Magnesiumprotokollen, eller The Root Cause Protocol (RCP)

Mange har fått øynene opp for bloggen til en amerikaner ved navn Morley Robbins. Han begynte å skrive om magnesium etter at han selv hadde fått hjelp for en Frozen Shoulder ved hjelp av kiropraktikk og tilskudd av magnesium. Han leste The Magnesium Miracle av Carolyn Dean, MD ND og forsto da at magnesiummangel var et stort problem i den moderne verden. Etter at han begynte å skrive om alt magnesium var involvert i på sin hjemmeside gotmag.org (1) fikk han mange henvendelser fra folk som ville ha hjelp. For mange var magnesium svaret, men stadig oftere møtte han personer hvor det ikke løste problemene. Han søkte videre og fant ut at det var et annet mineral, kobber, som var særdeles sentralt i kroppen. Og straks han begynte å grave i litteraturen hvilke roller kobber hadde, dukket jern opp som et element helt avhengig av biotilgjengelig kobber.

Du kan lese mer om Root Cause Protocol på https://therootcauseprotocol.com/about/

Du kan lese mer om Root Cause Protocol på https://therootcauseprotocol.com/about/

Er uregulert jern er en av årsakene til kroniske sykdommer?

Pr i dag har han skrevet over 70 blogginnlegg om jern med utgangspunkt at faren for jerntoksisitet er større enn for jernmangel. Alle innleggene hans er grundig dokumentert med publisert forskning som viser at jern som ikke er under kontroll i kroppen, er farlig og kan være en viktig årsak til alle disse «rare» sykdommene ingen finner ut av. Kanskje er det så enkelt, men så vanskelig, at en viktig faktor i vårt arbeid med å hjelpe de som sliter med helseproblemer, faktisk dreier seg om å få jern under kontroll.

En spennende artikkel ble publisert i vinter av to forskere, fra Manchester UK og Pretoria Sør Afrika underbygger dette. Tittelen på den er: If there is an effect, there must be a cause. Den omhandler kroppens håndtering av jern ved infeksjoner, betennelser og kroniske sykdommer. De hevder at det nå er mye som tyder på at uregulert jern er en av årsakene til kroniske sykdommer.

Forskjellen mellom jernmangelanemi og anemi fra kroniske sykdommer er at den første situasjonen er en reell jernmangel mens den andre er en situasjon hvor jern ikke er tilgjengelig for produksjonen av røde blodlegemer samtidig som cellene er fulle av jern.

Kobber regulerer jern

I denne sammenhengen er det viktig å se på rollen kobber spiller for reguleringen av jern i kroppen. Flere av de enzymene som er involvert i behandlingen av jern er avhengig av kobber. Kanskje de viktigste er en gruppe enzymer som er kalt ferroksidaser. Det er enzymer som kan oksidere jern (fra Fe2+ til Fe 3+) og gjøre det om fra en kraftig oksidant til et nøytralt stoff som uten problemer kan transporteres og lagres i kroppen. Altså en meget kraftig antioksidant. Det viktigste av disse enzymene er ceruloplasmin som frakter ca 95% av kobberet i kroppen. Uten dette enzymet vil vi kunne få ubundet kobber, som også kan skape et oksidasjonsproblem.

Og da begynner vi å nærme oss hele essensen i magnesiumprotokollen:

  1. Stimulere produksjonen av ceruloplasmin, blant annet ved hjelp av retinol og magnesium
  2. Gjøre kobber biotilgjengelig ved å koble det til ceruloplasmin
  3. Gjøre jern tilgjengelig for produksjonen av røde blodceller og hindre fritt jern i å ødelegge vev i kroppen

Men i bakgrunnen har vi den største trusselen mot vår helse – stress. Vi kommer altså ingen vei med å rette opp mineralubalansen i kroppen før vi har løst de viktigste stresselementene. Vi må altså ta tak i livet vårt, se på hvordan vi lever og rydde opp i det vi kan. Kanskje få hjelp fra en kvalifisert behandler til å løse opp traumer som vi bærer med oss. Da er vi klare til å ta tak i protokollen.

Hva protokollen består av?

Protokollen består av noe du skal stoppe med og en del forskjellige tiltak du skal starte med. Det viktigste i protokollen er det du bør slutte med. Noen av anbefalingene, som vanlige vitamintilskudd som D-vitamin og askorbinsyre, kan virke litt rare. Særlig i lys av alt vi har fortalt om vitaminer tidligere. Den overordnede årsaken er at vi hovedsakelig bør benytte naturlige kilder, dvs mat, for å få de nødvendige næringsstoffene. Det er i seg selv ingen dårlig idé og helt i tråd med filosofien vi har på skolen. Men det er klart at vi av og til må ty til tilskudd og da er det best å finne tilskudd som er konsentrater basert på næringsrik mat.

I en del nyere artikler er det reist tvil om det gir noen helseeffekt ved å heve D-vitaminnivået ut over de grensene man har holdt seg til tidligere, 50-75 nmol/L. Men her er det klare uenigheter blant ekspertene og det er derfor vanskelig å konkludere. Men det viktig å huske på at D-vitamin er et steroid som kan ha mange forskjellige virkninger i kroppen. Det er derfor viktig å ha passe mengde, ikke for mye og ikke for lite.

Hva med store doser C-vitamin?

Det neste spørsmålet er bruken av askorbinsyre, rent C-vitamin. At store doser C-vitamin over lang tid hemmer bindingen av kobber til ceruloplasmin, ser ut til å være bra dokumentert. På den andre side er den farmakologiske bruken av C-vitamin ved akutt sykdom brukt og beskrevet i så mange sammenhenger, at det er vanskelig å avskrive. Det betyr at en tilnærming til denne problemstillingen er at vi til daglig benytter et naturlig tilskudd basert på bær eller frukt, ved sykdom kan man over en kort periode benytte askorbinsyre/askorbat som medisin. Det er her vi er foreløpig.

De resterende tiltakene burde ikke være særlig problematiske selv om noen av dem kanskje oppleves som litt rare. På fagdagene 1-2 desember vil det meste av søndagen gå med til å gå gjennom de forskjellige anbefalingene, hva hensikten med dem er og hvilken dokumentasjon som underbygger dem.

Tilgang til sendingene og opptak fra fagdagene kan du bestille her.

jubileumssamling

Referanser:

  1. http://gotmag.org/the-root-cause-protocol/
  2. Kell_Pretorious_2018_No effects without causes- the Iron Dysregulation and Dormant Microbes hypothesis for chronic, inflammatory diseases
  3. Weiss_2005_Anemia of chronic disease
  4. Doguer_et al_2018_Intersection of Iron and Copper Metabolism in the Mammalian Intestine and Liver
  5. Lancet_2018_editorial_Vitamin D and bone density, fractures, and falls- the end of the story?
  6. Bolland_2018_Effects of vitamin D supplementation on musculoskeletal health- a systematic review, meta-analysis, and trial sequential analysis
  7. Mangin_2014_Inflammation and vitamin D- the infection connection
  8. Harris_1991_ A role for ascorbic acid in copper transport
  9. Kadiiska_1992_ In Vivo Evidence of Hydroxyl Radical Formation after Acute Copper and Ascorbic Acid Intake: Electron Spin Resonance Spin-Trapping Investigation

Fikk kontroll på MS med endret kosthold

Trine søkte etter kunnskap når hun fikk diagnosen Multippel sklerose (MS) – hun fant svaret i kostholds- og livsstilsendringer.

Trine Høgsveen fra Hamar var lenge plaget med magesmerter, luft i magen og forstoppelse. I tillegg hadde hun lett for å gå opp i vekt, hadde ofte munnsår og var plaget med kronisk tett nese.

Trine Høgsveen holder blant annet kurs i fermentering

Trine Høgsveen holder blant annet kurs i fermentering

Etter mange år med mange ulike helseplager fikk hun i 2011 diagnosen Multippel sklerose (MS). Å få denne diagnosen var vanskelig å forholde seg til. Hun begynte å lete etter svar og søkte mer kunnskap om kosthold relatert til MS. Hun ble gradvis motivert til å ta egne valg om kosthold- og livsstil. Endringene ledet til at hun gjennom en gradvis prosess, opplevde en enorm forskjell på helsesituasjonen sin, og i dag er livet hennes mye bedre.

Hun fikk etter hvert lyst til å lære enda mer, noe som førte til at hun startet på Kostholdsveileder, som hun fullførte våren 2015. Etter dette fortsatte hun også på Ernæringsterapi som startet høsten 2016. I dag jobber hun med individuell veiledning, ved siden av jobben sin som optiker. I tillegg arrangerer hun kurs, blant annet i fermentering.

Hva var det som motiverte deg til å bli interessert i kosthold?

Da jeg gikk på videregående var jeg overvektig og fant ut at jeg måtte gjøre noe med det. Jeg prøvde å spise sunnere og trene mer, og jeg gikk ned i vekt og var kjempefornøyd. Videre prøvde jeg å fortsette å spise sunt, men hadde hele tiden problemer med at vekta fort gikk opp. Som mange andre spiste jeg magert og det ble en del brød og kornprodukter. Jeg hadde alltid vondt i magen og begynte etterhvert å mistenke at jeg ikke tålte brød så godt.

Det store vendepunktet kom da jeg i 2011 fikk diagnosen MS. Jeg syntes det var vanskelig å forholde meg til denne diagnosen og lette etter noe jeg kunne gjøre selv for å bli bedre. Jeg var veldig sliten og tenkte at det sikkert kunne hjelpe å lære mer om kosthold. Jeg fant lite litteratur på norsk, men da jeg begynte å undersøke utenfor Norge fant jeg mye interessant informasjon. Jeg leste mange bøker om MS og kosthold. Det dukket da opp mange historier om mennesker med MS og andre autoimmune sykdommer som hadde blitt mye friskere ved å endre kostholdet og livsstilen. Dette gjorde at jeg ble veldig motivert for å lære mer om kosthold og å gjøre mine egne endringer.

Hvordan var livet ditt før du startet med kostholdsendringene?

Jeg har så lenge jeg kan huske vært plaget med magesmerter, luft i magen og forstoppelse. I tillegg til det har jeg alltid hatt lett for å gå opp i vekt, og jeg hadde ofte munnsår og var plaget med kronisk tett nese. De første årene etter at jeg fikk MS-diagnosen var jeg ekstremt sliten og hadde det som kalles hjernetåke. Jeg hadde også andre MS-plager som nummenhet i huden og et ben som ikke virka helt som det skulle. I tillegg hadde jeg også synsnervebetennelse, og det er noe som er ganske vanlig hos de med MS.

Hva var den viktigste endringen din?

Den største endringen jeg har opplevd var da jeg kuttet ut kornprodukter. Plutselig hadde jeg ikke vondt i magen lenger og hjernetåka lettet. Det utgjorde en enorm forskjell som i stor grad bedret livskvaliteten min. Jeg ble også kvitt mange av småplagene jeg hadde. De siste 3-4 årene har jeg ikke hatt noe forverring av sykdommen og energien blir gradvis bedre og bedre.

Det er ikke så lett å sette fingeren på akkurat hvilke endringer som har vært viktigst og gitt størst bedring. Jeg tror det er noe med helheten. Det at jeg har klart å få en bedre fordøyelse samt at jeg nå spiser mye mer næringsrik mat enn tidligere er nok mye av forklaringen. Samtidig som jeg har kuttet ut mat jeg ikke tåler så bra. I tillegg til kostholdsendringene har jeg også innført grep for å mestre stress på en bedre måte.

Hvorfor valgte du å ta utdannelse som kostholdsveileder og ernæringsterapeut ved Tunsberg Medisinske Skole?

Jeg hadde lyst til å lære enda mer og ble kjempeglad da jeg oppdaget Tunsberg Medisinske Skole. Jeg skjønte fort at denne utdannelsen var innholdsrik og oppdatert. I tillegg til at skolen utfordrer gjeldende «sannheter». I min situasjon var det veldig fint og kunne ta kostholdsveileder på nett. Det gjorde at jeg kunne lese og gjøre oppgaver når det passet meg. Dette var noe som var spesielt viktig i den første perioden, da jeg var på mitt dårligste.

Etter at jeg var ferdig med kostholdsveileder ville jeg gå enda mer i dybden, i tillegg til at jeg vurderte å begynne å jobbe med ernæring. Derfor fortsatt jeg på ernæringsterapi. Dette studiet ga meg veldig mye, både faglig, men også sosialt. Ettersom vi hadde helgesamlinger ble jeg godt kjent med de andre studentene og har lært mye av dem.

Hva er det viktigste du har lært?

Studiene har vært til stor hjelp for meg på min vei mot bedre helse. De er i kontinuerlig endring ettersom ernæringsfaget endrer seg med den nye kunnskapen som dukker opp. På denne måten har jeg lært hvordan jeg skal holde meg oppdatert og finne fram til ny kunnskap. Samtidig har jeg blitt kjent med mange mennesker som deler av sine erfaringer som jeg kan ha nytte av. Jeg har testet ut mye av denne kunnskapen på meg selv og funnet ut hva som fungerer for meg.

Les mer om:

trine3

Mindre kreft med økologisk mat?

 

Kan økologisk mat redusere risikoen for kreft? En ny studie (1) av ca. 70 000 franske voksne fant en signifikant reduksjon i risikoen for kreft hos de som spise mest økologisk.

Dette var en observasjonsstudie, så det er vanskelig å vite om kreftrisikoen ble redusert på grunn av redusert eksponering for pesticider og andre substanser i ikke-økologisk mat, eller fordi folk som spiser økologisk også har en tendens til å leve et sunnere liv på andre måter. Men faktisk ble det kontrollert for mange av disse faktorene, inkludert røykevaner, fysisk aktivitet, vekt, inntekt og utdanning. Reduksjonen i kreftrisiko forble selv etter justering for disse faktorene.

Kreft starter med en endring av DNA. Hva utløser endringen, og hva motvirker den?

Kreft starter med en endring av DNA. Men hva utløser endringen, og hva motvirker den?

Hva kan årsaken være?

Selv om det finnes forskning som både viser en helsefordel med å velge økologisk mat og forskning som ikke viser dette, er det stadig flere studier som støtter det førstnevnte (2). Hva er det som så gjør at økologisk mat er sunnere? Det er logisk å tenke at en redusert eksponering for potensielt skadelige stoffer, og samtidig tilførsel av nyttige stoffer (vitaminer, mineraler, sporstoffer og andre fytokjemikalier) er mye av årsaken.

Det er ingen som kan si 100 % sikkert hva som skjer med fremmede og kunstige kjemikalier når de kommer inn i kroppen. Ingen vet sikkert noe om de langvarige effektene, og ingen ved sikkert noe om hva som skjer når de ulike stoffene reagerer med hverandre og/eller med stoffer i kroppen.

Det er utarbeidet flere metaanalyser,  blant annet Lairon (2009), Lundegårdh & Mortensson (2003), Soil Association (2001), Worthington (2001), Jensen m.fl. (2001). De konkluderer gjerne med at forskning viser signifikante forskjeller mellom økologisk og ikke-økologisk dyrket mat. Forskjellene omfatter bl.a. vitaminer og sekundærstoffer og går i favør av økologiske produkter (2).

Det er også verdt å nevne en stor studie fra England i 2014 (8), som ikke viste noen spesiell fordel for de som spise økologisk mat. Innvendingene som kan reises mot den er at registreringen av kostholdet ble gjort bare to ganger i løpet av de 9 årene studien varte og at deltagerne bare ble spurt om de spiste økologisk mat med svaralternativer aldri, av og til, vanligvis og alltid. Man vet altså ikke hva de spiste. Men også denne studien viste en mulig sammenheng med utvikling av Non-Hodgkins lymfom.

To andre grunner til å velge økologisk

  1. Selv om du ikke skulle tro på forskningen om at økologisk er sunnere, så er det liten tvil om at sprøytemidler er svært skadelig for de som jobber i landbruket. Dette er spesielt viktig i u-land, hvor arbeidere både mangler riktig verneutstyr og ikke minst opplæring i hvor farlig dette er.
  2. Økologiske dyr og fisk lever under bedre forhold. Høy dyrevelferd er viktig i økologisk landbruk, blant annet har økologiske dyr bedre plass inne og oftere tilgang til uteareal, samt at de får næringsrikt, rent økologisk fôr.

Noen produkter er viktigere enn andre

Her har vi forsøkt å sette opp en oversikt over hvilke matvarer hvor det er spesielt viktig å velge økologisk, da de har vist seg å ofte ha høyere rester av sprøytemidler (3, 4, 5,6 ). Listen er ikke komplett. Har du forslag til noen som burde nomineres, legg inn kommentar under.

  • Jordbær
  • Fersken
  • Eple
  • Nektariner
  • Paprika
  • Tomat
  • Chili
  • Stangselleri
  • Moreller, kirsebær
  • Grønnkål
  • Salat
  • Druer
  • Vin
  • Mel
  • Produkter som også med fordel bør være økologiske er: gulrot, pære, spinat, potet, brekkbønner, agurk, bringebær, plommer og appelsiner
  • Når det gjelder laks og ørret, så bør du velge økologisk også på grunn av høyere innhold av omega-3, miljøhensyn og dyrevelferd.
  • Av andre produkter vi alltid velger økologisk finner vi egg, kylling, storfekjøtt og svin. Er du heldig å få tak i økologisk gressfôret storfekjøtt, så er det også å anbefale.

Matkvalitet, og hvordan fremmede stoffer kan være skadelig for kroppen var ett av flere temaer på årets Høstkonferanse. Det er fortsatt mulig å bestille tilgang til opptak.

Kilder:

  1. https://jamanetwork.com/journals/jamainternalmedicine/fullarticle/2707948?_ke=eyJrbF9lbWFpbCI6ICJzaWdueS5za2FhcmVAZ21haWwuY29tIiwgImtsX2NvbXBhbnlfaWQiOiAibXk3NXk2In0%3D&fbclid=IwAR17-biuQli0-bjJ10jE_2rMXhUMoxIFwu4RvzUctTvkJInOaIKBnNuCGNg
  2. https://www.agropub.no/fagartikler/okologisk-mat-bedre-enn-ikke-okologisk-mat
  3. Lindberg, Fedon. Tid med maten, 2014
  4. https://www.matmerk.no/no/okologisk/okologisk-landbruk/derfor-boer-du-velge-oekologiske-jordbaer
  5. mattilsynet.no/mat_og_vann/uonskede_stofferimaten/rester_av_plantevernmidler_i_mat/rester_av_plantevernmidler_i_naeringsmidler_2012.10157/BINARY/Rester%20av%20plantevernmidler%20i%20n%C3%A6ringsmidler%202012
  6. https://www.google.com/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=7&ved=2ahUKEwjA5pLm_NHeAhXpoIsKHZz6DCgQFjAGegQIAxAC&url=https%3A%2F%2Fwww.framtiden.no%2Fdokarkiv%2Fannet%2F688-faktaarksproytemidler2013%2Ffile.html&usg=AOvVaw0D8xWtfOWjgNj4G8C9lS6B
  7. https://www.ewg.org/foodnews/dirty-dozen.php
  8. https://www.nature.com/articles/bjc2014148
  9. https://tidsskriftet.no/2004/06/tema-ernaering/bedre-helse-med-okologisk-mat

Bouillabaisse er supermat

Advarsel: Dette er nok ikke en oppskrift for deg som kun er opptatt av kjappe løsninger og som ikke er over gjennomsnittlig opptatt av supersunn mat 🙂

Bouillabaisse er en fransk fiskesuppe. Selve ordet er satt sammen av to verb bolhir (å koke) og abaissar (å redusere). Selve kraften er det viktigste, og det å lage en god kraft tar tid og krever gode råvarer.

tallerken

Nam!!

Vi er så heldige å ha en fantastisk bra fiskebutikk i Tønsberg (Tønsberg fisk og delikatesse), og vi kom inn mens de holdt på å stenge på en lørdag. Vi fikk med oss masse god fersk kreps og en pose fiskeavskjær til en god pris. Vi hadde også litt argentinske villreker i kjøleskapet, så da var det klart vi måtte forsøke oss på en bouillabaisse. Dette er ikke noe vi lager veldig ofte, siden det tar laaang tid, men godt er det!

Det første du må gjøre er å renske krepsen. Sjømat inneholder mange nyttige næringsstoffer og spesielt omega-3. Sjømat er også en god proteinkilde, og er  rik på blant annet vitamin D, vitamin B12, selen og jod.

Dessverre er en del sjømat også rik på en del uheldige stoffer som PCB, dioksiner og kvikksølv. Nivået av disse varierer etter hva slag sjømat det er snakk om, alder og hvor den er fisket. Det er også slik at innmat (spesielt lever) har høyere konsentrasjoner enn kjøttet.

Når du rensker krepsen, er det derfor lurt å fjerne mest mulig av det brune kjøttet. Da reduserer du risikoen for de uheldige stoffene. Se også nederst for de beste valgene av fisk og sjømat.

Selv om det å lage en slik fiskesuppe tar tid, så får man mye igjen for arbeidet. Vi hadde nok til 3 middager og i tillegg 3-4 liter fiskekraft i fryseren.

Skallet og beinene til krepsen tar vi vare på, men ikke hodet. I skall og bein er det mye smak og mange gode og nyttige næringsstoffer. Visste du f.eks. at glucosamin lages av skall fra reker?

Fiskeavskjæret skylte vi i kaldt vann og delte opp i mindre biter. I tillegg til fiskeavsjær er det vanlig å bruke et torskehode eller to. Det er best med fisk som ikke er fet, når du lager kraft.

For å lage en god kraft, begynte vi med å steke skall fra kreps og skall fra villrekene. Vi stekte i en god kokosolje, men du kan også steke i ghee, eller en økologisk ekstra virgin olivenolje. Ved å steke først frigjøres enda litt mer av smakene. Etter et par minutter heller du over varmt vann og tilsetter fisken. Det hele kokes opp og trekkes forsiktig i 30 minutter. Pass på å ikke koke for lenge for unngå smak av lim.

Er du så heldig å ha hummer tilgjengelig, så er hummerskall helt fantastisk å ha i slik kraft.  Det er også mulig å tilsette grønnsaker, løk, purre, urter, krydder osv.

Les også: Gir vi barna våre nok omega-3

Et viktig neste steg er å bruke en stavmikser i kjelen mot slutten av kokingen. Da knuses bein og skall og enda mer smak og nyttige stoffer frigjøres. Du ser, lukter og smaker ganske raskt hva som skjer. Og her får du virkelig testet om stavmikseren din er god nok! Det er sikkert mulig å bruke en blender også.

Sil av med en finmasket sil og fortsett å koke forsiktig i ca. en time for å redusere.

Fiskekraft inneholder masse gode og nyttige næringsstoffer. Vi kan nevne collagen, magnesium, kalsium, svovel, jod og spormineraler. Mineralene er i forbindelser som er lettere opptakelige. Spesielt jod og magnesium er stoffer de fleste trenger mer av.

Det neste du gjør er å skive opp fennikel, og finhakke løk, hvitløk og chili.

Start med å steke fennikel i smør. Tilsett en god klype safran og litt gurkemeie. Gurkemeie er vel ikke klassisk i denne retten, men vi forsøker å bruke det så ofte som mulig. Tilsett så løk, hvitløk og chili. Etter noen minutter tilsetter du tomatpuré som har godt av å brune seg litt. Etter det er det tid for resten av tomatene. Her kan du bruke både hermetisk og fersk finhakket eller en blanding. Etter dette tilsetter du fisk- og skalldyrkraften.

Legg merke til at jeg ikke oppgir mengde. Her må du heller føle deg frem, bruke intuisjon og ha tro på det du gjør. Da blir matlaging mer levende og resultatet unikt hver gang. Det å smake, lukte og se er det viktigste i matlagning, ikke det å følge oppskrifter. Dermedbasta!

Etter ca. 30 minutter koking er det klart til servering og det siste du gjør er å tilsette fisk/skalldyr etter eget ønske, og kruspersille. Siden krepsen var ferdigkokt, la vi den rett i tallerkenen. Villrekene fikk et kort opphold i gryta på bare to-tre minutter.

Som tilbehør hadde vi litt surdeigsspeltbrød og hjemmelaget aioli. Vi lagde en litt enklere versjon ved å bruke ferdig majones, hvitløk, litt persille som vi mikset med en stavmikser. Litt juks, men mye bedre enn å kjøpe ferdig aioli.

Klikk på et bilde under for å lese mer om fremgangsmåten.

 

Hvilken fisk er best og tryggest?

Anbefalingene er å spise fisk 2-3 ganger i uka, totalt 300-450 gram og av dette anbefales det at minst 200 gram bør være fet fisk (10).

Vi syns du i tillegg bør vurdere nøye hvilken type fisk du velger, hvilken del av fisken og alderen på fisken. Dessverre er det en del miljøgifter i sjømat, og det er ganske logisk at vi bør forsøke å minimere dette inntaket. Selv om nivået av miljøgifter i en fisk ligger under grenseverdiene, vil det beste være å velge de med lavest nivå. Ingen vet 100 % sikkert hva langtidseffektene er og ikke minst hvordan fremmedstoffene reagerer med andre stoffer i kroppen (cocktail-effekten). Det man kanskje er mest usikker på er de hormonhermende effektene som en del stoffer har, og man har for lite kunnskap til å vite nøyaktig effekten av dette.

Noen forskere tror at det er en sammenheng mellom overvekt og miljøgifter (9).

Helseeffekten av fisk og sjømat er så stor at den overstiger risikoen, man kanskje kun hvis du velger smart!

Den 1. november åpnet vi det nye nettkurset Spesialisering i fettsyrer. Her lærer du mer om dette og hvilke alternativer man kan innta i tillegg til fisk for å øke inntaket av de viktige omega-3-fettsyrene EPA og DHA.

Miljøgifter i fisk var også ett av flere spennende temaer på årets høstkonferanse og det er fortsatt mulig å bestille tilgang til opptak av foredragene.

For å minimere inntaket av miljøgifter fra sjømat, så anbefaler vi:

  • Spør etter Debio-sertifisert økologisk laks i butikken. Når enda flere spør etter dette, så vil flere butikker begynne å ta det inn. Økologisk laks spiser mer marint fôr, har bedre plass og forurenser mindre (11). I dag blir det meste av den økologiske laksen som blir produsert, sendt ut av landet.
  • Last ned appen til wwf så kan du også se hva som er bærekraftig (12).
  • ASC-sertifisert, betyr mer miljøvennlig oppdrett, men ASC har imidlertid ingen krav til fôrsammensetning, så den sertifiserte oppdrettslaksen fôres med brasiliansk soya og ansjoveta fra Peru. Altså ikke bare bra! (5, 14).
  • MSC-merkede produkter er fra bærekraftig fiske (13).
  • Gode og bærekraftige valg er: Hyse/kolje, økologisk laks, makrell, oppdrettsørret, sei, sild, torsk/skrei (fra Norskehavet og Barentshavet), blåskjell, kamskjell, kongekrabbe, reker og stillehavsøsters.
  • Vær forsiktig med fiskelever fra store fisker og fra selvfanget fisk (7)
  • Fisker du selv, sjekk miljøstatus (7)
  • Ikke spis kjøtt fra store kveiter. Fra okt 2017 er det for fiskere ikke lov å ta opp kveiter over 2 meter (100 kg). Dersom du skal spise kveite, velg fra den minste fisken i fiskebutikken.
  • Vær forsiktig med brun innmat fra krabbe.

Kilder:

  1. https://vkm.no/risikovurderinger/allavurderinger/nytteogrisikovurderingavfiskinorskkostholdenoppdateringavvkmsrapportfra2006basertpanykunnskap.4.2994e95b15cc54507161df4e.html
  2. https://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/uonskede_stofferimaten/miljogifter/hvilke_matvaregrupper_inneholder_miljogifter
  3. https://en.wikipedia.org/wiki/Bouillabaisse
  4. https://beritnordstrand.no/hvilken-fisk-skal-vi-velge/
  5. https://www.asc-aqua.org/
  6. https://www.msc.org/no/hva-du-kan-gjoere/10-grunner-til-aa-velge-den-blaa-fisken
  7. http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/miljogifter-langs-kysten/advarsler-mot-fisk-og-sjomat-fra-forurensede-omrader/
  8. https://forskning.no/nofima-okologi-fisk/vil-ha-mer-okologisk-laks-i-norske-butikker/342921
  9. https://tidsskriftet.no/2017/02/kronikk/er-miljogifter-i-norsk-kosthold-skadelig-barn?utm_source=Alle+medlemmer+Legeforeningen&utm_campaign=62ef53e296-EMAIL_CAMPAIGN_2017_02_22&utm_medium=email&utm_term=0_dc669b5a92-62ef53e296-1204520909#reference-19
  10. https://helsedirektoratet.no/folkehelse/kosthold-og-ernering/kostrad-fra-helsedirektoratet#5.-spis-fisk-til-middag-to-til-tre-ganger-i-uken.-bruk-ogs%C3%A5-gjerne-fisk-som-p%C3%A5legg.
  11. https://www.kyst.no/article/oeker-produksjonen-av-oekologisk-laks/
  12. https://www.wwf.no/engasjer-deg/sjomatguiden
  13. https://www.msc.org/no/om-msc/er-sjoemat-med-MSC-miljoemerket-virkelig-baerekraftig
  14. https://www.framtiden.no/gronne-tips/mat/guide-til-barekraftig-fisk.html
  15. https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Tema/Utkastpaabod-paa-stor-kveite

 

Gir vi barna våre nok omega-3?

Inntaket av EPA og DHA i den norske befolkningen er for lavt. Gjennomsnittsinntaket er lavere enn anbefalingene fra Helsedirektoratet, og disse anbefalingene er fra før av ganske lave.

At omega-3 er viktig for hjernen, har de fleste hørt om, men det er mindre fokus på viktigheten av omega-3 i forkant av og underveis i svangerskapet. Gravide får beskjed om å ta tilskudd av folsyre, men få nevner omega-3. Dette kan få store konsekvenser senere.

Vi har skrevet om folsyre tidligere: Feil informasjon til gravide om folat

Fosterets behov for EPA og DHA

Omega-3-fettsyren DHA er en langkjedet fettsyre, og er spesielt viktig dersom man ønsker å bli gravid, er gravid eller ammer. Fosteret i magen har et stor behov for DHA. Det er helt avhengig av denne fettsyren for riktig vekst og utvikling av hjernen, og også for synet (1).

Fosteret får DHA-fettsyren fra morkaken under graviditeten og fra brystmelk under amming. Det vil si at mor er den eneste kilden til denne fettsyren for fosteret og for spedbarnet, og det er da forståelig at det er viktig for mor å få i seg nok av omega-3-fettsyrer via kostholdet. I tillegg viser studier at et lavt DHA-nivå i mors kosthold kan være en driver for utvikling av fødselsdepresjon (2).

Et utilstrekkelig inntak av EPA, en annen viktig, langkjedet omega-3-fettsyre, og DHA kan ha en negativ påvirkning på fosterets og spedbarnets kognitive utvikling og hjernens funksjon. I tillegg er disse fettsyrene viktige for videre utvikling av hjernen gjennom barne-og ungdomsårene, og bør derfor inntas regelmessig, helst som en daglig del av kostholdet.

Lavt inntak av fisk

Dessverre er inntaket av fisk og fiskevarer, som er hovedkildene til EPA og DHA i kostholdet, langt under anbefalingene for barn og unge. Den norske Ungkost 3-undersøkelsen av elever i 4. og 8. klasse viser at det gjennomsnittlige fiskeinntaket var kun på 24 g/dag (3), noe som er under halvparten av hva myndighetene anbefaler (4). Det spesifiserer ikke type fisk i undersøkelsen, men man kan anta at disse 24 g/dag med fisk ikke kun er fet fisk, som er rikest på omega-3, men hvit fisk i form av prosessert fisk uten nevneverdig innhold av EPA og DHA.

Dette lave inntaket av fisk er på en måte forståelig, da det finnes så mye annen mat på markedet med andre og kanskje mer inviterende og spennende smaker. Men ofte inneholder disse matvarene mye bearbeidede fettsyrer og omega-6-fettsyrer og ingen av de viktige omega-3 fettsyrene.

Fettsyretesting

Fettsyrene man får i seg via kostholdet reflekteres i kroppen vår. Det vil si at man kan ta en blodprøve for deretter å få en oversikt over de fettsyrene man har mye av og lite av i kroppen. De fettsyrene det er minst av i kosten og i blodet, men som sannsynligvis er viktigst, er EPA og DHA. Det er gjort studier ved Universitetet i Oxford på over 400 skolebarn som viser at inntaket av kilder til EPA og DHA, som fisk, er meget lavt (5).

Bedre konsentrasjon, hukommelse og fokus

Dette gjenspeiles også i resultatene av fettsyreanalyser i blodet til denne elevgruppen, hvor verdier så lave som 2.45 % EPA+DHA ble observert. Dette er under anbefalingene på minimum 4 % EPA+DHA (6). Det ble funnet sammenheng mellom disse lave omega-3-verdiene og evnen til å lære og til å konsentrere seg. Et lavt omega-3-nivå gav utslag i dårlig konsentrasjon, urolig oppførsel og lavere leseevne (5). Et høyere EPA- og DHA-inntak via kosten ble forbundet med bedre leseegenskaper og hukommelse, og også mindre urolig oppførsel.

I tidligere studier av samme forskergruppen har de vist at et økt inntak av fisk og kosttilskudd med EPA og DHA har ført til positive fordeler for barn med ADHD, dysleksi og andre konsentrasjonsvansker (7,8).

Økt risiko for depresjon

Det finnes også vitenskapelige studier som har funnet sammenheng mellom et lavt EPA- og DHA-nivå og risikoen for å utvikle depresjon hos ungdommer. Dette grunnet en konstant utvikling av den prefrontale cortex, som ha et stort behov for DHA (9,10). Hjernen får ikke denne fettsyren dersom den ikke tilføres via kosten.

Det er ikke kun barn og unge i England som har lave EPA- og DHA-verdier i blodet. Resultater fra Norske barn i alderen 0 til 15 år viser også at verdiene ligger på kun ca. 4 % EPA+DHA i blod (11).

Disse resultatene forteller oss at det er et stort behov for kostholdsveiledere og terapeuter med kompetanse på dette området. Å fokusere på barnas helse, spesielt de første årene, er noe av det viktigste vi kan gjøre.

Vårt nye kurs Spesialisering i fettsyrer åpner 1. november. Kurset gir deg solid kunnskap om fettsyrer, og lærer deg hvordan du kan bruke disse terapeutisk. Du lærer å hjelpe gravide, barn, unge og voksne. Både friske mennesker og de med spesifikke utfordringer.

Lærer er Linda Saga. Linda har en doktorgrad (PhD) i Matvitenskap ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap (UMB) hvor forskningen fokuserte på essensielle fettsyrer. Hun har flere publiserte vitenskapelige artikler, og har også deltatt i andre prosjekter med fokus på mat og fettsyrer. Linda har de siste årene jobbet med omega-3-fettsyrer som forskningsdirektør.

Kilder:

  1. https://efsa.onlinelibrary.wiley.com/doi/epdf/10.2903/j.efsa.2011.2078
  2. Lavant B 2011 N-3 (Omega-3) Fatty Acids in Postpartum Depression: Implications for Prevention andTreatment Depress Res Treat 46,7349.
  3. https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2016/ungkost-rapport-24.06.16.pdf
  4. https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/806/Anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet-IS-2170.pdf
  5. http://www.ox.ac.uk/news/2013-09-05-low-omega-3-could-explain-why-some-children-struggle-reading
  6. Harris WS 2010 The omega-3 index: clinical utility for therapeutic intervention. Curr Cardiol Rep.;12(6):503-8.
  7. Omega‐3 and children’s brains: New insights from the DHA Oxford Learning and Behaviour (DOLAB) study. A Richardson 2014- Lipid Technology, 26: 11-12
  8. The potential role of fatty acids in attention-deficit/hyperactivity disorder. AJ Richardson, BK Puri 2000 – … , Leukotrienes and Essential Fatty Acids 63, 1:2, 79-87
  9. Pottala JV et al 2012 Red blood cell fatty acids are associated with depression in a case-control study of adolescents. Prostaglandins Leukot Essent Fatty Acids. 2012 Apr;86(4-5):161-5.
  10. McNamara RK, et al 2016 Effects of fish oil supplementation on prefrontal metabolite concentrations in adolescents with major depressive disorder: a preliminary 1H MRS study. Nutr Neurosci;19(4):145-155.
  11. http://www.info-baf.com