Medias mobbing av den alternative bransje

Media har alltid elsket den alternative bransjen. Elsket – fordi den har vært så lett å forme til noe sensasjonelt mennesker vil lese om – på godt og vondt. På midten av 1970-tallet var jeg (Fride Aasen) student ved Norsk Akademi for Naturmedisin (NAN). Ved en forelesning uttalte daværende rektor ved NAN, Bjørn Olav Røssberg at han ikke likte medias, spesielt ukebladenes omtale av naturmedisin. Vi ble alle litt forbauset, for på den tiden var media full av lovord og skrev artikkel på artikkel om mirakuløse resultater. Så hva var det Røssberg ikke likte med det? Jo, at journalister aldri kunne forholde seg til fakta, de måtte alltid overdrive for å lage en «god historie». Folk slukte dette rått. Om det var fru Rasmussens leddgikt som gikk over på 2 behandlinger med akupunktur, eller Pål sin MS som ble bra etter han fikk noen urter. Slik holdt media, spesielt ukepressen, på i mange år.

Fake News

Det er vel ikke langt unna at «seriøs» media i Norge presenterer Fake News når det gjelder alternativbransjen og de som jobber med naturmedisin. Fake News er når man bevisst presenterer misinformasjon eller hoax.

Som praktiserende naturterapeut på 80- og 90-tallet opplevde man et rush av mennesker som ville ha samme behandling etter slike artikler i media. Det gikk ikke så bra, det var nemlig litt vanskelig å leve opp til disse mirakelhistoriene. For media hadde tatt noen snarveier og forholdt seg ikke helt til sannheten. Det ble liksom ikke noen god historie når man samtidig måtte fortelle om alt det andre man måtte gjøre for å bli bedre, slik som endring av kosthold og livsstil m.m. Slik som vi naturterapeuter alltid foreskrev. Det ville ikke media skrive om. Media ville ha det enkelt, og de ville alltid personifisere. Slik fikk man følelsene i sving hos leseren. De ville ha frem en person som hadde opplevd noe mirakuløst ved å bruke naturmedisin. Den faglige vinklingen forsvant, og synsingen overtok. For synsing er basert på følelser, ikke fakta.

Medias forenkling av naturmedisinen har fått store følger, mange feil har blitt gjort og folk sitter igjen med mange forvrengte sannheter om bransjen. Da det ble dårlig business å fortsette å skrive om mirakler (mirakler er som kjent ikke mirakler når de skjer for ofte), snudde media og begynte nådeløst å rakke ned på naturmedisin. Med samme oppskrift. Det blir fortsatt tatt snarveier, det blir fortsatt personifisert. De forholder seg fortsatt ikke til faglige fakta. Men leseren kan fortsatt synse i vei, den veien journalisten har lagt opp til. Det selger!

 

En historie fra virkeligheten

Under falsk identitet bestiller en journalist time til sin datter hos en naturterapeut med den hensikt å lyve om datterens helsetilstand. Barnet som stiller til konsultasjonen er heller ikke datteren hennes, men en som er instruert til å spille datteren og lyve om sin helsetilstand. Med skjult kamera blir hele konsultasjonen tatt opp, og etter en tur i produksjonsrommet blir noen små klipp fra denne konsultasjonen sendt på riksdekkende TV, i beste sendetid. Navnet og tittelen på terapeuten blir nevnt, filmen blir ikke sladdet.

Bakgrunnen

Episoden som ble sendt i programmet Helsekontrollen i vår, var et «bestillingsverk» fra Norsk Barnelegeforening (NBF). TV2 ble kontaktet av nevnte forening for å lage et program hvor ulike naturterapeuter, blant annet en biopat, ble filmet med skjult kamera. Foreningen ville med dette programmet starte en debatt om hvorvidt det skal forbys å la naturterapeuter behandle barn. Det er viktig å få frem formålet med programmet, hvor en aktørs standpunkt var å vise til feilaktig behandling og/eller analysering fra ulike terapeuter innenfor den alternative bransjen. Aktørens formål var å få frem at terapeuter innenfor den alternative bransjen er med på å sykeliggjøre barns helse, og gav media i oppdrag å lage et program som oppfylte dette ønske. «Piece of Cake» for media.

Skjult kamera som metode

Så vidt oss bekjent er metoden juridisk lovlig for å få frem sannheter man ellers ikke ville fått. Når politiet eller media bruker skjult kamera mot kriminelle miljøer, gjør de det med den hensikt å bruke dette som bevismateriale i saker med kriminelle handlinger. Skal disse opptakene vises offentlig skal personer involvert bli beskyttet for å unngå å bli gjenkjent og forhåndsdømt. I denne sammenhengen kan man undre seg hvorfor metoden som vanligvis anvendes til kriminelle miljøer har blitt valgt som eneste mulige metode. Det å behandle barn er ikke forbudt i Norge. Det å bruke analyseverktøy som terapeuten brukte i den filmede konsultasjon er heller ikke forbudt i Norge.

Den fullstendige konsultasjonen ble ikke vist i sin helhet, og vi vet derfor ikke om terapeuten har blitt bedt om å forklare sine funn eller om det er hele forklaringen omkring analysene vi ser i klippene. Det kan være sannsynlig å anta at vedkommende terapeut ble stilt ledende spørsmål som skulle tilfredsstille bestillingsverkets hensikt. Når vi kun ser noen korte klipp i det viste TV-innslaget, kan disse enkelt ha blitt redigert slik at de bygger opp under formålet med bestillingsverket, spesielt om også spørsmålene som blir stilt legger opp til dette. Det som kommer frem i media angående konsultasjonen med «falsk» pasient ved hjelp av skjult kamera, gir et utilstrekkelig grunnlag å vurdere terapeutens diagnostiske informasjon og behandling på. Man bør i slike tilfeller heller vektlegge den enorme belastningen det er å bli fremstilt på riksdekkende TV med fullt navn og bilde, som en annen kriminell. Den valgte metoden er direkte krenkende og viser på ingen måte til hele sannheten omkring en terapeuts seriøsitet.

Media til angrep på enkeltmennesker

Biopaten som ble ufrivillig brukt i programmet, ble kort tid etter det skjulte opptaket av konsultasjonen informert om at materialet skulle brukes til programmet «Helsekontrollen». Han ble også oppfordret til å bli intervjuet som en del av programmet, samtidig som han ble invitert til ulike debattprogram i etterkant av visningen av programmet. Han fikk lite tid til forberedelser før han måtte stille opp, han fikk heller ikke se opptaket på forhånd. Om lignende situasjoner skjer innenfor helsevesenet, skoleverket, konserner eller organisasjoner, er det representanter for foreningene, sykehusene eller konsernene som svarer på TV – ikke enkeltansatte eller enkeltmedlemmer. Har en lege forårsaket noe klanderverdig, til og med tabber som kan ha forårsaket menneskers død, er det ikke legen som må uttale seg på TV, men en representant/pressetalsmann. Er det en kriminell det er snakk om, er det advokaten som uttaler seg. Grunnen til at man har slike representanter er nettopp for ikke å si noe som kommer uheldig ut. Her går media til angrep på enkeltpersoner uten trening i å takle slike situasjoner.

