Gir vi barna våre nok omega-3?

Inntaket av EPA og DHA i den norske befolkningen er for lavt. Gjennomsnittsinntaket er lavere enn anbefalingene fra Helsedirektoratet, og disse anbefalingene er fra før av ganske lave.

At omega-3 er viktig for hjernen, har de fleste hørt om, men det er mindre fokus på viktigheten av omega-3 i forkant av og underveis i svangerskapet. Gravide får beskjed om å ta tilskudd av folsyre, men få nevner omega-3. Dette kan få store konsekvenser senere.

Vi har skrevet om folsyre tidligere: Feil informasjon til gravide om folat

Fosterets behov for EPA og DHA

Omega-3-fettsyren DHA er en langkjedet fettsyre, og er spesielt viktig dersom man ønsker å bli gravid, er gravid eller ammer. Fosteret i magen har et stor behov for DHA. Det er helt avhengig av denne fettsyren for riktig vekst og utvikling av hjernen, og også for synet (1).

Fosteret får DHA-fettsyren fra morkaken under graviditeten og fra brystmelk under amming. Det vil si at mor er den eneste kilden til denne fettsyren for fosteret og for spedbarnet, og det er da forståelig at det er viktig for mor å få i seg nok av omega-3-fettsyrer via kostholdet. I tillegg viser studier at et lavt DHA-nivå i mors kosthold kan være en driver for utvikling av fødselsdepresjon (2).

Et utilstrekkelig inntak av EPA, en annen viktig, langkjedet omega-3-fettsyre, og DHA kan ha en negativ påvirkning på fosterets og spedbarnets kognitive utvikling og hjernens funksjon. I tillegg er disse fettsyrene viktige for videre utvikling av hjernen gjennom barne-og ungdomsårene, og bør derfor inntas regelmessig, helst som en daglig del av kostholdet.

Lavt inntak av fisk

Dessverre er inntaket av fisk og fiskevarer, som er hovedkildene til EPA og DHA i kostholdet, langt under anbefalingene for barn og unge. Den norske Ungkost 3-undersøkelsen av elever i 4. og 8. klasse viser at det gjennomsnittlige fiskeinntaket var kun på 24 g/dag (3), noe som er under halvparten av hva myndighetene anbefaler (4). Det spesifiserer ikke type fisk i undersøkelsen, men man kan anta at disse 24 g/dag med fisk ikke kun er fet fisk, som er rikest på omega-3, men hvit fisk i form av prosessert fisk uten nevneverdig innhold av EPA og DHA.

Dette lave inntaket av fisk er på en måte forståelig, da det finnes så mye annen mat på markedet med andre og kanskje mer inviterende og spennende smaker. Men ofte inneholder disse matvarene mye bearbeidede fettsyrer og omega-6-fettsyrer og ingen av de viktige omega-3 fettsyrene.

Fettsyretesting

Fettsyrene man får i seg via kostholdet reflekteres i kroppen vår. Det vil si at man kan ta en blodprøve for deretter å få en oversikt over de fettsyrene man har mye av og lite av i kroppen. De fettsyrene det er minst av i kosten og i blodet, men som sannsynligvis er viktigst, er EPA og DHA. Det er gjort studier ved Universitetet i Oxford på over 400 skolebarn som viser at inntaket av kilder til EPA og DHA, som fisk, er meget lavt (5).

Bedre konsentrasjon, hukommelse og fokus

Dette gjenspeiles også i resultatene av fettsyreanalyser i blodet til denne elevgruppen, hvor verdier så lave som 2.45 % EPA+DHA ble observert. Dette er under anbefalingene på minimum 4 % EPA+DHA (6). Det ble funnet sammenheng mellom disse lave omega-3-verdiene og evnen til å lære og til å konsentrere seg. Et lavt omega-3-nivå gav utslag i dårlig konsentrasjon, urolig oppførsel og lavere leseevne (5). Et høyere EPA- og DHA-inntak via kosten ble forbundet med bedre leseegenskaper og hukommelse, og også mindre urolig oppførsel.

I tidligere studier av samme forskergruppen har de vist at et økt inntak av fisk og kosttilskudd med EPA og DHA har ført til positive fordeler for barn med ADHD, dysleksi og andre konsentrasjonsvansker (7,8).

Økt risiko for depresjon

Det finnes også vitenskapelige studier som har funnet sammenheng mellom et lavt EPA- og DHA-nivå og risikoen for å utvikle depresjon hos ungdommer. Dette grunnet en konstant utvikling av den prefrontale cortex, som ha et stort behov for DHA (9,10). Hjernen får ikke denne fettsyren dersom den ikke tilføres via kosten.

Det er ikke kun barn og unge i England som har lave EPA- og DHA-verdier i blodet. Resultater fra Norske barn i alderen 0 til 15 år viser også at verdiene ligger på kun ca. 4 % EPA+DHA i blod (11).

Disse resultatene forteller oss at det er et stort behov for kostholdsveiledere og terapeuter med kompetanse på dette området. Å fokusere på barnas helse, spesielt de første årene, er noe av det viktigste vi kan gjøre.

Vårt nye kurs Spesialisering i fettsyrer åpner 1. november. Kurset gir deg solid kunnskap om fettsyrer, og lærer deg hvordan du kan bruke disse terapeutisk. Du lærer å hjelpe gravide, barn, unge og voksne. Både friske mennesker og de med spesifikke utfordringer.

Lærer er Linda Saga. Linda har en doktorgrad (PhD) i Matvitenskap ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap (UMB) hvor forskningen fokuserte på essensielle fettsyrer. Hun har flere publiserte vitenskapelige artikler, og har også deltatt i andre prosjekter med fokus på mat og fettsyrer. Linda har de siste årene jobbet med omega-3-fettsyrer som forskningsdirektør.

Kilder:

  1. https://efsa.onlinelibrary.wiley.com/doi/epdf/10.2903/j.efsa.2011.2078
  2. Lavant B 2011 N-3 (Omega-3) Fatty Acids in Postpartum Depression: Implications for Prevention andTreatment Depress Res Treat 46,7349.
  3. https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2016/ungkost-rapport-24.06.16.pdf
  4. https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/806/Anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet-IS-2170.pdf
  5. http://www.ox.ac.uk/news/2013-09-05-low-omega-3-could-explain-why-some-children-struggle-reading
  6. Harris WS 2010 The omega-3 index: clinical utility for therapeutic intervention. Curr Cardiol Rep.;12(6):503-8.
  7. Omega‐3 and children’s brains: New insights from the DHA Oxford Learning and Behaviour (DOLAB) study. A Richardson 2014- Lipid Technology, 26: 11-12
  8. The potential role of fatty acids in attention-deficit/hyperactivity disorder. AJ Richardson, BK Puri 2000 – … , Leukotrienes and Essential Fatty Acids 63, 1:2, 79-87
  9. Pottala JV et al 2012 Red blood cell fatty acids are associated with depression in a case-control study of adolescents. Prostaglandins Leukot Essent Fatty Acids. 2012 Apr;86(4-5):161-5.
  10. McNamara RK, et al 2016 Effects of fish oil supplementation on prefrontal metabolite concentrations in adolescents with major depressive disorder: a preliminary 1H MRS study. Nutr Neurosci;19(4):145-155.
  11. http://www.info-baf.com

Hvorfor ikke diettbehandling ved ADHD?

Skrevet av Heiko Santelmann. Manuskriptet ble forsøkt publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening i oktober 2013, men ble refusert. Heiko er allmennpraktiserende lege med spesialkompetanse i sammensatte lidelser, og har forelesninger ved skolen i ernæringsterapi.

Diettbehandling av ADHD

Diettbehandling av ADHD

Jeg er neppe den eneste legen i Norge som har sett hvordan ulike matvarer kan påvirke atferden hos barn med hyperaktivitet og ADHD.

Forbruket av legemidler mot ADHD hos barn øker (1). I årevis ble det snakket og skrevet om medisiner og psykososial støttebehandling. Og det er viktig og bra.

Men ikke et ord i Tidsskriftet om sammenhengen mellom fet fisk og andre kvikksølvkilder og forekomsten av ADHD (2).

Det ble ikke nevnt heller, at de fleste autister ikke tåler melk (3), eller at mange ADHD-barn blir urolig, aggressiv og ukonsentrert av gluten, melk, sukker og/eller noen E-stoffer (4,5).

Jeg har ingen problemer med å forstå foreldre som velger Ritalin eller andre legemidler, når de opplever at barnet som får slik behandling – endelig blir rolig og lettere å få kontakt med, og det uten at barnet får synlige bivirkninger. Men hva med de barn som ikke får den ønskede effekt, eller som får bivirkninger, som kronisk trøtthet, anoreksi, depresjon eller angst (6)? Hva med foreldre som er bekymret over rapporter om veksthemming, hjertestans, hjerneskader og kromosomforandringer etter ADHD-medisinene (7,8)?

Disse barn og foreldre har behov for – og rett på – opplysning om bruk av ernæringsterapi.

På de fleste legekontorene nevnes dietter bare i forbindelse med slanking, kolesterol og diabetes. I pollensesongen får kanskje noen allergikere høre at de kan redusere medisinbruken når de unngår kryssallergener mot pollen. Men hvorfor er det så lite interesse for diettbehandling av mer alvorligere sykdommer?

For og mot diettbehandling
I mange diskusjoner med foreldre, legekolleger og pasientforeninger har jeg hørt en rekke motforstillinger mot diettbehandling, som er viktig å diskutere:

Riktig – diettbehandling hjelper sannsynligvis ikke for alle barn med ADHD, men det gjør ikke legemidler heller. Og det er ikke farlig å ta en blodprøve, en urinprøve og en testdiett på 1-4 uker for å finne ut om det er mulig med diett istedenfor legemidler (5,9). Og en ny hollandsk studie fant at 60% av barna profiterer av en diett (http://videnskab.dk/krop-sundhed/oprab-drop-adhd-medicin-og-kig-pa-kosten)

Riktig – diettbehandling er ikke så lett å gjennomføre. Men foreldre blir ofte imponert over barns jernvilje til å ikke la seg lure av venner og besteforeldre til å” unne seg noe godt”. Barna har en utrolig vilje til å bestemme selv over sin kropp og psyke. Har de først opplevd hvordan noen mattyper kan ødelegge deres energi, atferd og trivsel, så blir det helt naturlig for dem å belære voksne:” Takk, men jeg vil ikke ha din sjokolade, fordi jeg blir aggressiv av den og da vil ingen leke med meg.”

Riktig – vi leger har ikke lært så mye om diettbehandling og har vanskeligheter med å veilede barn og foreldre. Men det finnes nå flere og flere ernæringsfysiologer og ernæringsterapeuter som kan hjelpe. Og det finnes stadig flere gode naturterapeuter.

Riktig – politikerne er muligens bekymret for at noen foreldre vil kreve særfradrag for dyrere mat ved ligningen, eller til og med grunnstønad. På den andre siden er det mye penger å spare ved å bruke mindre legemidler. I tillegg tar pasientene selvansvar, noe som har en rekke heldige bieffekter.

Riktig – aksjonærene i legemiddelfirmaene vil kanskje tape noen penger, men det finnes mange andre og bedre måter å plassere pengene sine på. For eksempel kan firmaet som produserer Ritalin og genmanipulert sukkerbete heller satse på ferdigmat fri for gluten, melk og sukker. Fordi dette er fremtiden. Legemidler som bare demper symptomer gir store gevinster for legemiddelfirmaene, men snart kan politikerne nekte å betale for slike legemidler. Og når pasientene må punge ut selv, ser de seg fort om etter bedre alternativer, for eksempel diettbehandling.

Riktig – når pasientforeninger anbefaler andre behandlinger enn legemidler, mister de sponsorpenger fra legemiddelfirmaene. Disse pengene kan de tjene fort inn igjen ved å holde kurs og selge bøker om diettbehandling.

Så hva venter vi på?

Heiko Santelmann, drheiko@online.no

Kilder:

  1. Lillemoen PKS et al. Føreskriving av legemiddel mot AD/HD 2004 – 08. Tidsskr Nor Legeforen nr. 16, 2012; 132: 1856 – 60.
  2. Sharon K et al. Prenatal Exposure to Mercury and Fish Consumption during Pregnancy and Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder Related Behavior in Children. Arch Pediatr Adolesc Med. 2012; 1-9.
  3. Padolsky I. The Neuropsychological and Neurobehavioral Consequences of ADHD Comorbid with LD and Otitis Media. Journal of Developmental and Physical Disabilities, nr. 20(5) 2008: 11-20.
  4. Schnoll R et al. Nutrition in the Treatment of Attention-Deficit Hyperactivity Disorder: A Neglected but Important Aspect.  Applied Psychophysiology and Biofeedback, Vol. 28(1), 2003, 63-75.
  5. Knivsberg AM, Reichelt KL, Hoien T et al. A randomised, controlled study of dietary intervention in autistic syndromes. Nutr Neurosci 2002; 5: 251 – 61.
  6. http://www.Felleskatalogen.no.
  7. Luke T et al. Nutritional and Environmental Approaches to Preventing and Treating Autism and Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD): A Review. J Alt Compl Med nr. 14(1), 2008; 79–85.
  8. Theodore W, et al. Methylphenidate and Growth Hormone Secretion. Arch Pediatr Adolesc Med. 1979;133(5):553-555.
  9. Santelmann H, McLaren Howard J, Eur J Gastroenterol Hepatol 2005; 17(1): 21-26.

Heiko Santelmann (f. 1950) er allmennpraktiserende lege, med spesialkompetanse i sammensatte lidelser. Har forskererfaring fra institutt for allmennmedisin i Oslo, med Prof. Even Lærum som veileder.