Category / Ernæring

by Jens Veiersted

Kan lavkarbo forkorte livet?

Vi presenteres stadig for kostholdsundersøkelser som skaper heftige overskrifter med budskap om hva som forlenger livet og hva som dreper oss. Nylig kom en til, og igjen er det lavkarbo som er syndebukken. 

Men diskusjonen begynner å bli vanskelig. Vi trenger nemlig ikke å gå så langt tilbake i tid før vi finner en stor studie som viser noe annet. I Lancet, et ikke helt ubetydelig tidsskrift, viste en artikkel i 2017 at høyt inntak av karbohydrater øker risiko for død samtidig som at det ikke var noen sammenheng mellom mengde eller type av fett (2).

Men før vi tar disse dystre spådommene inn over oss og legger oss ned for å dø, er det et par forhold i den nye studien vi må diskutere. Det aller viktigste, som nesten alltid er tilfelle i undersøkelser som ser på sammenheng mellom kosthold og helse, er at dette er en observasjonsstudie. Det betyr at man har fulgt en gruppe over tid og forsøkt å finne en sammenheng mellom hvordan de spiser og utviklingen av helsen.

Det er vel og bra, men for det første, hvor lett er det å ha en klar mening om hva en person spiser over en lang periode? For ikke å snakke om en gruppe på 15 428 personer over et gjennomsnitt på 25 år, hvor man har registrert kostholdet to ganger, første gangen i 1987-89 og andre gangen i 1993-95. Basert på de to registreringen har man bestemt hvilket kosthold de hadde frem til de døde, eller til 2013 da studien ble avsluttet.

En viktig regel å huske på er: En sammenheng betyr ikke en årsakssammenheng. Dette var forskerne selvfølgelig klar over. I beskrivelsen av studiens begrensninger skriver de:

Det er begrensninger ved denne studien man må ta med i betraktningen. Studien presenterer observasjonsdata og er ikke et klinisk forsøk. Men randomiserte studier av lavkarbo og dødelighet er ikke praktisk gjennomførbare på grunn av nødvendig lengde på studien. En annen begrensning er at man bare hadde to registreringer av kostholdet over en periode på 6 år, noe som ikke tar høyde for endringer av kostholdet i løpet av 25 år. Fordi deltagerne hadde mulighet til å justere karbohydratinntaket i løpet av studieperioden, vil enhver forandring forventes å påvirke enhver sammenheng som ble funnet.

Hmm.. Hvordan kan man da komme frem til de definitive overskriftene som ble brukt?

Ett forhold som ikke nevnes, er problemet med selve registrering av kostholdet. Selv de best planlagte undersøkelser har problemer med å registrere et nøyaktig kosthold. Som deltaker i en studie, vil man også ha en tendens til å pynte på resultatene. Man er selektiv i sin hukommelse og glemmer ofte det usunne. Det avspeiles i kalorimengden de registrerte. Lavkarbogruppen oppga ca. 1500 kcal/dag, som er langt under et normalt energiinntak.

Med dette utgangspunktet burde det være vanskelig å konkludere, spesielt i lys av de andre begrensningene.

Hvis vi legger merke til når denne undersøkelsen ble foretatt, i 1987-89 og 1993-95, var det før man snakket om lavkarbo. Derfor er det lite trolig at noen av dem var bevisste i sitt matvalg. Gruppen ble fulgt i 25 år og på bakgrunn av to intervjuer konkluderer man med at dette var kostholdet de hadde i hele perioden. Forsiktig sagt så er det svært usikkert om man kan si noe om kostholdet over en så lang periode på dette grunnlaget.

Det var flere forskjeller mellom gruppene i studien. Særlig mellom gruppen med det laveste karboinntaket (37%E i snitt) sammenlignet med den som hadde lavest dødelighet (53%E i snitt):

  • Det var flere røykere: 33 % – 23 %
  • Færre som aldri hadde røkt: 32 % – 46 %
  • Flere med diabetes: 13 % – 11 %
  • Høyere proteininntak, sum veg/animalsk: 20,8 % – 16,9 % (noe høyt?)
  • Litt høyere fettinntak, sum veg/animalsk: 38,8 % – 30,8 % (ikke akkurat LCHF)

Nå legger man selvfølgelig inn justeringer av resultatene på grunnlag av disse og andre faktorer. Men i teksten indikeres det at gruppen som spiste minst karbohydrater hadde flere særtrekk som ikke er assosiert med god helse.