Sykeliggjøring, eller misforståelse av hva naturmedisin er?

Noe av det NBF har vært opptatt av er at den alternative bransjen sykeliggjør barn. Vi mistenker selvfølgelig ikke NBF for ikke å ha de edleste hensikter, vi tror bare ikke at de vet hvilken resurs naturmedisin er for behandling av barn. Vi kan ikke svare for hele bransjen, men kun for det vi representerer innen naturmedisin.

Biopati, eller biologisk medisin, har alltid vært opptatt av å vise til den bakenforliggende årsak til helseproblemer. Biopati har vært forut for sin tid når det gjelder sine teorier om hvordan mikroorganismer som lever i dysbiose med kroppen kan lede til kroniske sykdommer (1, 2). Vi har den oppfatning at sykdom utvikles når kroppen blir utsatt for flere belastninger enn det den evner å regulere. Dette er kjernen innenfor all behandling med klassisk naturmedisin, slik som innenfor Tradisjonell kinesisk medisin (TKM), Ayurveda m.m. Sykdom oppstår når mengden av belastninger (fysiske, miljømessige, mikrobiologiske, arvelige osv.) overskrider den naturlige selvhelbredelsen (kroppens eget regulasjonsystem). Vi er derfor opptatt av å vite hva som belaster kroppen og å fjerne dette før sykdom utvikles. Alle analyser vi bruker er på bakgrunn av å finne ut hvilke belastninger kroppen har blitt utsatt for, for så å enten fjerne belastninger og/eller å styrke kroppens eget regulasjonsystem. Dette er ikke sykeliggjøring, men forebygging.

«Folkeopplysningen»

«Folkeopplysningen er en norsk dokumentarserie som har gått på NRK1 siden 2012. Programmet forsøker å granske ulike fenomener og oppfatninger som synes å ha fått et visst fotfeste i samfunnet» – kan vi lese på Wikipedia. Her kommer vi tilbake til sakens kjerne. Oppfatninger som synes å ha fått et visst fotfeste i samfunnet, leser vi. Kanskje basert på medias enkle fremstilling av naturmedisin i utgangspunktet? Kanskje deres mirakelfremstilling for noen tiår siden? Gjennomgangstemaet i programmet Folkeopplysningen som omhandlet naturmedisin, var at «pasienter» gikk til en eller annen behandler som skulle behandle en vond skulder, en vond rygg eller lignende – med kun 1 behandling. I etterkant ble vedkommende intervjuet: «virket det»? Så kom dommen! Fra en fysiker med bakgrunn fra barne-tv.

Naturmedisin virker ikke slik

Naturmedisin virker ikke på den måten og har aldri gjort det. Her må media ha lest sine egne artikler fra 70- og 80-tallet. Naturmedisin er ikke det samme som symptombehandling, og har aldri vært ment å virke etter en behandling. Da må det nok sterkere lut til, og det må man i så fall få hos legen. Har man en kronisk sykdom, må årsaken til denne behandles. Dette involverer som regel en grundig omstilling av flere faktorer som livsstil og kosthold, oppbygning av immunforsvaret og regulering av organsystemer som for eksempel fordøyelsen – i tillegg til eventuelle behandlinger (akupunktur, fotsoneterapi m.m.).

Maten vi spiser, omgivelsene vi bor i, samt fordøyelsen vår (nedbrytning og opptak) er med på å danne det indre biologiske miljøet i kroppen vår. Dette miljøet vil i sin tur påvirke utallige mikroorganismer som lever på våre slimhinner, og som har livsviktige funksjoner. Alle norske barn lærer tidlig i livet at noen bakterier som ikke er så snille – liker sukker (Karius og Baktus). Flott kunnskap. Kosten vår påvirker bakterier, og bakerier påvirker helsen vår. Dette har naturmedisinen alltid sagt. Nå sier forskningen det også (1,2,3,4). Det er det vi står for og det er det som er vårt fag. Ikke fremstill oss som noe annet. Ikke bruk skolemedisinske metoder for å bekrefte eller avkrefte sannheten om naturmedisin. Det vil ikke virke! Det kan vi allerede si på forhånd. Når media lyver om årsaken til pasienters problemer, blir det vanskelig å være naturterapeut, for grunnlaget vi jobber ut fra blir endret.

 

Komplementærmedisin er stort i Europa

Europas største messe for Komplementærmedisin, Medizinische Woche, holder hus hver høst i Baden-Baden i Tyskland, http://www.medwoche.de/englische-programm.htm. I fjor feiret de 50-årsjubileum. Over 3000 leger fra hele verden samlet seg rundt tema «Komplementær-medisin». Her kommer forskere fra hele verden og legger frem sine teorier og funn innen naturterapi/biologisk medisin. Det holdes seminarer og kurs. Man debatterer og lærer av hverandre. Leger er med på kurs i mørkefeltsmikroskopi og homøopati, urtekurs og mer avanserte behandlingsmetoder for alvorlige sykdommer. Man ønsker å finne ut av ting, å hjelpe mennesker til å få bedre helse. Tusenvis av leger fra hele verden bruker det vi kaller biologisk medisin (naturmedisin) i tillegg til sin egen praksis. Hvordan kan en fysiker fra barne-tv i Norge tro at han vet bedre? Eller en sommervikar-journalist fra VG? Les: Lurt av VG igjen. Vi bare spør.

 

Hva kan vi lære av dette?

Siden media nå i en årrekke har harselert med naturmedisin og naturterapeuter, er det opplagt at noe bør gjøres. Spørsmålet vi som faggruppe må stille oss, er hva vi selv kan gjøre for å få mere respekt i samfunnet og bedre kommunikasjon med både media og helsevesenet.

Vi bør ta på alvor de tegn vi får fra aktører i helsemarkedet, slik som Norsk Barnelegeforening. Det hadde vært bra om de hadde sluppet å dra i gang prosesser med skjult kamera. Vi har ingen mistanke om at de gjorde det med lett hjerte. I medieinnslaget med skjult kamera, blir det kun vist klipp fra bruk av et analyseapparat. Dette analyseapparatet er ikke en del av pensum i biopati, og det understrekes her at vi ikke har kjennskap til det gjeldende analyseapparatet, og da ikke kompetanse til å vurdere validiteten av det som kommer frem. Men man kan lett se for seg lignende problematikk med analyse- og behandlingsmetoder som fotsoneterapi, øreakupunktur, irisanalyse og mørkefeltsmikroskopi, metoder som vi anvender – hvis man tar diverse uttalelser angående funn ut av sin kontekst. Det bør derfor diskuteres om man skal opplyse pasienten om funn fra analysene, når pasienten ikke har nok kunnskap om metodene og det i stedet kan oppstå misforståelser eller forvirring.

