Nye runder om momsfritak for helserelaterte tjenester?

Lars Gunnar Lingås dosent emeritus ved Universitetet i Sørøst-Norge, og lærer i VEKS-fag ved Tunsberg.

Skrevet av Lars Gunnar Lingås

Med jevne mellomrom blusser det opp en diskusjon om hvorfor alternative behandlere får momsfritak. En del motstandere av slike helsetjenester mener at staten gjennom dette stimulerer en til dels useriøs bransje, som ikke har vitenskapelig belegg for sin virksomhet. Bransjen selv synes ordningen er bra fordi den sikrer at så å si alle utøvere registrerer seg og organiserer seg i en utøverorganisasjon. Og de fleste av disse organisasjonene stiller kvalitetskrav til sine medlemmer, men dette er noe organisasjonene selv bestemmer og er ikke et krav i forskriftene på området. Helsemyndighetene kan forholde seg til disse godkjente utøverorganisasjonene i utformingen av politikk på feltet. Dette kan bidra til at utøverne overholder de relativt strenge kriteriene som Lov om alternativ behandling stiller til slik virksomhet, når det gjelder aktsomhet, taushetsplikt og andre etiske sider ved virksomheten. Kravet om VEKS-fag for å bli medlem i utøverorganisasjonene kan sikre en skolering i lovverk og etikk.

Mange av oss som på ulike måter driver opplæring og kvalitetssikring av alternativ og komplementær behandlingsvirksomhet, synes det er problematisk at ordningen i dag omfatter folk som bare har gått på kortvarige tekniske kurs om en bestemt «behandlingsteknikk». Det undergraver inntrykket av at registreringen og momsfritaket bidrar til bransjens seriøsitet og forsvarlighet.

Jeg skal her ta opp denne diskusjonen. Det er viktig å kjenne historien bak dagens ordning, så først gir jeg et riss av hvordan ordningen med momsfritak har utviklet seg. Deretter ser jeg på de negative og positive sidene ved ordningen, slik den er utformet i dag. Og endelig tar jeg til orde for at de seriøse utøverne av alternative og komplementære behandlingstilbud nå bør utfordre myndighetene og gå inn for en reform av ordningen med sikte på å fremme strengere krav til faglig kompetanse og forsvarlighet i yrkesutøvelsen.

Historien

Omsetning av helserelaterte tjenester er i dag unntatt fra merverdiavgiftsplikt. Disse tjenestene ytes av yrkesgrupper med autorisasjon eller lisens etter helsepersonelloven, og det mener nok alle er uproblematisk. Slik tjenester gis dessuten i stort omfang av utøvere som er registrert i det frivillige registeret for alternativ behandling. Det er mer omstridt. Spesielt er det mange såkalte skeptikere som misliker dette. Momsfritaket omfatter i dag alle former for alternativ behandling. Selve begrepet alternativ behandling omfatter en rekke ulike alternative og komplementære terapi- og behandlingsformer som alle har til felles at de har en sammenheng med helse. Det omfattes av begrepet helserelatert behandling. Dette innebærer en avgrensning mot tjenester som i hovedsak retter seg mot økt fysisk og psykisk velvære, skjønnhetspleie eller andre tjenester som har mer kosmetiske formål, samt tjenester som i hovedsak må sies å rette seg mot personlig selvutvikling og lignende. Slike tjenester reguleres ikke av Lov om alternativ behandling, og dessuten har de og har alltid hatt momsplikt siden moms på tjenester ble innført.

Inntil 2001 var det momsfritak for alternative behandlingsformer som en type helserelatert tjenesteyting. Da ble det i forbindelse med en generell momsreform innført momsplikt for alternativ behandling. I 2001 var det kun akupunktur og homeopati som fikk fritak. Flere behandlingsformer fikk fritak etter hvert. Momsfritaket) ble fra 1. januar 2009 knyttet opp mot et frivillig register i Brønnøysund (1) for alternative behandlere, der selve momsfritaket hadde noen avgrensninger (2). Enkelte spesifikke alternative behandlingsformer var fram til 1. januar 2011, som en overgangsordning, unntatt fra merverdiavgiftsplikt selv om utøveren ikke var registrert i det frivillige registeret. Dette gjaldt akupunktur, homøopati, osteopati, naprapati, soneterapi, aromaterapi, ernæringsterapi og urtemedisin, kinesiologi og klassisk (svensk) massasje. Fra 1. januar 2011 opphørte overgangsordningen, og også utøvere av disse alternative helsetjenester må nå være registrerte utøvere for å omfattes av merverdiavgiftsunntaket.

Dermed kom de aller fleste organiserte alternative og komplementære behandlingsformene med i ordningen. Her kan behandlere registrere seg og selv anføre behandlingsformen de er registrert med. Forutsetningen er at de har medlemskap i en utøverorganisasjon med godkjent registreringsrett. Helsedirektoratet har med en slik godkjenningsordning ikke stilt fagkrav eller på noen måte anbefalt behandlingsmetodene.

En del uorganiserte finner dette diskriminerende fordi det oppleves å være i strid med organisasjonsfriheten, selv om registreringen er frivillig. Uregistrerte alternative behandlere som har inntekt under kr 50 000 i løpet av et år betaler heller ikke moms på grunn av inntektsgrensen.

Registrering i utøverregisteret for alternativ behandling

Den frivillige registerordningen går ut på at Helsedirektoratet «godkjenner» utøverorganisasjoner som oppfyller nærmere bestemte vilkår. Som nevnt handler en slik godkjenning om å anerkjenne organisasjonene som forhandlingspartnere. Den enkelte utøver vil deretter med dokumentert medlemskap kunne bli registrert i utøverregisteret, men må selv oppfylle noen krav.

Utøveren må blant annet være registrert som selvstendig næringsdrivende (eller deltager i ansvarlig selskap) som er registrert i Enhetsregisteret, eller være ansatt hos en arbeidsgiver som er registrert i Enhetsregisteret. Videre stilles det krav om at utøveren har gyldig forsikring for det økonomiske ansvar som kan oppstå overfor pasienter i forbindelse med behandlingsvirksomheten, eventuelt bekreftelse på ansettelsesforhold og dokumentasjon på at utøverens virksomhet er dekket av arbeidsgivers forsikring. Registeret er vedtatt av Stortinget og drives av Brønnøysundregistrene.