En faktor som ikke behandles i det hele tatt, var hva de som lå lavest i karbohydrater erstattet karbohydrater med. Fordi de ikke var særlig sunne i utgangspunktet, er det ikke unaturlig at mye av deres kosthold besto av mat fra hurtigmatkjedene som dominerer mye av kostholdet i USA. Det er billig og metter godt, men særlig sunt er det ikke. Særlig hvis vi tar med i betraktningen at innslaget av transfett har vært et betydelig innslag i hurtigmaten helt frem til i dag. Transfett er i dag alle enige om at er farlig og det vil ha en betydelig innvirkning på resultatene i denne undersøkelsen.

Det er et interessant spørsmål hvorfor denne undersøkelsen blir slått så stort opp i norske medier. Og hvorfor man lar ernæringsfysiologene bekrefte mytene om lavkarbokosthold som ikke stemmer med virkeligheten. Et lavkarbokosthold er ikke én ting, det er et kosthold som er tilpasset den enkeltes toleranse for karbohydrater. Men utgangspunkt i 2000 kcal pr dag og 25 % av energien fra karbohydrater, betyr det ca. 125 g karbohydrater pr dag som gir muligheter for en god del frukt og mye grønnsaker, i tillegg til litt brød hvis man vil ha det. Og det er for de fleste ikke særlig ekstremt. At det er noen som må gå enda lenge ned for å stabilisere blodsukkeret, er en annen sak.

Kontroll av blodsukkeret er et særdeles viktig mål for alle mennesker i dag. Særlig i lys av den kraftige økningen i diabetes type 2 og overvekt. Insulinresistens, som utvikles ved et høyere karbohydratinntak enn man tåler, er en faktor ved mange av våre kroniske sykdommer. Derfor er et karbohydrattilpasset kosthold et smart valg for alle som ønsker god helse.

Skrevet av Jens Veiersted, hovedlærer på Ernæringsterapi og Kostholdsveileder.

Kilder:

  1. Seidelmann_2018_Dietary carbohydrate intake and mortality- a prospective cohort study and meta-analysis
  2. Dehghan_2017_Associations of fats and carbohydrate intake with cardiovascular disease and mortality in 18 countries from five continents (PURE): a prospective cohort study
by Signy Skåre

Hvorfor er gentesting nyttig?

Å teste sine gener blir bare vanligere og vanligere her i Norge. Det tryggeste er å få veiledning av en sertifisert terapeut i for- og etterkant slik at man kan gjøre fornuftige og trygge endringer. Med en gentest får man vite hvordan kroppen responderer på mat, og hva man kan gjøre for å forebygge sykdom og andre helseplager.

Under ser du de vanligste områdene som avdekkes ved gentesting:

 

Du tenker sikkert – er dette lurt da? Vil jeg egentlig vite alt om mine gener? Tenk om jeg får vite ting jeg ikke liker? Noen spør også om det er uetisk.

Faktisk så kan man snu på det. Hvorfor vil man ikke vite hvordan kroppen virker, og hvilke styrker og svakheter man har? Er det kanskje heller uetisk å ikke vite det? Uansett kan en gentest vise hvilke genetiske disponeringer man er født med og hvordan disse virker på ens biokjemi. 

Forebygg sykdom med gentesting

Er det ikke bedre å få vite alt om «ditt hus» istedenfor å vente på at en potensiell vannlekkasje skal skje i fremtiden?

Gentesting fungerer nettopp slik – er det ikke bedre å finne ut hvor i kroppen det er problemer slik at du raskere kan ta grep?

Elisabeth Henriksson

Elisabeth Henriksson

Den 14. april kommer Elisabeth Henriksson til Tunsberg Medisinske Skole. Hennes bakgrunn er klinisk utdannelse innen Nutrigenomikk.

Hun skal snakke om hvor nyttig det er for terapeuter å bruke gentesting for å få vite «hvem» en har foran seg. Du kan gjennom en gentest få vite:

  • Hvordan tåler din pasient koffein? Har pasienten en rask eller langsom halveringstid for koffein? Hva med blodtrykket? Det finnes studier som mener at halveringstiden på koffein varier veldig mellom individer og kan variere fra 8 til 22 timer.
  • Har pasienten din lett for å få svovelmangel?  Visste du at svovel er kjempeviktig for kroppens metylering og den hormonelle balansen?
  • En gentest kan også vise om man har risiko for å produsere for lite «mat» til tarmbakteriene sine. Dermed kan man som terapeut anbefale mer «mat» til tarmbakteriene.
  • Hvordan er stresstoleransen til din pasient? Bryter vedkommende ned stresshormoner langsomt eller raskt? Behandlingen vil variere med høyt eller lavt innehold av stresshormoner i kroppen. Her kan pasienten få tips om hva som forårsaker stress. Visste du at for eksempel kald mat og drikke kan øke mengden stresshormoner i kroppen? Det kan i en slik situasjon være uheldig å stresse mer enn vanlig, og en enda verre situasjon om man i tillegg bryter ned stresshormoner langsomt som nevnt over.
  • Vandrer din pasient rundt med et lavt nivå av dopamin og serotonin? Dopamin er et viktig signalstoff som er med i signaloverføringer av impulser mellom nerveceller i hjernen. Det er en viktig del av «belønningssystemet» i hjernen. Ved mangler er det vanlig å oppleve lav energi, lav motivasjon, humørsvingninger, lav selvtillit, angst, lav sexlyst med mer (1, 2).

Er din pasient en superkonsentrert arbeidsbie eller en tilbakelent kriger? Kanskje både og?

I USA har det vært en masse snakk om man er en Worrier eller en Warrior. Det betyr at man ved å se på et spesifikt gen får vite om man har lite/mye signalstoffer som dopamin, serotonin, adrenalin og noradrenalin. For å gjøre dette mer avansert, er det i tillegg visse urter, næringsstoffer og hormoner som påvirker denne prosessen.

Vår adferd kan til en viss grad styres av våre gener gjennom denne balansen. Dette påvirker hvordan man responderer på en behandling og er derfor en viktig del av behandlingen.

Man kan f.eks. bo sammen med en som responderer helt motsatt på maten man lager til middag. Samboeren kan ha godt av et lett måltid før leggetid, mens du kanskje får vansker med å sove hvis du inntar for mye protein om kvelden. Svaret ligger i håndteringen av signalstoffer som du kan finne ut av gjennom å ta en gentest.

En gentest kan også avsløre hvorfor du liker ekstremidretter, eller hvorfor du av natur er sen til de fleste avtaler.

Fagdager for terapeuter

13-14 april arrangerer vi Fagdager for terapeuter. Dette er åpent for alle terapeuter, veiledere og coacher som har lyst til å lære mer om blant annet gentesting.

Hvis du ikke har mulighet til å komme til Tønsberg, så fungerer det veldig bra å følge samlingen live via vårt HD-TV-system (Webinar med høy kvalitet). I tillegg får du også tilgang til opptak i 3 måneder. Så hvis du ikke kan 13-14 april, er det altså mulig å bestille tilgang og se når du vil.

Kilder:

  1. https://sml.snl.no/dopamin
  2. https://sml.snl.no/serotonin
  3. https://tunmed.no/pages/studie.asp?id=326
by Kenn Hallstensen

I will think about it!

Kenn Hallstensen, lærer på skolen i Optimal trening og ernæring, har hatt stor suksess med å optimalisere kostholdet til noen av verdens beste fotballspillere. Han har jobbet med klubber som Strømsgodset, Odd Ballklubb og Celtic Fotballklubb. Her deler han hvordan verdens dyreste forsvarsspiller gjennom alle tider gikk ned i både vekt og fettprosent ved å følge hans kostholdsanbefalinger. 

Virgil Van Dijk, verdens dyreste forsvarsspiller gjennom alle tider. Foto: Wikimedia Commons (Ailura)

 

Ronny Deila vant seriemesterskapet med Strømsgodset i 2013 etter at han ble hovedtrener før sesongen 2008. I 2012 tok laget sølvmedalje i serien, og i 2010 ble de cupmestere. Resultatene ble lagt merke til utenlands, og Ronny fikk flere konkrete henvendelser fra større klubber, men da tilbudet fra den skotske storklubben Celtic kom på banen våren 2014, kunne han ikke si nei lenger.

Du kan fortsatt bestille opptak fra vår 2-dager samling (webinar) om trening og kosthold. 

En del av teamet

Jeg har jobbet med Ronny fra 2006-sesongen, og da han reiste til Glasgow og Celtic Park med plass til nesten 61 000 tilskuere, ble jeg med som en del av teamet.

Foruten Strømsgodset hadde jeg blant annet erfaring med Odd Ballklubb, men ærverdige Celtic Fotballklubb ble den største utfordringen så langt. Ikke bare var profesjonaliteten større, men beslutningsgangen og de mange meningene var også overveldende.

