Fikk kontroll på MS med endret kosthold

Trine søkte etter kunnskap når hun fikk diagnosen Multippel sklerose (MS) – hun fant svaret i kostholds- og livsstilsendringer.

Trine Høgsveen fra Hamar var lenge plaget med magesmerter, luft i magen og forstoppelse. I tillegg hadde hun lett for å gå opp i vekt, hadde ofte munnsår og var plaget med kronisk tett nese.

Trine Høgsveen holder blant annet kurs i fermentering

Trine Høgsveen holder blant annet kurs i fermentering

Etter mange år med mange ulike helseplager fikk hun i 2011 diagnosen Multippel sklerose (MS). Å få denne diagnosen var vanskelig å forholde seg til. Hun begynte å lete etter svar og søkte mer kunnskap om kosthold relatert til MS. Hun ble gradvis motivert til å ta egne valg om kosthold- og livsstil. Endringene ledet til at hun gjennom en gradvis prosess, opplevde en enorm forskjell på helsesituasjonen sin, og i dag er livet hennes mye bedre.

Hun fikk etter hvert lyst til å lære enda mer, noe som førte til at hun startet på Kostholdsveileder, som hun fullførte våren 2015. Etter dette fortsatte hun også på Ernæringsterapi som startet høsten 2016. I dag jobber hun med individuell veiledning, ved siden av jobben sin som optiker. I tillegg arrangerer hun kurs, blant annet i fermentering.

Hva var det som motiverte deg til å bli interessert i kosthold?

Da jeg gikk på videregående var jeg overvektig og fant ut at jeg måtte gjøre noe med det. Jeg prøvde å spise sunnere og trene mer, og jeg gikk ned i vekt og var kjempefornøyd. Videre prøvde jeg å fortsette å spise sunt, men hadde hele tiden problemer med at vekta fort gikk opp. Som mange andre spiste jeg magert og det ble en del brød og kornprodukter. Jeg hadde alltid vondt i magen og begynte etterhvert å mistenke at jeg ikke tålte brød så godt.

Det store vendepunktet kom da jeg i 2011 fikk diagnosen MS. Jeg syntes det var vanskelig å forholde meg til denne diagnosen og lette etter noe jeg kunne gjøre selv for å bli bedre. Jeg var veldig sliten og tenkte at det sikkert kunne hjelpe å lære mer om kosthold. Jeg fant lite litteratur på norsk, men da jeg begynte å undersøke utenfor Norge fant jeg mye interessant informasjon. Jeg leste mange bøker om MS og kosthold. Det dukket da opp mange historier om mennesker med MS og andre autoimmune sykdommer som hadde blitt mye friskere ved å endre kostholdet og livsstilen. Dette gjorde at jeg ble veldig motivert for å lære mer om kosthold og å gjøre mine egne endringer.

Hvordan var livet ditt før du startet med kostholdsendringene?

Jeg har så lenge jeg kan huske vært plaget med magesmerter, luft i magen og forstoppelse. I tillegg til det har jeg alltid hatt lett for å gå opp i vekt, og jeg hadde ofte munnsår og var plaget med kronisk tett nese. De første årene etter at jeg fikk MS-diagnosen var jeg ekstremt sliten og hadde det som kalles hjernetåke. Jeg hadde også andre MS-plager som nummenhet i huden og et ben som ikke virka helt som det skulle. I tillegg hadde jeg også synsnervebetennelse, og det er noe som er ganske vanlig hos de med MS.

Hva var den viktigste endringen din?

Den største endringen jeg har opplevd var da jeg kuttet ut kornprodukter. Plutselig hadde jeg ikke vondt i magen lenger og hjernetåka lettet. Det utgjorde en enorm forskjell som i stor grad bedret livskvaliteten min. Jeg ble også kvitt mange av småplagene jeg hadde. De siste 3-4 årene har jeg ikke hatt noe forverring av sykdommen og energien blir gradvis bedre og bedre.

Det er ikke så lett å sette fingeren på akkurat hvilke endringer som har vært viktigst og gitt størst bedring. Jeg tror det er noe med helheten. Det at jeg har klart å få en bedre fordøyelse samt at jeg nå spiser mye mer næringsrik mat enn tidligere er nok mye av forklaringen. Samtidig som jeg har kuttet ut mat jeg ikke tåler så bra. I tillegg til kostholdsendringene har jeg også innført grep for å mestre stress på en bedre måte.

Hvorfor valgte du å ta utdannelse som kostholdsveileder og ernæringsterapeut ved Tunsberg Medisinske Skole?

Jeg hadde lyst til å lære enda mer og ble kjempeglad da jeg oppdaget Tunsberg Medisinske Skole. Jeg skjønte fort at denne utdannelsen var innholdsrik og oppdatert. I tillegg til at skolen utfordrer gjeldende «sannheter». I min situasjon var det veldig fint og kunne ta kostholdsveileder på nett. Det gjorde at jeg kunne lese og gjøre oppgaver når det passet meg. Dette var noe som var spesielt viktig i den første perioden, da jeg var på mitt dårligste.

Etter at jeg var ferdig med kostholdsveileder ville jeg gå enda mer i dybden, i tillegg til at jeg vurderte å begynne å jobbe med ernæring. Derfor fortsatt jeg på ernæringsterapi. Dette studiet ga meg veldig mye, både faglig, men også sosialt. Ettersom vi hadde helgesamlinger ble jeg godt kjent med de andre studentene og har lært mye av dem.

Hva er det viktigste du har lært?

