Innlegg av Truls Isaksen

Har jobbet som rektor ved Tunsberg Medisinske Skole siden 1998. Utdannet innen blant annet biologi, fysikk og kjemi. Har undervist i medisinske fag i lang tid.

Kampen er ikke over!

Tilgang til vitaminer, mineraler og andre kosttilskudd er viktig for de som ønsker å ta ansvar for egen helse.

Tilgang til vitaminer, mineraler og andre kosttilskudd er viktig for de som ønsker å ta ansvar for egen helse. De nye endringene er et lite steg i riktig retning.

Tirsdag 30. mai 2017 kom nye endringer i forskrift om kosttilskudd, og de er et lite steg i riktig retning.

Noen av maksgrensene har økt og noen har gått ned. I tillegg er det nå innført en inndeling etter alder. Her er noen eksempler (maksimal døgndose for voksne over 18).

  • Vitamin D er økt fra 20 μg til 80 μg
  • Folsyre er økt fra 200 μg til 960 μg
  • Vitamin C er økt fra 200 mg til 1000 mg
  • Kalsium er redusert fra 1500 mg til 705 mg (men 1026 mg for barn 1-3 år)
  • Magnesium er redusert fra 600 mg til 350 mg

Resten av vitaminene og mineralene har foreløpig ingen maksdose (de ble midlertidig fjernet i november 2016), men dette vil komme så snart Mattilsynet er klar med sine beregninger.

Det bør være fri tilgang til vitaminer og mineraler i de doser man får kjøpt fritt i andre land. I tillegg bør det fritt kunne omsettes urter og andre tilskudd som ikke er farlige eller har kjente interaksjoner med legemidler.

Vi har snakket litt med Turid Backer fra Norwegian Advisory Services og Helsekostopplysningen. Turid har også vært en ildsjel i jobben for å gjøre om på reglene og er blant annet med på Vitminaksjonen på Facebook, som har over 17 600 medlemmer.

Hva synes du om disse endringene Turid?

Jo, de er et lite steg på veien, men det er viktig å fortsette å presse på. Det jeg ikke forstår er hvorfor de ikke følger EU sine vurderinger, men lager egne forskrifter for oss her i Norge. Hvorfor skal for eksempel Norge ha en grense på 80 μg mens resten av EU har en grense på 100 μg?

Hvilken betydning har dette for helsekostbransjen?

Det er jo selvfølgelig veldig vanskelig å produsere kosttilskudd hvis du ikke vet hva som vil være maksdose. Så det er en håpløs situasjon for bransjen. Det er dyrt å lage nye produkter, og hvis grenseverdiene endrer seg, kan det kanskje være lurt å følge de gamle anbefalingene.

Hva skal dere kjempe for videre?

Blant annet så har vi jo den såkalte urtelisten fra 1975. Den var egentlig til et helt annet formål, men ble i 1975 tatt med i forskriften, og er mildt sagt moden for revidering. Det er mange andre stoffer som også burde omsettes fritt, så det er mye å kjempe for videre!

Kilder:

Tim Noaks frikjent!

Tim Noaks (1949) er forsker og professor ved universitetet i Cape Town (Division of Exercise Science and Sports Medicine) i Sør-Afrika. Han har gjennomført over 70 maraton/ultramaraton, og er forfatter av en rekke bøker innen trening og ernæring.

Han er kjent for å være tilhenger av lavkarbo høy-fett-kosthold (LCHF), blant annen gjennom boken The Real Meal Revolution.

Skjermbilde 2017-04-23 kl. 09.17.08

Tim Noaks jobber via The Noaks Foundation for å forske på LCHF-dietten (4)

Anklagen

Han var anklaget av Health Professions Council of South Africa (HPCSA) for å ha gitt råd om LCHF til en baby via Twitter i februar 2014. Hun som fikk rådene har ikke klaget, og det har ikke oppstått noe skade på barnet (1).

Anklagen gikk ut på «å opptre uprofesjonelt og gi ukonvensjonelle råd via sosiale media». Saken har blitt omtalt som «The Nutrition Trial of the 21st Century” (2).

tim-noakes-twitter3

Saken har pågått siden november 2015, og det har vært flere kontroverser. Blant annet koblinger til sukkerindustrien (2).

Gjennom saken har man fått belyst blant annet hvordan råd om ernæring oppstår, og hva som styrer dem. I oktober 2016 hold journalist Nina Teicholz en forklaring om kobling mellom industrien og forskningen.

“We know that the food industry is large and powerful and plays a role in our nutrition policy,” Teicholz said. She took 10 years of research and interviewed hundreds of executives for her groundbreaking book, The Big Fat Surprise.

In her evidence at the fourth hearing session in Cape Town in October 2016, Teicholz said that the food industry started financing nutrition science back in the early 1940s. The then-emerging manufactured food industry understood early on that by far the most effective way to influence policy was to fund science at its very source. In other words, they targeted scientists, university chairs, etc.

The low-fat, high-carb industries continue to this day to have a vested interest in maintaining the diet-heart hypothesis as status quo.

All the carbohydrate companies who produce cookies, crackers, chips, serials, grains, rice benefit from the reduction in fat, Teicholz said. She presented evidence on the “brilliant” way vegetable oil companies, in particular, have promoted their products as “health foods”. They have even touted them as ways to reduce cholesterol (5).

Hvis du ønsker å sette deg grundig inn i saken kan du gjøre det her.

Dommen

Saken ble avgjort 22. april 2017, og Tim Noaks ble funnet: ikke skyldig, det har ikke skjedd noen skade og ingen lov er brutt. Når dommen ble opplest brøt salen ut i applaus og rop.

Noaks ble frikjent på alle punkter:

  • At Noaks hadde en «doctor-patient» – forhold
  • Ga medisinske råd, ikke informasjon
  • De medisinske rådene var ukonvensjonelle, siden de ikke var evidens-baserte. Derfor kunne de være farlige.

Råd via sosiale medier

Men dommen viste også en mangel på regler rundt bruk av sosiale medier til å gi medisinske råd. Våre anbefalinger til våre studenter er å være veldig forsiktige når det gjelder å gi råd via sosiale medier. Man bør i utgangspunktet kun gi råd etter en grundig konsultasjon. Da kan man sette seg bedre inn i pasientens tilstand, avklare om pasienten har vært til undersøkelse hos lege, og sikre bedre oppfølging. Sosiale medier kan man bruke til generell informasjon og diskusjon.

  1. http://www.timeslive.co.za/local/2017/04/21/Tim-Noakes-cleared-of-misconduct-over-%E2%80%98baby-Banting%E2%80%99-tweet
  2. http://foodmed.net/the-noakes-trial/
  3. http://www.timeslive.co.za/thetimes/2017/02/06/New-twist-in-Noakes-case
  4. https://www.thenoakesfoundation.org/about-us
  5. http://foodmed.net/2016/10/26/teicholz-how-food-industry-influences-dietary-advice/

Helse på snap

Snapchat har de siste årene blitt et nytt sted å formidle kunnskap om helse. Den utfyller blogg, Instagram og Facebook på en god måte.

Fordelene med snap er at den er så lett å ta i bruk, og du lager snapper direkte etter hvert som dagen din går. Det tar altså ikke så mye tid og arbeid som et blogginnlegg.

Et par klikk så har du delt på snap

Et par klikk så har du delt på snap

Snap er i utgangspunktet en bildedelingstjeneste via mobil, hvor mottageren kan se bildet/video i inntil 10 sekunder. Men du kan også lage en Story som blir tilgjengelig i 24 timer. Mottageren kan også ta bilde av skjermen (screenshot), noe som er nyttig hvis du for eksempel legger ut en oppskrift.

Melissa Thelwall Bjargo som er på Helsesnappen og som også har bloggen Melissa Spania, har følgende erfaring med snap: «Jeg opplever at følgerene våre liker at vi deler råd og tips med dem, forteller hvilke produkter vi selv tar og at vi byr litt på oss selv. Og at vi er mer personlige enn vi viser på bloggene våre. Det er tydelig at vi har innflytelsesevne.»

I tillegg til å kunne påvirke følgere i positiv retning, er også snapchat en god måte å markedsføre seg selv og klinikken/praksisen sin på.