Mitt ansvarsområde i klubben var kosthold, kroppsvekt og fettprosent. Jeg veide spillerne og målte fettprosenten deres med jevne intervaller. Jeg korrigerte maten som ble servert i den fantastiske kantina på treningsfeltet til Celtic, jeg lagde menyforslag for hotellovernattinger både på hjemme- og bortekamper, bestemte hva slags mat og drikke som skulle serveres før, under og etter kamper. Offisielt anbefalte klubben nå et animalskdominert steinalderkosthold, men der valget av kosthold var frivillig, gjaldt ikke det fettprosent og vekt.

Min jobb i Celtic startet med at jeg veide og målte spillerne, før jeg deretter holdt et innledende kostholdsforedrag for en samlet spillergruppe og støtteapparat. Deretter tok jeg fatt på den individuelle oppfølgingen, der spillerne med dårligst kroppssammensetningen ble prioritert. Det førte til at Celtics beste spiller, Virgil Van Dijk, som hadde en forholdsvis bra kroppssammensetning, ikke ble prioritert i første omgang.

Virgil Van Dijk – fra Celtic til Liverpool
Den nederlandske midtstopperen Virgil Van Dijk ble hentet til Celtic fra Groningen foran sesongen 2013/2014 – året før Ronny og jeg kom til klubben. Det hevdes at prisen var 2,6 millioner pund eller omtrent 30 millioner kroner. Allerede første året, men også i sesongen 2014/2015, ble han tatt ut på årets lag i Skottland. Han var uten tvil den beste spilleren og største stjerna som var i Skottland på den tida. I september 2015 ble Van Dijk solgt videre til Southampton i Premier League i England. Summen hevdes å ha vært 13 millioner pund eller cirka 160 millioner kroner. I januar 2018 ble han solgt videre til en av verdens største klubber, Liverpool, for 75 millioner pund eller omtrent 800 millioner kroner. Med det ble han verdens dyreste forsvarsspiller gjennom alle tider.

Van Dijk er en stor og kraftig midtstopper – 195 cm lang. Selv med sine 100 kg var han en av de med best fettprosent og kroppssammensetning ved mine første målinger i Celtic. Kanskje ikke så rart at motspillere følte det omtrent som å løpe i en murvegg når de traff Van Dijk i nærdueller.

Etter at jeg hadde fått satt i gang tiltak og oppfølging på ”verstingene”, var tida kommet til å bruke mer tid på optimalisering av hele spillergruppa. Selv om Van Dijk var en av de bedre, mente jeg at han sannsynligvis fortsatt hadde litt for mye dødvekt i form av fett og vann på kroppen. Dette konfronterte jeg han med første gang i oktober 2014. Argumentene mine var i hovedsak at om jeg hadde rett, ville han kunne oppleve å bli enda litt raskere, hoppe enda litt høyere, bli raskere i vendingene og være mindre utsatt for belastningsskader og å bli sliten på slutten av kampene. Jeg fortalte at jeg trodde at en omlegging til et animalskdominert lavkarbohydratkosthold sannsynligvis ville hjelpe han med dette. Det var ikke vektnedgang i seg selv som var fokus, men å optimalisere kroppssammensetningen. Målsetningen var å beholde muskelmassen og kvitte seg med unødvendig fett og vann. Etter samtalen sa Van Dijk: ”I will think about it”.

Gran Canaria

Tidlig i januar 2015 dro Celtic på treningsleir til Gran Canaria, og jeg ble med. Etter noen gode treningsdager i fint sommervær, hadde jeg et møte med Virgil Van Dijk, Stefan Johansen og Nir Bitton, den israelske landslagsspilleren. Stefan hadde jeg jobbet med i en årrekke med stor suksess, og han var ”beryktet” i klubben for kroppssammensetning og form. Nir Bitton hadde også begynt ”å snuse” på dette kostholdet, og hadde opplevd stor suksess. Van Dijk er en stor vinner, og jeg vil tro at han var trigget av erfaringene til de to andre.

På nytt tok jeg opp med Van Dijk at jeg trodde han veide for mye, og at en vektnedgang på 4-5 kg sannsynligvis ville gjøre han til en bedre fotballspiller. Dessuten skal man heller aldri glemme det mentale aspektet ved å se bedre trent ut. Det vil sannsynligvis gjøre at konkurransefokuserte, men også forfengelige toppfotballspillere vil føle seg bedre. En følelse de gjerne tar med seg ut på fotballbanen. På nytt gikk Van Dijk fra samtalen ved å si: ”I will think about it.”