Ved å knytte merverdiavgiftsunntaket til et slikt objektivt kriterium ønsket man å sikre en større likebehandling av alternative behandlingsformer. Samtidig innebærer ordningen en forenkling av regelverket i forhold til tidligere. Registerordningen er en frivillig ordning. Det innebærer at det ikke er et vilkår for å utøve alternativ behandling at utøveren er registrert i dette registeret, men da blir det med momsplikt.

All alternativ behandling som utføres av helsepersonell med autorisasjon eller lisens etter helsepersonelloven er unntatt fra merverdiavgiftsplikt. Dette gjelder blant annet behandling som utføres av lege, sykepleier, hjelpepleier, vernepleier, jordmor, kiropraktor, fysioterapeut, ergoterapeut, optiker, ortoptist, tannlege og tannpleier. Disse gruppene har i økende grad tatt i bruk alternative og komplementære behandlingsformer. Autorisert helsepersonell vil kunne yte alle alternative behandlingstjenester uten plikt til å beregne merverdiavgift. Kravet om registrering i registeret for utøvere av alternativ behandling omfatter altså ikke helsepersonell med autorisasjon eller lisens, jf. forskrift nr. 119 § 2 nr. 5.  Helsepersonell er underlagt offentlig tilsyns- og klageordning og ble av den grunn holdt utenfor registerordningen.

 

Negative og positive sider ved ordningen

😀 Enkelt og billig

Ordningen har, som vi ser av ovennevnte historiske utvikling, blitt mer og mer forenklet. Det er i liten grad andre effekter ved ordningen enn det rent skattemessige, noe som forenkler klinikkdrift og privatpraksis for utøvere og trolig medfører lavere prisnivå for brukerne. Dessuten vil også skatteunndragelse generelt bli sjeldnere når ordningen er såpass raus og enkel.

☹️ Ingen kvalitetskrav

Det kan være negativt at mulighetene for å stille helsepolitiske krav og betingelser ikke er knyttet til selve ordningen. Dermed kan ikke myndighetene sanksjonere med inndragelse av momsfritaket i tilfeller av useriøs eller farlig virksomhet. Det fins likevel sanksjonsmuligheter i Lov om alternativ behandling, i straffeloven, i markedsføringslovgivningen og i konkurranseloven, men disse brukes sjelden. Hadde kvalitetskrav vært knyttet mer direkte til registreringen som gir momsfritak, kunne en tenke seg at det ville forebygge useriøs og farlig virksomhet.

😀 Krav om VEKS-fag

På den annen side kan man ikke være registrert uten medlemskap i en utøverorganisasjon, og disse kan ha medlemsvilkår som inneholder kvalitetskrav til utøverne. I dag er slike krav nokså ulikt praktisert i utøverorganisasjonene. Alle krever VEKS-kurs som i prinsippet skal være utformet etter den rettledende fagplanen som i 2009 ble utformet av paraplyorganisasjonen SABORG, hvor kravet ble satt til 50 timer undervisning. Noen utøverorganisasjoner har holdt seg utenfor SABORG-samarbeidet, og andre har brutt samarbeidet.

VEKS-fag ved Tunsberg Medisinske Skole har et timetall beregnet til 125 timer, altså over minstekravet. Kurset tas over ca. 4 måneder, noe som er viktig for et modningsfag. Mye av det som studenten skal lære krever refleksjon og at man jobber med oppgaver over en viss tid.

Det positive er at mange studenter som starter på VEKS-fag hos oss, sier at de velger oss nettopp fordi de ønsker en grundig opplæring og ikke en kjapp og enkel løsning.

☹️ Ingen kvalitetskontroll på VEKS-fagtilbudene

VEKS-kursene kan avvike fra kravene i fagplanen uten at det lar seg kontrollere Vi vet også at det annonseres kortvarige VEKS-kurs i form av forelesninger over et par ettermiddager med en overfladisk prøve der folk består prøven tross mange feil i svarene. Dersom et VEKS-kurs ikke oppfyller den rettledende fagplanen, kan ikke dette sikre at alternative behandlere utvikler kunnskaper, innsikt og holdninger slik at de driver en forsvarlig fagutøvelse i forhold til enkeltmennesker og grupper de har til behandling, og i forhold til samfunn og myndigheter.

😐 Faglig kvalitetskontroll inngår ikke i registreringsordningen

Det er utøverorganisasjonene som stiller faglige kompetansekrav til medlemskapet. Kanskje er det rimelig, for slike faglige krav må selvsagt relateres til den behandlingsformen man driver. Men driver man med behandlingsformer som stimulerer og påvirker immunforsvaret, er det urimelig at man ikke har en grunnleggende skolering i fysiologi. Skal man lindre smerter, bør det være en forutsetning at man kjenner til menneskekroppens anatomi. En tankefeltterapeut må etter mitt syn ha god innsikt både i hjernefunksjoner og nervesystemer og i kommunikasjonspsykologi for å praktisere en terapiform som er under overveielse som anerkjent teknikk blant psykologer med embetseksamen. Det er neppe forsvarlig eller riktig å kalle det seriøst når folk står oppført som registrerte «TFT-behandlere» og banker på panna til folk etter et kort metodekurs uten basiskunnskaper.

Seriøse organisasjoner/terapeuter får ikke gjennom ordningen noen drahjelp for å sikre kvalitet. Slik registreringen fungerer i dag, svekker den motivasjonen for å ta lengre utdanninger når vi vet at «terapeuter» med et par weekendkurs får samme rettigheter som seriøse aktører med lang utdanning: de får momsfritak og tittelen «Registrert terapeut». Det blir etter min mening urimelig at ordningen i dag sidestiller en kunnskapsrik naprapat med sju års utdanning og inngående kjennskap til muskel- og skjelettsystemet i menneskekroppen med en autodidakt av en sjaman som baserer sin virksomhet på sin personlige kontakt med overnaturlige krefter eller med en som mener seg å beherske TFT etter et kort metodekurs. Offentlig subsidiering av uforsvarlige kunnskapsnivå er ingen tjent med. Det er en fare for pasienttryggheten.

Jeg tar ikke her stilling til om de ulike behandlingsformene i slik helserelatert virksomhet kan vise til dokumentert effekt. Det loven åpner opp for er behandling for å stimulere immunforsvar, lindre smerter og å forebygge – og til å behandle dersom skolemedisinen har gitt opp pasienten, – og behandling kan også skje lovlig i samarbeid med autorisert helsepersonell. Så vil noen hevde at eventuelle virkninger er resultat av placebo. Blant annet fordi slike behandlingsformer er så utbredt og nyter så stor tillit i store deler av befolkningen er det uansett av stor betydning at utøverne holder seg innen juridiske og etiske grenser og at virksomheten er basert på en grundig og seriøs skolering i de grunnkunnskapene som trengs for å utøve en terapiform. Men slik kvalitetskrav er i dag ikke knyttet til ordningen med momsfritak, men til de enkelte utøverorganisasjonenes frivillige medlemskrav. Registreringsordningen og momsfritaket kunne brukes til å sikre at alle utøverorganisasjonene stiller forsvarlige kompetansekrav til sine medlemmer. Mange gjør det i dag, men ikke alle.