Studiene har vært til stor hjelp for meg på min vei mot bedre helse. De er i kontinuerlig endring ettersom ernæringsfaget endrer seg med den nye kunnskapen som dukker opp. På denne måten har jeg lært hvordan jeg skal holde meg oppdatert og finne fram til ny kunnskap. Samtidig har jeg blitt kjent med mange mennesker som deler av sine erfaringer som jeg kan ha nytte av. Jeg har testet ut mye av denne kunnskapen på meg selv og funnet ut hva som fungerer for meg.

Les mer om:

trine3

Møtte veggen, byttet til helsekost-jobb

Iselin spiste seg frisk fra svimmelhet

Å møte veggen, etterfulgt av å spise seg tilnærmet frisk fra svimmelhet og stressrelaterte problemer, ble et vendepunkt for Iselin Berstad Larsen fra Karmøy. Hun sluttet som postbud og ble medarbeider i helsekostbutikken Sunkost. Etter å ha gått helsekostveilederstudiet i noen måneder, kan hun gi stadig mer kunnskapsrike svar på spørsmål fra kunder.

Hun brenner for å introdusere andre til de helsefremmende mulighetene i kostholdsendring og bruk av vitaminer, mineraler m.m. Hun ønsker å avmystifisere dette og gjøre det enkelt. Noen få endringer kan være nok til å oppleve positive resultater, sier Iselin, som er gift og har to barn.

Hva fikk deg til å begynne på studiet?
Helsekostkjeden Sunkost, som jeg jobber hos, inngikk en samarbeidsavtale med Tunsberg som gir ansatte rabattert pris på helsekostveilederstudiet. Jeg slo til! Det er dette jeg vil – å jobbe med bevisstgjøring om kosthold, vitaminer og alt det andre som finnes i en helsekostbutikk.

Du hevder å ha spist deg tilnærmet frisk fra svimmelhet og stressrelaterte problemer, og ha spist deg sterkere både psykisk og fysisk. Kan du utdype?
Jeg var syk i mange år uten å kjenne hvor syk jeg var. Jeg hadde to små barn og sov ofte dårlig da de var små. Samtidig bygget vi hus. Det var veldig slitsomt. På ett tidspunkt ble jeg syk med en kraftig form for svimmelhet – det føltes som om jeg var ombord i en båt hele tiden. Jeg gikk til lege, kiropraktor osv. Alt stod bra til, de fant ingen ting galt.

Da ting var på sitt mest hektiske, var det lett for meg å overse egne behov og jeg klarte å lære meg å leve med svimmelheten. Derimot da mannen min begynte å ta hånd om barna om morgenene, fikk jeg nok pusterom til å ta innover meg hvor sliten jeg var. Jeg møtte veggen.

Jeg gikk til øre-nese-hals-legen for å se om jeg hadde krystallsyke – en lidelse som skyldes forandringer i balanseorganet i innerøret, og der et av de viktigste symptomene er svimmelhet. Det eneste han oppdaget var at blodsukkeret mitt var ørlite grann høyt.

Desperat etter å finne ut av hva som feilte meg, googlet jeg blodsukker. Jeg leste at det kunne være en sammenheng mellom høyt blodsukker og svimmelhet. Begrepet reaktiv hypoglykemi betyr at man har lyst på noe søtt like etter at man har spist, og at man er mye sulten. Jeg kunne nikke gjenkjennende, og leste at lavkarbo-kosthold var viktig for å oppnå stabilt blodsukker.

Du begynte umiddelbart med lavkarbo-kosthold. Hvordan fungerte det for deg?
Det var helt villt hvor stor effekt jeg fikk. Allerede etter to dager ble svimmelheten 80 % borte. Jeg fikk mer energi og sov bedre. Jeg fikk tilbake en normal sultfølelse, tidligere var jeg ofte bare kvalm. Det jeg trengte var fett og proteiner, ikke karbohydrater. Jeg spiste slik kost veldig disiplinert i tre–fire måneder. Alt falt på plass. Jeg forstod at problemene mine hadde bygget seg opp over mange år, inntil kroppen min møtte veggen og jeg ble ordentlig syk. Jeg hadde innbilt meg at jeg spiste sunt – mye grovbrød osv. ­– men for meg var det feil. Samtidig hadde jeg også en stressreaksjon som ikke hadde med mat å gjøre. Jeg gikk til en kiropraktor som sa at jeg trolig hadde gått med stressreaksjonen i ti år før den slo ut.

Kan du utdype hvordan du spiste tidligere og hvilke plager du fortsatt sliter med?
Jeg spiste mye havregrøt og brukte grove produkter, men det var ikke sunt for meg. Det påvirket blodsukkeret negativt. Det har samtidig ligget noen matintoleranser i bånn og jeg var laktoseintolerant i mange år.

Selv om jeg i dag er mye bedre enn før, er jeg stiv og støl og har betennelser i kroppen. Samtidig spiser jeg meg stadig sterkere. Jeg justerer fortsatt kostholdet – kanskje tar det flere år før jeg finner det som er helt ideelt for meg.

Hvilke tilskudd tar du?
Jeg kunne tatt enda mer av vitaminer og mineraler, men jeg tar det aller viktigste – D-vitamin og Omega-3. D-vitamin er essensielt for å unngå å gå inn i en nedstemthet når vi går inn i vinteren. Jeg tar også magnesium ved behov, det gir en veldig sterk lindrende virkning ved leamus i muskulatur, litt urolige bein osv. Det er viktig at jeg tar magnesium tidlig på dagen, fordi jeg opplever at det gir energi – for andre virker det avslappende og tas om kvelden.