Fra 100 til 95 kg

Min måling fra 13. januar 2015 viste at Van Dijk veide 100,3 kg, med omtrent den samme fettprosenten han hadde hatt hele tiden. Tre uker senere kom jeg tilbake og målte han på nytt. Vekta viste under 97 kg og fettprosenten var også kraftig forbedret. Selvsagt skyldes dette tap av en del vann, men likevel var resultatene imponerende. Jeg spurte om dette var tilfeldig eller noe han bevisst gikk inn for. Da så han overrasket på meg og svarte at det selvsagt var bevisst. Dette kan vise hvilken type Van Dijk er. Når han bestemmer seg for en ting, går han for det. Det er ikke en masse unnskyldninger eller utsettelser.

I overkant av to måneder etter vår samtale på Gran Canaria stabiliserte Van Dijk seg på 95-96 kg og ble der helt fram til han ble solgt til Southampton i september samme år. Mange i støtteapparatet, men også andre spillere i Celtic, kommenterte Van Dijks ”nye kropp”, og jeg kan love at det var en imponerende forbedring. Ut fra fettklypa hadde fettprosenten hans gått ned med nesten to prosent. Millimetermålene på magen, som er et godt parameter på forandringer i fettprosent, hadde blitt redusert med cirka tre millimeter. Dette er imponerende med tanke på at han allerede var bra fra før.

Med jevne mellomrom spurte jeg Van Dijk om hvordan han følte seg med sitt nye kosthold. Han svarte at han aldri hadde følt seg bedre. På ferie mellom sesongene 2014/2015 og 2015/2016, sommeren 2015, tok Van Dijk kontakt med meg og spurte om jeg kunne lage et optimalt kostholdsopplegg til han der han var. Det er dette jeg kaller 24-timersutøver. Kanskje ikke så rart at han er verdens dyreste forsvarsspiller gjennom alle tider?

Skrevet av Kenn Hallstensen, fagansvarlig for Optimal trening og ernæring

Du kan fortsatt bestille opptak fra vår samling over 2 dager (webinar) om trening og kosthold.

by Fride Aasen

Varmende vintermat for immunforsvaret

Snart er vi inne i årets første vårmåned, men det er bare på kalenderen. Ute er det fortsatt vinter. Mange har vært plaget med infeksjoner, blant annet forkjølelser som ikke ser ut til å ville slippe taket – akkurat som vinteren. Hvordan skal vi så spise og leve i løpet av vinteren for å unngå forkjølelser, urinveisinfeksjoner og lav energi?

Tradisjonell kyllingsuppe

I henhold til kinesisk medisin har hver sesong en svakhet i seg som kan utvikle seg til fysisk sykdom og/eller psykisk belastning om man ikke balanserer denne svakheten i livsstil og kosthold. Vinteren er forbundet med kulde, og organet som har kulde som svakhet er nyrene, sies det i kinesisk medisin. De sier videre at nyrene styrer over livsenergien vår, vår medfødte konstitusjon. Nyrene styrer også over skjelett, marg og hjerne. Dette i tillegg til det vi vanligvis forbinder med funksjonene til nyrer og urinveier.

Kulde kan altså svekke vår naturlige motstandskraft og vi blir lettere utmattet og slitne om vi ikke får nok hvile og ro. Mange opplever også at man lettere får urinveisinfeksjoner om vinteren, da kulden i seg selv nesten er nok til å sette i gang en infeksjon når man først har denne svakheten.

Kinesisk medisin oppmuntrer oss til å leve med naturen og ikke mot den, og balansere dens ytterligheter på samme tid som vi oppmuntrer dens kvaliteter. Hvordan kan vi gjøre det?

For å balansere vinterens energier er det derfor viktig med varmende mat og gjerne mat som er laget av nettopp «marg og bein», det vil si kraft. I tillegg er det viktig å kunne trekke seg tilbake og finne ro i seg selv. Vinteren bør være en tid man tar seg tid til å lese en god bok, lytte til musikk, legge seg tidlig og ellers kunne ha tid til refleksjon og ettertanke. Om vinteren har energien i naturen trukket seg tilbake til røttene sine. Vi bør gjøre det samme.

Bestemors kyllingsuppe

Er det flere som meg – som har undret seg på om det er noe i dette med «Grandma’s Chicken Soup»? I utallige filmer og serier jeg har sett, kommer naboene på døren med kyllingsuppe når noen er syke – og da er liksom alle problemene over.

Det er faktisk ikke bare på film! Studier viser at kyllingsuppe kan gi lindring ved øre-, nese- og halsinfeksjoner. I mange kulturer, slik som den jødiske, er kyllingsuppe å anse som en like god medisin som penicillin og lignende medisiner mot forkjølelse (1,2,3).

