Fra syk til frisk i Gudbrandsdalen

Rita bor langt opp i Gudbrandsdalen, hvor hun har tatt over en gård og en seter. Hun har foretatt en markedsundersøkelse, og selv langt der oppe er det mange kronisk syke som trenger hjelp til å få bedre helse. Hun studerer nå ernæringsterapi og er allerede i gang med egne pasienter.

Rita har selv vært alvorlig syk med både tykktarmskreft og cøliaki. Hun har alltid vært interessert i mat, men det var først når hun ble syk at hun virkelig fikk lyst til å studere ernæring.

 

Les mer om kostholdsveileder og ernæringsterapi. 1. oktober lanserer vi kurset etablering og klinikkdrift, hvor du kan lære det du trenger for å finne ut hva slags terapeut du skal bli, og ikke minst hvordan lykkes.

Medias mobbing av den alternative bransje

Media har alltid elsket den alternative bransjen. Elsket – fordi den har vært så lett å forme til noe sensasjonelt mennesker vil lese om – på godt og vondt. På midten av 1970-tallet var jeg (Fride Aasen) student ved Norsk Akademi for Naturmedisin (NAN). Ved en forelesning uttalte daværende rektor ved NAN, Bjørn Olav Røssberg at han ikke likte medias, spesielt ukebladenes omtale av naturmedisin. Vi ble alle litt forbauset, for på den tiden var media full av lovord og skrev artikkel på artikkel om mirakuløse resultater. Så hva var det Røssberg ikke likte med det? Jo, at journalister aldri kunne forholde seg til fakta, de måtte alltid overdrive for å lage en «god historie». Folk slukte dette rått. Om det var fru Rasmussens leddgikt som gikk over på 2 behandlinger med akupunktur, eller Pål sin MS som ble bra etter han fikk noen urter. Slik holdt media, spesielt ukepressen, på i mange år.

Fake News

Det er vel ikke langt unna at «seriøs» media i Norge presenterer Fake News når det gjelder alternativbransjen og de som jobber med naturmedisin. Fake News er når man bevisst presenterer misinformasjon eller hoax.

Som praktiserende naturterapeut på 80- og 90-tallet opplevde man et rush av mennesker som ville ha samme behandling etter slike artikler i media. Det gikk ikke så bra, det var nemlig litt vanskelig å leve opp til disse mirakelhistoriene. For media hadde tatt noen snarveier og forholdt seg ikke helt til sannheten. Det ble liksom ikke noen god historie når man samtidig måtte fortelle om alt det andre man måtte gjøre for å bli bedre, slik som endring av kosthold og livsstil m.m. Slik som vi naturterapeuter alltid foreskrev. Det ville ikke media skrive om. Media ville ha det enkelt, og de ville alltid personifisere. Slik fikk man følelsene i sving hos leseren. De ville ha frem en person som hadde opplevd noe mirakuløst ved å bruke naturmedisin. Den faglige vinklingen forsvant, og synsingen overtok. For synsing er basert på følelser, ikke fakta.

Medias forenkling av naturmedisinen har fått store følger, mange feil har blitt gjort og folk sitter igjen med mange forvrengte sannheter om bransjen. Da det ble dårlig business å fortsette å skrive om mirakler (mirakler er som kjent ikke mirakler når de skjer for ofte), snudde media og begynte nådeløst å rakke ned på naturmedisin. Med samme oppskrift. Det blir fortsatt tatt snarveier, det blir fortsatt personifisert. De forholder seg fortsatt ikke til faglige fakta. Men leseren kan fortsatt synse i vei, den veien journalisten har lagt opp til. Det selger!

 

En historie fra virkeligheten

Under falsk identitet bestiller en journalist time til sin datter hos en naturterapeut med den hensikt å lyve om datterens helsetilstand. Barnet som stiller til konsultasjonen er heller ikke datteren hennes, men en som er instruert til å spille datteren og lyve om sin helsetilstand. Med skjult kamera blir hele konsultasjonen tatt opp, og etter en tur i produksjonsrommet blir noen små klipp fra denne konsultasjonen sendt på riksdekkende TV, i beste sendetid. Navnet og tittelen på terapeuten blir nevnt, filmen blir ikke sladdet.

Bakgrunnen

Episoden som ble sendt i programmet Helsekontrollen i vår, var et «bestillingsverk» fra Norsk Barnelegeforening (NBF). TV2 ble kontaktet av nevnte forening for å lage et program hvor ulike naturterapeuter, blant annet en biopat, ble filmet med skjult kamera. Foreningen ville med dette programmet starte en debatt om hvorvidt det skal forbys å la naturterapeuter behandle barn. Det er viktig å få frem formålet med programmet, hvor en aktørs standpunkt var å vise til feilaktig behandling og/eller analysering fra ulike terapeuter innenfor den alternative bransjen. Aktørens formål var å få frem at terapeuter innenfor den alternative bransjen er med på å sykeliggjøre barns helse, og gav media i oppdrag å lage et program som oppfylte dette ønske. «Piece of Cake» for media.