Hvordan drar du nytte av det du lærer på studiet, i jobben din i helsekostbutikk?
Jeg kan mye om mat, særlig lavkarbo-kosthold, vitaminer, mineraler og te. Supermat og treningstilskudd er ikke min sterke side, men hele tiden lærer jeg mer fra Tunsberg og fra kollegene mine. Jeg plukker stadig opp nye ting, f.eks at det finnes mange forskjellige typer magnesium – citrat, malat, karbonat osv. – og at de alle har sine litt forskjellige virkninger. Akkurat nå lærer vi om betennelsesdempende oljer, gurkemeie, Omega-3-fettsyrer, urter og rosenrot. Jeg lærer hvorfor disse tingene er bra for oss, ikke bare at det er bra. Da kan jeg gi bedre forklaringer til kundene. Kunnskap selger!

Det høres ut som dette er en livsstil for deg, ikke bare en jobb. Hvordan snakker du med familie og venner om alt du oppdager?
Jeg lever med disse tingene hele døgnet, og snakker mye om det jeg brenner for. Jeg har anbefalt en del produkter og kostendringer til venninner. De sier etterpå «dette var jo helt fantastisk». Jeg vektlegger at helsekost ikke må innebære å ta masse tilskudd. Noen få tilskudd og enkelte endringer i kostholdet kan være en bra begynnelse. Kanskje du ikke trenger å ta alle vitamintilskuddene, begynn med to eller tre. Skal jeg selv ta tilskudd, må det være enkelt. Jeg strever med å svelge tabletter, så jeg kan ikke ta masse. Da tar jeg det som er viktigst for meg.

Fungerer det samme kostholdet for alle?
Mat er medisin, og mat kan skape sykdom hvis vi spiser feil – men det gjelder å finne ut hva som er optimalt kosthold for den enkelte. Selv om lavkarbo er riktig for meg, trenger det ikke være rett for alle andre. Tilsvarende fungerer magnesium veldig bra for meg, men det er ikke gitt at alle vil dra samme nytte av det.

 

Iselin Berstad Larsen studerer helsekostveileder

Hadde uforklarlige helseproblemer i over 30 år – ble mye bedre med glutenfritt kosthold

Cathrine Berge fra Oslo slet med helseproblemer allerede fra barnsben av. Hun tror mesteparten av plagene hadde sammenheng med intoleranse for gluten, melk og for høyt sukkerinntak. Nå er hun frisk fra utmattelse og lavt stoffskifte, via kostholdsendringer og bio-identiske hormoner.– Hadde jeg som ung voksen hatt kunnskapen fra kostholdsveilederstudiet, ville jeg mest sannsynlig levd et godt liv de siste 30 årene, i stedet for nærmest bare ha eksistert, sier hun. 

Cathrine Berge, Kostholdsveileder TMS

Cathrine Berge, Kostholdsveileder TMS. Hun tok første del som nettstudium, og del 2 i Spania. Hun er nå uteksaminert med beste karakter!

Cathrine er 52 år gammel og nylig uteksaminert som Kostholdsveileder TMS. Hun bor i Oslo med mann og to barn samt to fosterbarn. Da hun som seksåring ble utredet før skolestart fikk foreldrene beskjed om at hun aldri noen gang kom til å få en M (meget) i karakter. Det ble ikke tilfelle, men hun hadde store konsentrasjonsvansker. Siden den gang til få år tilbake slet hun med en rekke uforklarlige helseplager.

Hvilke plager opplevde du som tenåring og ung voksen?
Som 14–15-åring hadde jeg ofte dårlig ånde, et mulig tegn på ubalanse i tarmen. Mye tyder på at jeg allerede som barn ikke tålte gluten. Jeg spiste 10–15 brødskiver per dag, og var likevel tynn som en strek. Min mormor ba meg drikke fløte. Trolig gikk maten bare tvers gjennom.

Senere i tenårene fikk jeg nakkesmerter. Å bære ransel til og fra skolen var et mareritt grunnet konstant svie og brennende smerte i nakke og skulderpartiet. Jeg hadde også voldsomme hetetokter og intens kløe. Som 21-åring fikk jeg søvnvansker, som varte i 15 år. Min første bihulebetennelse kom tidlig i 20-årene, og de kom stadig hyppigere. Jeg gikk til en rekke leger, men ble ikke bedre.

Når søkte du for første gang andre former for hjelp?
I 2002 var jeg svært sliten og hadde søvnvansker. Desperat etter å finne svar valgte jeg å ta matintoleransetest hos en naturterapeut i samråd med en helhetsmedisinsk lege. Terapeuten og legen fikk styrket sin mistanke om at jeg hadde overvekst av gjærsoppen Candida. Candida-dietten jeg ble anbefalt innebar å totalt utelukke gluten, gjær, mel og sukker. Fastlegen rådet meg derimot til å ignorere hele testen. De fleste blant familie og venner var enige om at kostholdsomlegging bare var tull. Jeg stolte ikke nok på meg selv til å ta min egen beslutning, og fortsatte å spise som før. Samtidig ble jeg stadig sykere.

