Surdeigspannekaker

dsc03131

Det morsomste med å lage pannekaker (i følge Truls)

Surdeig har blitt svært populært de siste årene og det er ikke uten grunn. Surdeigsbakst smaker mer, er lettere å fordøye og gir mer næring enn vanlig kornmat. I tillegg er det superenkelt å lage. Det krever bare litt ekstra planlegging fordi deigen/røra må stå en del timer å fermentere. Til gjengjeld kan du gjøre alt mulig annet rart i mellomtiden.

Surdeigspannekaker smaker utrolig godt og er en enkel og koselig helgefrokost som vi kan anbefale på det sterkeste. Røra lager seg nesten selv. Du smeller sammen en enkel røre kvelden i forveien, lar den stå over natta og tilsetter så egg, krydder, salt og litt søtning morgenen etter. So easy!

Ingredienser

Bland sammen dette kvelden før:

  • 2 ss surdeigsstarter (vår er laget på emmer)
  • 3-4 dl mel (vi brukte en blanding av finmalt spelt, sammalt spelt og sammalt emmer)
  • Vann til passe konsistens

Continue reading →

Gratulerer til våre første helsekostveiledere

I oktober 2015 startet vi opp utdanningen helsekostveileder og nå er de første studentene ferdige.  Gratulerer til dere alle sammen! Vi synes det er ekstra hyggelig at mange av dere i løpet av studietiden har fått jobb som medarbeider eller butikksjef i en helsekostforretning.

Liv Bente Hansen er en av våre første helsekostveiledere. Hun jobber nå i en norsk helsekostforretning i Albir, Spania.

Liv Bente jobber på Helsekosten i Albir

Hvordan startet din interesse for helsekost?

Min interesse for helsekost går langt tilbake i tid. Og jeg har prøvd ut mange ”trender”, med varierende utfall.

For 4-5 år siden ble jeg langtidssykemeldt. Jeg registrerte at mange på min alder ble uføretrygdet og ikke kom tilbake i jobb. Det ville ikke jeg! Jeg jobbet med meg selv og fant ut hva jeg egentlig interesserte meg for, og kom fort fram til at forebyggende helse med fokus på kosthold var tingen for meg. Jeg søkt litt på nettet og Tunsberg Medisinske Skole, med sine studier og filosofi, fenget meg. Skolen hadde det samme synet som meg i forhold til helse. Jeg vurderte de ulike studiene og tok først forkurs anatomi og fysiologi og deretter kostholdsveileder.

Kostholdsveileder gjennomførte jeg i Spania og var da så heldig å bli kjent med Jens Veiersted, som var en fantastisk kunnskapsrik og engasjert lærer. Studiet gav meg mye, og jeg så sammenhengen mellom riktig ernæring og god psykisk og fysisk helse. Min egen form ble også mye bedre ettersom jeg begynte å bruke det jeg hadde lært. Jeg endret litt på kostholdet og startet med ulike tilskudd av vitaminer og mineraler.

Hvorfor valgte du å begynne på helsekostveileder?

Da vi har en leilighet i Albir, og vi ønsker å oppholde oss der store deler av året, var valget enkelt da jeg fikk tilbud om jobb der. Jeg jobbet et par sesonger på Akinon hvor Tunsberg har flere av sine samlinger. Så fikk jeg forespørsel fra Melissa, som driver Helsekosten, om jeg kunne tenke meg å jobbe der. Det passet meg veldig bra da jeg liker å ha mye kundekontakt, og jeg brenner for å formidle det jeg har lært. Da Tunsberg opprettet studiet helsekostveileder var valget enkelt; jeg ville lære mer! Jeg visste at de hadde gode lærere og læreplaner.

Hva synes du om selve studiet, og hvordan har det vært å studere på nett?

Med min bakgrunnen og nåværende jobb har studiet passet perfekt. Jeg synes pensum og oppgavene har vært veldig relevante i forhold til de situasjonene jeg opplever daglig i møte med kundene. Pensumbøker og artikler har vært meget lærerike. Tilbakemeldingene på mine besvarelser har jeg satt stor pris på og jeg har også lært mye av dem. Det har motivert meg til å fortsette.

For meg passer et nettbasert studium bra, da jeg selv kan bestemmer når og hvor jeg vil studere.

Har du allerede fått bruk for det du har lært?

Jeg bruker daglig det jeg har lært, både privat og på jobb. Jeg har lærerbøkene liggende på disken som oppslagsverk og de blir brukt flittig. Det er utrolig gøy å kunne gi kundene veiledning og råd, og ikke minst gi dem mer enn de forventer. Det er veldig motiverende når kundene takker for hyggelig prat og informasjon når de forlater butikken. Det er ingenting som gleder meg mer enn når jeg kan hjelpe kunder til å velge våre produkter fremfor medisiner.

Hva skal du bruke kunnskapen til videre? Hva er planene dine fremover?

Jeg vil utvilsom fortsette å søke kunnskap om faget – her blir man aldri utlært! Det gleder meg hver gang jeg møter noen som vil høre på meg og det jeg har å si. Jeg ønsker å få flest mulig til å forstå at de i de fleste tilfeller er ansvarlige for sin egen helse og selv må ta grep i forhold til den. Så mye sykdom og lidelse kan unngås dersom folk er mer bevisste i forhold til hva de putter i munnen. Mitt mål er at mine nærmeste og jeg skal unngå å starte med medisiner. Jeg har sett mye elendighet i forhold til det…

Jeg mener at dersom folk har plager eller dårlig helse, bør de prøve ut alt før de starter med medisiner, som alle har negative bivirkninger i større eller mindre grad. Kroppen er en fantastisk ”maskin” som, når den får riktig ”drivstoff”, ofte klarer å lege seg selv.

Jeg mener myndighetene kan gjøre mye mer enn de gjør i dag i forhold til forebyggende helse og på den måten spare folk for unødige lidelser, samtidig som det spares penger og ressurser. Kan jeg være med å påvirke dette, så er det flott. Det er skremmende å se hvordan folkehelsen verden over har blitt dårligere de siste 10 årene, og  aldersgrensen for livsstilsrelaterte sykdommer blir lavere. Jeg mener dårlig kosthold og medisiner er hovedårsaken til dette. Her, som alle andre steder, er det vel dessverre penger og politikk som råder. Derfor er det viktig at hver enkelt av oss tar ansvar for egen helse og søker informasjon og lærdom på egen hånd. Jeg håper også snart flere leger ser sammenhengen mellom kosthold og sykdom. Jeg mener leger bør være villige til å samarbeide med de som har fokus på å behandle årsaken til sykdom og ikke kun drive med symptombehandling, som de i stor grad gjør i dag.

Det enkleste er å forebygge, noe vi har stort fokus på.

Det reklameres mye for kosttilskudd, og jeg opplever at mange kunder er forvirret og har vanskelig for å finne ut hvilke produkter som er riktige for dem. Her mener jeg vi som jobber med helsekost kan bidra mye for å opplyse og informere folk. Med denne utdannelsen fra Tunsberg føler jeg meg mye bedre rustet til å veilede riktig.

Hva vil du si til andre som vurderer studiet?

Jobber du i en helsekostforretning, vil studiet, og den kompetansen du får via det, gjøre arbeidsdagen ennå mer interessant. Jeg vil absolutt anbefale både skolen og studiet til andre, og jeg har allerede gjort det til flere.

Kanskje vil jeg også ta flere studier for ytterligere å øke min kompetanse, og da er TMS det naturlige valget.

Intervjuet av Signy Skåre, fagansvarlig for helsekostveileder.

Bokanmeldelse: Den lille barnematbibelen

Den lille barnematbibelen er en ny bok skrevet av Malin Bruset, en av våre studenter på ernæringsterapi. Malins svigerfar, lege Stig Bruset, har bidratt i boken med sin kunnskap og sine erfaringer om barn, både som lege og som farfar.

den lille barnematbibelen

Bestill boka her.

Forskning viser at matvanene vi etablerer i småbarnsalderen, ligger til grunn for hva slags mat vi velger som voksne. De vanene vi legger oss til de første 20 årene av livet, setter seg fast og preger oss videre, og blir veldig vanskelige å snu. Å gi barna næringsrik og variert mat hjelper dem å utvikle seg, ikke bare fysisk, men også psykisk. For at kroppen og hjernen skal klare å prestere optimalt, kan den derfor ikke fôres med dårlig brensel.

Den lille barnematbibelen består av 12 kapitler. Første kapittel er en enkel innføring i ernæringlære og tar for seg fett, karbohydrater, proteiner og hvordan oljer og margarin fremstilles. Kapittel to omhandler raffinerte karbohydrater og kapittel tre tar opp mulige problemer med å gi barnet melk og brød. Det tar også for seg allergi og intoleranse og hvilke alternativer som finnes dersom barnet reagerer allergisk.

Kapittel fire tar opp fordelene med økologisk mat og ulempene med konvensjonell mat, og kapittel fem forklarer hvordan man best kan ta vare på matens næringsinnhold. Kapittel seks omhandler kosttilskudd til barn og kapittel sju den første maten. I dette kapittelet får man blant annet lære om fordelene med amming, både for mor og barn. Kapittel åtte tar for seg barnets utvikling og kapittel ni etablering av nye vaner. Til slutt følger en rekke oppskrifter, delt inn etter barnets alder.

Boka er lettlest og godt skrevet, og legger vekt på praktiske råd og tips. Den er framfor alt ment som en inspirasjon til å gjøre det lille ekstra i en hektisk hverdag, for å gi barnet den beste maten både når det gjelder ernæring, kvalitet og smak. Dette uten å snu opp ned på hele tilværelsen. Oppskriftene er utarbeidet med tanke på å gjøre hverdagen enklere, ikke mer komplisert. De baserer seg på rene og naturlige råvarer som aller helst er økologiske. Oppskriftene er også glutenfrie og sukkerfrie.

Bokas målgruppe er kommende eller nybakte foreldre, som ønsker å gi barnet sitt en best mulig start på livet. Boka er spesielt fin for de som er forvirret over alle kostholdsrådene og heller ønsker mer kunnskap sånn at de kan ta egne, bevisste valg.

At flere stiller seg kritisk til hva som til enhver tid anbefales og våger å stille spørsmål når noe ikke føles riktig, er Malins ønske. Dette er en bok som endelig tar barnemat på alvor, og den er helt i tråd med skolens ernæringsfilosofi. Vi anbefaler alle rådville foreldre der ute å kjøpe denne bibelen! 

Les om skolens studietilbud på denne siden.

Veien fra spiseforstyrrelse til matglede

Alltid god stemning hos deltagerne i Spania!

Alltid god stemning hos deltagerne i Spania!

Intervju med Åse Line Baltzersen som er utdannet kostholdsveileder TMS. Selv om hun i dag ikke jobber som kostholdsveileder, forteller hun her om hvordan hun har hatt utbytte og glede av utdanningen.

Du deltok på kostholdsveileder i Spania med to turer i 2014. Hvordan startet din interesse for ernæring?

Min interesse for ernæring startet veldig tidlig, men ikke bare i en positiv forstand. I utviklingen av en spiseforstyrrelse, druknet jeg meg selv i dietter, tips og triks. Samme hva jeg leste om eller startet med, endte det alltid med å kutte ut mat.

I 2007 gikk jeg på en skikkelig smell og ble etter hvert det som omtales som “alvorlig psykisk syk”. Etter flere år i en kamp med meg selv, begynte lyset å dukke opp i enden av tunnelen. Som en del av veien videre, tok jeg opp interessen for ernæring, nå med en ny vri. Spiseforstyrrelsen hadde tatt opp all min tid, energi og penger.

Å telle kalorier har aldri ført noe godt med seg for meg.

Einstein definerer galskap som å gjøre det samme igjen og igjen og samtidig forvente et annet resultat. Derfor virket det som en god idé å teste ut noe nytt. Målet var å bli frisk fra spiseforstyrrelsen og få i meg skikkelig mat. Å telle kalorier har aldri ført noe godt med seg for meg. Alt det bidro til, var å trigge et mønster og en besettelse.

Tidligere hadde jeg testet ut lavkarbo, og en kort periode fikk jeg oppleve matro. Derfor ønsket jeg å teste ut dette kostholdet igjen, med en klar intensjon om tilfriskning. Denne gangen leste jeg mer om kostholdet og unngikk å se på det som en diett, fast bestemt på å ikke kutte ut mat. Jeg omringet meg selv med kokebøker, flyttet inn på kjøkkenet, meldte meg på Høstkonferansen til Lille Måne og ble abonnent av Helsemagasinet. For første gang sto jeg på kjøkkenet og lagde skikkelig mat!

Den første utgaven jeg fikk av Helsemagasinet var om kosthold og psykisk helse. Der fant jeg masse inspirasjon til å stå fast ved mitt mye kosthold.

Den første reaksjon jeg fikk på mitt nye kosthold, var at konsentrasjonen dukket opp, helt ut av det blå. Deretter ble jeg roligere og impulsiviteten senket seg gradvis. På dette tidspunktet hadde jeg en smørbrødliste med diagnoser, blant annet emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Kostholdsendringen utgjorde ikke mirakler. Jeg var fremdeles alvorlig syk. Men endringen gjorde meg i bedre stand til å ta til meg behandlingen jeg fikk og jobbe meg ut av traumene jeg slet med. Etter 3-4 måneder på nytt kosthold, kunne jeg jobbe hos Helsemagasinet. Det begynte med at jeg hjalp til litt. Deretter økte det til en 40% fast stilling, så 60% og så til slutt 100%. 

Kombinasjonen av veldig god behandling på Ullevål, kostholdsendringen og det å komme meg ut i jobb igjen, gjorde at jeg fikk et liv.

Hvorfor valgte du å ta kostholdsveileder i Spania?

Kostholdsveileder i Spania gir unike muligheter til å knytte gode kontakter og få venner for livet!

Kostholdsveileder i Spania gir unike muligheter til å knytte gode kontakter og få venner for livet!

I Helsemagasinet jobbet jeg med svært dyktige mennesker, og etterhvert som jeg fikk mer ansvar, ble det tydelig at jeg hadde behov for å kunne og forstå mer. Mye av det jeg hadde lest om kosthold, hadde jeg hatt stor personlig gevinst av. Mitt syn var nok sterkt preget av egenerfaring, med de fallgruvene som følger med. Siden jeg er veldig fascinert av denne type fallgruver, ble det desto viktigere for meg å få en dypere forståelse for kosthold.

Jeg startet i første omgang med hjemmestudie, men fant raskt ut at jeg ikke er strukturert nok. Fra før av var jeg godt kjent med hvor fantastisk det er på Akinon, så valget om å reise til Spania, ble et enkelt valg å ta.

Hva var det viktigste studiet lærte deg?

Når man leser om kosthold av personlige årsaker, er det veldig lett å få et tunnelfokus og glemme helhetsbildet. Jo mer man lærer, jo mer forstår man av hvor lite man egentlig kan. Jeg er av typen som elsker å lære mer og grave dypere. Studiet ga meg en mulighet til å lære mer om kosthold på et faglig nivå. For meg har det aldri vært aktuelt å jobbe som terapeut. Derfor var et lengre ernæringsstudium utelukket. Likevel hadde jeg et stort behov for å lære mer for å kunne gjøre jobben bedre.

Hva var det beste med oppholdet i Spania?

Det beste var det sosiale samholdet vi fikk. Vår gruppe valgte å møtes før vi reiste til Spania, slik av vi ble litt kjent før oppholdet. På disse møtene fikk jeg venner for livet! 

Undervisningen var også topp! Jens er en ivrig og dyktig foredragsholder. Under oppholdet lever man i et lærevakuum. Alt dreier seg om kosthold så læringskurven blir veldig bratt!

I Spania kunne vi også lære så mye fra hverandre. En kursdeltaker var utdannet slakter og hadde pølselagingskurs mens vi var der. Og på siste del holdt jeg et fermenteringskurs. Når så mange matglade mennesker møtes, skjer det noe helt spesielt!

Bilde fra fermenteringskurset jeg hadde

Bilde fra fermenteringskurset jeg hadde.

Hva har du brukt det du lærte i Spania til?

Oi, det er mye!

Kunnskapen fra kurset bruker jeg til ganske så mye forskjellig. Jeg bruker det til alt fra å finne innhold til sosiale medier, til å fungere som kundekontakt i jobben min og til å bedre forstå kostholdsdebatten.

Hvordan vil du fortsette å bruke det du har lært videre?

Jeg ønsker å spre mest mulig matglede, med fokus på alle de fantastiske råvarene man kan spise. Næringsrik og sunn mat behøver ikke å være kjedelig. Bra mat kan også være utrolig enkelt å lage, noe jeg liker å ha fokus på.

Mitt tidligere forhold til mat unner jeg ingen. Derfor vil jeg nok være evig preget av fortiden min. Men det kan kanskje være en god ting?

Hva er ditt siste prosjekt?

Firmaet jeg eier sammen med tre andre flotte personer, lanserer i disse dager Wonderbag i Norge. Det er en langtidskoker som ikke bruker strøm. I den kan du forberede maten kvelden før, eller før jobb, og komme hjem til et ferdig måltid. Som en bonus sparer du masse strøm!

Nå går mye av det jeg lærte i Spania til å kunne sette sammen næringsrike måltider som kan lages i Wonderbag.

For meg som er så opptatt av at matlaging skal være enkelt, og at mat skal smake godt, er Wonderbag perfekt. Langtidskoking fremmer alle de gode smakene, er skånsom for kjøttet, og hva er vel ikke bedre enn å komme hjem til ferdig mat?

Våre evalueringer viser at 70-80 % bruker det de har lært i jobbsammenheng.

Linker:

Det du bør vite om FODMAP

Sammenhengen mellom tarm og helse blir bedre og bedre dokumentert, nye studier publiseres stadig og temaet diskuteres jevnlig. Dessverre kaster mange seg på en diett uten å vite at den også kan ha negative konsekvenser. FODMAP-dietten er en som ofte utprøves, men på sikt kan den faktisk være svært ødeleggende for tarmhelsen. 

Å unngå FODMAPs kan være en god strategi på kort sikt, men kan ha negative effekter på lang sikt.

FODMAP gjemmer seg i mange grønnsaker, bær og frukter, men ikke i alle.

Dersom du ofte sliter med plager som oppblåsthet, mye tarmgass, diaré, forstoppelse, magesmerter og kramper eller sure oppstøt, er det svært sannsynlig at du belaster fordøyelsen mer enn hva som er lurt. Kanskje spiser du mat du ikke tåler og dermed daglig trigger immunsystemet? Kanskje bryter du ikke ned og absorberer næringen i maten?

Det finnes utallige problemer knyttet til fordøyelsen og antallet dietter som lover bot og bedring er enda større. Spesielt de siste årene har det vært mye fokus på FODMAP og hvilken rolle disse karbohydratene kan ha ved ulike fordøyelsesplager, særlig hos folk med irritabelt tarmsyndrom (IBS).

Hva er FODMAP?

FODMAP står for fermenterbare oligosakkarider, disakkarider, monosakkarider og polyoler, og er en gruppe tungt fordøyelige karbohydrater. De er små, absorberes dårlig i tynntarmen, men brytes ned ved gjæring (fermentering) av mikrober i tykktarmen.

Gruppen omfatter fruktose (fruktsukker), laktose (melkesukker), frukto- og galaktooligosakkarider (fruktaner og galaktaner) og polyoler (sorbitol, mannitol, xylitol og maltitol). En FODMAP-redusert diett innebærer en reduksjon i matvarer med høyt innhold av FODMAP, altså matvarer rike på kortkjedede karbohydrater og sukkeralkoholer (1).

Matvaregruppe Lite FODMAP (kan brukes) Mye FODMAP (bør unngås/begrenses)
Frukt: Bananer, blåbær, druer, kiwi, sitrusfrukter, bringebær, jordbær Epler, pærer, mango, hermetisk frukt, vannmelon, honning, store mengder tørket frukt, fruktjuice, fruktose
Grønnsaker: Gulrot, grønne salater, spinat, oliven, poteter Asparges, rosenkål, bønner, belgfrukter, kål, hvitløk
Kornprodukter: Ris, havre, polenta, mais Rug og hvete, (speltmel tolereres av noen)
Melkeprodukter: Laktosefri melk, brie, camembert, laktosefri yoghurt, sorbet Melk, is, yoghurt, enkelte oster
Søtt: Sukker, glukose, sirup (små mengder), søtningsstoffer som ikke ender på -ol Sorbitol, mannitol, isomalt, maltitol, xylitol, honning
 Hentet fra NHI (6).

Forskning på FODMAP

Dokumentasjonen for at en reduksjon i FODMAP lindrer symptomene ved IBS har med årene blitt ganske god. Ved Monash University i Melbourne er det gjort flere store studier. I januar i fjor ble en spennende randomisert, kontrollert studie publisert i tidsskriftet Gastroenterology. Den viste at 70 % av deltakerne rapporterte en reduksjon i alvorlighetsgraden av alle IBS-symptomer når de fulgte en FODMAP-redusert diett (2).

..men det er imidlertid ingenting som tyder på at man blir frisk av dietten

Flere studier viser en signifikant bedring, men det er imidlertid ingenting som tyder på at man blir frisk av dietten. Det er kun snakk om symptomlindring. En interessant problemstilling som det ennå ikke er forsket mye på, er langtidseffektene av en slik diett.

FODMAP er faktisk veldig helsebringende

Å unngå FODMAP kan være en god strategi på kort sikt, men nyere studier viser at å ikke tilføre tarmfloraen disse fermenterbare karbohydratene kan ha negative effekter i lengden. FODMAP er faktisk veldig helsebringende (dersom du har en frisk tarmflora!) fordi de fungerer som prebiotika. Det vil si at de fungerer som mat for de gode tarmbakteriene.

Negativ endring i tarmflora

Folk som forblir på en FODMAP-redusert diett over tid har en markant endring i sammensetningen av tarmfloraen sin (3). En enkeltblindet randomisert overkrysningsstudie fra 2014 undersøkte tarmfloraen hos både IBS-pasienter og friske, før og etter inntak av to ulike typer kosthold: FODMAP-redusert kost og et typisk australsk kosthold med høyt innhold av FODMAP. Det høyere FODMAP-inntaket fra det typiske australske kostholdet, sammenlignet med det FODMAP-reduserte kostholdet og deres vanlige kosthold, var assosiert med spesifikk vekststimulering av bakteriegrupper med antatte positive helseeffekter. Dette tyder på at FODMAP har en god effekt på tarmfloraen. På den andre siden viste studien at FODMAP-redusert kost ga høyere pH i avføringen, lik mengde kortkjedede fettsyrer (et fermenteringsprodukt), større bakteriemangfold, men redusert total bakteriemengde (3).

En britisk studie fra 2012 undersøkte effekten av en FODMAP-redusert kost på tarmfloraen. 35 pasienter ble randomisert til enten sitt eget kosthold eller til FODMAP-redusert kost. Avføringsprøver ble tatt etter fire uker. Prøvene viste en reduksjon i bifidobakterier i tykktarmen ved FODMAP-restriksjon (4). IBS-pasienter har allerede lite bifidobakterier (5). Det er derfor svært uheldig at FODMAP-restriksjon senker andelen ytterligere.

Forskningen gir ingen klare svar ennå, men den kan tyde på at FODMAP-restriksjon kan ha en negativ effekt på tarmens bakterieflora. Av nettopp denne grunn er det ekstremt viktig å finne den underliggende årsaken til fordøyelsesproblemene, spesielt dersom man blir bedre av å følge en FODMAP-redusert diett. Å ta tak i selve årsaken til problemet, og forbedre både tarmfloraen og fordøyelsen generelt, er essensielt da å følge en FODMAP-redusert diett kanskje ikke er særlig gunstig på sikt.

Dersom du sliter med typiske IBS-symptomer, er det lurt å finne en kvalifisert og erfaren ernæringsterapeut eller funksjonellmedisinsk lege. Disse kan kartlegge symptomene på en grundig og forsvarlig måte for så å skreddersy et behandlingsprogram til deg. FODMAP-restriksjon kan være nødvendig mens man behandler det underliggende problemet, men med en gang det er løst bør man gradvis prøve å reintrodusere FODMAP i kostholdet. Ved å inkludere en passe mengde av disse karbohydratene, vil man bedre kunne sikre en sunn tarmflora og god fordøyelse på lang sikt.

Les også Hvorfor er tarmen din så irritert?

Skrevet av Signy Skåre, ernæringsterapeut og faglærer ved helsekostveileder

  1. http://nhi.no/forside/fodmap-redusert-diett-hjelper-mot-irritabel-tarm-41852.html
  2. http://www.gastrojournal.org/article/S0016-5085(13)01407-8/abstract
  3. http://gut.bmj.com/content/64/1/93.full.pdf+html
  4. http://jn.nutrition.org/content/142/8/1510.long 
  5. http://www.ntfe.no/utgaver/20-nr-3-2014/142-fodmap-oversikt-og-oppdatering
  6. http://nhi.no/forside/dette-er-fodmap-reduserte-matvarer-41880.html