Innlegg av Truls Isaksen

Har jobbet som rektor ved Tunsberg Medisinske Skole siden 1998. Utdannet innen blant annet biologi, fysikk og kjemi. Har undervist i medisinske fag i lang tid.

Kan vi stole på Cochrane?

Alle som er opptatt av nøytral vitenskapelig dokumentasjon har lagt stor vekt på det som presenteres av Cochrane Collobaration . De er (var) en uavhengig sammenslutning av forskere som gikk gjennom publiserte studier og artikler og undersøkte hva de viste. De nøt stor respekt og deres gjennomganger ble ofte lagt frem som «bevis».

Professor Peter C. Gøtzsche, ble nylig sparket fra Cochrane etter hans kritikk av kvalitet og metodologi knyttet til en rapport om HPV-vaksinen. Fire styremedlemmer har også trukket seg (3).

Skjermbilde 2018-09-18 kl. 10.19.38

Cochrane skriver øverst: «Trusted evidence», men kan vi egentlig stole på de?

Nå holder imidlertid det vakre bildet av en uavhengig organisasjon å sprekke. En av de profilerte medlemmene, den danske legen og professoren Peter C. Gøtzsche, ble nylig sparket fra Cochrane.

Det er verdt å notere at Gøtzsche var en av initiativtakerne til dannelsen av Cochrane tilbake i 1993 og var direktør for den nordiske avdelingen.

Den opprinnelige krangelen hadde sitt utspring i Gøtzsche m. fl. kritikk av kvalitet og metodologi i forbindelse med Cohranerapporten om forskningen på HPV-vaksinen hvor han mente at skadevirkningene var grovt underrapportert. De var ikke kommentert og mye av de kliniske dataene var utelatt.

Striden står om Cochrane skal være totalt uavhengig eller om det skal bevege seg i en mer kommersiell retning. For alle som er bekymret for koblingen mellom forskning og industrien og andre interessegrupper, er dette en negativ utvikling. Det foreløpige resultatet av denne saken er at fire styremedlemmer sa opp sine stillinger med behandlingen av Gøtzsche som begrunnelse.

Cochrane summarizes the findings so people making important decisions – you, your doctor, the people who write medical guidelines – can use unbiased information to make difficult choices without having to first read every study out there… (2)

Den australske journalisten Maryanne Demasi, PhD har skrevet et innlegg om hendelsen på bloggen til British Medical Journal. Og spør: Cochrane – A sinking ship? (1)

  1. https://blogs.bmj.com/bmjebmspotlight/2018/09/16/cochrane-a-sinking-ship/
  2. https://www.cochrane.org/
  3. https://blogs.bmj.com/bmjebmspotlight/files/2018/09/Why-we-resigned.pdf

Nye runder om momsfritak for helserelaterte tjenester?

Lars Gunnar Lingås dosent emeritus ved Universitetet i Sørøst-Norge, og lærer i VEKS-fag ved Tunsberg.

Skrevet av Lars Gunnar Lingås

Med jevne mellomrom blusser det opp en diskusjon om hvorfor alternative behandlere får momsfritak. En del motstandere av slike helsetjenester mener at staten gjennom dette stimulerer en til dels useriøs bransje, som ikke har vitenskapelig belegg for sin virksomhet. Bransjen selv synes ordningen er bra fordi den sikrer at så å si alle utøvere registrerer seg og organiserer seg i en utøverorganisasjon. Og de fleste av disse organisasjonene stiller kvalitetskrav til sine medlemmer, men dette er noe organisasjonene selv bestemmer og er ikke et krav i forskriftene på området. Helsemyndighetene kan forholde seg til disse godkjente utøverorganisasjonene i utformingen av politikk på feltet. Dette kan bidra til at utøverne overholder de relativt strenge kriteriene som Lov om alternativ behandling stiller til slik virksomhet, når det gjelder aktsomhet, taushetsplikt og andre etiske sider ved virksomheten. Kravet om VEKS-fag for å bli medlem i utøverorganisasjonene kan sikre en skolering i lovverk og etikk.

Mange av oss som på ulike måter driver opplæring og kvalitetssikring av alternativ og komplementær behandlingsvirksomhet, synes det er problematisk at ordningen i dag omfatter folk som bare har gått på kortvarige tekniske kurs om en bestemt «behandlingsteknikk». Det undergraver inntrykket av at registreringen og momsfritaket bidrar til bransjens seriøsitet og forsvarlighet.

Jeg skal her ta opp denne diskusjonen. Det er viktig å kjenne historien bak dagens ordning, så først gir jeg et riss av hvordan ordningen med momsfritak har utviklet seg. Deretter ser jeg på de negative og positive sidene ved ordningen, slik den er utformet i dag. Og endelig tar jeg til orde for at de seriøse utøverne av alternative og komplementære behandlingstilbud nå bør utfordre myndighetene og gå inn for en reform av ordningen med sikte på å fremme strengere krav til faglig kompetanse og forsvarlighet i yrkesutøvelsen.

Historien

Omsetning av helserelaterte tjenester er i dag unntatt fra merverdiavgiftsplikt. Disse tjenestene ytes av yrkesgrupper med autorisasjon eller lisens etter helsepersonelloven, og det mener nok alle er uproblematisk. Slik tjenester gis dessuten i stort omfang av utøvere som er registrert i det frivillige registeret for alternativ behandling. Det er mer omstridt. Spesielt er det mange såkalte skeptikere som misliker dette. Momsfritaket omfatter i dag alle former for alternativ behandling. Selve begrepet alternativ behandling omfatter en rekke ulike alternative og komplementære terapi- og behandlingsformer som alle har til felles at de har en sammenheng med helse. Det omfattes av begrepet helserelatert behandling. Dette innebærer en avgrensning mot tjenester som i hovedsak retter seg mot økt fysisk og psykisk velvære, skjønnhetspleie eller andre tjenester som har mer kosmetiske formål, samt tjenester som i hovedsak må sies å rette seg mot personlig selvutvikling og lignende. Slike tjenester reguleres ikke av Lov om alternativ behandling, og dessuten har de og har alltid hatt momsplikt siden moms på tjenester ble innført.