Det er imidlertid viktig at vi opplyser om hvilke teorier vårt fag er basert på. Et eksempel kan være å fortelle pasienten hvor viktig en god bakterieflora er for helsen, eller hva resultatet kan bli om man ikke endrer kost- og livstilsvaner. Vi vil sette fokus på det faktum at naturmedisin etter flere tiår har bidratt til å endre mange menneskers liv til det bedre, nettopp fordi vi har snakket om disse tingene. Det kan synes som en knivskarp balansegang mellom det å være informativ, og det å uttale seg på en slik måte at pasienten mener seg sykeliggjort. Her bør alle fagretninger samarbeide om å finne gode forklaringsmodeller for fagene våre. Man bør ha en intensjon om å samkjøre der forskjellige retninger innen naturmedisin overlapper hverandre, slik at vi ikke framstår fragmentert og forvirrende for andre.

 

Vilje til profesjonalisering

Myndighetene har uttrykt et tydelig ønske om økt kvalitet og profesjonalisering, blant annet gjennom Ot.pr. nr. 27, kapittel 11.3.6 om helsemyndighetenes samarbeid med utøverorganisasjonene:

Samtidig er det ønskelig fra myndighetenes side å kunne gi styringssignaler og incitamenter til utøverorganisasjonene, samt bidra til at utøverorganisasjonene selv driver frem en ønsket utvikling. Det gjelder på en rekke områder, for eksempel innen forskning, fagutvikling, utdanning – og organisasjonsutvikling. Videre ser departementet behovet for at en mer samlet bransje driver en helhetlig politikk- og fagutvikling på feltet, både internt blant alternative behandleres organisasjoner og eksternt ovenfor befolkningen og myndighetene.

Gjennom foreninger som Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon (NNH) blir det gjort mye viktig arbeid vedrørende krav til terapeutkompetanse som varetar pasientsikkerheten. Dessverre har både helseforvaltning og politikere sviktet når det gjelder å være støttende i dette arbeidet. 5) I et land som Norge, hvor leger ikke har bakgrunn i komplementærmedisin, er det spesielt viktig at vi gjør det vi kan for å heve profesjonaliseringen av bransjen vår, da befolkningen helt klart ønsker et godt tilbud innen naturmedisin (http://www.alternativ.no/art/?id=44).

 Utdanning gir pasienttrygghet

Et argument som kom frem i dialogmøtet mellom NNH og NBF i etterkant av medieinnslaget, er bransjens behov for regulering. Når bransjen ikke klarer å regulere seg selv innenfra, må den reguleres utenfra, uttalte representanten fra NBF. Her ser vi at behovet for skoler som tar utdanning på alvor og foreninger som setter krav til sine medlemmer er viktige aktører. Naturterapeuter bør aldri ta snarveier via korte og ufullstendige utdanninger som ikke gir god nok kompetanse til å behandle syke mennesker. Dette er særdeles viktig ved behandling av barn. Alle som skal «ta andre i kur» innen naturmedisin, må ha et godt kunnskapsgrunnlag som også omfatter medisinske fag i tillegg til naturmedisinske fag.

Naturmedisin fortjener å ha en plass innen helse-Norge som en god aktør med fokus på forebyggende medisin og naturlig helse, og hvor respekt og samarbeid er naturlig. Vi terapeuter må fortsette å jobbe via foreningene våre, og være informative om hva vi representerer. Så er det bare å håpe at media slutter å harselere med bransjen og henge ut både enkeltmennesker og bransjen som helhet.

Maria Hauge, Ånund Susort og Fride Aasen – biopat-gruppen NNH.

Kilder:

  1. Forgiftet innenfra: http://forskning.no/bakterier-immunforsvaret-sykdommer/2011/11/forgiftet-innenfra
  2. Bakterier, dødelige og nødvendige: https://www.apollon.uio.no/tema/bakterier/
  3. Antibiotika kan ødelegge den moderne medisinen: http://www.apollon.uio.no/artikler/2014/3_antibiotika.html
  4. Scientists show how antibiotics enable pathogenic gut infections: http://med.stanford.edu/news/all-news/2013/09/scientists-show-how-antibiotics-enable-pathogenic-gut-infections.html
  5. http://www.nnh.no/aktuelt/politisk-ansvar-for-pasientsikkerheten-i-norge/

 

Første fagskoleklasse i biopati uteksaminert

Våren 2013 fikk Tunsberg Medisinske Skole fagskolegodkjenning fra NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) for vår utdanning i biopati. Nå i juni hadde klassen som startet høsten 2013 sin avsluttende eksamen.

Det å få godkjenning fra NOKUT var en stor seier etter mye jobbing over flere år. Godkjenningen resulterte blant annet i at våre studenter kunne få studielån fra Statens Lånekasse og 120 fagskolepoeng etter endt utdanning – og ikke minst mener vi, en økt kvalitet i utdanningen.

2013-klassen

Øverst fra venstre: Hiwa Majid Rashid, Gunhild Stølan Borch, Line Berg-Pettersen, Tove Riise Grastveit, Inger Hilde Nilsen og Marianne Aase. Nederst fra venstre: Tina Thorvaldsen, Thorunn Vigfusdottir og Elisabeth Hægeland Reynolds. Lærer Fride Aasen til høyre i bildet.

Hva er forskjellen på skoler med og uten NOKUT-godkjenning?

En av kravene for å bli godkjent av NOKUT er at alle emnene (delfagene) studiet består av, må ha en nøye beskrivelse av kunnskap-, ferdighets- og kompetansemål. Denne beskrivelsen skal avspeile nivået på utdanningen og beskrives i fagets studieplan. Der skal det også stå hvordan undervisningen gjennomføres i forhold til antall timer klasseromsundervisning, selvstudie og/eller kollokviegrupper, nettundervisning osv. I tillegg skal alle arbeidskrav studenten må innfri beskrives, samt hvordan emnet vurderes (eksamensform).

På denne måten får studenten helt fra starten av, en god oversikt over hva studiet inneholder og hva som forventes av arbeidsinnsats.

Gjennom hele studiet skal også studenter og lærere evaluere undervisning, pensum og litteratur – for å opprettholde skolens og studiets kvalitetssikring.

Det ligger mye arbeid bak et NOKUT-godkjent studie, og det var med stolthet vi tok imot studenter høsten 2013. Mange synes nok at 4 år er lang tid å studere, men når siste året er på hell, er det mange som lurer på hvor tiden ble av. Tiden har gått fort. I den tiden studentene har studert, har de tilegnet seg, ikke bare en god faglig kompetanse, men også fått et nytt miljø med gode venner og fremtidige kolleger.

I tillegg til det rent faglige vil en NOKUT-godkjenning også sikre at skolens styringssystemer og kvalitetssikring er ivaretatt. Det høres kanskje litt kjedelig ut, men er veldig viktig for å sikre at studentene får den utdanningen de har krav på. Selv om det kun er biopati som er godkjent bruker vi de samme metoder, kvalitetssikring og krav på alle våre utdanninger og kurs.

Hva er biopati?

Studiet består av mange interessant fag og en stigende læringskurve gjennom hele studiet som gjør studentene i stand til å anvende stoffet i økende grad. De obligatoriske fagene for å bli medlem av for eksempel NNH (Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon), slik som grunnmedisin og naturmedisinsk grunnutdanning, er inkludert i studiet det første 2 årene. VEKS det siste året.

