Dagbladet fortsetter med skremselspropaganda

Dagbladet fortsetter med å skremme og forvirre sine lesere med merkelige påstander om å kutte ut viktige næringsstoff og kosttilskudd. Den 7. januar kunne vi lese «Sjokkfunn: Omega-3 bedrer ikke hjertehelsa! (1)»

Faksimile dagbladet

Faksimile Dagbladet, 07.01.19

Men hva hvis vi går litt i dybden på forskningen som artikkelen bygger på?

I juli 2018 publiserte Cochrane en stor systematisk gjennomgang av en rekke tidligere vitenskapelige studier på omega-3-fettsyrer og hjertesykdom. Tittelen på studien var «Omega-3 fatty acids for the primary and secondary prevention of cardiovascular disease» (2). Konklusjonen de kom frem til var som følger; «selv om EPA og DHA reduserer triglyserider, vil tilskudd av omega-3 fettsyrer mest sannsynlig ikke være hensiktsmessig for å forebygge eller behandle hjerte og kar-sykdommer.

Kritikk av studien

Resultatene fra Cochranes studie har blitt tatt godt imot flere steder, blant annet av det europeiske legemiddelkontoret (som jo ikke er sjokkerende).

Samtidig har studien blitt kritisert av flere fagpersoner innenfor feltet. En av disse er Professor William Harris, en av de fremste forskerne innenfor omega-3 (EPA og DHA) og dets effekter på helsen, med over 190 vitenskapelig publiserte artikler på temaet.

«…studien blant annet ikke inkluderer en rekke andre studier som viser til positive effekter av EPA og DHA..»

Han som mange andre mener at resultatene som kommer frem i Cochrane studien er forutinntatt, da studien blant annet ikke inkluderer en rekke andre studier som viser til positive effekter av EPA og DHA på risikoen for hjerte- og karsykdom. I tillegg fremkommer det at en del av studiene brukt i den systematiske gjennomgangen til Cochrane har blitt brukt tidligere. Det vil si at det allerede er publisert meta-analyser av en rekke av de samme studiene, og dermed tilhørende negative overskriver, som viser til ingen eller lav effekt av omega-3.

Altså, det fremkommer ikke noe nytt som ikke har blitt publisert tidligere, når man ikke tilfører ny vitenskapelig data. Ny data kan i mange tilfeller føre til et annet, og kanskje positivt utfall av en slik stor systematisk gjennomgang. Det er flere store studier på gang (3,4) som kan føre til ny informasjon med mulig positivt utfall for EPA og DHA på hjertehelse. Det gjenstår å se.

For lav dosering

Doseringene og inntaket var ofte lavt, og da for lave til å ha noen positiv effekt på hjerte og karhelse, og studietiden for kort.

Kritikken av Cochrane studien inkluderer også hvordan en rekke av forsøkene i de ulike studiene er designet, med tanke på valg av deltagere og dosering. I de fleste tilfellene var deltagerne eldre, med kroniske hjerte og kar sykdommer og gikk dermed på medisiner. Doseringene og inntaket var ofte lavt, og da for lave til å ha noen positiv effekt på hjerte og karhelse, og studietiden for kort.

Omega-3 Index

Omega-3 Index er indikatoren man bruker vitenskapelige studier for å beskrive effekt av omega-3 inntak på hjerte og kar. Denne indeksen viser blant annet at risikoen for død som følge av hjerte og karsykdom reduseres ved økende inntak og blodverdier av EPA og DHA. Blant annet henviser denne meta-analysen (5) med 10 prospektive kohort studier til denne positive effekten ved økt inntak.

Man kan ikke konkludere med eller komme med utsagn som at Omega-3 ikke bedrer hjertehelsen før man har tatt hensyn til flere ulike faktorer, som nevnt ovenfor.

Positive helseeffekter av EPA og DHA

I tillegg til studier på hjertehelse så finnes det en rekke andre områder hvor omega-3-fettsyrene EPA og DHA viser seg å ha en positiv helseeffekt. Dette gjelder blant annet for inflammasjonsrelaterte livsstilssykdommer, lærevansker, ADHD, angst, depresjon og Alzheimers for å nevne noe (6-11). Et daglig inntak av minimum 1g EPA+ DHA er viktig for helsen. Nyere forskning på inntaket av miljøgifter viser at dette inntaket bør komme fra tilskudd og ikke fra fisk (12).

Skrevet av Linda Saga, faglærer i nettstudiet «Balansering av fettsyrer«.

Les også: Kan vi stole på Cochrane?

