Noe er i ferd med å skje!

Om litt over et halvt år, feirer jeg 30 år som naturterapeut (biopat). Ja, jeg sier feirer – for jeg har i disse årene hatt et spennende, interessant og utrolig givende yrke. Noe av det mest spennende har vært å se hvordan medisinen som fag har utviklet seg på denne tiden. Da jeg startet opp min praksis som biopat på slutten av 1987, ble vi naturterapeuter sett på som en kuriositet; noen synes vi var veldig spennende mens andre ristet på hodet og synes vi bare snakket sprøyt. Vi påsto nemlig blant annet:

  • At kosten kunne påvirke helsen vår
  • At tarmbakterier var viktige
  • At kroniske infeksjoner kan være en medvirkende årsak til både allergier og autoimmune lidelser
  • At tungmetallforgiftning som fra for eksempel kvikksølvfyllinger i tennene eller miljøgifter kunne være belastende for helsen

Tro det eller ei – ingen av disse påstandene var det noen som helst forståelse for på 1980-tallet, fra hverken myndigheter eller forskning. Vi ble sett på som marsboere når vi snakket om tarmbakterier.

Fride Aasen, hovedlærer naturmedisin

Fride Aasen, hovedlærer naturmedisin

Mange som holder på med naturmedisin i dag er frustrert på både den offentlige medisinen, myndigheter og media som gjentatte ganger sender negativ omtale om faget vårt. Men, når man har holdt på med noe lenge, er det lettere å få et perspektiv på ting. I dag er det for eksempel stor forståelse for at kosten er viktig for helsen vår (selv om vi ikke er helt enige i hva som er riktig kosthold). At tarmbakterier er viktige for helsen trenger vi ikke lenger å forklare så nøye, det vet de fleste (1). Ei heller trenger vi å forklare at miljøgifter kan være truende for store og små (2). Inflammasjoner og infeksjoner forskes det iherdig på og man regner med at mikroorganismer kan være årsak til en mengde kroniske lidelser (3,4).

Selv om det er en lang vei å gå før naturmedisinen får den anerkjennelsen den fortjener, er noe i ferd med å skje, og det er veldig, veldig positivt. Forskning har avdekket mange av de sannhetene vi lenge har visst har vært årsaken til sykdommer, men kommer med få svar på hva man skal gjøre for å bøte på problemene.

Trenger vi egentlig tradisjonell naturmedisin i dag?

Når nå all denne nye kunnskapen om kostens og tarmbakterienes betydning for både kropp og sinn har kommet i bokform, som workshops og på forelesninger – trenger vi utdanning i den tradisjonelle naturmedisinen? Hva mer er det egentlig å vite?

Vel, til nå har vi bare skrapt på overflaten av en kunnskapsbank som ganske sikkert kommer til å forandre medisinen i fremtiden. Ved å gå til den klassiske naturmedisinen får man forklaringer som setter vår nye kunnskap om bakterier og kosthold i perspektiv, og som gir oss helt nødvendige ferdigheter om hvordan vi skal behandle sykdommer.

Naturmedisin tenker helhetlig

Naturmedisinens styrke er at man ikke behandler bare symptomer, men hele kroppen. Det innebærer for eksempel at man ved behandling av en infeksjon gjør flere ting. Man:

  • endrer det indre biokjemiske miljøet (kosthold, enzymer) som i sin tur er gagnlig for de gode bakteriene mens det sulter ut de sykdomsfremkallende bakteriene.
  • behandler den aktuelle infeksjon
  • gir byggesteiner som styrker kroppens evne til å regenerere (kosttilskudd)
  • gir urter som styrker immunforsvaret og hjelper til å rense ut toksiner fra patogene mikrober
  • gir tilskudd av sunne bakterier

Man passer samtidig på å ikke hemme kroppens egen selvhelbredelse – hvor feber, tretthet, appetittløshet og slimdannelse ofte er en viktig del av kroppens forsvar. Alt dette til sammen er medvirkende faktorer som øker sannsynligheten av at behandlingen lykkes og at kroppen holder seg sterk og sunn.

Mange brukere av naturmedisin får ikke tilstrekkelige resultater fordi man kun fokuserer på enkelte produkter eller metoder – uten å forstå hvor mange organsystemer som er i «drift» ved en vanlig infeksjon og som man trenger å støtte for å oppnå at infeksjonen ikke skal kommer tilbake eller svekke immunforsvaret. Det er mange faktorer som gjør kroppen vår mottakelig for sykdom og som må behandles parallelt med de ytre symptomer man måtte ha. Det holder ikke bare å ta tilskudd av probiotika ved en vanskelig fordøyelse eller en urtemedisin som styrker immunforsvaret ved en forkjølelse. Det har vel kanskje mange erfart.

Hva er helse og hvordan oppstår, opprettholdes og utvikles sykdom?

Det finnes i dag mange forskjellige naturmedisinske behandlingssystemer. På overflaten kan de synes forskjellige, men ved å gå dypere inn i hvert enkelt system finner man mange likhetstrekk. Disse likhetstrekkene omfatter den grunnleggende tanken om hvorfor sykdommer i det hele tatt utvikler seg og hvilke kriterier som er forutsetningen for helse.

Det er også disse likhetstrekkene som gjør dem fundamentalt forskjellige fra moderne medisin. Naturmedisin er ikke et spørsmål om urteplanter virker eller ikke virker, om kostholdstilskudd er nødvendig å ta eller om lavkarbo er bedre enn noen annen diett.

Fellestrekkene innenfor enhver naturmedisinsk behandlingsform danner naturmedisinens fundament. Disse kan enkelt summeres slik:

  • Hvert menneske er født med en innebygd livskraft som er selvopprettholdende og selvregulerende. Det er menneskers egen livskraft eller evne til regulasjon som helbreder sykdom.
  • Sykdom oppstår når summen av de belastninger mennesket utsettes for overskrider kroppens egen regulasjonskapasitet.

Belastninger kan være:

  • Mikrobiologiske (bakerier, virus, sopp, parasitter)
  • Kjemiske (miljøgifter, matsminke, tilsetningsstoffer m.m.)
  • Arvelige (konstitusjon, svak – sterk)
  • Fysiske (mangel på trening og frisk luft, skader, stråling m.m.)
  • Psykiske (angst, depresjoner, sinne, bekymring m.m.)

Kroppens regulasjonskapasitet styres av:

  • Nervesystemet (sympatikus og parasympatikus)
  • Hormonsystemet
  • Fordøyelse
  • Avgiftning (lever, nyrer, lunger, hud, slimhinner)
  • Sykdom utvikler seg gjennom forskjellige forsvarsnivåer, fra det ytre til det indre plan. Dette for å beskytte organismens indre livsviktige funksjoner. Sett utifra kroppens og vår overlevelses side – er det derfor mye bedre å bli angrepet på hud og slimhinner enn angrep på indre organer.

Immunsystemet er et av de viktigste forsvarssystemer kroppen har for å hindre at «fiender» (mikroorganismer, giftstoffer) entrer kroppens barrierer, og trer i kraft ved den minste provokasjon fra ytre fiender. Derfor finner vi de fleste av immunsystemets celler ved kroppens overflate – hud og slimhinner. Spesielt i fordøyelsen hvor slimhinnene er mest gjennomtrengelige grunnet næringsopptak.

Vi kaller disse forsvarsnivåene kroppens adaptasjonsfaser. Adaptere betyr å tilpasse seg. Begrepet beskriver at kroppen tilpasser seg en eller flere belastninger ved å endre funksjon. Når belastningene er sterkere enn kroppens evne til å opprettholde homøostase via sin naturlige regulasjon, må kroppen ty til diverse forsvarsmekanismer. Den må beskytte seg.

 

 Kroppens forskjellige adaptasjonsfaser

  1. Regulasjon: sunnhet, kroppen regulerer seg selv, mindre belastninger.
  2. Dysfunksjon: mindre belastninger overskrider organismens regulasjonskapasitet. Avgiftning og ekskresjon opprioriteres. Det kan oppstå diaré, oppkast, utslett, svette og hodepine – av kortere varighet.
  3. Akutt dysbiose: akutte infeksjoner; halsbetennelse, forkjølelse, influensa, diaré, feber, urinveisinfeksjoner. Ekskresjonen opprioriteres. Appetittløshet grunnet nedprioritering av fordøyelsen. Tretthet og behov for søvn.
  4. Kronisk dysbiose: Infeksjoner som ikke blir behandlet korrekt (for eksempel ved antibiotikabehandling) i adaptasjonsfase 3, resulterer i at bakteriene kapsles inn. Fysiologiske symbionter undertrykkes, spesielt i tarmsystemet. Belastning av immunsystemet. Mikrobene etablerer en indre forgiftningskilde. Dysbioser kan spre seg til andre slimhinner.
  5. Allergi: Bindevev og slimhinner danner ikke lenger barriere mellom det indre og ytre. Antigener siver gjennom kroppens barrierer. Forsvarsreaksjoner oppstår mot uskadelige stoffer.
  6. Depotdannelse: Kroniske betennelsesfokus forårsaker forgiftning og forsuring av kroppens vev (det ekstracellulære området). Det dannes mere toksiner enn kroppens avgiftningsorganer klarer å skille ut. Dette deponeres i vev som muskler, sener og ledd, innsiden av blodårer m.m. Her finner vi inflammasjoner, hormonelle lidelser, autoimmune lidelser m.m.
  7. Intracellulær dysbiose: Depoter i vevet forstyrrer homøostasen mellom cellen og dens ytre miljø. Giftstoffer fra vevet trenger inn i cellen – kroppens viktigste regulator og grunnlaget for liv.

Endrer synet på sykdom

Det vi har sett de siste årene, er at forskning begynner å avdekke disse «gamle sannhetene» fra naturmedisinen om kroppens naturlige barrierer og forsvarssystemer:

  • Uffe Ravnskov har forsket mye på kolesterol og hjertekarsykdommer, og sammen med Kilmer McCully funnet at kolesterol sannsynligvis beskytter mot mikroorganismer som man har funnet bak plakket som dannes i blodårene (4). Når man så behandler med betennelsesdempende medisiner, øker man risikoen for infeksjoner (4).
  • På forskning.no kan vi lese om Forsker Alexandre Corthay og stipendiat Ole Audun Werner Haabeth som har oppdaget at betennelsesfremmende signalmolekyler er en del av immunforsvaret mot kreft. (6,7).
  • For andre gang på kort tid har en lovende medisin mot Alzheimers feilet. Nå frykter forskere at de kan være på feil spor. Man behandler i dag Alzheimer med plakk-reduserende medisiner. Ny forskning setter nå spørsmålstegn ved dette og lurer på om plakket er kroppens egen beskyttelse. Alzheimer-forsker George Perry mener at plakket ikke er en årsak til Alzheimers, men heller en beskyttelsesmekanisme hjernen har mot «Når hjernen brytes ned av Alzheimers, forsøker den å beskytte seg ved å pakke seg inn i plakk. Men årsaken til sykdommen er noe annet, noe bakenforliggende. Om det stemmer, kan det å tvert imot være skadelig å forsøke å fjerne belegget, sier Perry» (8,9).

Det vi kan lese ut av dette er at symptomer som opptrer i en fase er et resultat av den forrige fase og en beskyttelse mot den neste.

Når man leser at betennelse kan være et forsvar mot kreft, vil det si at symptomer som opptrer i adaptasjonsfase 6 (betennelser) er et resultat av den tidligere fase (5 – allergi, hvor vi finner dårlige slimhinner), men på samme tid en beskyttelse mot den neste fase (7).

Om vi forfølger den tanken, starter det hele med hvordan de akutte infeksjonene behandles. Behandler man disse riktig, går kroppen tilbake til homøostase og sunnhet. Behandles de for eksempel med antibiotika, kapsles bakteriene inn og skaper et kronisk infeksjonsfokus – som i sin tur ødelegger slimhinner. Når slimhinnene blir dårligere, vil toksiner og ufordøyde stoffer belaste avgiftningsorganer og det kan utvikles depoter i vev og ledd – og betennelser oppstår.

Sykdommer starter altså på det ytre nivå (hud og slimhinner). Det ser vi godt på hvor sykdommer starter i barndommen. Etter hvert som vi blir eldre og kroppen blir mer belastet, blir sykdommer mer kroniske og involverer indre organer.

Allerede fra fase 4 starter belastningen av kroppens regulasjonssystem. Sammen med dårlig kosthold og livsstil, opptrer symptomer i de neste fasene.

Når noe opprioriteres – vil noe annet måtte nedprioriteres

De fleste mennesker pådrar seg en mengde belastninger gjennom livet, fra medisiner med bivirkninger, dårlig kosthold, stress, miljøgifter osv. I lang tid – uten at vi merker noen ting. Vi får infeksjoner som kapsles inn, dårlig tarmflora, vi samler opp miljøgifter og pådrar oss stress og dårlig fysikk.

Tror vi at dette ikke påvirker kroppen fordi vi ikke merker noe? Vel, det gjør det. Kroppen bruker mer og mer energi på å gjøre de samme oppgavene som tidligere. Avgiftningsorganer, fordøyelse og nervesystem forbruker mer energi for å holde oss i live.

Men kroppens energibudsjett økes ikke. Med alderen minsker det i stedet. Når energien må opprioriteres innenfor enkelte regulasjonprosesser, vil den nedprioriteres andre steder. Noen som lurer på hvorfor man får lavt stoffskifte, binyretretthet, depresjoner osv.? Vel, det er bare kroppen som prøver å holde oss i live – til tross for elendig styring fra vår egen side.

Noen som lurer på hvorfor man får lavt stoffskifte, binyretretthet og depresjoner?

Faktisk er det ikke bra å prøve å øke energien i organsystemer som kroppen selv nedprioriterer – uten først å ha fjernet årsaken til at det oppsto. Kroppen har nok hatt en hensikt med å nedprioritere enkelte funksjoner for å opprettholde energi andre steder. Dette er for å holde deg i livet!

Det blir det samme som å dempe feber ved en infeksjon. Kroppen har selv økt temperaturen for å beskytte seg mot sykdomsfremkallende mikroorganismer.

Det er ikke en enkelt årsak til lavt stoffskifte, binyretretthet osv. Det finnes ikke ett enkelt kosttilskudd som kan bøte på tilstanden. Det eneste som virker er å begynne og reversere utviklingen som sannsynligvis startet for mange, mange år siden. Fra de første infeksjoner som ble feilbehandlet og som var en medvirkende årsak til utviklingen av dysbioser på hud og slimhinner. Og det er ikke bare tarmen som inneholder dårlige bakerier. De finnes i tannrøtter, bihuler, bronkier, urinveier og underliv. Når slimhinner blir belastet, kan tilstander som lekk tarm, allergier og intoleranse oppstå. Dette igjen vil øke belastningen på avgiftningsorganene og etter hvert blir kroppens egne regulasjonssystemer belastet, for eksempel hormonsystemet.

Ja, vi trenger naturmedisin

På spørsmålet om vi trenger naturmedisin, er svaret ja! Vi trenger en kunnskap med lang erfaring i det å se helheten, og behandle hvert menneske individuelt. Vi trenger kompetanse og ferdigheter innen både naturmedisin og grunnmedisinske fag.

Den teorien som ligger til grunn for naturmedisinske fag, gir forklaringer som setter vår nye kunnskap om bakterier og kosthold i perspektiv, og som gir oss helt nødvendige ferdigheter om hvordan vi skal behandle sykdommer.

Vi må jobbe systematisk for å endre kroppens indre biokjemiske miljø via kosthold og gode bakterier, rense ut infeksjonsfokus og endre dysbiose til symbiose, styrke slimhinner og avgiftningsorganer. Da vil kroppens regulasjonsystemer igjen fungere.

I henhold til naturmedisin er:

  • sykdom kroppens måte å gjenopprette homøostase – som er en forutsetning for alt liv. Det er bedre for kroppen å ha en inflammasjon, da inflammasjon hindrer for eksempel bakterier fra å spres.
  • sykdom en tilpasning til økt belastning, når belastningen fjernes – forsvinner «sykdommen».
  • ytre symptomer en veiviser til hvilke organsystem som trenger mest hjelp og må derfor aldri undertrykkes. Disse relasjonene beskrives nøye innen blant annet tradisjonell kinesisk medisin.
  • det viktig å ikke undertrykke symptomer, da de da kan vandre til dypere plan. Man leter alltid etter den bakenforliggende årsaken til at de oppsto, og prøver å fjerne denne.
  • For å sette i gang en regenerasjon, må sykdomsprosessen reverseres, fra det indre mot det ytre. Det er ikke tilfeldig hva man behandler og i hvilken rekkefølge, innen naturmedisin.

Denne teorien beskriver en strategi for behandling, men fokuserer ikke på spesifikke metoder eller produkter. Det kommer i annen rekke, etter at vi har forstått hva som må behandles. Det å kjøpe produkter på måfå, bare fordi det høres bra ut med D-vitaminer, rød solhatt og lignende, har lite med dette å gjøre.

Viktig med utdanning

For å være gode terapeuter trenger vi kunnskap. Vi trenger kunnskap om kroppen vår, både innen vanlig medisin (anatomi, fysiologi og patologi) og naturmedisin. Vi trenger kunnskap om urter, tarmbakterier, kosthold og kosttilskudd – og hvordan naturmidler kan forårsake interaksjoner med legemidler. Vi trenger kunnskap om immunforsvaret og dets sykdommer og hvordan behandle strategisk slik at kroppen kan bli fri for det som belaster den på en forsvarlig måte. Vi trenger også å kunne følge med på forskning og vurdere denne.

Det er ingen tvil om at det kommer mange interessante forskningsresultater til syne som understøtter våre teorier. Men, på samme tid føler jeg også en stigende uro til min egen bransje hvor det har blitt (etter min mening) for stort fokus på markedsføring av produkter. Markedsføring som slukes rått av enten ufaglærte innen naturmedisin eller forbrukere. Så prøver man ditto midler ut og får ingen resultater. Dvs. resultatet blir at man ikke tror naturmedisin virker. Det er sjeldent noe galt med produktene, men hvordan de brukes. Forståelsen av naturmedisin er mye mer enn å lære litt om urter, kosthold, kosttilskudd og fancy analysemaskiner.

Noe er absolutt i ferd med å skje, noe veldig spennende når det gjelder helse. Jeg føler meg heldig som har et såpass interessant og viktig yrke, og håper å få mange flere med meg. Det burde være et privilegium å være med på å forme fremtidens medisin. Derfor ønsker vi å utdanne naturterapeuter med solid fagkunnskap som grunnlag for sin praksis.

Skrevet av Fride Aasen, fagansvarlig for Naturmedisinsk grunnutdanning og Fagskoleutdanning i biopati

Kontakt oss for studieveiledning på post@tunmed.no eller 33 61 10 90

Kilder:

  1. Rochellys Diaz Heijtz et al (2011): Normal gut microbiota modulates brain development and behaviour. http://www.pnas.org/content/108/7/3047.full.pdf&
  2. Bjørn J. Bolann, Sandra Huber, Jerome Ruzzin, Jan Brox, Henrik S. Huitfeldt, Anne-Lise Bjørke Monsen: Er miljøgifter i norsk kosthold skadelig for barn? http://tidsskriftet.no/2017/02/kronikk/er-miljogifter-i-norsk-kosthold-skadelig-barn?utm_source=Alle+medlemmer+Legeforeningen&utm_campaign=62ef53e296-EMAIL_CAMPAIGN_2017_02_22&utm_medium=email&utm_term=0_dc669b5a92-62ef53e296-1204521549
  3. Ravnskog, U., McCully, K (2009) Vulnerable Plaque Formation from Obstruction of Vasa Vasorum by Homocysteinylated and Oxidized Lipoprotein Aggregates Complexed with Microbial Remnants and LDL Autoantibodies http://www.annclinlabsci.org/content/39/1/3.long
  4. Ravnskog, U., McCully, K (2012): Infections may be the casual in the pathogenesis of atherosclerosis. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22495581
  5. no: Betennelse bekjemper kreft, http://forskning.no/medisinske-metoder-kreft/2011/08/betennelse-bekjemper-kreft
  6. forskning.no: http://forskning.no/medisinske-metoder-kreft/2011/08/betennelse-bekjemper-kreft
  7. Werner Haabeth, O. A., et al (2011): Inflammation driven by tumour-specific Th1 cells protects against B-cell cancer, http://www.nature.com/articles/ncomms1239
  8. http://www.vg.no/forbruker/helse/demens/slaar-alzheimer-alarm-forskere-frykter-de-har-fulgt-feil-spor/a/23932082/
  9. George Perry on the Role of oxidative stress in Alzheimer’s Disease: http://archive.sciencewatch.com/ana/st/alz2/11monSTAlz2Perr/

Hvordan beskytte deg mot allergi uten medisiner

Med våren kommer pollen, og for mange nordmenn betyr det en mengde ubehagelige plager: rennende og tett nese, tung pust, kløende øye, tretthet, humørsvingninger og manglende konsentrasjon – for å nevne noen.

Pollensesongen starter i februar med asp og or. Bjørk starter i slutten av april, gress i juni/juli og burot i august. Forhåpentligvis reagerer man bare på en eller to av disse, men er man riktig uheldig, er tiden mellom februar og august en lang periode med plagsomme symptomer.

Hva er allergi?

Det greske ordet allergi er satt sammen av allos, som betyr annerledes og ergon, som betyr å arbeide. Dette henviser til immunsystemet, da immunsystemet ved allergi fungerer annerledes enn det var ment å gjøre.

ThinkstockPhotos-78783129

For noen varer pollensesongen helt fra februar til august.

Hva er så immunsystemet ment å gjøre?

Her er vi nødt til å ta et par skritt tilbake og få en oversikt over immunsystemets oppgaver. Siden tidenes morgen har det vært nødvendig å sikre organismen mot angrep fra omgivelsene. Kampen om overlevelse har vi delt med motstandere som er langt mindre enn oss i størrelse, men ikke i styrke, nemlig mikroorganismene. De menneskene som er født uten immunforsvar mot mikroorganismer er helt maktesløse i kampen om tilværelsen. Vårt fantastiske immunforsvar er sluttresultatet av en prosess som gjennom en hensynsløs utvelgelse av den sterkestes rett, har frembrakt en hær av mikrobedrepere. Denne hæren er så hurtig og effektiv at vi heldigvis vinner mesteparten av kampene.

Immunsystemet vårt består av en rekke enheter som til sammen danner kroppens forsvarshær. Vi har stormtropper, spesialenheter, generaler og strateger (granulocytter, makrofager, B- og T-lymfocytter, komplementsystem, NK-celler m.m.). Alle spiller hver sin rolle samtidig som det samarbeides om en felles oppgave (1).

I tillegg til mikroorganismer, er kroppen vår under konstant angrep fra stoffer i miljøet rundt oss. Immunsystemet må derfor passe på at fremmede og skadelige stoffer ikke trenger inn i cellene våre hvor de kan gjøre ubotelig skade, slik at vi ikke dør. Erfaring og kunnskap om hvordan kroppen vår skal forsvares er opparbeidet gjennom tusenvis av år, og overføres fra menneske til menneske i fosterstadiet. I løpet av de 9 månedene det tar å skape vår fysiske kropp, blir store deler av immunforsvaret dannet. Det er i dette tidsrommet at barnets immunsystem får sine instrukser fra morens immunceller (kalles det medfødte immunforsvaret).

Deretter må vi klare oss på egenhånd og utvikle et forsvar mot de skadelige stoffene vi møter på i livet vårt. Denne delen av immunsystemet kalles det ervervede immunforsvaret hvor vi blant annet finner antistoffdannelse.

Etter fødselen skal barnets immunceller lære å danne antistoffer mot det som kan være skadelig for oss (kalles allergener), men det er også viktig ikke å danne antistoffer mot alt i miljøet. Hvis det gjør det, blir barnet allergisk mot disse stoffene. Immunsystemet skal altså lære seg kun å reagere mot sykdomsfremkallende mikrober og toksiner i det ytre og indre miljø, som kan skade kroppens funksjoner, ikke mot det som vi trenger og det som ikke er skadelig (1).

Allergi

Ved allergier er det ikke levende mikrober immunsystemet jakter på, men det kan for eksempel være pollenkorn fra bjørk og gress, sporer fra sopp eller dyreepitel fra hund og katt. Allergi betyr som sagt annerledes reaksjon. Vi kaller alle de stoffer som kroppen reagerer mot for allergener. Det kan være farlige mikrober, men det kan også være helt ufarlige stoffer som for eksempel bjørkepollen.

defending pollen

Ved allergier er det ikke levende mikrober immunsystemet jakter på, men for eksempel pollenkorn fra bjørk og gress som ikke kan drepes.

Her oppstår det et problem for immunsystemet: bakterier og virus kan drepes, men pollenkorn lever ikke og kan heller ikke drepes. Pollenkornene trenger ikke inn i kroppen, men holder seg på overflaten til slimhinnene, hvor kroppen sender ut sin skyts med antistoffer, komplement og lymfocytter. En hær sendt ut for å drepe en fiende som ikke lar seg drepe. Derfor varer angrepet så lenge pollenkornene er der, mens en forkjølelse går over etter noen dager – den tiden det tar for immunforsvaret å nedkjempe fienden (1).

Slimhinnene som inneholder pollenkorn blir omdannet til en slagmark hvor det frigis kjemiske stoffer, blant annet histamin. Dette forårsaker reaksjoner som vevsinflammasjon, hovne slimhinner og rennende og hovne øyne. Antistoffer kalles de angrepsvåpnene som immunsystemet danner mot allergenene. Antistoffer kalles også immunglobuliner (IgM, IgA, IgG og IgE). Det er spesielt IgE som forårsaker det vi kaller en allergisk reaksjon ved å frigi vevshormonet histamin. Histamin får blodårer til å utvide seg, slimhinner til å hovne opp og øynene og nesen til å renne (1).

Tro det eller ei, alle disse prosessene er velmente reaksjoner da de enten forhindrer fiender i å trenge inn i kroppen, ved for eksempel hovne slimhinner og produksjon av tårer, eller hjelper kroppens egne immunceller til å komme fortere frem til skadestedet ved å utvidede blodårene. Allergiske reaksjoner er i beste fall meget ubehagelige, og i verste fall kan de være livstruende. Immunsystemet blir feilinformert til å sette i gang en krig uten at det foreligger en virkelig fiende.

Allergi forårsaker ikke bare fysiske reaksjoner. Histamin finnes også i deler av hjernen som påvirker humør, søvn, følelser og appetitt. Derfor blir mange allergikere i ulage, også psykisk. Man blir irritabel og urolig. Barn som er allergiske får ofte konsentrasjonsproblemer og blir hyperaktive. Mange mennesker føler seg også mer deprimerte i allergisesongen (2).

Hvordan utvikles allergi?

Det er viktig å vite at det er immunsystemets reaksjon som bestemmer om vi får en allergisk reaksjon, ikke den aktuelle påvirkningen fra allergenet. Om allergen og antistoff ikke møtes, vil heller ikke en allergisk reaksjon skje. Derfor er det viktig å ha gode slimhinner i både respirasjonssystemet og fordøyelsessystemet. Slimhinner fungerer som en barriere mellom det ytre og indre av kroppen. I og med at miljøet vårt er fullt av stoffer som kan drepe oss om de kommer inn i kroppen og i blodbanen, fungerer hud og slimhinner som en ”byport” hvor soldatene (immuncellene) står ved byporten og siler ut hvem som er venner og fiender av byens innbyggere. Om byporten er tynn, gjennomtrengelig og lite beskyttende, skjønner vi fort at soldatene der får mye å gjøre og at det lett kan utvikles ”allos ergon” – det vil si allergi. Holder fiendene seg utenfor byporten, blir ikke immuncellene provosert til å angripe.

Det er viktig å vite at det er immunsystemets reaksjon som bestemmer om vi får en allergisk reaksjon, ikke den aktuelle påvirkningen fra allergenet.

Hva kan vi gjøre ved allergi?

ThinkstockPhotos-497809932

Spirer støtter leveren og er blant annet rike på silisium, som er nyttig å øke inntaket av i allergisesongen.

Det viktigste å passe på ved all form for allergi, er slimhinnene våre, spesielt i fordøyelsen. Mye av immunsystemets celler er lokalisert til slimhinnene i fordøyelseskanalen. Har vi gode slimhinner med tilstrekkelig av de gode bakteriene som skal være der, vil dette påvirke immunforsvaret positivt slik at det ikke arbeider annerledes enn det var tiltenkt. Spesielle probiotiske bakterier produserer betennelsesdempende og allergidempende (Th3)  stoffer (3,4,5).