Første faget i studiet er Naturmedisinsk filosofi. Her lærer studentene om de tradisjonelle naturmedisinske tankemodellene og hypotesene som ligger til grunn for de klassiske naturmedisinske behandlingsmetodene, inkludert biologisk medisin. Det er her teoriene og den naturmedisinske måten å tenke på – blir grunnlagt. Så kommer fagene på rekke og rad:

  • Kost og ernæring
  • Urtemedisin
  • Immunterapi/symbioseterapi med mørkefeltsmikroskopi, Polysantest og koagulert blodtest
  • Irisanalyse
  • Fotsoneterapi
  • Øreakupunktur

4de året starter praksis med emnet Biopatisk strategi og intern- og ekstern klinisk praksis. I intern klinisk praksis har studentene pasienter på skolen med veileder tilstede, og i ekstern klinisk praksis har de pasienter i egen regi og leverer praksisrapporter som skal godkjennes før den siste avsluttende eksamen.

VEKS og klinikkdrift er også emner det siste året. Innen VEKS får de blant lære om vitenskapsteorier, medisinsk etikk og kommunikasjon mellom terapeut og pasient. I klinikkdrift fokuseres det på det praktiske aspektet vedrørende det å åpne klinikk. I det store og hele er dette en omfattende og gjennomarbeidet utdanning som skal gjøre studentene rede for å starte egen praksis.

Vi har spurt 3 av studentene om hvordan det har vært å studere hos Tunsberg Medisinske Skole, Inger Hilde Nilsen fra Tønsberg, Hiwa Majid Rashid fra Suleimania i Kurdistan (Nord-Irak) og Tove Riise-Grastveit fra Stord.

Hvordan har det vært å studere ved Tunsberg Medisinske Skole?

Inger Hilde: Det har vært veldig interessant og givende å studere ved TMS. Skolen har en moderne og oppdatert digital nettskole som fungerer utrolig bra. Der har vi alt pensum tilgjengelig, oppgaver og studieveiledninger i tillegg til mye ekstrastoff som relevant forskning, fordypningslitteratur m.m. Nettskolen er også meget enkel å bruke. Vi har eget forum hvor vi kan stille spørsmål og diskutere ting, noe som har vært nyttig. Jeg synes lærerne har vært flinke til å besvare spørsmål på forum og kommer raskt med tilbakemeldinger.

Selve klasseromsundervisningen på skolen har vært gjennomsnittlig en helg i måneden og har stort sett vært veldig bra og nyttig. Selv om man kan lese seg til mye på nettskolen, er det nyttig å komme sammen og få en dypere forståelse for stoffet.

Tove: Greit å ha tilgang til alt pensum på nett og det var enkelt og oversiktlig å finne fram. På forum så kunne ein stille spørsmål og få raskt svar på det ein lurte på både av lærarar og medstudentar.

Hiwa: Studiet ved TMS har vært veldig bra tilrettelagt på den måten at alt det stoffet som vi skal kunne, ligger tilgjengelig for oss på nettskolen. Dette, i tillegg til at lærerne hele tiden er tilgjengelig (via forum og epost), gjør at det har vært greit å følge studieprogresjonen. Jeg føler at lærerne og skolen har fulgt meg spesielt godt opp, siden jeg har hatt litt utfordringer språkmessig. Det var heller ikke så enkelt å være 100 % i arbeid samtidig med studier. Jeg er utdannet landmåler fra mitt eget land (Kurdistan i Nord-Irak), så faget var helt nytt for meg. Jeg slet mye i starten. Etter min mening, må man ha både mot og sterk pågangsvilje for å klare dette som fremmedspråklig.

Kan du trekke frem noen av studiets fag som du synes har vært spesielt interessante?

Inger Hilde: Alle fagene har vært interessante og til sammen gitt en fin helhet. En helhet som søker å finne den bakenforliggende årsak til helseplager i stedet for bare å fokusere på enkeltsymptomer, slik vestlig medisin ofte gjør. Jeg synes spesielt kost og ernæring, irisanalyse og øreakupunktur har vært spennende fag.

Tove: Som utdanna sjukepleiar så var mykje av dette pensumet nytt for meg og det meste synes eg var interessant. Da å kombinere kunnskapen frå skulemedisin med naturmedisin ser eg er veldig nyttig. Eg har likt alt og ser at ein må ha kunnskap om alle faga som me har hatt for å få ein heilskap. Eg er veldig glad og stilt stolt for at eg har tatt denne utdanning.

Hiwa: Det å ha fått en helhetlig forståelse for faget naturmedisin og biopati, har vært veldig nyttig og interessant. Det at alt henger sammen. Ellers synes jeg kost og ernæring er veldig spennende. Jeg ser at mange av mine venner og bekjente som kommer fra andre land, spiser helt feil i forhold til det de bør. Noe som gir dem mange unødvendige helseplager. Dette er noe jeg kunne tenke meg å fokusere på i fremtiden.

 

Har du fått mange gode venner i løpet av studietiden?

Inger Hilde: I min klasse har miljøet vært svært godt og alle har vært faglig engasjerte. Jeg har fått mange gode venner i klassen som jeg kommer til å holde kontakten med i fremtiden.

Tove: Skulemiljøet synes eg har vært veldig bra. Eg som har måtte overnatta på hotell har fått god kontakt særlig med dei andre som og har overnatta på hotell. Me har hatt mange gode diskusjonar, delt mykje erfaringar gått ut å ete saman og hatt det kjekt saman.

Hiwa: I starten var det mye for meg å sette seg inn i. Ikke bare stoffet og måten å studere på, men også et helt nytt og fremmed miljø med mennesker jeg ikke kjente fra før. Jeg ble imidlertid tatt godt imot i klassen, jeg er jo den eneste mannen blant mange hyggelige kvinner. Jeg har fått mye hjelp og støtte av de andre i klassen. Alle lærerne har også vært imøtekommende og behjelpelig. Alt dette har gjort studietiden og arbeidskravene lettere. Vi har hatt mye hygge og glede i studietiden, og jeg kommer garantert til å savne det!

 

Føler du at studiet har gitt deg god kompetanse til å starte egen praksis som biopat?

Inger Hilde: Studiet har gitt meg et godt grunnlag for å starte min egen praksis. Jeg jobber nå som sykepleier og kommer i starten til å kombinere begge utdanningene mine. Drømmen er å kunne bruke all tiden på biopatien. Jeg ser at det kan være svært nyttig å ha en sykepleierutdannelse – også i min jobb som biopat. Det å ha et godt faglig grunnlag innen grunnmedisin er viktig når man skal behandle og gi råd til andre mennesker.

Tove: Ja det føler eg. Eg har allereie hatt fleire klientar til biopatisk konsultasjon og føler det går veldig bra, klientane er vertfall fornøgd.

Hiwa: Selvsagt, uten tvil!

 

Har naturmedisinske fag som biopati en plass i fremtiden tror du?

Inger Hilde: Jeg håper at biopati kommer til å spille en større rolle i fremtiden. I en fremtid med økende antibiotika-resistens og problemer med å behandle vanlige infeksjoner, håper jeg at flere får øyene opp for å behandle sykdom på en mer naturlig og helhetlig måte, enn det helsevesenet gjør i dag. Biopatien kan bidra til dette. Innen biopatien fokuseres det også på at klienten må bidra selv til å få bedre helse gjennom varig endring av livsstil og kosthold. Dette tror jeg er viktig.

Tove: Eg som har jobba på medisinsk poliklinikk ser kor mange pasientar som kommer til undersøking som dei ikkje finner noko feil på. Dei blir overlatt til seg sjølv med utsegn om at for eksempel IBS (irritabel tarm) må ein berre leva med. Her kan me biopater gjera ein god jobb med å hjelpa dei til ein betre livskvalitet. Det kosthaldet som blir anbefalt no fra det offentlige, med meir plantebaserte fett (omega 6) og mindre metta fett kan også gje meir betennelse og infeksjonar. Det er viktig å få fram viktigheita av balansert kost med gode vitaminer og mineralar, sunne fettsyrer (og de metta fettsyrerene) og ren giftfri mat som er nyttig for de gode tarmbakteriene. Antibiotika-resistent Antibiotikaresistens og resistente bakteriar er og eit område som blir viktig for biopater og hjelpe til for å unngå å utvikle. Kostholdsveiledning blir ein viktig ting i vårt arbeid.

Hiwa: Biopati er et helhetlig behandlingssystem som kan påvirke helsen til mange mennesker. Behandlingsmetoden er god og trygg ved behandling av ufarlige infeksjoner, og vil kunne bidra til minsket bruk av antibiotika. Noe som er i tråd med det myndighetenes ønsker. Det at biopati kan redusere bruken av antibiotika, vil da redusere fremveksten av antibiotika-resistens. Siden vi også anbefaler økologisk mat og produkter, vil det påvirke det miljøet vi lever i. Alt dette vil kunne påvirke våre vaner og forståelse av økosystemet og matproduksjon i fremtiden.

Vi ønsker hele klassen en flott fremtid som naturterapeuter!

Fride Aasen
Hovedlærer biopatistudiet Tunsberg Medisinske Skole

Les også: Noe er i ferd med å skje

 

 

 

 

 

Soneterapi – velvære, forebygging eller kurativ terapi?

Terje har jobbet med soneterapi siden 1982. Han har vært medlem av sosial- og helsedepartementets referansegruppe for alternativ medisin og nestleder i SABORG (Sammenslutningen av alternative behandlerorganisasjoner).

Soneterapi – det ligger vel i navnet, –terapi. Likevel er det nyanser i hvordan terapi tolkes og utføres. Noe er kulturelt betinget og det avhenger av hvilken intensjon terapien er ment å ha og hvordan den utøves. Her finnes det ikke noe fasitsvar. Som på så mange andre spørsmål, avhenger svarene av utgangspunktet man har, og det kan være flere svar som er riktige.

Mange naturmedisinske terapiformer har sitt opphav i østlige kulturer. Her er formålet oftere forebyggende behandling enn i vestlige kulturer hvor formålet vanligvis er kurativ behandling. Derfor gjør dette naturlig nok utslag i hvordan de forskjellige terapiformer utøves. For å illustrere dette nevner jeg et eksempel fra en reise jeg hadde til Østen: Jeg fikk spørsmål fra en bekjent innfødt om jeg ønsket soneterapi, men den som spurte lo samtidig og sa «Du ville vel bare begynne å le. Det du driver med er terapi. Det vi driver med her er bare fotmassasje». Dette stemmer med det inntrykket jeg har om hvordan soneterapi ofte utføres. Slik mange jobber har terapien mer en forebyggende effekt og ikke så kurativ effekt som jeg mener at soneterapi kan ha. Det er ikke dermed sagt at det er feil å jobbe forbyggende. Det er vel slik at det er forebyggende vi burde arbeide. Men slik jeg oppfatter situasjonen, er det pr i dag en illusjon i dagens samfunn.

En plansje av soner for ilio-sakralleddet

De første sonekartene var veldig «grove» i soneinndeling.  I noen sonekart har enkelte soner tilsynelatende uforholdsmessig stor plass i forhold til det organet sonen representer. En mulig forklaring kan kanskje forstås i lys av en historie jeg har fra en tidligere kollega: Han reiste til en tidligere østtysk by preget av høy luftforurensning. Dette for å lære mer om luftveisplager som skyldes luftforurensning. Han mente å registrere lunger «overalt», og de plagene som skyltes lungeproblematikk virket å strekke seg langt utover det han oppfattet som lungene. Dette kan forklare hvordan enkelte organer i noen kart kan få uforholdsmessig stor plass. Likeledes kan enkelte kulturers fokus og plager gjenspeile hvordan deres sonekart ser ut.

Gjennom de siste 50 årene har det av bl.a. Charles Ersdal (1), og senere av hans etterkommere, blitt gjort et systematisk arbeid for å gjøre sonekartene mer nøyaktige. Dette har ført til betydelig større grad av nøyaktighet enn i de opprinnelige kartene, men også mer nøyaktighet enn i de kartene som er mest vanlige i verden i dag. Denne utviklingen har ikke stoppet, og stadig mer detaljerte kart ser dagens lys. Endringer i behandlingsmetodikk kommer selvfølgelig også av denne utviklingen. Videre ser vi også endringer fordi ny anatomisk/fysiologisk viten kommer til. Et eksempel kan være Antoine Louveaus oppdagelse av hjernens lymfesystem. (2) Dette ga en bedre forståelse av hvorfor så mange pasienter har behandlingsverdige soner på stortåa.

Soneterapi er en utmerket metode for å forebygge sykdom, men har også store muligheter innenfor kurativ terapi. For å kunne gjøre bruk av alle sider av soneterapiens fortreffelighet, er det viktig med en solid utdannelse og at denne vedlikeholdes.

Skrevet av Terje Varpe, hovedlærer for soneterapi.

Dersom du har en utdanning/kurs i soneterapi, kan du delta på samling/Webinar den 29-30 april.

Referanser:

  1. NOU:1998:21  https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-1998-21/id141407/sec7?q=ersdal#KAP6-3-23
  2. Antoine Louveau.  https://www.nih.gov/news-events/nih-research-matters/lymphatic-vessels-discovered-central-nervous-system,   http://lymphaticnetwork.org/news-events/louveau-authors-papers-lymphatics

Noe er i ferd med å skje!

Om litt over et halvt år, feirer jeg 30 år som naturterapeut (biopat). Ja, jeg sier feirer – for jeg har i disse årene hatt et spennende, interessant og utrolig givende yrke. Noe av det mest spennende har vært å se hvordan medisinen som fag har utviklet seg på denne tiden. Da jeg startet opp min praksis som biopat på slutten av 1987, ble vi naturterapeuter sett på som en kuriositet; noen synes vi var veldig spennende mens andre ristet på hodet og synes vi bare snakket sprøyt. Vi påsto nemlig blant annet:

  • At kosten kunne påvirke helsen vår
  • At tarmbakterier var viktige
  • At kroniske infeksjoner kan være en medvirkende årsak til både allergier og autoimmune lidelser
  • At tungmetallforgiftning som fra for eksempel kvikksølvfyllinger i tennene eller miljøgifter kunne være belastende for helsen

Tro det eller ei – ingen av disse påstandene var det noen som helst forståelse for på 1980-tallet, fra hverken myndigheter eller forskning. Vi ble sett på som marsboere når vi snakket om tarmbakterier.

Fride Aasen, hovedlærer naturmedisin

Fride Aasen, hovedlærer naturmedisin

Mange som holder på med naturmedisin i dag er frustrert på både den offentlige medisinen, myndigheter og media som gjentatte ganger sender negativ omtale om faget vårt. Men, når man har holdt på med noe lenge, er det lettere å få et perspektiv på ting. I dag er det for eksempel stor forståelse for at kosten er viktig for helsen vår (selv om vi ikke er helt enige i hva som er riktig kosthold). At tarmbakterier er viktige for helsen trenger vi ikke lenger å forklare så nøye, det vet de fleste (1). Ei heller trenger vi å forklare at miljøgifter kan være truende for store og små (2). Inflammasjoner og infeksjoner forskes det iherdig på og man regner med at mikroorganismer kan være årsak til en mengde kroniske lidelser (3,4).

Selv om det er en lang vei å gå før naturmedisinen får den anerkjennelsen den fortjener, er noe i ferd med å skje, og det er veldig, veldig positivt. Forskning har avdekket mange av de sannhetene vi lenge har visst har vært årsaken til sykdommer, men kommer med få svar på hva man skal gjøre for å bøte på problemene.

Trenger vi egentlig tradisjonell naturmedisin i dag?

Når nå all denne nye kunnskapen om kostens og tarmbakterienes betydning for både kropp og sinn har kommet i bokform, som workshops og på forelesninger – trenger vi utdanning i den tradisjonelle naturmedisinen? Hva mer er det egentlig å vite?

Vel, til nå har vi bare skrapt på overflaten av en kunnskapsbank som ganske sikkert kommer til å forandre medisinen i fremtiden. Ved å gå til den klassiske naturmedisinen får man forklaringer som setter vår nye kunnskap om bakterier og kosthold i perspektiv, og som gir oss helt nødvendige ferdigheter om hvordan vi skal behandle sykdommer.

Naturmedisin tenker helhetlig

Naturmedisinens styrke er at man ikke behandler bare symptomer, men hele kroppen. Det innebærer for eksempel at man ved behandling av en infeksjon gjør flere ting. Man:

  • endrer det indre biokjemiske miljøet (kosthold, enzymer) som i sin tur er gagnlig for de gode bakteriene mens det sulter ut de sykdomsfremkallende bakteriene.
  • behandler den aktuelle infeksjon
  • gir byggesteiner som styrker kroppens evne til å regenerere (kosttilskudd)
  • gir urter som styrker immunforsvaret og hjelper til å rense ut toksiner fra patogene mikrober
  • gir tilskudd av sunne bakterier

Man passer samtidig på å ikke hemme kroppens egen selvhelbredelse – hvor feber, tretthet, appetittløshet og slimdannelse ofte er en viktig del av kroppens forsvar. Alt dette til sammen er medvirkende faktorer som øker sannsynligheten av at behandlingen lykkes og at kroppen holder seg sterk og sunn.

Mange brukere av naturmedisin får ikke tilstrekkelige resultater fordi man kun fokuserer på enkelte produkter eller metoder – uten å forstå hvor mange organsystemer som er i «drift» ved en vanlig infeksjon og som man trenger å støtte for å oppnå at infeksjonen ikke skal kommer tilbake eller svekke immunforsvaret. Det er mange faktorer som gjør kroppen vår mottakelig for sykdom og som må behandles parallelt med de ytre symptomer man måtte ha. Det holder ikke bare å ta tilskudd av probiotika ved en vanskelig fordøyelse eller en urtemedisin som styrker immunforsvaret ved en forkjølelse. Det har vel kanskje mange erfart.

Hva er helse og hvordan oppstår, opprettholdes og utvikles sykdom?

Det finnes i dag mange forskjellige naturmedisinske behandlingssystemer. På overflaten kan de synes forskjellige, men ved å gå dypere inn i hvert enkelt system finner man mange likhetstrekk. Disse likhetstrekkene omfatter den grunnleggende tanken om hvorfor sykdommer i det hele tatt utvikler seg og hvilke kriterier som er forutsetningen for helse.

Det er også disse likhetstrekkene som gjør dem fundamentalt forskjellige fra moderne medisin. Naturmedisin er ikke et spørsmål om urteplanter virker eller ikke virker, om kostholdstilskudd er nødvendig å ta eller om lavkarbo er bedre enn noen annen diett.

Fellestrekkene innenfor enhver naturmedisinsk behandlingsform danner naturmedisinens fundament. Disse kan enkelt summeres slik:

  • Hvert menneske er født med en innebygd livskraft som er selvopprettholdende og selvregulerende. Det er menneskers egen livskraft eller evne til regulasjon som helbreder sykdom.
  • Sykdom oppstår når summen av de belastninger mennesket utsettes for overskrider kroppens egen regulasjonskapasitet.

Belastninger kan være:

  • Mikrobiologiske (bakerier, virus, sopp, parasitter)
  • Kjemiske (miljøgifter, matsminke, tilsetningsstoffer m.m.)
  • Arvelige (konstitusjon, svak – sterk)
  • Fysiske (mangel på trening og frisk luft, skader, stråling m.m.)
  • Psykiske (angst, depresjoner, sinne, bekymring m.m.)

Kroppens regulasjonskapasitet styres av:

  • Nervesystemet (sympatikus og parasympatikus)
  • Hormonsystemet
  • Fordøyelse
  • Avgiftning (lever, nyrer, lunger, hud, slimhinner)
  • Sykdom utvikler seg gjennom forskjellige forsvarsnivåer, fra det ytre til det indre plan. Dette for å beskytte organismens indre livsviktige funksjoner. Sett utifra kroppens og vår overlevelses side – er det derfor mye bedre å bli angrepet på hud og slimhinner enn angrep på indre organer.

Immunsystemet er et av de viktigste forsvarssystemer kroppen har for å hindre at «fiender» (mikroorganismer, giftstoffer) entrer kroppens barrierer, og trer i kraft ved den minste provokasjon fra ytre fiender. Derfor finner vi de fleste av immunsystemets celler ved kroppens overflate – hud og slimhinner. Spesielt i fordøyelsen hvor slimhinnene er mest gjennomtrengelige grunnet næringsopptak.

Vi kaller disse forsvarsnivåene kroppens adaptasjonsfaser. Adaptere betyr å tilpasse seg. Begrepet beskriver at kroppen tilpasser seg en eller flere belastninger ved å endre funksjon. Når belastningene er sterkere enn kroppens evne til å opprettholde homøostase via sin naturlige regulasjon, må kroppen ty til diverse forsvarsmekanismer. Den må beskytte seg.

 

 Kroppens forskjellige adaptasjonsfaser

  1. Regulasjon: sunnhet, kroppen regulerer seg selv, mindre belastninger.
  2. Dysfunksjon: mindre belastninger overskrider organismens regulasjonskapasitet. Avgiftning og ekskresjon opprioriteres. Det kan oppstå diaré, oppkast, utslett, svette og hodepine – av kortere varighet.
  3. Akutt dysbiose: akutte infeksjoner; halsbetennelse, forkjølelse, influensa, diaré, feber, urinveisinfeksjoner. Ekskresjonen opprioriteres. Appetittløshet grunnet nedprioritering av fordøyelsen. Tretthet og behov for søvn.
  4. Kronisk dysbiose: Infeksjoner som ikke blir behandlet korrekt (for eksempel ved antibiotikabehandling) i adaptasjonsfase 3, resulterer i at bakteriene kapsles inn. Fysiologiske symbionter undertrykkes, spesielt i tarmsystemet. Belastning av immunsystemet. Mikrobene etablerer en indre forgiftningskilde. Dysbioser kan spre seg til andre slimhinner.
  5. Allergi: Bindevev og slimhinner danner ikke lenger barriere mellom det indre og ytre. Antigener siver gjennom kroppens barrierer. Forsvarsreaksjoner oppstår mot uskadelige stoffer.
  6. Depotdannelse: Kroniske betennelsesfokus forårsaker forgiftning og forsuring av kroppens vev (det ekstracellulære området). Det dannes mere toksiner enn kroppens avgiftningsorganer klarer å skille ut. Dette deponeres i vev som muskler, sener og ledd, innsiden av blodårer m.m. Her finner vi inflammasjoner, hormonelle lidelser, autoimmune lidelser m.m.
  7. Intracellulær dysbiose: Depoter i vevet forstyrrer homøostasen mellom cellen og dens ytre miljø. Giftstoffer fra vevet trenger inn i cellen – kroppens viktigste regulator og grunnlaget for liv.

Endrer synet på sykdom

Det vi har sett de siste årene, er at forskning begynner å avdekke disse «gamle sannhetene» fra naturmedisinen om kroppens naturlige barrierer og forsvarssystemer:

  • Uffe Ravnskov har forsket mye på kolesterol og hjertekarsykdommer, og sammen med Kilmer McCully funnet at kolesterol sannsynligvis beskytter mot mikroorganismer som man har funnet bak plakket som dannes i blodårene (4). Når man så behandler med betennelsesdempende medisiner, øker man risikoen for infeksjoner (4).
  • På forskning.no kan vi lese om Forsker Alexandre Corthay og stipendiat Ole Audun Werner Haabeth som har oppdaget at betennelsesfremmende signalmolekyler er en del av immunforsvaret mot kreft. (6,7).
  • For andre gang på kort tid har en lovende medisin mot Alzheimers feilet. Nå frykter forskere at de kan være på feil spor. Man behandler i dag Alzheimer med plakk-reduserende medisiner. Ny forskning setter nå spørsmålstegn ved dette og lurer på om plakket er kroppens egen beskyttelse. Alzheimer-forsker George Perry mener at plakket ikke er en årsak til Alzheimers, men heller en beskyttelsesmekanisme hjernen har mot «Når hjernen brytes ned av Alzheimers, forsøker den å beskytte seg ved å pakke seg inn i plakk. Men årsaken til sykdommen er noe annet, noe bakenforliggende. Om det stemmer, kan det å tvert imot være skadelig å forsøke å fjerne belegget, sier Perry» (8,9).

Det vi kan lese ut av dette er at symptomer som opptrer i en fase er et resultat av den forrige fase og en beskyttelse mot den neste.

Når man leser at betennelse kan være et forsvar mot kreft, vil det si at symptomer som opptrer i adaptasjonsfase 6 (betennelser) er et resultat av den tidligere fase (5 – allergi, hvor vi finner dårlige slimhinner), men på samme tid en beskyttelse mot den neste fase (7).

Om vi forfølger den tanken, starter det hele med hvordan de akutte infeksjonene behandles. Behandler man disse riktig, går kroppen tilbake til homøostase og sunnhet. Behandles de for eksempel med antibiotika, kapsles bakteriene inn og skaper et kronisk infeksjonsfokus – som i sin tur ødelegger slimhinner. Når slimhinnene blir dårligere, vil toksiner og ufordøyde stoffer belaste avgiftningsorganer og det kan utvikles depoter i vev og ledd – og betennelser oppstår.

Sykdommer starter altså på det ytre nivå (hud og slimhinner). Det ser vi godt på hvor sykdommer starter i barndommen. Etter hvert som vi blir eldre og kroppen blir mer belastet, blir sykdommer mer kroniske og involverer indre organer.

Allerede fra fase 4 starter belastningen av kroppens regulasjonssystem. Sammen med dårlig kosthold og livsstil, opptrer symptomer i de neste fasene.

Når noe opprioriteres – vil noe annet måtte nedprioriteres

De fleste mennesker pådrar seg en mengde belastninger gjennom livet, fra medisiner med bivirkninger, dårlig kosthold, stress, miljøgifter osv. I lang tid – uten at vi merker noen ting. Vi får infeksjoner som kapsles inn, dårlig tarmflora, vi samler opp miljøgifter og pådrar oss stress og dårlig fysikk.

Tror vi at dette ikke påvirker kroppen fordi vi ikke merker noe? Vel, det gjør det. Kroppen bruker mer og mer energi på å gjøre de samme oppgavene som tidligere. Avgiftningsorganer, fordøyelse og nervesystem forbruker mer energi for å holde oss i live.

Men kroppens energibudsjett økes ikke. Med alderen minsker det i stedet. Når energien må opprioriteres innenfor enkelte regulasjonprosesser, vil den nedprioriteres andre steder. Noen som lurer på hvorfor man får lavt stoffskifte, binyretretthet, depresjoner osv.? Vel, det er bare kroppen som prøver å holde oss i live – til tross for elendig styring fra vår egen side.

Noen som lurer på hvorfor man får lavt stoffskifte, binyretretthet og depresjoner?

Faktisk er det ikke bra å prøve å øke energien i organsystemer som kroppen selv nedprioriterer – uten først å ha fjernet årsaken til at det oppsto. Kroppen har nok hatt en hensikt med å nedprioritere enkelte funksjoner for å opprettholde energi andre steder. Dette er for å holde deg i livet!

Det blir det samme som å dempe feber ved en infeksjon. Kroppen har selv økt temperaturen for å beskytte seg mot sykdomsfremkallende mikroorganismer.

Det er ikke en enkelt årsak til lavt stoffskifte, binyretretthet osv. Det finnes ikke ett enkelt kosttilskudd som kan bøte på tilstanden. Det eneste som virker er å begynne og reversere utviklingen som sannsynligvis startet for mange, mange år siden. Fra de første infeksjoner som ble feilbehandlet og som var en medvirkende årsak til utviklingen av dysbioser på hud og slimhinner. Og det er ikke bare tarmen som inneholder dårlige bakerier. De finnes i tannrøtter, bihuler, bronkier, urinveier og underliv. Når slimhinner blir belastet, kan tilstander som lekk tarm, allergier og intoleranse oppstå. Dette igjen vil øke belastningen på avgiftningsorganene og etter hvert blir kroppens egne regulasjonssystemer belastet, for eksempel hormonsystemet.

Ja, vi trenger naturmedisin

På spørsmålet om vi trenger naturmedisin, er svaret ja! Vi trenger en kunnskap med lang erfaring i det å se helheten, og behandle hvert menneske individuelt. Vi trenger kompetanse og ferdigheter innen både naturmedisin og grunnmedisinske fag.

Den teorien som ligger til grunn for naturmedisinske fag, gir forklaringer som setter vår nye kunnskap om bakterier og kosthold i perspektiv, og som gir oss helt nødvendige ferdigheter om hvordan vi skal behandle sykdommer.

Vi må jobbe systematisk for å endre kroppens indre biokjemiske miljø via kosthold og gode bakterier, rense ut infeksjonsfokus og endre dysbiose til symbiose, styrke slimhinner og avgiftningsorganer. Da vil kroppens regulasjonsystemer igjen fungere.

I henhold til naturmedisin er:

  • sykdom kroppens måte å gjenopprette homøostase – som er en forutsetning for alt liv. Det er bedre for kroppen å ha en inflammasjon, da inflammasjon hindrer for eksempel bakterier fra å spres.
  • sykdom en tilpasning til økt belastning, når belastningen fjernes – forsvinner «sykdommen».
  • ytre symptomer en veiviser til hvilke organsystem som trenger mest hjelp og må derfor aldri undertrykkes. Disse relasjonene beskrives nøye innen blant annet tradisjonell kinesisk medisin.
  • det viktig å ikke undertrykke symptomer, da de da kan vandre til dypere plan. Man leter alltid etter den bakenforliggende årsaken til at de oppsto, og prøver å fjerne denne.
  • For å sette i gang en regenerasjon, må sykdomsprosessen reverseres, fra det indre mot det ytre. Det er ikke tilfeldig hva man behandler og i hvilken rekkefølge, innen naturmedisin.

Denne teorien beskriver en strategi for behandling, men fokuserer ikke på spesifikke metoder eller produkter. Det kommer i annen rekke, etter at vi har forstått hva som må behandles. Det å kjøpe produkter på måfå, bare fordi det høres bra ut med D-vitaminer, rød solhatt og lignende, har lite med dette å gjøre.

Viktig med utdanning

For å være gode terapeuter trenger vi kunnskap. Vi trenger kunnskap om kroppen vår, både innen vanlig medisin (anatomi, fysiologi og patologi) og naturmedisin. Vi trenger kunnskap om urter, tarmbakterier, kosthold og kosttilskudd – og hvordan naturmidler kan forårsake interaksjoner med legemidler. Vi trenger kunnskap om immunforsvaret og dets sykdommer og hvordan behandle strategisk slik at kroppen kan bli fri for det som belaster den på en forsvarlig måte. Vi trenger også å kunne følge med på forskning og vurdere denne.

Det er ingen tvil om at det kommer mange interessante forskningsresultater til syne som understøtter våre teorier. Men, på samme tid føler jeg også en stigende uro til min egen bransje hvor det har blitt (etter min mening) for stort fokus på markedsføring av produkter. Markedsføring som slukes rått av enten ufaglærte innen naturmedisin eller forbrukere. Så prøver man ditto midler ut og får ingen resultater. Dvs. resultatet blir at man ikke tror naturmedisin virker. Det er sjeldent noe galt med produktene, men hvordan de brukes. Forståelsen av naturmedisin er mye mer enn å lære litt om urter, kosthold, kosttilskudd og fancy analysemaskiner.

Noe er absolutt i ferd med å skje, noe veldig spennende når det gjelder helse. Jeg føler meg heldig som har et såpass interessant og viktig yrke, og håper å få mange flere med meg. Det burde være et privilegium å være med på å forme fremtidens medisin. Derfor ønsker vi å utdanne naturterapeuter med solid fagkunnskap som grunnlag for sin praksis.

Skrevet av Fride Aasen, fagansvarlig for Naturmedisinsk grunnutdanning og Fagskoleutdanning i biopati

Kontakt oss for studieveiledning på post@tunmed.no eller 33 61 10 90

Kilder:

  1. Rochellys Diaz Heijtz et al (2011): Normal gut microbiota modulates brain development and behaviour. http://www.pnas.org/content/108/7/3047.full.pdf&
  2. Bjørn J. Bolann, Sandra Huber, Jerome Ruzzin, Jan Brox, Henrik S. Huitfeldt, Anne-Lise Bjørke Monsen: Er miljøgifter i norsk kosthold skadelig for barn? http://tidsskriftet.no/2017/02/kronikk/er-miljogifter-i-norsk-kosthold-skadelig-barn?utm_source=Alle+medlemmer+Legeforeningen&utm_campaign=62ef53e296-EMAIL_CAMPAIGN_2017_02_22&utm_medium=email&utm_term=0_dc669b5a92-62ef53e296-1204521549
  3. Ravnskog, U., McCully, K (2009) Vulnerable Plaque Formation from Obstruction of Vasa Vasorum by Homocysteinylated and Oxidized Lipoprotein Aggregates Complexed with Microbial Remnants and LDL Autoantibodies http://www.annclinlabsci.org/content/39/1/3.long
  4. Ravnskog, U., McCully, K (2012): Infections may be the casual in the pathogenesis of atherosclerosis. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22495581
  5. no: Betennelse bekjemper kreft, http://forskning.no/medisinske-metoder-kreft/2011/08/betennelse-bekjemper-kreft
  6. forskning.no: http://forskning.no/medisinske-metoder-kreft/2011/08/betennelse-bekjemper-kreft
  7. Werner Haabeth, O. A., et al (2011): Inflammation driven by tumour-specific Th1 cells protects against B-cell cancer, http://www.nature.com/articles/ncomms1239
  8. http://www.vg.no/forbruker/helse/demens/slaar-alzheimer-alarm-forskere-frykter-de-har-fulgt-feil-spor/a/23932082/
  9. George Perry on the Role of oxidative stress in Alzheimer’s Disease: http://archive.sciencewatch.com/ana/st/alz2/11monSTAlz2Perr/

10 grunner til å studere hos oss

Vi får ofte henvendelser fra potensielle studenter som lurer på hvorfor de skal velge akkurat oss. Hva er fordelene ved å studere hos oss?

thinkstockphotos-487368404

Tunsberg Medisinsk Skole er en av Norges største skoler innen helse og har eksistert siden 1998. Vi har i dag mer enn 800 studenter og ca. 30 lærere/forelesere.

Hvorfor studere hos oss?

  1. Du blir tatt godt vare på
  2. Du har gode jobbmuligheter både under og etter studiene
  3. Vi er opptatt av kvalitet og at du skal få en høy kompetanse
  4. Vi har lærere som har lykkes med å drive klinikk
  5. Vi har lav studieavgift på nettstudier
  6. Moderne nettbasert læringsplattform
  7. Egenprodusert pensum i tillegg til litteratur
  8. Forskningsbasert, men legger også vekt på logikk og erfaring
  9. Høy gjennomføringsgrad
  10. Sosialt og hyggelig

Continue reading →