På tide med en kvalitetsreform

Jeg tar derfor til ordet for en kvalitetsreform i utformingen av registerordningen og momsfritaket. Jeg er sterkt for at seriøse utøvere av alternativ og komplementær behandling får beholde nåværende ordning. Men nettopp for at legitimiteten – som disse har som utøvere av viktige og mye brukte helserelaterte tjenester – skal bestå, må det komme til reformer som gjør at de useriøse utøverne ikke får ta del i ordningen. Her er det et arbeid å gjøre for helsepolitikere, myndigheter, utøverorganisasjoner og utdanningsinstitusjonene som utdanner slike behandlere. Det må lages noen kriterier for kvalitetskontroll som kan skille «klinten fra hveten». Det må lages enklere sanksjonsmuligheter overfor useriøs og farlig virksomhet. Og det må åpnes opp for at opphør av registrering og momsfritak kan brukes som ett av flere sanksjonsmidler for å luke ut «ugraset» i bransjen.

For å regnes som seriøse vil jeg spille inn at utøvere bør oppfylle følgende kriterier. Dette er et innspill som bør diskuteres av aktuelle aktører:

  • at VEKS-kursene de gjennomgår faktisk er i omfang og innhold i samsvar med fagplanen fra SABORG, noe som bidrar til å sikre grundig kjennskap til lovlig og etisk forsvarlig praksis
  • at de har en relevant skolering i basisfag (medisinske og/eller psykologiske) som er nødvendige for å beherske vedkommende behandlingsform
  • at de har en oppfylt kunnskaps- og ferdighetstest i vedkommende behandlingsform
  • at utdanningsinstitusjonene på dette området – for eksempel gjennom fagskolestatusen og NOKUT-godkjenning – kvalitetssikrer sine læreres kompetanse og sin undervisning, eller at dette gjøres på annen tilsvarende måte
  • at utøvernes praksis kan underlegges en form for innsyn og kontroll av at virksomheten er innenfor lovverk og yrkesetikk

Kilder: 

  1. http://w2.brreg.no/altbas
  2. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/avgrensing-av-merverdiavgiftsunntaket-fo/id540090/

Lars Gunnar Lingås har filosofisk doktorgrad fra Göteborgs Universitet med profesjonsetikk som fordypning. Han har sosialfaglig bakgrunn og har utgitt en rekke artikler og fagbøker om sosialpolitikk, pedagogikk, humanisme, etikk og yrkesetikk. Han er tilknyttet Universitetet i Sørøst-Norge som dosent emeritus i yrkesetikk og veiledning. Lingås var også sentral i SABORGs arbeid med å utvikle fagplan for VEKS-faget. Han er faglærer i VEKS-fag hos Tunsberg Medisinske Skole.

Hvorfor er gentesting nyttig?

Å teste sine gener blir bare vanligere og vanligere her i Norge. Det tryggeste er å få veiledning av en sertifisert terapeut i for- og etterkant slik at man kan gjøre fornuftige og trygge endringer. Med en gentest får man vite hvordan kroppen responderer på mat, og hva man kan gjøre for å forebygge sykdom og andre helseplager.

Under ser du de vanligste områdene som avdekkes ved gentesting:

 

Du tenker sikkert – er dette lurt da? Vil jeg egentlig vite alt om mine gener? Tenk om jeg får vite ting jeg ikke liker? Noen spør også om det er uetisk.

Faktisk så kan man snu på det. Hvorfor vil man ikke vite hvordan kroppen virker, og hvilke styrker og svakheter man har? Er det kanskje heller uetisk å ikke vite det? Uansett kan en gentest vise hvilke genetiske disponeringer man er født med og hvordan disse virker på ens biokjemi. 

Forebygg sykdom med gentesting

Er det ikke bedre å få vite alt om «ditt hus» istedenfor å vente på at en potensiell vannlekkasje skal skje i fremtiden?

Gentesting fungerer nettopp slik – er det ikke bedre å finne ut hvor i kroppen det er problemer slik at du raskere kan ta grep?

Elisabeth Henriksson

Elisabeth Henriksson

Den 14. april kommer Elisabeth Henriksson til Tunsberg Medisinske Skole. Hennes bakgrunn er klinisk utdannelse innen Nutrigenomikk.

Hun skal snakke om hvor nyttig det er for terapeuter å bruke gentesting for å få vite «hvem» en har foran seg. Du kan gjennom en gentest få vite:

  • Hvordan tåler din pasient koffein? Har pasienten en rask eller langsom halveringstid for koffein? Hva med blodtrykket? Det finnes studier som mener at halveringstiden på koffein varier veldig mellom individer og kan variere fra 8 til 22 timer.
  • Har pasienten din lett for å få svovelmangel?  Visste du at svovel er kjempeviktig for kroppens metylering og den hormonelle balansen?
  • En gentest kan også vise om man har risiko for å produsere for lite «mat» til tarmbakteriene sine. Dermed kan man som terapeut anbefale mer «mat» til tarmbakteriene.
  • Hvordan er stresstoleransen til din pasient? Bryter vedkommende ned stresshormoner langsomt eller raskt? Behandlingen vil variere med høyt eller lavt innehold av stresshormoner i kroppen. Her kan pasienten få tips om hva som forårsaker stress. Visste du at for eksempel kald mat og drikke kan øke mengden stresshormoner i kroppen? Det kan i en slik situasjon være uheldig å stresse mer enn vanlig, og en enda verre situasjon om man i tillegg bryter ned stresshormoner langsomt som nevnt over.
  • Vandrer din pasient rundt med et lavt nivå av dopamin og serotonin? Dopamin er et viktig signalstoff som er med i signaloverføringer av impulser mellom nerveceller i hjernen. Det er en viktig del av «belønningssystemet» i hjernen. Ved mangler er det vanlig å oppleve lav energi, lav motivasjon, humørsvingninger, lav selvtillit, angst, lav sexlyst med mer (1, 2).

Er din pasient en superkonsentrert arbeidsbie eller en tilbakelent kriger? Kanskje både og?

I USA har det vært en masse snakk om man er en Worrier eller en Warrior. Det betyr at man ved å se på et spesifikt gen får vite om man har lite/mye signalstoffer som dopamin, serotonin, adrenalin og noradrenalin. For å gjøre dette mer avansert, er det i tillegg visse urter, næringsstoffer og hormoner som påvirker denne prosessen.

Vår adferd kan til en viss grad styres av våre gener gjennom denne balansen. Dette påvirker hvordan man responderer på en behandling og er derfor en viktig del av behandlingen.

Man kan f.eks. bo sammen med en som responderer helt motsatt på maten man lager til middag. Samboeren kan ha godt av et lett måltid før leggetid, mens du kanskje får vansker med å sove hvis du inntar for mye protein om kvelden. Svaret ligger i håndteringen av signalstoffer som du kan finne ut av gjennom å ta en gentest.

En gentest kan også avsløre hvorfor du liker ekstremidretter, eller hvorfor du av natur er sen til de fleste avtaler.

Fagdager for terapeuter

13-14 april arrangerer vi Fagdager for terapeuter. Dette er åpent for alle terapeuter, veiledere og coacher som har lyst til å lære mer om blant annet gentesting.

Hvis du ikke har mulighet til å komme til Tønsberg, så fungerer det veldig bra å følge samlingen live via vårt HD-TV-system (Webinar med høy kvalitet). I tillegg får du også tilgang til opptak i 3 måneder. Så hvis du ikke kan 13-14 april, er det altså mulig å bestille tilgang og se når du vil.

Kilder:

  1. https://sml.snl.no/dopamin
  2. https://sml.snl.no/serotonin
  3. https://tunmed.no/pages/studie.asp?id=326

Hvorfor velge ÉN målgruppe!

Tipsene i dette innlegget er hentet fra Etablering og klinikkdrift. Kort fortalt er dette et grundig kurs som hjelper deg til å lykkes som terapeut – og som tar for seg det viktigste innen etablering, drift og moderne markedsføring.

Hvorfor er det så viktig å velge ÉN målgruppe?

Mange vi snakker med ønsker å nå ALLE med sine behandlinger. De vil ikke ha bare én type pasienter. Kanskje er det fordi de er redde for å miste noen?

thinkstockphotos-637683624

For å nå ut med din markedsføring, må du ha et godt budskap, som du skal forsøke å spre til mange. Men hvordan skal du klare å ha et klart budskap hvis du ikke vet hvem du prater til, og hvordan skal du spre budskapet hvis du ikke vet hvor og hvordan du treffer dem?

Hvis du vet hvem du prater til, så vet du hva de er opptatt av, hva de liker, hva som motiverer dem og ikke minst hva som gjør at de bestiller det du ønsker.

Alle vet også at den beste reklamen for en terapeut er fornøyde pasienter. Dette kalles Word of Mouth, eller jungeltelegrafen på godt norsk. Hvordan få fornøyde pasienter? Jo, det får du ved å spesialisere deg mot én målgruppe, og så bli supergod på å behandle dem. Ta kurs, utdanninger, les bøker, snakk med andre og jobb hardt med dette! Det er dessverre ingen som klarer å bli supergod på alt!

Når du har funnet din målgruppe, blir jobben med å markedsføre deg veldig mye enklere. Du kan fokusere på dette på nettsidene. Du kan ha kurs, oppskrifter, blogg, video, skrive artikler, nyhetsbrev osv. som formidler dette på en god måte. Du kan (bør) også ha foredrag og/eller Webinar. Etter kort tid vil du oppdage at andre ser på deg som en ressursperson eller til og med en ekspert! Og med en god innsats, så er det faktisk det du har blitt! Du trenger ikke å gjøre alt dette, men velg ut det du føler passer best til deg og fokuser på å gjør det kjempebra.

Det er ikke nok å bare ha én målgruppe. Du må ha en målgruppe som er definert klart og tydelig. Det er ingen som kan ha ALLE som målgruppe, kanskje med unntak av internasjonale giganter som Coca Cola?

Bli kjent med målgruppen din

Hvem er de? Hvor er de? Hva gjør de? Hvilke interesser har de? Kanskje kan du komme frem til om de har et bestemt kjønn, alder, utdanning, yrke, inntekt osv. Det er også viktig å vite hvilke problemer/behov din målgruppe har.

Mange har god nytte av å gjennomføre markedsundersøkelser mot sin målgruppe, for å bli bedre kjent med dem og nettopp avdekke behov. Kanskje finner du ut grunnen til hvorfor de ikke ønsker å ta den behandling du tilbyr? Kanskje vil de ha et mer langvarig opplegg, og ikke raske/dårlige løsninger?

Google Skjemmer er en god løsning for å lage markedsundersøkelser (du lærer hvordan i Etablering og klinikkdrift).

Noe annet du lærer i kurset er å lage en avatar. Du kan også søke etter dette på Internett siden det har blitt ganske vanlig i moderne markedsføring.

Og så skjer det noe rart..

Når du nå markedsfører deg mot DIN målgruppe, vil du få mange flere pasienter enn når du forsøker å nå alle. Det er fordi du dekker et konkret behov hos dem. I tillegg vil du få flere henvendelser fra de som er utenfor målgruppen. Totalt sett mange flere enn når du forsøkte å nå alle. Er ikke det bra?

Og hva tror du skjer når noen søker på Google etter problemer knyttet til den målgruppen du har spesialisert deg på? Her vil kanskje du dukke opp? Hvordan ligge høyt oppe i slike treff (organiske) vil du også lære på etableringskurset.

 

Fagdager for terapeuter

13-14 april arrangerer vi Fagdager for terapeuter. Dette er åpent for alle terapeuter, veiledere og coacher som har lyst til å lære mer om det å lykkes.

Et av temaene her er markedsføring og vi vil snakke mye om målgruppe. Hvis du ikke har mulighet til å komme til Tønsberg, så fungerer det veldig bra å følge samlingen live via vårt HD-TV-system (Webinar med høy kvalitet). I tillegg får du også tilgang til opptak i 3 måneder.

I tillegg vil vi komme litt inn på GDPR. Den 25. mai trer den nye Personvernforordningen i kraft (GDPR på engelsk). Denne vil gjelde alle som behandler personopplysninger og har som hensikt å styrke personvernet. Hva betyr dette for deg som er terapeut? Hva med e-postlistene dine, kan du bruke de etter 25. mai?

Ring oss for studieveiledning på 33 61 10 90

Motsvar til motsvar

Hei Martin!