Hvordan utviklet plagene seg videre?
I 2007 var jeg 16 ganger hos lege grunnet kronisk migrene og ble 100 % sykemeldt. Noen dager følte jeg meg helt tappet for energi og gjespet dagen lang på tross av åtte timers søvn. I 2010 gikk jeg 10 ganger til lege pga. slitenhetssyndrom. Først i 2014 fikk jeg konstatert hypotyreose 2, en variant av lavt stoffskifte. Hormonmangel er ofte et resultat av mat som ikke blir fordøyd av kroppen, så jeg tror dette igjen kan skyldes intoleranse for gluten, melk og høyt sukkerinntak/mye karbohydrater som kan føre til lav magesyre, fordøyelsesproblemer og næringsmangler. Progesteronmangel hadde jeg også, som førte til østrogendominans. Migrene henger ofte sammen med denne problemstillingen. Det tok lang tid før hypotyreose 2 ble påvist i utgangspunktet. Stoffskifteprøvene var helt fine, men via fullblodsanalyse (der prøven måtte sendes til utlandet) kom det fram at jeg hadde hypotyreose 2.

Når begynte du å bli bedre?
Da jeg sent 2013 la om kostholdet og sluttet helt med gluten, etter å ha hørt fra en medisinsk forsker at gluten ofte forårsaker migrene. Jeg kuttet også ut sukker og melkeprodukter. Jeg begynte å ta det bio-identiske (ikke syntetiske) hormontilskuddet Thyroid Erfa, og opplevde raskt en bedring mtp. stoffskifte. Disse hormonene har gitt meg et nytt liv. Gluten- og melkefri kost var ikke tilstrekkelig, og hypotyreose 2 og hormon-ubalanse var mest sannsynlig en konsekvens av uoppdaget cøliaki (glutenintoleranse) over mange år!

Stivhet i kroppen om morgenen var det første som forsvant da jeg sluttet med gluten. Så ble hudeksem, kløe, stadig forkjølelse, infeksjoner osv. også borte. Jeg fokuserte på å lage grønne juicer, spise mer grønnsaker, bær, urter og krydder, lage maten fra bunnen av og å få i meg tilstrekkelig med mineraler og vitaminer. For at kroppen skal fungere optimalt er jeg avhengig av å følge dette kostholdet konsekvent.

Hvordan er stoffskiftet ditt nå?
På ca. to år spiste jeg meg helt frisk fra lavt stoffskifte – jeg har reversert hypotyreose 2 og ikke brukt medisiner på et halvt år. Blodprøvene viser gode resultater. Utfordringen nå er overgangsalderen og ubalanse mellom progesteron og østrogen. Østrogendominans over lengre tid har ført til cyster på eggstokkene. Jeg har brukt progesteronkrem i tre år, men den har ikke blitt tatt tilstrekkelig opp via huden. Lavt progesteron henger også ofte sammen med hodepine og migrene. Jeg fikk foreskrevet bio-identisk progesteron-medisin sist uke og håper det er det siste som må til for å få bukt med migrenen. Progesteron må til for å balansere østrogen.

Hvilke plager hadde du som følge av lavt stoffskifte?
Bortimot total utmattelse. Jeg kunne føle meg fin, ta en liten løpetur, og så bli helt utslitt. Da fulgte en fornemmelse av forkjølelse samt sår hals, prikking i hele kroppen, blytung kropp, rastløse legger osv. Fra å ha kunnet gå seks mil på ski på fem timer i perioder med bedre helsetilstand, gikk jeg på et tidspunkt ni kilometer på en og en halv time og ble sengeliggende i nesten fem uker etterpå. Jeg var så kraftløs at jeg nesten måtte bæres i seng. Det var en kamp å gå i dusjen.

Jeg var også i ferd med å utvikle Chrons sykdom. Hver gang jeg skulle urinere rant avføring gjennom tarmen. Jeg hadde avføring åtte til ti ganger om dagen. Nå fungerer avføringen optimalt.

Hva tror du er årsaken til at stadig flere tilsynelatende er sensitive overfor gluten?
I 2015 fortalte en overlege og tarmspesialist meg at nesten ingen har friske tarmer lenger, da kornet i brødet vårt er importert fra utlandet der det sprøytes med Roundup. På nyhetene i sommer ble det sagt at Roundup trolig er opptil 300 ganger mer giftig enn først antatt. I Roundup finnes stoffet glyfosat, som ikke brytes ned i naturen. Det går altså inn i fordøyelsessystemet vårt, noe som gir grobunn for de dårlige tarmbakteriene og dreper de gode bakteriene. Dette kan kanskje forklare hvorfor så mange får diagnosene ikke-cøliakisk glutensensitivitet og cøliaki (glutenintoleranse), samt hvorfor det er lang ventetid for å få sjekket tarmen på norske sykehus.

Hvilke endringer ønsker du å se, slik at andre i liknende situasjon kan få bedre hjelp?
Jeg gikk på stønad fra NAV i åtte år, og det var veldig frustrerende å ikke få hjelpen jeg trengte. Jeg blir frustrert over at helsevesenet ikke tar kosthold på alvor og at glutenfritt kosthold framstilles som en motesak i mediene. Media kritiserer stadig glutenfritt kosthold som usunt. Hvis man med glutenfritt kosthold mener stort inntak av bearbeidede glutenfrie matvarer, så er jeg enig. Derimot å spise naturlig glutenfritt og lage maten selv fra bunnen av, kan umulig være usunt. Dette fokuserer ikke media på. Media burde heller fokusere på at det i mange matvarer sprøytes inn ekstra gluten, og at det er genmodifisert osv. Dette ties det stille om.

Mange unge faller ut av skolen og har konsentrasjonsproblemer, psykiske problemer osv., og det fokuseres mye på stress i samfunnet som en årsak. Det er selvsagt en del av bildet, men det har også mye å gjøre med sukker, junkfood, gluten, melk og ikke minst for høyt inntak av raske karbohydrater. Det aspektet neglisjeres. Mange av problemene jeg selv hadde ble mistolket til å være psykiske problemer – jeg fikk beskjed om at jeg var stresset, deprimert og utbrent. Innimellom var jeg redd for at jeg kunne komme til å havne på psykiatrisk sykehus – ikke fordi jeg var psykisk syk, men fordi jeg kunne komme til å miste kontrollen som følge av de mange helseplagene mine.

Jeg ønsker å se større grad av helhetstenkning og tverrfaglig samarbeid innen helsevesenet. For at jeg skulle bli frisk, måtte jeg bli min egen helseminister og helseveileder, samt ta fullt og helt ansvar for egen helse. Jeg har fått hjelp fra flinke helhetsmedisinske/funksjonelle medisinske leger som har hjulpet meg på veien, men lite ville skjedd om jeg ikke selv stod på og aktivt søkte svar.

Hva tenker du om den utbredte bruken av medisiner?
Mange unge blir satt på sterke medisiner for depresjoner, angst og andre psykiske lidelser. Jeg synes det er trist at det er mer fokus på å stille diagnoser enn å finne årsaken til problemet. Hvorfor fokuseres det ikke på årsaken og hvorfor tar vi det ikke ved roten?

Mannen min ble glutenfri brødbaker i heimen. Da ble han kvitt søvnapné, katteallergi og pollenallergi og kunne slutte med medisiner for plagene. Legen hans stusset over at en 50-åring ikke brukte medisiner. Dette tydeliggjør at vi er indoktrinert med at det å gå på medisiner er helt normalt.

Hvordan skal du jobbe nå som du er kostholdsveileder?
Migrenen er fortsatt en utfordring, så jeg er nødt til å få den helt på plass først. Deretter ønsker jeg å veilede andre til varig bedre helse gjennom et optimalt kosthold basert på mest mulig naturlig mat. Det er viktig med bevisstgjøring rundt stress, bearbeidet mat og mye raske karbohydrater, og hva det kan føre til mtp. livsstilsykdommer som diabetes osv. Samt fokusere på viktigheten av optimal magesyreproduksjon, som er helt essensielt for optimal fordøyelse og best mulig næringsopptak av vitaminer, mineraler og sporstoffer. Jeg ønsker også å holde matkurs. Jeg holdt mitt første matkurs i Spania på Akinon resort i september og skal holde mitt første foredrag den 18.november på Caluna helsefestival, på Fornebu.

Aktueller utdanninger:

«Spiste vekk» cyster på eggstokkene via høyfettkosthold

Mette Ulseth konkurrerte som proff i body-fitness fra 2010–2014 og kom på førsteplass i EM i Spania 2013. Samme år fikk hun påvist cyster på eggstokkene. Etter ett år med høyfettkosthold var cystene borte.

Mette Ulseth har konkurrert i body-fitness fra 2010–2014 og kom på førsteplass i EM i Spania 2013. Etter å ha vunnet EM fikk hun sitt proffkort og debuterte i proffligaen. I 2013 fikk hun påvist cyster på eggstokkene. Etter sin debut som proff i 2014 tok hun en pause fra konkurransene og fokuserte på et kosthold med mye fett. Ett år med høyfettskosthold førte til at cystene ble borte.

Mette Ulseth har konkurrert i body-fitness fra 2010–2014 og kom på førsteplass i EM i Spania 2013. Etter å ha vunnet EM fikk hun sitt proffkort og debuterte i proffligaen. I 2013 fikk hun påvist cyster på eggstokkene. Etter sin debut som proff i 2014 tok hun en pause fra konkurransene og fokuserte på et kosthold med mye fett. Ett år med høyfettskosthold førte til at cystene ble borte.

Diagnosen PCOS (polycystisk ovariesyndrom) er en tilstand der det foregår cystedannelser i eggstokkene, noe som medfører hormonforstyrrelser og en rekke ubehagelige symptomer. Mette hadde blant annet migrene, uren hud, humørsvingninger og vektoppgang. I dag er hun en helt annen person både psykisk og fysisk, og hevder at hun spiste seg vekk fra cystene på eggstokkene.

34-åringen jobber som coach og personlig trener i Oslo-firmaet LA lifestyle, som tilbyr skreddersydde kostholds- og trenings-planer. Særlig jobber hun med kvinnelige utøvere av bikini-fitness, en konkurranseform der det er viktig å ha lite underhudsfett.

Mette har bachelor i fysisk aktivitet og helse fra Norges Idrettshøyskole, er soneterapeut fra Axelsons Bodywork School og har grunnstudium medisin fra Encefalon. Hun er også sertifisert instruktør i spinning, trening med kettlebells og TRX. Hun har nå også startet på utdanning til Kostholdsveileder hos oss.

Hvorfor fikk du cyster på eggstokkene?
Allerede som tenåring hadde jeg urenheter i ansiktet, humørsvingninger osv., og det ble ikke borte som voksen. Jeg startet på dietter med svært lavt fettinnhold i 2008, og tror dette har hatt en del negative konsekvenser for meg. En del av symptomene kan også ha sammenheng med høyt inntak av lettprodukter, kunstige søtningsstoffer osv. Jeg vet ikke om cystene skyldes at jeg hadde lavt fettinntak i flere år, men etter ett år med mye fett i kosten var cystene borte og jeg fikk tilbake en regelmessig menstruasjon.

Hvorfor begynte du å spise mer fett, og hvilke råd fikk du fra legen?
En treningscoach rådet meg til å spise mer fett. Ganske fort ble huden min renere, jeg hadde mer energi og var mindre trøtt og sliten. Legen anbefalte meg å ta P-piller. Det fungerte dårlig – jeg fikk migrene, ble verre i huden osv. Legen ble overrasket da jeg ble symptomfri via kostholdet.