Helsesnapper som er verdt å følge:

  • helsesnappen
  • kostholdsdamene
  • naturligsunn
  • heleneragnhild 
  • henrikesenline 
  • linhan88
  • gryhammer
  • mareneaa
  • saralossius
  • fruseim

Tips oss gjerne om flere!

Vår handlingsplan for bedre kosthold

Gress-spisende dyr har en bedre fettsyresammensetning

Gress-spisende dyr har en bedre fettsyresammensetning

Helsedirektoratet ga i dag ut en «ny» handlingsplan for kosthold med samme unyttige råd som tidligere. Her er våre generelle råd som vil fungere for de fleste og gi mye bedre helse enn å følge de offentlige rådene.

  • Spis ekte mat. Det vil si mat som du skjønner hva er og uten mange tilsetningsstoffer.
  • Spis mer økologisk og biodynamisk mat.
  • Spis mer kjøtt og innmat fra gressfôra/beitende dyr og vilt.
  • Kraft bør du lage og spise ofte.
  • Velg heller villfisk enn oppdrett (bortsett fra de som har fått naturlig fôr).
  • Unngå raffinerte matvarer, spesielt sukker og hvetemel.
  • Dersom du kan spise brød, bruk urkorn som er fermentert (surdeig).
  • Spis mer grønnsaker, gjerne fermenterte. Spis mindre frukt, bruk eventuelt litt bær.
  • Bruk havsalt/himalayasalt og unngå raffinert salt.
  • Spis mye friske og tørkede urter og krydder, som hvitløk, ingefær og gurkemeie, og spirer.
  • Bruk smør, ghee, kokosolje og olivenolje. Unngå plantemargariner og andre vegetabilske oljer.
  • Bruk lang tid og mye kjærlighet når du lager mat, og kos deg når du spiser!

* Nå er det sånn at det ikke er mulig å lage et spesifikt kostråd som passer for alle. Vi er alle litt forskjellige og har forskjellige behov. Dette endres også i løpet av livet og kanskje årstiden. I tillegg kommer allergier, intoleranser og andre plager som krever at man tar litt mer hensyn til hva man spiser. For å få hjelp til å spise riktig kan du få oppfølging av en ernæringsterapeut, biopat eller kostholdsveileder.

Ingvild spiste seg frisk fra lavt stoffskifte

Ingvild Portaas hadde lavt stoffskifte og var utbrent. Dårlig søvn, energien på bånn, smerter i ryggen, stikninger i brystet, en «tåkedott» i hodet og store premenstruelle smerter var vanlig for henne. Hun spiste seg frisk, ble kvitt alle symptomene og sluttet med medisinen Levaxin. Da hun forstod hvor viktig kostholdet er for helsen, valgte hun å studere kostholdsveileder for å lære mer og for å kunne hjelpe andre.

Hun fullførte kostholdsveilederstudiet høsten 2016, og skal fra februar av jobbe 40 % som kostholdsveileder gjennom sitt eget firma Portaas Bedre Helse. Hun jobber ellers i 60 % stilling innen kvalitetssikring hos Bama, og har utdannelse innen kjemi, mikrobiologi, risikovurdering mm.

img_1572

Kostholdsveileder Ingvild Portaas

Hvordan ble du inspirert til å endre kostholdet?
Jeg var veldig opptatt av å finne sammenhengen mellom ernæring og helse og ble spesielt inspirert av en som kaller seg PirkePetter. Han kommenterte og ga mange gode råd i kommentarfeltet på en rekke blogger. Jeg forsto raskt at jeg hadde næringsmangler og problemer med avgiftning. Ikke fordi jeg levde usunt, men fordi kroppen ikke taklet den moderne maten. 

Jeg begynte å følge en del av anbefalingene hans og brukte kun mat som medisin, med fokus på fordøyelse, bakterieflora og å minske betennelsesnivået i kroppen – og ble helt frisk! Jeg sluttet med medisinen Levaxin for nesten to år siden. De eneste tilskuddene jeg tok var fermentert fiskeleverolje og magnesiumklorid, som sprayes på huden.

Kan du si litt mer om hvordan du spiste deg frisk?

