Vi har bare så vidt begynt

Skolen er 20 år og vi har nettopp feiret oss med en stor jubileumssamling. Vi hadde fullt hus i Tønsberg, og i tillegg mange som fulgte oss via nett. På denne samlingen ville vi vise frem hva noen av våre tidligere studenter har brukt sin kunnskap til, hvilke utfordringer de har hatt og hvordan de har skapt sin egen arbeidsplass. Det var utrolig spennende å se hvordan de har funnet sin måte å jobbe på, og høre om veien dit. Det var ikke minst også en hyggelig og morsom samling, og jammen ble det ikke dansing til langt på natt for mange.

Her er noen av våre studenter og lærere som deltok med foredrag på vår jubileumssaming.

Her er noen av våre studenter og lærere som deltok med foredrag på vår jubileumssaming.

Vi er heldige som har 20 fantastiske lærere som jobber på skolen. Den kompetansen, omsorgen og entusiasmen de har er vår viktigste ressurs. Det arbeidet de gjør med å legge til rette for læring, følge opp studentene og ikke minst bruke mye tid på å lære seg enda mer, er det som gjør oss til den skolen vi er. Tusen takk til alle som er og har vært lærer hos oss. Dere er unike!

Selv om vi nå fyller 20 år, så føler jeg det som at vi nettopp har startet. Vi har fortsatt mye vi har lyst til å gjøre, og den tiden vi lever i nå er svært spennende. Det er stadig flere som blir opptatt av helse, miljøet, lokal mat, dyrevelferd, økologisk/biodynamisk og bærekraft. Stadig flere ønsker å ta ansvar for egen helse og tilgangen til informasjon er i dag enorm og tilgjengelig for alle.

Hva er vår rolle?

Egentlig skulle det ikke ha vært behov for oss. Mye av det vi lærer bort burde vært pensum på legestudiet, og allment kjent. Matvareindustrien burde hatt fokus på helse og ikke profitt, og mat som er skadelig burde vært forbudt. Utdanningen av leger og hvordan de jobber, skulle ikke ha vært influert av legemiddelindustrien og ikke minst burde den hatt mer fokus på forebygging enn brannslukning. Det er faktisk galskap at vår helse er avhengig av gigantiske multinasjonale, privateide bedrifter som har aksjonærer som forventer avkastning og økt salg hvert år. Vi er selvfølgelig helt avhengig av leger og medisin, spesielt ved akutte situasjoner, men når det kommer til forebygging og behandling av kroniske sykdommer, er de nok ikke alltid på rett spor.

Det som er veldig spennende, er at mye av det vi har undervist i mange år, nå begynner å bli «oppdaget» av legevitenskapen. Vi kan nevne kostholdet og fordøyelsens betydning for helse, tarmbakterier, stress, hvordan infeksjoner kan utløse allergier og autoimmune lidelser og hvordan tungmetallforgiftning og miljøgifter påvirker oss. Dette har naturterapeuter snakket om og jobbet med i mange tiår.

Utfordre vedtatte sannheter

Vår rolle er å spre kunnskap om helse som er uavhengig av industri og profitt. Vi ønsker å være de som tør å utfordre de gamle vedtatte «sannheter». Vi tror ikke vi sitter på den endelige sannheten om hva som fører til optimal helse, og vi tror heller ikke det er ett kosthold som er det «beste» for alle. Hvis vi slutter å stille spørsmål og lete etter nye svar, så skjer det ingen utvikling.

Selv om forskning selvfølgelig er viktig, så er det heller ikke svaret på alt. Vi må ikke glemme erfaringer som mennesket har opparbeidet seg gjennom tusenvis av år, bare fordi det ikke er «bevist» gjennom store metastudier. Vi må heller ikke glemme logikk, biokjemi og evolusjonen.

Hvem er våre studenter?

Felles for veldig mange av våre studenter er at de har oppdaget at man kan bli frisk fra kronisk sykdom ved å enten endre kostholdet, bruke tilskudd eller naturmedisin, eller gjerne en kombinasjon av disse. De har i mange tilfeller vært syke i mange år og forsøkt alle mulige behandlinger og medisiner, uten at det har løst problemet. Når de så har oppdaget at det finnes en vei ut av sykdommen, ønsker de å lære mer og ikke minst hjelpe andre. Den energien og entusiasmen de viser er det givende å få lov til å være en del av.

Hva er det vi egentlig gjør som skole?

Vår jobb er å gjøre kunnskap tilgjengelig på en enkel, strukturert og pedagogisk måte slik at den omdannes til kompetanse hos våre studenter. Vårt mål er at studentene skal kunne bruke det de har lært. Teori er viktig, men praktisk nytteverdi er viktigere.

Våre 20 lærere har til sammen over 300 år med yrkeserfaring og utdanning, og har en umettelig tørste etter ny kunnskap. De brenner også for å lære bort til andre og dele av sin erfaring. Hvert eneste år deltar våre lærere på mange oppdateringskurs og konferanser i både innland og utland.

Hvordan blir en utdanning til?

Det å planlegge og utforme et nytt studium er et langvarig og tidkrevende arbeid og foregår omtrent på denne måten:

  • Vi ser på alt som finnes av tilsvarende utdanninger, det meste av relevant litteratur og leser mange forskningsartikler (brainstormingsfasen). Denne perioden tar gjerne fra noen måneder til ett år.
  • Det er også vanlig at lærer selv tar flere kurs/utdanninger innen emnet.
  • Vi utformer læringsutbytte som er tilpasset målgruppen for utdanningen. Et læringsutbytte er den kompetansen studenten skal sitte igjen med etter endt utdanning.
  • Vi lager en studieplan som utvikles gjennom diskusjoner både internt og eksternt, før den også godkjennes av styret. Noen studier sendes også til godkjenning hos NNH. Vi har også gjennomgått en omfattende godkjenningsprosess gjennom Nokut, hvor vi etter mange års arbeid ble godkjent fagskole.
  • Selve utformingen av utdanningen tar ofte ett år og tusenvis av timer før den åpnes opp. Alle artikler, studieveiledninger og oppgaver korrekturleses av minst 3 personer.
  • Etter at utdanningen er ferdig, så starter arbeidet med å forbedre og kvalitetssikre.

På en forenklet måte kan vi si at vi tar tilgjengelig informasjon og gjør den systematisert og strukturert for våre studenter. Da vil studentene spare mye tid og samtidig lære mer.

Pedagogikk og kvalitetssikring

Mye av det som skjer på skolen er ganske ukjent for studentene. Alle lærere har gjennomgått vårt eget halvårige kurs i pedagogikk, og vi gjennomfører to årlige samlinger for lærere hvor pedagogikk og kvalitetssikring er sentrale emner.

Med kvalitetssikring så menes (forenklet) at vi kontinuerlig forsøker å avdekke svikt og forbedringspotensiale, og gjennomfører tiltak for å rette opp de. Vi har flere systemer for å lete etter dette og analyserer hvordan studentene jobber seg igjennom et studium. Vi har avanserte statistikksystemer, som for eksempel vil avsløre om studentene stopper opp på et bestemt sted i et studium. Da går vi inn og leter etter feil og mangler, og resultatet kan være en omskriving av oppgavetekst, at vi endrer artikler eller for eksempel legger til en forelesningsvideo for å forklare stoffet bedre.

Studentene bidrar også til kvalitetssikring ved å rapportere inn feil i artikler, rapportere inn linker som ikke virker og gjennom å delta i evalueringer. I tillegg har vi den uformelle evalueringen som foregår daglig i vår kontakt med studentene.

Veien videre

Vårt mål med skolen er å utdanne terapeuter og veiledere som skal ut og hjelpe så mange som mulig til bedre helse. Vi lover å fortsette å utvikle oss og stadig forsøke å bli bedre, slik at studentene våre kan gjøre en enda bedre jobb. Vi har ikke som mål å bli større og få flere studenter, det viktigste for oss er å ta best mulig vare på de studentene vi allerede har. Hvis det fører til at flere velger oss, så er det et resultat av jobben vår og ikke målet vårt.

Behovet for å hjelpe folk til bedre helse er økende, så vi tror nok at behovet for oss også er økende. Neste år lanserer vi to nye studier som går i dybden på fagområder hvor det er spesielt behov for kompetanse (følg med!).

Takk igjen til alle våre studenter, lærere og samarbeidspartnere som har vært med på å gjøre oss til den vi er!

Les også:

Helse på salg?

Hvorfor du som jobber som terapeut, veileder, coach eller kursholder kanskje IKKE bør markedsføre deg med salg, tilbud, rabatter, black friday osv.

Nå er det jo ikke sånn at dette ikke virker. Det gjør jo definitivt det, men det betyr nødvendigvis ikke at du burde jobbe på denne måten. Dette gjelder spesielt hvis du tenker langsiktig, og det gjør du vel?

1. Hva slags pasienter/kunder ønsker du?

I stedet for å fokusere på å få flere pasienter, bør du forsøke å finne ut hva slags pasienter du ønsker.

  • Ønsker du pasienter som ikke er villige til å investere tid og penger i egen helse, men er ute etter kjappe og billige løsninger?
  • Ønsker du pasienter som velger deg tilfeldig fordi de så et godt tilbud?
  • Og hvordan tror du sjansen er for å få de til å betale vanlig pris når de først har lært seg å betale lite?
  • Eller vil du ha pasienter som er høyt motiverte og velger deg fordi du er den som kan gi den beste hjelpen?

PS! Vi jobber mye med å definere målgruppe i kurset etablering og klinikkdrift. Dette vil også være noe av det du lærer om under fagdager for terapeuter (se lenger ned).

2. Redusert effekt

La oss tenke oss at du skal gjennomføre en kostholdsendring basert på råd du har fått. Vil du da føle en større vilje til å følge rådene hvis du har betalt «riktig pris» eller dersom du har fått rådene gratis eller med stor rabatt? Har du betalt riktig pris, ja da vil du nok føle en større forpliktelse til å fullføre behandlingen.

Det er heller ingen tvil om at man får økt placeboeffekt gjennom å betale riktig pris, sammenlignet med noe som er på salg. Placeboeffekt er noe man bør forsøke å utnytte mest mulig. Mye av effekten til legemidler skyldes placeboeffekten, så hvorfor skal ikke du som terapeut også utnytte denne. Et annet tips er å ha en uniform, og ha en profesjonell innredning på kontoret. Empati, holdninger og kommunikasjon øker også  placeboeffekten.

3. Mindre fornøyde pasienter

Tilfeldige og umotiverte pasienter er gjerne også mindre fornøyde. Pasienter som ikke er fornøyde tømmer deg for energi, og bidrar ikke med noe positivt. Fornøyde pasienter vil derimot gi deg mye energi og anbefale deg til venner og kjente.

4. Mindre stress og mer ærlighet

De fleste vet også at når man har en kurspris som FØR kostet 49000, og nå kun koster 4500 HVIS du melder deg på innen kl 2400 – bare er tull. De har ikke solgt en eneste kursplass til den oppgitte førprisen. Dette er faktisk ulovlig, og øker stress både hos deg selv og de du selger til.

Ja, det er noen unntak

Det er jo nesten ikke noen «regler» uten unntak. Det er klart du kan gi rabatter, men de bør ha en logisk grunn og de som har fått den bør føle at de har fortjent den. Du kan f.eks. gi en fast rabatt til studenter, arbeidsledige og pensjonister. De forstår hvorfor de har fått rabatt, og vil også sette pris på den. Du bør sette krav til dokumentasjon, og kan f.eks. ha dette kun på fredager.

Du kan hvis du har et foredrag eller kurs, belønne de som melder seg på tidlig. Men det bør være en fornuftig og realistisk rabatt.

samling

Bli med på Fagdager for terapeuter

Den 1-2 desember arrangerer vi årets kanskje viktigste samling for deg som er terapeut, veileder eller coach. Vi har invitert mange tidligere studenter til å komme og fortelle om hvordan de har lykkes, hva de brenner for, og gi deg mange nyttige tips.

  • I tillegg har vi mange leverandører som kommer med stooore goodiebags + korte nyttige foredrag.
  • Rektor Truls Isaksen skal gi deg gode tips om markedsføring (mer om det som er tema i dette innlegget).
  • Jens skal holde hovedforedraget om magnesiumprotokollen (også kjent som the Root Cause Protocol)
  • Det vil også være foredrag som tar for seg fettsyrer og SIBO.

Dato: 1-2 desember 2018
Sted: Tønsberg eller Live Webinar + Opptak

Det er dessverre ingen ledige plasser til middag, men det er mulig å delta på dagtid:
kr 890 for to dager (uten middag)

Du kan også følge alle foredragene live + se redigerte opptak i 3 måneder.
Pris kun kr 390

Les mer om fagdager for terapeuter

Gir vi barna våre nok omega-3?

Inntaket av EPA og DHA i den norske befolkningen er for lavt. Gjennomsnittsinntaket er lavere enn anbefalingene fra Helsedirektoratet, og disse anbefalingene er fra før av ganske lave.

At omega-3 er viktig for hjernen, har de fleste hørt om, men det er mindre fokus på viktigheten av omega-3 i forkant av og underveis i svangerskapet. Gravide får beskjed om å ta tilskudd av folsyre, men få nevner omega-3. Dette kan få store konsekvenser senere.

Vi har skrevet om folsyre tidligere: Feil informasjon til gravide om folat

Fosterets behov for EPA og DHA

Omega-3-fettsyren DHA er en langkjedet fettsyre, og er spesielt viktig dersom man ønsker å bli gravid, er gravid eller ammer. Fosteret i magen har et stor behov for DHA. Det er helt avhengig av denne fettsyren for riktig vekst og utvikling av hjernen, og også for synet (1).

Fosteret får DHA-fettsyren fra morkaken under graviditeten og fra brystmelk under amming. Det vil si at mor er den eneste kilden til denne fettsyren for fosteret og for spedbarnet, og det er da forståelig at det er viktig for mor å få i seg nok av omega-3-fettsyrer via kostholdet. I tillegg viser studier at et lavt DHA-nivå i mors kosthold kan være en driver for utvikling av fødselsdepresjon (2).

Et utilstrekkelig inntak av EPA, en annen viktig, langkjedet omega-3-fettsyre, og DHA kan ha en negativ påvirkning på fosterets og spedbarnets kognitive utvikling og hjernens funksjon. I tillegg er disse fettsyrene viktige for videre utvikling av hjernen gjennom barne-og ungdomsårene, og bør derfor inntas regelmessig, helst som en daglig del av kostholdet.

Lavt inntak av fisk

Dessverre er inntaket av fisk og fiskevarer, som er hovedkildene til EPA og DHA i kostholdet, langt under anbefalingene for barn og unge. Den norske Ungkost 3-undersøkelsen av elever i 4. og 8. klasse viser at det gjennomsnittlige fiskeinntaket var kun på 24 g/dag (3), noe som er under halvparten av hva myndighetene anbefaler (4). Det spesifiserer ikke type fisk i undersøkelsen, men man kan anta at disse 24 g/dag med fisk ikke kun er fet fisk, som er rikest på omega-3, men hvit fisk i form av prosessert fisk uten nevneverdig innhold av EPA og DHA.

Dette lave inntaket av fisk er på en måte forståelig, da det finnes så mye annen mat på markedet med andre og kanskje mer inviterende og spennende smaker. Men ofte inneholder disse matvarene mye bearbeidede fettsyrer og omega-6-fettsyrer og ingen av de viktige omega-3 fettsyrene.

Fettsyretesting

Fettsyrene man får i seg via kostholdet reflekteres i kroppen vår. Det vil si at man kan ta en blodprøve for deretter å få en oversikt over de fettsyrene man har mye av og lite av i kroppen. De fettsyrene det er minst av i kosten og i blodet, men som sannsynligvis er viktigst, er EPA og DHA. Det er gjort studier ved Universitetet i Oxford på over 400 skolebarn som viser at inntaket av kilder til EPA og DHA, som fisk, er meget lavt (5).

Bedre konsentrasjon, hukommelse og fokus

Dette gjenspeiles også i resultatene av fettsyreanalyser i blodet til denne elevgruppen, hvor verdier så lave som 2.45 % EPA+DHA ble observert. Dette er under anbefalingene på minimum 4 % EPA+DHA (6). Det ble funnet sammenheng mellom disse lave omega-3-verdiene og evnen til å lære og til å konsentrere seg. Et lavt omega-3-nivå gav utslag i dårlig konsentrasjon, urolig oppførsel og lavere leseevne (5). Et høyere EPA- og DHA-inntak via kosten ble forbundet med bedre leseegenskaper og hukommelse, og også mindre urolig oppførsel.

I tidligere studier av samme forskergruppen har de vist at et økt inntak av fisk og kosttilskudd med EPA og DHA har ført til positive fordeler for barn med ADHD, dysleksi og andre konsentrasjonsvansker (7,8).

Økt risiko for depresjon

Det finnes også vitenskapelige studier som har funnet sammenheng mellom et lavt EPA- og DHA-nivå og risikoen for å utvikle depresjon hos ungdommer. Dette grunnet en konstant utvikling av den prefrontale cortex, som ha et stort behov for DHA (9,10). Hjernen får ikke denne fettsyren dersom den ikke tilføres via kosten.

Det er ikke kun barn og unge i England som har lave EPA- og DHA-verdier i blodet. Resultater fra Norske barn i alderen 0 til 15 år viser også at verdiene ligger på kun ca. 4 % EPA+DHA i blod (11).

Disse resultatene forteller oss at det er et stort behov for kostholdsveiledere og terapeuter med kompetanse på dette området. Å fokusere på barnas helse, spesielt de første årene, er noe av det viktigste vi kan gjøre.

Vårt nye kurs Spesialisering i fettsyrer åpner 1. november. Kurset gir deg solid kunnskap om fettsyrer, og lærer deg hvordan du kan bruke disse terapeutisk. Du lærer å hjelpe gravide, barn, unge og voksne. Både friske mennesker og de med spesifikke utfordringer.

Lærer er Linda Saga. Linda har en doktorgrad (PhD) i Matvitenskap ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap (UMB) hvor forskningen fokuserte på essensielle fettsyrer. Hun har flere publiserte vitenskapelige artikler, og har også deltatt i andre prosjekter med fokus på mat og fettsyrer. Linda har de siste årene jobbet med omega-3-fettsyrer som forskningsdirektør.

Kilder:

  1. https://efsa.onlinelibrary.wiley.com/doi/epdf/10.2903/j.efsa.2011.2078
  2. Lavant B 2011 N-3 (Omega-3) Fatty Acids in Postpartum Depression: Implications for Prevention andTreatment Depress Res Treat 46,7349.
  3. https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2016/ungkost-rapport-24.06.16.pdf
  4. https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/806/Anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet-IS-2170.pdf
  5. http://www.ox.ac.uk/news/2013-09-05-low-omega-3-could-explain-why-some-children-struggle-reading
  6. Harris WS 2010 The omega-3 index: clinical utility for therapeutic intervention. Curr Cardiol Rep.;12(6):503-8.
  7. Omega‐3 and children’s brains: New insights from the DHA Oxford Learning and Behaviour (DOLAB) study. A Richardson 2014- Lipid Technology, 26: 11-12
  8. The potential role of fatty acids in attention-deficit/hyperactivity disorder. AJ Richardson, BK Puri 2000 – … , Leukotrienes and Essential Fatty Acids 63, 1:2, 79-87
  9. Pottala JV et al 2012 Red blood cell fatty acids are associated with depression in a case-control study of adolescents. Prostaglandins Leukot Essent Fatty Acids. 2012 Apr;86(4-5):161-5.
  10. McNamara RK, et al 2016 Effects of fish oil supplementation on prefrontal metabolite concentrations in adolescents with major depressive disorder: a preliminary 1H MRS study. Nutr Neurosci;19(4):145-155.
  11. http://www.info-baf.com

Nye runder om momsfritak for helserelaterte tjenester?

Lars Gunnar Lingås dosent emeritus ved Universitetet i Sørøst-Norge, og lærer i VEKS-fag ved Tunsberg.

Skrevet av Lars Gunnar Lingås

Med jevne mellomrom blusser det opp en diskusjon om hvorfor alternative behandlere får momsfritak. En del motstandere av slike helsetjenester mener at staten gjennom dette stimulerer en til dels useriøs bransje, som ikke har vitenskapelig belegg for sin virksomhet. Bransjen selv synes ordningen er bra fordi den sikrer at så å si alle utøvere registrerer seg og organiserer seg i en utøverorganisasjon. Og de fleste av disse organisasjonene stiller kvalitetskrav til sine medlemmer, men dette er noe organisasjonene selv bestemmer og er ikke et krav i forskriftene på området. Helsemyndighetene kan forholde seg til disse godkjente utøverorganisasjonene i utformingen av politikk på feltet. Dette kan bidra til at utøverne overholder de relativt strenge kriteriene som Lov om alternativ behandling stiller til slik virksomhet, når det gjelder aktsomhet, taushetsplikt og andre etiske sider ved virksomheten. Kravet om VEKS-fag for å bli medlem i utøverorganisasjonene kan sikre en skolering i lovverk og etikk.

Mange av oss som på ulike måter driver opplæring og kvalitetssikring av alternativ og komplementær behandlingsvirksomhet, synes det er problematisk at ordningen i dag omfatter folk som bare har gått på kortvarige tekniske kurs om en bestemt «behandlingsteknikk». Det undergraver inntrykket av at registreringen og momsfritaket bidrar til bransjens seriøsitet og forsvarlighet.

Jeg skal her ta opp denne diskusjonen. Det er viktig å kjenne historien bak dagens ordning, så først gir jeg et riss av hvordan ordningen med momsfritak har utviklet seg. Deretter ser jeg på de negative og positive sidene ved ordningen, slik den er utformet i dag. Og endelig tar jeg til orde for at de seriøse utøverne av alternative og komplementære behandlingstilbud nå bør utfordre myndighetene og gå inn for en reform av ordningen med sikte på å fremme strengere krav til faglig kompetanse og forsvarlighet i yrkesutøvelsen.

Historien

Omsetning av helserelaterte tjenester er i dag unntatt fra merverdiavgiftsplikt. Disse tjenestene ytes av yrkesgrupper med autorisasjon eller lisens etter helsepersonelloven, og det mener nok alle er uproblematisk. Slik tjenester gis dessuten i stort omfang av utøvere som er registrert i det frivillige registeret for alternativ behandling. Det er mer omstridt. Spesielt er det mange såkalte skeptikere som misliker dette. Momsfritaket omfatter i dag alle former for alternativ behandling. Selve begrepet alternativ behandling omfatter en rekke ulike alternative og komplementære terapi- og behandlingsformer som alle har til felles at de har en sammenheng med helse. Det omfattes av begrepet helserelatert behandling. Dette innebærer en avgrensning mot tjenester som i hovedsak retter seg mot økt fysisk og psykisk velvære, skjønnhetspleie eller andre tjenester som har mer kosmetiske formål, samt tjenester som i hovedsak må sies å rette seg mot personlig selvutvikling og lignende. Slike tjenester reguleres ikke av Lov om alternativ behandling, og dessuten har de og har alltid hatt momsplikt siden moms på tjenester ble innført.

Inntil 2001 var det momsfritak for alternative behandlingsformer som en type helserelatert tjenesteyting. Da ble det i forbindelse med en generell momsreform innført momsplikt for alternativ behandling. I 2001 var det kun akupunktur og homeopati som fikk fritak. Flere behandlingsformer fikk fritak etter hvert. Momsfritaket) ble fra 1. januar 2009 knyttet opp mot et frivillig register i Brønnøysund (1) for alternative behandlere, der selve momsfritaket hadde noen avgrensninger (2). Enkelte spesifikke alternative behandlingsformer var fram til 1. januar 2011, som en overgangsordning, unntatt fra merverdiavgiftsplikt selv om utøveren ikke var registrert i det frivillige registeret. Dette gjaldt akupunktur, homøopati, osteopati, naprapati, soneterapi, aromaterapi, ernæringsterapi og urtemedisin, kinesiologi og klassisk (svensk) massasje. Fra 1. januar 2011 opphørte overgangsordningen, og også utøvere av disse alternative helsetjenester må nå være registrerte utøvere for å omfattes av merverdiavgiftsunntaket.

Dermed kom de aller fleste organiserte alternative og komplementære behandlingsformene med i ordningen. Her kan behandlere registrere seg og selv anføre behandlingsformen de er registrert med. Forutsetningen er at de har medlemskap i en utøverorganisasjon med godkjent registreringsrett. Helsedirektoratet har med en slik godkjenningsordning ikke stilt fagkrav eller på noen måte anbefalt behandlingsmetodene.

En del uorganiserte finner dette diskriminerende fordi det oppleves å være i strid med organisasjonsfriheten, selv om registreringen er frivillig. Uregistrerte alternative behandlere som har inntekt under kr 50 000 i løpet av et år betaler heller ikke moms på grunn av inntektsgrensen.

Registrering i utøverregisteret for alternativ behandling

Den frivillige registerordningen går ut på at Helsedirektoratet «godkjenner» utøverorganisasjoner som oppfyller nærmere bestemte vilkår. Som nevnt handler en slik godkjenning om å anerkjenne organisasjonene som forhandlingspartnere. Den enkelte utøver vil deretter med dokumentert medlemskap kunne bli registrert i utøverregisteret, men må selv oppfylle noen krav.

Utøveren må blant annet være registrert som selvstendig næringsdrivende (eller deltager i ansvarlig selskap) som er registrert i Enhetsregisteret, eller være ansatt hos en arbeidsgiver som er registrert i Enhetsregisteret. Videre stilles det krav om at utøveren har gyldig forsikring for det økonomiske ansvar som kan oppstå overfor pasienter i forbindelse med behandlingsvirksomheten, eventuelt bekreftelse på ansettelsesforhold og dokumentasjon på at utøverens virksomhet er dekket av arbeidsgivers forsikring. Registeret er vedtatt av Stortinget og drives av Brønnøysundregistrene.

Ved å knytte merverdiavgiftsunntaket til et slikt objektivt kriterium ønsket man å sikre en større likebehandling av alternative behandlingsformer. Samtidig innebærer ordningen en forenkling av regelverket i forhold til tidligere. Registerordningen er en frivillig ordning. Det innebærer at det ikke er et vilkår for å utøve alternativ behandling at utøveren er registrert i dette registeret, men da blir det med momsplikt.

All alternativ behandling som utføres av helsepersonell med autorisasjon eller lisens etter helsepersonelloven er unntatt fra merverdiavgiftsplikt. Dette gjelder blant annet behandling som utføres av lege, sykepleier, hjelpepleier, vernepleier, jordmor, kiropraktor, fysioterapeut, ergoterapeut, optiker, ortoptist, tannlege og tannpleier. Disse gruppene har i økende grad tatt i bruk alternative og komplementære behandlingsformer. Autorisert helsepersonell vil kunne yte alle alternative behandlingstjenester uten plikt til å beregne merverdiavgift. Kravet om registrering i registeret for utøvere av alternativ behandling omfatter altså ikke helsepersonell med autorisasjon eller lisens, jf. forskrift nr. 119 § 2 nr. 5.  Helsepersonell er underlagt offentlig tilsyns- og klageordning og ble av den grunn holdt utenfor registerordningen.

 

Negative og positive sider ved ordningen

😀 Enkelt og billig

Ordningen har, som vi ser av ovennevnte historiske utvikling, blitt mer og mer forenklet. Det er i liten grad andre effekter ved ordningen enn det rent skattemessige, noe som forenkler klinikkdrift og privatpraksis for utøvere og trolig medfører lavere prisnivå for brukerne. Dessuten vil også skatteunndragelse generelt bli sjeldnere når ordningen er såpass raus og enkel.

☹️ Ingen kvalitetskrav

Det kan være negativt at mulighetene for å stille helsepolitiske krav og betingelser ikke er knyttet til selve ordningen. Dermed kan ikke myndighetene sanksjonere med inndragelse av momsfritaket i tilfeller av useriøs eller farlig virksomhet. Det fins likevel sanksjonsmuligheter i Lov om alternativ behandling, i straffeloven, i markedsføringslovgivningen og i konkurranseloven, men disse brukes sjelden. Hadde kvalitetskrav vært knyttet mer direkte til registreringen som gir momsfritak, kunne en tenke seg at det ville forebygge useriøs og farlig virksomhet.

😀 Krav om VEKS-fag

På den annen side kan man ikke være registrert uten medlemskap i en utøverorganisasjon, og disse kan ha medlemsvilkår som inneholder kvalitetskrav til utøverne. I dag er slike krav nokså ulikt praktisert i utøverorganisasjonene. Alle krever VEKS-kurs som i prinsippet skal være utformet etter den rettledende fagplanen som i 2009 ble utformet av paraplyorganisasjonen SABORG, hvor kravet ble satt til 50 timer undervisning. Noen utøverorganisasjoner har holdt seg utenfor SABORG-samarbeidet, og andre har brutt samarbeidet.

VEKS-fag ved Tunsberg Medisinske Skole har et timetall beregnet til 125 timer, altså over minstekravet. Kurset tas over ca. 4 måneder, noe som er viktig for et modningsfag. Mye av det som studenten skal lære krever refleksjon og at man jobber med oppgaver over en viss tid.

Det positive er at mange studenter som starter på VEKS-fag hos oss, sier at de velger oss nettopp fordi de ønsker en grundig opplæring og ikke en kjapp og enkel løsning.

☹️ Ingen kvalitetskontroll på VEKS-fagtilbudene

VEKS-kursene kan avvike fra kravene i fagplanen uten at det lar seg kontrollere Vi vet også at det annonseres kortvarige VEKS-kurs i form av forelesninger over et par ettermiddager med en overfladisk prøve der folk består prøven tross mange feil i svarene. Dersom et VEKS-kurs ikke oppfyller den rettledende fagplanen, kan ikke dette sikre at alternative behandlere utvikler kunnskaper, innsikt og holdninger slik at de driver en forsvarlig fagutøvelse i forhold til enkeltmennesker og grupper de har til behandling, og i forhold til samfunn og myndigheter.

😐 Faglig kvalitetskontroll inngår ikke i registreringsordningen

Det er utøverorganisasjonene som stiller faglige kompetansekrav til medlemskapet. Kanskje er det rimelig, for slike faglige krav må selvsagt relateres til den behandlingsformen man driver. Men driver man med behandlingsformer som stimulerer og påvirker immunforsvaret, er det urimelig at man ikke har en grunnleggende skolering i fysiologi. Skal man lindre smerter, bør det være en forutsetning at man kjenner til menneskekroppens anatomi. En tankefeltterapeut må etter mitt syn ha god innsikt både i hjernefunksjoner og nervesystemer og i kommunikasjonspsykologi for å praktisere en terapiform som er under overveielse som anerkjent teknikk blant psykologer med embetseksamen. Det er neppe forsvarlig eller riktig å kalle det seriøst når folk står oppført som registrerte «TFT-behandlere» og banker på panna til folk etter et kort metodekurs uten basiskunnskaper.

Seriøse organisasjoner/terapeuter får ikke gjennom ordningen noen drahjelp for å sikre kvalitet. Slik registreringen fungerer i dag, svekker den motivasjonen for å ta lengre utdanninger når vi vet at «terapeuter» med et par weekendkurs får samme rettigheter som seriøse aktører med lang utdanning: de får momsfritak og tittelen «Registrert terapeut». Det blir etter min mening urimelig at ordningen i dag sidestiller en kunnskapsrik naprapat med sju års utdanning og inngående kjennskap til muskel- og skjelettsystemet i menneskekroppen med en autodidakt av en sjaman som baserer sin virksomhet på sin personlige kontakt med overnaturlige krefter eller med en som mener seg å beherske TFT etter et kort metodekurs. Offentlig subsidiering av uforsvarlige kunnskapsnivå er ingen tjent med. Det er en fare for pasienttryggheten.

Jeg tar ikke her stilling til om de ulike behandlingsformene i slik helserelatert virksomhet kan vise til dokumentert effekt. Det loven åpner opp for er behandling for å stimulere immunforsvar, lindre smerter og å forebygge – og til å behandle dersom skolemedisinen har gitt opp pasienten, – og behandling kan også skje lovlig i samarbeid med autorisert helsepersonell. Så vil noen hevde at eventuelle virkninger er resultat av placebo. Blant annet fordi slike behandlingsformer er så utbredt og nyter så stor tillit i store deler av befolkningen er det uansett av stor betydning at utøverne holder seg innen juridiske og etiske grenser og at virksomheten er basert på en grundig og seriøs skolering i de grunnkunnskapene som trengs for å utøve en terapiform. Men slik kvalitetskrav er i dag ikke knyttet til ordningen med momsfritak, men til de enkelte utøverorganisasjonenes frivillige medlemskrav. Registreringsordningen og momsfritaket kunne brukes til å sikre at alle utøverorganisasjonene stiller forsvarlige kompetansekrav til sine medlemmer. Mange gjør det i dag, men ikke alle.

På tide med en kvalitetsreform

Jeg tar derfor til ordet for en kvalitetsreform i utformingen av registerordningen og momsfritaket. Jeg er sterkt for at seriøse utøvere av alternativ og komplementær behandling får beholde nåværende ordning. Men nettopp for at legitimiteten – som disse har som utøvere av viktige og mye brukte helserelaterte tjenester – skal bestå, må det komme til reformer som gjør at de useriøse utøverne ikke får ta del i ordningen. Her er det et arbeid å gjøre for helsepolitikere, myndigheter, utøverorganisasjoner og utdanningsinstitusjonene som utdanner slike behandlere. Det må lages noen kriterier for kvalitetskontroll som kan skille «klinten fra hveten». Det må lages enklere sanksjonsmuligheter overfor useriøs og farlig virksomhet. Og det må åpnes opp for at opphør av registrering og momsfritak kan brukes som ett av flere sanksjonsmidler for å luke ut «ugraset» i bransjen.

For å regnes som seriøse vil jeg spille inn at utøvere bør oppfylle følgende kriterier. Dette er et innspill som bør diskuteres av aktuelle aktører:

  • at VEKS-kursene de gjennomgår faktisk er i omfang og innhold i samsvar med fagplanen fra SABORG, noe som bidrar til å sikre grundig kjennskap til lovlig og etisk forsvarlig praksis
  • at de har en relevant skolering i basisfag (medisinske og/eller psykologiske) som er nødvendige for å beherske vedkommende behandlingsform
  • at de har en oppfylt kunnskaps- og ferdighetstest i vedkommende behandlingsform
  • at utdanningsinstitusjonene på dette området – for eksempel gjennom fagskolestatusen og NOKUT-godkjenning – kvalitetssikrer sine læreres kompetanse og sin undervisning, eller at dette gjøres på annen tilsvarende måte
  • at utøvernes praksis kan underlegges en form for innsyn og kontroll av at virksomheten er innenfor lovverk og yrkesetikk

Kilder: 

  1. http://w2.brreg.no/altbas
  2. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/avgrensing-av-merverdiavgiftsunntaket-fo/id540090/

Lars Gunnar Lingås har filosofisk doktorgrad fra Göteborgs Universitet med profesjonsetikk som fordypning. Han har sosialfaglig bakgrunn og har utgitt en rekke artikler og fagbøker om sosialpolitikk, pedagogikk, humanisme, etikk og yrkesetikk. Han er tilknyttet Universitetet i Sørøst-Norge som dosent emeritus i yrkesetikk og veiledning. Lingås var også sentral i SABORGs arbeid med å utvikle fagplan for VEKS-faget. Han er faglærer i VEKS-fag hos Tunsberg Medisinske Skole.

Hvorfor er gentesting nyttig?

Å teste sine gener blir bare vanligere og vanligere her i Norge. Det tryggeste er å få veiledning av en sertifisert terapeut i for- og etterkant slik at man kan gjøre fornuftige og trygge endringer. Med en gentest får man vite hvordan kroppen responderer på mat, og hva man kan gjøre for å forebygge sykdom og andre helseplager.

Under ser du de vanligste områdene som avdekkes ved gentesting:

 

Du tenker sikkert – er dette lurt da? Vil jeg egentlig vite alt om mine gener? Tenk om jeg får vite ting jeg ikke liker? Noen spør også om det er uetisk.

Faktisk så kan man snu på det. Hvorfor vil man ikke vite hvordan kroppen virker, og hvilke styrker og svakheter man har? Er det kanskje heller uetisk å ikke vite det? Uansett kan en gentest vise hvilke genetiske disponeringer man er født med og hvordan disse virker på ens biokjemi. 

Forebygg sykdom med gentesting

Er det ikke bedre å få vite alt om «ditt hus» istedenfor å vente på at en potensiell vannlekkasje skal skje i fremtiden?

Gentesting fungerer nettopp slik – er det ikke bedre å finne ut hvor i kroppen det er problemer slik at du raskere kan ta grep?

Elisabeth Henriksson

Elisabeth Henriksson

Den 14. april kommer Elisabeth Henriksson til Tunsberg Medisinske Skole. Hennes bakgrunn er klinisk utdannelse innen Nutrigenomikk.

Hun skal snakke om hvor nyttig det er for terapeuter å bruke gentesting for å få vite «hvem» en har foran seg. Du kan gjennom en gentest få vite:

  • Hvordan tåler din pasient koffein? Har pasienten en rask eller langsom halveringstid for koffein? Hva med blodtrykket? Det finnes studier som mener at halveringstiden på koffein varier veldig mellom individer og kan variere fra 8 til 22 timer.
  • Har pasienten din lett for å få svovelmangel?  Visste du at svovel er kjempeviktig for kroppens metylering og den hormonelle balansen?
  • En gentest kan også vise om man har risiko for å produsere for lite «mat» til tarmbakteriene sine. Dermed kan man som terapeut anbefale mer «mat» til tarmbakteriene.
  • Hvordan er stresstoleransen til din pasient? Bryter vedkommende ned stresshormoner langsomt eller raskt? Behandlingen vil variere med høyt eller lavt innehold av stresshormoner i kroppen. Her kan pasienten få tips om hva som forårsaker stress. Visste du at for eksempel kald mat og drikke kan øke mengden stresshormoner i kroppen? Det kan i en slik situasjon være uheldig å stresse mer enn vanlig, og en enda verre situasjon om man i tillegg bryter ned stresshormoner langsomt som nevnt over.
  • Vandrer din pasient rundt med et lavt nivå av dopamin og serotonin? Dopamin er et viktig signalstoff som er med i signaloverføringer av impulser mellom nerveceller i hjernen. Det er en viktig del av «belønningssystemet» i hjernen. Ved mangler er det vanlig å oppleve lav energi, lav motivasjon, humørsvingninger, lav selvtillit, angst, lav sexlyst med mer (1, 2).

Er din pasient en superkonsentrert arbeidsbie eller en tilbakelent kriger? Kanskje både og?

I USA har det vært en masse snakk om man er en Worrier eller en Warrior. Det betyr at man ved å se på et spesifikt gen får vite om man har lite/mye signalstoffer som dopamin, serotonin, adrenalin og noradrenalin. For å gjøre dette mer avansert, er det i tillegg visse urter, næringsstoffer og hormoner som påvirker denne prosessen.

Vår adferd kan til en viss grad styres av våre gener gjennom denne balansen. Dette påvirker hvordan man responderer på en behandling og er derfor en viktig del av behandlingen.

Man kan f.eks. bo sammen med en som responderer helt motsatt på maten man lager til middag. Samboeren kan ha godt av et lett måltid før leggetid, mens du kanskje får vansker med å sove hvis du inntar for mye protein om kvelden. Svaret ligger i håndteringen av signalstoffer som du kan finne ut av gjennom å ta en gentest.

En gentest kan også avsløre hvorfor du liker ekstremidretter, eller hvorfor du av natur er sen til de fleste avtaler.

Fagdager for terapeuter

13-14 april arrangerer vi Fagdager for terapeuter. Dette er åpent for alle terapeuter, veiledere og coacher som har lyst til å lære mer om blant annet gentesting.

Hvis du ikke har mulighet til å komme til Tønsberg, så fungerer det veldig bra å følge samlingen live via vårt HD-TV-system (Webinar med høy kvalitet). I tillegg får du også tilgang til opptak i 3 måneder. Så hvis du ikke kan 13-14 april, er det altså mulig å bestille tilgang og se når du vil.

Kilder:

  1. https://sml.snl.no/dopamin
  2. https://sml.snl.no/serotonin
  3. https://tunmed.no/pages/studie.asp?id=326