Skjult kamera som metode

Så vidt oss bekjent er metoden juridisk lovlig for å få frem sannheter man ellers ikke ville fått. Når politiet eller media bruker skjult kamera mot kriminelle miljøer, gjør de det med den hensikt å bruke dette som bevismateriale i saker med kriminelle handlinger. Skal disse opptakene vises offentlig skal personer involvert bli beskyttet for å unngå å bli gjenkjent og forhåndsdømt. I denne sammenhengen kan man undre seg hvorfor metoden som vanligvis anvendes til kriminelle miljøer har blitt valgt som eneste mulige metode. Det å behandle barn er ikke forbudt i Norge. Det å bruke analyseverktøy som terapeuten brukte i den filmede konsultasjon er heller ikke forbudt i Norge.

Den fullstendige konsultasjonen ble ikke vist i sin helhet, og vi vet derfor ikke om terapeuten har blitt bedt om å forklare sine funn eller om det er hele forklaringen omkring analysene vi ser i klippene. Det kan være sannsynlig å anta at vedkommende terapeut ble stilt ledende spørsmål som skulle tilfredsstille bestillingsverkets hensikt. Når vi kun ser noen korte klipp i det viste TV-innslaget, kan disse enkelt ha blitt redigert slik at de bygger opp under formålet med bestillingsverket, spesielt om også spørsmålene som blir stilt legger opp til dette. Det som kommer frem i media angående konsultasjonen med «falsk» pasient ved hjelp av skjult kamera, gir et utilstrekkelig grunnlag å vurdere terapeutens diagnostiske informasjon og behandling på. Man bør i slike tilfeller heller vektlegge den enorme belastningen det er å bli fremstilt på riksdekkende TV med fullt navn og bilde, som en annen kriminell. Den valgte metoden er direkte krenkende og viser på ingen måte til hele sannheten omkring en terapeuts seriøsitet.

Media til angrep på enkeltmennesker

Biopaten som ble ufrivillig brukt i programmet, ble kort tid etter det skjulte opptaket av konsultasjonen informert om at materialet skulle brukes til programmet «Helsekontrollen». Han ble også oppfordret til å bli intervjuet som en del av programmet, samtidig som han ble invitert til ulike debattprogram i etterkant av visningen av programmet. Han fikk lite tid til forberedelser før han måtte stille opp, han fikk heller ikke se opptaket på forhånd. Om lignende situasjoner skjer innenfor helsevesenet, skoleverket, konserner eller organisasjoner, er det representanter for foreningene, sykehusene eller konsernene som svarer på TV – ikke enkeltansatte eller enkeltmedlemmer. Har en lege forårsaket noe klanderverdig, til og med tabber som kan ha forårsaket menneskers død, er det ikke legen som må uttale seg på TV, men en representant/pressetalsmann. Er det en kriminell det er snakk om, er det advokaten som uttaler seg. Grunnen til at man har slike representanter er nettopp for ikke å si noe som kommer uheldig ut. Her går media til angrep på enkeltpersoner uten trening i å takle slike situasjoner.

Sykeliggjøring, eller misforståelse av hva naturmedisin er?

Noe av det NBF har vært opptatt av er at den alternative bransjen sykeliggjør barn. Vi mistenker selvfølgelig ikke NBF for ikke å ha de edleste hensikter, vi tror bare ikke at de vet hvilken resurs naturmedisin er for behandling av barn. Vi kan ikke svare for hele bransjen, men kun for det vi representerer innen naturmedisin.

Biopati, eller biologisk medisin, har alltid vært opptatt av å vise til den bakenforliggende årsak til helseproblemer. Biopati har vært forut for sin tid når det gjelder sine teorier om hvordan mikroorganismer som lever i dysbiose med kroppen kan lede til kroniske sykdommer (1, 2). Vi har den oppfatning at sykdom utvikles når kroppen blir utsatt for flere belastninger enn det den evner å regulere. Dette er kjernen innenfor all behandling med klassisk naturmedisin, slik som innenfor Tradisjonell kinesisk medisin (TKM), Ayurveda m.m. Sykdom oppstår når mengden av belastninger (fysiske, miljømessige, mikrobiologiske, arvelige osv.) overskrider den naturlige selvhelbredelsen (kroppens eget regulasjonsystem). Vi er derfor opptatt av å vite hva som belaster kroppen og å fjerne dette før sykdom utvikles. Alle analyser vi bruker er på bakgrunn av å finne ut hvilke belastninger kroppen har blitt utsatt for, for så å enten fjerne belastninger og/eller å styrke kroppens eget regulasjonsystem. Dette er ikke sykeliggjøring, men forebygging.

«Folkeopplysningen»

«Folkeopplysningen er en norsk dokumentarserie som har gått på NRK1 siden 2012. Programmet forsøker å granske ulike fenomener og oppfatninger som synes å ha fått et visst fotfeste i samfunnet» – kan vi lese på Wikipedia. Her kommer vi tilbake til sakens kjerne. Oppfatninger som synes å ha fått et visst fotfeste i samfunnet, leser vi. Kanskje basert på medias enkle fremstilling av naturmedisin i utgangspunktet? Kanskje deres mirakelfremstilling for noen tiår siden? Gjennomgangstemaet i programmet Folkeopplysningen som omhandlet naturmedisin, var at «pasienter» gikk til en eller annen behandler som skulle behandle en vond skulder, en vond rygg eller lignende – med kun 1 behandling. I etterkant ble vedkommende intervjuet: «virket det»? Så kom dommen! Fra en fysiker med bakgrunn fra barne-tv.

Naturmedisin virker ikke slik

Naturmedisin virker ikke på den måten og har aldri gjort det. Her må media ha lest sine egne artikler fra 70- og 80-tallet. Naturmedisin er ikke det samme som symptombehandling, og har aldri vært ment å virke etter en behandling. Da må det nok sterkere lut til, og det må man i så fall få hos legen. Har man en kronisk sykdom, må årsaken til denne behandles. Dette involverer som regel en grundig omstilling av flere faktorer som livsstil og kosthold, oppbygning av immunforsvaret og regulering av organsystemer som for eksempel fordøyelsen – i tillegg til eventuelle behandlinger (akupunktur, fotsoneterapi m.m.).

Maten vi spiser, omgivelsene vi bor i, samt fordøyelsen vår (nedbrytning og opptak) er med på å danne det indre biologiske miljøet i kroppen vår. Dette miljøet vil i sin tur påvirke utallige mikroorganismer som lever på våre slimhinner, og som har livsviktige funksjoner. Alle norske barn lærer tidlig i livet at noen bakterier som ikke er så snille – liker sukker (Karius og Baktus). Flott kunnskap. Kosten vår påvirker bakterier, og bakerier påvirker helsen vår. Dette har naturmedisinen alltid sagt. Nå sier forskningen det også (1,2,3,4). Det er det vi står for og det er det som er vårt fag. Ikke fremstill oss som noe annet. Ikke bruk skolemedisinske metoder for å bekrefte eller avkrefte sannheten om naturmedisin. Det vil ikke virke! Det kan vi allerede si på forhånd. Når media lyver om årsaken til pasienters problemer, blir det vanskelig å være naturterapeut, for grunnlaget vi jobber ut fra blir endret.

 

Komplementærmedisin er stort i Europa

Europas største messe for Komplementærmedisin, Medizinische Woche, holder hus hver høst i Baden-Baden i Tyskland, http://www.medwoche.de/englische-programm.htm. I fjor feiret de 50-årsjubileum. Over 3000 leger fra hele verden samlet seg rundt tema «Komplementær-medisin». Her kommer forskere fra hele verden og legger frem sine teorier og funn innen naturterapi/biologisk medisin. Det holdes seminarer og kurs. Man debatterer og lærer av hverandre. Leger er med på kurs i mørkefeltsmikroskopi og homøopati, urtekurs og mer avanserte behandlingsmetoder for alvorlige sykdommer. Man ønsker å finne ut av ting, å hjelpe mennesker til å få bedre helse. Tusenvis av leger fra hele verden bruker det vi kaller biologisk medisin (naturmedisin) i tillegg til sin egen praksis. Hvordan kan en fysiker fra barne-tv i Norge tro at han vet bedre? Eller en sommervikar-journalist fra VG? Les: Lurt av VG igjen. Vi bare spør.

 

Hva kan vi lære av dette?

Siden media nå i en årrekke har harselert med naturmedisin og naturterapeuter, er det opplagt at noe bør gjøres. Spørsmålet vi som faggruppe må stille oss, er hva vi selv kan gjøre for å få mere respekt i samfunnet og bedre kommunikasjon med både media og helsevesenet.

Vi bør ta på alvor de tegn vi får fra aktører i helsemarkedet, slik som Norsk Barnelegeforening. Det hadde vært bra om de hadde sluppet å dra i gang prosesser med skjult kamera. Vi har ingen mistanke om at de gjorde det med lett hjerte. I medieinnslaget med skjult kamera, blir det kun vist klipp fra bruk av et analyseapparat. Dette analyseapparatet er ikke en del av pensum i biopati, og det understrekes her at vi ikke har kjennskap til det gjeldende analyseapparatet, og da ikke kompetanse til å vurdere validiteten av det som kommer frem. Men man kan lett se for seg lignende problematikk med analyse- og behandlingsmetoder som fotsoneterapi, øreakupunktur, irisanalyse og mørkefeltsmikroskopi, metoder som vi anvender – hvis man tar diverse uttalelser angående funn ut av sin kontekst. Det bør derfor diskuteres om man skal opplyse pasienten om funn fra analysene, når pasienten ikke har nok kunnskap om metodene og det i stedet kan oppstå misforståelser eller forvirring.

Det er imidlertid viktig at vi opplyser om hvilke teorier vårt fag er basert på. Et eksempel kan være å fortelle pasienten hvor viktig en god bakterieflora er for helsen, eller hva resultatet kan bli om man ikke endrer kost- og livstilsvaner. Vi vil sette fokus på det faktum at naturmedisin etter flere tiår har bidratt til å endre mange menneskers liv til det bedre, nettopp fordi vi har snakket om disse tingene. Det kan synes som en knivskarp balansegang mellom det å være informativ, og det å uttale seg på en slik måte at pasienten mener seg sykeliggjort. Her bør alle fagretninger samarbeide om å finne gode forklaringsmodeller for fagene våre. Man bør ha en intensjon om å samkjøre der forskjellige retninger innen naturmedisin overlapper hverandre, slik at vi ikke framstår fragmentert og forvirrende for andre.

 

Vilje til profesjonalisering

Myndighetene har uttrykt et tydelig ønske om økt kvalitet og profesjonalisering, blant annet gjennom Ot.pr. nr. 27, kapittel 11.3.6 om helsemyndighetenes samarbeid med utøverorganisasjonene:

Samtidig er det ønskelig fra myndighetenes side å kunne gi styringssignaler og incitamenter til utøverorganisasjonene, samt bidra til at utøverorganisasjonene selv driver frem en ønsket utvikling. Det gjelder på en rekke områder, for eksempel innen forskning, fagutvikling, utdanning – og organisasjonsutvikling. Videre ser departementet behovet for at en mer samlet bransje driver en helhetlig politikk- og fagutvikling på feltet, både internt blant alternative behandleres organisasjoner og eksternt ovenfor befolkningen og myndighetene.

Gjennom foreninger som Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon (NNH) blir det gjort mye viktig arbeid vedrørende krav til terapeutkompetanse som varetar pasientsikkerheten. Dessverre har både helseforvaltning og politikere sviktet når det gjelder å være støttende i dette arbeidet. 5) I et land som Norge, hvor leger ikke har bakgrunn i komplementærmedisin, er det spesielt viktig at vi gjør det vi kan for å heve profesjonaliseringen av bransjen vår, da befolkningen helt klart ønsker et godt tilbud innen naturmedisin (http://www.alternativ.no/art/?id=44).

 Utdanning gir pasienttrygghet

Et argument som kom frem i dialogmøtet mellom NNH og NBF i etterkant av medieinnslaget, er bransjens behov for regulering. Når bransjen ikke klarer å regulere seg selv innenfra, må den reguleres utenfra, uttalte representanten fra NBF. Her ser vi at behovet for skoler som tar utdanning på alvor og foreninger som setter krav til sine medlemmer er viktige aktører. Naturterapeuter bør aldri ta snarveier via korte og ufullstendige utdanninger som ikke gir god nok kompetanse til å behandle syke mennesker. Dette er særdeles viktig ved behandling av barn. Alle som skal «ta andre i kur» innen naturmedisin, må ha et godt kunnskapsgrunnlag som også omfatter medisinske fag i tillegg til naturmedisinske fag.

Naturmedisin fortjener å ha en plass innen helse-Norge som en god aktør med fokus på forebyggende medisin og naturlig helse, og hvor respekt og samarbeid er naturlig. Vi terapeuter må fortsette å jobbe via foreningene våre, og være informative om hva vi representerer. Så er det bare å håpe at media slutter å harselere med bransjen og henge ut både enkeltmennesker og bransjen som helhet.

Maria Hauge, Ånund Susort og Fride Aasen – biopat-gruppen NNH.

Kilder:

  1. Forgiftet innenfra: http://forskning.no/bakterier-immunforsvaret-sykdommer/2011/11/forgiftet-innenfra
  2. Bakterier, dødelige og nødvendige: https://www.apollon.uio.no/tema/bakterier/
  3. Antibiotika kan ødelegge den moderne medisinen: http://www.apollon.uio.no/artikler/2014/3_antibiotika.html
  4. Scientists show how antibiotics enable pathogenic gut infections: http://med.stanford.edu/news/all-news/2013/09/scientists-show-how-antibiotics-enable-pathogenic-gut-infections.html
  5. http://www.nnh.no/aktuelt/politisk-ansvar-for-pasientsikkerheten-i-norge/

 

Tårnet på Læsø

Historien om mannen som bygde et tårn alene.

Vi er på seiltur i sommer og har kommet til øya Læsø i Danmark. Midt på øya er det et lite og koselig utkikkstårn. Tårnet er bygget for hånd av treskomaker Thorvald Hansen på begynnelsen av forrige århundre.

bilde2

Historien forteller at han fikk en snekker til å lage en mursteinsform. Så lagde han 3 murstein om morgenen, 3 midt på dagen og 3 på kvelden. Han kjøpte litt sement når han hadde penger til det, mens sand og stein fant han på øya. Hvorfor han bygde tårnet er det ingen som vet, men kanskje var det for å komme vekk fra plagsomme fluer?

Skolen er også på en måte bygget sten for sten. Jeg startet skolen i 1998, og hver dag gjør vi som jobber på skolen noen små eller større endringer. Vi blir nok aldri ferdige med vårt tårn, men det gjør heller ikke noe. Det er gleden av å hele tiden forsøke å bli bedre som er viktig, og som gjør jobben så spennende og utfordrende.

Tårnet på læsø

Tårnet er ikke spesielt høyt, kun 17 meter. Det sies at utsikten til tårnet er bedre enn utsikten fra tårnet.

Kanskje kan man se på det å studere som å bygge et tårn som aldri blir helt ferdig. Et gammelt ordspråk sier:

Den som tror han er utlært og ferdig, er ikke utlært men ferdig.

Vi har lagt ned mye jobb i å legge ut nyttig informasjon på tunmed.no les og ring oss gjerne på 33 61 10 90 så hjelper vi deg med studieveiledning.

Selv om vi har ferie litt til, så besvarer vi både telefon og e-post så godt vi kan.

Tips til en liten sten for å bygge ditt tårn er Terapeutdagene 2017. Du kan enten være med oss til Sundvolden eller følge med via live TV i HD-kvalitet. Du får også tilgang til opptak i 3 måneder. Mye spennende og ikke minst nyttig kunnskap som vil gjøre deg til en litt bedre terapeut.

God sommer!
Hilsen Truls, Signy og Birk!

bilde1

PS! Denne posten ble først sendt ut som et nyhetsbrev. Har du også lyst til å motta det, kan du registrere deg her: http://www.tunmed.no/includes/nyhetsbrev.asp

bilde2

Kanskje drikker du alt for MYE vann?

Drikker du minst to liter om dagen? Er du sikker på at det er lurt? Selv om noe er bra behøver ikke mye være bedre!

Det er ingen tvil om at vi trenger vann for å overleve. Mengden avhenger av temperatur, fuktighet og aktivitet. Og som mange ikke tenker så mye på, hva vi spiser. Ofte hører vi rådet om å drikke to til tre liter om dagen. Men understøttes det av forskningen? Lite tyder på det. Helsedirektoratet har publisert følgende på helsenorge.no:

Hos​ voksne med moderat fysisk aktivitet er omsetningen av vann omtrent 2-2,5 liter om dagen. Vann tilføres kroppen via drikke (1-1,5 liter) og mat (0,7-1 liter), og via vann som dannes ved forbrenning av karbohydrater, fett og protein (metabolsk vann, 0,3 liter). Væskeinntaket styres hos friske gjennom tørstefølelsen. Derfor er det normalt ikke nødvendig å tenke på å drikke tilstrekkelig. ​

Dette sitatet understreker at også maten inneholder vann. Spiser du frukt og grønnsaker vil du fra det få mye vann, faktisk 70-90 % av vekten. Dette er vann du selvfølgelig ikke behøver å drikke.

Vi har alle hørt at vi må drikke når vi trenger. Men kommer disse rådene fra en industri som ønsker å selge mer?

Vi har alle hørt at vi må drikke MYE når vi trener. Men kanskje er det sånn at disse rådene kommer fra en industri som ønsker å selge mer? Kanskje bør du drikke mindre?

Hvor mye er passe?

Faktisk umulig å si. Som nevnt over vil det variere med en rekke faktorer. Ett råd som ofte nevnes er 8 glass om dagen. I artikkelen Waterlogged (BMJ) skriver den engelske legen Margaret McCartney at behovet for å drikke så mye er gang på gang tilbakevist og i store trekk promoteres av de som selger vann. Hun henviser til en gjennomgang hvor det faktisk kunne være skadelig å drikke så mye. Igjen er tørsten en god indikator for behovet.

Men det er alltid greit med noen retningslinjer. En regel som det ofte er referert til er 3 dl pr 10 kg kroppsvekt. Det gir 1,8 liter for 60 kg som basert på regnestykket fra Helsedirektoratet skulle tilsi ca 1 l i tillegg til maten. Men et forhold man ikke ofte hører om, er hvor mye man skal drikke av gangen og hvor fort man bør drikke. Det høres kanskje rart ut at dette har betydning, men erfaringen tyder på at det er verdt å tenke på.

Jeg hadde et par til en konsultasjon for noen år siden. Han trente mye og drakk ca 4 l/d. Ved å se på konduktiviteten (ledningsevne) til urinen kan man få en indikasjon på vann og mineralbalanse. Alt tydet på at han manglet vann. Det viste seg at han drakk veldig mye og fort i forbindelse med treningen. Da han var tilbake etter 6 uker hadde han redusert vanninntaket til ca 2 l/d og vannbalansen hans så mye bedre ut. Han følte seg også bedre. Selvfølgelig ikke en vitenskapelig studie, men en indikasjon på at det er noe der.

Hva med å drikke under fysiske aktiviteter? Det hører vi hele tiden – drikk ellers går ytelsen ned. Det hevdes at et væsketap på 2 % (1 liter for en person på 50 kg). Men også her er det noen som har gått inn i forskningen og kommet ut med et avvikende syn. Dr. Timothy Noakes, professor fra Sør Afrika, har i boken Waterlogged gått gjennom forskningen og funnet ut at det ikke er dokumentert at man har redusert ytelse etter hvert som man mister vann. Snarere tvert i mot, faren for et alt for lavt natriumnivå (hyponatremi) er økende hvis man drikker for mye vann under fysisk aktivitet. Også han mener at tørste er den beste indikator for vannbehov. Det samme er understreket i en studie fra 2010. Det betyr at du som trener skal drikke for å stille tørsten, ikke mer, som er det beste for alle. I denne filmen har vi klippet ut litt av et intervju vi nettopp hadde med Noakes. Hele intervjuet er tilgjengelig for alle skolens studenter (+ Alumni). Klikk CC for norsk tekst.

Et annet spørsmål som ofte kommer opp, er hva vi bør drikke til maten. Ofte kommer vann opp som et anbefalt alternativ. Men er nå det så lurt? Vi snakker selvfølgelig om mye vann sammen med maten. Hvorfor det kan være ugunstig, er egentlig ganske enkelt. Magen skal ha en pH på 1-3, vann har en pH på ca 7. Når vi spiser må magesekken kompensere for den høye pH’en i maten og produsere magesyre for å fordøye maten. Så lenge produksjonen er høy nok, er dette ikke noe problem. Men hos mange mennesker, etter vår erfaring, produserer ikke nok syre. Hvis du da i tillegg drikker mye vann til måltidet, som mange gjør, kan dette skape problemer for fordøyelsen.

Hvordan løser vi dette. Forutsetningen er selvfølgelig at du har fordøyelsesproblemer, i alle fall av og til. Da slutter vi å drikke ca 15 min før vi spiser og venter 30-45 min etter måltidet før vi drikke vann igjen. Det er ikke vanskeligere.

Spørsmålet er om dette er et utbredt problem? Det er det ingen som vet fordi måling av magesyreproduksjonen er ganske komplisert og gjøres i liten grad. Det hjelper ikke at det er surt nok i en tom mage. Det er etter en basisk belastning hvor man ser hvor fort det rettes opp igjen man kan si noe om produksjonen av syre. Det finnes et apparat, Heidelbergapparatet, hvor man gjør akkurat dette og måler syreutviklingen med en liten radiosender.

Min erfaring, som jeg har skrevet om i tidligere blogginnlegg, er basert på egne pasienter og et utall av historier fra studentenes erfaringer. Jeg startet med magesyretilskudd tilbake i 2001. Mange pasienter har bedre fordøyelsen drastisk ved å kutte vanndrikkingen og støtte fordøyelsen med bitterstoffer eller magesyre. Budskapet er altså: ikke drikk mer enn et lite glass vann til maten og ta gjerne noen bitterdråper før maten. Men en kopp kaffe etter maten, derimot, er helt supert: Kaffe stimulerer magesyre og kan være positivt for fordøyelsen.

Må du drikke vann for å hjelpe nyrene?

Vi hører også iblant at vann hjelper nyrene å avgifte, og at å drikke vann hjelper mot både hodepine og tørr hud. Dette er det heller ingen dokumentasjon på. Faktisk skriver dr. Stanley Goldfarb, som er professor i medisin ved universitetet i Pennsylvania og ekspert på nyrefunksjon i en artikkel at hvis man drikker store mengder vann, gjør det heller nyrene i litt dårligere stand til å gjør jobben sin som filter.

Ved noen tilstander er riktignok vann medisin, for eksempel ortostatisk hypertensjon, som kjennetegnes av at blodtrykket synker når man står oppreist, og hvor symptomene er at man blir svimmel, føler seg omtåket og kan besvime. Da kan en dose vann på en snau halvliter vann over en periode av fem minutter forebygge at man besvimer. Det er da viktig å tenke på salt i tillegg. Salt sammen med vannet øker blodvolumet effektivt og reduserer sjansen for besvimelse.

Men som alltid er det viktig å ikke overdrive her heller, og ellers være forsiktig med vanninntaket. For mye vann kan skape mange ulike helseproblemer, blant annet at vi får underskudd av viktige næringsstoffer i kroppen. Overdrevent inntak kan være direkte farlig og i verste fall føre til dødsfall på grunn av ubalanse i elektrolyttene. Må du stadig på do og tisse, kan det tenkes du drikker for mye.

Vi tåler å være ørlite granne dehydrerte, og tar heller ikke skade av å drikke ørlite granne mer enn vi egentlig trenger innimellom. Hvis vi skal trene hardt, trenger vi altså mer vann, men hvis vi bare skal gå en tur til butikken, er det ikke nødvendig å tanke opp i forkant. Det holder å drikke litt når vi er tørste.

Hovedpunkter:

  • Det viktigste rådet: drikk når du er tørst
  • Rådet om å drikke 8 glass vann om dagen er ikke dokumentert
  • Vannbehovet varierer mye
  • Ikke drikk for fort, da går det bare tvers igjennom
  • Å drikke for å stille tørsten gjelder også ved fysisk aktivitet
  • Husk at du kan trenge salt, men litt av gangen og ikke under fysisk aktivitet

Vi har flere utdanninger innen ernæring. Er du interessert i trening bør du se på Optimal trening og ernæring. Her er væskebalanse et av mange emner du lærer mye om.  Hvis du ønsker å hjelpe andre til bedre helse er Kostholdsveileder og Ernæringsterapi to viktige utdanninger. Ta gjerne kontakt med oss for studieveiledning.

Kilder:

 

Første fagskoleklasse i biopati uteksaminert

Våren 2013 fikk Tunsberg Medisinske Skole fagskolegodkjenning fra NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) for vår utdanning i biopati. Nå i juni hadde klassen som startet høsten 2013 sin avsluttende eksamen.

Det å få godkjenning fra NOKUT var en stor seier etter mye jobbing over flere år. Godkjenningen resulterte blant annet i at våre studenter kunne få studielån fra Statens Lånekasse og 120 fagskolepoeng etter endt utdanning – og ikke minst mener vi, en økt kvalitet i utdanningen.

2013-klassen

Øverst fra venstre: Hiwa Majid Rashid, Gunhild Stølan Borch, Line Berg-Pettersen, Tove Riise Grastveit, Inger Hilde Nilsen og Marianne Aase. Nederst fra venstre: Tina Thorvaldsen, Thorunn Vigfusdottir og Elisabeth Hægeland Reynolds. Lærer Fride Aasen til høyre i bildet.

Hva er forskjellen på skoler med og uten NOKUT-godkjenning?

En av kravene for å bli godkjent av NOKUT er at alle emnene (delfagene) studiet består av, må ha en nøye beskrivelse av kunnskap-, ferdighets- og kompetansemål. Denne beskrivelsen skal avspeile nivået på utdanningen og beskrives i fagets studieplan. Der skal det også stå hvordan undervisningen gjennomføres i forhold til antall timer klasseromsundervisning, selvstudie og/eller kollokviegrupper, nettundervisning osv. I tillegg skal alle arbeidskrav studenten må innfri beskrives, samt hvordan emnet vurderes (eksamensform).

På denne måten får studenten helt fra starten av, en god oversikt over hva studiet inneholder og hva som forventes av arbeidsinnsats.

Gjennom hele studiet skal også studenter og lærere evaluere undervisning, pensum og litteratur – for å opprettholde skolens og studiets kvalitetssikring.

Det ligger mye arbeid bak et NOKUT-godkjent studie, og det var med stolthet vi tok imot studenter høsten 2013. Mange synes nok at 4 år er lang tid å studere, men når siste året er på hell, er det mange som lurer på hvor tiden ble av. Tiden har gått fort. I den tiden studentene har studert, har de tilegnet seg, ikke bare en god faglig kompetanse, men også fått et nytt miljø med gode venner og fremtidige kolleger.

I tillegg til det rent faglige vil en NOKUT-godkjenning også sikre at skolens styringssystemer og kvalitetssikring er ivaretatt. Det høres kanskje litt kjedelig ut, men er veldig viktig for å sikre at studentene får den utdanningen de har krav på. Selv om det kun er biopati som er godkjent bruker vi de samme metoder, kvalitetssikring og krav på alle våre utdanninger og kurs.

Hva er biopati?

Studiet består av mange interessant fag og en stigende læringskurve gjennom hele studiet som gjør studentene i stand til å anvende stoffet i økende grad. De obligatoriske fagene for å bli medlem av for eksempel NNH (Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon), slik som grunnmedisin og naturmedisinsk grunnutdanning, er inkludert i studiet det første 2 årene. VEKS det siste året.

Første faget i studiet er Naturmedisinsk filosofi. Her lærer studentene om de tradisjonelle naturmedisinske tankemodellene og hypotesene som ligger til grunn for de klassiske naturmedisinske behandlingsmetodene, inkludert biologisk medisin. Det er her teoriene og den naturmedisinske måten å tenke på – blir grunnlagt. Så kommer fagene på rekke og rad:

  • Kost og ernæring
  • Urtemedisin
  • Immunterapi/symbioseterapi med mørkefeltsmikroskopi, Polysantest og koagulert blodtest
  • Irisanalyse
  • Fotsoneterapi
  • Øreakupunktur

4de året starter praksis med emnet Biopatisk strategi og intern- og ekstern klinisk praksis. I intern klinisk praksis har studentene pasienter på skolen med veileder tilstede, og i ekstern klinisk praksis har de pasienter i egen regi og leverer praksisrapporter som skal godkjennes før den siste avsluttende eksamen.

VEKS og klinikkdrift er også emner det siste året. Innen VEKS får de blant lære om vitenskapsteorier, medisinsk etikk og kommunikasjon mellom terapeut og pasient. I klinikkdrift fokuseres det på det praktiske aspektet vedrørende det å åpne klinikk. I det store og hele er dette en omfattende og gjennomarbeidet utdanning som skal gjøre studentene rede for å starte egen praksis.

Vi har spurt 3 av studentene om hvordan det har vært å studere hos Tunsberg Medisinske Skole, Inger Hilde Nilsen fra Tønsberg, Hiwa Majid Rashid fra Suleimania i Kurdistan (Nord-Irak) og Tove Riise-Grastveit fra Stord.

Hvordan har det vært å studere ved Tunsberg Medisinske Skole?

Inger Hilde: Det har vært veldig interessant og givende å studere ved TMS. Skolen har en moderne og oppdatert digital nettskole som fungerer utrolig bra. Der har vi alt pensum tilgjengelig, oppgaver og studieveiledninger i tillegg til mye ekstrastoff som relevant forskning, fordypningslitteratur m.m. Nettskolen er også meget enkel å bruke. Vi har eget forum hvor vi kan stille spørsmål og diskutere ting, noe som har vært nyttig. Jeg synes lærerne har vært flinke til å besvare spørsmål på forum og kommer raskt med tilbakemeldinger.

Selve klasseromsundervisningen på skolen har vært gjennomsnittlig en helg i måneden og har stort sett vært veldig bra og nyttig. Selv om man kan lese seg til mye på nettskolen, er det nyttig å komme sammen og få en dypere forståelse for stoffet.

Tove: Greit å ha tilgang til alt pensum på nett og det var enkelt og oversiktlig å finne fram. På forum så kunne ein stille spørsmål og få raskt svar på det ein lurte på både av lærarar og medstudentar.

Hiwa: Studiet ved TMS har vært veldig bra tilrettelagt på den måten at alt det stoffet som vi skal kunne, ligger tilgjengelig for oss på nettskolen. Dette, i tillegg til at lærerne hele tiden er tilgjengelig (via forum og epost), gjør at det har vært greit å følge studieprogresjonen. Jeg føler at lærerne og skolen har fulgt meg spesielt godt opp, siden jeg har hatt litt utfordringer språkmessig. Det var heller ikke så enkelt å være 100 % i arbeid samtidig med studier. Jeg er utdannet landmåler fra mitt eget land (Kurdistan i Nord-Irak), så faget var helt nytt for meg. Jeg slet mye i starten. Etter min mening, må man ha både mot og sterk pågangsvilje for å klare dette som fremmedspråklig.

Kan du trekke frem noen av studiets fag som du synes har vært spesielt interessante?

Inger Hilde: Alle fagene har vært interessante og til sammen gitt en fin helhet. En helhet som søker å finne den bakenforliggende årsak til helseplager i stedet for bare å fokusere på enkeltsymptomer, slik vestlig medisin ofte gjør. Jeg synes spesielt kost og ernæring, irisanalyse og øreakupunktur har vært spennende fag.

Tove: Som utdanna sjukepleiar så var mykje av dette pensumet nytt for meg og det meste synes eg var interessant. Da å kombinere kunnskapen frå skulemedisin med naturmedisin ser eg er veldig nyttig. Eg har likt alt og ser at ein må ha kunnskap om alle faga som me har hatt for å få ein heilskap. Eg er veldig glad og stilt stolt for at eg har tatt denne utdanning.

Hiwa: Det å ha fått en helhetlig forståelse for faget naturmedisin og biopati, har vært veldig nyttig og interessant. Det at alt henger sammen. Ellers synes jeg kost og ernæring er veldig spennende. Jeg ser at mange av mine venner og bekjente som kommer fra andre land, spiser helt feil i forhold til det de bør. Noe som gir dem mange unødvendige helseplager. Dette er noe jeg kunne tenke meg å fokusere på i fremtiden.

 

Har du fått mange gode venner i løpet av studietiden?

Inger Hilde: I min klasse har miljøet vært svært godt og alle har vært faglig engasjerte. Jeg har fått mange gode venner i klassen som jeg kommer til å holde kontakten med i fremtiden.

Tove: Skulemiljøet synes eg har vært veldig bra. Eg som har måtte overnatta på hotell har fått god kontakt særlig med dei andre som og har overnatta på hotell. Me har hatt mange gode diskusjonar, delt mykje erfaringar gått ut å ete saman og hatt det kjekt saman.

Hiwa: I starten var det mye for meg å sette seg inn i. Ikke bare stoffet og måten å studere på, men også et helt nytt og fremmed miljø med mennesker jeg ikke kjente fra før. Jeg ble imidlertid tatt godt imot i klassen, jeg er jo den eneste mannen blant mange hyggelige kvinner. Jeg har fått mye hjelp og støtte av de andre i klassen. Alle lærerne har også vært imøtekommende og behjelpelig. Alt dette har gjort studietiden og arbeidskravene lettere. Vi har hatt mye hygge og glede i studietiden, og jeg kommer garantert til å savne det!

 

Føler du at studiet har gitt deg god kompetanse til å starte egen praksis som biopat?

Inger Hilde: Studiet har gitt meg et godt grunnlag for å starte min egen praksis. Jeg jobber nå som sykepleier og kommer i starten til å kombinere begge utdanningene mine. Drømmen er å kunne bruke all tiden på biopatien. Jeg ser at det kan være svært nyttig å ha en sykepleierutdannelse – også i min jobb som biopat. Det å ha et godt faglig grunnlag innen grunnmedisin er viktig når man skal behandle og gi råd til andre mennesker.

Tove: Ja det føler eg. Eg har allereie hatt fleire klientar til biopatisk konsultasjon og føler det går veldig bra, klientane er vertfall fornøgd.

Hiwa: Selvsagt, uten tvil!

 

Har naturmedisinske fag som biopati en plass i fremtiden tror du?

Inger Hilde: Jeg håper at biopati kommer til å spille en større rolle i fremtiden. I en fremtid med økende antibiotika-resistens og problemer med å behandle vanlige infeksjoner, håper jeg at flere får øyene opp for å behandle sykdom på en mer naturlig og helhetlig måte, enn det helsevesenet gjør i dag. Biopatien kan bidra til dette. Innen biopatien fokuseres det også på at klienten må bidra selv til å få bedre helse gjennom varig endring av livsstil og kosthold. Dette tror jeg er viktig.

Tove: Eg som har jobba på medisinsk poliklinikk ser kor mange pasientar som kommer til undersøking som dei ikkje finner noko feil på. Dei blir overlatt til seg sjølv med utsegn om at for eksempel IBS (irritabel tarm) må ein berre leva med. Her kan me biopater gjera ein god jobb med å hjelpa dei til ein betre livskvalitet. Det kosthaldet som blir anbefalt no fra det offentlige, med meir plantebaserte fett (omega 6) og mindre metta fett kan også gje meir betennelse og infeksjonar. Det er viktig å få fram viktigheita av balansert kost med gode vitaminer og mineralar, sunne fettsyrer (og de metta fettsyrerene) og ren giftfri mat som er nyttig for de gode tarmbakteriene. Antibiotika-resistent Antibiotikaresistens og resistente bakteriar er og eit område som blir viktig for biopater og hjelpe til for å unngå å utvikle. Kostholdsveiledning blir ein viktig ting i vårt arbeid.

Hiwa: Biopati er et helhetlig behandlingssystem som kan påvirke helsen til mange mennesker. Behandlingsmetoden er god og trygg ved behandling av ufarlige infeksjoner, og vil kunne bidra til minsket bruk av antibiotika. Noe som er i tråd med det myndighetenes ønsker. Det at biopati kan redusere bruken av antibiotika, vil da redusere fremveksten av antibiotika-resistens. Siden vi også anbefaler økologisk mat og produkter, vil det påvirke det miljøet vi lever i. Alt dette vil kunne påvirke våre vaner og forståelse av økosystemet og matproduksjon i fremtiden.

Vi ønsker hele klassen en flott fremtid som naturterapeuter!

Fride Aasen
Hovedlærer biopatistudiet Tunsberg Medisinske Skole

Les også: Noe er i ferd med å skje