Tilskudd av melkesyrebakterier er derfor viktig ved allergier. De probiotiske mikroorganismene kan blant annet:

  • Beskytte slimhinnene, fremme vekst, reparasjon og regenerasjon
  • Stimulere produksjonen av IgA (beskytter slimhinnen)
  • Undertrykke produksjon av IgE (danner histamin)

Unngå

Økt inntaket av mat som er slimløsende, støtter leveren, fordøyelsen og styrker slimhinnene, som løk, hvitløk og chili.

Unngå alt som kan forårsake lekk tarm og tynne slimhinner, opparbeid god tarmflora og normal fordøyelse.  Selv om du lider av tett nese og kløe i øynene, vil det å spise sukker, drikke alkohol (øker lekk tarm) og spise mat som øker dysbiose i tarmsystemet forverre pollenallergien din. 

Fjern alt søtt fra maten slik som sukker, brus, kaker, lyst brød m.m. som kan provosere tarmfloraen. Tåler du dårlig melk eller gluten til vanlig, vil du bli verre av dette i allergisesongen. Det samme kan gjelde for epler, gulrøtter og nøtter (kryssreagerer med pollen). Du kan tåle epler, gulrøtter osv. bedre om de kokes, bakes eller dampes.

Man bør ikke spise råkost da dette er mer belastende for fordøyelsen, men inntar du det som smoothier eller juice, kan det tåles bedre. Ikke bruk råvarer du kan reagere allergisk mot. Spis mat uten tilsetningsstoffer og matsminke da dette dreper tarmbakteriene som du trenger for å dempe allergi (6).

Fordøyelsen kan styrkes med tilskudd av enzymer og bitterurter, slik som Bitterstern og Swedenkreuter. Øk inntaket av grønnsaker som er gode for leveren som igjen er viktig for fordøyelse og slimhinner, slik som artisjokk, avokado, brokkoli, bønner, rødbeter, papaya, søtpotet, karse og spirer. Chiafrø er bra for å bygge gode slimhinner.

Gulrøtter, reddiker og pære virker slimløsnende. Mat med hvitløk, kanel, ingefær, chili, oregano, basilikum og timian styrker fordøyelsen og virker slimløsnende. Løk, vårløk, selleri, kål og kyllingsuppe er også bra.

Nyttige kosttilskudd ved allergi

  • MSM (metylsulfonylmetan) er naturlig, organisk svovel. Svovel er et av de mineralene det finnes mest av i kroppen, og det kan brukes ved problemer med blant annet slimhinner og hud samt ved flere typer betennelser (7,8)Studier viser forbedring på forskjellige allergiske tilstander når man bruker MSM jevnlig. Man bør derfor ta MSM regelmessig, i minst 30 dager, og helst begynne før allergien slår ut (9).
  • Magnesium er viktig for over 300 enzymreaksjoner i kroppen. Blant annet fungerer magnesium som et naturlig antihistamin og kan på den måten minske allergier (10).
  • B-vitaminer, spesielt B5. Vitamin B5 dannes av tarmbakteriene våre og tas opp både i tynntarmen og magesekken, men dette er avhengig av at kroppen har en optimal og sunn bakterieflora. Ved mangel på vitamin B5 blir vi lettere utsatt for infeksjonssykdommer og forkjølelse, samt allergier og astma. Det er viktig å huske å ta et B-kompleks i tillegg dersom man tar enkeltstående B-vitaminer, for å unngå ubalanse (11).
  • C-vitamin. C-vitamin inngår i over 300 kjemiske prosesser i kroppen. Vitaminet er en meget viktig antioksidant og en forutsetning for et effektivt immunforsvar. Vitaminet fungerer også som et naturlig antihistamin og er dermed viktig ved allergier (11).

Urteprodukter

  • Allergard er et ayurvedisk urteprodukt. Det inneholder blant annet lakrisrot som styrker slimhinner og virker antiallergisk (12). Flere av urtene virker slimoppløsende og er bra ved tett og rennende nese. Urtene kan også brukes ved generelt tørre og irriterte slimhinner.
    Dosering: 2-3 tabletter, 2-3 ganger daglig i lunkent vann.
  • Alleramin er et produkt som inneholder urten Perilla fructescens. Urten er kjent for å løse opp slim og å virke krampløsnende. Den kan anvendes ved behandling av allergi, astma og bronkitt (13).
    Dosering: 1-3 kapsler, 2 ganger daglig.
  • Ruberkehl øker produksjonen av T-hjelpeceller som regulerer aktiviteten i immunsystemet. Preparatet kan brukes ved funksjonsforstyrrelser i immunforsvaret, for eksempel allergier og kroniske infeksjoner i øvre luftveier (14).
    Dosering: 10 dråper gnis inn i albuebøyningen, 1 gang daglig (Ruberkehl er apotekerpliktig).

Andre gode råd

  • Ta litt olivenolje eller annen olje på en q-tips og smør oljen i nesen. Pollen setter seg fast i oljen og kommer da ikke så lett i kontakt med slimhinnene.
  • Øyebadevann (kjøpes reseptfritt på apotek). Legg i kjøleskapet, og drypp i øynene for både å vaske vekk pollen og trekke sammen blodårene i øynene.
  • Kaldt vann over øynene. Ta en klut og hold i iskaldt vann. Rull den sammen og legg over øynene. Når øyene klør, er det fordi de små kapillærene i øynene utvider seg. Ved å legge iskaldt vann på, trekker de seg sammen. Dette virker lindrende på den ubehagelige kløen i øynene.

Skrevet av Fride Aasen, faglærer ved Fagskoleutdanning i biopati og Naturmedisinsk grunnutdanning

Kilder:

  1. Glasser, R. J. (1976): Kroppens forsvar.
  2. Deaz Heijtz, R. et al. (2010): Normal gut microbiota modulates brain development and behavior.
  3. Kirjavainen, P. V., Gibson, G. (2009): Healthy gut microflora and allergy: factors influencing development of the microbiota.
  4. Stefka, A.T., m.fl: Commensal bacteria protect against food allergen sensitization.
  5. Hans Bisgaard et.al.(2011):   Reduced diversity of the intestinal microbiota during infancy is associated with increased risk of allergic disease at school age.
  6. Fjeldstad, E. (2015): Takk for maten.
  7. Ahn H. et al (2015): Methylsulfonylmethane inhibits NLRP3 inflammasome activation.
  8. Amirshahrokhi et.al. (2011): The effect of methylsulfonylmethane on the experimental colitis in the rat.
  9. Barrager, E. et al (2002): A multicentered, open-label trial on the safety and efficacy of methylsulfonylmethane in the treatment of seasonal allergic rhinitis.
  10. Gontijo-Amaral et al (2007): Oral magnesium supplementation in asthmatic children: a double-blind randomized placebo-controlled trial.
  11. Wilhelmsson, P. (2006): Näringsmedicinska Uppslagsboken. Örtagårdens bokförlag.
  12. YW Shin et al (2007): In vitro and in vivo antiallergic effects of Glycyrrhiza glabra and its components. 
  13. Komasa, Y. et al (2004): Anti-allergic Effects of Acanthopanax senticousus root Extract and Perilla fructescens Seed Extract.
  14. Bader, G. (2015): Immunotoxicological safety and observational studies of homeopathic preparations from Aspergillus niger and Aspergillus ruber.

Lurt av VG igjen?

Artikkel i VG 01.07.2015

Artikkel i VG 01.07.2015

VG hadde en artikkelserie i sommer med overskrifter som ”Gransker matintoleranse”, og ”VGs granskning av matintoleranse-industrien”. I kjølvannet av denne artikkelen har mange kastet seg på klagekoret med kommentarer som KrF-politiker i helse- og omsorgskomiteen, Olaug Bollestad: ”Nå må det føres tilsyn, og vi må se på hva vi kan gjøre med lovverket. Dette kan bli så ille at liv står på spill, så her er det politikernes plikt å gripe inn. Vi er nødt til å stille krav til de som tilbyr slike tester, de som tar dem og hva de tilbyr av produkter”.

Paul Joakim Sandøy, prosjektleder i Civita sier til VG: ”Rundt 1,2 millioner nordmenn tror de lider av allergi eller overfølsomhet, godt hjulpet av tester og bekymrede behandlere som vil fri oss fra våre lidelser.

Som naturterapeut gjennom 30 år satt jeg med åpen munn og var lettere forvirret etter å ha lest artikkel og kommentarer. Jeg kjenner godt til testene og min første reaksjon etter å ha lest dette var undring. Jeg gikk derfor rett til selve testene som var tilgjengelig på nettutgaven av avisen. Da ble jeg enda mer forvirret og spørsmålet hang i luften: hvordan er det mulig å skrive denne artikkelen på grunnlag av resultatene av disse testene?

Jeg er nysgjerrig på om noen av dem som kommenterte artikkelen faktisk har lest testresultatene.

Jeg er også nysgjerrig på om skribentene har god kunnskap om immunforsvaret vårt og hva en intoleranse er.

Journalisten er en frisk, ung jente som via tre terapeuter/klinikker tok tre forskjellige tester som ble sendt til laboratoriet Eu-biotek i februar 2015. 96 matvarer ble testet tre ganger. Reaksjonene blir synliggjort av en horisontal søyle gradert fra en til seks. Reaksjoner fra fire til seks og indikerer et varsel om intoleranse (merket rødt i grafen).

I artikkelen presenteres det en definisjon om hva en matintoleranse er: ”Pr definisjon er man syk dersom man har en matintoleranse”. Dette er ikke en riktig definisjon, og kan heller ikke finne dette igjen i relevant forskning. At det kan forårsake sykdom er noe annet. Imidlertid vil de fleste mennesker reagere med langt svakere symptomer. Vi må derfor først se på hva en matintoleranse er.

Hva er en matintoleranse?
En matallergi er ikke det samme som en matintoleranse (1). En allergi vil man straks reagere på og på samme måte hver gang. Er du allergisk mot gulrot reagerer du hver gang du spiser det, uansett om det er en liten bit du får i munnen. En intoleranse er blant annet påvirket av fordøyelsen og dens evne til å bryte stoffet ned, blant annet via enzymproduksjon og bakteriefloraens fermentering. I en pdf linket til nederst i denne artikkelen kan du lese mer om forskjellen mellom matallergi og matintoleranse: (2)

I artikkel på nettsiden til Europen Food Information Council (3) kan vi lese blant annet dette om matintoleranse:

“Food intolerance may invoke similar symptoms to a food allergy (including nausea, diarrhoea and stomach cramping) however the response does not involve the immune system in the same way. Food intolerance occurs when the body can’t digest a food or food component properly. While people with true food allergies generally need to eliminate the offending food altogether, people with an intolerance can often tolerate small amounts of the food or food component without symptoms.”

Altså ser vi tydelig at en intoleranse ikke nødvendigvis gir sterke symptomer.

For å få en immunreaksjon (dannelsen av antistoffer) må antigen og immunceller møtes – ellers skjer det jo ingen immunreaksjon. Derfor har vi hud og slimhinner for å beskytte oss mot et fiendtlig miljø utenfor kroppen. Det er her fordøyelsen kommer inn i bilde, med sine nedbrytningsstoffer og beskyttende slimhinner.

Optimalt sett skal slimhinnene beskytte oss fra alt truende på samme tid som de skal absorbere næring. Immunsystemets første lov er å skille mellom fremmed og eget. Unedbrutt mat oppfattes av immuncellene som ”fremmed”. Derfor er en god fordøyelse det som forsvarer oss best mot matintoleranse. Det ligger i ordet: ”Immuncellene tolererer ikke stoffet og starter en immunreaksjon for å forsvare kroppen fra noe de tror at vi ikke skal ha i oss”.

I og med at en intoleranse er avhengig av fordøyelsen vil denne reaksjonen kunne forandrer seg, grunnet blant annet sammensetningen av maten vi spiser. Spiser vi hovedsakelig det som fordøyelsen bryter ned, kan vi lettere tåle noe som vi andre ganger er intolerant overfor. Men spiser vi mange matsorter som fordøyelsen ikke klarer å bryte ned, kan vi plutselig reagere på den samme matvaren vi tålte måneden før. Dette vet vi er med på å vanskeliggjøre og finne ut hva folk reagerer på. De fleste som har pollenallergi vet godt at selv om man kan tåle epler resten av året, klør det i øynene (eller hvor vi nå får utslag) når vi spiser epler i pollensesongen.

Det vil altså si at vi har dårligere toleranse for en matsort når vi også blir utsatt for andre ting vi ikke tåler. Dette vil selvfølgelig også vise seg på prøver. Vi terapeuter må derfor kjenne til dette når vi leser tester for intoleranse. De matvarer vi dog reagerer sterkt på, er det viktig å ta hensyn til (4).

I vår tid er det godt dokumentert at antibiotika har ødelagt for manges fordøyelse og forandret sammensetningen av den viktige bakteriefloraen som gjør at vi overlever og holder oss friske (5). Det er også godt dokumentert at forandring av bakteriefloraens sammensetning og kvalitet, kan gjøre oss psykisk syke (6).

Det har eksplodert av forskningsstudier om dette temaet. Når man så vet at fordøyelsen og dens slimhinner er med på å omgjøre maten vi spiser til tolererbar næring som kroppen kan oppta, undrer det meg at aviser kan ofre spalteplass og mennesker sitt gode navn og rykte på så uintelligente utsagn som vi her har sett.

Tilbake til testen
De tre testene viser faktisk en meget stor grad av reproduserbarhet, og det er dette som gjør det så underlig. Test 2 og 3 (som er tatt 2 dager etter hverandre) har godt over ca 95 % likhet med hverandre. 96 matvarer og over 90 % likhet. (7)

Testene ikke har rot i virkeligheten”, påstår Paul Joakim Sandøy. Med over 90 % reproduserbarhet – hvor stor sjanse er det for at dette er tilfeldig.” Litt større forskjell fra den testen som ble gjort noen måneder tidligere, men fortsatt høy grad av likhet. Noe heldigvis forsker Vinjar Fønnebø uttaler: ”Jeg syntes at reproduserbarheten var veldig lik i testene”. Han mener imidlertid at testen er ubrukelig. Vel – det er ganske ufattelig!

Kritikkverdig
Det som imidlertid er kritikkverdig er det påståtte utsagnet fra den terapeuten som hadde sagt at journalisten var veldig syk. Testen viser veldig små utslag, ingen utslag som jeg ville vurdert som alvorlig og det er bekymringsverdig hvordan en terapeut kan lese testen på en annen måte.

Noen få kolonner toucher det røde feltet, men går ikke helt inn. Det kritikkverdige er derfor denne påstanden, MEN den har ikke noe med testens troverdighet å gjøre som artikkelen og kommentarene viser til. Det er ingen tvil om at terapeuter som skal behandle mennesker må ha utdanning som gjør dem i stand til å vurdere slike tester og ta syke i kur.

Det virker nesten som at VG ble litt skuffet over at testene var gode, og at de derfor måtte finne en annen vinkling for å lage en sak.

Kompetanse
Det holder ikke å være for eksempel homeopat eller soneterapeut og plutselig rekvirere matintoleransetester og vurdere etter en fargekode. Skal man vurdere slike tester, må man ha god medisinsk faglig kunnskap om fordøyelse, immunsystemet og dets sykdommer, og også om naturlige variasjoner i hva man tolererer. Da det foregår mye ny forskning innen dette området, er man også nødt til å holde seg oppdatert.

På grunnlag av kommentarer i denne artikkelen vil jeg også påpeke at det finnes ikke bedre tester i dag. Det kan høres ut som at om du bare går til legen, vil han/hun vite hva man skal teste for. Det er også verdt å merke seg at mange leger bruker disse testene. Tester for allergier og intoleranse er et vanskelig tema (8). Det er derfor vi burde samarbeide og dele kunnskap og erfaring.

Min mening er at artikkelen i VG kommer med en uriktig definisjon av matintoleranse. Her burde man ha gått til flere kilder da det finnes mange relevante fagartikler og studier som belyser tema. I tillegg vurderes også selve testene helt feil. Ut fra testene er det ganske tydelig at journalisten ikke hadde store problemer med matintoleranse. Disse to faktorene får derfor innholdet i artikkelen til å virke helt meningsløst.

Disse to faktorene får derfor innholdet i artikkelen til å virke helt meningsløst.

Det er imidlertid kritikkverdig at en terapeut kaller denne journalisten for syk, dersom vedkommende gjør det på grunnlag av denne testen (vi vet ikke hva som har blitt gjort/sagt ellers i konsultasjonen).

Vi bør gjøre det vi kan innen vår bransje for å utdanne terapeuter med solid faglig kompetanse – også til å forstå og vurdere slike tester.

Det finnes også forskning som viser at disse testene kan være nyttige, noe som ikke blir nevnt i artikkelen (9, 10, 11).

Kilder:

  1. http://www.funksjonellmedisin.no/matintoleranse
  2. http://physiology.elte.hu/gyakorlat/cikkek/Food%20allergies%20and%20food%20intolerances.pdf
  3. http://www.eufic.org/article/en/expid/basics-food-allergy-intolerance/) kan vi
  4. http://forskning.no/bakterier-menneskekroppen-immunforsvaret-allergi/2008/02/allergimysteriet-lost
  5. http://www.apollon.uio.no/artikler/2014/3_antibiotika.html
  6. http://www.biomedcentral.com/content/pdf/1757-4749-5-3.pdf
  7. http://www.vg.no/forbruker/matintoleranse-og-allergier/her-er-maries-21-testresultater/a/23457054/
  8. http://tidsskriftet.no/article/1618329
  9. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23216231
  10. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15361495
  11. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17229899