Forskere ved Nebraska Medical Center i Omaha ønsket å finne ut om kyllingsuppe hadde effekt på kjemotaksis (påvirkningen som får cellene til å vandre i retning mot eller vekk fra kilden for de kjemotaktiske stoffene). Kjemotaksis er en livreddende egenskap ved akutte infeksjoner, ulykker og skader, da nøytrofile granulocytter starter en kjemisk krig mot invaderende bakterier og virus.

Det er ikke bare en minsket respons fra immuncellen som er negativt, også det motsatte – en overreaksjon fra immunceller kan forårsake inflammasjoner og økt produksjon av frie radikaler. Forskere mener mye av problemene med hoste og slimdannelse kommer av inflammasjon forårsaket av immuncellene. Studien gikk ut på at man tilsatte kyllingsuppen aktiverte nøytrofile granulocytter for å se om de endret handlingsmønster. Man fant at kyllingsuppen minsket overdreven kjemotaksis, og at den reduserte aggressiviteten til immuncellene.  Kyllingsuppe kan altså modifisere immunreaksjonene slik at inflammasjoner reduseres (1,2,3).

I tillegg vet vi at suppe kokt på både kjøtt og bein (og marg) har et høyt næringsinnhold av viktige stoffer kroppen trenger. Lett å lage er den også, så her kommer oppskriften på en ypperlig rett som er god hele året, men spesielt om vinteren.

Kyllingsuppe

  • 1 høne eller kylling, økologisk
  • Olivenolje
  • Vann
  • 4 gulrøtter
  • 2 purrer
  • 2 skiver rotselleri
  • Salt og pepper
  • Persille 

Ta en fersk økologisk høne eller kylling og skjær i 4 til 6 deler (du kan også bruke den hel, om du har en stor nok kjele). Ha høna/kyllingen i en tykkbunnet kasserolle sammen med kyllingbeina/skroget, 2 gulrøtter, 2 skiver rotselleri og 1 purre. Hell på vann slik at høna/kyllingen blir dekket. Etter at vannet har kokt opp, fjern skummet. Krydre med havsalt og litt pepper. Kok til fuglen er mør, ca. 1 til 1 ½ time for kylling og opp til 2 timer for høne.

Ta hønsekjøttet opp fra kasserollen og legg til side. Sil kraften, kast grønnsakene og la den klare kraften koke inn (uten lokk) til smaken blir rund og god. Mens kraften koker, rens kylling eller hønsekjøtt rent for skinn og ben og ha oppi suppen. 2 gulrøtter og den siste purren skjæres i strimler og kokes noen minutter i kraften sammen med kyllingkjøttet. Dryss persille på toppen. Bon appétit.

Varmende mat og krydder

I henhold til kinesisk medisin skal man spise så lite kald mat som mulig om vinteren. Grønnsakene bør varmes, enten i supper, bakt i ovnen eller wokkes. Man bør heller spise rotgrønnsaker enn salater (som har kjølende energi), og være generøs med varmende krydder som ingefær, hvitløk, gurkemeie og chili. Kokosmelk er bedre enn melk, da den ikke slimer slik som melk gjør.

Deilige, varmende krydder

Havregrøt er rik på B-vitaminer og bra om vinteren, særlig med kanel og kardemomme. Havre er næringsrik da den inneholder vitaminene E, B1, B2, B3, B5, magnesium, mangan, fosfor, kalium, jern, selen, sink og lavglykemiske karbohydrater. Havre har også et høyt innhold av proteiner og oppløselige fiber. Havre virker nervestyrkende og energistimulerende. En god vinterrett som er bra for mennesker som stresser (4).

Grøt er også lett å tilsette det vi ønsker av nøtter og bær. Vi vet at C-vitamin styrker immunforsvaret (5), spesielt ved virusinfeksjoner, da dette viktige vitaminet styrker kroppens dannelse av interferon. Interferon er cellenes beskyttelse overfor inntrengen av virus.

Hva vi ikke skal spise ved infeksjoner

En interessant studie som ble publisert i «The American Journal of Clinical Nutrition» viste at nøytrofile granulocytter, en type immunceller som har som oppgave å fagocyttere (spise, destruere) bakterier, endret aktivitet ved inntak av sukker. Man målte hvor mange bakterier (stafylokokker) en granulocytt klarer å destruere før den døde. Gjennomsnittlig klarte den nøytrofile granulocytten å fagocyttere 14 bakterier. Testpersonene fikk så en sukkerholdig drikk, og etter dette klarte deres immunceller kun å destruere 1 bakterie før den døde (6).

