Varmende vintermat for immunforsvaret

Snart er vi inne i årets første vårmåned, men det er bare på kalenderen. Ute er det fortsatt vinter. Mange har vært plaget med infeksjoner, blant annet forkjølelser som ikke ser ut til å ville slippe taket – akkurat som vinteren. Hvordan skal vi så spise og leve i løpet av vinteren for å unngå forkjølelser, urinveisinfeksjoner og lav energi?

Tradisjonell kyllingsuppe

I henhold til kinesisk medisin har hver sesong en svakhet i seg som kan utvikle seg til fysisk sykdom og/eller psykisk belastning om man ikke balanserer denne svakheten i livsstil og kosthold. Vinteren er forbundet med kulde, og organet som har kulde som svakhet er nyrene, sies det i kinesisk medisin. De sier videre at nyrene styrer over livsenergien vår, vår medfødte konstitusjon. Nyrene styrer også over skjelett, marg og hjerne. Dette i tillegg til det vi vanligvis forbinder med funksjonene til nyrer og urinveier.

Kulde kan altså svekke vår naturlige motstandskraft og vi blir lettere utmattet og slitne om vi ikke får nok hvile og ro. Mange opplever også at man lettere får urinveisinfeksjoner om vinteren, da kulden i seg selv nesten er nok til å sette i gang en infeksjon når man først har denne svakheten.

Kinesisk medisin oppmuntrer oss til å leve med naturen og ikke mot den, og balansere dens ytterligheter på samme tid som vi oppmuntrer dens kvaliteter. Hvordan kan vi gjøre det?

For å balansere vinterens energier er det derfor viktig med varmende mat og gjerne mat som er laget av nettopp «marg og bein», det vil si kraft. I tillegg er det viktig å kunne trekke seg tilbake og finne ro i seg selv. Vinteren bør være en tid man tar seg tid til å lese en god bok, lytte til musikk, legge seg tidlig og ellers kunne ha tid til refleksjon og ettertanke. Om vinteren har energien i naturen trukket seg tilbake til røttene sine. Vi bør gjøre det samme.

Bestemors kyllingsuppe

Er det flere som meg – som har undret seg på om det er noe i dette med «Grandma’s Chicken Soup»? I utallige filmer og serier jeg har sett, kommer naboene på døren med kyllingsuppe når noen er syke – og da er liksom alle problemene over.

Det er faktisk ikke bare på film! Studier viser at kyllingsuppe kan gi lindring ved øre-, nese- og halsinfeksjoner. I mange kulturer, slik som den jødiske, er kyllingsuppe å anse som en like god medisin som penicillin og lignende medisiner mot forkjølelse (1,2,3).

Forskere ved Nebraska Medical Center i Omaha ønsket å finne ut om kyllingsuppe hadde effekt på kjemotaksis (påvirkningen som får cellene til å vandre i retning mot eller vekk fra kilden for de kjemotaktiske stoffene). Kjemotaksis er en livreddende egenskap ved akutte infeksjoner, ulykker og skader, da nøytrofile granulocytter starter en kjemisk krig mot invaderende bakterier og virus.

Det er ikke bare en minsket respons fra immuncellen som er negativt, også det motsatte – en overreaksjon fra immunceller kan forårsake inflammasjoner og økt produksjon av frie radikaler. Forskere mener mye av problemene med hoste og slimdannelse kommer av inflammasjon forårsaket av immuncellene. Studien gikk ut på at man tilsatte kyllingsuppen aktiverte nøytrofile granulocytter for å se om de endret handlingsmønster. Man fant at kyllingsuppen minsket overdreven kjemotaksis, og at den reduserte aggressiviteten til immuncellene.  Kyllingsuppe kan altså modifisere immunreaksjonene slik at inflammasjoner reduseres (1,2,3).

I tillegg vet vi at suppe kokt på både kjøtt og bein (og marg) har et høyt næringsinnhold av viktige stoffer kroppen trenger. Lett å lage er den også, så her kommer oppskriften på en ypperlig rett som er god hele året, men spesielt om vinteren.

Kyllingsuppe

  • 1 høne eller kylling, økologisk
  • Olivenolje
  • Vann
  • 4 gulrøtter
  • 2 purrer
  • 2 skiver rotselleri
  • Salt og pepper
  • Persille 

Ta en fersk økologisk høne eller kylling og skjær i 4 til 6 deler (du kan også bruke den hel, om du har en stor nok kjele). Ha høna/kyllingen i en tykkbunnet kasserolle sammen med kyllingbeina/skroget, 2 gulrøtter, 2 skiver rotselleri og 1 purre. Hell på vann slik at høna/kyllingen blir dekket. Etter at vannet har kokt opp, fjern skummet. Krydre med havsalt og litt pepper. Kok til fuglen er mør, ca. 1 til 1 ½ time for kylling og opp til 2 timer for høne.

Ta hønsekjøttet opp fra kasserollen og legg til side. Sil kraften, kast grønnsakene og la den klare kraften koke inn (uten lokk) til smaken blir rund og god. Mens kraften koker, rens kylling eller hønsekjøtt rent for skinn og ben og ha oppi suppen. 2 gulrøtter og den siste purren skjæres i strimler og kokes noen minutter i kraften sammen med kyllingkjøttet. Dryss persille på toppen. Bon appétit.

Varmende mat og krydder

I henhold til kinesisk medisin skal man spise så lite kald mat som mulig om vinteren. Grønnsakene bør varmes, enten i supper, bakt i ovnen eller wokkes. Man bør heller spise rotgrønnsaker enn salater (som har kjølende energi), og være generøs med varmende krydder som ingefær, hvitløk, gurkemeie og chili. Kokosmelk er bedre enn melk, da den ikke slimer slik som melk gjør.

