminer, mineraler og andre kosttilskudd er viktig for de som ønsker å ta ansvar for egen helse.

Tilgang til vitaminer, mineraler og andre kosttilskudd er viktig for de som ønsker å ta ansvar for egen helse. De nye endringene er et lite steg i riktig retning.

Tirsdag 30. mai 2017 kom nye endringer i forskrift om kosttilskudd, og de er et lite steg i riktig retning.

Noen av maksgrensene har økt og noen har gått ned. I tillegg er det nå innført en inndeling etter alder. Her er noen eksempler (maksimal døgndose for voksne over 18).

  • Vitamin D er økt fra 20 μg til 80 μg
  • Folsyre er økt fra 200 μg til 960 μg
  • Vitamin C er økt fra 200 mg til 1000 mg
  • Kalsium er redusert fra 1500 mg til 705 mg (men 1026 mg for barn 1-3 år)
  • Magnesium er redusert fra 600 mg til 350 mg

Resten av vitaminene og mineralene har foreløpig ingen maksdose (de ble midlertidig fjernet i november 2016), men dette vil komme så snart Mattilsynet er klar med sine beregninger.

Det bør være fri tilgang til vitaminer og mineraler i de doser man får kjøpt fritt i andre land. I tillegg bør det fritt kunne omsettes urter og andre tilskudd som ikke er farlige eller har kjente interaksjoner med legemidler.

Vi har snakket litt med Turid Backer fra Norwegian Advisory Services og Helsekostopplysningen. Turid har også vært en ildsjel i jobben for å gjøre om på reglene og er blant annet med på Vitminaksjonen på Facebook, som har over 17 600 medlemmer.

Hva synes du om disse endringene Turid?

Jo, de er et lite steg på veien, men det er viktig å fortsette å presse på. Det jeg ikke forstår er hvorfor de ikke følger EU sine vurderinger, men lager egne forskrifter for oss her i Norge. Hvorfor skal for eksempel Norge ha en grense på 80 μg mens resten av EU har en grense på 100 μg?

Hvilken betydning har dette for helsekostbransjen?

Det er jo selvfølgelig veldig vanskelig å produsere kosttilskudd hvis du ikke vet hva som vil være maksdose. Så det er en håpløs situasjon for bransjen. Det er dyrt å lage nye produkter, og hvis grenseverdiene endrer seg, kan det kanskje være lurt å følge de gamle anbefalingene.

Hva skal dere kjempe for videre?

Blant annet så har vi jo den såkalte urtelisten fra 1975. Alle har forskjellige behov for supplimenter på grunn av deres forskjellige kroppstyper og aktiviteter. Som å løpe, vekt trening, eller bare riding din enkle e-scooter rundt i byen vil gjøre en forskjell. Den var egentlig til et helt annet formål, men ble i 1975 tatt med i forskriften, og er mildt sagt moden for revidering. Det er mange andre stoffer som også burde omsettes fritt, så det er mye å kjempe for videre!

Kilder:

Tim Noaks frikjent!

Tim Noaks (1949) er forsker og professor ved universitetet i Cape Town (Division of Exercise Science and Sports Medicine) i Sør-Afrika. Han har gjennomført over 70 maraton/ultramaraton, og er forfatter av en rekke bøker innen trening og ernæring.

Han er kjent for å være tilhenger av lavkarbo høy-fett-kosthold (LCHF), blant annen gjennom boken The Real Meal Revolution.

Skjermbilde 2017-04-23 kl. 09.17.08

Tim Noaks jobber via The Noaks Foundation for å forske på LCHF-dietten (4)

Anklagen

Han var anklaget av Health Professions Council of South Africa (HPCSA) for å ha gitt råd om LCHF til en baby via Twitter i februar 2014. Hun som fikk rådene har ikke klaget, og det har ikke oppstått noe skade på barnet (1).

Anklagen gikk ut på «å opptre uprofesjonelt og gi ukonvensjonelle råd via sosiale media». Saken har blitt omtalt som «The Nutrition Trial of the 21st Century” (2).

tim-noakes-twitter3

Saken har pågått siden november 2015, og det har vært flere kontroverser. Blant annet koblinger til sukkerindustrien (2).

Gjennom saken har man fått belyst blant annet hvordan råd om ernæring oppstår, og hva som styrer dem. I oktober 2016 hold journalist Nina Teicholz en forklaring om kobling mellom industrien og forskningen.

“We know that the food industry is large and powerful and plays a role in our nutrition policy,” Teicholz said. She took 10 years of research and interviewed hundreds of executives for her groundbreaking book, The Big Fat Surprise.

In her evidence at the fourth hearing session in Cape Town in October 2016, Teicholz said that the food industry started financing nutrition science back in the early 1940s. The then-emerging manufactured food industry understood early on that by far the most effective way to influence policy was to fund science at its very source. In other words, they targeted scientists, university chairs, etc.

The low-fat, high-carb industries continue to this day to have a vested interest in maintaining the diet-heart hypothesis as status quo.

All the carbohydrate companies who produce cookies, crackers, chips, serials, grains, rice benefit from the reduction in fat, Teicholz said. She presented evidence on the “brilliant” way vegetable oil companies, in particular, have promoted their products as “health foods”. They have even touted them as ways to reduce cholesterol (5).

Hvis du ønsker å sette deg grundig inn i saken kan du gjøre det her.

Dommen

Saken ble avgjort 22. april 2017, og Tim Noaks ble funnet: ikke skyldig, det har ikke skjedd noen skade og ingen lov er brutt. Når dommen ble opplest brøt salen ut i applaus og rop.

Noaks ble frikjent på alle punkter:

  • At Noaks hadde en «doctor-patient» – forhold
  • Ga medisinske råd, ikke informasjon
  • De medisinske rådene var ukonvensjonelle, siden de ikke var evidens-baserte. Derfor kunne de være farlige.

Råd via sosiale medier

Men dommen viste også en mangel på regler rundt bruk av sosiale medier til å gi medisinske råd. Våre anbefalinger til våre studenter er å være veldig forsiktige når det gjelder å gi råd via sosiale medier. Man bør i utgangspunktet kun gi råd etter en grundig konsultasjon. Da kan man sette seg bedre inn i pasientens tilstand, avklare om pasienten har vært til undersøkelse hos lege, og sikre bedre oppfølging. Sosiale medier kan man bruke til generell informasjon og diskusjon.

  1. http://www.timeslive.co.za/local/2017/04/21/Tim-Noakes-cleared-of-misconduct-over-%E2%80%98baby-Banting%E2%80%99-tweet
  2. http://foodmed.net/the-noakes-trial/
  3. http://www.timeslive.co.za/thetimes/2017/02/06/New-twist-in-Noakes-case
  4. https://www.thenoakesfoundation.org/about-us
  5. http://foodmed.net/2016/10/26/teicholz-how-food-industry-influences-dietary-advice/

Helse på snap

Snapchat har de siste årene blitt et nytt sted å formidle kunnskap om helse. Den utfyller blogg, Instagram og Facebook på en god måte.

Fordelene med snap er at den er så lett å ta i bruk, og du lager snapper direkte etter hvert som dagen din går. Det tar altså ikke så mye tid og arbeid som et blogginnlegg.

Et par klikk så har du delt på snap

Et par klikk så har du delt på snap

Snap er i utgangspunktet en bildedelingstjeneste via mobil, hvor mottageren kan se bildet/video i inntil 10 sekunder. Men du kan også lage en Story som blir tilgjengelig i 24 timer. Mottageren kan også ta bilde av skjermen (screenshot), noe som er nyttig hvis du for eksempel legger ut en oppskrift.

Melissa Thelwall Bjargo som er på Helsesnappen og som også har bloggen Melissa Spania, har følgende erfaring med snap: «Jeg opplever at følgerene våre liker at vi deler råd og tips med dem, forteller hvilke produkter vi selv tar og at vi byr litt på oss selv. Og at vi er mer personlige enn vi viser på bloggene våre. Det er tydelig at vi har innflytelsesevne.»

I tillegg til å kunne påvirke følgere i positiv retning, er også snapchat en god måte å markedsføre seg selv og klinikken/praksisen sin på.

Helsesnapper som er verdt å følge:

  • helsesnappen
  • kostholdsdamene
  • naturligsunn
  • heleneragnhild 
  • henrikesenline 
  • linhan88
  • gryhammer
  • mareneaa
  • saralossius
  • fruseim

Tips oss gjerne om flere!

Vår handlingsplan for bedre kosthold

Gress-spisende dyr har en bedre fettsyresammensetning

Gress-spisende dyr har en bedre fettsyresammensetning

Helsedirektoratet ga i dag ut en «ny» handlingsplan for kosthold med samme unyttige råd som tidligere. Her er våre generelle råd som vil fungere for de fleste og gi mye bedre helse enn å følge de offentlige rådene.

  • Spis ekte mat. Det vil si mat som du skjønner hva er og uten mange tilsetningsstoffer.
  • Spis mer økologisk og biodynamisk mat.
  • Spis mer kjøtt og innmat fra gressfôra/beitende dyr og vilt.
  • Kraft bør du lage og spise ofte.
  • Velg heller villfisk enn oppdrett (bortsett fra de som har fått naturlig fôr).
  • Unngå raffinerte matvarer, spesielt sukker og hvetemel.
  • Dersom du kan spise brød, bruk urkorn som er fermentert (surdeig).
  • Spis mer grønnsaker, gjerne fermenterte. Spis mindre frukt, bruk eventuelt litt bær.
  • Bruk havsalt/himalayasalt og unngå raffinert salt.
  • Spis mye friske og tørkede urter og krydder, som hvitløk, ingefær og gurkemeie, og spirer.
  • Bruk smør, ghee, kokosolje og olivenolje. Unngå plantemargariner og andre vegetabilske oljer.
  • Bruk lang tid og mye kjærlighet når du lager mat, og kos deg når du spiser!

* Nå er det sånn at det ikke er mulig å lage et spesifikt kostråd som passer for alle. Vi er alle litt forskjellige og har forskjellige behov. Dette endres også i løpet av livet og kanskje årstiden. I tillegg kommer allergier, intoleranser og andre plager som krever at man tar litt mer hensyn til hva man spiser. For å få hjelp til å spise riktig kan du få oppfølging av en ernæringsterapeut, biopat eller kostholdsveileder.