Mye av arbeidet ditt i dag består av å coache utøvere i bikini-fitness. Hva kjennetegner denne konkurranseformen?
Man skal komme seg ned i fettprosent og ha lite underhudsfett. Dommerne ser etter ting som fin symmetri, en «x-faktor», at man er litt smalere i midjen og har sterk muskulatur i lår, rygg og skuldre. Utstråling på scenen, hvordan man går, hår og sminke er også viktige vurderingskriterier.

Hvordan påvirkes dette arbeidet av dine egne negative erfaringer med konkurransedietter?
Jeg aksepterer at vi på slutten av en konkurransediett må kutte en del på fettet. Etter konkurransen må de derimot øke matinntaket en del, og mange opplever da mye væskeopphopning i kroppen osv. Jeg er opptatt av å støtte dem i den prosessen, sørge for at de får riktige næringsstoffer og fungerer bra mentalt, at de ikke overtrener osv. Å gjenopprette balansen, også hormonelt, er viktig etter en konkurranse. Jenter i bikini-fitness mister ofte menstruasjonen på slutten av en periode med konkurransediett.

Mette Ulseth

Mette Ulseth har nå startet på Kostholdsveilederstudiet, og kommer til å bruke det hun lærer i sitt arbeid som coach og personlig trener hos LA lifestyle.

Kommer du til å konkurrere i body-fitness igjen?
Jeg er fortsatt en proff utøver, men siste konkurransen var i 2014. Jeg vil ikke risikere å ødelegge helsen, humøret og overskuddet jeg har oppnådd nå, noe jeg opplevde da jeg gikk tilbake til konkurransediett for en kortere periode i 2015. Det kunne derimot være spennende å se om jeg kunne konkurrere og samtidig beholde mitt nåværende kosthold, som inneholder mye fett, fermentert mat og kraft.

Hvordan fikk du vite om Tunsberg Medisinske Skole?
Jeg coachet en bikini-fitness-utøver som senere har gått kostholdsveilederstudiet og ernæringslære på Tunsberg. Jeg spurte om tips og hvordan jeg kunne lære mer. Jeg forstod at et vanlig kostholdsveilederstudie ikke i særlig grad inkluderer kunnskap om matintoleranser, viktigheten av fett og hvordan man oppnår god tarmhelse. Derfor ble Tunsberg det innlysende valget for meg.

Hvordan påvirker studiene måten du jobber på?
Jeg begynte å studere kostholdsveileder via nett på Tunsberg nå rett før sommeren 2017. Godt mulig fortsetter jeg med andre studier på Tunsberg etter det. Det er svært spennende å optimalisere kostholdet både for meg selv og kunder. Jeg har fått en økning i kundemengden ved at jeg tenker slik jeg gjør nå. Mange sliter med oppblåsthet i magen og at fordøyelsen ikke fungerer optimalt. Jeg spiser selv mye jordskokk, gurkemeie osv., som tilfører gode tarmbakterier. Jeg hadde mange ubalanser i tarmen tidligere.

Det er også mye kunstig søtning i dagens matvarer, og mange inntar energidrikker og andre unaturlige produkter som erstatning for vanlig mat. Vi har mye å hente på å få i oss mer næringsrik mat og å holde blodsukkeret stabilt.

Hvor ofte spiser du nå?
Gjennomsnittlig hver tredje eller fjerde time. Selv om jeg trener mye, har jeg kuttet ut alt proteinpulver og tar sjeldent energidrikker før trening. Jeg får ikke søtsug slik jeg hadde før, da jeg spiste mye karbohydrater heller enn fett. Jeg holder en kjempebra form året rundt.

Det er ganske uvanlig i treningsmiljøet å ikke bruke proteinpulver?
Ja, jeg tok det til frokost, etter trening og før jeg la meg. Jeg tenker ikke lenger så mye på proteiner. Jeg har riktignok proteinkilder i alle måltider, slik som egg, kjøtt og en del belgfrukter. Jeg holder ikke regnskap over kalorier og næringsstoffer, fokuset mitt er å ha en balansert sammensetning av forskjellige typer matvarer.

Hva slags typer fett spiser du mest av?

Mye kokosfett – både Cocosa og MCT-oljer. Jeg bruker det til stekning og har det i kaffen. Jeg bruker også smør, samt inntar en del fett gjennom avocado, omega-3-tilskudd, nøtter og laks.
Har du prøvd å følge en ren lavkarbo-diett?
Ja, det fungerte dårlig i kombinasjon med treningsformen crossfit. Jeg hadde mindre energi, dårlig framgang og fikk synskrysninger. Jeg trenger litt karbohydrater i kosten, men spiser ikke lenger hvit ris, riskaker osv. Jeg spiser quinoa og søtpotet, innimellom også potet og havregryn. Tidvis tar jeg en banan eller spiser litt frukt.
Er det mange som blir overrasket over hvor bra dette kostholdet fungerer for deg?
Ja, folk forstår ikke at jeg kan se ut som jeg gjør når jeg spiser så mye fett. Jeg opplevde litt økning i kroppsfett med en gang jeg pøste på med fett, men jeg fant raskt en god balanse på fettinntaket og så gikk kroppsfettet en del ned igjen.

Hvordan kommer du til å jobbe etter endte studier?
Jeg ønsker å innføre mer av min nåværende kostholdstilnærming i konkurransedietter og se hvordan det funker. Jeg vil også hjelpe folk til vektnedgang og bedre helse generelt. Jeg fokuserer da først og fremst på helse, så kommer vektnedgangen som en konsekvens av det. Det er ikke farlig å øke matinntaket og å få i oss mer fett. Kosthold med få kalorier og lite fett kan derimot skape alvorlige senvirkninger og det kan ta lang tid for kroppen å stabilisere seg igjen.

Humøret mitt er mye bedre når jeg spiser mer, unngår sterkt prosessert mat og inntar mye fett. Jeg holder en bra form, har mye mer overskudd til trening og har mer energi hele dagen. Jeg våkner opp med humøret på topp stort sett hele tiden. Jeg sliter heller ikke med migrene eller oppblåst mage.

Har noen blitt inspirert av din historie til å selv endre kostholdet sitt?
Når man er syk er det veldig lett å oppsøke legen for medisiner. Man får ikke noe særlig med kostholdsråd der. Hvis noen har en sykdom, og jeg ymter frampå at de kanskje bør endre noe på kostholdet, så tar det lang tid før de gjør noe med det. De må langt ned, fysisk og psykisk, før de kommer dit. Samtidig kommer det mer fram i media nå enn tidligere at man kan bli frisk ved å endre på kosten.

Aktuell utdanning

Var kasteball i helsevesenet – ble frisk via livsstilsendring

Vibeke Isaksen hadde matallergier og -intoleranser i over 20 år, gikk fra lege til lege og fikk svært lite hjelp. Hun hadde kronisk diaré og fikk høre det var noe hun måtte leve med. Muskelverk, leddsmerter, depresjon og full sykemelding var del av hverdagen hennes i lengre perioder. Først i 2011 ble hun diagnostisert med Hashimotos tyroiditt, en autoimmun stoffskiftesykdom. Etter 1,5 år med endringer i kosthold og livsstil er hun i dag helt frisk og medisinfri.

Vibeke ble uteksaminert som kostholdsveileder i juni 2017, og studerer nå grunnmedisin og ernæringsterapi. Hun er 35 år gammel og bor i Skien med samboer og deres 3-årige sønn. Hennes yrkesmål er å jobbe med kostholdsveiledning og ernæringsterapi på heltid. Svært mange som opplever komplekse helseplager kan bli bedre eller helt friske via kost- og livsstilsendring, ifølge Vibeke.

Vibeke Isaksen, Kostholdsveileder TMS

Vibeke Isaksen, Kostholdsveileder TMS og student på Ernæringsterapi og Grunnmedisin.

Hvordan ble du interessert i kosthold?

Fra jeg var ganske liten hadde jeg uforståelige reaksjoner på mat og var mye syk. Da jeg var 15 år ble jeg omtrent over natta svært allergisk mot mat, pollen osv. Jeg kunne nesten ikke spise noe uten å få sterke reaksjoner. Da det ikke var hjelp å få hos legen, gikk jeg videre til homøopat og andre alternative behandlere, men ble ikke stort bedre. Ingen av dem hadde fokus på mat, utover å gi noen kosttilskudd. I perioder brukte jeg antibiotika opp til fire ganger i året.

Jeg hadde nærmest kontinuerlig diaré, og mange infeksjoner. I 2009 ble jeg svært syk, med leddsmerter, muskelverk, depresjon og mange uforklarlige symptomer. Jeg trente mye styrke, likevel ble musklene stadig svakere. Da forstod jeg noe var alvorlig feil. I 2010 ble jeg 100 % sykemeldt for ett år og klarte ikke å stå opp om morgenen. Jeg prøvde så å jobbe igjen, men hadde ikke krefter til noe som helst. Via privatforsikring ble jeg sendte til diverse privatleger, men de fant ikke ut noe. Jeg ble også sendt til psykolog, som konstaterte at jeg ikke hadde noe der å gjøre. Det var ikke psyken det var noe galt med.

Hvordan opplevdes den langvarige prosessen med å søke hjelp, og når begynte det å lysne?
I perioder var jeg hos legen én gang i uka. De så jeg var syk, men ble nesten irritert over at jeg kom. Noen offentlige behandlere viste forståelse, men de hadde ingen løsninger. Jeg gikk fra lege til lege i to år og følte meg som en hypokonder. Folk sa «du ser så frisk ut». Så gikk jeg til en revmatolog i 2011. Han tok én blodprøve som ingen andre hadde tatt, og fant ut at jeg hadde stoffskiftesykdommen Hashimotos tyroiditt. Endokrinologene (spesialister på hormonsykdommer) på sykehuset sa de ikke kunne hjelpe, men på Volvat medisinske senter fikk jeg stoffskiftemedisin umiddelbart. I løpet av 5–6 uker fikk jeg tilbake 60 % av energien min.

Jeg jobbet i perioder, fødte sønnen min, og hadde vært relativt frisk under graviditeten. Så fikk jeg alle barnesykdommene som sønnen min tok med seg fra barnehagen. Jeg ble på nytt 100 % sykemeldt fra jobben som skaderådgiver i Gjensidige.

Hvordan ble du til slutt helt frisk?
Jeg oppsøkte da en natur-lege utdannet i USA. Hun beordret å kutte ut melk og gluten og ta tilskudd av vitaminer og mineraler. Allerede etter to dager var magen min i orden igjen. Jeg hadde lagt om kostholdet til lavkarbo uten gluten i 2010, og ble mye bedre, men først da jeg kuttet både gluten og melk begynte reisen mot å bli helt frisk. Møtet med naturlegen vekket en sterk interesse for kosthold.

Ikke bare fysiske plager gjorde at jeg ble sykemeldt, stress på jobben gjorde situasjonen mye verre. Til slutt sa jeg opp stilingen. Det var kombinasjonen mat og stressmestring – blant annet gjennom yoga – som gjorde at jeg ble frisk. I august 2016 kuttet jeg ut stoffskiftemedisinen Levaxin, og nylig sluttet jeg med astma- og allergimedisiner. Fra august 2016 tok jeg kostholdsveilederstudiet. Først nylig har jeg kunnet gå tur og begynne å trene. Tidligere la jeg meg ned på gulvet, helt utslått, selv etter en liten gåtur. Å bli helt frisk tok meg 1,5 år.

Er det mange som har vanskeligheter med å akseptere at du spiste deg frisk?
Nei. De som har sett meg, har jo sett hvilken forandring jeg har gått gjennom. Jeg har dog ikke vært ute i media. De som står fram med å ha blitt friske fra alvorlige sykdommer, for eksempel ME, får ofte mye kritikk – trolig fordi mange pasienter er uvillige til innsatsen som kreves. De som har prøvd kost- og livsstilsendringer og sier «det funker ikke», har i mange tilfeller ikke prøvd lenge nok. Det er samtidig viktig å følges opp av noen som kan disse tingene. Når det er sagt, finnes det selvfølgelig mange mennesker som trenger medisinsk behandling, og som ikke blir bedre bare ved å endre kosten og livsstilen.

Kan du si mer om stoffskifteproblemene du hadde?
Symptomene inkluderte blant annet influensasymptomer, muskel- og leddsmerter, muskelsvakhet, depresjon og angst, hjernetåke/dårlig hukommelse, øresus, utmattelse, tiltaksløshet, kuldefølelse hele tiden, betennelser i ledd (det ble påvist ved MR at jeg hadde væske i ledd), bihulebetennelse og hodepine. Jeg følte meg som en 90-åring i stor smerte, f.eks da jeg skulle kjøre til butikken og ikke husket hvor den var, og jeg kjørte rett forbi flere ganger.

Du har nå begynt å ta i mot klienter som kostholdsveileder, hovedsakelig over nett og telefon. Hva er strukturen du følger?
Kunden fyller ut et spørreskjema før den første timen, så jeg får oversikten over hva som er hovedproblemet og hva de trenger hjelp til. Hovedfokuset ligger så på å optimalisere fordøyelsen – det er ofte der mange problemer starter – samt å forsikre at klienten oppnår et stabilt blodsukker og inntar næringsrik mat. Stressmestring er også sentralt. Jeg tilbyr ikke enkelttimer, da reell livsstilsendring krever oppfølging over tid. En pakke med tre timer er minimum.

Bruker du kostholdsplaner eller kaloriregnskap?
Det er upraktisk å skulle følge en kostholdsplan. Det viktigste er å fokusere på næringsrik mat som gir kroppen alle byggesteinene den trenger. Da vil f.eks. overvekt, muskelverk, oppblåst mage og andre ting balansere seg, helt naturlig.

Hva er næringsrik mat?
Mat som ikke er bearbeidet og er så naturlig som mulig – ikke ulikt steinalderkost. Følgende er viktige elementer:

  • Kjøtt, fisk, fugl og egg er de viktigste proteinkildene.
  • Gode fettkilder – ikke margarin, men ordentlig meierismør, kokosolje og olivenolje
  • Å spise mye grønnsaker
  • Svært lite raske karbohydrater, slik som hvetemel, sukker osv.
  • Veldig mange reagerer på melk, så det er lurt å kutte det ut hvis symptomer tyder på at melk er et problem.

Hvor ofte bør man spise?
Når man er sulten. Man trenger ikke spise 6 ganger om dagen, slik mange gjør. Spiser man mye karbohydrater kombinert med lite fett blir man nemlig fort sulten igjen. Den generelle tendensen er at man kan spise færre måltider hvis man inntar mye fett. 2–4 måltider per dag er tilstrekkelig for de fleste.

Hva er essensen av det man lærer på kostholdsveileder-studiet?
Å stabilisere fordøyelsen og blodsukkeret, og få inn næringsrik mat. Spis mat som er minst mulig bearbeidet, lag maten selv, og vektlegg gode fettkilder. Et stabilt blodsukker krever at du spiser nok fett og begrenser inntaket av raske karbohydrater. Med dette som fundament er det også rom for mangfold. Noen av studentene er vegetarianere/veganere og spiser ikke kjøtt, for eksempel.

Tidligere, da jeg trente mye styrke, spiste jeg lite fett. Jeg stekte maten i vann. Jeg tror det medvirket til at jeg ble så syk som jeg ble. Mange tror at fett er farlig, fordi vi hører det fra myndighetene hele tiden, men kroppen trenger fett for å fungere optimalt.

Du gikk til mange leger og andre behandlere uten å få hjelp. Ønsker du å bidra til å endre det offentlige systemet?
Ja, jeg har måttet bruke veldig mye penger på alternative behandlere, private leger osv. Helsevesenet har ikke hjulpet meg. Selv da de til slutt hadde funnet ut hva som feilte meg, kunne de ikke hjelpe meg, fordi de ikke har fokus på kosthold. De er gode på noen ting, men kostholdsrelaterte plager og sykdommer må de bli bedre på. Lære om kost og ernæring burde ha en mye mer sentral plass på legestudiet.

Les mer om: Kostholdsveileder, Ernæringsterapi og Grunnmedisin