Mange mennesker reagerer med økt slimdannelse ved inntak av melkeprodukter. Et minsket immunforsvar og økt slimdannelse er vel ganske opplagt ikke å anbefale, så hold deg unna isen og yoghurt med bær (inneholder mye sukker) ved forkjølelser. Eller egentlig alltid!

Skrevet av Fride Aasen, fagansvarlig for Fagskoleutdanning Biopati og Naturmedisinsk grunnutdanning

Kilder:

  1. Rennard, B.O.; et al. (2000): “Chicken Soup Inhibits Neutrophil Chemotaxis in Vitro”: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11035691.
  2. https://well.blogs.nytimes.com/2007/10/12/the-science-of-chicken-soup/.
  3. https://www.youtube.com/watch?v=BxvYpbqWsvM.
  4. http://nationalpost.com/health/is-porridge-a-miracle-food-why-eating-a-regular-bowl-of-oatmeal-may-mean-cleaner-arteries-protection-from-cancer.
  5. Carr, AC, Maggini (2017): Vitamin C and Immune Function: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/29099763.
  6. Sanchez, A. et al. (1973): “Role of Sugars in Human Neutrophilic Phagocytosis” Amer J Clin.
by Jens Veiersted

Motsvar til motsvar

Hei Martin!

Jens Veiersted

Jens Veiersted, fagansvarlig ernæring. Han har mer enn 18 års erfaring med pasienter og har hatt 2500 konsultasjoner.

Jeg fikk høre om din kritikk av oss ernæringsterapeuter, som har litt andre meninger om kosthold og helse enn de offentlige anbefalingene (1), og hvor du også har tatt for deg vår utdanning ved Tunsberg Medisinske Skole. Der ser du ut til å mene at vi ikke bør få gi råd til de som kommer til oss for å få hjelp.

Nå er det ikke alle som jobber som ernæringsterpeut som er utdannet hos oss, og vi kan derfor ikke svare for alle. Vi vil likevel gjerne få rette opp i en del misforståelser i dine innlegg, spesielt det som gjelder våre utdanninger. 

Vår utdanning i ernæringsterapi er bygget opp etter kravene fra Norske naturterapeuters hovedorganisasjon (2). Den er utformet for å utdanne terapeuter med en god faglig bakgrunn og de nødvendige ferdigheter for å kunne veilede de som ønsker hjelp. I utdanningen benytter vi oss av mange forskjellige fagfolk med spesiell kompetanse som er viktige for en terapeut. Fagfolk innen blant annet psykologi, medisin, etikk og ernæring sørger for at utdanningen får den bredde og dybde vi mener er nødvendig. Vi har også opplæring i etablering og klinikkdrift, hvor studentene blant annet lærer seg å overholde lover og regler innen markedsføring.

I tillegg til ernæring (kostholdsveileder og ernæringsterapi) kreves grunnmedisin, VEKS- fag (inkluderer vitenskapslære) og naturmedisinsk grunnutdanning for å få medlemskap i NNH. Til sammen gir dette kunnskap og ferdigheter som er nødvendig for å gi råd på en fornuftig, virkningsfull og sikker måte. Det siste er selvfølgelig det aller viktigste, at vi ikke skader pasienten eller gir falske forhåpninger.

Vi er selvfølgelig enig i at det å gi generelle kostholdsråd til en befolkning er noe helt annet enn å sitte en-til-en med en person som ønsker råd og veiledning for å endre kostholdet. Men fordi vi har som mål å ta hensyn til de individuelle behovene til hver person som kommer til en konsultasjon, er det ikke tilstrekkelig å be dem gå hjem og følge de offentlige kostholdsrådene. Både teori og erfaringer gjennom mange år viser at individuell tilpasning er nødvendig for de som sliter med forskjellige plager. Dette er erfaringer som er viktige for oss når vi forsøker å hjelpe en person.

FATFUNC

Det er interessant at du trekker frem FATFUNC studien fra Bergen. Det er en av studiene vi har fulgt nøye og har blitt presentert for studentene våre av Johnny Laupsa-Borge som var en av forskerne. Han er også en av våre faste forelesere i ernæringsterapi. Selvfølgelig var det en interessant observasjon at vektnedgangen var lik for gruppene. Mange ønsker at lavkarbo skal gi en metabolsk fordel, noen studier har funnet det, andre ikke, som denne. Men det mer interessante ved studien, i tillegg til valget av matvarer, var den store variasjonen i de biokjemiske resultatene mellom deltagerne innen hver enkelt gruppe. Kanskje det indikerer at noen passer til et lavfettkosthold og andre til et høyfettkosthold. I lys av dette blir resultatene fra den utvidede studien de nå er i gang med i Bergen veldig spennende.

At du mener historier fra de vi har hjulpet, eller anekdoter, er lite interessante, er vi uenige i. Vi er enige i at det ikke er forskning, men det er likevel verdifullt fordi historiene kan gjøre at vi klarer å hjelpe andre med liknende problemer.  Den vitenskapelige metoden som moderne medisin baserer seg på, er forholdsvis ny. For eksempel ble begrepet «evidensbasert medisin» presentert og definert for første gang i 1992 (3,4).

Det går også an å stille spørsmål ved mange av forskningsresultatene som blir publisert. De senere år har det kommet flere artikler i sentrale vitenskapelige tidsskrifter som stiller spørsmål ved resultatene, kvaliteten og uavhengigheten for mye av dagens forskning. Kanskje forskningspolitikk og finansiering har større betydning enn det burde. Det er en aktuell problemstilling når det kan presenteres studier med helt motstridene resultater. Kanskje kan heller ikke alt som skjer med et menneske dokumenteres ved hjelp av vitenskapelig metode (5,6,7,8).

Hva er det viktigste? Er det å hjelpe andre til bedre helse, eller at rådene må ha solid vitenskapelig dokumentasjon?

Det blir ofte satt et likhetstegn mellom ernæringsterapi og lavkarbokosthold. Derfor understreker vi i all undervisning at det ikke finnes en spesiell diett eller kosthold som er løsningen for alle. Vi stimulerer derimot våre studenter til å være søkende, nysgjerrige og skeptiske, og ikke minst, prøve selv hvordan kostholdet virker på helsen. Vi har aldri påstått at vi har det endelige svaret på hva et riktig kosthold er, ikke minst på grunn av individuelle forskjeller. I en konsultasjon tar vi som oftest utgangspunkt i noen grunnleggende prinsipper: et karbohydrattilpasset kosthold hvor målet er å holde blodsukkeret forholdsvis stabilt, en velfungerende fordøyelse og næringsrik mat. Knapt kontroversielt.

Om demonisering av enkelte matvarer

I utgangspunktet ønsker vi selvfølgelig at alle skal kunne spise det de vil. Men virkeligheten er ikke så enkel. Til oss på skolen, og som terapeuter, kommer det mennesker som sliter med forskjellige plager de ikke har fått hjelp til å løse, eller ikke klarer å finne ut av selv. Mange av dem har på eget initiativ forsøkt å kutte ut enkelte matvarer og kan fortelle at de merker effekt av det. Særlig er det melk og gluten som skaper reaksjoner. Ofte fremstilles glutenintoleranse som «moderne» og «in». Ingen av de jeg har møtt som studenter eller i konsultasjoner er særlig fornøyd med dette og vil selvfølgelig gjerne kunne spise det de vil. Og det er også vårt mål. Selv om vi ofte ber dem kutte korn og vanlig melk i en måned, betyr ikke det for alltid. Men hvis det er melk eller en vanlig kornsort som skaper problemet deres, må det være riktig å kutte disse matvarene. Håpet er at når de kommer i bedre balanse og har en fordøyelse som fungerer så optimalt som mulig, vil de også tåle de matvarene de har kuttet ut. Heldigvis gjelder dette for mange av dem.

Når alle tenker likt, tenkes det ikke meget.

Jeg tror aldri vi blir enige om alt. Men det er heller ikke meningen. Faktisk så er det meningsforskjell som fører til fremskritt. All historie viser det. Jeg kommer opprinnelig fra en helt annen bransje hvor uenighet ble stimulert. Der sa man: «Når alle tenker likt, tenkes det ikke meget». Derfor er jeg fornøyd med at det stilles spørsmål ved det vi gjør på skolen. Da skjerper vi oss og forsøker å være enda bedre i det vi gjør. Men at vi på en del områder må gå andre veier og tenke annerledes enn det «riktige», er vi ganske trygge på.

  1. https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet
  2. https://nnh.no/nnhs-utdanningsdokument-kvalitetssikringsprogram/
  3. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10147956
  4. Evidensbasering, Trond Skaftnesmo (2013)
  5. http://annals.org/aim/fullarticle/2593601/scientific-basis-guideline-recommendations-sugar-intake-systematic-review
  6. https://forskning.no/medisin-forskningsetikk-forskningssvindel/2010/12/juks-i-de-beste-familier
  7. https://forskning.no/forskningsetikk/2015/07/hva-er-verst-juks-eller-slurv
  8. http://www.cbc.ca/news/health/bmj-fiona-godlee-science-1.3541769