Inntil 2001 var det momsfritak for alternative behandlingsformer som en type helserelatert tjenesteyting. Da ble det i forbindelse med en generell momsreform innført momsplikt for alternativ behandling. I 2001 var det kun akupunktur og homeopati som fikk fritak. Flere behandlingsformer fikk fritak etter hvert. Momsfritaket) ble fra 1. januar 2009 knyttet opp mot et frivillig register i Brønnøysund (1) for alternative behandlere, der selve momsfritaket hadde noen avgrensninger (2). Enkelte spesifikke alternative behandlingsformer var fram til 1. januar 2011, som en overgangsordning, unntatt fra merverdiavgiftsplikt selv om utøveren ikke var registrert i det frivillige registeret. Dette gjaldt akupunktur, homøopati, osteopati, naprapati, soneterapi, aromaterapi, ernæringsterapi og urtemedisin, kinesiologi og klassisk (svensk) massasje. Fra 1. januar 2011 opphørte overgangsordningen, og også utøvere av disse alternative helsetjenester må nå være registrerte utøvere for å omfattes av merverdiavgiftsunntaket.

Dermed kom de aller fleste organiserte alternative og komplementære behandlingsformene med i ordningen. Her kan behandlere registrere seg og selv anføre behandlingsformen de er registrert med. Forutsetningen er at de har medlemskap i en utøverorganisasjon med godkjent registreringsrett. Helsedirektoratet har med en slik godkjenningsordning ikke stilt fagkrav eller på noen måte anbefalt behandlingsmetodene.

En del uorganiserte finner dette diskriminerende fordi det oppleves å være i strid med organisasjonsfriheten, selv om registreringen er frivillig. Uregistrerte alternative behandlere som har inntekt under kr 50 000 i løpet av et år betaler heller ikke moms på grunn av inntektsgrensen.

Registrering i utøverregisteret for alternativ behandling

Den frivillige registerordningen går ut på at Helsedirektoratet «godkjenner» utøverorganisasjoner som oppfyller nærmere bestemte vilkår. Som nevnt handler en slik godkjenning om å anerkjenne organisasjonene som forhandlingspartnere. Den enkelte utøver vil deretter med dokumentert medlemskap kunne bli registrert i utøverregisteret, men må selv oppfylle noen krav.

Utøveren må blant annet være registrert som selvstendig næringsdrivende (eller deltager i ansvarlig selskap) som er registrert i Enhetsregisteret, eller være ansatt hos en arbeidsgiver som er registrert i Enhetsregisteret. Videre stilles det krav om at utøveren har gyldig forsikring for det økonomiske ansvar som kan oppstå overfor pasienter i forbindelse med behandlingsvirksomheten, eventuelt bekreftelse på ansettelsesforhold og dokumentasjon på at utøverens virksomhet er dekket av arbeidsgivers forsikring. Registeret er vedtatt av Stortinget og drives av Brønnøysundregistrene.

Ved å knytte merverdiavgiftsunntaket til et slikt objektivt kriterium ønsket man å sikre en større likebehandling av alternative behandlingsformer. Samtidig innebærer ordningen en forenkling av regelverket i forhold til tidligere. Registerordningen er en frivillig ordning. Det innebærer at det ikke er et vilkår for å utøve alternativ behandling at utøveren er registrert i dette registeret, men da blir det med momsplikt.

All alternativ behandling som utføres av helsepersonell med autorisasjon eller lisens etter helsepersonelloven er unntatt fra merverdiavgiftsplikt. Dette gjelder blant annet behandling som utføres av lege, sykepleier, hjelpepleier, vernepleier, jordmor, kiropraktor, fysioterapeut, ergoterapeut, optiker, ortoptist, tannlege og tannpleier. Disse gruppene har i økende grad tatt i bruk alternative og komplementære behandlingsformer. Autorisert helsepersonell vil kunne yte alle alternative behandlingstjenester uten plikt til å beregne merverdiavgift. Kravet om registrering i registeret for utøvere av alternativ behandling omfatter altså ikke helsepersonell med autorisasjon eller lisens, jf. forskrift nr. 119 § 2 nr. 5.  Helsepersonell er underlagt offentlig tilsyns- og klageordning og ble av den grunn holdt utenfor registerordningen.

 

Negative og positive sider ved ordningen

😀 Enkelt og billig

Ordningen har, som vi ser av ovennevnte historiske utvikling, blitt mer og mer forenklet. Det er i liten grad andre effekter ved ordningen enn det rent skattemessige, noe som forenkler klinikkdrift og privatpraksis for utøvere og trolig medfører lavere prisnivå for brukerne. Dessuten vil også skatteunndragelse generelt bli sjeldnere når ordningen er såpass raus og enkel.

☹️ Ingen kvalitetskrav

Det kan være negativt at mulighetene for å stille helsepolitiske krav og betingelser ikke er knyttet til selve ordningen. Dermed kan ikke myndighetene sanksjonere med inndragelse av momsfritaket i tilfeller av useriøs eller farlig virksomhet. Det fins likevel sanksjonsmuligheter i Lov om alternativ behandling, i straffeloven, i markedsføringslovgivningen og i konkurranseloven, men disse brukes sjelden. Hadde kvalitetskrav vært knyttet mer direkte til registreringen som gir momsfritak, kunne en tenke seg at det ville forebygge useriøs og farlig virksomhet.

😀 Krav om VEKS-fag

På den annen side kan man ikke være registrert uten medlemskap i en utøverorganisasjon, og disse kan ha medlemsvilkår som inneholder kvalitetskrav til utøverne. I dag er slike krav nokså ulikt praktisert i utøverorganisasjonene. Alle krever VEKS-kurs som i prinsippet skal være utformet etter den rettledende fagplanen som i 2009 ble utformet av paraplyorganisasjonen SABORG, hvor kravet ble satt til 50 timer undervisning. Noen utøverorganisasjoner har holdt seg utenfor SABORG-samarbeidet, og andre har brutt samarbeidet.

VEKS-fag ved Tunsberg Medisinske Skole har et timetall beregnet til 125 timer, altså over minstekravet. Kurset tas over ca. 4 måneder, noe som er viktig for et modningsfag. Mye av det som studenten skal lære krever refleksjon og at man jobber med oppgaver over en viss tid.

Det positive er at mange studenter som starter på VEKS-fag hos oss, sier at de velger oss nettopp fordi de ønsker en grundig opplæring og ikke en kjapp og enkel løsning.

☹️ Ingen kvalitetskontroll på VEKS-fagtilbudene

VEKS-kursene kan avvike fra kravene i fagplanen uten at det lar seg kontrollere Vi vet også at det annonseres kortvarige VEKS-kurs i form av forelesninger over et par ettermiddager med en overfladisk prøve der folk består prøven tross mange feil i svarene. Dersom et VEKS-kurs ikke oppfyller den rettledende fagplanen, kan ikke dette sikre at alternative behandlere utvikler kunnskaper, innsikt og holdninger slik at de driver en forsvarlig fagutøvelse i forhold til enkeltmennesker og grupper de har til behandling, og i forhold til samfunn og myndigheter.

😐 Faglig kvalitetskontroll inngår ikke i registreringsordningen

Det er utøverorganisasjonene som stiller faglige kompetansekrav til medlemskapet. Kanskje er det rimelig, for slike faglige krav må selvsagt relateres til den behandlingsformen man driver. Men driver man med behandlingsformer som stimulerer og påvirker immunforsvaret, er det urimelig at man ikke har en grunnleggende skolering i fysiologi. Skal man lindre smerter, bør det være en forutsetning at man kjenner til menneskekroppens anatomi. En tankefeltterapeut må etter mitt syn ha god innsikt både i hjernefunksjoner og nervesystemer og i kommunikasjonspsykologi for å praktisere en terapiform som er under overveielse som anerkjent teknikk blant psykologer med embetseksamen. Det er neppe forsvarlig eller riktig å kalle det seriøst når folk står oppført som registrerte «TFT-behandlere» og banker på panna til folk etter et kort metodekurs uten basiskunnskaper.

Seriøse organisasjoner/terapeuter får ikke gjennom ordningen noen drahjelp for å sikre kvalitet. Slik registreringen fungerer i dag, svekker den motivasjonen for å ta lengre utdanninger når vi vet at «terapeuter» med et par weekendkurs får samme rettigheter som seriøse aktører med lang utdanning: de får momsfritak og tittelen «Registrert terapeut». Det blir etter min mening urimelig at ordningen i dag sidestiller en kunnskapsrik naprapat med sju års utdanning og inngående kjennskap til muskel- og skjelettsystemet i menneskekroppen med en autodidakt av en sjaman som baserer sin virksomhet på sin personlige kontakt med overnaturlige krefter eller med en som mener seg å beherske TFT etter et kort metodekurs. Offentlig subsidiering av uforsvarlige kunnskapsnivå er ingen tjent med. Det er en fare for pasienttryggheten.

Jeg tar ikke her stilling til om de ulike behandlingsformene i slik helserelatert virksomhet kan vise til dokumentert effekt. Det loven åpner opp for er behandling for å stimulere immunforsvar, lindre smerter og å forebygge – og til å behandle dersom skolemedisinen har gitt opp pasienten, – og behandling kan også skje lovlig i samarbeid med autorisert helsepersonell. Så vil noen hevde at eventuelle virkninger er resultat av placebo. Blant annet fordi slike behandlingsformer er så utbredt og nyter så stor tillit i store deler av befolkningen er det uansett av stor betydning at utøverne holder seg innen juridiske og etiske grenser og at virksomheten er basert på en grundig og seriøs skolering i de grunnkunnskapene som trengs for å utøve en terapiform. Men slik kvalitetskrav er i dag ikke knyttet til ordningen med momsfritak, men til de enkelte utøverorganisasjonenes frivillige medlemskrav. Registreringsordningen og momsfritaket kunne brukes til å sikre at alle utøverorganisasjonene stiller forsvarlige kompetansekrav til sine medlemmer. Mange gjør det i dag, men ikke alle.

På tide med en kvalitetsreform

Jeg tar derfor til ordet for en kvalitetsreform i utformingen av registerordningen og momsfritaket. Jeg er sterkt for at seriøse utøvere av alternativ og komplementær behandling får beholde nåværende ordning. Men nettopp for at legitimiteten – som disse har som utøvere av viktige og mye brukte helserelaterte tjenester – skal bestå, må det komme til reformer som gjør at de useriøse utøverne ikke får ta del i ordningen. Her er det et arbeid å gjøre for helsepolitikere, myndigheter, utøverorganisasjoner og utdanningsinstitusjonene som utdanner slike behandlere. Det må lages noen kriterier for kvalitetskontroll som kan skille «klinten fra hveten». Det må lages enklere sanksjonsmuligheter overfor useriøs og farlig virksomhet. Og det må åpnes opp for at opphør av registrering og momsfritak kan brukes som ett av flere sanksjonsmidler for å luke ut «ugraset» i bransjen.

For å regnes som seriøse vil jeg spille inn at utøvere bør oppfylle følgende kriterier. Dette er et innspill som bør diskuteres av aktuelle aktører:

  • at VEKS-kursene de gjennomgår faktisk er i omfang og innhold i samsvar med fagplanen fra SABORG, noe som bidrar til å sikre grundig kjennskap til lovlig og etisk forsvarlig praksis
  • at de har en relevant skolering i basisfag (medisinske og/eller psykologiske) som er nødvendige for å beherske vedkommende behandlingsform
  • at de har en oppfylt kunnskaps- og ferdighetstest i vedkommende behandlingsform
  • at utdanningsinstitusjonene på dette området – for eksempel gjennom fagskolestatusen og NOKUT-godkjenning – kvalitetssikrer sine læreres kompetanse og sin undervisning, eller at dette gjøres på annen tilsvarende måte
  • at utøvernes praksis kan underlegges en form for innsyn og kontroll av at virksomheten er innenfor lovverk og yrkesetikk

Kilder: 

  1. http://w2.brreg.no/altbas
  2. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/avgrensing-av-merverdiavgiftsunntaket-fo/id540090/

Lars Gunnar Lingås har filosofisk doktorgrad fra Göteborgs Universitet med profesjonsetikk som fordypning. Han har sosialfaglig bakgrunn og har utgitt en rekke artikler og fagbøker om sosialpolitikk, pedagogikk, humanisme, etikk og yrkesetikk. Han er tilknyttet Universitetet i Sørøst-Norge som dosent emeritus i yrkesetikk og veiledning. Lingås var også sentral i SABORGs arbeid med å utvikle fagplan for VEKS-faget. Han er faglærer i VEKS-fag hos Tunsberg Medisinske Skole.

Hvorfor velge ÉN målgruppe!

Tipsene i dette innlegget er hentet fra Etablering og klinikkdrift. Kort fortalt er dette et grundig kurs som hjelper deg til å lykkes som terapeut – og som tar for seg det viktigste innen etablering, drift og moderne markedsføring.

Hvorfor er det så viktig å velge ÉN målgruppe?

Mange vi snakker med ønsker å nå ALLE med sine behandlinger. De vil ikke ha bare én type pasienter. Kanskje er det fordi de er redde for å miste noen?

thinkstockphotos-637683624

For å nå ut med din markedsføring, må du ha et godt budskap, som du skal forsøke å spre til mange. Men hvordan skal du klare å ha et klart budskap hvis du ikke vet hvem du prater til, og hvordan skal du spre budskapet hvis du ikke vet hvor og hvordan du treffer dem?

Hvis du vet hvem du prater til, så vet du hva de er opptatt av, hva de liker, hva som motiverer dem og ikke minst hva som gjør at de bestiller det du ønsker.

Alle vet også at den beste reklamen for en terapeut er fornøyde pasienter. Dette kalles Word of Mouth, eller jungeltelegrafen på godt norsk. Hvordan få fornøyde pasienter? Jo, det får du ved å spesialisere deg mot én målgruppe, og så bli supergod på å behandle dem. Ta kurs, utdanninger, les bøker, snakk med andre og jobb hardt med dette! Det er dessverre ingen som klarer å bli supergod på alt!

Når du har funnet din målgruppe, blir jobben med å markedsføre deg veldig mye enklere. Du kan fokusere på dette på nettsidene. Du kan ha kurs, oppskrifter, blogg, video, skrive artikler, nyhetsbrev osv. som formidler dette på en god måte. Du kan (bør) også ha foredrag og/eller Webinar. Etter kort tid vil du oppdage at andre ser på deg som en ressursperson eller til og med en ekspert! Og med en god innsats, så er det faktisk det du har blitt! Du trenger ikke å gjøre alt dette, men velg ut det du føler passer best til deg og fokuser på å gjør det kjempebra.

Det er ikke nok å bare ha én målgruppe. Du må ha en målgruppe som er definert klart og tydelig. Det er ingen som kan ha ALLE som målgruppe, kanskje med unntak av internasjonale giganter som Coca Cola?

Bli kjent med målgruppen din

Hvem er de? Hvor er de? Hva gjør de? Hvilke interesser har de? Kanskje kan du komme frem til om de har et bestemt kjønn, alder, utdanning, yrke, inntekt osv. Det er også viktig å vite hvilke problemer/behov din målgruppe har.

Mange har god nytte av å gjennomføre markedsundersøkelser mot sin målgruppe, for å bli bedre kjent med dem og nettopp avdekke behov. Kanskje finner du ut grunnen til hvorfor de ikke ønsker å ta den behandling du tilbyr? Kanskje vil de ha et mer langvarig opplegg, og ikke raske/dårlige løsninger?

Google Skjemmer er en god løsning for å lage markedsundersøkelser (du lærer hvordan i Etablering og klinikkdrift).

Noe annet du lærer i kurset er å lage en avatar. Du kan også søke etter dette på Internett siden det har blitt ganske vanlig i moderne markedsføring.

Og så skjer det noe rart..

Når du nå markedsfører deg mot DIN målgruppe, vil du få mange flere pasienter enn når du forsøker å nå alle. Det er fordi du dekker et konkret behov hos dem. I tillegg vil du få flere henvendelser fra de som er utenfor målgruppen. Totalt sett mange flere enn når du forsøkte å nå alle. Er ikke det bra?

Og hva tror du skjer når noen søker på Google etter problemer knyttet til den målgruppen du har spesialisert deg på? Her vil kanskje du dukke opp? Hvordan ligge høyt oppe i slike treff (organiske) vil du også lære på etableringskurset.

 

Fagdager for terapeuter

13-14 april arrangerer vi Fagdager for terapeuter. Dette er åpent for alle terapeuter, veiledere og coacher som har lyst til å lære mer om det å lykkes.

Et av temaene her er markedsføring og vi vil snakke mye om målgruppe. Hvis du ikke har mulighet til å komme til Tønsberg, så fungerer det veldig bra å følge samlingen live via vårt HD-TV-system (Webinar med høy kvalitet). I tillegg får du også tilgang til opptak i 3 måneder.

I tillegg vil vi komme litt inn på GDPR. Den 25. mai trer den nye Personvernforordningen i kraft (GDPR på engelsk). Denne vil gjelde alle som behandler personopplysninger og har som hensikt å styrke personvernet. Hva betyr dette for deg som er terapeut? Hva med e-postlistene dine, kan du bruke de etter 25. mai?

Ring oss for studieveiledning på 33 61 10 90

Superkrefter og optimalvekt med faste

Tommy Kumar Glesnes fastet i tolv dager og gikk ned åtte kilo

Tommy Kumar Glesnes fastet i tolv dager og gikk ned åtte kilo. Litt vann og litt salt gjorde fasten lettere.

Tommy Kumar Glesnes fastet i tolv dager og gikk ned åtte kilo. Etter fasten gikk han opp to kilo før vekta stabiliserte seg. Flere uker senere har han fortsatt ikke lagt på seg. Etter fasten har han stort sett spist bare ett måltid per dag, der hovedingrediensen er kjøtt eller fisk – stekt i masse fett. Som resultat av fasten og dette kostholdet opplever han et mentalt fokus og energinivå hinsides hva han trodde var mulig.

Tommy er 36 år og bor i Bergen med samboer. Han har fullført kostholdsveilederstudiet og går nå ernæringsterapistudiet og grunnmedisin. Som del av et skoleprosjekt gjorde han en tolv-dagers faste. Han har vært opptatt av fenomenet i mange år, gjort kortere faster over en–to dager og en sju-dagers faste to år tilbake. Tommy jobber som kostholdsveileder samt på en skole i Bergen.

Hvordan ble du først interessert i faste, og hva er poenget?
Jeg leste mange artikler av den canadiske legen Jason Fung, som skriver at faste gir masse energi, renser kroppen og gir kroppens systemer en omstart. Fordøyelsessystemet får hvile og kroppen gis bedre mulighet til å reparere skader. Ifølge Fung er følgende de viktigste helsefordelene:

  • Antialdring, grunnet økt utskillelse av veksthormon fra hypofysen
  • Økt fettforbrenning
  • Kroppen begynner å bruke fett heller enn glukose som energikilde, noe som gir klarere og mer stabil hjerne. Hjernen foretrekker faktisk ketoner (nedbrutt fett) som brensel.
  • Økt arbeidskapasitet
  • Redusert søvnbehov
  • Motvirker initiering, som er utvikling og vekst av kreft
  • Redusert oksidativt stress
  • Mindre inflammasjon
  • Optimalisering av energistoffskiftet
  • Økt beskyttelse av cellene
  • Faste ved jevne mellomrom gjør at du lever lengre og friskere

Hvordan var det å faste i tolv dager?
Jeg opplevde stor grad av mental klarhet, fokus og konsentrasjon. Jeg hadde aldri opplevd et slikt energinivå før, det var helt utrolig. Jeg er vanligvis ikke en rask leser, men ble i stand til å lese fortere enn vanlig. Jeg fikk også mye mindre søvnbehov. Mange mennesker tenker at nettopp det å føle seg bra og ha klarhet i hodet er det viktigste i livet – og jeg opplevde å oppnå dette gjennom fasten.

Det er vanlig å tenke at faste vil innebære lave energinivåer, stor sult osv. Det er riktig at man må over en kneik i begynnelsen. Fram til dag fire var det tøft, og fra dag seks av ble det mye lettere og jeg følte meg helt utrolig bra resten av fasten. De første fire–fem dagene hadde jeg mange rare drømmer, men så gikk det over og jeg sov mye bedre enn før. Jeg opplevde også å fryse en del i begynnelsen.

Det skal samtidig sies at jeg jobbet alle dagene under fasten og at sulten ikke var så ille som mange tror. Mellom klokken syv og to de første dagene kjente jeg ikke sultfølelse i det hele tatt.

Inntok du annen næring enn vann under fasten?
Gjennom hele fasten inntok jeg vann, Farris bris, salt, kraft og litt grønn te. Kosttilskuddene jeg tok var multivitaminer, Omega-3, C-vitamin og Magnesium. Av og til tok jeg sitron oppi vannet og brisen.

Kan alle faste tolv dager uten vesentlige problemer?
Barn, tenåringer og gravide bør ikke faste. Faste kan oppleves vanskeligere for folk som er veldig tynne. Har man lite kroppsfett bør man ikke faste mer enn fem dagers tid, fordi kroppen da på et tidspunkt vil bryte ned muskler for næring heller enn kroppsfett. Når man faster bør man ha kjørt et høyfett-kosthold i minst to uker forut, ellers vil man ikke klare fasten like bra.

Hva slags kostholds-retning har du fulgt etter fasten?
Ketogent kosthold, dvs. et høyfettkosthold med så lite karbohydrater at kroppen går over i tilstanden ketose. Da blir fett den primære energikilden. Fett (fra mat eller kroppsfett) brytes da ned til ketoner i blodet, som gir svært stabil energi. Jeg kjørte et slikt kosthold allerede før fasten, men grunnet fasten er nå hodet enda klarere og energinivået enda større.

Kroppen min har alltid hatt lav toleranse for karbohydrater, men etter fasten har jeg litt større toleranse. Jeg kan spise litt mer karbohydrater enn før, uten å gå ut av ketosen. Når man faster får kroppen energi via ens eget kroppsfett, som brytes ned til ketoner i blodet. Derfor kan fastetilstanden – når man er over kneika – ligne på ketogent kosthold. I ketose slipper kroppen å omdanne karbohydrater til glukose for energi.

Hva spiser du på en gjennomsnittlig dag?
Jeg spiser ikke frokost og jeg spiser veldig sjelden lunsj. Jeg spiser middag når jeg kommer hjem fra jobb, og av og til to egg til kvelds. Jeg har ikke behov for mer mat enn det. Man trenger ikke spise så mye mat, hvis maten er næringsrik.

Jeg spiser ca. 150–200 gram kjøtt eller fisk per dag, og jeg steker det i masse fett. Jeg lever godt på det og føler ingen sult. Jeg spiser aldri mer enn 100 gram grønnsaker per måltid. En middag jeg ofte lager er å steike en karbonade bestående av 99 % kjøtt, og å ha egg og bacon og litt ost oppå den. Det er en fantastisk middag for meg. Å leve uten grønnsaker har jeg noen ganger gjort i flere uker, og jeg føler meg helt bra med det.

Hvor mye kalorier inntar du per dag?
Jeg har aldri telt det. Jeg bare spiser til jeg er mett.

Hvordan vet du om du er i ketose?
Jeg kjenner det, det er en markant forskjell. Samtidig bruker jeg ketonstrips for å måle blodets ketonverdier. Jeg stikker en liten nål i fingeren så det kommer ut blod, deretter tar jeg blod på stripsen. Nå ligger keton-nivået mitt vanligvis mellom 0.6–2. Er nivået under 0,5 er man ikke lenger i ketose.

Hvor mye karbohydrater spiser du nå per dag?
Før fasten måtte jeg holde meg til 10–15 gram for å være i ketose. Nå kan jeg spise opp til rundt 20 gram. Selv om jeg nå har høyere toleranse, passer jeg meg for å ikke spise for mye grønnsaker.

Hæh, for mye grønnsaker?
Selv om mange folkeslag tradisjonelt har spist slik, er dette fortsatt et veldig nytt kosthold i vår moderne verden. Jeg forstår det kan virke overraskende for mange. Jeg stiller spørsmålstegn ved ideen om at alle mennesker trenger å spise grønnsaker. Korn inneholder antibeitestoffer, fordi avlingen trenger å beskytte seg. Noe av det samme oppstår i en del grønnsaker også. Fordøyelsen virker ikke alltid like bra når man spiser mye grønnsaker. Det er selvsagt bedre enn korn, men grønnsaker har noen slike ugunstige ting i seg som derimot kjøtt eller fisk ikke har.

Fungerer dette kostholdet for alle?
Jeg tror ikke det finnes ett kosthold som fungerer for absolutt alle. Hvis man prøver ut ketogent kosthold er det samtidig viktig at man gir seg nok tid, så kroppen rekker å tilpasse seg. Mange gir opp for tidlig og konkluderer at det ikke funker.

Når ble du opptatt av kosthold?
I 2012 var jeg veldig overvektig og tung. Da var vi noen kamerater som leste mye om høyfettkosthold, og vi bestemte oss for å teste det ut sammen. Jeg gikk ned 15 kilo ganske kjapt, ved å spise mye fett og lite karbohydrater. Jeg kjente meg bra i mange år med det kostholdet. Da jeg begynte jeg på ketose-kostholdet følte jeg meg enda bedre, derfor gikk jeg permanent over til det.

Krever et slikt kosthold økt inntak av kosttilskudd?
Nei, det er mye næring i å spise mye kjøtt og fisk, stekt i masse fett. Mange spiser slik uten å ta tilskudd i det hele tatt, og tester viser at de vanligvis har gode nivåer av vitaminer og mineraler. Selv tar jeg omega-3-tilskudd, for å ha god balanse mellom omega-3 og -6. Jeg tar også C-vitamin og magnesium. I tillegg tar jeg et multivitamin-tilskudd som gir moderate doser av de viktigste vitaminene. Det kan være nyttig for mange, uansett hva slags kosthold de følger, fordi jordsmonnet ikke er like næringsrikt nå som tidligere.

Er folkegrupper som har denne typen kosthold generelt ved god helse?
Ja, folkegruppene som spiser mye kjøtt, fett og blod er sjelden syke. Maasaiene er en folkegruppe i sør-Kenya og Nord-Tanzania. Deres tradisjonelle kosthold bestod av rått kjøtt, rå melk og kublod. Dr Weston A. Price, en pioner innen steinalderkosthold, besøkte maasaiene i 1935. Han rapporterte at de fleste av dem var uten sykdommer, ifølge Dr. Anderson fra det lokale sykehuset i Kenya. Eskimoer spiste enda mer fett enn maasaiene. De var stort sett friske og hadde en god levealder.

Hvor mye vann inntar du?
Jeg passer på å ikke drikke for mye vann. Det kan ødelegge magesyren og skille ut mineraler for kroppen. Jeg drikker ikke store mengder vann, jeg tror det er forstyrrende, men én dag under fasten ble jeg ubekvem fordi jeg drakk for lite. Mange tror det er viktig å drikke mye vann under fasten. Salt er enda viktigere. Når du begynner på fasten, er elektrolytter noe av det første som skilles ut fra kroppen. Da er det viktig å fylle på med litt vann med salt i. Jeg tok salt under fasten mange ganger. Det gjorde fasten mye lettere.

Gjorde du noe fysisk aktivitet under fasten?
Jeg spilte fotball én gang, og det fungerte svært bra. I begynnelsen av fasten prøvde jeg å trene med vekter. Det gikk dårlig, jeg hadde null energi. Dr. Fung sier man kan trene når fasten har stabilisert seg. På dag ni gikk jeg på treningsstudio og trente lett med vekter. Det gikk veldig bra. Samtidig kan det kan være individuelle forskjeller. Jogging, løping og lett vekttrening bør likevel være ok for de fleste så snart fasten har stabilisert seg.

Mister man mye muskelmasse under en faste, og er det mulig å bygge muskler med det kostholdet du nå følger?
Man får noe muskeltap under fasten. I begynnelsen av fasten tar kroppen næring både fra muskler og fett. Når fasten stabiliserer seg får kroppen all næring via fett. Har du en fettprosent på under 4 % (noe nesten ingen mennesker har), så vil kroppen ta næring fra musklene gjennom hele fasten. Mange bygger muskler fortere etter en faste enn de gjorde forut for fasten. Det vil jeg undersøke nærmere og se hvordan det fungerer for meg. Gjennom faste blir stoffskiftet helt forandret, og man forbrenner fett enda raskere.

Mange sverger til tre måltider eller flere per dag, og det er nærmest krise om man hopper over et måltid eller går en dag uten mat. Hva tenker du om det?
Mennesket er tilpasset å faste, og forskjellige folkegrupper har gjort det til alle tider. Faste er like naturlig som å spise og sove. Tradisjonelle folkegrupper fastet ofte ganske lenge. Mange ganger var det ufrivillig, men jeg tror også de hadde belegg for å faste – at de ikke følte de trengte mat hver dag. At vi er mer sultne nå skyldes først og fremst at vi spiser mat vi ikke genetisk er tilpasset å spise, eksempelvis bearbeidede karbohydrater som skaper kaos i blodsukkeret.

 

Tommy har fullført kostholdsveileder og er nå student ved ernæringsterapi

Hadde uforklarlige helseproblemer i over 30 år – ble mye bedre med glutenfritt kosthold

Cathrine Berge fra Oslo slet med helseproblemer allerede fra barnsben av. Hun tror mesteparten av plagene hadde sammenheng med intoleranse for gluten, melk og for høyt sukkerinntak. Nå er hun frisk fra utmattelse og lavt stoffskifte, via kostholdsendringer og bio-identiske hormoner.– Hadde jeg som ung voksen hatt kunnskapen fra kostholdsveilederstudiet, ville jeg mest sannsynlig levd et godt liv de siste 30 årene, i stedet for nærmest bare ha eksistert, sier hun. 

Cathrine Berge, Kostholdsveileder TMS

Cathrine Berge, Kostholdsveileder TMS. Hun tok første del som nettstudium, og del 2 i Spania. Hun er nå uteksaminert med beste karakter!

Cathrine er 52 år gammel og nylig uteksaminert som Kostholdsveileder TMS. Hun bor i Oslo med mann og to barn samt to fosterbarn. Da hun som seksåring ble utredet før skolestart fikk foreldrene beskjed om at hun aldri noen gang kom til å få en M (meget) i karakter. Det ble ikke tilfelle, men hun hadde store konsentrasjonsvansker. Siden den gang til få år tilbake slet hun med en rekke uforklarlige helseplager.

Hvilke plager opplevde du som tenåring og ung voksen?
Som 14–15-åring hadde jeg ofte dårlig ånde, et mulig tegn på ubalanse i tarmen. Mye tyder på at jeg allerede som barn ikke tålte gluten. Jeg spiste 10–15 brødskiver per dag, og var likevel tynn som en strek. Min mormor ba meg drikke fløte. Trolig gikk maten bare tvers gjennom.

Senere i tenårene fikk jeg nakkesmerter. Å bære ransel til og fra skolen var et mareritt grunnet konstant svie og brennende smerte i nakke og skulderpartiet. Jeg hadde også voldsomme hetetokter og intens kløe. Som 21-åring fikk jeg søvnvansker, som varte i 15 år. Min første bihulebetennelse kom tidlig i 20-årene, og de kom stadig hyppigere. Jeg gikk til en rekke leger, men ble ikke bedre.

Når søkte du for første gang andre former for hjelp?
I 2002 var jeg svært sliten og hadde søvnvansker. Desperat etter å finne svar valgte jeg å ta matintoleransetest hos en naturterapeut i samråd med en helhetsmedisinsk lege. Terapeuten og legen fikk styrket sin mistanke om at jeg hadde overvekst av gjærsoppen Candida. Candida-dietten jeg ble anbefalt innebar å totalt utelukke gluten, gjær, mel og sukker. Fastlegen rådet meg derimot til å ignorere hele testen. De fleste blant familie og venner var enige om at kostholdsomlegging bare var tull. Jeg stolte ikke nok på meg selv til å ta min egen beslutning, og fortsatte å spise som før. Samtidig ble jeg stadig sykere.

Hvordan utviklet plagene seg videre?
I 2007 var jeg 16 ganger hos lege grunnet kronisk migrene og ble 100 % sykemeldt. Noen dager følte jeg meg helt tappet for energi og gjespet dagen lang på tross av åtte timers søvn. I 2010 gikk jeg 10 ganger til lege pga. slitenhetssyndrom. Først i 2014 fikk jeg konstatert hypotyreose 2, en variant av lavt stoffskifte. Hormonmangel er ofte et resultat av mat som ikke blir fordøyd av kroppen, så jeg tror dette igjen kan skyldes intoleranse for gluten, melk og høyt sukkerinntak/mye karbohydrater som kan føre til lav magesyre, fordøyelsesproblemer og næringsmangler. Progesteronmangel hadde jeg også, som førte til østrogendominans. Migrene henger ofte sammen med denne problemstillingen. Det tok lang tid før hypotyreose 2 ble påvist i utgangspunktet. Stoffskifteprøvene var helt fine, men via fullblodsanalyse (der prøven måtte sendes til utlandet) kom det fram at jeg hadde hypotyreose 2.

Når begynte du å bli bedre?
Da jeg sent 2013 la om kostholdet og sluttet helt med gluten, etter å ha hørt fra en medisinsk forsker at gluten ofte forårsaker migrene. Jeg kuttet også ut sukker og melkeprodukter. Jeg begynte å ta det bio-identiske (ikke syntetiske) hormontilskuddet Thyroid Erfa, og opplevde raskt en bedring mtp. stoffskifte. Disse hormonene har gitt meg et nytt liv. Gluten- og melkefri kost var ikke tilstrekkelig, og hypotyreose 2 og hormon-ubalanse var mest sannsynlig en konsekvens av uoppdaget cøliaki (glutenintoleranse) over mange år!

Stivhet i kroppen om morgenen var det første som forsvant da jeg sluttet med gluten. Så ble hudeksem, kløe, stadig forkjølelse, infeksjoner osv. også borte. Jeg fokuserte på å lage grønne juicer, spise mer grønnsaker, bær, urter og krydder, lage maten fra bunnen av og å få i meg tilstrekkelig med mineraler og vitaminer. For at kroppen skal fungere optimalt er jeg avhengig av å følge dette kostholdet konsekvent.

Hvordan er stoffskiftet ditt nå?
På ca. to år spiste jeg meg helt frisk fra lavt stoffskifte – jeg har reversert hypotyreose 2 og ikke brukt medisiner på et halvt år. Blodprøvene viser gode resultater. Utfordringen nå er overgangsalderen og ubalanse mellom progesteron og østrogen. Østrogendominans over lengre tid har ført til cyster på eggstokkene. Jeg har brukt progesteronkrem i tre år, men den har ikke blitt tatt tilstrekkelig opp via huden. Lavt progesteron henger også ofte sammen med hodepine og migrene. Jeg fikk foreskrevet bio-identisk progesteron-medisin sist uke og håper det er det siste som må til for å få bukt med migrenen. Progesteron må til for å balansere østrogen.

Hvilke plager hadde du som følge av lavt stoffskifte?
Bortimot total utmattelse. Jeg kunne føle meg fin, ta en liten løpetur, og så bli helt utslitt. Da fulgte en fornemmelse av forkjølelse samt sår hals, prikking i hele kroppen, blytung kropp, rastløse legger osv. Fra å ha kunnet gå seks mil på ski på fem timer i perioder med bedre helsetilstand, gikk jeg på et tidspunkt ni kilometer på en og en halv time og ble sengeliggende i nesten fem uker etterpå. Jeg var så kraftløs at jeg nesten måtte bæres i seng. Det var en kamp å gå i dusjen.

Jeg var også i ferd med å utvikle Chrons sykdom. Hver gang jeg skulle urinere rant avføring gjennom tarmen. Jeg hadde avføring åtte til ti ganger om dagen. Nå fungerer avføringen optimalt.

Hva tror du er årsaken til at stadig flere tilsynelatende er sensitive overfor gluten?
I 2015 fortalte en overlege og tarmspesialist meg at nesten ingen har friske tarmer lenger, da kornet i brødet vårt er importert fra utlandet der det sprøytes med Roundup. På nyhetene i sommer ble det sagt at Roundup trolig er opptil 300 ganger mer giftig enn først antatt. I Roundup finnes stoffet glyfosat, som ikke brytes ned i naturen. Det går altså inn i fordøyelsessystemet vårt, noe som gir grobunn for de dårlige tarmbakteriene og dreper de gode bakteriene. Dette kan kanskje forklare hvorfor så mange får diagnosene ikke-cøliakisk glutensensitivitet og cøliaki (glutenintoleranse), samt hvorfor det er lang ventetid for å få sjekket tarmen på norske sykehus.

Hvilke endringer ønsker du å se, slik at andre i liknende situasjon kan få bedre hjelp?
Jeg gikk på stønad fra NAV i åtte år, og det var veldig frustrerende å ikke få hjelpen jeg trengte. Jeg blir frustrert over at helsevesenet ikke tar kosthold på alvor og at glutenfritt kosthold framstilles som en motesak i mediene. Media kritiserer stadig glutenfritt kosthold som usunt. Hvis man med glutenfritt kosthold mener stort inntak av bearbeidede glutenfrie matvarer, så er jeg enig. Derimot å spise naturlig glutenfritt og lage maten selv fra bunnen av, kan umulig være usunt. Dette fokuserer ikke media på. Media burde heller fokusere på at det i mange matvarer sprøytes inn ekstra gluten, og at det er genmodifisert osv. Dette ties det stille om.

Mange unge faller ut av skolen og har konsentrasjonsproblemer, psykiske problemer osv., og det fokuseres mye på stress i samfunnet som en årsak. Det er selvsagt en del av bildet, men det har også mye å gjøre med sukker, junkfood, gluten, melk og ikke minst for høyt inntak av raske karbohydrater. Det aspektet neglisjeres. Mange av problemene jeg selv hadde ble mistolket til å være psykiske problemer – jeg fikk beskjed om at jeg var stresset, deprimert og utbrent. Innimellom var jeg redd for at jeg kunne komme til å havne på psykiatrisk sykehus – ikke fordi jeg var psykisk syk, men fordi jeg kunne komme til å miste kontrollen som følge av de mange helseplagene mine.

Jeg ønsker å se større grad av helhetstenkning og tverrfaglig samarbeid innen helsevesenet. For at jeg skulle bli frisk, måtte jeg bli min egen helseminister og helseveileder, samt ta fullt og helt ansvar for egen helse. Jeg har fått hjelp fra flinke helhetsmedisinske/funksjonelle medisinske leger som har hjulpet meg på veien, men lite ville skjedd om jeg ikke selv stod på og aktivt søkte svar.

Hva tenker du om den utbredte bruken av medisiner?
Mange unge blir satt på sterke medisiner for depresjoner, angst og andre psykiske lidelser. Jeg synes det er trist at det er mer fokus på å stille diagnoser enn å finne årsaken til problemet. Hvorfor fokuseres det ikke på årsaken og hvorfor tar vi det ikke ved roten?

Mannen min ble glutenfri brødbaker i heimen. Da ble han kvitt søvnapné, katteallergi og pollenallergi og kunne slutte med medisiner for plagene. Legen hans stusset over at en 50-åring ikke brukte medisiner. Dette tydeliggjør at vi er indoktrinert med at det å gå på medisiner er helt normalt.

Hvordan skal du jobbe nå som du er kostholdsveileder?
Migrenen er fortsatt en utfordring, så jeg er nødt til å få den helt på plass først. Deretter ønsker jeg å veilede andre til varig bedre helse gjennom et optimalt kosthold basert på mest mulig naturlig mat. Det er viktig med bevisstgjøring rundt stress, bearbeidet mat og mye raske karbohydrater, og hva det kan føre til mtp. livsstilsykdommer som diabetes osv. Samt fokusere på viktigheten av optimal magesyreproduksjon, som er helt essensielt for optimal fordøyelse og best mulig næringsopptak av vitaminer, mineraler og sporstoffer. Jeg ønsker også å holde matkurs. Jeg holdt mitt første matkurs i Spania på Akinon resort i september og skal holde mitt første foredrag den 18.november på Caluna helsefestival, på Fornebu.

Aktueller utdanninger: