Første fagskoleklasse i biopati uteksaminert

Våren 2013 fikk Tunsberg Medisinske Skole fagskolegodkjenning fra NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) for vår utdanning i biopati. Nå i juni hadde klassen som startet høsten 2013 sin avsluttende eksamen.

Det å få godkjenning fra NOKUT var en stor seier etter mye jobbing over flere år. Godkjenningen resulterte blant annet i at våre studenter kunne få studielån fra Statens Lånekasse og 120 fagskolepoeng etter endt utdanning – og ikke minst mener vi, en økt kvalitet i utdanningen.

2013-klassen

Øverst fra venstre: Hiwa Majid Rashid, Gunhild Stølan Borch, Line Berg-Pettersen, Tove Riise Grastveit, Inger Hilde Nilsen og Marianne Aase. Nederst fra venstre: Tina Thorvaldsen, Thorunn Vigfusdottir og Elisabeth Hægeland Reynolds. Lærer Fride Aasen til høyre i bildet.

Hva er forskjellen på skoler med og uten NOKUT-godkjenning?

En av kravene for å bli godkjent av NOKUT er at alle emnene (delfagene) studiet består av, må ha en nøye beskrivelse av kunnskap-, ferdighets- og kompetansemål. Denne beskrivelsen skal avspeile nivået på utdanningen og beskrives i fagets studieplan. Der skal det også stå hvordan undervisningen gjennomføres i forhold til antall timer klasseromsundervisning, selvstudie og/eller kollokviegrupper, nettundervisning osv. I tillegg skal alle arbeidskrav studenten må innfri beskrives, samt hvordan emnet vurderes (eksamensform).

På denne måten får studenten helt fra starten av, en god oversikt over hva studiet inneholder og hva som forventes av arbeidsinnsats.

Gjennom hele studiet skal også studenter og lærere evaluere undervisning, pensum og litteratur – for å opprettholde skolens og studiets kvalitetssikring.

Det ligger mye arbeid bak et NOKUT-godkjent studie, og det var med stolthet vi tok imot studenter høsten 2013. Mange synes nok at 4 år er lang tid å studere, men når siste året er på hell, er det mange som lurer på hvor tiden ble av. Tiden har gått fort. I den tiden studentene har studert, har de tilegnet seg, ikke bare en god faglig kompetanse, men også fått et nytt miljø med gode venner og fremtidige kolleger.

I tillegg til det rent faglige vil en NOKUT-godkjenning også sikre at skolens styringssystemer og kvalitetssikring er ivaretatt. Det høres kanskje litt kjedelig ut, men er veldig viktig for å sikre at studentene får den utdanningen de har krav på. Selv om det kun er biopati som er godkjent bruker vi de samme metoder, kvalitetssikring og krav på alle våre utdanninger og kurs.

Hva er biopati?

Studiet består av mange interessant fag og en stigende læringskurve gjennom hele studiet som gjør studentene i stand til å anvende stoffet i økende grad. De obligatoriske fagene for å bli medlem av for eksempel NNH (Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon), slik som grunnmedisin og naturmedisinsk grunnutdanning, er inkludert i studiet det første 2 årene. VEKS det siste året.

Første faget i studiet er Naturmedisinsk filosofi. Her lærer studentene om de tradisjonelle naturmedisinske tankemodellene og hypotesene som ligger til grunn for de klassiske naturmedisinske behandlingsmetodene, inkludert biologisk medisin. Det er her teoriene og den naturmedisinske måten å tenke på – blir grunnlagt. Så kommer fagene på rekke og rad:

  • Kost og ernæring
  • Urtemedisin
  • Immunterapi/symbioseterapi med mørkefeltsmikroskopi, Polysantest og koagulert blodtest
  • Irisanalyse
  • Fotsoneterapi
  • Øreakupunktur

4de året starter praksis med emnet Biopatisk strategi og intern- og ekstern klinisk praksis. I intern klinisk praksis har studentene pasienter på skolen med veileder tilstede, og i ekstern klinisk praksis har de pasienter i egen regi og leverer praksisrapporter som skal godkjennes før den siste avsluttende eksamen.

VEKS og klinikkdrift er også emner det siste året. Innen VEKS får de blant lære om vitenskapsteorier, medisinsk etikk og kommunikasjon mellom terapeut og pasient. I klinikkdrift fokuseres det på det praktiske aspektet vedrørende det å åpne klinikk. I det store og hele er dette en omfattende og gjennomarbeidet utdanning som skal gjøre studentene rede for å starte egen praksis.

Vi har spurt 3 av studentene om hvordan det har vært å studere hos Tunsberg Medisinske Skole, Inger Hilde Nilsen fra Tønsberg, Hiwa Majid Rashid fra Suleimania i Kurdistan (Nord-Irak) og Tove Riise-Grastveit fra Stord.

Hvordan har det vært å studere ved Tunsberg Medisinske Skole?

Inger Hilde: Det har vært veldig interessant og givende å studere ved TMS. Skolen har en moderne og oppdatert digital nettskole som fungerer utrolig bra. Der har vi alt pensum tilgjengelig, oppgaver og studieveiledninger i tillegg til mye ekstrastoff som relevant forskning, fordypningslitteratur m.m. Nettskolen er også meget enkel å bruke. Vi har eget forum hvor vi kan stille spørsmål og diskutere ting, noe som har vært nyttig. Jeg synes lærerne har vært flinke til å besvare spørsmål på forum og kommer raskt med tilbakemeldinger.

Selve klasseromsundervisningen på skolen har vært gjennomsnittlig en helg i måneden og har stort sett vært veldig bra og nyttig. Selv om man kan lese seg til mye på nettskolen, er det nyttig å komme sammen og få en dypere forståelse for stoffet.

Tove: Greit å ha tilgang til alt pensum på nett og det var enkelt og oversiktlig å finne fram. På forum så kunne ein stille spørsmål og få raskt svar på det ein lurte på både av lærarar og medstudentar.

Hiwa: Studiet ved TMS har vært veldig bra tilrettelagt på den måten at alt det stoffet som vi skal kunne, ligger tilgjengelig for oss på nettskolen. Dette, i tillegg til at lærerne hele tiden er tilgjengelig (via forum og epost), gjør at det har vært greit å følge studieprogresjonen. Jeg føler at lærerne og skolen har fulgt meg spesielt godt opp, siden jeg har hatt litt utfordringer språkmessig. Det var heller ikke så enkelt å være 100 % i arbeid samtidig med studier. Jeg er utdannet landmåler fra mitt eget land (Kurdistan i Nord-Irak), så faget var helt nytt for meg. Jeg slet mye i starten. Etter min mening, må man ha både mot og sterk pågangsvilje for å klare dette som fremmedspråklig.

Kan du trekke frem noen av studiets fag som du synes har vært spesielt interessante?

Inger Hilde: Alle fagene har vært interessante og til sammen gitt en fin helhet. En helhet som søker å finne den bakenforliggende årsak til helseplager i stedet for bare å fokusere på enkeltsymptomer, slik vestlig medisin ofte gjør. Jeg synes spesielt kost og ernæring, irisanalyse og øreakupunktur har vært spennende fag.

Tove: Som utdanna sjukepleiar så var mykje av dette pensumet nytt for meg og det meste synes eg var interessant. Da å kombinere kunnskapen frå skulemedisin med naturmedisin ser eg er veldig nyttig. Eg har likt alt og ser at ein må ha kunnskap om alle faga som me har hatt for å få ein heilskap. Eg er veldig glad og stilt stolt for at eg har tatt denne utdanning.

Hiwa: Det å ha fått en helhetlig forståelse for faget naturmedisin og biopati, har vært veldig nyttig og interessant. Det at alt henger sammen. Ellers synes jeg kost og ernæring er veldig spennende. Jeg ser at mange av mine venner og bekjente som kommer fra andre land, spiser helt feil i forhold til det de bør. Noe som gir dem mange unødvendige helseplager. Dette er noe jeg kunne tenke meg å fokusere på i fremtiden.

 

Har du fått mange gode venner i løpet av studietiden?

Inger Hilde: I min klasse har miljøet vært svært godt og alle har vært faglig engasjerte. Jeg har fått mange gode venner i klassen som jeg kommer til å holde kontakten med i fremtiden.

Tove: Skulemiljøet synes eg har vært veldig bra. Eg som har måtte overnatta på hotell har fått god kontakt særlig med dei andre som og har overnatta på hotell. Me har hatt mange gode diskusjonar, delt mykje erfaringar gått ut å ete saman og hatt det kjekt saman.

Hiwa: I starten var det mye for meg å sette seg inn i. Ikke bare stoffet og måten å studere på, men også et helt nytt og fremmed miljø med mennesker jeg ikke kjente fra før. Jeg ble imidlertid tatt godt imot i klassen, jeg er jo den eneste mannen blant mange hyggelige kvinner. Jeg har fått mye hjelp og støtte av de andre i klassen. Alle lærerne har også vært imøtekommende og behjelpelig. Alt dette har gjort studietiden og arbeidskravene lettere. Vi har hatt mye hygge og glede i studietiden, og jeg kommer garantert til å savne det!

 

Føler du at studiet har gitt deg god kompetanse til å starte egen praksis som biopat?

Inger Hilde: Studiet har gitt meg et godt grunnlag for å starte min egen praksis. Jeg jobber nå som sykepleier og kommer i starten til å kombinere begge utdanningene mine. Drømmen er å kunne bruke all tiden på biopatien. Jeg ser at det kan være svært nyttig å ha en sykepleierutdannelse – også i min jobb som biopat. Det å ha et godt faglig grunnlag innen grunnmedisin er viktig når man skal behandle og gi råd til andre mennesker.

Tove: Ja det føler eg. Eg har allereie hatt fleire klientar til biopatisk konsultasjon og føler det går veldig bra, klientane er vertfall fornøgd.

Hiwa: Selvsagt, uten tvil!

 

Har naturmedisinske fag som biopati en plass i fremtiden tror du?

Inger Hilde: Jeg håper at biopati kommer til å spille en større rolle i fremtiden. I en fremtid med økende antibiotika-resistens og problemer med å behandle vanlige infeksjoner, håper jeg at flere får øyene opp for å behandle sykdom på en mer naturlig og helhetlig måte, enn det helsevesenet gjør i dag. Biopatien kan bidra til dette. Innen biopatien fokuseres det også på at klienten må bidra selv til å få bedre helse gjennom varig endring av livsstil og kosthold. Dette tror jeg er viktig.

Tove: Eg som har jobba på medisinsk poliklinikk ser kor mange pasientar som kommer til undersøking som dei ikkje finner noko feil på. Dei blir overlatt til seg sjølv med utsegn om at for eksempel IBS (irritabel tarm) må ein berre leva med. Her kan me biopater gjera ein god jobb med å hjelpa dei til ein betre livskvalitet. Det kosthaldet som blir anbefalt no fra det offentlige, med meir plantebaserte fett (omega 6) og mindre metta fett kan også gje meir betennelse og infeksjonar. Det er viktig å få fram viktigheita av balansert kost med gode vitaminer og mineralar, sunne fettsyrer (og de metta fettsyrerene) og ren giftfri mat som er nyttig for de gode tarmbakteriene. Antibiotika-resistent Antibiotikaresistens og resistente bakteriar er og eit område som blir viktig for biopater og hjelpe til for å unngå å utvikle. Kostholdsveiledning blir ein viktig ting i vårt arbeid.

Hiwa: Biopati er et helhetlig behandlingssystem som kan påvirke helsen til mange mennesker. Behandlingsmetoden er god og trygg ved behandling av ufarlige infeksjoner, og vil kunne bidra til minsket bruk av antibiotika. Noe som er i tråd med det myndighetenes ønsker. Det at biopati kan redusere bruken av antibiotika, vil da redusere fremveksten av antibiotika-resistens. Siden vi også anbefaler økologisk mat og produkter, vil det påvirke det miljøet vi lever i. Alt dette vil kunne påvirke våre vaner og forståelse av økosystemet og matproduksjon i fremtiden.

Vi ønsker hele klassen en flott fremtid som naturterapeuter!

Fride Aasen
Hovedlærer biopatistudiet Tunsberg Medisinske Skole

Les også: Noe er i ferd med å skje

 

 

 

 

 

Ernæringsterapeuter hjelper deg til bedre helse

Omtrent hver uke er det artikler om mat, hva som er et sunt kosthold og hvilke matvarer vi bør spise mer og mindre av. Det som er sunt den ene dagen er farlig den neste, noe som selvfølgelig er forvirrende for vanlige mennesker. På Tunsberg Medisinske Skole har vi utdannet Kostholdsveileder TMS og Ernæringsterapeut TMS siden 2009, og som nå hjelper mange til bedre helse hver dag.

Hva er så ernæringsterapi?

Ernæringsterapi er en terapiform hvor man gir råd om kosthold, kosttilskudd og livsstil. Det er ikke en spesifikk diett, men et individuelt tilpasset kosthold.

For å bli godkjent som Naturmedisinsk ernæringsterapeut av Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon må man i tillegg til 3 1/2 år ernæringsutdannelse ha grunnmedisin (1 år), Naturmedisinsk grunnutdanning (1 år) og VEKS fag (4 måneder). All utdannelse kan tas på deltid (1).

Det er viktig med ren mat basert på naturlige råvarer. Av karbohydrater bør man velge de med lav GL og som er bra for fordøyelsen din.

I ernæringsterapi tar man utgangspunkt i at mange kroniske problemer og sykdommer er forårsaket av en næringsmangel eller ubalanse på grunn av et dårlig kosthold og/eller en belastning fra miljøet (2). Gjennom medisinske prøver, spørreskjema, pasientens historie, intervju og eventuelle andre tester, utarbeider man et forslag til endringer av kostholdet og bruk av spesifikke kosttilskudd. I tillegg gis det ofte råd om livsstilsforandringer som kan støtte opp om behandlingen. Målet er å gi kroppen muligheter til å helbrede seg selv.

Tiltakene vi benytter i ernæringsterapi er hovedsakelig forskningsbasert, men vi benytter også erfaringer som er bygget på de gamle medisinske tradisjonene. Metoder og teorier hører ofte hjemme i det som kan kalles integrert medisin (i samarbeid med legen) eller funksjonell medisin (årsaksrettet medisin). Selv om ernæringsterapi ofte plasseres innen alternativ medisin, fordi det foregår utenfor helsevesenet, er det medisinsk biokjemi og fysiologi som ligger til grunn for de tiltakene man anbefaler. At tolkningen av biokjemiens betydning i forskjellige sammenhenger kan være forskjellig, er bare en understrekning av at det finnes flere teorier og tolkninger av hvordan kroppen fungerer.

Tilhørigheten til naturmedisin kommer fra vårt fokus på årsaksrettet behandling samt den helhetlige tenkningen. I all naturmedisin er også matens betydning grunnleggende, og man ser behovet for bruk av tilskudd, urter og mat med spesiell virkning.

Flere av våre ernæringsterapeuter jobber i tverrfaglig samarbeid med lege og andre terapeuter. Vi har også ernæringsterapeuter som er utdannet lege, fysioterapeut, kiropraktor, sykepleier eller har annen helsefaglig bakgrunn. Mange som har tatt en bachelor i ernæring har valgt å studere ernæringsterapi fremfor å studere klinisk ernæringsfysiologi (master).

Hvorfor skal man bruke en ernæringsterapeut?

Ved mange av de vanlige sykdommene som er forårsaket av kosthold, livsstil og miljø, er det ikke et tilfredsstillende behandlingstilbud innen helsevesenet. Mange kronikere opplever å ende opp med medisinering som i beste fall tar de verste symptomene, ofte med mange uønskede virkninger.

En ernæringsterapeut er opplært i hvordan næringsmangler, fordøyelsesproblemer og miljøfaktorer kan være årsak til utvikling av noen av disse kroniske problemene. Vi er fullstendig klar over at ernæringsterapi ikke er løsningen på alle helseproblemer. Men i mange tilfelle kan tiltakene gjøre situasjonen vesentlig bedre for pasientene.

Med dette utgangspunktet har vi utarbeidet følgende grunnprinsipp for behandlingen:

  1. Få orden på fordøyelsen
  2. Stabiliser blodsukkeret
  3. Sørg for tilstrekkelig næringsinntak

I tillegg kommer det en rekke tiltak som er tilpasset de enkelte tilstander og sykdommer. Noen pasienter har også preferanser knyttet til kultur, religion eller andre personlige holdninger til mat som må tas hensyn til.

Men har det norske folk fordøyelsesproblemer?

Vi må nok svare at det gjelder mange mennesker. Erfaringer fra min egen praksis indikerer at nesten alle med kroniske plager har ett eller annet problem med fordøyelsen. Det er mange årsaker til fordøyelsesplager, kjente eller mer diffuse, men maten og stress i livet er to vanlige årsaker.

At maten skal ha skylden for plagene hvis det ikke er påvist allergi, har det vært vanskelig å få aksept for. Men det begynner å bli en gryende erkjennelse av at reaksjoner på mat er noe mer enn klassisk IgE-allergi, laktoseintoleranse og cøliaki. De siste årenes oppmerksomhet rundt sammenhengen mellom irritabel tarm og matvarene innen gruppen FODMAP, er en god indikasjon på dette. (3)

Statistikk over forekomst av intoleranse er vanskelig å finne, men Helse Bergen skriver følgende:

«Matrelaterte mage-tarm-plager er svært utbredt i befolkningen med en prevalens opp mot 35 %. De fleste pasienter med slik uforklarlig, selvrapportert matoverfølsomhet har irritabel tarm syndrom (irritable bowel syndrome: IBS), og over 70 % av dem har også plager utenfor tarmen (ekstra-intestinal komorbiditet) som fibromyalgi og fatigue.» (4)

Hva med blodsukkeret?

Det er vel bare å se på utviklingen av metabolsk syndrom og diabetes type 2 for å forstå at mange sliter med et forhøyet blodsukker og et økende insulinnivå. Derfor er det viktig å anbefale pasientene å unngå de mest blodsukkerdrivende matvarene og anbefale bruk av ferske råvarer i så stor grad som mulig. Et emne som stadig diskuteres er hvor stor andel karbohydrater man bør spise. Har man problemer med for høyt blodsukker og insulin, er det fornuftig å redusere karbohydratene noe. Hvor mye vil variere, men velger man cellulære karbohydratkilder, dvs. hel mat, vil det i seg selv utgjøre en stor forskjell.

Ved diabetes type 2 og overvekt/fedme anbefaler Helsedirektoratet i prinsippet de vanlige kostholdsrådene. Men det pekes på et behov for en reduksjon av stivelse og sukker. Likevel gis det rom for opp til 10 E% fra sukker, noe som er et merkelig råd for en som har problemer med blodsukkeret. Som en liten tilleggsinformasjon helt til slutt står det at følgende kosthold er dokumentert gunstig ved disse problemene:

  • tradisjonell middelhavskost
  • moderat karbohydratredusert kost
  • kost med lav glykemisk indeks

Så da er vi ikke så langt fra det vi anbefaler (5). 

Næringsinnholdet er vel ikke noe å bekymre seg over?

Nok et vanskelig spørsmål. Vi vet at kvaliteten av landbruksjorden er under press og mange stiller spørsmål ved næringskvaliteten på produktene fra det industrielle jordbruket. Men hvilken betydning det har for næringsinnholdet i maten er omdiskutert. Noen hevder at maten er like bra som før, mens andre hevder at næringsinnholdet er redusert. Særlig er det mineraler og sporstoffer man er opptatt av (6).

Det er heller ikke noe enighet om hvor stort behovet for næring er i vår moderne verden. Anbefalt daglig inntak (ADI) anses av flere for å være for lavt. Dessuten er det anbefalinger for friske mennesker. Hva behovet for syke mennesker er, vet man lite om. Men å sørge for god næringstilførsel til de som sliter med helsen er nok et fornuftig råd.

Det er forsket en del på konsekvensen av mangel på næringsstoffer. En av de som har gjort omfattende forskning på det over mange år er amerikaneren Bruce Ames. Han har sett på subkliniske mangler og effekten det har over tid på genuttrykket. Hans Triageteori forklarer mye av dette (7).

Intervju med Bruce Ames i Scientist Magazine juni 2014

Blant de mer omdiskuterte anbefalingene du vil få hos en ernæringsterapeut, er bruken av kosttilskudd. Basert på forskningen til Bruce Ames er det mye som tyder på at et godt mulitvitamin/mineraltilskudd er en fornuftig sikring av et minimumsinntak av alle nødvendig stoffer. At vi må ha en god balanse mellom omega-6 og omega-3, regnes ikke som kontroversielt lenger. Og fordi mye av den moderne maten inneholder veldig lite omega-3, kan tilskudd i mange tilfeller være fornuftig. Heldigvis er det utviklet rimelige tester som sjekker status før man anbefaler tilskudd.

Hva skiller tiltakene i ernæringsterapi fra de offentlige anbefalingene?

De fleste faktorene som anses som viktig i kostholdet, er i store trekk felles. Det er ikke mye uenighet om at vi i utgangspunktet bør velge mest mulig ferske råvarer og en skånsom behandling av maten ved tilberedning av måltidene. Et stabilt blodsukker er viktig for helsen, og man skal unngå mat som forstyrrer fordøyelsen.

Til forskjell fra de offentlige anbefalingene, vil man innen ernæringsterapien legge noe større vekt på bruken av økologiske matvarer.

De store diskusjonstemaene er bruken av mettet fett og hvilken rolle korn og melk bør ha i kostholdet. Vi er ikke redde for mettet fett og mener at mye av forskningen som er presentert de siste 10-15 årene underbygger at forbruket av mettet fett ikke er årsaken til utviklingen av våre sivilisasjonssykdommer (8). Overforbruk av omega-6-rike oljer, og raffinerte karbohydrater, er antagelig en mye viktigere faktor.

Når det gjelder kornprodukter, og særlig moderne hvete, er det mye forskning og mange erfaringer som viser at reaksjoner på korn som ikke har med cøliaki å gjøre, er mye mer vanlig enn man har vært oppmerksom på. Ved kroniske sykdommer er mulige reaksjoner på korn noe vi alltid vil sjekke ut. Også når det gjelder melk er det mye som tyder på at problemene er større enn laktoseintoleranse og klassisk allergi.

Den viktigste forskeren på sammenhengen mellom glutensensitivitet og sykdom er Alessio Fasano. Han har blant annet påvist hvordan proteinet zonulin regulerer permeabiliteten (gjennomtrengeligheten) i tarmen. Og zonulin påvirkes av gliadin, en type gluten. Den endrede permeabiliteten kan føre til mange forskjellige plager (9).

Dette betyr imidlertid ikke at gluten, korn eller melk er årsaken til alle kroniske plager. Men fordi våre erfaringer viser at mange har nytte av å undersøke dette, vil vi ofte be pasientene være uten korn og melkeprodukter i en periode. Forbedringene mange opplever i løpet av kort tid, er betydelige.

Er det trygt å benytte en ernæringsterapeut?

En ernæringsterapeut skal aldri behandle en pasient med kroniske lidelser som ikke har tatt en fullstendig sjekk hos legen først. Alvorlig sykdom må ha blitt utelukket. Vi skal også være forsiktige med pasienter som går på medisiner, særlig når det gjelder bruken av kosttilskudd. Og vi har selvfølgelig ikke noe med bruken av medisin å gjøre. Det er en legesak.

Mat er utgangspunktet for alle rådene vi gir. I og med at et menneske kan klare seg ganske lenge uten mat, må kostholdet være ganske ekstremt før det skaper problemer. Så lenge man hovedsakelig baserer seg på ferske råvarer, spiser variert og kutter ned eller utelukker sukker, er det ikke så mye som kan gå galt.

At vi risikerer næringsmangler hvis vi ikke spiser korn og melkeprodukter, er en overdrivelse. Du kan enkelt finne ut hva kostholdet ditt inneholder ved å legge maten du spiser inn i Kostholdsplanleggeren som Helsedirektoratet har utviklet. Da vil du fort se at det er mange matvarer som kan dekke næringsbehovet vårt (10).

Når det gjelder kosttilskudd, er det selvfølgelig en mulighet for å gi råd som ikke er hensiktsmessige. Når det gjelder vitaminer og mineraler, skal det mye til at det skader med de dosene som er tilgjengelige i Norge. Derimot er det absolutt mulig å få kjøpt «spesielt effektive» tilskudd med ingredienser man ikke kjenner og som må importeres fra utlandet. Da er man på feil vei og det er ikke noe vi anbefaler. Det samme gjelder urter. Det er en grunn til at mange er registrert som legemidler.

Så lenge man holder seg til gode matkilder og bruker vitaminer, mineraler og fettsyrer som et tilskudd til maten, er det vanskelig å gjøre mye galt. Selvfølgelig vil det være situasjoner hvor våre råd ikke løser alle av pasientens problemer. Men sunn mat og fornuftig bruk av tilskudd vil aldri være feil for noen.

Skrevet av Jens Veiersted, fagansvarlig for kostholdsveileder og ernæringsterapi. Her er en helt ny oversikt over våre veiledere og behandlere (februar 2017).

Kilder

  1. NNH utdanning: http://nnh.no/article.aspx?id=10
  2. WHO 2002: Diet, nutrition and the prevention of chronic diseases
  3. https://nhi.no/kosthold/forebyggende-kost-og-sykdom/dette-er-fodmap-reduserte-matvarer/
  4. https://helse-bergen.no/avdelinger/medisinsk-avdeling/gastroenterologisk-seksjon/nasjonal-kompetansetjeneste-for-funksjonell-mage-tarmsykdommer/matvareintoleranse
  5. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes/seksjon?Tittel=levevaner-ved-diabetes-og-2680#kosthold-og-kostsammensetning-ved-alle-former-for-diabetes
  6. https://www.vof.no/naeringsfattig-industrimat/
  7. Ames_2006_Low micronutrient intake may accelerate the degenerative diseases of aging through allocation of scarce micronutrients by triage
  8. DiNicolantonio_2016_The Evidence for Saturated Fat and for Sugar Related to Coronary Heart Disease
  9. Fasano_2011_Zonulin and Its Regulation of Intestinal Barrier Function- The Biological Door to Inflammation, Autoimmunity, and Cancer
  10. https://www.kostholdsplanleggeren.no/ 

Noe er i ferd med å skje!

Om litt over et halvt år, feirer jeg 30 år som naturterapeut (biopat). Ja, jeg sier feirer – for jeg har i disse årene hatt et spennende, interessant og utrolig givende yrke. Noe av det mest spennende har vært å se hvordan medisinen som fag har utviklet seg på denne tiden. Da jeg startet opp min praksis som biopat på slutten av 1987, ble vi naturterapeuter sett på som en kuriositet; noen synes vi var veldig spennende mens andre ristet på hodet og synes vi bare snakket sprøyt. Vi påsto nemlig blant annet:

  • At kosten kunne påvirke helsen vår
  • At tarmbakterier var viktige
  • At kroniske infeksjoner kan være en medvirkende årsak til både allergier og autoimmune lidelser
  • At tungmetallforgiftning som fra for eksempel kvikksølvfyllinger i tennene eller miljøgifter kunne være belastende for helsen

Tro det eller ei – ingen av disse påstandene var det noen som helst forståelse for på 1980-tallet, fra hverken myndigheter eller forskning. Vi ble sett på som marsboere når vi snakket om tarmbakterier.

Fride Aasen, hovedlærer naturmedisin

Fride Aasen, hovedlærer naturmedisin

Mange som holder på med naturmedisin i dag er frustrert på både den offentlige medisinen, myndigheter og media som gjentatte ganger sender negativ omtale om faget vårt. Men, når man har holdt på med noe lenge, er det lettere å få et perspektiv på ting. I dag er det for eksempel stor forståelse for at kosten er viktig for helsen vår (selv om vi ikke er helt enige i hva som er riktig kosthold). At tarmbakterier er viktige for helsen trenger vi ikke lenger å forklare så nøye, det vet de fleste (1). Ei heller trenger vi å forklare at miljøgifter kan være truende for store og små (2). Inflammasjoner og infeksjoner forskes det iherdig på og man regner med at mikroorganismer kan være årsak til en mengde kroniske lidelser (3,4).

Selv om det er en lang vei å gå før naturmedisinen får den anerkjennelsen den fortjener, er noe i ferd med å skje, og det er veldig, veldig positivt. Forskning har avdekket mange av de sannhetene vi lenge har visst har vært årsaken til sykdommer, men kommer med få svar på hva man skal gjøre for å bøte på problemene.

Trenger vi egentlig tradisjonell naturmedisin i dag?

Når nå all denne nye kunnskapen om kostens og tarmbakterienes betydning for både kropp og sinn har kommet i bokform, som workshops og på forelesninger – trenger vi utdanning i den tradisjonelle naturmedisinen? Hva mer er det egentlig å vite?

Vel, til nå har vi bare skrapt på overflaten av en kunnskapsbank som ganske sikkert kommer til å forandre medisinen i fremtiden. Ved å gå til den klassiske naturmedisinen får man forklaringer som setter vår nye kunnskap om bakterier og kosthold i perspektiv, og som gir oss helt nødvendige ferdigheter om hvordan vi skal behandle sykdommer.

Naturmedisin tenker helhetlig

Naturmedisinens styrke er at man ikke behandler bare symptomer, men hele kroppen. Det innebærer for eksempel at man ved behandling av en infeksjon gjør flere ting. Man:

  • endrer det indre biokjemiske miljøet (kosthold, enzymer) som i sin tur er gagnlig for de gode bakteriene mens det sulter ut de sykdomsfremkallende bakteriene.
  • behandler den aktuelle infeksjon
  • gir byggesteiner som styrker kroppens evne til å regenerere (kosttilskudd)
  • gir urter som styrker immunforsvaret og hjelper til å rense ut toksiner fra patogene mikrober
  • gir tilskudd av sunne bakterier

Man passer samtidig på å ikke hemme kroppens egen selvhelbredelse – hvor feber, tretthet, appetittløshet og slimdannelse ofte er en viktig del av kroppens forsvar. Alt dette til sammen er medvirkende faktorer som øker sannsynligheten av at behandlingen lykkes og at kroppen holder seg sterk og sunn.

Mange brukere av naturmedisin får ikke tilstrekkelige resultater fordi man kun fokuserer på enkelte produkter eller metoder – uten å forstå hvor mange organsystemer som er i «drift» ved en vanlig infeksjon og som man trenger å støtte for å oppnå at infeksjonen ikke skal kommer tilbake eller svekke immunforsvaret. Det er mange faktorer som gjør kroppen vår mottakelig for sykdom og som må behandles parallelt med de ytre symptomer man måtte ha. Det holder ikke bare å ta tilskudd av probiotika ved en vanskelig fordøyelse eller en urtemedisin som styrker immunforsvaret ved en forkjølelse. Det har vel kanskje mange erfart.

Hva er helse og hvordan oppstår, opprettholdes og utvikles sykdom?

Det finnes i dag mange forskjellige naturmedisinske behandlingssystemer. På overflaten kan de synes forskjellige, men ved å gå dypere inn i hvert enkelt system finner man mange likhetstrekk. Disse likhetstrekkene omfatter den grunnleggende tanken om hvorfor sykdommer i det hele tatt utvikler seg og hvilke kriterier som er forutsetningen for helse.

Det er også disse likhetstrekkene som gjør dem fundamentalt forskjellige fra moderne medisin. Naturmedisin er ikke et spørsmål om urteplanter virker eller ikke virker, om kostholdstilskudd er nødvendig å ta eller om lavkarbo er bedre enn noen annen diett.

Fellestrekkene innenfor enhver naturmedisinsk behandlingsform danner naturmedisinens fundament. Disse kan enkelt summeres slik:

  • Hvert menneske er født med en innebygd livskraft som er selvopprettholdende og selvregulerende. Det er menneskers egen livskraft eller evne til regulasjon som helbreder sykdom.
  • Sykdom oppstår når summen av de belastninger mennesket utsettes for overskrider kroppens egen regulasjonskapasitet.

Belastninger kan være:

  • Mikrobiologiske (bakerier, virus, sopp, parasitter)
  • Kjemiske (miljøgifter, matsminke, tilsetningsstoffer m.m.)
  • Arvelige (konstitusjon, svak – sterk)
  • Fysiske (mangel på trening og frisk luft, skader, stråling m.m.)
  • Psykiske (angst, depresjoner, sinne, bekymring m.m.)

Kroppens regulasjonskapasitet styres av:

  • Nervesystemet (sympatikus og parasympatikus)
  • Hormonsystemet
  • Fordøyelse
  • Avgiftning (lever, nyrer, lunger, hud, slimhinner)
  • Sykdom utvikler seg gjennom forskjellige forsvarsnivåer, fra det ytre til det indre plan. Dette for å beskytte organismens indre livsviktige funksjoner. Sett utifra kroppens og vår overlevelses side – er det derfor mye bedre å bli angrepet på hud og slimhinner enn angrep på indre organer.

Immunsystemet er et av de viktigste forsvarssystemer kroppen har for å hindre at «fiender» (mikroorganismer, giftstoffer) entrer kroppens barrierer, og trer i kraft ved den minste provokasjon fra ytre fiender. Derfor finner vi de fleste av immunsystemets celler ved kroppens overflate – hud og slimhinner. Spesielt i fordøyelsen hvor slimhinnene er mest gjennomtrengelige grunnet næringsopptak.

Vi kaller disse forsvarsnivåene kroppens adaptasjonsfaser. Adaptere betyr å tilpasse seg. Begrepet beskriver at kroppen tilpasser seg en eller flere belastninger ved å endre funksjon. Når belastningene er sterkere enn kroppens evne til å opprettholde homøostase via sin naturlige regulasjon, må kroppen ty til diverse forsvarsmekanismer. Den må beskytte seg.

 

 Kroppens forskjellige adaptasjonsfaser

  1. Regulasjon: sunnhet, kroppen regulerer seg selv, mindre belastninger.
  2. Dysfunksjon: mindre belastninger overskrider organismens regulasjonskapasitet. Avgiftning og ekskresjon opprioriteres. Det kan oppstå diaré, oppkast, utslett, svette og hodepine – av kortere varighet.
  3. Akutt dysbiose: akutte infeksjoner; halsbetennelse, forkjølelse, influensa, diaré, feber, urinveisinfeksjoner. Ekskresjonen opprioriteres. Appetittløshet grunnet nedprioritering av fordøyelsen. Tretthet og behov for søvn.
  4. Kronisk dysbiose: Infeksjoner som ikke blir behandlet korrekt (for eksempel ved antibiotikabehandling) i adaptasjonsfase 3, resulterer i at bakteriene kapsles inn. Fysiologiske symbionter undertrykkes, spesielt i tarmsystemet. Belastning av immunsystemet. Mikrobene etablerer en indre forgiftningskilde. Dysbioser kan spre seg til andre slimhinner.
  5. Allergi: Bindevev og slimhinner danner ikke lenger barriere mellom det indre og ytre. Antigener siver gjennom kroppens barrierer. Forsvarsreaksjoner oppstår mot uskadelige stoffer.
  6. Depotdannelse: Kroniske betennelsesfokus forårsaker forgiftning og forsuring av kroppens vev (det ekstracellulære området). Det dannes mere toksiner enn kroppens avgiftningsorganer klarer å skille ut. Dette deponeres i vev som muskler, sener og ledd, innsiden av blodårer m.m. Her finner vi inflammasjoner, hormonelle lidelser, autoimmune lidelser m.m.
  7. Intracellulær dysbiose: Depoter i vevet forstyrrer homøostasen mellom cellen og dens ytre miljø. Giftstoffer fra vevet trenger inn i cellen – kroppens viktigste regulator og grunnlaget for liv.

Endrer synet på sykdom

Det vi har sett de siste årene, er at forskning begynner å avdekke disse «gamle sannhetene» fra naturmedisinen om kroppens naturlige barrierer og forsvarssystemer:

  • Uffe Ravnskov har forsket mye på kolesterol og hjertekarsykdommer, og sammen med Kilmer McCully funnet at kolesterol sannsynligvis beskytter mot mikroorganismer som man har funnet bak plakket som dannes i blodårene (4). Når man så behandler med betennelsesdempende medisiner, øker man risikoen for infeksjoner (4).
  • På forskning.no kan vi lese om Forsker Alexandre Corthay og stipendiat Ole Audun Werner Haabeth som har oppdaget at betennelsesfremmende signalmolekyler er en del av immunforsvaret mot kreft. (6,7).
  • For andre gang på kort tid har en lovende medisin mot Alzheimers feilet. Nå frykter forskere at de kan være på feil spor. Man behandler i dag Alzheimer med plakk-reduserende medisiner. Ny forskning setter nå spørsmålstegn ved dette og lurer på om plakket er kroppens egen beskyttelse. Alzheimer-forsker George Perry mener at plakket ikke er en årsak til Alzheimers, men heller en beskyttelsesmekanisme hjernen har mot «Når hjernen brytes ned av Alzheimers, forsøker den å beskytte seg ved å pakke seg inn i plakk. Men årsaken til sykdommen er noe annet, noe bakenforliggende. Om det stemmer, kan det å tvert imot være skadelig å forsøke å fjerne belegget, sier Perry» (8,9).

Det vi kan lese ut av dette er at symptomer som opptrer i en fase er et resultat av den forrige fase og en beskyttelse mot den neste.

Når man leser at betennelse kan være et forsvar mot kreft, vil det si at symptomer som opptrer i adaptasjonsfase 6 (betennelser) er et resultat av den tidligere fase (5 – allergi, hvor vi finner dårlige slimhinner), men på samme tid en beskyttelse mot den neste fase (7).

Om vi forfølger den tanken, starter det hele med hvordan de akutte infeksjonene behandles. Behandler man disse riktig, går kroppen tilbake til homøostase og sunnhet. Behandles de for eksempel med antibiotika, kapsles bakteriene inn og skaper et kronisk infeksjonsfokus – som i sin tur ødelegger slimhinner. Når slimhinnene blir dårligere, vil toksiner og ufordøyde stoffer belaste avgiftningsorganer og det kan utvikles depoter i vev og ledd – og betennelser oppstår.

Sykdommer starter altså på det ytre nivå (hud og slimhinner). Det ser vi godt på hvor sykdommer starter i barndommen. Etter hvert som vi blir eldre og kroppen blir mer belastet, blir sykdommer mer kroniske og involverer indre organer.

Allerede fra fase 4 starter belastningen av kroppens regulasjonssystem. Sammen med dårlig kosthold og livsstil, opptrer symptomer i de neste fasene.

Når noe opprioriteres – vil noe annet måtte nedprioriteres

De fleste mennesker pådrar seg en mengde belastninger gjennom livet, fra medisiner med bivirkninger, dårlig kosthold, stress, miljøgifter osv. I lang tid – uten at vi merker noen ting. Vi får infeksjoner som kapsles inn, dårlig tarmflora, vi samler opp miljøgifter og pådrar oss stress og dårlig fysikk.

Tror vi at dette ikke påvirker kroppen fordi vi ikke merker noe? Vel, det gjør det. Kroppen bruker mer og mer energi på å gjøre de samme oppgavene som tidligere. Avgiftningsorganer, fordøyelse og nervesystem forbruker mer energi for å holde oss i live.

Men kroppens energibudsjett økes ikke. Med alderen minsker det i stedet. Når energien må opprioriteres innenfor enkelte regulasjonprosesser, vil den nedprioriteres andre steder. Noen som lurer på hvorfor man får lavt stoffskifte, binyretretthet, depresjoner osv.? Vel, det er bare kroppen som prøver å holde oss i live – til tross for elendig styring fra vår egen side.

Noen som lurer på hvorfor man får lavt stoffskifte, binyretretthet og depresjoner?

Faktisk er det ikke bra å prøve å øke energien i organsystemer som kroppen selv nedprioriterer – uten først å ha fjernet årsaken til at det oppsto. Kroppen har nok hatt en hensikt med å nedprioritere enkelte funksjoner for å opprettholde energi andre steder. Dette er for å holde deg i livet!

Det blir det samme som å dempe feber ved en infeksjon. Kroppen har selv økt temperaturen for å beskytte seg mot sykdomsfremkallende mikroorganismer.

Det er ikke en enkelt årsak til lavt stoffskifte, binyretretthet osv. Det finnes ikke ett enkelt kosttilskudd som kan bøte på tilstanden. Det eneste som virker er å begynne og reversere utviklingen som sannsynligvis startet for mange, mange år siden. Fra de første infeksjoner som ble feilbehandlet og som var en medvirkende årsak til utviklingen av dysbioser på hud og slimhinner. Og det er ikke bare tarmen som inneholder dårlige bakerier. De finnes i tannrøtter, bihuler, bronkier, urinveier og underliv. Når slimhinner blir belastet, kan tilstander som lekk tarm, allergier og intoleranse oppstå. Dette igjen vil øke belastningen på avgiftningsorganene og etter hvert blir kroppens egne regulasjonssystemer belastet, for eksempel hormonsystemet.

Ja, vi trenger naturmedisin

På spørsmålet om vi trenger naturmedisin, er svaret ja! Vi trenger en kunnskap med lang erfaring i det å se helheten, og behandle hvert menneske individuelt. Vi trenger kompetanse og ferdigheter innen både naturmedisin og grunnmedisinske fag.

Den teorien som ligger til grunn for naturmedisinske fag, gir forklaringer som setter vår nye kunnskap om bakterier og kosthold i perspektiv, og som gir oss helt nødvendige ferdigheter om hvordan vi skal behandle sykdommer.

Vi må jobbe systematisk for å endre kroppens indre biokjemiske miljø via kosthold og gode bakterier, rense ut infeksjonsfokus og endre dysbiose til symbiose, styrke slimhinner og avgiftningsorganer. Da vil kroppens regulasjonsystemer igjen fungere.

I henhold til naturmedisin er:

  • sykdom kroppens måte å gjenopprette homøostase – som er en forutsetning for alt liv. Det er bedre for kroppen å ha en inflammasjon, da inflammasjon hindrer for eksempel bakterier fra å spres.
  • sykdom en tilpasning til økt belastning, når belastningen fjernes – forsvinner «sykdommen».
  • ytre symptomer en veiviser til hvilke organsystem som trenger mest hjelp og må derfor aldri undertrykkes. Disse relasjonene beskrives nøye innen blant annet tradisjonell kinesisk medisin.
  • det viktig å ikke undertrykke symptomer, da de da kan vandre til dypere plan. Man leter alltid etter den bakenforliggende årsaken til at de oppsto, og prøver å fjerne denne.
  • For å sette i gang en regenerasjon, må sykdomsprosessen reverseres, fra det indre mot det ytre. Det er ikke tilfeldig hva man behandler og i hvilken rekkefølge, innen naturmedisin.

Denne teorien beskriver en strategi for behandling, men fokuserer ikke på spesifikke metoder eller produkter. Det kommer i annen rekke, etter at vi har forstått hva som må behandles. Det å kjøpe produkter på måfå, bare fordi det høres bra ut med D-vitaminer, rød solhatt og lignende, har lite med dette å gjøre.

Viktig med utdanning

For å være gode terapeuter trenger vi kunnskap. Vi trenger kunnskap om kroppen vår, både innen vanlig medisin (anatomi, fysiologi og patologi) og naturmedisin. Vi trenger kunnskap om urter, tarmbakterier, kosthold og kosttilskudd – og hvordan naturmidler kan forårsake interaksjoner med legemidler. Vi trenger kunnskap om immunforsvaret og dets sykdommer og hvordan behandle strategisk slik at kroppen kan bli fri for det som belaster den på en forsvarlig måte. Vi trenger også å kunne følge med på forskning og vurdere denne.

Det er ingen tvil om at det kommer mange interessante forskningsresultater til syne som understøtter våre teorier. Men, på samme tid føler jeg også en stigende uro til min egen bransje hvor det har blitt (etter min mening) for stort fokus på markedsføring av produkter. Markedsføring som slukes rått av enten ufaglærte innen naturmedisin eller forbrukere. Så prøver man ditto midler ut og får ingen resultater. Dvs. resultatet blir at man ikke tror naturmedisin virker. Det er sjeldent noe galt med produktene, men hvordan de brukes. Forståelsen av naturmedisin er mye mer enn å lære litt om urter, kosthold, kosttilskudd og fancy analysemaskiner.

Noe er absolutt i ferd med å skje, noe veldig spennende når det gjelder helse. Jeg føler meg heldig som har et såpass interessant og viktig yrke, og håper å få mange flere med meg. Det burde være et privilegium å være med på å forme fremtidens medisin. Derfor ønsker vi å utdanne naturterapeuter med solid fagkunnskap som grunnlag for sin praksis.

Skrevet av Fride Aasen, fagansvarlig for Naturmedisinsk grunnutdanning og Fagskoleutdanning i biopati

Kontakt oss for studieveiledning på post@tunmed.no eller 33 61 10 90

Kilder:

  1. Rochellys Diaz Heijtz et al (2011): Normal gut microbiota modulates brain development and behaviour. http://www.pnas.org/content/108/7/3047.full.pdf&
  2. Bjørn J. Bolann, Sandra Huber, Jerome Ruzzin, Jan Brox, Henrik S. Huitfeldt, Anne-Lise Bjørke Monsen: Er miljøgifter i norsk kosthold skadelig for barn? http://tidsskriftet.no/2017/02/kronikk/er-miljogifter-i-norsk-kosthold-skadelig-barn?utm_source=Alle+medlemmer+Legeforeningen&utm_campaign=62ef53e296-EMAIL_CAMPAIGN_2017_02_22&utm_medium=email&utm_term=0_dc669b5a92-62ef53e296-1204521549
  3. Ravnskog, U., McCully, K (2009) Vulnerable Plaque Formation from Obstruction of Vasa Vasorum by Homocysteinylated and Oxidized Lipoprotein Aggregates Complexed with Microbial Remnants and LDL Autoantibodies http://www.annclinlabsci.org/content/39/1/3.long
  4. Ravnskog, U., McCully, K (2012): Infections may be the casual in the pathogenesis of atherosclerosis. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22495581
  5. no: Betennelse bekjemper kreft, http://forskning.no/medisinske-metoder-kreft/2011/08/betennelse-bekjemper-kreft
  6. forskning.no: http://forskning.no/medisinske-metoder-kreft/2011/08/betennelse-bekjemper-kreft
  7. Werner Haabeth, O. A., et al (2011): Inflammation driven by tumour-specific Th1 cells protects against B-cell cancer, http://www.nature.com/articles/ncomms1239
  8. http://www.vg.no/forbruker/helse/demens/slaar-alzheimer-alarm-forskere-frykter-de-har-fulgt-feil-spor/a/23932082/
  9. George Perry on the Role of oxidative stress in Alzheimer’s Disease: http://archive.sciencewatch.com/ana/st/alz2/11monSTAlz2Perr/

10 grunner til å studere hos oss

Vi får ofte henvendelser fra potensielle studenter som lurer på hvorfor de skal velge akkurat oss. Hva er fordelene ved å studere hos oss?

thinkstockphotos-487368404

Tunsberg Medisinsk Skole er en av Norges største skoler innen helse og har eksistert siden 1998. Vi har i dag mer enn 800 studenter og ca. 30 lærere/forelesere.

Hvorfor studere hos oss?

  1. Du blir tatt godt vare på
  2. Du har gode jobbmuligheter både under og etter studiene
  3. Vi er opptatt av kvalitet og at du skal få en høy kompetanse
  4. Vi har lærere som har lykkes med å drive klinikk
  5. Vi har lav studieavgift på nettstudier
  6. Moderne nettbasert læringsplattform
  7. Egenprodusert pensum i tillegg til litteratur
  8. Forskningsbasert, men legger også vekt på logikk og erfaring
  9. Høy gjennomføringsgrad
  10. Sosialt og hyggelig

Continue reading →

Akupunktur uten nåler

Intervju med Erik Skjervagen, lærer i Qigong for terapeuter.

Hva er egentlig Qigong, Erik?

Erik Skjervagen

Erik Skjervagen, som er ansvarlig for dette studiet, er Qigong Grandmaster. Dette er den høyeste grad du kan oppnå innenfor Qigong. Han er også ordfører i Fyresdal.

Qigong er et medisinsk treningssystem. Man kan gjennom bestemte rolige og myke bevegelser, pust og tankefokus, forbedre sin helse og livskraft.

Hvem bør trene Qigong?
Alle bør trene Qigong, uavhengig  av alder og helse. Alle vil kunne få forbedret helse og livskraft gjennom slik trening. Man vil også gjennom slik trening bidra til å få ut sitt potensiale.

Hvilken posisjon har Qigong i Kina?
I Kina er det mangeårig tradisjon og kultur for Qigong (man sier mellom 5000-7000 år). Qigong er en del av det tradisjonelle kinesiske medisinske system, som er dypt rotfestet i kinesisk kultur. Derfor vil man for eksempel i alle parker i Kina se tusenvis av mennesker hver morgen som trener Qigong før de går på arbeid.

Hvorfor startet du med Qigong?
Mitt første møte med Qigong var en spesiell opplevelse. Jeg var ny student ved Nordisk Akupunkturhøyskole og første time skulle begynne. Vår hovedlærer i akupunktur, som også var Qigong Mester, ville at vi også skulle få høre om Qigong og oppleve Qi i praksis. Som han sa, alle som er interessert i kinesisk medisin burde lære Qigong.

Han gav oss en kort teoretisk innføring, men ville også demonstrere Qi og dens kraft. Han tok fram en av sine studenter og ba henne stille seg opp på gulvet. Han stilte seg flere meter unna og begynte å bevege hendene sine i ulike mønstre. Eleven begynte å bevege seg i takt og i like mønstre som hans håndbevegelser, i kraftige bevegelser.

Vi var ganske overrasket for vi hadde aldri hørt om eller sett Qigong i praksis. Etter timen hadde vi en diskusjon i klassen om hva som hadde skjedd. Halvparten mente at dette var avtalt spill, mens vi andre lurte på hva i all verden som hadde skjedd. Jeg bestemte meg der og da for å finne ut mer om Qi og Qigong og har siden trent hver dag i årevis.

Jeg har nå funnet ut, ved selvsyn og opplevelse, at Qi og dens kraft er mektig og kraftig, og at mye er mulig med Qi. Faktisk en rekke utrolige ting som jeg gjerne vil fortelle mer om.

Du bruker begrepet Qi veldig ofte. Kan du forklare hva du legger i begrepet?

Qi kan oversettes med energi eller livskraft. Den finnes overalt i universet og i oss alle, og i f.eks. trær, krystaller, planter dyr m.m. Den er basis for alle strukturer og liv, og former alt. Som eksempel på dette kan vi ta Milt-energi hos mennesker. Hvis den blir svak vil vi kunne bli krokrygget, fordi denne energien holder oss oppe. Vi vil kunne få blødninger da det er denne energien som holder blodet på plass i årene. Slik kunne jeg fortsette.

Du har jo også jobbet mye som terapeut. På hvilken måte har Qigong hjulpet deg i det arbeidet? 

Etter hvert som jeg har trent mye Qigong har mine muligheter for å benytte Qi på ulikt vis økt. Når jeg nå ønsker å stille en diagnose for mine pasienter, kan jeg kjenne hvilke meridianer og organer som er i ubalanse. Jeg trenger ikke å stille spørsmål eller kjenne til bakgrunn og vestlig diagnose. Qi og dens flyt i de ulike organer kan observeres direkte.

Min erfaring med dette er meget god. Jeg stiller en sikrere og bedre diagnose enn ved alle de andre verktøy jeg har lært meg ved hjelp av akupunktur. I tillegg kan pasienter behandles direkte med Qi, men dette er en metode som bør brukes med forsiktighet. Dog er den veldig effektiv.

Har du lyst til å lære Qigong? les mer på: http://www.tunmed.no/pages/studie.asp?id=295