Jeg begynte å spise mer spekemat, kjøtt, villfanget fisk, skalldyr, egg, naturlig mettet fett (upasteurisert smør og uraffinert kokosolje), langtidskokt kraft, upasteuriserte oster, fikk i meg mer riktig salt (naturlig uraffinert havsalt), urter, krydder, fermenterte grønnsaker  og levde tettete på naturen.

img_1722

Fermentert mat

Jeg fokuserte på at maten skulle ha høy næringsverdi, være lettfordøyelig og senke betennelsesnivået i kroppen. Maten tilførte de næringsstoffene som er viktige med tanke på stoffskifte, slik som vitamin A, B12 og D og mineralene jod, magnesium, natrium, selen og sink. Jeg spiste mye animalsk protein, mellomkjedede fettsyrer, som kaldpresset kokosolje og upasteurisert smør, og langtidskokt kraft. Kraft er lettopptakelig for tarmen og er et fullgodt proteintilskudd.

Meld deg på: Webinar fra stoffskiftedagen

Hva kalles denne kostholdstilnærmingen, og ligner den på steinalderkost?
Maten skal gjerne være tradisjonelt tilberedt som speket, tørket, gravet eller røyket. Når kjøttet ikke er kokt eller stekt, er det lettere å fordøye da proteinet ikke er koagulert eller denaturert. Og dyrene skal gjerne spise gress, røtter, insekter osv. slik de gjør i naturen. Så ved å for eksempel velge elg, så vil kjøttet inneholde mer omega-3 enn storfe oppdrettet på kraftfor.

Jeg liker betegnelsen tradisjonskost bedre enn steinalderkost. Det er mange likheter, slik som et vesentlig inntak av animalsk protein gjennom kjøtt, fisk, egg osv., men også forskjeller. Steinalderkost innebærer mer bruk av nøtter og frø. Dette brukes ikke i så stor grad i tradisjonskost pga flerumettede fettsyrer, som kan være betennelsesfremmende, og fytinsyre, som gjør maten mindre fordøyelig. Mange av de vanligste livsstilssykdommene i dag har nettopp å gjøre med fordøyelse og tarmhelse.

Et annet vanlig problem er et for høyt betennelsesnivå i kroppen. Krydder som ingefær, gurkemeie, oregano, hvitløk og løk, ceylonkanel, nellik osv. kan redusere dette. Gode fettkilder står også sentralt. Naturlig, mettet fett er sunt og planteoljer og flerumettet fett er ugunstig (pga ustabile fettsyrer). Det er viktig å fylle på med karbohydrater også, slik som poteter og ris, slik at man ikke går tom for energi. Det optimale kostholdet ligger på ca. 70 % protein og fett og 30 % karbohydrater.

Salt var også en viktig del av hvordan du spiste deg frisk. Hvorfor?
Salt er viktig for å danne magesyre og unngå forstoppelse, og beskytte mot tap av magnesium. Natrium, som finnes i saltet, kontrollerer aldosteron og signalproteinene RAS – som har med kroppens stressrespons å gjøre. Aldosteron er et steroidhormon som produseres i binyrebarken. Det spiller en vesentlig rolle i reguleringen av natrium, kalium og syre-basebalansen i organismen. Det siste jeg måtte justere for å bli helt frisk, var å øke saltinntaket.

Hvordan merket du at du ble bedre da du inntok mer salt?
Før jeg økte saltinntaket ble jeg ofte litt for andpusten, stressnivået mitt var litt høyt og fordøyelsen var treg. Jeg hadde ofte stikninger i brystet. Da jeg økte bruken av uraffinert salt, opphørte alle disse symptomene.

Er ikke salt farlig?
Helsedirektoratet mener saltinntaket bør reduseres til 5–6 gram per dag. De som derimot har studert salt sier vi bør ligge på 15 gram per dag – og enda mer hvis man er fysisk aktiv, da kroppen skiller ut salt gjennom svette. Sistnevnte anbefaling er mer i tråd med hva man spiste før. Da var det mye røkt mat, spekemat, tørket mat osv., som er mye lettere for fordøyelsen. I likhet med Helsedirektoratet skiller heller ikke Nordic Nutrition Recommendations og WHO mellom raffinert salt og uraffinert salt. Hvis du måler pH-verdien i et glass vann, er den 6.4. Tar du oppi en teskje uraffinert salt, øker den til 6.8. Tar du derimot oppi en teskje raffinert salt, synker pH-en til 6.0. I uraffinert salt er det nemlig basedannende mineraler, slik som magnesium og kalium. I raffinert salt er sporstoffer og mineraler tatt bort, og det er ofte tilsatt antiklumpemidler.

Les også: Kanskje vi trenger MER salt?

Du er også opptatt av at melk og melkeprodukter ikke skal være pasteuriserte. Hvorfor?
Tradisjonelt sett drev de ikke med pasteurisering. Innen ernæringsfag i dag skilles det vanligvis ikke mellom pasteurisert og upasteurisert melk og melkeprodukter, selv om de oppfører seg på to forskjellige måter i kroppen. Har vi ikke stor nok enzymproduksjon, klarer vi ikke å spalte melkeproteinet i pasteurisert melk.

Jeg jobbet blant annet med risikovurdering i Tine tidligere – for å vurdere forskjellige farer som kan påvirke hvor trygt produktet er for forbrukeren. De så bare på biologiske og kjemiske faktorer, allergener og fremmedlegemer. De så ikke på hva som skjer med proteinet i melka når den blir pasteurisert ­– da deformeres og koaguleres proteinet og enzymer og melkesyrebakterier drepes. Da kan ikke enzymene og melkesyrebakteriene lenger beskytte melka. Melka blir steril, og da klarer den ikke å syrne selv – den råtner.

Det samme skjer med morsmelk – den har både enzymer og melkesyrebakterier slik at barnet klarer å fordøye melka kjempefint. Om vi hadde begynt å pasteurisere morsmelka, tror jeg ikke barn hadde tålt den. Forsøk viser at kalver dør eller får store mageproblemer hvis de får pasteurisert melk. Mange barn i dag har adferdsforstyrrelser og uro, ofte grunnet opioid-peptider (ufullstendig nedbrutte proteiner) fra melk og gluten. Det blir for eksempel ofte tilsatt ekstra gluten i brød. Da er det ikke rart det er mange urolige barn.

Er det tillatt å selge upasteurisert melk i Norge?
Det er lov å foredle selv på egen gård og så selge produktet sitt. Man har også lov til tilfeldig salg – hvis en kunde stikker innom en gård – men er man innom regelmessig, er det ikke tillat. Det er et firkanta regelverk, men det er lov å importere fra utlandet. Parmesan og en del blåmuggoster er ofte upasteurisert, og selges på Kiwi og Meny.

Hvordan har du hittil brukt det du lærte på kostholdsveilederstudiet, og hva er planene videre?
Jeg bruker det på meg selv og familien, og får også brukt det på jobben min hos Bama, der jeg driver med kvalitetssikring og er innom næringsberegning osv. Jeg har også startet eget firma – Portaas Bedre Helse. Planen er å jobbe 40 % med kostholdsveiledning fra februar av. Jeg vil fokusere på klienter i Mjøndalen og Nedre Eiker, samt å gi veiledning over telefon og Internett.

Her er vår helt nye: oversikt over veiledere og behandlere fra Tunsberg

Hvordan jobber du som kostholdsveileder?
Jeg er opptatt av å formidle at kostholdsendring er en livsstilsendring, og at maten skal bygge hormoner, nevrotransmittere, enzymer, blodceller og andre celler, samt gi mye energi. Mange har et for lavt inntak av flere viktige næringsstoffer. Jeg fokuserer på optimalisering av fordøyelsen, slik at vi får best mulig næringsopptak. Jeg vektlegger også å spise på en slik måte at kroppens evne til avgiftning fungerer godt, slik at maten bidrar til å avgifte kjemikalier og avfallsstoffer.

Hvordan var det å studere på nett?
Det var veldig bra. Jeg kunne beholde jobben min i Bama der jeg har en 60 % stilling, og arbeide med studiene ved siden og på de dagene jeg hadde fri. Jeg kunne også ta med meg den kunnskapen jeg allerede hadde inn i studiet. Så lenge jeg viste til forskning som understøttet det jeg kom med, ble det møtt med en åpen holdning.

Hva vil du si til andre som vurderer studiet?
Det er en kjempefin mulighet til å sette seg mer inn i helse, helseutfordringer og viktigheten av å spise sunt – samt å få en bedre forståelse av hva som er sunt.

Les mer om: kostholdsveileder