Innlegg av Truls Isaksen

Har jobbet som rektor ved Tunsberg Medisinske Skole siden 1998. Utdannet innen blant annet biologi, fysikk og kjemi. Har undervist i medisinske fag i lang tid.

«Spiste vekk» cyster på eggstokkene via høyfettkosthold

Mette Ulseth konkurrerte som proff i body-fitness fra 2010–2014 og kom på førsteplass i EM i Spania 2013. Samme år fikk hun påvist cyster på eggstokkene. Etter ett år med høyfettkosthold var cystene borte.

Mette Ulseth har konkurrert i body-fitness fra 2010–2014 og kom på førsteplass i EM i Spania 2013. Etter å ha vunnet EM fikk hun sitt proffkort og debuterte i proffligaen. I 2013 fikk hun påvist cyster på eggstokkene. Etter sin debut som proff i 2014 tok hun en pause fra konkurransene og fokuserte på et kosthold med mye fett. Ett år med høyfettskosthold førte til at cystene ble borte.

Mette Ulseth har konkurrert i body-fitness fra 2010–2014 og kom på førsteplass i EM i Spania 2013. Etter å ha vunnet EM fikk hun sitt proffkort og debuterte i proffligaen. I 2013 fikk hun påvist cyster på eggstokkene. Etter sin debut som proff i 2014 tok hun en pause fra konkurransene og fokuserte på et kosthold med mye fett. Ett år med høyfettskosthold førte til at cystene ble borte.

Diagnosen PCOS (polycystisk ovariesyndrom) er en tilstand der det foregår cystedannelser i eggstokkene, noe som medfører hormonforstyrrelser og en rekke ubehagelige symptomer. Mette hadde blant annet migrene, uren hud, humørsvingninger og vektoppgang. I dag er hun en helt annen person både psykisk og fysisk, og hevder at hun spiste seg vekk fra cystene på eggstokkene.

34-åringen jobber som coach og personlig trener i Oslo-firmaet LA lifestyle, som tilbyr skreddersydde kostholds- og trenings-planer. Særlig jobber hun med kvinnelige utøvere av bikini-fitness, en konkurranseform der det er viktig å ha lite underhudsfett.

Mette har bachelor i fysisk aktivitet og helse fra Norges Idrettshøyskole, er soneterapeut fra Axelsons Bodywork School og har grunnstudium medisin fra Encefalon. Hun er også sertifisert instruktør i spinning, trening med kettlebells og TRX. Hun har nå også startet på utdanning til Kostholdsveileder hos oss.

Hvorfor fikk du cyster på eggstokkene?
Allerede som tenåring hadde jeg urenheter i ansiktet, humørsvingninger osv., og det ble ikke borte som voksen. Jeg startet på dietter med svært lavt fettinnhold i 2008, og tror dette har hatt en del negative konsekvenser for meg. En del av symptomene kan også ha sammenheng med høyt inntak av lettprodukter, kunstige søtningsstoffer osv. Jeg vet ikke om cystene skyldes at jeg hadde lavt fettinntak i flere år, men etter ett år med mye fett i kosten var cystene borte og jeg fikk tilbake en regelmessig menstruasjon.

Hvorfor begynte du å spise mer fett, og hvilke råd fikk du fra legen?
En treningscoach rådet meg til å spise mer fett. Ganske fort ble huden min renere, jeg hadde mer energi og var mindre trøtt og sliten. Legen anbefalte meg å ta P-piller. Det fungerte dårlig – jeg fikk migrene, ble verre i huden osv. Legen ble overrasket da jeg ble symptomfri via kostholdet.

Mye av arbeidet ditt i dag består av å coache utøvere i bikini-fitness. Hva kjennetegner denne konkurranseformen?
Man skal komme seg ned i fettprosent og ha lite underhudsfett. Dommerne ser etter ting som fin symmetri, en «x-faktor», at man er litt smalere i midjen og har sterk muskulatur i lår, rygg og skuldre. Utstråling på scenen, hvordan man går, hår og sminke er også viktige vurderingskriterier.

Hvordan påvirkes dette arbeidet av dine egne negative erfaringer med konkurransedietter?
Jeg aksepterer at vi på slutten av en konkurransediett må kutte en del på fettet. Etter konkurransen må de derimot øke matinntaket en del, og mange opplever da mye væskeopphopning i kroppen osv. Jeg er opptatt av å støtte dem i den prosessen, sørge for at de får riktige næringsstoffer og fungerer bra mentalt, at de ikke overtrener osv. Å gjenopprette balansen, også hormonelt, er viktig etter en konkurranse. Jenter i bikini-fitness mister ofte menstruasjonen på slutten av en periode med konkurransediett.

Mette Ulseth

Mette Ulseth har nå startet på Kostholdsveilederstudiet, og kommer til å bruke det hun lærer i sitt arbeid som coach og personlig trener hos LA lifestyle.

Kommer du til å konkurrere i body-fitness igjen?
Jeg er fortsatt en proff utøver, men siste konkurransen var i 2014. Jeg vil ikke risikere å ødelegge helsen, humøret og overskuddet jeg har oppnådd nå, noe jeg opplevde da jeg gikk tilbake til konkurransediett for en kortere periode i 2015. Det kunne derimot være spennende å se om jeg kunne konkurrere og samtidig beholde mitt nåværende kosthold, som inneholder mye fett, fermentert mat og kraft.

Hvordan fikk du vite om Tunsberg Medisinske Skole?
Jeg coachet en bikini-fitness-utøver som senere har gått kostholdsveilederstudiet og ernæringslære på Tunsberg. Jeg spurte om tips og hvordan jeg kunne lære mer. Jeg forstod at et vanlig kostholdsveilederstudie ikke i særlig grad inkluderer kunnskap om matintoleranser, viktigheten av fett og hvordan man oppnår god tarmhelse. Derfor ble Tunsberg det innlysende valget for meg.

Hvordan påvirker studiene måten du jobber på?
Jeg begynte å studere kostholdsveileder via nett på Tunsberg nå rett før sommeren 2017. Godt mulig fortsetter jeg med andre studier på Tunsberg etter det. Det er svært spennende å optimalisere kostholdet både for meg selv og kunder. Jeg har fått en økning i kundemengden ved at jeg tenker slik jeg gjør nå. Mange sliter med oppblåsthet i magen og at fordøyelsen ikke fungerer optimalt. Jeg spiser selv mye jordskokk, gurkemeie osv., som tilfører gode tarmbakterier. Jeg hadde mange ubalanser i tarmen tidligere.

Det er også mye kunstig søtning i dagens matvarer, og mange inntar energidrikker og andre unaturlige produkter som erstatning for vanlig mat. Vi har mye å hente på å få i oss mer næringsrik mat og å holde blodsukkeret stabilt.

Hvor ofte spiser du nå?
Gjennomsnittlig hver tredje eller fjerde time. Selv om jeg trener mye, har jeg kuttet ut alt proteinpulver og tar sjeldent energidrikker før trening. Jeg får ikke søtsug slik jeg hadde før, da jeg spiste mye karbohydrater heller enn fett. Jeg holder en kjempebra form året rundt.

Det er ganske uvanlig i treningsmiljøet å ikke bruke proteinpulver?
Ja, jeg tok det til frokost, etter trening og før jeg la meg. Jeg tenker ikke lenger så mye på proteiner. Jeg har riktignok proteinkilder i alle måltider, slik som egg, kjøtt og en del belgfrukter. Jeg holder ikke regnskap over kalorier og næringsstoffer, fokuset mitt er å ha en balansert sammensetning av forskjellige typer matvarer.

Hva slags typer fett spiser du mest av?

Mye kokosfett – både Cocosa og MCT-oljer. Jeg bruker det til stekning og har det i kaffen. Jeg bruker også smør, samt inntar en del fett gjennom avocado, omega-3-tilskudd, nøtter og laks.
Har du prøvd å følge en ren lavkarbo-diett?
Ja, det fungerte dårlig i kombinasjon med treningsformen crossfit. Jeg hadde mindre energi, dårlig framgang og fikk synskrysninger. Jeg trenger litt karbohydrater i kosten, men spiser ikke lenger hvit ris, riskaker osv. Jeg spiser quinoa og søtpotet, innimellom også potet og havregryn. Tidvis tar jeg en banan eller spiser litt frukt.
Er det mange som blir overrasket over hvor bra dette kostholdet fungerer for deg?
Ja, folk forstår ikke at jeg kan se ut som jeg gjør når jeg spiser så mye fett. Jeg opplevde litt økning i kroppsfett med en gang jeg pøste på med fett, men jeg fant raskt en god balanse på fettinntaket og så gikk kroppsfettet en del ned igjen.

Hvordan kommer du til å jobbe etter endte studier?
Jeg ønsker å innføre mer av min nåværende kostholdstilnærming i konkurransedietter og se hvordan det funker. Jeg vil også hjelpe folk til vektnedgang og bedre helse generelt. Jeg fokuserer da først og fremst på helse, så kommer vektnedgangen som en konsekvens av det. Det er ikke farlig å øke matinntaket og å få i oss mer fett. Kosthold med få kalorier og lite fett kan derimot skape alvorlige senvirkninger og det kan ta lang tid for kroppen å stabilisere seg igjen.

Humøret mitt er mye bedre når jeg spiser mer, unngår sterkt prosessert mat og inntar mye fett. Jeg holder en bra form, har mye mer overskudd til trening og har mer energi hele dagen. Jeg våkner opp med humøret på topp stort sett hele tiden. Jeg sliter heller ikke med migrene eller oppblåst mage.

Har noen blitt inspirert av din historie til å selv endre kostholdet sitt?
Når man er syk er det veldig lett å oppsøke legen for medisiner. Man får ikke noe særlig med kostholdsråd der. Hvis noen har en sykdom, og jeg ymter frampå at de kanskje bør endre noe på kostholdet, så tar det lang tid før de gjør noe med det. De må langt ned, fysisk og psykisk, før de kommer dit. Samtidig kommer det mer fram i media nå enn tidligere at man kan bli frisk ved å endre på kosten.

Aktuell utdanning

Var kasteball i helsevesenet – ble frisk via livsstilsendring

Vibeke Isaksen hadde matallergier og -intoleranser i over 20 år, gikk fra lege til lege og fikk svært lite hjelp. Hun hadde kronisk diaré og fikk høre det var noe hun måtte leve med. Muskelverk, leddsmerter, depresjon og full sykemelding var del av hverdagen hennes i lengre perioder. Først i 2011 ble hun diagnostisert med Hashimotos tyroiditt, en autoimmun stoffskiftesykdom. Etter 1,5 år med endringer i kosthold og livsstil er hun i dag helt frisk og medisinfri.

Vibeke ble uteksaminert som kostholdsveileder i juni 2017, og studerer nå grunnmedisin og ernæringsterapi. Hun er 35 år gammel og bor i Skien med samboer og deres 3-årige sønn. Hennes yrkesmål er å jobbe med kostholdsveiledning og ernæringsterapi på heltid. Svært mange som opplever komplekse helseplager kan bli bedre eller helt friske via kost- og livsstilsendring, ifølge Vibeke.

Vibeke Isaksen, Kostholdsveileder TMS

Vibeke Isaksen, Kostholdsveileder TMS og student på Ernæringsterapi og Grunnmedisin.

Hvordan ble du interessert i kosthold?

Fra jeg var ganske liten hadde jeg uforståelige reaksjoner på mat og var mye syk. Da jeg var 15 år ble jeg omtrent over natta svært allergisk mot mat, pollen osv. Jeg kunne nesten ikke spise noe uten å få sterke reaksjoner. Da det ikke var hjelp å få hos legen, gikk jeg videre til homøopat og andre alternative behandlere, men ble ikke stort bedre. Ingen av dem hadde fokus på mat, utover å gi noen kosttilskudd. I perioder brukte jeg antibiotika opp til fire ganger i året.

Jeg hadde nærmest kontinuerlig diaré, og mange infeksjoner. I 2009 ble jeg svært syk, med leddsmerter, muskelverk, depresjon og mange uforklarlige symptomer. Jeg trente mye styrke, likevel ble musklene stadig svakere. Da forstod jeg noe var alvorlig feil. I 2010 ble jeg 100 % sykemeldt for ett år og klarte ikke å stå opp om morgenen. Jeg prøvde så å jobbe igjen, men hadde ikke krefter til noe som helst. Via privatforsikring ble jeg sendte til diverse privatleger, men de fant ikke ut noe. Jeg ble også sendt til psykolog, som konstaterte at jeg ikke hadde noe der å gjøre. Det var ikke psyken det var noe galt med.

Hvordan opplevdes den langvarige prosessen med å søke hjelp, og når begynte det å lysne?
I perioder var jeg hos legen én gang i uka. De så jeg var syk, men ble nesten irritert over at jeg kom. Noen offentlige behandlere viste forståelse, men de hadde ingen løsninger. Jeg gikk fra lege til lege i to år og følte meg som en hypokonder. Folk sa «du ser så frisk ut». Så gikk jeg til en revmatolog i 2011. Han tok én blodprøve som ingen andre hadde tatt, og fant ut at jeg hadde stoffskiftesykdommen Hashimotos tyroiditt. Endokrinologene (spesialister på hormonsykdommer) på sykehuset sa de ikke kunne hjelpe, men på Volvat medisinske senter fikk jeg stoffskiftemedisin umiddelbart. I løpet av 5–6 uker fikk jeg tilbake 60 % av energien min.

Jeg jobbet i perioder, fødte sønnen min, og hadde vært relativt frisk under graviditeten. Så fikk jeg alle barnesykdommene som sønnen min tok med seg fra barnehagen. Jeg ble på nytt 100 % sykemeldt fra jobben som skaderådgiver i Gjensidige.

Hvordan ble du til slutt helt frisk?
Jeg oppsøkte da en natur-lege utdannet i USA. Hun beordret å kutte ut melk og gluten og ta tilskudd av vitaminer og mineraler. Allerede etter to dager var magen min i orden igjen. Jeg hadde lagt om kostholdet til lavkarbo uten gluten i 2010, og ble mye bedre, men først da jeg kuttet både gluten og melk begynte reisen mot å bli helt frisk. Møtet med naturlegen vekket en sterk interesse for kosthold.

Ikke bare fysiske plager gjorde at jeg ble sykemeldt, stress på jobben gjorde situasjonen mye verre. Til slutt sa jeg opp stilingen. Det var kombinasjonen mat og stressmestring – blant annet gjennom yoga – som gjorde at jeg ble frisk. I august 2016 kuttet jeg ut stoffskiftemedisinen Levaxin, og nylig sluttet jeg med astma- og allergimedisiner. Fra august 2016 tok jeg kostholdsveilederstudiet. Først nylig har jeg kunnet gå tur og begynne å trene. Tidligere la jeg meg ned på gulvet, helt utslått, selv etter en liten gåtur. Å bli helt frisk tok meg 1,5 år.

Er det mange som har vanskeligheter med å akseptere at du spiste deg frisk?
Nei. De som har sett meg, har jo sett hvilken forandring jeg har gått gjennom. Jeg har dog ikke vært ute i media. De som står fram med å ha blitt friske fra alvorlige sykdommer, for eksempel ME, får ofte mye kritikk – trolig fordi mange pasienter er uvillige til innsatsen som kreves. De som har prøvd kost- og livsstilsendringer og sier «det funker ikke», har i mange tilfeller ikke prøvd lenge nok. Det er samtidig viktig å følges opp av noen som kan disse tingene. Når det er sagt, finnes det selvfølgelig mange mennesker som trenger medisinsk behandling, og som ikke blir bedre bare ved å endre kosten og livsstilen.

Kan du si mer om stoffskifteproblemene du hadde?
Symptomene inkluderte blant annet influensasymptomer, muskel- og leddsmerter, muskelsvakhet, depresjon og angst, hjernetåke/dårlig hukommelse, øresus, utmattelse, tiltaksløshet, kuldefølelse hele tiden, betennelser i ledd (det ble påvist ved MR at jeg hadde væske i ledd), bihulebetennelse og hodepine. Jeg følte meg som en 90-åring i stor smerte, f.eks da jeg skulle kjøre til butikken og ikke husket hvor den var, og jeg kjørte rett forbi flere ganger.

Du har nå begynt å ta i mot klienter som kostholdsveileder, hovedsakelig over nett og telefon. Hva er strukturen du følger?
Kunden fyller ut et spørreskjema før den første timen, så jeg får oversikten over hva som er hovedproblemet og hva de trenger hjelp til. Hovedfokuset ligger så på å optimalisere fordøyelsen – det er ofte der mange problemer starter – samt å forsikre at klienten oppnår et stabilt blodsukker og inntar næringsrik mat. Stressmestring er også sentralt. Jeg tilbyr ikke enkelttimer, da reell livsstilsendring krever oppfølging over tid. En pakke med tre timer er minimum.

Bruker du kostholdsplaner eller kaloriregnskap?
Det er upraktisk å skulle følge en kostholdsplan. Det viktigste er å fokusere på næringsrik mat som gir kroppen alle byggesteinene den trenger. Da vil f.eks. overvekt, muskelverk, oppblåst mage og andre ting balansere seg, helt naturlig.

Hva er næringsrik mat?
Mat som ikke er bearbeidet og er så naturlig som mulig – ikke ulikt steinalderkost. Følgende er viktige elementer:

  • Kjøtt, fisk, fugl og egg er de viktigste proteinkildene.
  • Gode fettkilder – ikke margarin, men ordentlig meierismør, kokosolje og olivenolje
  • Å spise mye grønnsaker
  • Svært lite raske karbohydrater, slik som hvetemel, sukker osv.
  • Veldig mange reagerer på melk, så det er lurt å kutte det ut hvis symptomer tyder på at melk er et problem.

Hvor ofte bør man spise?
Når man er sulten. Man trenger ikke spise 6 ganger om dagen, slik mange gjør. Spiser man mye karbohydrater kombinert med lite fett blir man nemlig fort sulten igjen. Den generelle tendensen er at man kan spise færre måltider hvis man inntar mye fett. 2–4 måltider per dag er tilstrekkelig for de fleste.

Hva er essensen av det man lærer på kostholdsveileder-studiet?
Å stabilisere fordøyelsen og blodsukkeret, og få inn næringsrik mat. Spis mat som er minst mulig bearbeidet, lag maten selv, og vektlegg gode fettkilder. Et stabilt blodsukker krever at du spiser nok fett og begrenser inntaket av raske karbohydrater. Med dette som fundament er det også rom for mangfold. Noen av studentene er vegetarianere/veganere og spiser ikke kjøtt, for eksempel.

Tidligere, da jeg trente mye styrke, spiste jeg lite fett. Jeg stekte maten i vann. Jeg tror det medvirket til at jeg ble så syk som jeg ble. Mange tror at fett er farlig, fordi vi hører det fra myndighetene hele tiden, men kroppen trenger fett for å fungere optimalt.

Du gikk til mange leger og andre behandlere uten å få hjelp. Ønsker du å bidra til å endre det offentlige systemet?
Ja, jeg har måttet bruke veldig mye penger på alternative behandlere, private leger osv. Helsevesenet har ikke hjulpet meg. Selv da de til slutt hadde funnet ut hva som feilte meg, kunne de ikke hjelpe meg, fordi de ikke har fokus på kosthold. De er gode på noen ting, men kostholdsrelaterte plager og sykdommer må de bli bedre på. Lære om kost og ernæring burde ha en mye mer sentral plass på legestudiet.

Les mer om: Kostholdsveileder, Ernæringsterapi og Grunnmedisin

Fra syk til frisk i Gudbrandsdalen

Rita bor langt opp i Gudbrandsdalen, hvor hun har tatt over en gård og en seter. Hun har foretatt en markedsundersøkelse, og selv langt der oppe er det mange kronisk syke som trenger hjelp til å få bedre helse. Hun studerer nå ernæringsterapi og er allerede i gang med egne pasienter.

Rita har selv vært alvorlig syk med både tykktarmskreft og cøliaki. Hun har alltid vært interessert i mat, men det var først når hun ble syk at hun virkelig fikk lyst til å studere ernæring.

 

Les mer om kostholdsveileder og ernæringsterapi. 1. oktober lanserer vi kurset etablering og klinikkdrift, hvor du kan lære det du trenger for å finne ut hva slags terapeut du skal bli, og ikke minst hvordan lykkes.

Tårnet på Læsø

Historien om mannen som bygde et tårn alene.

Vi er på seiltur i sommer og har kommet til øya Læsø i Danmark. Midt på øya er det et lite og koselig utkikkstårn. Tårnet er bygget for hånd av treskomaker Thorvald Hansen på begynnelsen av forrige århundre.

bilde2

Historien forteller at han fikk en snekker til å lage en mursteinsform. Så lagde han 3 murstein om morgenen, 3 midt på dagen og 3 på kvelden. Han kjøpte litt sement når han hadde penger til det, mens sand og stein fant han på øya. Hvorfor han bygde tårnet er det ingen som vet, men kanskje var det for å komme vekk fra plagsomme fluer?

Skolen er også på en måte bygget sten for sten. Jeg startet skolen i 1998, og hver dag gjør vi som jobber på skolen noen små eller større endringer. Vi blir nok aldri ferdige med vårt tårn, men det gjør heller ikke noe. Det er gleden av å hele tiden forsøke å bli bedre som er viktig, og som gjør jobben så spennende og utfordrende.

Tårnet på læsø

Tårnet er ikke spesielt høyt, kun 17 meter. Det sies at utsikten til tårnet er bedre enn utsikten fra tårnet.

Kanskje kan man se på det å studere som å bygge et tårn som aldri blir helt ferdig. Et gammelt ordspråk sier:

Den som tror han er utlært og ferdig, er ikke utlært men ferdig.

Vi har lagt ned mye jobb i å legge ut nyttig informasjon på tunmed.no les og ring oss gjerne på 33 61 10 90 så hjelper vi deg med studieveiledning.

Selv om vi har ferie litt til, så besvarer vi både telefon og e-post så godt vi kan.

Tips til en liten sten for å bygge ditt tårn er Terapeutdagene 2017. Du kan enten være med oss til Sundvolden eller følge med via live TV i HD-kvalitet. Du får også tilgang til opptak i 3 måneder. Mye spennende og ikke minst nyttig kunnskap som vil gjøre deg til en litt bedre terapeut.

God sommer!
Hilsen Truls, Signy og Birk!

bilde1

PS! Denne posten ble først sendt ut som et nyhetsbrev. Har du også lyst til å motta det, kan du registrere deg her: http://www.tunmed.no/includes/nyhetsbrev.asp

bilde2

Kampen er ikke over!

Tilgang til vitaminer, mineraler og andre kosttilskudd er viktig for de som ønsker å ta ansvar for egen helse.

Tilgang til vitaminer, mineraler og andre kosttilskudd er viktig for de som ønsker å ta ansvar for egen helse. De nye endringene er et lite steg i riktig retning.

Tirsdag 30. mai 2017 kom nye endringer i forskrift om kosttilskudd, og de er et lite steg i riktig retning.

Noen av maksgrensene har økt og noen har gått ned. I tillegg er det nå innført en inndeling etter alder. Her er noen eksempler (maksimal døgndose for voksne over 18).

  • Vitamin D er økt fra 20 μg til 80 μg
  • Folsyre er økt fra 200 μg til 960 μg
  • Vitamin C er økt fra 200 mg til 1000 mg
  • Kalsium er redusert fra 1500 mg til 705 mg (men 1026 mg for barn 1-3 år)
  • Magnesium er redusert fra 600 mg til 350 mg

Resten av vitaminene og mineralene har foreløpig ingen maksdose (de ble midlertidig fjernet i november 2016), men dette vil komme så snart Mattilsynet er klar med sine beregninger.

Det bør være fri tilgang til vitaminer og mineraler i de doser man får kjøpt fritt i andre land. I tillegg bør det fritt kunne omsettes urter og andre tilskudd som ikke er farlige eller har kjente interaksjoner med legemidler.

Vi har snakket litt med Turid Backer fra Norwegian Advisory Services og Helsekostopplysningen. Turid har også vært en ildsjel i jobben for å gjøre om på reglene og er blant annet med på Vitminaksjonen på Facebook, som har over 17 600 medlemmer.

Hva synes du om disse endringene Turid?

Jo, de er et lite steg på veien, men det er viktig å fortsette å presse på. Det jeg ikke forstår er hvorfor de ikke følger EU sine vurderinger, men lager egne forskrifter for oss her i Norge. Hvorfor skal for eksempel Norge ha en grense på 80 μg mens resten av EU har en grense på 100 μg?

Hvilken betydning har dette for helsekostbransjen?

Det er jo selvfølgelig veldig vanskelig å produsere kosttilskudd hvis du ikke vet hva som vil være maksdose. Så det er en håpløs situasjon for bransjen. Det er dyrt å lage nye produkter, og hvis grenseverdiene endrer seg, kan det kanskje være lurt å følge de gamle anbefalingene.

Hva skal dere kjempe for videre?

Blant annet så har vi jo den såkalte urtelisten fra 1975. Alle har forskjellige behov for supplimenter på grunn av deres forskjellige kroppstyper og aktiviteter. Som å løpe, vekt trening, eller bare riding din enkle e-scooter rundt i byen vil gjøre en forskjell. Den var egentlig til et helt annet formål, men ble i 1975 tatt med i forskriften, og er mildt sagt moden for revidering. Det er mange andre stoffer som også burde omsettes fritt, så det er mye å kjempe for videre!

Kilder: