«Spiste vekk» cyster på eggstokkene via høyfettkosthold

Mette Ulseth konkurrerte som proff i body-fitness fra 2010–2014 og kom på førsteplass i EM i Spania 2013. Samme år fikk hun påvist cyster på eggstokkene. Etter ett år med høyfettkosthold var cystene borte.

Mette Ulseth har konkurrert i body-fitness fra 2010–2014 og kom på førsteplass i EM i Spania 2013. Etter å ha vunnet EM fikk hun sitt proffkort og debuterte i proffligaen. I 2013 fikk hun påvist cyster på eggstokkene. Etter sin debut som proff i 2014 tok hun en pause fra konkurransene og fokuserte på et kosthold med mye fett. Ett år med høyfettskosthold førte til at cystene ble borte.

Mette Ulseth har konkurrert i body-fitness fra 2010–2014 og kom på førsteplass i EM i Spania 2013. Etter å ha vunnet EM fikk hun sitt proffkort og debuterte i proffligaen. I 2013 fikk hun påvist cyster på eggstokkene. Etter sin debut som proff i 2014 tok hun en pause fra konkurransene og fokuserte på et kosthold med mye fett. Ett år med høyfettskosthold førte til at cystene ble borte.

Diagnosen PCOS (polycystisk ovariesyndrom) er en tilstand der det foregår cystedannelser i eggstokkene, noe som medfører hormonforstyrrelser og en rekke ubehagelige symptomer. Mette hadde blant annet migrene, uren hud, humørsvingninger og vektoppgang. I dag er hun en helt annen person både psykisk og fysisk, og hevder at hun spiste seg vekk fra cystene på eggstokkene.

34-åringen jobber som coach og personlig trener i Oslo-firmaet LA lifestyle, som tilbyr skreddersydde kostholds- og trenings-planer. Særlig jobber hun med kvinnelige utøvere av bikini-fitness, en konkurranseform der det er viktig å ha lite underhudsfett.

Mette har bachelor i fysisk aktivitet og helse fra Norges Idrettshøyskole, er soneterapeut fra Axelsons Bodywork School og har grunnstudium medisin fra Encefalon. Hun er også sertifisert instruktør i spinning, trening med kettlebells og TRX. Hun har nå også startet på utdanning til Kostholdsveileder hos oss.

Hvorfor fikk du cyster på eggstokkene?
Allerede som tenåring hadde jeg urenheter i ansiktet, humørsvingninger osv., og det ble ikke borte som voksen. Jeg startet på dietter med svært lavt fettinnhold i 2008, og tror dette har hatt en del negative konsekvenser for meg. En del av symptomene kan også ha sammenheng med høyt inntak av lettprodukter, kunstige søtningsstoffer osv. Jeg vet ikke om cystene skyldes at jeg hadde lavt fettinntak i flere år, men etter ett år med mye fett i kosten var cystene borte og jeg fikk tilbake en regelmessig menstruasjon.

Hvorfor begynte du å spise mer fett, og hvilke råd fikk du fra legen?
En treningscoach rådet meg til å spise mer fett. Ganske fort ble huden min renere, jeg hadde mer energi og var mindre trøtt og sliten. Legen anbefalte meg å ta P-piller. Det fungerte dårlig – jeg fikk migrene, ble verre i huden osv. Legen ble overrasket da jeg ble symptomfri via kostholdet.

Mye av arbeidet ditt i dag består av å coache utøvere i bikini-fitness. Hva kjennetegner denne konkurranseformen?
Man skal komme seg ned i fettprosent og ha lite underhudsfett. Dommerne ser etter ting som fin symmetri, en «x-faktor», at man er litt smalere i midjen og har sterk muskulatur i lår, rygg og skuldre. Utstråling på scenen, hvordan man går, hår og sminke er også viktige vurderingskriterier.

Hvordan påvirkes dette arbeidet av dine egne negative erfaringer med konkurransedietter?
Jeg aksepterer at vi på slutten av en konkurransediett må kutte en del på fettet. Etter konkurransen må de derimot øke matinntaket en del, og mange opplever da mye væskeopphopning i kroppen osv. Jeg er opptatt av å støtte dem i den prosessen, sørge for at de får riktige næringsstoffer og fungerer bra mentalt, at de ikke overtrener osv. Å gjenopprette balansen, også hormonelt, er viktig etter en konkurranse. Jenter i bikini-fitness mister ofte menstruasjonen på slutten av en periode med konkurransediett.

Mette Ulseth

Mette Ulseth har nå startet på Kostholdsveilederstudiet, og kommer til å bruke det hun lærer i sitt arbeid som coach og personlig trener hos LA lifestyle.

Kommer du til å konkurrere i body-fitness igjen?
Jeg er fortsatt en proff utøver, men siste konkurransen var i 2014. Jeg vil ikke risikere å ødelegge helsen, humøret og overskuddet jeg har oppnådd nå, noe jeg opplevde da jeg gikk tilbake til konkurransediett for en kortere periode i 2015. Det kunne derimot være spennende å se om jeg kunne konkurrere og samtidig beholde mitt nåværende kosthold, som inneholder mye fett, fermentert mat og kraft.

Hvordan fikk du vite om Tunsberg Medisinske Skole?
Jeg coachet en bikini-fitness-utøver som senere har gått kostholdsveilederstudiet og ernæringslære på Tunsberg. Jeg spurte om tips og hvordan jeg kunne lære mer. Jeg forstod at et vanlig kostholdsveilederstudie ikke i særlig grad inkluderer kunnskap om matintoleranser, viktigheten av fett og hvordan man oppnår god tarmhelse. Derfor ble Tunsberg det innlysende valget for meg.

Hvordan påvirker studiene måten du jobber på?
Jeg begynte å studere kostholdsveileder via nett på Tunsberg nå rett før sommeren 2017. Godt mulig fortsetter jeg med andre studier på Tunsberg etter det. Det er svært spennende å optimalisere kostholdet både for meg selv og kunder. Jeg har fått en økning i kundemengden ved at jeg tenker slik jeg gjør nå. Mange sliter med oppblåsthet i magen og at fordøyelsen ikke fungerer optimalt. Jeg spiser selv mye jordskokk, gurkemeie osv., som tilfører gode tarmbakterier. Jeg hadde mange ubalanser i tarmen tidligere.

Det er også mye kunstig søtning i dagens matvarer, og mange inntar energidrikker og andre unaturlige produkter som erstatning for vanlig mat. Vi har mye å hente på å få i oss mer næringsrik mat og å holde blodsukkeret stabilt.

Hvor ofte spiser du nå?
Gjennomsnittlig hver tredje eller fjerde time. Selv om jeg trener mye, har jeg kuttet ut alt proteinpulver og tar sjeldent energidrikker før trening. Jeg får ikke søtsug slik jeg hadde før, da jeg spiste mye karbohydrater heller enn fett. Jeg holder en kjempebra form året rundt.

Det er ganske uvanlig i treningsmiljøet å ikke bruke proteinpulver?
Ja, jeg tok det til frokost, etter trening og før jeg la meg. Jeg tenker ikke lenger så mye på proteiner. Jeg har riktignok proteinkilder i alle måltider, slik som egg, kjøtt og en del belgfrukter. Jeg holder ikke regnskap over kalorier og næringsstoffer, fokuset mitt er å ha en balansert sammensetning av forskjellige typer matvarer.

Hva slags typer fett spiser du mest av?

Mye kokosfett – både Cocosa og MCT-oljer. Jeg bruker det til stekning og har det i kaffen. Jeg bruker også smør, samt inntar en del fett gjennom avocado, omega-3-tilskudd, nøtter og laks.
Har du prøvd å følge en ren lavkarbo-diett?
Ja, det fungerte dårlig i kombinasjon med treningsformen crossfit. Jeg hadde mindre energi, dårlig framgang og fikk synskrysninger. Jeg trenger litt karbohydrater i kosten, men spiser ikke lenger hvit ris, riskaker osv. Jeg spiser quinoa og søtpotet, innimellom også potet og havregryn. Tidvis tar jeg en banan eller spiser litt frukt.
Er det mange som blir overrasket over hvor bra dette kostholdet fungerer for deg?
Ja, folk forstår ikke at jeg kan se ut som jeg gjør når jeg spiser så mye fett. Jeg opplevde litt økning i kroppsfett med en gang jeg pøste på med fett, men jeg fant raskt en god balanse på fettinntaket og så gikk kroppsfettet en del ned igjen.

Hvordan kommer du til å jobbe etter endte studier?
Jeg ønsker å innføre mer av min nåværende kostholdstilnærming i konkurransedietter og se hvordan det funker. Jeg vil også hjelpe folk til vektnedgang og bedre helse generelt. Jeg fokuserer da først og fremst på helse, så kommer vektnedgangen som en konsekvens av det. Det er ikke farlig å øke matinntaket og å få i oss mer fett. Kosthold med få kalorier og lite fett kan derimot skape alvorlige senvirkninger og det kan ta lang tid for kroppen å stabilisere seg igjen.

Humøret mitt er mye bedre når jeg spiser mer, unngår sterkt prosessert mat og inntar mye fett. Jeg holder en bra form, har mye mer overskudd til trening og har mer energi hele dagen. Jeg våkner opp med humøret på topp stort sett hele tiden. Jeg sliter heller ikke med migrene eller oppblåst mage.

Har noen blitt inspirert av din historie til å selv endre kostholdet sitt?
Når man er syk er det veldig lett å oppsøke legen for medisiner. Man får ikke noe særlig med kostholdsråd der. Hvis noen har en sykdom, og jeg ymter frampå at de kanskje bør endre noe på kostholdet, så tar det lang tid før de gjør noe med det. De må langt ned, fysisk og psykisk, før de kommer dit. Samtidig kommer det mer fram i media nå enn tidligere at man kan bli frisk ved å endre på kosten.

Aktuell utdanning

Tarmbetennelse og mat – er det noen sammenheng?

Fordøyelsesproblemer er meget vanlig, men det er vanskelig å si noe sikkert om utbredelsen fordi mange ikke oppsøker lege. Det er først når symptomene blir alvorlige at man konsulterer lege. Gjennom rundt 2500 konsultasjoner har jeg erfart at de vanligste fordøyelsesproblemene er nært knyttet til kosthold og livsstil.

Bildet viser tykktarm rammet av Ulcerøs kolitt

Bildet viser tykktarm rammet av Ulcerøs kolitt

En pasient kom til meg for en del år siden på grunn av magesmerter over flere år. Vedkommende holdt på med spesialistutdannelse men måtte ta en pause på grunn av smerter i magen. Pasienten hadde vært gjennom alle undersøkelser og fått utelukket cøliaki, Crohns og ulcerøs kolitt. Men lenger var de ikke kommet. All behandling så langt hadde vært mislykket.

Etter en normal konsultasjon med gjennomgang av spørreskjemaet og diskusjon av situasjonen ble følgende anbefalinger satt opp:

  1. En måned uten korn og vanlig melk
  2. Redusert inntak av karbohydrater
  3. Øket inntak av fett
  4. Styrking av fordøyelsen med magesyre og tarmbakterier
  5. Multi, magnesium, C vitamin, D vitamin og omega 3

Allerede etter en måned var pasienten mye bedre og på oppfølgingen etter tre måneder var alle symptomene borte og vedkommende kom med følgende utsagn: Jeg kjente at fett reparerte tarmen min. Ved senere kontakt ble det bekreftet at alt fortsatt gikk bra så lenge kostholdet ble fulgt.

Hva så med de alvorlige sykdommene som ulcerøs kolitt og Crohns. Er det noe i kosthold og livsstil som kan ha betydning for utvikling av disse sykdommene og finnes det behandling som kan redusere plagene? Vi skal se om vi har noe som kan hjelpe.

HUSK: det er få sykdommer som skyldes medisinmangel

For å gi et svar må vi først se på hva som påvirker fordøyelsesfunksjonen. Det er både fysiske og psykiske faktorer som da må vurderes. Noen mulige faktorer kan være:

Fysiske:

  • Matens innhold av næringsstoffer og fiber
  • Hvordan maten tygges – en viktig del av fordøyelsen
  • Magesekkens funksjon – magesyreproduksjon, intrinsik faktor, vedlikehold av slimhinnene
  • Absorpsjon i tynntarmen
  • Bakterieovervekst i tynntarm (SIBO)
  • Matvareintoleranse, kontroversielt men absolutt et moment å vurdere
  • Blodsukkerresponsen og insulinnivå
  • Balanse omega 3/6
  • Fermentering utført av bakterier i tykktarmen
  • Avføringsfrekvens, konsistens, evne til å tømme tamen.

Psykiske:

  • Stress[i] av alle slag hemmer fordøyelsen. Husk at stress er mer enn dårlig tid
  • Stress hemmer immunforsvaret
  • Stress er betennelsesfremmende

På bakgrunn av dette skulle det ligge et potensial for forbedring ved å se på forskjellige tiltak, både justering av kostholdet og livsstil.

For mange år siden holdt jeg et foredrag for foreningen mot fordøyelsessykdommer. Fordi en lege som snakket før meg gikk gjennom fordøyelsen i detalj, skrotet jeg mitt foredrag og gikk på scenen og fortalte i stedet om mine erfaringer med alvorlige tarmsykdommer. Jeg fortalte at det var vanskelig og tok tid, men at mange hadde glede av å kutte kornprodukter og vanlig melk. Derfor anbefalte jeg alle med fordøyelsesproblemer å kutte det i en periode for å se om problemet lå der.

Etter at jeg var ferdig var det anledning til spørsmål. Da var det tre yngre ernæringsfysiologer blant tilhørerne som anklaget meg for å villede pasientene og ta vekk noen av de mest verdifulle matvarene fra kostholdet deres. Hvordan kunne jeg finne på noe slikt? Jeg prøvde å gjenta at dette var kun et forsøk på å finne ut om det var problemet. Hvis de ble syke av gluten og/eller melk, kunne det kanskje være fornuftig å kutte det ut. De ble nærmest hysteriske over at noen kunne finne på noe så dumt. Det var ikke maten som var årsaken. Da reiste en yngre mann i forsamlingen seg. Han fortalte at han hadde Crohns, hadde vært hos meg og ble mye bedre når han kutte korn. Da ble det stille.

Fra arbeidet som terapeut er det ett forhold som går igjen ved fordøyelsessykdommer, alle blir verre under stress. Selv har jeg en litt følsom mage som stopper opp ved stress. Særlig hvis jeg ikke har god tid om morgenen kan det gå over en dag før jeg kommer meg på toalettet. Da føler jeg meg ikke ok. Dette betyr at vi absolutt må se på livsstilen vår hvis vi ønsker å stelle pent med fordøyelsen. For de med mindre plager er det kanskje ikke så farlig, men for en med alvorlige tarmbetennelser (IBD – Inflammatory Bowel Syndrome) kan det være avgjørende for utviklingen av sykdommen. Det kan absolutt bli dramatisk.

Hvordan kan vi redusere stresset? Det viktigste er å være mer realistisk når vi legger planer. Vi må ikke fylle opp dagen 100%. Da vil det minste avvik eller det uventede skape kaos. Det behøver ikke ha de største konsekvenser for hva du får gjort, men kan bety mye for helsen. En folkesport er å bekymre seg, særlig for noe man ikke kan gjøre noe med. Anbefaler alle som sliter med det å lese eller høre på noe av Ingvar Wilhelmsen, professoren som drev hypokonderklinikken i Bergen. Han har en meget god forklaring på hvorfor det ikke er noe vits i å bruke energi på bekymringer. Det viktigste er at de fleste blir aldri noe av.

Da får vi se på de fysiske faktorene som kan ha betydning for funksjonen til fordøyelsen.

Matens innhold av næring og fiber

Vi som terapeuter ser stadig hvordan helsen til pasientene forandrer seg når de begynner å spise mat hovedsakelig basert på ferske råvarer. Ved å unngå for mye prosessert og raffinert mat vil næringsstatus bedre seg, hvis fordøyelsen eller gjør jobben sin.

Fiber er en gjenganger når man snakker om mat og helse. Men fiber er ikke en ting, det er mange forskjellige fibertyper. Og meningene om det er bra eller ikke varierer stort. I en vel fungerende tarm er det mange gunstige effekter av fiber, særlig de som er fermenterbare, det vil si at de er mat for tarmbakteriene. En type fiber mange personer med betennelser i tarmen bør være forsiktige med er de som bakteriene ikke kan fermentere. Det gjelder fiber som cellulose, lignin, chitin. De finnes i varierende grad i alle plantebaserte matvarer men særlig i helkorn og belgfrukter. Det bør nevnes at det er en studie på mus som indikerer at over lengre tid det er bedre med uløselige fiber som ikke fermenteres like aktivt.[ii]

Det er interessant å notere seg at det ikke har vært utført et et placebokontrollert forsøk med fiber og Crohns i nyere tid

Fordøyelsen

Selve fordøyelsen av maten er selvfølgelig helt sentral. Hvis vi har en dårlig fungerende tarm vil alle tiltak som styrker fordøyelsen kunne være nyttige. Og da starter vi med tygging av maten. Kanskje det er en vane som nesten er glemt. Vi drikker smoothie og juicer som vi slipper å tygge, og mat som nesten er ferdig tygget. Hva mister vi da? Den oppdelingen av maten og blanding med spytt (enzymer) som magesekken er avhengig av for å gjøre sin jobb. Et gammelt råd er å tygge det du drikker og drikke det du spiser. Det betyr at alt du spiser og drikker skal behandles i munnen.

Dernest kommer vi til magesekken, et organ jeg mener er helt glemt i diskusjonen om fordøyelsens manglende funksjon. Hva gjør magesekken?

  • Produserer magesyre HCl
  • Spalter maten og ioniserer mineraler for opptak i tynntarmen
  • Steriliserer maten – knapt noen bakterier overlever en pH på 1,5 (Helikobakter er et unntak)
  • Produserer enzymer som spalter proteiner i peptider som tynntarmen kan bryte videre ned
  • Produserer intrinsik faktor som er nødvendig for opptaket av B12
  • Produserer hormoner
  • Produserer slim og bikarbonat som beskytter mot syren i magen

En av mine kjetterske holdninger er at jeg er overbevist om at lite magesyre er et problem for veldig mange. Etter å ha jobbet med problemstillingen i snart 18 år og anbefalt mer enn 2000 pasienter å ta syretilskudd, tror jeg at jeg er på rett vei. (NB: Det betyr selvfølgelig ikke at alle hadde nytte av det!) Hvis jeg skulle ha rett i dette er det ikke vanskelig å forstå at du vil ha problemer hvis du har lite magesyre. Det er bare å se på oppgavene magen har. Vitaminmangel, mineralmangel og mangel på aminosyrer er noen av konsekvensene. Kanskje det er et moment både i utvikling av sykdom og behandling for å bli frisk.

Matvarereaksjoner

Dette er et sammensatt og til dels kontroversielt felt. Klassisk allergi er det ingen diskusjon om. Det er en IgE reaksjon som enkelt testes hos legen. Intoleranse for gliadin hos de med cøliaki og laktoseintoleranse er også vel etablert. Men når vi kommer til intoleranse og/eller sensitivitet for matvarer er vi inne i et minefelt. Mange innen skolemedisinen hevder at dette i stor grad er noe man innbiller seg og som ikke er mulig å vise gjennom testing. ”It’s all in your head”

Innen ernæringsterapien tror vi ikke det er så enkelt. At noen kan overdramatisere sine problemer med maten er nok trolig. Men at mange har et reelt problem som ikke avdekkes ved de normale testene, er helt sikkert. Det er for mange klare historier til at man kan avfeie det som tull. Og det begynner å komme forskning innen feltet. Det er etablert et nytt begrep de siste 5-6 årene: Non coeliac gluten sensitivity eller glutensensitivitet som ikke har med cøliaki å gjøre. En av de fremste forskerne på dette områder er det italienske legen Alessio Fasano som arbeider i USA, blant annet som overlege på Massachusetts General Hospital og gjesteprofessor på Harvard Medical School.

Hans gruppe påviste stoffet zonulin [iii] som stimulert av gliadin føre til øket tarmpermeabilitet, eller lekk tarm som mange har hørt om. Ved IBD er det kjent at lekk tarm er et problem. Det skulle tyde på at man bør være oppmerksom på gluten som er mulig problem. Forøvrig har Fasano i en oppsummeringsartikkel om gluten og autoimmune sykdommer, indikert at kasein, proteinet i melk, også kan ha en ugunstig effekt.[iv]

Men det er mange som ikke kommer i mål ved å kutte melk og gluten. Da kan testing av matintoleranse med IgG og IgA være en god hjelp. Det bør gjøres i samarbeid med en erfaren terapeut for å få en riktig tolkning av resultatene og hjelp til å sette sammen et fullverdig kosthold.

Blodsukker og insulin

Et blodsukkerstabilt kosthold er noe vi som ernæringsterapeuter er veldig opptatt av. Grunnen er at et ustabilt blodsukker og kronisk forhøyet insulin kan skape mange problemer i kroppen. Hos en frisk person vil reguleringen av blodsukker og insulin fungere uten problemer. Men hvis man overskrider karbohydrattoleransen vil man over tid få problemer med skadevirkningen av et forhøyet blodsukker og insulin.

 

Hvilke tiltak bør man teste ut?

1. Kosthold

Løsningen på problemet med blodsukker og insulin, og mange andre, er å basere kostholdet på ferske råvarer og unngå mat med høyt innhold av stivelse. I en innledningsfase anbefaler vi et kosthold helt fritt for korn og melkeprodukter fordi de ofte skaper fordøyelsesproblemer hos følsomme personer. Og ved IBD som ansees som autoimmune sykdommer, er det en del som peker på disse matvarene som spesielt problematiske. Andre matvarer som kan skape problemer er grønnsaker fra søtvierfamilien. De omfatter blant annet tomat, paprika, chili, aubergine og potet. Tobakk faktisk også.

Et kosthold basert på ferske råvarer vil gi godt med næring, noe som er helt nødvendig for kroppens reparasjonsprosesser. Det betyr selvfølgelig ikke at man skal unngå alle matvarene man må være forsiktig med i starten for resten av livet. Når man er symptomfri, som må være målet, kan man teste ut en og en matvare for å se om det går bra. Da vil man ofte oppleve at noen kan man spise en del av, andre kun av og til, og noen bør man holde seg helt borte fra.

2. Spesialdietter

Mange med tarmproblemer opplever en bedring gjennom å introdusere spesialdietter. [v] En av de som har fått mye oppmerksomhet fordi den er testet vitenskapelig, er FODMAP [vi]. Det står for fermenterbare oligo-, di-, monosakkarider og (and) polyoler (sukkeralkoholer). Men det er ikke alltid nok. Da må man starte med enda strengere dietter. Den spesielle karbohydratdietten og GAPS dietten er to varianter som har vært brukt med suksess. Men NB, ikke for alle som prøver. Dessverre er det ingenting som virker på alle, uansett hva vi snakker om.

Et forhold det er viktig å være klar over, er at mange næringsstoffer er fettløselige. Det glemmes ofte i streben etter å spise lite fett. Når det gjelder grønnsaker bruker jeg ofte denne huskeregelen:

Spis noe rått, noe kokt og alltid med fett.

Grunnen er at noen næringsstoffer tåler varme dårlig og andre blir mer tilgjengelig etter varmebehandling.

3. Hvor ofte skal vi spise

En god regel er å spise når du er sulten og drikke når du er tørst. Men hvis du alltid er sulten eller fysen på noe, kan det være fornuftig å se på sammensetningen av kostholdet. Helt generelt blir du fort sulten etter å ha spist karbohydrater. Proteiner og fett holder deg mett lenger. Vi sier ofte at tre måltider om dagen, uten mellommåltider er et fornuftig utgangspunkt. Det betyr at du skal kunne gå 4-6 timer uten å ha behov, eller lyst, på å putte noe i munnen. For å oppnå det må du eksperimentere med forholder mellom karbohydrater, proteiner og fett. DU må altså finne din optimale balanse.

Det første du bør gjøre er å finne din karbohydrattoleranse. Det betyr å finne hvor mye karbohydrater dy tåler uten at blodsukkeret går for høyt og at det kommer ned ganske raskt etter at du har spist. Proteinbehovet diskuteres mye. Jeg tror her at statens anbefaling, mellom 10-15%E, er et fornuftig nivå. Det gir mellom 50-70 g for en normal kvinne og 60-90g for en normal mann. Trener du mye og hardt trenger du noe mer.

Så kommer punktet hvor uenigheten er stor, fett. Vi mener at naturlig fett fra dyr som har fått ordentlig fôr er noe vi har spist i veldig lang tid, en stor del av vår utviklingshistorie. Det innebærer at mettet fett ikke er farlig i vår verden. Vi er mer skeptiske til det voldsomme fokus på flerumettet vegetabilsk fett. Det har tradisjonelt aldri vært en stor del av kostholdet vårt og mye tyder på at det, sammen med andre forhold, kan fremme betennelse i kroppen. Vi anbefaler derfor å bruke fett fra dyr, tåler du melkeprodukter er både smør og ost gode produkter. Ellers kan du bruke en god olivenolje, kokosfett og litt rapsolje. De andre oljene bør du være forsiktig med.

4. Kosttilskudd

Trenger vi kosttilskudd hvis vi spiser sunt? Jeg tror det er lurt å bruke noe. Men det betyr ikke at hvis noe er bra er mye bedre. Det jeg normalt anbefaler er en god multivitamin/mineral, balanse omega 3/6 (bør testes), kanskje 2 x 250-500 mg C vitamin i perioder med stress, og magnesium. Særlig magnesium er viktig for de som har vært gjennom mye stress. 200-400 mg pr dag pleier å gjøre nytten.

Men det som utvilsomt er viktig for de med tarmbetennelser, er tilskudd som styrker fordøyelsen. Jeg har tidligere nevnt magesyre som jeg har hatt mye god erfaring med. Det er noe som avvises kontant fra helsevesenet, men jeg er fortsatt av den oppfatning at mange har for lite. Bitterstoffer, som du kan få kjøpt i helsekosten, kan for mange være bra nok. De stimulerer hele systemet. For de som er interessert i å lære litt mer om magesyre, er boken «Why Stomach Acid is good for you» av den amerikanske legen Jonathan Wright verdt å lese.

Tarmbakterier [vii] er et populært emne for tiden men det er vanskelig å si hva man bør gjøre i hvert tilfelle. Men det er greit å vite at det finnes et preparat med bakterier som er spesielt utviklet for å dempe betennelser. Jeg har ikke selv erfaringer med det, men det ser ut til å virke for en god del.

Kosttilskudd er ganske komplisert materie og man bør benytte en god terapeut for å få satt opp et fornuftig program. Alle kosttilskudd er ikke like.

5. Livsstil

Det er ikke til å komme fra at livsstilen har en stor betydning for utvikling av fordøyelsesproblemer. Stress er nøkkelordet. Sammen med mat som man ikke tåler er det en belastning som fort kan overmanne kroppens forsvar. Derfor er stressreduserende teknikker et sentralt tiltak. Der er det mange forskjellige du kan finne. Let til du finner noe du liker så du gjennomfører det.

At mat og livsstil har stor betydning for de med tarmsykdommer. Men det betyr ikke at vi kan løse problemene for alle. Det er så mange faktorer vi ikke kjenner til og forskjellen på de individuelle reaksjonene er store. Mange pasienter har kjempet i mange år og prøvd mye før de fant sin løsning de kunne leve med. Noen finner det aldri. Men å spise sunt og ta vare på seg selv er aldri feil, enten man er frisk eller ikke.

Kilder:

[i] Charmandari_2005_Endocrinology of the stress response

[ii] Tungland_2002_Nondigestible Oligo- and Polysaccharides (Dietary Fiber): Their Physiology and Role in Human Health and Food

[iii] Fasano_2011_Zonulin and Its Regulation of Intestinal Barrier Function- The Biological Door to Inflammation, Autoimmunity, and Cancer

[iv] Fasano_2013_Non-Celiac Gluten Sensitivity- The New Frontier of Gluten Related Disorders

[v] Berg_2014_Fruktosens bidrag til irritabel tarm syndrom

[vi] Staudacher_2014_Mechanisms and efficacy of dietary FODMAP restriction in IBS .pdf

[vii] Distrutti_2016_Gut microbiota role in irritable bowel syndrome: New therapeutic strategies

Relevante utdanninger:

Var kasteball i helsevesenet – ble frisk via livsstilsendring

Vibeke Isaksen hadde matallergier og -intoleranser i over 20 år, gikk fra lege til lege og fikk svært lite hjelp. Hun hadde kronisk diaré og fikk høre det var noe hun måtte leve med. Muskelverk, leddsmerter, depresjon og full sykemelding var del av hverdagen hennes i lengre perioder. Først i 2011 ble hun diagnostisert med Hashimotos tyroiditt, en autoimmun stoffskiftesykdom. Etter 1,5 år med endringer i kosthold og livsstil er hun i dag helt frisk og medisinfri.

Vibeke ble uteksaminert som kostholdsveileder i juni 2017, og studerer nå grunnmedisin og ernæringsterapi. Hun er 35 år gammel og bor i Skien med samboer og deres 3-årige sønn. Hennes yrkesmål er å jobbe med kostholdsveiledning og ernæringsterapi på heltid. Svært mange som opplever komplekse helseplager kan bli bedre eller helt friske via kost- og livsstilsendring, ifølge Vibeke.

Vibeke Isaksen, Kostholdsveileder TMS

Vibeke Isaksen, Kostholdsveileder TMS og student på Ernæringsterapi og Grunnmedisin.

Hvordan ble du interessert i kosthold?

Fra jeg var ganske liten hadde jeg uforståelige reaksjoner på mat og var mye syk. Da jeg var 15 år ble jeg omtrent over natta svært allergisk mot mat, pollen osv. Jeg kunne nesten ikke spise noe uten å få sterke reaksjoner. Da det ikke var hjelp å få hos legen, gikk jeg videre til homøopat og andre alternative behandlere, men ble ikke stort bedre. Ingen av dem hadde fokus på mat, utover å gi noen kosttilskudd. I perioder brukte jeg antibiotika opp til fire ganger i året.

Jeg hadde nærmest kontinuerlig diaré, og mange infeksjoner. I 2009 ble jeg svært syk, med leddsmerter, muskelverk, depresjon og mange uforklarlige symptomer. Jeg trente mye styrke, likevel ble musklene stadig svakere. Da forstod jeg noe var alvorlig feil. I 2010 ble jeg 100 % sykemeldt for ett år og klarte ikke å stå opp om morgenen. Jeg prøvde så å jobbe igjen, men hadde ikke krefter til noe som helst. Via privatforsikring ble jeg sendte til diverse privatleger, men de fant ikke ut noe. Jeg ble også sendt til psykolog, som konstaterte at jeg ikke hadde noe der å gjøre. Det var ikke psyken det var noe galt med.

Hvordan opplevdes den langvarige prosessen med å søke hjelp, og når begynte det å lysne?
I perioder var jeg hos legen én gang i uka. De så jeg var syk, men ble nesten irritert over at jeg kom. Noen offentlige behandlere viste forståelse, men de hadde ingen løsninger. Jeg gikk fra lege til lege i to år og følte meg som en hypokonder. Folk sa «du ser så frisk ut». Så gikk jeg til en revmatolog i 2011. Han tok én blodprøve som ingen andre hadde tatt, og fant ut at jeg hadde stoffskiftesykdommen Hashimotos tyroiditt. Endokrinologene (spesialister på hormonsykdommer) på sykehuset sa de ikke kunne hjelpe, men på Volvat medisinske senter fikk jeg stoffskiftemedisin umiddelbart. I løpet av 5–6 uker fikk jeg tilbake 60 % av energien min.

Jeg jobbet i perioder, fødte sønnen min, og hadde vært relativt frisk under graviditeten. Så fikk jeg alle barnesykdommene som sønnen min tok med seg fra barnehagen. Jeg ble på nytt 100 % sykemeldt fra jobben som skaderådgiver i Gjensidige.

Hvordan ble du til slutt helt frisk?
Jeg oppsøkte da en natur-lege utdannet i USA. Hun beordret å kutte ut melk og gluten og ta tilskudd av vitaminer og mineraler. Allerede etter to dager var magen min i orden igjen. Jeg hadde lagt om kostholdet til lavkarbo uten gluten i 2010, og ble mye bedre, men først da jeg kuttet både gluten og melk begynte reisen mot å bli helt frisk. Møtet med naturlegen vekket en sterk interesse for kosthold.

Ikke bare fysiske plager gjorde at jeg ble sykemeldt, stress på jobben gjorde situasjonen mye verre. Til slutt sa jeg opp stilingen. Det var kombinasjonen mat og stressmestring – blant annet gjennom yoga – som gjorde at jeg ble frisk. I august 2016 kuttet jeg ut stoffskiftemedisinen Levaxin, og nylig sluttet jeg med astma- og allergimedisiner. Fra august 2016 tok jeg kostholdsveilederstudiet. Først nylig har jeg kunnet gå tur og begynne å trene. Tidligere la jeg meg ned på gulvet, helt utslått, selv etter en liten gåtur. Å bli helt frisk tok meg 1,5 år.

Er det mange som har vanskeligheter med å akseptere at du spiste deg frisk?
Nei. De som har sett meg, har jo sett hvilken forandring jeg har gått gjennom. Jeg har dog ikke vært ute i media. De som står fram med å ha blitt friske fra alvorlige sykdommer, for eksempel ME, får ofte mye kritikk – trolig fordi mange pasienter er uvillige til innsatsen som kreves. De som har prøvd kost- og livsstilsendringer og sier «det funker ikke», har i mange tilfeller ikke prøvd lenge nok. Det er samtidig viktig å følges opp av noen som kan disse tingene. Når det er sagt, finnes det selvfølgelig mange mennesker som trenger medisinsk behandling, og som ikke blir bedre bare ved å endre kosten og livsstilen.

Kan du si mer om stoffskifteproblemene du hadde?
Symptomene inkluderte blant annet influensasymptomer, muskel- og leddsmerter, muskelsvakhet, depresjon og angst, hjernetåke/dårlig hukommelse, øresus, utmattelse, tiltaksløshet, kuldefølelse hele tiden, betennelser i ledd (det ble påvist ved MR at jeg hadde væske i ledd), bihulebetennelse og hodepine. Jeg følte meg som en 90-åring i stor smerte, f.eks da jeg skulle kjøre til butikken og ikke husket hvor den var, og jeg kjørte rett forbi flere ganger.

Du har nå begynt å ta i mot klienter som kostholdsveileder, hovedsakelig over nett og telefon. Hva er strukturen du følger?
Kunden fyller ut et spørreskjema før den første timen, så jeg får oversikten over hva som er hovedproblemet og hva de trenger hjelp til. Hovedfokuset ligger så på å optimalisere fordøyelsen – det er ofte der mange problemer starter – samt å forsikre at klienten oppnår et stabilt blodsukker og inntar næringsrik mat. Stressmestring er også sentralt. Jeg tilbyr ikke enkelttimer, da reell livsstilsendring krever oppfølging over tid. En pakke med tre timer er minimum.

Bruker du kostholdsplaner eller kaloriregnskap?
Det er upraktisk å skulle følge en kostholdsplan. Det viktigste er å fokusere på næringsrik mat som gir kroppen alle byggesteinene den trenger. Da vil f.eks. overvekt, muskelverk, oppblåst mage og andre ting balansere seg, helt naturlig.

Hva er næringsrik mat?
Mat som ikke er bearbeidet og er så naturlig som mulig – ikke ulikt steinalderkost. Følgende er viktige elementer:

  • Kjøtt, fisk, fugl og egg er de viktigste proteinkildene.
  • Gode fettkilder – ikke margarin, men ordentlig meierismør, kokosolje og olivenolje
  • Å spise mye grønnsaker
  • Svært lite raske karbohydrater, slik som hvetemel, sukker osv.
  • Veldig mange reagerer på melk, så det er lurt å kutte det ut hvis symptomer tyder på at melk er et problem.

Hvor ofte bør man spise?
Når man er sulten. Man trenger ikke spise 6 ganger om dagen, slik mange gjør. Spiser man mye karbohydrater kombinert med lite fett blir man nemlig fort sulten igjen. Den generelle tendensen er at man kan spise færre måltider hvis man inntar mye fett. 2–4 måltider per dag er tilstrekkelig for de fleste.

Hva er essensen av det man lærer på kostholdsveileder-studiet?
Å stabilisere fordøyelsen og blodsukkeret, og få inn næringsrik mat. Spis mat som er minst mulig bearbeidet, lag maten selv, og vektlegg gode fettkilder. Et stabilt blodsukker krever at du spiser nok fett og begrenser inntaket av raske karbohydrater. Med dette som fundament er det også rom for mangfold. Noen av studentene er vegetarianere/veganere og spiser ikke kjøtt, for eksempel.

Tidligere, da jeg trente mye styrke, spiste jeg lite fett. Jeg stekte maten i vann. Jeg tror det medvirket til at jeg ble så syk som jeg ble. Mange tror at fett er farlig, fordi vi hører det fra myndighetene hele tiden, men kroppen trenger fett for å fungere optimalt.

Du gikk til mange leger og andre behandlere uten å få hjelp. Ønsker du å bidra til å endre det offentlige systemet?
Ja, jeg har måttet bruke veldig mye penger på alternative behandlere, private leger osv. Helsevesenet har ikke hjulpet meg. Selv da de til slutt hadde funnet ut hva som feilte meg, kunne de ikke hjelpe meg, fordi de ikke har fokus på kosthold. De er gode på noen ting, men kostholdsrelaterte plager og sykdommer må de bli bedre på. Lære om kost og ernæring burde ha en mye mer sentral plass på legestudiet.

Les mer om: Kostholdsveileder, Ernæringsterapi og Grunnmedisin

Kanskje drikker du alt for MYE vann?

Drikker du minst to liter om dagen? Er du sikker på at det er lurt? Selv om noe er bra behøver ikke mye være bedre!

Det er ingen tvil om at vi trenger vann for å overleve. Mengden avhenger av temperatur, fuktighet og aktivitet. Og som mange ikke tenker så mye på, hva vi spiser. Ofte hører vi rådet om å drikke to til tre liter om dagen. Men understøttes det av forskningen? Lite tyder på det. Helsedirektoratet har publisert følgende på helsenorge.no:

Hos​ voksne med moderat fysisk aktivitet er omsetningen av vann omtrent 2-2,5 liter om dagen. Vann tilføres kroppen via drikke (1-1,5 liter) og mat (0,7-1 liter), og via vann som dannes ved forbrenning av karbohydrater, fett og protein (metabolsk vann, 0,3 liter). Væskeinntaket styres hos friske gjennom tørstefølelsen. Derfor er det normalt ikke nødvendig å tenke på å drikke tilstrekkelig. ​

Dette sitatet understreker at også maten inneholder vann. Spiser du frukt og grønnsaker vil du fra det få mye vann, faktisk 70-90 % av vekten. Dette er vann du selvfølgelig ikke behøver å drikke.

Vi har alle hørt at vi må drikke når vi trenger. Men kommer disse rådene fra en industri som ønsker å selge mer?

Vi har alle hørt at vi må drikke MYE når vi trener. Men kanskje er det sånn at disse rådene kommer fra en industri som ønsker å selge mer? Kanskje bør du drikke mindre?

Hvor mye er passe?

Faktisk umulig å si. Som nevnt over vil det variere med en rekke faktorer. Ett råd som ofte nevnes er 8 glass om dagen. I artikkelen Waterlogged (BMJ) skriver den engelske legen Margaret McCartney at behovet for å drikke så mye er gang på gang tilbakevist og i store trekk promoteres av de som selger vann. Hun henviser til en gjennomgang hvor det faktisk kunne være skadelig å drikke så mye. Igjen er tørsten en god indikator for behovet.

Men det er alltid greit med noen retningslinjer. En regel som det ofte er referert til er 3 dl pr 10 kg kroppsvekt. Det gir 1,8 liter for 60 kg som basert på regnestykket fra Helsedirektoratet skulle tilsi ca 1 l i tillegg til maten. Men et forhold man ikke ofte hører om, er hvor mye man skal drikke av gangen og hvor fort man bør drikke. Det høres kanskje rart ut at dette har betydning, men erfaringen tyder på at det er verdt å tenke på.

Jeg hadde et par til en konsultasjon for noen år siden. Han trente mye og drakk ca 4 l/d. Ved å se på konduktiviteten (ledningsevne) til urinen kan man få en indikasjon på vann og mineralbalanse. Alt tydet på at han manglet vann. Det viste seg at han drakk veldig mye og fort i forbindelse med treningen. Da han var tilbake etter 6 uker hadde han redusert vanninntaket til ca 2 l/d og vannbalansen hans så mye bedre ut. Han følte seg også bedre. Selvfølgelig ikke en vitenskapelig studie, men en indikasjon på at det er noe der.

Hva med å drikke under fysiske aktiviteter? Det hører vi hele tiden – drikk ellers går ytelsen ned. Det hevdes at et væsketap på 2 % (1 liter for en person på 50 kg). Men også her er det noen som har gått inn i forskningen og kommet ut med et avvikende syn. Dr. Timothy Noakes, professor fra Sør Afrika, har i boken Waterlogged gått gjennom forskningen og funnet ut at det ikke er dokumentert at man har redusert ytelse etter hvert som man mister vann. Snarere tvert i mot, faren for et alt for lavt natriumnivå (hyponatremi) er økende hvis man drikker for mye vann under fysisk aktivitet. Også han mener at tørste er den beste indikator for vannbehov. Det samme er understreket i en studie fra 2010. Det betyr at du som trener skal drikke for å stille tørsten, ikke mer, som er det beste for alle. I denne filmen har vi klippet ut litt av et intervju vi nettopp hadde med Noakes. Hele intervjuet er tilgjengelig for alle skolens studenter (+ Alumni). Klikk CC for norsk tekst.

Et annet spørsmål som ofte kommer opp, er hva vi bør drikke til maten. Ofte kommer vann opp som et anbefalt alternativ. Men er nå det så lurt? Vi snakker selvfølgelig om mye vann sammen med maten. Hvorfor det kan være ugunstig, er egentlig ganske enkelt. Magen skal ha en pH på 1-3, vann har en pH på ca 7. Når vi spiser må magesekken kompensere for den høye pH’en i maten og produsere magesyre for å fordøye maten. Så lenge produksjonen er høy nok, er dette ikke noe problem. Men hos mange mennesker, etter vår erfaring, produserer ikke nok syre. Hvis du da i tillegg drikker mye vann til måltidet, som mange gjør, kan dette skape problemer for fordøyelsen.

Hvordan løser vi dette. Forutsetningen er selvfølgelig at du har fordøyelsesproblemer, i alle fall av og til. Da slutter vi å drikke ca 15 min før vi spiser og venter 30-45 min etter måltidet før vi drikke vann igjen. Det er ikke vanskeligere.

Spørsmålet er om dette er et utbredt problem? Det er det ingen som vet fordi måling av magesyreproduksjonen er ganske komplisert og gjøres i liten grad. Det hjelper ikke at det er surt nok i en tom mage. Det er etter en basisk belastning hvor man ser hvor fort det rettes opp igjen man kan si noe om produksjonen av syre. Det finnes et apparat, Heidelbergapparatet, hvor man gjør akkurat dette og måler syreutviklingen med en liten radiosender.

Min erfaring, som jeg har skrevet om i tidligere blogginnlegg, er basert på egne pasienter og et utall av historier fra studentenes erfaringer. Jeg startet med magesyretilskudd tilbake i 2001. Mange pasienter har bedre fordøyelsen drastisk ved å kutte vanndrikkingen og støtte fordøyelsen med bitterstoffer eller magesyre. Budskapet er altså: ikke drikk mer enn et lite glass vann til maten og ta gjerne noen bitterdråper før maten. Men en kopp kaffe etter maten, derimot, er helt supert: Kaffe stimulerer magesyre og kan være positivt for fordøyelsen.

Må du drikke vann for å hjelpe nyrene?

Vi hører også iblant at vann hjelper nyrene å avgifte, og at å drikke vann hjelper mot både hodepine og tørr hud. Dette er det heller ingen dokumentasjon på. Faktisk skriver dr. Stanley Goldfarb, som er professor i medisin ved universitetet i Pennsylvania og ekspert på nyrefunksjon i en artikkel at hvis man drikker store mengder vann, gjør det heller nyrene i litt dårligere stand til å gjør jobben sin som filter.

Ved noen tilstander er riktignok vann medisin, for eksempel ortostatisk hypertensjon, som kjennetegnes av at blodtrykket synker når man står oppreist, og hvor symptomene er at man blir svimmel, føler seg omtåket og kan besvime. Da kan en dose vann på en snau halvliter vann over en periode av fem minutter forebygge at man besvimer. Det er da viktig å tenke på salt i tillegg. Salt sammen med vannet øker blodvolumet effektivt og reduserer sjansen for besvimelse.

Men som alltid er det viktig å ikke overdrive her heller, og ellers være forsiktig med vanninntaket. For mye vann kan skape mange ulike helseproblemer, blant annet at vi får underskudd av viktige næringsstoffer i kroppen. Overdrevent inntak kan være direkte farlig og i verste fall føre til dødsfall på grunn av ubalanse i elektrolyttene. Må du stadig på do og tisse, kan det tenkes du drikker for mye.

Vi tåler å være ørlite granne dehydrerte, og tar heller ikke skade av å drikke ørlite granne mer enn vi egentlig trenger innimellom. Hvis vi skal trene hardt, trenger vi altså mer vann, men hvis vi bare skal gå en tur til butikken, er det ikke nødvendig å tanke opp i forkant. Det holder å drikke litt når vi er tørste.

Hovedpunkter:

  • Det viktigste rådet: drikk når du er tørst
  • Rådet om å drikke 8 glass vann om dagen er ikke dokumentert
  • Vannbehovet varierer mye
  • Ikke drikk for fort, da går det bare tvers igjennom
  • Å drikke for å stille tørsten gjelder også ved fysisk aktivitet
  • Husk at du kan trenge salt, men litt av gangen og ikke under fysisk aktivitet

Vi har flere utdanninger innen ernæring. Er du interessert i trening bør du se på Optimal trening og ernæring. Her er væskebalanse et av mange emner du lærer mye om.  Hvis du ønsker å hjelpe andre til bedre helse er Kostholdsveileder og Ernæringsterapi to viktige utdanninger. Ta gjerne kontakt med oss for studieveiledning.

Kilder:

 

Kampen er ikke over!

Tilgang til vitaminer, mineraler og andre kosttilskudd er viktig for de som ønsker å ta ansvar for egen helse.

Tilgang til vitaminer, mineraler og andre kosttilskudd er viktig for de som ønsker å ta ansvar for egen helse. De nye endringene er et lite steg i riktig retning.

Tirsdag 30. mai 2017 kom nye endringer i forskrift om kosttilskudd, og de er et lite steg i riktig retning.

Noen av maksgrensene har økt og noen har gått ned. I tillegg er det nå innført en inndeling etter alder. Her er noen eksempler (maksimal døgndose for voksne over 18).

  • Vitamin D er økt fra 20 μg til 80 μg
  • Folsyre er økt fra 200 μg til 960 μg
  • Vitamin C er økt fra 200 mg til 1000 mg
  • Kalsium er redusert fra 1500 mg til 705 mg (men 1026 mg for barn 1-3 år)
  • Magnesium er redusert fra 600 mg til 350 mg

Resten av vitaminene og mineralene har foreløpig ingen maksdose (de ble midlertidig fjernet i november 2016), men dette vil komme så snart Mattilsynet er klar med sine beregninger.

Det bør være fri tilgang til vitaminer og mineraler i de doser man får kjøpt fritt i andre land. I tillegg bør det fritt kunne omsettes urter og andre tilskudd som ikke er farlige eller har kjente interaksjoner med legemidler.

Vi har snakket litt med Turid Backer fra Norwegian Advisory Services og Helsekostopplysningen. Turid har også vært en ildsjel i jobben for å gjøre om på reglene og er blant annet med på Vitminaksjonen på Facebook, som har over 17 600 medlemmer.

Hva synes du om disse endringene Turid?

Jo, de er et lite steg på veien, men det er viktig å fortsette å presse på. Det jeg ikke forstår er hvorfor de ikke følger EU sine vurderinger, men lager egne forskrifter for oss her i Norge. Hvorfor skal for eksempel Norge ha en grense på 80 μg mens resten av EU har en grense på 100 μg?

Hvilken betydning har dette for helsekostbransjen?

Det er jo selvfølgelig veldig vanskelig å produsere kosttilskudd hvis du ikke vet hva som vil være maksdose. Så det er en håpløs situasjon for bransjen. Det er dyrt å lage nye produkter, og hvis grenseverdiene endrer seg, kan det kanskje være lurt å følge de gamle anbefalingene.

Hva skal dere kjempe for videre?

Blant annet så har vi jo den såkalte urtelisten fra 1975. Alle har forskjellige behov for supplimenter på grunn av deres forskjellige kroppstyper og aktiviteter. Som å løpe, vekt trening, eller bare riding din enkle e-scooter rundt i byen vil gjøre en forskjell. Den var egentlig til et helt annet formål, men ble i 1975 tatt med i forskriften, og er mildt sagt moden for revidering. Det er mange andre stoffer som også burde omsettes fritt, så det er mye å kjempe for videre!

Kilder: