Hvorfor er gentesting nyttig?

Å teste sine gener blir bare vanligere og vanligere her i Norge. Det tryggeste er å få veiledning av en sertifisert terapeut i for- og etterkant slik at man kan gjøre fornuftige og trygge endringer. Med en gentest får man vite hvordan kroppen responderer på mat, og hva man kan gjøre for å forebygge sykdom og andre helseplager.

Under ser du de vanligste områdene som avdekkes ved gentesting:

 

Du tenker sikkert – er dette lurt da? Vil jeg egentlig vite alt om mine gener? Tenk om jeg får vite ting jeg ikke liker? Noen spør også om det er uetisk.

Faktisk så kan man snu på det. Hvorfor vil man ikke vite hvordan kroppen virker, og hvilke styrker og svakheter man har? Er det kanskje heller uetisk å ikke vite det? Uansett kan en gentest vise hvilke genetiske disponeringer man er født med og hvordan disse virker på ens biokjemi. 

Forebygg sykdom med gentesting

Er det ikke bedre å få vite alt om «ditt hus» istedenfor å vente på at en potensiell vannlekkasje skal skje i fremtiden?

Gentesting fungerer nettopp slik – er det ikke bedre å finne ut hvor i kroppen det er problemer slik at du raskere kan ta grep?

Elisabeth Henriksson

Elisabeth Henriksson

Den 14. april kommer Elisabeth Henriksson til Tunsberg Medisinske Skole. Hennes bakgrunn er klinisk utdannelse innen Nutrigenomikk.

Hun skal snakke om hvor nyttig det er for terapeuter å bruke gentesting for å få vite «hvem» en har foran seg. Du kan gjennom en gentest få vite:

  • Hvordan tåler din pasient koffein? Har pasienten en rask eller langsom halveringstid for koffein? Hva med blodtrykket? Det finnes studier som mener at halveringstiden på koffein varier veldig mellom individer og kan variere fra 8 til 22 timer.
  • Har pasienten din lett for å få svovelmangel?  Visste du at svovel er kjempeviktig for kroppens metylering og den hormonelle balansen?
  • En gentest kan også vise om man har risiko for å produsere for lite «mat» til tarmbakteriene sine. Dermed kan man som terapeut anbefale mer «mat» til tarmbakteriene.
  • Hvordan er stresstoleransen til din pasient? Bryter vedkommende ned stresshormoner langsomt eller raskt? Behandlingen vil variere med høyt eller lavt innehold av stresshormoner i kroppen. Her kan pasienten få tips om hva som forårsaker stress. Visste du at for eksempel kald mat og drikke kan øke mengden stresshormoner i kroppen? Det kan i en slik situasjon være uheldig å stresse mer enn vanlig, og en enda verre situasjon om man i tillegg bryter ned stresshormoner langsomt som nevnt over.
  • Vandrer din pasient rundt med et lavt nivå av dopamin og serotonin? Dopamin er et viktig signalstoff som er med i signaloverføringer av impulser mellom nerveceller i hjernen. Det er en viktig del av «belønningssystemet» i hjernen. Ved mangler er det vanlig å oppleve lav energi, lav motivasjon, humørsvingninger, lav selvtillit, angst, lav sexlyst med mer (1, 2).

Er din pasient en superkonsentrert arbeidsbie eller en tilbakelent kriger? Kanskje både og?

I USA har det vært en masse snakk om man er en Worrier eller en Warrior. Det betyr at man ved å se på et spesifikt gen får vite om man har lite/mye signalstoffer som dopamin, serotonin, adrenalin og noradrenalin. For å gjøre dette mer avansert, er det i tillegg visse urter, næringsstoffer og hormoner som påvirker denne prosessen.

Vår adferd kan til en viss grad styres av våre gener gjennom denne balansen. Dette påvirker hvordan man responderer på en behandling og er derfor en viktig del av behandlingen.

Man kan f.eks. bo sammen med en som responderer helt motsatt på maten man lager til middag. Samboeren kan ha godt av et lett måltid før leggetid, mens du kanskje får vansker med å sove hvis du inntar for mye protein om kvelden. Svaret ligger i håndteringen av signalstoffer som du kan finne ut av gjennom å ta en gentest.

En gentest kan også avsløre hvorfor du liker ekstremidretter, eller hvorfor du av natur er sen til de fleste avtaler.

Fagdager for terapeuter

13-14 april arrangerer vi Fagdager for terapeuter. Dette er åpent for alle terapeuter, veiledere og coacher som har lyst til å lære mer om blant annet gentesting.

Hvis du ikke har mulighet til å komme til Tønsberg, så fungerer det veldig bra å følge samlingen live via vårt HD-TV-system (Webinar med høy kvalitet). I tillegg får du også tilgang til opptak i 3 måneder. Så hvis du ikke kan 13-14 april, er det altså mulig å bestille tilgang og se når du vil.

Kilder:

  1. https://sml.snl.no/dopamin
  2. https://sml.snl.no/serotonin
  3. https://tunmed.no/pages/studie.asp?id=326

Møtte veggen, byttet til helsekost-jobb

Iselin spiste seg frisk fra svimmelhet

Å møte veggen, etterfulgt av å spise seg tilnærmet frisk fra svimmelhet og stressrelaterte problemer, ble et vendepunkt for Iselin Berstad Larsen fra Karmøy. Hun sluttet som postbud og ble medarbeider i helsekostbutikken Sunkost. Etter å ha gått helsekostveilederstudiet i noen måneder, kan hun gi stadig mer kunnskapsrike svar på spørsmål fra kunder.

Hun brenner for å introdusere andre til de helsefremmende mulighetene i kostholdsendring og bruk av vitaminer, mineraler m.m. Hun ønsker å avmystifisere dette og gjøre det enkelt. Noen få endringer kan være nok til å oppleve positive resultater, sier Iselin, som er gift og har to barn.

Hva fikk deg til å begynne på studiet?
Helsekostkjeden Sunkost, som jeg jobber hos, inngikk en samarbeidsavtale med Tunsberg som gir ansatte rabattert pris på helsekostveilederstudiet. Jeg slo til! Det er dette jeg vil – å jobbe med bevisstgjøring om kosthold, vitaminer og alt det andre som finnes i en helsekostbutikk.

Du hevder å ha spist deg tilnærmet frisk fra svimmelhet og stressrelaterte problemer, og ha spist deg sterkere både psykisk og fysisk. Kan du utdype?
Jeg var syk i mange år uten å kjenne hvor syk jeg var. Jeg hadde to små barn og sov ofte dårlig da de var små. Samtidig bygget vi hus. Det var veldig slitsomt. På ett tidspunkt ble jeg syk med en kraftig form for svimmelhet – det føltes som om jeg var ombord i en båt hele tiden. Jeg gikk til lege, kiropraktor osv. Alt stod bra til, de fant ingen ting galt.

Da ting var på sitt mest hektiske, var det lett for meg å overse egne behov og jeg klarte å lære meg å leve med svimmelheten. Derimot da mannen min begynte å ta hånd om barna om morgenene, fikk jeg nok pusterom til å ta innover meg hvor sliten jeg var. Jeg møtte veggen.

Jeg gikk til øre-nese-hals-legen for å se om jeg hadde krystallsyke – en lidelse som skyldes forandringer i balanseorganet i innerøret, og der et av de viktigste symptomene er svimmelhet. Det eneste han oppdaget var at blodsukkeret mitt var ørlite grann høyt.

Desperat etter å finne ut av hva som feilte meg, googlet jeg blodsukker. Jeg leste at det kunne være en sammenheng mellom høyt blodsukker og svimmelhet. Begrepet reaktiv hypoglykemi betyr at man har lyst på noe søtt like etter at man har spist, og at man er mye sulten. Jeg kunne nikke gjenkjennende, og leste at lavkarbo-kosthold var viktig for å oppnå stabilt blodsukker.

Du begynte umiddelbart med lavkarbo-kosthold. Hvordan fungerte det for deg?
Det var helt villt hvor stor effekt jeg fikk. Allerede etter to dager ble svimmelheten 80 % borte. Jeg fikk mer energi og sov bedre. Jeg fikk tilbake en normal sultfølelse, tidligere var jeg ofte bare kvalm. Det jeg trengte var fett og proteiner, ikke karbohydrater. Jeg spiste slik kost veldig disiplinert i tre–fire måneder. Alt falt på plass. Jeg forstod at problemene mine hadde bygget seg opp over mange år, inntil kroppen min møtte veggen og jeg ble ordentlig syk. Jeg hadde innbilt meg at jeg spiste sunt – mye grovbrød osv. ­– men for meg var det feil. Samtidig hadde jeg også en stressreaksjon som ikke hadde med mat å gjøre. Jeg gikk til en kiropraktor som sa at jeg trolig hadde gått med stressreaksjonen i ti år før den slo ut.

Kan du utdype hvordan du spiste tidligere og hvilke plager du fortsatt sliter med?
Jeg spiste mye havregrøt og brukte grove produkter, men det var ikke sunt for meg. Det påvirket blodsukkeret negativt. Det har samtidig ligget noen matintoleranser i bånn og jeg var laktoseintolerant i mange år.

Selv om jeg i dag er mye bedre enn før, er jeg stiv og støl og har betennelser i kroppen. Samtidig spiser jeg meg stadig sterkere. Jeg justerer fortsatt kostholdet – kanskje tar det flere år før jeg finner det som er helt ideelt for meg.

Hvilke tilskudd tar du?
Jeg kunne tatt enda mer av vitaminer og mineraler, men jeg tar det aller viktigste – D-vitamin og Omega-3. D-vitamin er essensielt for å unngå å gå inn i en nedstemthet når vi går inn i vinteren. Jeg tar også magnesium ved behov, det gir en veldig sterk lindrende virkning ved leamus i muskulatur, litt urolige bein osv. Det er viktig at jeg tar magnesium tidlig på dagen, fordi jeg opplever at det gir energi – for andre virker det avslappende og tas om kvelden.

Hvordan drar du nytte av det du lærer på studiet, i jobben din i helsekostbutikk?
Jeg kan mye om mat, særlig lavkarbo-kosthold, vitaminer, mineraler og te. Supermat og treningstilskudd er ikke min sterke side, men hele tiden lærer jeg mer fra Tunsberg og fra kollegene mine. Jeg plukker stadig opp nye ting, f.eks at det finnes mange forskjellige typer magnesium – citrat, malat, karbonat osv. – og at de alle har sine litt forskjellige virkninger. Akkurat nå lærer vi om betennelsesdempende oljer, gurkemeie, Omega-3-fettsyrer, urter og rosenrot. Jeg lærer hvorfor disse tingene er bra for oss, ikke bare at det er bra. Da kan jeg gi bedre forklaringer til kundene. Kunnskap selger!

Det høres ut som dette er en livsstil for deg, ikke bare en jobb. Hvordan snakker du med familie og venner om alt du oppdager?
Jeg lever med disse tingene hele døgnet, og snakker mye om det jeg brenner for. Jeg har anbefalt en del produkter og kostendringer til venninner. De sier etterpå «dette var jo helt fantastisk». Jeg vektlegger at helsekost ikke må innebære å ta masse tilskudd. Noen få tilskudd og enkelte endringer i kostholdet kan være en bra begynnelse. Kanskje du ikke trenger å ta alle vitamintilskuddene, begynn med to eller tre. Skal jeg selv ta tilskudd, må det være enkelt. Jeg strever med å svelge tabletter, så jeg kan ikke ta masse. Da tar jeg det som er viktigst for meg.

Fungerer det samme kostholdet for alle?
Mat er medisin, og mat kan skape sykdom hvis vi spiser feil – men det gjelder å finne ut hva som er optimalt kosthold for den enkelte. Selv om lavkarbo er riktig for meg, trenger det ikke være rett for alle andre. Tilsvarende fungerer magnesium veldig bra for meg, men det er ikke gitt at alle vil dra samme nytte av det.

 

Iselin Berstad Larsen studerer helsekostveileder

Soneterapi – velvære, forebygging eller kurativ terapi?

Terje har jobbet med soneterapi siden 1982. Han har vært medlem av sosial- og helsedepartementets referansegruppe for alternativ medisin og nestleder i SABORG (Sammenslutningen av alternative behandlerorganisasjoner).

Soneterapi – det ligger vel i navnet, –terapi. Likevel er det nyanser i hvordan terapi tolkes og utføres. Noe er kulturelt betinget og det avhenger av hvilken intensjon terapien er ment å ha og hvordan den utøves. Her finnes det ikke noe fasitsvar. Som på så mange andre spørsmål, avhenger svarene av utgangspunktet man har, og det kan være flere svar som er riktige.

Mange naturmedisinske terapiformer har sitt opphav i østlige kulturer. Her er formålet oftere forebyggende behandling enn i vestlige kulturer hvor formålet vanligvis er kurativ behandling. Derfor gjør dette naturlig nok utslag i hvordan de forskjellige terapiformer utøves. For å illustrere dette nevner jeg et eksempel fra en reise jeg hadde til Østen: Jeg fikk spørsmål fra en bekjent innfødt om jeg ønsket soneterapi, men den som spurte lo samtidig og sa «Du ville vel bare begynne å le. Det du driver med er terapi. Det vi driver med her er bare fotmassasje». Dette stemmer med det inntrykket jeg har om hvordan soneterapi ofte utføres. Slik mange jobber har terapien mer en forebyggende effekt og ikke så kurativ effekt som jeg mener at soneterapi kan ha. Det er ikke dermed sagt at det er feil å jobbe forbyggende. Det er vel slik at det er forebyggende vi burde arbeide. Men slik jeg oppfatter situasjonen, er det pr i dag en illusjon i dagens samfunn.

En plansje av soner for ilio-sakralleddet

De første sonekartene var veldig «grove» i soneinndeling.  I noen sonekart har enkelte soner tilsynelatende uforholdsmessig stor plass i forhold til det organet sonen representer. En mulig forklaring kan kanskje forstås i lys av en historie jeg har fra en tidligere kollega: Han reiste til en tidligere østtysk by preget av høy luftforurensning. Dette for å lære mer om luftveisplager som skyldes luftforurensning. Han mente å registrere lunger «overalt», og de plagene som skyltes lungeproblematikk virket å strekke seg langt utover det han oppfattet som lungene. Dette kan forklare hvordan enkelte organer i noen kart kan få uforholdsmessig stor plass. Likeledes kan enkelte kulturers fokus og plager gjenspeile hvordan deres sonekart ser ut.

Gjennom de siste 50 årene har det av bl.a. Charles Ersdal (1), og senere av hans etterkommere, blitt gjort et systematisk arbeid for å gjøre sonekartene mer nøyaktige. Dette har ført til betydelig større grad av nøyaktighet enn i de opprinnelige kartene, men også mer nøyaktighet enn i de kartene som er mest vanlige i verden i dag. Denne utviklingen har ikke stoppet, og stadig mer detaljerte kart ser dagens lys. Endringer i behandlingsmetodikk kommer selvfølgelig også av denne utviklingen. Videre ser vi også endringer fordi ny anatomisk/fysiologisk viten kommer til. Et eksempel kan være Antoine Louveaus oppdagelse av hjernens lymfesystem. (2) Dette ga en bedre forståelse av hvorfor så mange pasienter har behandlingsverdige soner på stortåa.

Soneterapi er en utmerket metode for å forebygge sykdom, men har også store muligheter innenfor kurativ terapi. For å kunne gjøre bruk av alle sider av soneterapiens fortreffelighet, er det viktig med en solid utdannelse og at denne vedlikeholdes.

Skrevet av Terje Varpe, hovedlærer for soneterapi.

Dersom du har en utdanning/kurs i soneterapi, kan du delta på samling/Webinar den 29-30 april.

Referanser:

  1. NOU:1998:21  https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-1998-21/id141407/sec7?q=ersdal#KAP6-3-23
  2. Antoine Louveau.  https://www.nih.gov/news-events/nih-research-matters/lymphatic-vessels-discovered-central-nervous-system,   http://lymphaticnetwork.org/news-events/louveau-authors-papers-lymphatics

Påskesola gir deg lite D-vitamin

Etter en lang og mørk vinter, er det svært mange nordmenn som har tomme D-vitaminlagre. Sollys er naturens måte å gi oss D-vitamin på, noe som kan beskytte oss mot en rekke kreftformer og andre alvorlige sykdommer. I tillegg gir solen oss bleke nordmenn en frisk glød. Det er derfor ikke rart at vi blir ivrige etter å komme oss ut når påsken og late soldager på fjellet står for tur. Dessverre får vi ikke mye D-vitamin eller varig brunfarge fra påskesola.

Denne artikkelen er basert på deler av pensum fra studiet Naturlig hudhelse.

Vitamin D

Vitamin D dannes i huden når den eksponeres for sollys. Forskning viser at et veldig lavt nivå av vitamin D er en risikofaktor for en rekke kreftformer, og at fornuftig soleksponering faktisk hjelper i forebyggingen av hudkreft (27). En studie avslørte at hudkreftpasienter som var en del i sola hadde mindre sannsynlighet for å dø av hudkreft enn andre hudkreftpasienter, og at disse også var utsatt for en mindre aggressiv krefttype (1).

En italiensk studie publisert i European Journal of Cancer viste også bedre overlevelsesrate hos hudkreftpasienter som ble eksponert for sollys oftere i tiden før hudkreften ble diagnostisert (2).

Faktisk er hudkreft vanligere blant innendørsarbeidere enn utendørsarbeidere, og er mer vanlig på områder av kroppen som ikke eksponeres for sol i det hele tatt (3)! En stor årsak til at sollys er så gunstig, er at kroppen er i stand til å produsere D-vitamin gjennom soling, og optimale D-vitaminnivåer er en nøkkelfaktor i forebyggingen av en lang rekke krefttyper, inkludert hudkreft (4,27).

D-vitaminet beskytter mot kreft på ulike måter, blant annet (4):

  • Økt selvdestruksjon av muterte celler (som kan føre til kreft dersom de får formere seg)
  • Reduserer hastigheten og reproduksjonen av kreftceller
  • Får celler til å differensiere seg (kreftceller mangler ofte denne evnen)
  • Reduserer veksten av nye blodkar fra allerede eksisterende blodkar, som er et mellomstadium mellom benigne svulster og kreftsvulster

Hvor mye bør man sole seg?

Når vi soler oss produserer huden vår store mengder vitamin D3 (kolekalsiferol). En lyshudet person vil i løpet av bare 40 minutter i solen produsere så mye som 10 000 IE (250 µg).

En lang dag i solen vil kunne produsere så mye som 200 000 IE uten at det har blitt rapportert at det har ført til forgiftningsreaksjoner.

Det anbefalte daglige inntaket i Norden er på 400-800 IE (10-20 µg), altså langt under det man oppnår etter kort tid i solen. Man har også andre kilder til vitaminet, men solen er den største og viktigste kilden. Mye tyder på at mange i Norden har en vesentlig mangel på vitamin D, og bør ta tilskudd i vinterhalvåret.

Når vi bruker solkrem med en solfaktor på 15, vil produksjonen av vitamin D reduseres med 99 %. En solkrem med solfaktor hindrer i praksis altså all produksjon av vitaminet.

10 minutter daglig med sol på ansikt og armer, uten solkrem, er nok til å få en god produksjon av D-vitamin i følge Johan Moan, tidligere professor ved Institutt for kreftforskning ved Radiumhospitalet. Dersom man er ute i solen i 30 minutter om sommeren, får man like mye D-vitamin som om man skulle drukket en liten tranflaske (26)!

Nøkkelen er å unngå solbrenthet. Moan anbefaler omtrent halvparten av den dosen med sol man vet man blir solbrent av. Å sole seg i en begrenset tid midt på dagen er best (28).

Men får vi ikke D-vitamin av påskesolen?

Nei, dessverre. Solen må nemlig stå minst 45 grader på himmelen (slik at skyggen din er kortere enn deg) for effektiv D-vitaminproduksjon. Når solen står lavere filtreres det meste av UVB-strålene bort i atmosfæren, og det er UVB-strålene som gir oss D-vitamin (29). I påsken er det hovedsakelig UVA-strålene som når oss (dette avhenger av hvor tidlig påsken er). Tidligere trodde man at det kun var UVB-strålene som kunne gi oss hudkreft, mens UVA-strålene ble sett på som ufarlige. UVA-strålene trenger imidlertid dypere ned i huden, og forskning har nå vist at UVA-stråler kan være mer kreftfremkallende enn tidligere antatt (30). Både UVA- og UVB-strålene er nå klassifisert som kreftfremkallende, men UVB-strålene gir oss D-vitamin, som igjen beskytter mot kreft og senere soleksponering (31).

UVB-strålene setter nemlig i gang pigmentproduksjonen i huden og gir langvarig brunfarge. UVA-strålene derimot, gir en umiddelbar bruning av pigmenter som allerede er der, men denne forsvinner raskt igjen. UVA-strålene gir heller ingen brunfarge som beskytter huden mot senere UV-stråling, slik som UVB-strålene gjør (32).

Det er også UVA-strålene som står for rynkedannelsen, eller det vi kaller for fotoaldring. Aldring av huden er et resultat av flere ting, men solen er en av de største årsakene. UVA-strålene når dypere ned i huden enn UVB-strålene, helt ned til dermis, og ødelegger blant annet kollagenfibrene, noe som setter i gang en prosess som gjør huden både rynkete og slapp (33).

Beskytt deg mot påskesola

Selv om solstrålene har mange flere gunstige effekter enn D-vitaminproduksjon og brunfarge, kan det være lurt å beskytte seg litt ekstra i påsken. Det er også slik at refleksjon fra snø kan øke UV-nivået med opptil 50 %, og spesielt nysnø reflekterer mye (28).

Konvensjonell solkrem inneholder dessverre en rekke stoffer man bør unngå. Det er særlig stoffene som skal blokkere UV-stråler som er bekymringsverdige. Solkrem kan blokkerer solstråler på to måter: med kjemisk/organisk (karbonbasert) filter, eller med uorganisk filter som virker som en fysisk barriere.

Organisk UV-filter

Forskning tyder på at organiske UV-filtre raskt absorberes i huden. Et mye brukt UV-filter, oxybenzone, ble oppdaget i urin, plasma og brystmelk hos frivillige forsøkspersoner etter påføring av solkrem over hele kroppen, og ble funnet i 96 % av urinprøver samlet i USA i løpet av 2003 og 2004 (5,6,7). Andre UV-filtre har blitt funnet i 85 % av brystmelkprøver i Sveits (8).

Mange av disse kjemikaliene er ikke særlig stabile når de utsettes for UV-stråling, og de kan danne reaktive oksygenforbindelser (ROS) (inkludert frie radikaler) og forårsake oksidativ skade (9,10,11). Et UV-filter, PBSA, har vist seg å forårsake DNA-skade i menneskelige hudceller etter eksponering for UV-stråler (12). Dette betyr at bruken av kjemiske solkremer kan øke risikoen for kreft. Noen filtre mister til og med evnen til å blokkere UV-stråler med en gang de trenger gjennom de øverste lagene av huden, noe som gjør dem ubrukelige (13). For å toppe det hele, er disse forbindelsene også en vanlig årsak til fotoallergisk kontakteksem (14).

I tillegg til de lokale effektene av ROS-dannelse, blir systemisk toksisitet en bekymring da disse UV-filtrene absorberes inn i blodstrømmen. En av hovedbekymringene er deres potensiale som hormonforstyrrende. Flere dyrestudier og in vitro-studier har funnet ugunstige utviklings- og reproduksjonseffekter av UV-filtre (15).

Et eksempel er tilførsel av oxybenzone (det samme kjemikaliet funnet i 96 % av urinprøver i USA) til mus, som førte til svekket spermtetthet og økt antall unormale sædceller (16). Selv om mange dyrestudier har målt toksisitet etter oral tilførsel, påpeker forfatteren av en vitenskapelig gjennomgang at eksponering gjennom hudabsorpsjon kan medføre en enda større forgiftningsrisiko fordi forbindelsene ikke blir fordøyd og metabolisert av leveren før de entrer blodsirkulasjonen (17).

Uorganisk UV-filter

Uorganiske filtre er som regel nanopartikler av sinkoksid eller titandioksid. På samme måte som organiske filtre, kan begge formene for nanopartikler danne ROS, spesielt når de eksponeres for UV-stråler, og in vitro-studier viser at de kan skade menneskeceller (18). Når det er sagt så viste en studie på humane immunceller at nivåer av ROS generert av nanopartikler i kombinasjon med UVA-lys ikke var større enn nivåer av ROS generert av UVA-lys alene. Dette betyr at nanopartikler kanskje ikke bidrar signifikant til oksidativ skade forårsaket av soleksponering (19).

Uansett er disse effektene kun relevante dersom nanopartikler faktisk kan penetrere det øverste hudlaget og nå levende celler. Deres evne til å gjøre dette er kontroversiell, men de fleste (foreløpige) funn tyder på at de ikke kan det. Selv i solbrent hud eller hud påvirket av psoriasis så penetrerer nanopartikler av sink og titan kun det øverste laget av huden, hornlaget, som er dannet av døde hudceller, og når ikke levende celler (20,21).

Når det er sagt så resulterte solbrenthet i dypere penetrering av hornlaget, og det er ikke helt usannsynlig at gjentatt bruk av solkrem på nybarbert hud som så eksponeres for sollys i en lengre periode (som på sommeren) kan føre til at nanopartikler kommer seg inn i levende vev. Et annet moment er at PEG-forbindelser, som kan øke absorpsjonen av andre kjemikalier i hudprodukter, også finnes i solkrem (22).

Basert på forskning, kan det være lurt å unngå både organiske og fysiske solfiltre, men nanopartikler ser så langt ut til å være det minst skadelige alternativet av de to. Sinkoksid ser ut til å være litt mindre giftig og litt mindre i stand til å penetrere huden sammenlignet med titandioksid. Det kan likevel være lurt å unngå nanopartikler helt, før vi vet mer om langtidseffektene. Husk også at kommersiell solkrem inneholder en rekke andre tvilsomme stoffer.

Farlige stoffer i solkrem

Det er tre grupper med stoffer man bør prøve å unngå når man velger solkrem: hormonforstyrrende stoffer, allergifremkallende parfymestoffer og nanopartikler (23).

Hormonforstyrrende stoffer

Mistenkes for å blant annet kunne gi økt risiko for sykdommer som ulike kreftformer, fedme, diabetes type 2 og nedsatt fruktbarhet.

Vanlige hormonforstyrrende stoffer i solkrem er:

  • Styrene
  • Ethylhexyl Methoxycinnamate
  • Propylparaben
  • Cyclopentasiloxane
  • Cyclotetrasiloxane
  • Cyclomethicone
  • Benzophenone-3
  • Methylparaben
  • Ethylparaben

Allergifremkallende parfymestoffer

Allergi er et problem som øker i omfang, og dersom man først har blitt allergisk mot et kjemikalie, kan det bli en livslang plage som forverres over tid og ved gjentatt eksponering.

Vanlige allergifremkallende parfymestoffer i solkrem:

  • Alpha-isomenthyl ionone
  • Benzyl Alcohol
  • Benzyl benzoate
  • Benzyl salicylate
  • Butylphenyl methylpropional
  • Cinnamal
  • Cinnamyl alcohol
  • Citral
  • Citronnellol
  • Coumarin
  • Eugeno
  • Farneso
  • Geraniol
  • Hydroxyisohexyl 3- Cyclohexene Carboxaldehyde
  • Limonene
  • Linalool

Kjemikalier i nanoform

Dette er stoffer med ulike funksjoner som har en partikkelstørrelse som er svært liten – på nanonivå. En nanometer er en milliarddel av en meter. Vi vet fremdeles lite om mulige negative langtidseffekter på mennesker av nanostoffer og bør derfor fremdeles være forsiktige.

Ikke-toksiske alternativer til solkrem

Et av problemene med solkrem generelt er at de tillater oss å være i solen mye lenger enn hva som typisk regnes som sunt for huden. Vi blir solbrente av en grunn – det er kroppen vår som forteller oss at vi bør fjerne oss fra solen – og fordi noen solkremer blokkerer strålene som brenner oss, uten å fullstendig blokkere strålene som kan skade huden, kan det hende vi skader huden uten å vite det.

Av denne grunn er den beste tilnærmingen til soleksponering å bygge opp soltoleranse gradvis, og så søke til skyggen eller dekke seg til med en hatt eller skjorte når man har fått nok sol. Å sole seg litt er lurt, men unngå å bli brent!

Noen ganger så må man (eller vil man) være i sola hele dagen, og har kanskje ikke muligheten til å dekke seg til eller sitte i skyggen. I de tilfellene, bør man velge solkremer med ikke-nanopartikler fra sinkoksid, partikler som altså ikke er store nok til å absorberes av huden. Man kan også lage sinksolkrem selv.

Med tanke på alt kroppen må takle i det moderne liv, er det ingen grunn til å øke den toksiske belastningen unødvendig.

Hjemmelaget solkrem

Dersom man vil ta steget enda lenger, å unngå alt av industriprodusert solkrem, kan man enkelt lage solkrem selv. Det finnes en rekke oljer med naturlig solfaktor man kan bruke.

Naturlig solfaktor i oljer (24,25):

  • Mandelolje: SPF ca. 5
  • Kokosolje: SPF 4-6
  • Sinkoksid: SPF 2-20 alt etter hvor mye som brukes
  • Rød bringebærfrøolje: SPF 25-50
  • Gulrotfrøolje: SPF 35-40
  • Sheasmør: SPF 4-6

Ulike kilder oppgir litt ulik SPF i de forskjellige oljene, men det er uansett sinkoksiden som gir hovedbeskyttelsen mot solen.

Oppskrift

Oppskriften bruker måleenheten ”kopp” som tilsvarer ca. 2,4 dl. Det letteste, dersom man bruker en del amerikanske oppskrifter, er å skaffe seg en målekopp (24).

Oppskriften er ment for frisk hud. Personer med hudproblemer kan reagere negativt på noen av stoffene som brukes, og bør sette seg godt inn i bruk av oljer osv. før testing av naturlig hudpleie.

Ingredienser

  • ½ kopp mandel- eller olivenolje
  • ¼ kopp kokosolje (naturlig SPF 4-6)
  • ¼ bivoks
  • 2 ss sinkoksid (ikke nano- eller mikronisert)
  • Valgfritt: opptil 1 ts rød bringebærfrøolje
  • Valgfritt: opptil 1 ts gulrotfrøolje
  • Valgfritt: opptil 1 ts vitamin E-olje
  • Valgfritt: 2 ss sheasmør (naturlig SPF 4-6)
  • Valgfritt: eteriske oljer, vaniljeekstrakt eller andre naturlige ekstrakter etter preferanse

Fremgangsmåte

  1. Bland sammen alle ingrediensene utenom sinkoksiden i et glass på minimum en halv liter, for eksempel et Norgesglass.
  2. Fyll en mellomstor kjele med 4-5 cm vann og skru varmen opp til litt over middels.
  3. Sett lokket løst på glasset og plasser glasset i kjelen med vann.
  4. Ettersom vannet blir varmt vil ingrediensene i glasset begynne å smelte. Rist eller rør innimellom for å blande deg. Når alle ingrediensene er helt smeltet, kan du tilsette sinkoksiden, røre godt og helle blandingen over i glasset eller boksen du ønsker å bruke til å oppbevare solkremen i.
  5. Små Norgesglass er perfekte til oppbevaring. Solkremen vil ikke være lett å pumpe med en lotion-pumpe.
  6. Rør noen ganger mens kremen avkjøles for å forsikre deg om at sinkoksiden innarbeides godt i blandingen.
  7. Bruk på samme måte som annen solkrem. Det er best å bruke den innen seks måneder.

Tips

  • Solkremen er ganske vannfast, men ikke helt. Det er derfor viktig å gjenta påføringen etter å ha badet.
  • Pass på å ikke inhalere sinkoksiden. Bruk maske om nødvendig.
  • Denne oppskriften har en SPF på ca. 15, men den vil bli høyere dersom mer sinkoksid tilsettes.
  • Tilsett mer bivoks for en tykkere krem, og mindre for en tynnere.
  • Kokosnøtt- eller vaniljeekstrakt eller lavendelolje er gode duftstoffer å tilsette.
  • Oppbevar på et kaldt, tørt sted eller i kjøleskap.
  • Dersom du fjerner sinkoksiden, blir dette en fantastisk body lotion

Advarsel

Det er viktig å alltid blande ut eteriske oljer i en baseolje, da de er svært sterke. Det er også viktig å teste solkremen på et lite hudområde først, for å se om man reagerer negativt på oljene som er brukt. Noen, spesielt de som er disponert for akne, kan få mer problemhud ved å bruke kokosolje i ansiktet. Det er fordi oljen kan virke tilstoppende på porene. Her kan det derfor være lurt å velge en annen baseolje.

Skrevet av Signy Skåre, fagansvarlig for Helsekostveileder og Naturlig hudhelse.

Kilder

  1. https://academic.oup.com/jnci/article/97/3/195/2544082/Sun-Exposure-and-Mortality-From-Melanoma
  2. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18406602?ordinalpos=8&itool=EntrezSystem2.PEntrez.Pubmed.Pubmed_ResultsPanel.Pubmed_DefaultReportPanel.Pubmed_RVDocSum
  3. https://www.hindawi.com/journals/jsc/2011/858425/
  4. http://lpi.oregonstate.edu/mic/vitamins/vitamin-D#sunlight-sources
  5. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18221342
  6. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23237547
  7. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18629311
  8. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21030064
  9. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17015167
  10. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23237547
  11. http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1389556711001043
  12. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20574440
  13. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17015167
  14. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23237547
  15. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22612478
  16. https://www.ncbi.nlm.nih.gov.libproxy.lib.unc.edu/pubmed/12209185
  17. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22612478
  18. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23237547
  19. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24664431
  20. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21642632
  21. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23237547
  22. https://chriskresser.com/are-your-skincare-products-toxic-sunscreen/
  23. https://www.forbrukerradet.no/test/2015/solkremtesten-2016/
  24. http://wellnessmama.com/2558/homemade-sunscreen/
  25. http://www.boldsky.com/beauty/skin-care/2013/top-ten-natural-oils-that-act-as-sunscreen/jojoba-oil-spf-4-pf10749-033701.html 
  26. http://forskning.no/forebyggende-helse-mat-og-helse-vitaminer-kreft/2008/04/sol-motvirker-kreft 
  27. https://www.vitamindcouncil.org/vitamin-d-uv-esposure-and-skin-cancer-in-a-nutshell/
  28. http://www.dagbladet.no/tema/beskytt-deg-mot-paskesola/60753639
  29. http://www.kostdoktorn.se/d-vitamin
  30. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21975824?dopt=Abstract
  31. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19655431?dopt=Abstract
  32. http://tidsskriftet.no/2012/06/kommentarartikkel/solarium-er-ikke-sunt#reference-4
  33. http://www.skincancer.org/healthy-lifestyle/anti-aging/what-is-photoaging

Surdeigspannekaker

dsc03131

Det morsomste med å lage pannekaker (i følge Truls)

Surdeig har blitt svært populært de siste årene og det er ikke uten grunn. Surdeigsbakst smaker mer, er lettere å fordøye og gir mer næring enn vanlig kornmat. I tillegg er det superenkelt å lage. Det krever bare litt ekstra planlegging fordi deigen/røra må stå en del timer å fermentere. Til gjengjeld kan du gjøre alt mulig annet rart i mellomtiden.

Surdeigspannekaker smaker utrolig godt og er en enkel og koselig helgefrokost som vi kan anbefale på det sterkeste. Røra lager seg nesten selv. Du smeller sammen en enkel røre kvelden i forveien, lar den stå over natta og tilsetter så egg, krydder, salt og litt søtning morgenen etter. So easy!

Ingredienser

Bland sammen dette kvelden før:

  • 2 ss surdeigsstarter (vår er laget på emmer)
  • 3-4 dl mel (vi brukte en blanding av finmalt spelt, sammalt spelt og sammalt emmer)
  • Vann til passe konsistens

Continue reading →