Deilige, varmende krydder

Havregrøt er rik på B-vitaminer og bra om vinteren, særlig med kanel og kardemomme. Havre er næringsrik da den inneholder vitaminene E, B1, B2, B3, B5, magnesium, mangan, fosfor, kalium, jern, selen, sink og lavglykemiske karbohydrater. Havre har også et høyt innhold av proteiner og oppløselige fiber. Havre virker nervestyrkende og energistimulerende. En god vinterrett som er bra for mennesker som stresser (4).

Grøt er også lett å tilsette det vi ønsker av nøtter og bær. Vi vet at C-vitamin styrker immunforsvaret (5), spesielt ved virusinfeksjoner, da dette viktige vitaminet styrker kroppens dannelse av interferon. Interferon er cellenes beskyttelse overfor inntrengen av virus.

Hva vi ikke skal spise ved infeksjoner

En interessant studie som ble publisert i «The American Journal of Clinical Nutrition» viste at nøytrofile granulocytter, en type immunceller som har som oppgave å fagocyttere (spise, destruere) bakterier, endret aktivitet ved inntak av sukker. Man målte hvor mange bakterier (stafylokokker) en granulocytt klarer å destruere før den døde. Gjennomsnittlig klarte den nøytrofile granulocytten å fagocyttere 14 bakterier. Testpersonene fikk så en sukkerholdig drikk, og etter dette klarte deres immunceller kun å destruere 1 bakterie før den døde (6).

Mange mennesker reagerer med økt slimdannelse ved inntak av melkeprodukter. Et minsket immunforsvar og økt slimdannelse er vel ganske opplagt ikke å anbefale, så hold deg unna isen og yoghurt med bær (inneholder mye sukker) ved forkjølelser. Eller egentlig alltid!

Skrevet av Fride Aasen, fagansvarlig for Fagskoleutdanning Biopati og Naturmedisinsk grunnutdanning

Kilder:

  1. Rennard, B.O.; et al. (2000): “Chicken Soup Inhibits Neutrophil Chemotaxis in Vitro”: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11035691.
  2. https://well.blogs.nytimes.com/2007/10/12/the-science-of-chicken-soup/.
  3. https://www.youtube.com/watch?v=BxvYpbqWsvM.
  4. http://nationalpost.com/health/is-porridge-a-miracle-food-why-eating-a-regular-bowl-of-oatmeal-may-mean-cleaner-arteries-protection-from-cancer.
  5. Carr, AC, Maggini (2017): Vitamin C and Immune Function: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/29099763.
  6. Sanchez, A. et al. (1973): “Role of Sugars in Human Neutrophilic Phagocytosis” Amer J Clin.

Motsvar til motsvar

Hei Martin!

Jens Veiersted

Jens Veiersted, fagansvarlig ernæring. Han har mer enn 18 års erfaring med pasienter og har hatt 2500 konsultasjoner.

Jeg fikk høre om din kritikk av oss ernæringsterapeuter, som har litt andre meninger om kosthold og helse enn de offentlige anbefalingene (1), og hvor du også har tatt for deg vår utdanning ved Tunsberg Medisinske Skole. Der ser du ut til å mene at vi ikke bør få gi råd til de som kommer til oss for å få hjelp.

Nå er det ikke alle som jobber som ernæringsterpeut som er utdannet hos oss, og vi kan derfor ikke svare for alle. Vi vil likevel gjerne få rette opp i en del misforståelser i dine innlegg, spesielt det som gjelder våre utdanninger. 

Vår utdanning i ernæringsterapi er bygget opp etter kravene fra Norske naturterapeuters hovedorganisasjon (2). Den er utformet for å utdanne terapeuter med en god faglig bakgrunn og de nødvendige ferdigheter for å kunne veilede de som ønsker hjelp. I utdanningen benytter vi oss av mange forskjellige fagfolk med spesiell kompetanse som er viktige for en terapeut. Fagfolk innen blant annet psykologi, medisin, etikk og ernæring sørger for at utdanningen får den bredde og dybde vi mener er nødvendig. Vi har også opplæring i etablering og klinikkdrift, hvor studentene blant annet lærer seg å overholde lover og regler innen markedsføring.

I tillegg til ernæring (kostholdsveileder og ernæringsterapi) kreves grunnmedisin, VEKS- fag (inkluderer vitenskapslære) og naturmedisinsk grunnutdanning for å få medlemskap i NNH. Til sammen gir dette kunnskap og ferdigheter som er nødvendig for å gi råd på en fornuftig, virkningsfull og sikker måte. Det siste er selvfølgelig det aller viktigste, at vi ikke skader pasienten eller gir falske forhåpninger.

Vi er selvfølgelig enig i at det å gi generelle kostholdsråd til en befolkning er noe helt annet enn å sitte en-til-en med en person som ønsker råd og veiledning for å endre kostholdet. Men fordi vi har som mål å ta hensyn til de individuelle behovene til hver person som kommer til en konsultasjon, er det ikke tilstrekkelig å be dem gå hjem og følge de offentlige kostholdsrådene. Både teori og erfaringer gjennom mange år viser at individuell tilpasning er nødvendig for de som sliter med forskjellige plager. Dette er erfaringer som er viktige for oss når vi forsøker å hjelpe en person.

FATFUNC

Det er interessant at du trekker frem FATFUNC studien fra Bergen. Det er en av studiene vi har fulgt nøye og har blitt presentert for studentene våre av Johnny Laupsa-Borge som var en av forskerne. Han er også en av våre faste forelesere i ernæringsterapi. Selvfølgelig var det en interessant observasjon at vektnedgangen var lik for gruppene. Mange ønsker at lavkarbo skal gi en metabolsk fordel, noen studier har funnet det, andre ikke, som denne. Men det mer interessante ved studien, i tillegg til valget av matvarer, var den store variasjonen i de biokjemiske resultatene mellom deltagerne innen hver enkelt gruppe. Kanskje det indikerer at noen passer til et lavfettkosthold og andre til et høyfettkosthold. I lys av dette blir resultatene fra den utvidede studien de nå er i gang med i Bergen veldig spennende.