Jens Veiersted

Jens Veiersted, fagansvarlig ernæring. Han har mer enn 18 års erfaring med pasienter og har hatt 2500 konsultasjoner.

Jeg fikk høre om din kritikk av oss ernæringsterapeuter, som har litt andre meninger om kosthold og helse enn de offentlige anbefalingene (1), og hvor du også har tatt for deg vår utdanning ved Tunsberg Medisinske Skole. Der ser du ut til å mene at vi ikke bør få gi råd til de som kommer til oss for å få hjelp.

Nå er det ikke alle som jobber som ernæringsterpeut som er utdannet hos oss, og vi kan derfor ikke svare for alle. Vi vil likevel gjerne få rette opp i en del misforståelser i dine innlegg, spesielt det som gjelder våre utdanninger. 

Vår utdanning i ernæringsterapi er bygget opp etter kravene fra Norske naturterapeuters hovedorganisasjon (2). Den er utformet for å utdanne terapeuter med en god faglig bakgrunn og de nødvendige ferdigheter for å kunne veilede de som ønsker hjelp. I utdanningen benytter vi oss av mange forskjellige fagfolk med spesiell kompetanse som er viktige for en terapeut. Fagfolk innen blant annet psykologi, medisin, etikk og ernæring sørger for at utdanningen får den bredde og dybde vi mener er nødvendig. Vi har også opplæring i etablering og klinikkdrift, hvor studentene blant annet lærer seg å overholde lover og regler innen markedsføring.

I tillegg til ernæring (kostholdsveileder og ernæringsterapi) kreves grunnmedisin, VEKS- fag (inkluderer vitenskapslære) og naturmedisinsk grunnutdanning for å få medlemskap i NNH. Til sammen gir dette kunnskap og ferdigheter som er nødvendig for å gi råd på en fornuftig, virkningsfull og sikker måte. Det siste er selvfølgelig det aller viktigste, at vi ikke skader pasienten eller gir falske forhåpninger.

Vi er selvfølgelig enig i at det å gi generelle kostholdsråd til en befolkning er noe helt annet enn å sitte en-til-en med en person som ønsker råd og veiledning for å endre kostholdet. Men fordi vi har som mål å ta hensyn til de individuelle behovene til hver person som kommer til en konsultasjon, er det ikke tilstrekkelig å be dem gå hjem og følge de offentlige kostholdsrådene. Både teori og erfaringer gjennom mange år viser at individuell tilpasning er nødvendig for de som sliter med forskjellige plager. Dette er erfaringer som er viktige for oss når vi forsøker å hjelpe en person.

FATFUNC

Det er interessant at du trekker frem FATFUNC studien fra Bergen. Det er en av studiene vi har fulgt nøye og har blitt presentert for studentene våre av Johnny Laupsa-Borge som var en av forskerne. Han er også en av våre faste forelesere i ernæringsterapi. Selvfølgelig var det en interessant observasjon at vektnedgangen var lik for gruppene. Mange ønsker at lavkarbo skal gi en metabolsk fordel, noen studier har funnet det, andre ikke, som denne. Men det mer interessante ved studien, i tillegg til valget av matvarer, var den store variasjonen i de biokjemiske resultatene mellom deltagerne innen hver enkelt gruppe. Kanskje det indikerer at noen passer til et lavfettkosthold og andre til et høyfettkosthold. I lys av dette blir resultatene fra den utvidede studien de nå er i gang med i Bergen veldig spennende.

At du mener historier fra de vi har hjulpet, eller anekdoter, er lite interessante, er vi uenige i. Vi er enige i at det ikke er forskning, men det er likevel verdifullt fordi historiene kan gjøre at vi klarer å hjelpe andre med liknende problemer.  Den vitenskapelige metoden som moderne medisin baserer seg på, er forholdsvis ny. For eksempel ble begrepet «evidensbasert medisin» presentert og definert for første gang i 1992 (3,4).

Det går også an å stille spørsmål ved mange av forskningsresultatene som blir publisert. De senere år har det kommet flere artikler i sentrale vitenskapelige tidsskrifter som stiller spørsmål ved resultatene, kvaliteten og uavhengigheten for mye av dagens forskning. Kanskje forskningspolitikk og finansiering har større betydning enn det burde. Det er en aktuell problemstilling når det kan presenteres studier med helt motstridene resultater. Kanskje kan heller ikke alt som skjer med et menneske dokumenteres ved hjelp av vitenskapelig metode (5,6,7,8).

Hva er det viktigste? Er det å hjelpe andre til bedre helse, eller at rådene må ha solid vitenskapelig dokumentasjon?

Det blir ofte satt et likhetstegn mellom ernæringsterapi og lavkarbokosthold. Derfor understreker vi i all undervisning at det ikke finnes en spesiell diett eller kosthold som er løsningen for alle. Vi stimulerer derimot våre studenter til å være søkende, nysgjerrige og skeptiske, og ikke minst, prøve selv hvordan kostholdet virker på helsen. Vi har aldri påstått at vi har det endelige svaret på hva et riktig kosthold er, ikke minst på grunn av individuelle forskjeller. I en konsultasjon tar vi som oftest utgangspunkt i noen grunnleggende prinsipper: et karbohydrattilpasset kosthold hvor målet er å holde blodsukkeret forholdsvis stabilt, en velfungerende fordøyelse og næringsrik mat. Knapt kontroversielt.

Om demonisering av enkelte matvarer

I utgangspunktet ønsker vi selvfølgelig at alle skal kunne spise det de vil. Men virkeligheten er ikke så enkel. Til oss på skolen, og som terapeuter, kommer det mennesker som sliter med forskjellige plager de ikke har fått hjelp til å løse, eller ikke klarer å finne ut av selv. Mange av dem har på eget initiativ forsøkt å kutte ut enkelte matvarer og kan fortelle at de merker effekt av det. Særlig er det melk og gluten som skaper reaksjoner. Ofte fremstilles glutenintoleranse som «moderne» og «in». Ingen av de jeg har møtt som studenter eller i konsultasjoner er særlig fornøyd med dette og vil selvfølgelig gjerne kunne spise det de vil. Og det er også vårt mål. Selv om vi ofte ber dem kutte korn og vanlig melk i en måned, betyr ikke det for alltid. Men hvis det er melk eller en vanlig kornsort som skaper problemet deres, må det være riktig å kutte disse matvarene. Håpet er at når de kommer i bedre balanse og har en fordøyelse som fungerer så optimalt som mulig, vil de også tåle de matvarene de har kuttet ut. Heldigvis gjelder dette for mange av dem.

Når alle tenker likt, tenkes det ikke meget.

Jeg tror aldri vi blir enige om alt. Men det er heller ikke meningen. Faktisk så er det meningsforskjell som fører til fremskritt. All historie viser det. Jeg kommer opprinnelig fra en helt annen bransje hvor uenighet ble stimulert. Der sa man: «Når alle tenker likt, tenkes det ikke meget». Derfor er jeg fornøyd med at det stilles spørsmål ved det vi gjør på skolen. Da skjerper vi oss og forsøker å være enda bedre i det vi gjør. Men at vi på en del områder må gå andre veier og tenke annerledes enn det «riktige», er vi ganske trygge på.

  1. https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet
  2. https://nnh.no/nnhs-utdanningsdokument-kvalitetssikringsprogram/
  3. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10147956
  4. Evidensbasering, Trond Skaftnesmo (2013)
  5. http://annals.org/aim/fullarticle/2593601/scientific-basis-guideline-recommendations-sugar-intake-systematic-review
  6. https://forskning.no/medisin-forskningsetikk-forskningssvindel/2010/12/juks-i-de-beste-familier
  7. https://forskning.no/forskningsetikk/2015/07/hva-er-verst-juks-eller-slurv
  8. http://www.cbc.ca/news/health/bmj-fiona-godlee-science-1.3541769

Medias mobbing av den alternative bransje

Media har alltid elsket den alternative bransjen. Elsket – fordi den har vært så lett å forme til noe sensasjonelt mennesker vil lese om – på godt og vondt. På midten av 1970-tallet var jeg (Fride Aasen) student ved Norsk Akademi for Naturmedisin (NAN). Ved en forelesning uttalte daværende rektor ved NAN, Bjørn Olav Røssberg at han ikke likte medias, spesielt ukebladenes omtale av naturmedisin. Vi ble alle litt forbauset, for på den tiden var media full av lovord og skrev artikkel på artikkel om mirakuløse resultater. Så hva var det Røssberg ikke likte med det? Jo, at journalister aldri kunne forholde seg til fakta, de måtte alltid overdrive for å lage en «god historie». Folk slukte dette rått. Om det var fru Rasmussens leddgikt som gikk over på 2 behandlinger med akupunktur, eller Pål sin MS som ble bra etter han fikk noen urter. Slik holdt media, spesielt ukepressen, på i mange år.

Fake News

Det er vel ikke langt unna at «seriøs» media i Norge presenterer Fake News når det gjelder alternativbransjen og de som jobber med naturmedisin. Fake News er når man bevisst presenterer misinformasjon eller hoax.

Som praktiserende naturterapeut på 80- og 90-tallet opplevde man et rush av mennesker som ville ha samme behandling etter slike artikler i media. Det gikk ikke så bra, det var nemlig litt vanskelig å leve opp til disse mirakelhistoriene. For media hadde tatt noen snarveier og forholdt seg ikke helt til sannheten. Det ble liksom ikke noen god historie når man samtidig måtte fortelle om alt det andre man måtte gjøre for å bli bedre, slik som endring av kosthold og livsstil m.m. Slik som vi naturterapeuter alltid foreskrev. Det ville ikke media skrive om. Media ville ha det enkelt, og de ville alltid personifisere. Slik fikk man følelsene i sving hos leseren. De ville ha frem en person som hadde opplevd noe mirakuløst ved å bruke naturmedisin. Den faglige vinklingen forsvant, og synsingen overtok. For synsing er basert på følelser, ikke fakta.

Medias forenkling av naturmedisinen har fått store følger, mange feil har blitt gjort og folk sitter igjen med mange forvrengte sannheter om bransjen. Da det ble dårlig business å fortsette å skrive om mirakler (mirakler er som kjent ikke mirakler når de skjer for ofte), snudde media og begynte nådeløst å rakke ned på naturmedisin. Med samme oppskrift. Det blir fortsatt tatt snarveier, det blir fortsatt personifisert. De forholder seg fortsatt ikke til faglige fakta. Men leseren kan fortsatt synse i vei, den veien journalisten har lagt opp til. Det selger!

 

En historie fra virkeligheten

Under falsk identitet bestiller en journalist time til sin datter hos en naturterapeut med den hensikt å lyve om datterens helsetilstand. Barnet som stiller til konsultasjonen er heller ikke datteren hennes, men en som er instruert til å spille datteren og lyve om sin helsetilstand. Med skjult kamera blir hele konsultasjonen tatt opp, og etter en tur i produksjonsrommet blir noen små klipp fra denne konsultasjonen sendt på riksdekkende TV, i beste sendetid. Navnet og tittelen på terapeuten blir nevnt, filmen blir ikke sladdet.

Bakgrunnen

Episoden som ble sendt i programmet Helsekontrollen i vår, var et «bestillingsverk» fra Norsk Barnelegeforening (NBF). TV2 ble kontaktet av nevnte forening for å lage et program hvor ulike naturterapeuter, blant annet en biopat, ble filmet med skjult kamera. Foreningen ville med dette programmet starte en debatt om hvorvidt det skal forbys å la naturterapeuter behandle barn. Det er viktig å få frem formålet med programmet, hvor en aktørs standpunkt var å vise til feilaktig behandling og/eller analysering fra ulike terapeuter innenfor den alternative bransjen. Aktørens formål var å få frem at terapeuter innenfor den alternative bransjen er med på å sykeliggjøre barns helse, og gav media i oppdrag å lage et program som oppfylte dette ønske. «Piece of Cake» for media.

Skjult kamera som metode

Så vidt oss bekjent er metoden juridisk lovlig for å få frem sannheter man ellers ikke ville fått. Når politiet eller media bruker skjult kamera mot kriminelle miljøer, gjør de det med den hensikt å bruke dette som bevismateriale i saker med kriminelle handlinger. Skal disse opptakene vises offentlig skal personer involvert bli beskyttet for å unngå å bli gjenkjent og forhåndsdømt. I denne sammenhengen kan man undre seg hvorfor metoden som vanligvis anvendes til kriminelle miljøer har blitt valgt som eneste mulige metode. Det å behandle barn er ikke forbudt i Norge. Det å bruke analyseverktøy som terapeuten brukte i den filmede konsultasjon er heller ikke forbudt i Norge.

Den fullstendige konsultasjonen ble ikke vist i sin helhet, og vi vet derfor ikke om terapeuten har blitt bedt om å forklare sine funn eller om det er hele forklaringen omkring analysene vi ser i klippene. Det kan være sannsynlig å anta at vedkommende terapeut ble stilt ledende spørsmål som skulle tilfredsstille bestillingsverkets hensikt. Når vi kun ser noen korte klipp i det viste TV-innslaget, kan disse enkelt ha blitt redigert slik at de bygger opp under formålet med bestillingsverket, spesielt om også spørsmålene som blir stilt legger opp til dette. Det som kommer frem i media angående konsultasjonen med «falsk» pasient ved hjelp av skjult kamera, gir et utilstrekkelig grunnlag å vurdere terapeutens diagnostiske informasjon og behandling på. Man bør i slike tilfeller heller vektlegge den enorme belastningen det er å bli fremstilt på riksdekkende TV med fullt navn og bilde, som en annen kriminell. Den valgte metoden er direkte krenkende og viser på ingen måte til hele sannheten omkring en terapeuts seriøsitet.

Media til angrep på enkeltmennesker

Biopaten som ble ufrivillig brukt i programmet, ble kort tid etter det skjulte opptaket av konsultasjonen informert om at materialet skulle brukes til programmet «Helsekontrollen». Han ble også oppfordret til å bli intervjuet som en del av programmet, samtidig som han ble invitert til ulike debattprogram i etterkant av visningen av programmet. Han fikk lite tid til forberedelser før han måtte stille opp, han fikk heller ikke se opptaket på forhånd. Om lignende situasjoner skjer innenfor helsevesenet, skoleverket, konserner eller organisasjoner, er det representanter for foreningene, sykehusene eller konsernene som svarer på TV – ikke enkeltansatte eller enkeltmedlemmer. Har en lege forårsaket noe klanderverdig, til og med tabber som kan ha forårsaket menneskers død, er det ikke legen som må uttale seg på TV, men en representant/pressetalsmann. Er det en kriminell det er snakk om, er det advokaten som uttaler seg. Grunnen til at man har slike representanter er nettopp for ikke å si noe som kommer uheldig ut. Her går media til angrep på enkeltpersoner uten trening i å takle slike situasjoner.

Sykeliggjøring, eller misforståelse av hva naturmedisin er?

Noe av det NBF har vært opptatt av er at den alternative bransjen sykeliggjør barn. Vi mistenker selvfølgelig ikke NBF for ikke å ha de edleste hensikter, vi tror bare ikke at de vet hvilken resurs naturmedisin er for behandling av barn. Vi kan ikke svare for hele bransjen, men kun for det vi representerer innen naturmedisin.

Biopati, eller biologisk medisin, har alltid vært opptatt av å vise til den bakenforliggende årsak til helseproblemer. Biopati har vært forut for sin tid når det gjelder sine teorier om hvordan mikroorganismer som lever i dysbiose med kroppen kan lede til kroniske sykdommer (1, 2). Vi har den oppfatning at sykdom utvikles når kroppen blir utsatt for flere belastninger enn det den evner å regulere. Dette er kjernen innenfor all behandling med klassisk naturmedisin, slik som innenfor Tradisjonell kinesisk medisin (TKM), Ayurveda m.m. Sykdom oppstår når mengden av belastninger (fysiske, miljømessige, mikrobiologiske, arvelige osv.) overskrider den naturlige selvhelbredelsen (kroppens eget regulasjonsystem). Vi er derfor opptatt av å vite hva som belaster kroppen og å fjerne dette før sykdom utvikles. Alle analyser vi bruker er på bakgrunn av å finne ut hvilke belastninger kroppen har blitt utsatt for, for så å enten fjerne belastninger og/eller å styrke kroppens eget regulasjonsystem. Dette er ikke sykeliggjøring, men forebygging.

«Folkeopplysningen»

«Folkeopplysningen er en norsk dokumentarserie som har gått på NRK1 siden 2012. Programmet forsøker å granske ulike fenomener og oppfatninger som synes å ha fått et visst fotfeste i samfunnet» – kan vi lese på Wikipedia. Her kommer vi tilbake til sakens kjerne. Oppfatninger som synes å ha fått et visst fotfeste i samfunnet, leser vi. Kanskje basert på medias enkle fremstilling av naturmedisin i utgangspunktet? Kanskje deres mirakelfremstilling for noen tiår siden? Gjennomgangstemaet i programmet Folkeopplysningen som omhandlet naturmedisin, var at «pasienter» gikk til en eller annen behandler som skulle behandle en vond skulder, en vond rygg eller lignende – med kun 1 behandling. I etterkant ble vedkommende intervjuet: «virket det»? Så kom dommen! Fra en fysiker med bakgrunn fra barne-tv.

Naturmedisin virker ikke slik

Naturmedisin virker ikke på den måten og har aldri gjort det. Her må media ha lest sine egne artikler fra 70- og 80-tallet. Naturmedisin er ikke det samme som symptombehandling, og har aldri vært ment å virke etter en behandling. Da må det nok sterkere lut til, og det må man i så fall få hos legen. Har man en kronisk sykdom, må årsaken til denne behandles. Dette involverer som regel en grundig omstilling av flere faktorer som livsstil og kosthold, oppbygning av immunforsvaret og regulering av organsystemer som for eksempel fordøyelsen – i tillegg til eventuelle behandlinger (akupunktur, fotsoneterapi m.m.).

Maten vi spiser, omgivelsene vi bor i, samt fordøyelsen vår (nedbrytning og opptak) er med på å danne det indre biologiske miljøet i kroppen vår. Dette miljøet vil i sin tur påvirke utallige mikroorganismer som lever på våre slimhinner, og som har livsviktige funksjoner. Alle norske barn lærer tidlig i livet at noen bakterier som ikke er så snille – liker sukker (Karius og Baktus). Flott kunnskap. Kosten vår påvirker bakterier, og bakerier påvirker helsen vår. Dette har naturmedisinen alltid sagt. Nå sier forskningen det også (1,2,3,4). Det er det vi står for og det er det som er vårt fag. Ikke fremstill oss som noe annet. Ikke bruk skolemedisinske metoder for å bekrefte eller avkrefte sannheten om naturmedisin. Det vil ikke virke! Det kan vi allerede si på forhånd. Når media lyver om årsaken til pasienters problemer, blir det vanskelig å være naturterapeut, for grunnlaget vi jobber ut fra blir endret.

 

Komplementærmedisin er stort i Europa

Europas største messe for Komplementærmedisin, Medizinische Woche, holder hus hver høst i Baden-Baden i Tyskland, http://www.medwoche.de/englische-programm.htm. I fjor feiret de 50-årsjubileum. Over 3000 leger fra hele verden samlet seg rundt tema «Komplementær-medisin». Her kommer forskere fra hele verden og legger frem sine teorier og funn innen naturterapi/biologisk medisin. Det holdes seminarer og kurs. Man debatterer og lærer av hverandre. Leger er med på kurs i mørkefeltsmikroskopi og homøopati, urtekurs og mer avanserte behandlingsmetoder for alvorlige sykdommer. Man ønsker å finne ut av ting, å hjelpe mennesker til å få bedre helse. Tusenvis av leger fra hele verden bruker det vi kaller biologisk medisin (naturmedisin) i tillegg til sin egen praksis. Hvordan kan en fysiker fra barne-tv i Norge tro at han vet bedre? Eller en sommervikar-journalist fra VG? Les: Lurt av VG igjen. Vi bare spør.

 

Hva kan vi lære av dette?

Siden media nå i en årrekke har harselert med naturmedisin og naturterapeuter, er det opplagt at noe bør gjøres. Spørsmålet vi som faggruppe må stille oss, er hva vi selv kan gjøre for å få mere respekt i samfunnet og bedre kommunikasjon med både media og helsevesenet.

Vi bør ta på alvor de tegn vi får fra aktører i helsemarkedet, slik som Norsk Barnelegeforening. Det hadde vært bra om de hadde sluppet å dra i gang prosesser med skjult kamera. Vi har ingen mistanke om at de gjorde det med lett hjerte. I medieinnslaget med skjult kamera, blir det kun vist klipp fra bruk av et analyseapparat. Dette analyseapparatet er ikke en del av pensum i biopati, og det understrekes her at vi ikke har kjennskap til det gjeldende analyseapparatet, og da ikke kompetanse til å vurdere validiteten av det som kommer frem. Men man kan lett se for seg lignende problematikk med analyse- og behandlingsmetoder som fotsoneterapi, øreakupunktur, irisanalyse og mørkefeltsmikroskopi, metoder som vi anvender – hvis man tar diverse uttalelser angående funn ut av sin kontekst. Det bør derfor diskuteres om man skal opplyse pasienten om funn fra analysene, når pasienten ikke har nok kunnskap om metodene og det i stedet kan oppstå misforståelser eller forvirring.

Det er imidlertid viktig at vi opplyser om hvilke teorier vårt fag er basert på. Et eksempel kan være å fortelle pasienten hvor viktig en god bakterieflora er for helsen, eller hva resultatet kan bli om man ikke endrer kost- og livstilsvaner. Vi vil sette fokus på det faktum at naturmedisin etter flere tiår har bidratt til å endre mange menneskers liv til det bedre, nettopp fordi vi har snakket om disse tingene. Det kan synes som en knivskarp balansegang mellom det å være informativ, og det å uttale seg på en slik måte at pasienten mener seg sykeliggjort. Her bør alle fagretninger samarbeide om å finne gode forklaringsmodeller for fagene våre. Man bør ha en intensjon om å samkjøre der forskjellige retninger innen naturmedisin overlapper hverandre, slik at vi ikke framstår fragmentert og forvirrende for andre.

 

Vilje til profesjonalisering

Myndighetene har uttrykt et tydelig ønske om økt kvalitet og profesjonalisering, blant annet gjennom Ot.pr. nr. 27, kapittel 11.3.6 om helsemyndighetenes samarbeid med utøverorganisasjonene:

Samtidig er det ønskelig fra myndighetenes side å kunne gi styringssignaler og incitamenter til utøverorganisasjonene, samt bidra til at utøverorganisasjonene selv driver frem en ønsket utvikling. Det gjelder på en rekke områder, for eksempel innen forskning, fagutvikling, utdanning – og organisasjonsutvikling. Videre ser departementet behovet for at en mer samlet bransje driver en helhetlig politikk- og fagutvikling på feltet, både internt blant alternative behandleres organisasjoner og eksternt ovenfor befolkningen og myndighetene.

Gjennom foreninger som Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon (NNH) blir det gjort mye viktig arbeid vedrørende krav til terapeutkompetanse som varetar pasientsikkerheten. Dessverre har både helseforvaltning og politikere sviktet når det gjelder å være støttende i dette arbeidet. 5) I et land som Norge, hvor leger ikke har bakgrunn i komplementærmedisin, er det spesielt viktig at vi gjør det vi kan for å heve profesjonaliseringen av bransjen vår, da befolkningen helt klart ønsker et godt tilbud innen naturmedisin (http://www.alternativ.no/art/?id=44).

 Utdanning gir pasienttrygghet

Et argument som kom frem i dialogmøtet mellom NNH og NBF i etterkant av medieinnslaget, er bransjens behov for regulering. Når bransjen ikke klarer å regulere seg selv innenfra, må den reguleres utenfra, uttalte representanten fra NBF. Her ser vi at behovet for skoler som tar utdanning på alvor og foreninger som setter krav til sine medlemmer er viktige aktører. Naturterapeuter bør aldri ta snarveier via korte og ufullstendige utdanninger som ikke gir god nok kompetanse til å behandle syke mennesker. Dette er særdeles viktig ved behandling av barn. Alle som skal «ta andre i kur» innen naturmedisin, må ha et godt kunnskapsgrunnlag som også omfatter medisinske fag i tillegg til naturmedisinske fag.

Naturmedisin fortjener å ha en plass innen helse-Norge som en god aktør med fokus på forebyggende medisin og naturlig helse, og hvor respekt og samarbeid er naturlig. Vi terapeuter må fortsette å jobbe via foreningene våre, og være informative om hva vi representerer. Så er det bare å håpe at media slutter å harselere med bransjen og henge ut både enkeltmennesker og bransjen som helhet.

Maria Hauge, Ånund Susort og Fride Aasen – biopat-gruppen NNH.

Kilder:

  1. Forgiftet innenfra: http://forskning.no/bakterier-immunforsvaret-sykdommer/2011/11/forgiftet-innenfra
  2. Bakterier, dødelige og nødvendige: https://www.apollon.uio.no/tema/bakterier/
  3. Antibiotika kan ødelegge den moderne medisinen: http://www.apollon.uio.no/artikler/2014/3_antibiotika.html
  4. Scientists show how antibiotics enable pathogenic gut infections: http://med.stanford.edu/news/all-news/2013/09/scientists-show-how-antibiotics-enable-pathogenic-gut-infections.html
  5. http://www.nnh.no/aktuelt/politisk-ansvar-for-pasientsikkerheten-i-norge/