Kilder:

  1. https://www.dagbladet.no/tema/sjokkfunn-omega-3-bedrer-ikke-hjertehelsa/70624783
  2. https://www.cochrane.org/CD003177/VASC_omega-3-intake-cardiovascular-disease
  3. Bhatt DL et al. “Rationale and design of REDUCE-IT: Reduction of Cardiovascular Events with Icosapent Ethyl-Intervention Trial.” Clinical Cardiology, vol. 40, no. 3 (March 2017): 138-148
  4. ClinicalTrials.gov Identifier: NCT02104817
  5. Harris WS et al. “The Omega-3 Index and relative risk for coronary heart disease mortality: estimation from 10 cohort studies.” Atherosclerosis. Published online May 6, 2017.
  6. Simopoulos A.P. 2008 The importance of the omega-6/omega-3 fatty acid ratio in cardiovascular disease and other chronic diseases. Exp Biol Med 233:674-688.
  7. Hawkey E et al 2014 Omega-3 fatty acid and ADHD: blood level analysis and meta-analytic extension of supplementation trials. Clin Psychol Rev. 34(6):496-505.
  8. Bloch MH, Qawasmi, A.(2011). Omega-3 fatty acid supplementation for the treatment of children with attention-deficit/hyperactivity disorder symptomatology: systematic review and meta-analysis. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry. 50(10):991-1000
  9. Richardson AJ 2004 Long-chain polyunsaturated fatty acids in childhood developmental and psychiatric disorders. Lipids.;39(12):1215-22.
  10. Matsuoka YJ et al 2017 Dietary fish, n-3 polyunsaturated fatty acid consumption, and depression risk in Japan: a population-based prospective cohort study. Transl Psychiatry. 26;7(9):e1242
  11. Freund-Levi Y, et al 2009. Effects of omega-3 fatty acids on inflammatory markers in cerebrospinal fluid and plasma in Alzheimer’s disease: the OmegAD study. Dement Geriatr Cogn Disord. 2009;27:481–90
  12. https://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/5333

 

 

Gir vi barna våre nok omega-3?

Inntaket av EPA og DHA i den norske befolkningen er for lavt. Gjennomsnittsinntaket er lavere enn anbefalingene fra Helsedirektoratet, og disse anbefalingene er fra før av ganske lave.

At omega-3 er viktig for hjernen, har de fleste hørt om, men det er mindre fokus på viktigheten av omega-3 i forkant av og underveis i svangerskapet. Gravide får beskjed om å ta tilskudd av folsyre, men få nevner omega-3. Dette kan få store konsekvenser senere.

Vi har skrevet om folsyre tidligere: Feil informasjon til gravide om folat

Fosterets behov for EPA og DHA

Omega-3-fettsyren DHA er en langkjedet fettsyre, og er spesielt viktig dersom man ønsker å bli gravid, er gravid eller ammer. Fosteret i magen har et stor behov for DHA. Det er helt avhengig av denne fettsyren for riktig vekst og utvikling av hjernen, og også for synet (1).

Fosteret får DHA-fettsyren fra morkaken under graviditeten og fra brystmelk under amming. Det vil si at mor er den eneste kilden til denne fettsyren for fosteret og for spedbarnet, og det er da forståelig at det er viktig for mor å få i seg nok av omega-3-fettsyrer via kostholdet. I tillegg viser studier at et lavt DHA-nivå i mors kosthold kan være en driver for utvikling av fødselsdepresjon (2).

Et utilstrekkelig inntak av EPA, en annen viktig, langkjedet omega-3-fettsyre, og DHA kan ha en negativ påvirkning på fosterets og spedbarnets kognitive utvikling og hjernens funksjon. I tillegg er disse fettsyrene viktige for videre utvikling av hjernen gjennom barne-og ungdomsårene, og bør derfor inntas regelmessig, helst som en daglig del av kostholdet.

Lavt inntak av fisk

Dessverre er inntaket av fisk og fiskevarer, som er hovedkildene til EPA og DHA i kostholdet, langt under anbefalingene for barn og unge. Den norske Ungkost 3-undersøkelsen av elever i 4. og 8. klasse viser at det gjennomsnittlige fiskeinntaket var kun på 24 g/dag (3), noe som er under halvparten av hva myndighetene anbefaler (4). Det spesifiserer ikke type fisk i undersøkelsen, men man kan anta at disse 24 g/dag med fisk ikke kun er fet fisk, som er rikest på omega-3, men hvit fisk i form av prosessert fisk uten nevneverdig innhold av EPA og DHA.

Dette lave inntaket av fisk er på en måte forståelig, da det finnes så mye annen mat på markedet med andre og kanskje mer inviterende og spennende smaker. Men ofte inneholder disse matvarene mye bearbeidede fettsyrer og omega-6-fettsyrer og ingen av de viktige omega-3 fettsyrene.

Fettsyretesting

Fettsyrene man får i seg via kostholdet reflekteres i kroppen vår. Det vil si at man kan ta en blodprøve for deretter å få en oversikt over de fettsyrene man har mye av og lite av i kroppen. De fettsyrene det er minst av i kosten og i blodet, men som sannsynligvis er viktigst, er EPA og DHA. Det er gjort studier ved Universitetet i Oxford på over 400 skolebarn som viser at inntaket av kilder til EPA og DHA, som fisk, er meget lavt (5).

Bedre konsentrasjon, hukommelse og fokus

Dette gjenspeiles også i resultatene av fettsyreanalyser i blodet til denne elevgruppen, hvor verdier så lave som 2.45 % EPA+DHA ble observert. Dette er under anbefalingene på minimum 4 % EPA+DHA (6). Det ble funnet sammenheng mellom disse lave omega-3-verdiene og evnen til å lære og til å konsentrere seg. Et lavt omega-3-nivå gav utslag i dårlig konsentrasjon, urolig oppførsel og lavere leseevne (5). Et høyere EPA- og DHA-inntak via kosten ble forbundet med bedre leseegenskaper og hukommelse, og også mindre urolig oppførsel.

I tidligere studier av samme forskergruppen har de vist at et økt inntak av fisk og kosttilskudd med EPA og DHA har ført til positive fordeler for barn med ADHD, dysleksi og andre konsentrasjonsvansker (7,8).

Økt risiko for depresjon

Det finnes også vitenskapelige studier som har funnet sammenheng mellom et lavt EPA- og DHA-nivå og risikoen for å utvikle depresjon hos ungdommer. Dette grunnet en konstant utvikling av den prefrontale cortex, som ha et stort behov for DHA (9,10). Hjernen får ikke denne fettsyren dersom den ikke tilføres via kosten.

Det er ikke kun barn og unge i England som har lave EPA- og DHA-verdier i blodet. Resultater fra Norske barn i alderen 0 til 15 år viser også at verdiene ligger på kun ca. 4 % EPA+DHA i blod (11).

Disse resultatene forteller oss at det er et stort behov for kostholdsveiledere og terapeuter med kompetanse på dette området. Å fokusere på barnas helse, spesielt de første årene, er noe av det viktigste vi kan gjøre.

Vårt nye kurs Spesialisering i fettsyrer åpner 1. november. Kurset gir deg solid kunnskap om fettsyrer, og lærer deg hvordan du kan bruke disse terapeutisk. Du lærer å hjelpe gravide, barn, unge og voksne. Både friske mennesker og de med spesifikke utfordringer.

Lærer er Linda Saga. Linda har en doktorgrad (PhD) i Matvitenskap ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap (UMB) hvor forskningen fokuserte på essensielle fettsyrer. Hun har flere publiserte vitenskapelige artikler, og har også deltatt i andre prosjekter med fokus på mat og fettsyrer. Linda har de siste årene jobbet med omega-3-fettsyrer som forskningsdirektør.

Kilder:

  1. https://efsa.onlinelibrary.wiley.com/doi/epdf/10.2903/j.efsa.2011.2078
  2. Lavant B 2011 N-3 (Omega-3) Fatty Acids in Postpartum Depression: Implications for Prevention andTreatment Depress Res Treat 46,7349.
  3. https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2016/ungkost-rapport-24.06.16.pdf
  4. https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/806/Anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet-IS-2170.pdf
  5. http://www.ox.ac.uk/news/2013-09-05-low-omega-3-could-explain-why-some-children-struggle-reading
  6. Harris WS 2010 The omega-3 index: clinical utility for therapeutic intervention. Curr Cardiol Rep.;12(6):503-8.
  7. Omega‐3 and children’s brains: New insights from the DHA Oxford Learning and Behaviour (DOLAB) study. A Richardson 2014- Lipid Technology, 26: 11-12
  8. The potential role of fatty acids in attention-deficit/hyperactivity disorder. AJ Richardson, BK Puri 2000 – … , Leukotrienes and Essential Fatty Acids 63, 1:2, 79-87
  9. Pottala JV et al 2012 Red blood cell fatty acids are associated with depression in a case-control study of adolescents. Prostaglandins Leukot Essent Fatty Acids. 2012 Apr;86(4-5):161-5.
  10. McNamara RK, et al 2016 Effects of fish oil supplementation on prefrontal metabolite concentrations in adolescents with major depressive disorder: a preliminary 1H MRS study. Nutr Neurosci;19(4):145-155.
  11. http://www.info-baf.com