At du mener historier fra de vi har hjulpet, eller anekdoter, er lite interessante, er vi uenige i. Vi er enige i at det ikke er forskning, men det er likevel verdifullt fordi historiene kan gjøre at vi klarer å hjelpe andre med liknende problemer.  Den vitenskapelige metoden som moderne medisin baserer seg på, er forholdsvis ny. For eksempel ble begrepet «evidensbasert medisin» presentert og definert for første gang i 1992 (3,4).

Det går også an å stille spørsmål ved mange av forskningsresultatene som blir publisert. De senere år har det kommet flere artikler i sentrale vitenskapelige tidsskrifter som stiller spørsmål ved resultatene, kvaliteten og uavhengigheten for mye av dagens forskning. Kanskje forskningspolitikk og finansiering har større betydning enn det burde. Det er en aktuell problemstilling når det kan presenteres studier med helt motstridene resultater. Kanskje kan heller ikke alt som skjer med et menneske dokumenteres ved hjelp av vitenskapelig metode (5,6,7,8).

Hva er det viktigste? Er det å hjelpe andre til bedre helse, eller at rådene må ha solid vitenskapelig dokumentasjon?

Det blir ofte satt et likhetstegn mellom ernæringsterapi og lavkarbokosthold. Derfor understreker vi i all undervisning at det ikke finnes en spesiell diett eller kosthold som er løsningen for alle. Vi stimulerer derimot våre studenter til å være søkende, nysgjerrige og skeptiske, og ikke minst, prøve selv hvordan kostholdet virker på helsen. Vi har aldri påstått at vi har det endelige svaret på hva et riktig kosthold er, ikke minst på grunn av individuelle forskjeller. I en konsultasjon tar vi som oftest utgangspunkt i noen grunnleggende prinsipper: et karbohydrattilpasset kosthold hvor målet er å holde blodsukkeret forholdsvis stabilt, en velfungerende fordøyelse og næringsrik mat. Knapt kontroversielt.

Om demonisering av enkelte matvarer

I utgangspunktet ønsker vi selvfølgelig at alle skal kunne spise det de vil. Men virkeligheten er ikke så enkel. Til oss på skolen, og som terapeuter, kommer det mennesker som sliter med forskjellige plager de ikke har fått hjelp til å løse, eller ikke klarer å finne ut av selv. Mange av dem har på eget initiativ forsøkt å kutte ut enkelte matvarer og kan fortelle at de merker effekt av det. Særlig er det melk og gluten som skaper reaksjoner. Ofte fremstilles glutenintoleranse som «moderne» og «in». Ingen av de jeg har møtt som studenter eller i konsultasjoner er særlig fornøyd med dette og vil selvfølgelig gjerne kunne spise det de vil. Og det er også vårt mål. Selv om vi ofte ber dem kutte korn og vanlig melk i en måned, betyr ikke det for alltid. Men hvis det er melk eller en vanlig kornsort som skaper problemet deres, må det være riktig å kutte disse matvarene. Håpet er at når de kommer i bedre balanse og har en fordøyelse som fungerer så optimalt som mulig, vil de også tåle de matvarene de har kuttet ut. Heldigvis gjelder dette for mange av dem.

Når alle tenker likt, tenkes det ikke meget.

Jeg tror aldri vi blir enige om alt. Men det er heller ikke meningen. Faktisk så er det meningsforskjell som fører til fremskritt. All historie viser det. Jeg kommer opprinnelig fra en helt annen bransje hvor uenighet ble stimulert. Der sa man: «Når alle tenker likt, tenkes det ikke meget». Derfor er jeg fornøyd med at det stilles spørsmål ved det vi gjør på skolen. Da skjerper vi oss og forsøker å være enda bedre i det vi gjør. Men at vi på en del områder må gå andre veier og tenke annerledes enn det «riktige», er vi ganske trygge på.

  1. https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet
  2. https://nnh.no/nnhs-utdanningsdokument-kvalitetssikringsprogram/
  3. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10147956
  4. Evidensbasering, Trond Skaftnesmo (2013)
  5. http://annals.org/aim/fullarticle/2593601/scientific-basis-guideline-recommendations-sugar-intake-systematic-review
  6. https://forskning.no/medisin-forskningsetikk-forskningssvindel/2010/12/juks-i-de-beste-familier
  7. https://forskning.no/forskningsetikk/2015/07/hva-er-verst-juks-eller-slurv
  8. http://www.cbc.ca/news/health/bmj-fiona-godlee-science-1.3541769

Møtte veggen, byttet til helsekost-jobb

Iselin spiste seg frisk fra svimmelhet

Å møte veggen, etterfulgt av å spise seg tilnærmet frisk fra svimmelhet og stressrelaterte problemer, ble et vendepunkt for Iselin Berstad Larsen fra Karmøy. Hun sluttet som postbud og ble medarbeider i helsekostbutikken Sunkost. Etter å ha gått helsekostveilederstudiet i noen måneder, kan hun gi stadig mer kunnskapsrike svar på spørsmål fra kunder.

Hun brenner for å introdusere andre til de helsefremmende mulighetene i kostholdsendring og bruk av vitaminer, mineraler m.m. Hun ønsker å avmystifisere dette og gjøre det enkelt. Noen få endringer kan være nok til å oppleve positive resultater, sier Iselin, som er gift og har to barn.

Hva fikk deg til å begynne på studiet?
Helsekostkjeden Sunkost, som jeg jobber hos, inngikk en samarbeidsavtale med Tunsberg som gir ansatte rabattert pris på helsekostveilederstudiet. Jeg slo til! Det er dette jeg vil – å jobbe med bevisstgjøring om kosthold, vitaminer og alt det andre som finnes i en helsekostbutikk.

Du hevder å ha spist deg tilnærmet frisk fra svimmelhet og stressrelaterte problemer, og ha spist deg sterkere både psykisk og fysisk. Kan du utdype?
Jeg var syk i mange år uten å kjenne hvor syk jeg var. Jeg hadde to små barn og sov ofte dårlig da de var små. Samtidig bygget vi hus. Det var veldig slitsomt. På ett tidspunkt ble jeg syk med en kraftig form for svimmelhet – det føltes som om jeg var ombord i en båt hele tiden. Jeg gikk til lege, kiropraktor osv. Alt stod bra til, de fant ingen ting galt.

Da ting var på sitt mest hektiske, var det lett for meg å overse egne behov og jeg klarte å lære meg å leve med svimmelheten. Derimot da mannen min begynte å ta hånd om barna om morgenene, fikk jeg nok pusterom til å ta innover meg hvor sliten jeg var. Jeg møtte veggen.

Jeg gikk til øre-nese-hals-legen for å se om jeg hadde krystallsyke – en lidelse som skyldes forandringer i balanseorganet i innerøret, og der et av de viktigste symptomene er svimmelhet. Det eneste han oppdaget var at blodsukkeret mitt var ørlite grann høyt.

Desperat etter å finne ut av hva som feilte meg, googlet jeg blodsukker. Jeg leste at det kunne være en sammenheng mellom høyt blodsukker og svimmelhet. Begrepet reaktiv hypoglykemi betyr at man har lyst på noe søtt like etter at man har spist, og at man er mye sulten. Jeg kunne nikke gjenkjennende, og leste at lavkarbo-kosthold var viktig for å oppnå stabilt blodsukker.

Du begynte umiddelbart med lavkarbo-kosthold. Hvordan fungerte det for deg?
Det var helt villt hvor stor effekt jeg fikk. Allerede etter to dager ble svimmelheten 80 % borte. Jeg fikk mer energi og sov bedre. Jeg fikk tilbake en normal sultfølelse, tidligere var jeg ofte bare kvalm. Det jeg trengte var fett og proteiner, ikke karbohydrater. Jeg spiste slik kost veldig disiplinert i tre–fire måneder. Alt falt på plass. Jeg forstod at problemene mine hadde bygget seg opp over mange år, inntil kroppen min møtte veggen og jeg ble ordentlig syk. Jeg hadde innbilt meg at jeg spiste sunt – mye grovbrød osv. ­– men for meg var det feil. Samtidig hadde jeg også en stressreaksjon som ikke hadde med mat å gjøre. Jeg gikk til en kiropraktor som sa at jeg trolig hadde gått med stressreaksjonen i ti år før den slo ut.

Kan du utdype hvordan du spiste tidligere og hvilke plager du fortsatt sliter med?
Jeg spiste mye havregrøt og brukte grove produkter, men det var ikke sunt for meg. Det påvirket blodsukkeret negativt. Det har samtidig ligget noen matintoleranser i bånn og jeg var laktoseintolerant i mange år.

Selv om jeg i dag er mye bedre enn før, er jeg stiv og støl og har betennelser i kroppen. Samtidig spiser jeg meg stadig sterkere. Jeg justerer fortsatt kostholdet – kanskje tar det flere år før jeg finner det som er helt ideelt for meg.

Hvilke tilskudd tar du?
Jeg kunne tatt enda mer av vitaminer og mineraler, men jeg tar det aller viktigste – D-vitamin og Omega-3. D-vitamin er essensielt for å unngå å gå inn i en nedstemthet når vi går inn i vinteren. Jeg tar også magnesium ved behov, det gir en veldig sterk lindrende virkning ved leamus i muskulatur, litt urolige bein osv. Det er viktig at jeg tar magnesium tidlig på dagen, fordi jeg opplever at det gir energi – for andre virker det avslappende og tas om kvelden.

Hvordan drar du nytte av det du lærer på studiet, i jobben din i helsekostbutikk?
Jeg kan mye om mat, særlig lavkarbo-kosthold, vitaminer, mineraler og te. Supermat og treningstilskudd er ikke min sterke side, men hele tiden lærer jeg mer fra Tunsberg og fra kollegene mine. Jeg plukker stadig opp nye ting, f.eks at det finnes mange forskjellige typer magnesium – citrat, malat, karbonat osv. – og at de alle har sine litt forskjellige virkninger. Akkurat nå lærer vi om betennelsesdempende oljer, gurkemeie, Omega-3-fettsyrer, urter og rosenrot. Jeg lærer hvorfor disse tingene er bra for oss, ikke bare at det er bra. Da kan jeg gi bedre forklaringer til kundene. Kunnskap selger!

Det høres ut som dette er en livsstil for deg, ikke bare en jobb. Hvordan snakker du med familie og venner om alt du oppdager?
Jeg lever med disse tingene hele døgnet, og snakker mye om det jeg brenner for. Jeg har anbefalt en del produkter og kostendringer til venninner. De sier etterpå «dette var jo helt fantastisk». Jeg vektlegger at helsekost ikke må innebære å ta masse tilskudd. Noen få tilskudd og enkelte endringer i kostholdet kan være en bra begynnelse. Kanskje du ikke trenger å ta alle vitamintilskuddene, begynn med to eller tre. Skal jeg selv ta tilskudd, må det være enkelt. Jeg strever med å svelge tabletter, så jeg kan ikke ta masse. Da tar jeg det som er viktigst for meg.

Fungerer det samme kostholdet for alle?
Mat er medisin, og mat kan skape sykdom hvis vi spiser feil – men det gjelder å finne ut hva som er optimalt kosthold for den enkelte. Selv om lavkarbo er riktig for meg, trenger det ikke være rett for alle andre. Tilsvarende fungerer magnesium veldig bra for meg, men det er ikke gitt at alle vil dra samme nytte av det.

 

Iselin Berstad Larsen studerer helsekostveileder

Superkrefter og optimalvekt med faste

Tommy Kumar Glesnes fastet i tolv dager og gikk ned åtte kilo

Tommy Kumar Glesnes fastet i tolv dager og gikk ned åtte kilo. Litt vann og litt salt gjorde fasten lettere.

Tommy Kumar Glesnes fastet i tolv dager og gikk ned åtte kilo. Etter fasten gikk han opp to kilo før vekta stabiliserte seg. Flere uker senere har han fortsatt ikke lagt på seg. Etter fasten har han stort sett spist bare ett måltid per dag, der hovedingrediensen er kjøtt eller fisk – stekt i masse fett. Som resultat av fasten og dette kostholdet opplever han et mentalt fokus og energinivå hinsides hva han trodde var mulig.

Tommy er 36 år og bor i Bergen med samboer. Han har fullført kostholdsveilederstudiet og går nå ernæringsterapistudiet og grunnmedisin. Som del av et skoleprosjekt gjorde han en tolv-dagers faste. Han har vært opptatt av fenomenet i mange år, gjort kortere faster over en–to dager og en sju-dagers faste to år tilbake. Tommy jobber som kostholdsveileder samt på en skole i Bergen.

Hvordan ble du først interessert i faste, og hva er poenget?
Jeg leste mange artikler av den canadiske legen Jason Fung, som skriver at faste gir masse energi, renser kroppen og gir kroppens systemer en omstart. Fordøyelsessystemet får hvile og kroppen gis bedre mulighet til å reparere skader. Ifølge Fung er følgende de viktigste helsefordelene:

  • Antialdring, grunnet økt utskillelse av veksthormon fra hypofysen
  • Økt fettforbrenning
  • Kroppen begynner å bruke fett heller enn glukose som energikilde, noe som gir klarere og mer stabil hjerne. Hjernen foretrekker faktisk ketoner (nedbrutt fett) som brensel.
  • Økt arbeidskapasitet
  • Redusert søvnbehov
  • Motvirker initiering, som er utvikling og vekst av kreft
  • Redusert oksidativt stress
  • Mindre inflammasjon
  • Optimalisering av energistoffskiftet
  • Økt beskyttelse av cellene
  • Faste ved jevne mellomrom gjør at du lever lengre og friskere

Hvordan var det å faste i tolv dager?
Jeg opplevde stor grad av mental klarhet, fokus og konsentrasjon. Jeg hadde aldri opplevd et slikt energinivå før, det var helt utrolig. Jeg er vanligvis ikke en rask leser, men ble i stand til å lese fortere enn vanlig. Jeg fikk også mye mindre søvnbehov. Mange mennesker tenker at nettopp det å føle seg bra og ha klarhet i hodet er det viktigste i livet – og jeg opplevde å oppnå dette gjennom fasten.

Det er vanlig å tenke at faste vil innebære lave energinivåer, stor sult osv. Det er riktig at man må over en kneik i begynnelsen. Fram til dag fire var det tøft, og fra dag seks av ble det mye lettere og jeg følte meg helt utrolig bra resten av fasten. De første fire–fem dagene hadde jeg mange rare drømmer, men så gikk det over og jeg sov mye bedre enn før. Jeg opplevde også å fryse en del i begynnelsen.

Det skal samtidig sies at jeg jobbet alle dagene under fasten og at sulten ikke var så ille som mange tror. Mellom klokken syv og to de første dagene kjente jeg ikke sultfølelse i det hele tatt.

Inntok du annen næring enn vann under fasten?
Gjennom hele fasten inntok jeg vann, Farris bris, salt, kraft og litt grønn te. Kosttilskuddene jeg tok var multivitaminer, Omega-3, C-vitamin og Magnesium. Av og til tok jeg sitron oppi vannet og brisen.

Kan alle faste tolv dager uten vesentlige problemer?
Barn, tenåringer og gravide bør ikke faste. Faste kan oppleves vanskeligere for folk som er veldig tynne. Har man lite kroppsfett bør man ikke faste mer enn fem dagers tid, fordi kroppen da på et tidspunkt vil bryte ned muskler for næring heller enn kroppsfett. Når man faster bør man ha kjørt et høyfett-kosthold i minst to uker forut, ellers vil man ikke klare fasten like bra.

Hva slags kostholds-retning har du fulgt etter fasten?
Ketogent kosthold, dvs. et høyfettkosthold med så lite karbohydrater at kroppen går over i tilstanden ketose. Da blir fett den primære energikilden. Fett (fra mat eller kroppsfett) brytes da ned til ketoner i blodet, som gir svært stabil energi. Jeg kjørte et slikt kosthold allerede før fasten, men grunnet fasten er nå hodet enda klarere og energinivået enda større.

Kroppen min har alltid hatt lav toleranse for karbohydrater, men etter fasten har jeg litt større toleranse. Jeg kan spise litt mer karbohydrater enn før, uten å gå ut av ketosen. Når man faster får kroppen energi via ens eget kroppsfett, som brytes ned til ketoner i blodet. Derfor kan fastetilstanden – når man er over kneika – ligne på ketogent kosthold. I ketose slipper kroppen å omdanne karbohydrater til glukose for energi.

Hva spiser du på en gjennomsnittlig dag?
Jeg spiser ikke frokost og jeg spiser veldig sjelden lunsj. Jeg spiser middag når jeg kommer hjem fra jobb, og av og til to egg til kvelds. Jeg har ikke behov for mer mat enn det. Man trenger ikke spise så mye mat, hvis maten er næringsrik.

Jeg spiser ca. 150–200 gram kjøtt eller fisk per dag, og jeg steker det i masse fett. Jeg lever godt på det og føler ingen sult. Jeg spiser aldri mer enn 100 gram grønnsaker per måltid. En middag jeg ofte lager er å steike en karbonade bestående av 99 % kjøtt, og å ha egg og bacon og litt ost oppå den. Det er en fantastisk middag for meg. Å leve uten grønnsaker har jeg noen ganger gjort i flere uker, og jeg føler meg helt bra med det.

Hvor mye kalorier inntar du per dag?
Jeg har aldri telt det. Jeg bare spiser til jeg er mett.

Hvordan vet du om du er i ketose?
Jeg kjenner det, det er en markant forskjell. Samtidig bruker jeg ketonstrips for å måle blodets ketonverdier. Jeg stikker en liten nål i fingeren så det kommer ut blod, deretter tar jeg blod på stripsen. Nå ligger keton-nivået mitt vanligvis mellom 0.6–2. Er nivået under 0,5 er man ikke lenger i ketose.

Hvor mye karbohydrater spiser du nå per dag?
Før fasten måtte jeg holde meg til 10–15 gram for å være i ketose. Nå kan jeg spise opp til rundt 20 gram. Selv om jeg nå har høyere toleranse, passer jeg meg for å ikke spise for mye grønnsaker.

Hæh, for mye grønnsaker?
Selv om mange folkeslag tradisjonelt har spist slik, er dette fortsatt et veldig nytt kosthold i vår moderne verden. Jeg forstår det kan virke overraskende for mange. Jeg stiller spørsmålstegn ved ideen om at alle mennesker trenger å spise grønnsaker. Korn inneholder antibeitestoffer, fordi avlingen trenger å beskytte seg. Noe av det samme oppstår i en del grønnsaker også. Fordøyelsen virker ikke alltid like bra når man spiser mye grønnsaker. Det er selvsagt bedre enn korn, men grønnsaker har noen slike ugunstige ting i seg som derimot kjøtt eller fisk ikke har.

Fungerer dette kostholdet for alle?
Jeg tror ikke det finnes ett kosthold som fungerer for absolutt alle. Hvis man prøver ut ketogent kosthold er det samtidig viktig at man gir seg nok tid, så kroppen rekker å tilpasse seg. Mange gir opp for tidlig og konkluderer at det ikke funker.

Når ble du opptatt av kosthold?
I 2012 var jeg veldig overvektig og tung. Da var vi noen kamerater som leste mye om høyfettkosthold, og vi bestemte oss for å teste det ut sammen. Jeg gikk ned 15 kilo ganske kjapt, ved å spise mye fett og lite karbohydrater. Jeg kjente meg bra i mange år med det kostholdet. Da jeg begynte jeg på ketose-kostholdet følte jeg meg enda bedre, derfor gikk jeg permanent over til det.

Krever et slikt kosthold økt inntak av kosttilskudd?
Nei, det er mye næring i å spise mye kjøtt og fisk, stekt i masse fett. Mange spiser slik uten å ta tilskudd i det hele tatt, og tester viser at de vanligvis har gode nivåer av vitaminer og mineraler. Selv tar jeg omega-3-tilskudd, for å ha god balanse mellom omega-3 og -6. Jeg tar også C-vitamin og magnesium. I tillegg tar jeg et multivitamin-tilskudd som gir moderate doser av de viktigste vitaminene. Det kan være nyttig for mange, uansett hva slags kosthold de følger, fordi jordsmonnet ikke er like næringsrikt nå som tidligere.

Er folkegrupper som har denne typen kosthold generelt ved god helse?
Ja, folkegruppene som spiser mye kjøtt, fett og blod er sjelden syke. Maasaiene er en folkegruppe i sør-Kenya og Nord-Tanzania. Deres tradisjonelle kosthold bestod av rått kjøtt, rå melk og kublod. Dr Weston A. Price, en pioner innen steinalderkosthold, besøkte maasaiene i 1935. Han rapporterte at de fleste av dem var uten sykdommer, ifølge Dr. Anderson fra det lokale sykehuset i Kenya. Eskimoer spiste enda mer fett enn maasaiene. De var stort sett friske og hadde en god levealder.

Hvor mye vann inntar du?
Jeg passer på å ikke drikke for mye vann. Det kan ødelegge magesyren og skille ut mineraler for kroppen. Jeg drikker ikke store mengder vann, jeg tror det er forstyrrende, men én dag under fasten ble jeg ubekvem fordi jeg drakk for lite. Mange tror det er viktig å drikke mye vann under fasten. Salt er enda viktigere. Når du begynner på fasten, er elektrolytter noe av det første som skilles ut fra kroppen. Da er det viktig å fylle på med litt vann med salt i. Jeg tok salt under fasten mange ganger. Det gjorde fasten mye lettere.

Gjorde du noe fysisk aktivitet under fasten?
Jeg spilte fotball én gang, og det fungerte svært bra. I begynnelsen av fasten prøvde jeg å trene med vekter. Det gikk dårlig, jeg hadde null energi. Dr. Fung sier man kan trene når fasten har stabilisert seg. På dag ni gikk jeg på treningsstudio og trente lett med vekter. Det gikk veldig bra. Samtidig kan det kan være individuelle forskjeller. Jogging, løping og lett vekttrening bør likevel være ok for de fleste så snart fasten har stabilisert seg.

Mister man mye muskelmasse under en faste, og er det mulig å bygge muskler med det kostholdet du nå følger?
Man får noe muskeltap under fasten. I begynnelsen av fasten tar kroppen næring både fra muskler og fett. Når fasten stabiliserer seg får kroppen all næring via fett. Har du en fettprosent på under 4 % (noe nesten ingen mennesker har), så vil kroppen ta næring fra musklene gjennom hele fasten. Mange bygger muskler fortere etter en faste enn de gjorde forut for fasten. Det vil jeg undersøke nærmere og se hvordan det fungerer for meg. Gjennom faste blir stoffskiftet helt forandret, og man forbrenner fett enda raskere.

Mange sverger til tre måltider eller flere per dag, og det er nærmest krise om man hopper over et måltid eller går en dag uten mat. Hva tenker du om det?
Mennesket er tilpasset å faste, og forskjellige folkegrupper har gjort det til alle tider. Faste er like naturlig som å spise og sove. Tradisjonelle folkegrupper fastet ofte ganske lenge. Mange ganger var det ufrivillig, men jeg tror også de hadde belegg for å faste – at de ikke følte de trengte mat hver dag. At vi er mer sultne nå skyldes først og fremst at vi spiser mat vi ikke genetisk er tilpasset å spise, eksempelvis bearbeidede karbohydrater som skaper kaos i blodsukkeret.

 

Tommy har fullført kostholdsveileder og er nå student ved ernæringsterapi

Hadde uforklarlige helseproblemer i over 30 år – ble mye bedre med glutenfritt kosthold

Cathrine Berge fra Oslo slet med helseproblemer allerede fra barnsben av. Hun tror mesteparten av plagene hadde sammenheng med intoleranse for gluten, melk og for høyt sukkerinntak. Nå er hun frisk fra utmattelse og lavt stoffskifte, via kostholdsendringer og bio-identiske hormoner.– Hadde jeg som ung voksen hatt kunnskapen fra kostholdsveilederstudiet, ville jeg mest sannsynlig levd et godt liv de siste 30 årene, i stedet for nærmest bare ha eksistert, sier hun. 

Cathrine Berge, Kostholdsveileder TMS

Cathrine Berge, Kostholdsveileder TMS. Hun tok første del som nettstudium, og del 2 i Spania. Hun er nå uteksaminert med beste karakter!

Cathrine er 52 år gammel og nylig uteksaminert som Kostholdsveileder TMS. Hun bor i Oslo med mann og to barn samt to fosterbarn. Da hun som seksåring ble utredet før skolestart fikk foreldrene beskjed om at hun aldri noen gang kom til å få en M (meget) i karakter. Det ble ikke tilfelle, men hun hadde store konsentrasjonsvansker. Siden den gang til få år tilbake slet hun med en rekke uforklarlige helseplager.

Hvilke plager opplevde du som tenåring og ung voksen?
Som 14–15-åring hadde jeg ofte dårlig ånde, et mulig tegn på ubalanse i tarmen. Mye tyder på at jeg allerede som barn ikke tålte gluten. Jeg spiste 10–15 brødskiver per dag, og var likevel tynn som en strek. Min mormor ba meg drikke fløte. Trolig gikk maten bare tvers gjennom.

Senere i tenårene fikk jeg nakkesmerter. Å bære ransel til og fra skolen var et mareritt grunnet konstant svie og brennende smerte i nakke og skulderpartiet. Jeg hadde også voldsomme hetetokter og intens kløe. Som 21-åring fikk jeg søvnvansker, som varte i 15 år. Min første bihulebetennelse kom tidlig i 20-årene, og de kom stadig hyppigere. Jeg gikk til en rekke leger, men ble ikke bedre.

Når søkte du for første gang andre former for hjelp?
I 2002 var jeg svært sliten og hadde søvnvansker. Desperat etter å finne svar valgte jeg å ta matintoleransetest hos en naturterapeut i samråd med en helhetsmedisinsk lege. Terapeuten og legen fikk styrket sin mistanke om at jeg hadde overvekst av gjærsoppen Candida. Candida-dietten jeg ble anbefalt innebar å totalt utelukke gluten, gjær, mel og sukker. Fastlegen rådet meg derimot til å ignorere hele testen. De fleste blant familie og venner var enige om at kostholdsomlegging bare var tull. Jeg stolte ikke nok på meg selv til å ta min egen beslutning, og fortsatte å spise som før. Samtidig ble jeg stadig sykere.

Hvordan utviklet plagene seg videre?
I 2007 var jeg 16 ganger hos lege grunnet kronisk migrene og ble 100 % sykemeldt. Noen dager følte jeg meg helt tappet for energi og gjespet dagen lang på tross av åtte timers søvn. I 2010 gikk jeg 10 ganger til lege pga. slitenhetssyndrom. Først i 2014 fikk jeg konstatert hypotyreose 2, en variant av lavt stoffskifte. Hormonmangel er ofte et resultat av mat som ikke blir fordøyd av kroppen, så jeg tror dette igjen kan skyldes intoleranse for gluten, melk og høyt sukkerinntak/mye karbohydrater som kan føre til lav magesyre, fordøyelsesproblemer og næringsmangler. Progesteronmangel hadde jeg også, som førte til østrogendominans. Migrene henger ofte sammen med denne problemstillingen. Det tok lang tid før hypotyreose 2 ble påvist i utgangspunktet. Stoffskifteprøvene var helt fine, men via fullblodsanalyse (der prøven måtte sendes til utlandet) kom det fram at jeg hadde hypotyreose 2.

Når begynte du å bli bedre?
Da jeg sent 2013 la om kostholdet og sluttet helt med gluten, etter å ha hørt fra en medisinsk forsker at gluten ofte forårsaker migrene. Jeg kuttet også ut sukker og melkeprodukter. Jeg begynte å ta det bio-identiske (ikke syntetiske) hormontilskuddet Thyroid Erfa, og opplevde raskt en bedring mtp. stoffskifte. Disse hormonene har gitt meg et nytt liv. Gluten- og melkefri kost var ikke tilstrekkelig, og hypotyreose 2 og hormon-ubalanse var mest sannsynlig en konsekvens av uoppdaget cøliaki (glutenintoleranse) over mange år!

Stivhet i kroppen om morgenen var det første som forsvant da jeg sluttet med gluten. Så ble hudeksem, kløe, stadig forkjølelse, infeksjoner osv. også borte. Jeg fokuserte på å lage grønne juicer, spise mer grønnsaker, bær, urter og krydder, lage maten fra bunnen av og å få i meg tilstrekkelig med mineraler og vitaminer. For at kroppen skal fungere optimalt er jeg avhengig av å følge dette kostholdet konsekvent.

Hvordan er stoffskiftet ditt nå?
På ca. to år spiste jeg meg helt frisk fra lavt stoffskifte – jeg har reversert hypotyreose 2 og ikke brukt medisiner på et halvt år. Blodprøvene viser gode resultater. Utfordringen nå er overgangsalderen og ubalanse mellom progesteron og østrogen. Østrogendominans over lengre tid har ført til cyster på eggstokkene. Jeg har brukt progesteronkrem i tre år, men den har ikke blitt tatt tilstrekkelig opp via huden. Lavt progesteron henger også ofte sammen med hodepine og migrene. Jeg fikk foreskrevet bio-identisk progesteron-medisin sist uke og håper det er det siste som må til for å få bukt med migrenen. Progesteron må til for å balansere østrogen.

Hvilke plager hadde du som følge av lavt stoffskifte?
Bortimot total utmattelse. Jeg kunne føle meg fin, ta en liten løpetur, og så bli helt utslitt. Da fulgte en fornemmelse av forkjølelse samt sår hals, prikking i hele kroppen, blytung kropp, rastløse legger osv. Fra å ha kunnet gå seks mil på ski på fem timer i perioder med bedre helsetilstand, gikk jeg på et tidspunkt ni kilometer på en og en halv time og ble sengeliggende i nesten fem uker etterpå. Jeg var så kraftløs at jeg nesten måtte bæres i seng. Det var en kamp å gå i dusjen.

Jeg var også i ferd med å utvikle Chrons sykdom. Hver gang jeg skulle urinere rant avføring gjennom tarmen. Jeg hadde avføring åtte til ti ganger om dagen. Nå fungerer avføringen optimalt.

Hva tror du er årsaken til at stadig flere tilsynelatende er sensitive overfor gluten?
I 2015 fortalte en overlege og tarmspesialist meg at nesten ingen har friske tarmer lenger, da kornet i brødet vårt er importert fra utlandet der det sprøytes med Roundup. På nyhetene i sommer ble det sagt at Roundup trolig er opptil 300 ganger mer giftig enn først antatt. I Roundup finnes stoffet glyfosat, som ikke brytes ned i naturen. Det går altså inn i fordøyelsessystemet vårt, noe som gir grobunn for de dårlige tarmbakteriene og dreper de gode bakteriene. Dette kan kanskje forklare hvorfor så mange får diagnosene ikke-cøliakisk glutensensitivitet og cøliaki (glutenintoleranse), samt hvorfor det er lang ventetid for å få sjekket tarmen på norske sykehus.

Hvilke endringer ønsker du å se, slik at andre i liknende situasjon kan få bedre hjelp?
Jeg gikk på stønad fra NAV i åtte år, og det var veldig frustrerende å ikke få hjelpen jeg trengte. Jeg blir frustrert over at helsevesenet ikke tar kosthold på alvor og at glutenfritt kosthold framstilles som en motesak i mediene. Media kritiserer stadig glutenfritt kosthold som usunt. Hvis man med glutenfritt kosthold mener stort inntak av bearbeidede glutenfrie matvarer, så er jeg enig. Derimot å spise naturlig glutenfritt og lage maten selv fra bunnen av, kan umulig være usunt. Dette fokuserer ikke media på. Media burde heller fokusere på at det i mange matvarer sprøytes inn ekstra gluten, og at det er genmodifisert osv. Dette ties det stille om.

Mange unge faller ut av skolen og har konsentrasjonsproblemer, psykiske problemer osv., og det fokuseres mye på stress i samfunnet som en årsak. Det er selvsagt en del av bildet, men det har også mye å gjøre med sukker, junkfood, gluten, melk og ikke minst for høyt inntak av raske karbohydrater. Det aspektet neglisjeres. Mange av problemene jeg selv hadde ble mistolket til å være psykiske problemer – jeg fikk beskjed om at jeg var stresset, deprimert og utbrent. Innimellom var jeg redd for at jeg kunne komme til å havne på psykiatrisk sykehus – ikke fordi jeg var psykisk syk, men fordi jeg kunne komme til å miste kontrollen som følge av de mange helseplagene mine.

Jeg ønsker å se større grad av helhetstenkning og tverrfaglig samarbeid innen helsevesenet. For at jeg skulle bli frisk, måtte jeg bli min egen helseminister og helseveileder, samt ta fullt og helt ansvar for egen helse. Jeg har fått hjelp fra flinke helhetsmedisinske/funksjonelle medisinske leger som har hjulpet meg på veien, men lite ville skjedd om jeg ikke selv stod på og aktivt søkte svar.

Hva tenker du om den utbredte bruken av medisiner?
Mange unge blir satt på sterke medisiner for depresjoner, angst og andre psykiske lidelser. Jeg synes det er trist at det er mer fokus på å stille diagnoser enn å finne årsaken til problemet. Hvorfor fokuseres det ikke på årsaken og hvorfor tar vi det ikke ved roten?

Mannen min ble glutenfri brødbaker i heimen. Da ble han kvitt søvnapné, katteallergi og pollenallergi og kunne slutte med medisiner for plagene. Legen hans stusset over at en 50-åring ikke brukte medisiner. Dette tydeliggjør at vi er indoktrinert med at det å gå på medisiner er helt normalt.

Hvordan skal du jobbe nå som du er kostholdsveileder?
Migrenen er fortsatt en utfordring, så jeg er nødt til å få den helt på plass først. Deretter ønsker jeg å veilede andre til varig bedre helse gjennom et optimalt kosthold basert på mest mulig naturlig mat. Det er viktig med bevisstgjøring rundt stress, bearbeidet mat og mye raske karbohydrater, og hva det kan føre til mtp. livsstilsykdommer som diabetes osv. Samt fokusere på viktigheten av optimal magesyreproduksjon, som er helt essensielt for optimal fordøyelse og best mulig næringsopptak av vitaminer, mineraler og sporstoffer. Jeg ønsker også å holde matkurs. Jeg holdt mitt første matkurs i Spania på Akinon resort i september og skal holde mitt første foredrag den 18.november på Caluna helsefestival, på Fornebu.

Aktueller utdanninger: