I will think about it!

Kenn Hallstensen, lærer på skolen i Optimal trening og ernæring, har hatt stor suksess med å optimalisere kostholdet til noen av verdens beste fotballspillere. Han har jobbet med klubber som Strømsgodset, Odd Ballklubb og Celtic Fotballklubb. Her deler han hvordan verdens dyreste forsvarsspiller gjennom alle tider gikk ned i både vekt og fettprosent ved å følge hans kostholdsanbefalinger. 

Virgil Van Dijk, verdens dyreste forsvarsspiller gjennom alle tider. Foto: Wikimedia Commons (Ailura)

 

Ronny Deila vant seriemesterskapet med Strømsgodset i 2013 etter at han ble hovedtrener før sesongen 2008. I 2012 tok laget sølvmedalje i serien, og i 2010 ble de cupmestere. Resultatene ble lagt merke til utenlands, og Ronny fikk flere konkrete henvendelser fra større klubber, men da tilbudet fra den skotske storklubben Celtic kom på banen våren 2014, kunne han ikke si nei lenger.

Du kan fortsatt bestille opptak fra vår 2-dager samling (webinar) om trening og kosthold. 

En del av teamet

Jeg har jobbet med Ronny fra 2006-sesongen, og da han reiste til Glasgow og Celtic Park med plass til nesten 61 000 tilskuere, ble jeg med som en del av teamet.

Foruten Strømsgodset hadde jeg blant annet erfaring med Odd Ballklubb, men ærverdige Celtic Fotballklubb ble den største utfordringen så langt. Ikke bare var profesjonaliteten større, men beslutningsgangen og de mange meningene var også overveldende.

Mitt ansvarsområde i klubben var kosthold, kroppsvekt og fettprosent. Jeg veide spillerne og målte fettprosenten deres med jevne intervaller. Jeg korrigerte maten som ble servert i den fantastiske kantina på treningsfeltet til Celtic, jeg lagde menyforslag for hotellovernattinger både på hjemme- og bortekamper, bestemte hva slags mat og drikke som skulle serveres før, under og etter kamper. Offisielt anbefalte klubben nå et animalskdominert steinalderkosthold, men der valget av kosthold var frivillig, gjaldt ikke det fettprosent og vekt.

Min jobb i Celtic startet med at jeg veide og målte spillerne, før jeg deretter holdt et innledende kostholdsforedrag for en samlet spillergruppe og støtteapparat. Deretter tok jeg fatt på den individuelle oppfølgingen, der spillerne med dårligst kroppssammensetningen ble prioritert. Det førte til at Celtics beste spiller, Virgil Van Dijk, som hadde en forholdsvis bra kroppssammensetning, ikke ble prioritert i første omgang.

Virgil Van Dijk – fra Celtic til Liverpool
Den nederlandske midtstopperen Virgil Van Dijk ble hentet til Celtic fra Groningen foran sesongen 2013/2014 – året før Ronny og jeg kom til klubben. Det hevdes at prisen var 2,6 millioner pund eller omtrent 30 millioner kroner. Allerede første året, men også i sesongen 2014/2015, ble han tatt ut på årets lag i Skottland. Han var uten tvil den beste spilleren og største stjerna som var i Skottland på den tida. I september 2015 ble Van Dijk solgt videre til Southampton i Premier League i England. Summen hevdes å ha vært 13 millioner pund eller cirka 160 millioner kroner. I januar 2018 ble han solgt videre til en av verdens største klubber, Liverpool, for 75 millioner pund eller omtrent 800 millioner kroner. Med det ble han verdens dyreste forsvarsspiller gjennom alle tider.

Van Dijk er en stor og kraftig midtstopper – 195 cm lang. Selv med sine 100 kg var han en av de med best fettprosent og kroppssammensetning ved mine første målinger i Celtic. Kanskje ikke så rart at motspillere følte det omtrent som å løpe i en murvegg når de traff Van Dijk i nærdueller.

Etter at jeg hadde fått satt i gang tiltak og oppfølging på ”verstingene”, var tida kommet til å bruke mer tid på optimalisering av hele spillergruppa. Selv om Van Dijk var en av de bedre, mente jeg at han sannsynligvis fortsatt hadde litt for mye dødvekt i form av fett og vann på kroppen. Dette konfronterte jeg han med første gang i oktober 2014. Argumentene mine var i hovedsak at om jeg hadde rett, ville han kunne oppleve å bli enda litt raskere, hoppe enda litt høyere, bli raskere i vendingene og være mindre utsatt for belastningsskader og å bli sliten på slutten av kampene. Jeg fortalte at jeg trodde at en omlegging til et animalskdominert lavkarbohydratkosthold sannsynligvis ville hjelpe han med dette. Det var ikke vektnedgang i seg selv som var fokus, men å optimalisere kroppssammensetningen. Målsetningen var å beholde muskelmassen og kvitte seg med unødvendig fett og vann. Etter samtalen sa Van Dijk: ”I will think about it”.

Gran Canaria

Tidlig i januar 2015 dro Celtic på treningsleir til Gran Canaria, og jeg ble med. Etter noen gode treningsdager i fint sommervær, hadde jeg et møte med Virgil Van Dijk, Stefan Johansen og Nir Bitton, den israelske landslagsspilleren. Stefan hadde jeg jobbet med i en årrekke med stor suksess, og han var ”beryktet” i klubben for kroppssammensetning og form. Nir Bitton hadde også begynt ”å snuse” på dette kostholdet, og hadde opplevd stor suksess. Van Dijk er en stor vinner, og jeg vil tro at han var trigget av erfaringene til de to andre.

På nytt tok jeg opp med Van Dijk at jeg trodde han veide for mye, og at en vektnedgang på 4-5 kg sannsynligvis ville gjøre han til en bedre fotballspiller. Dessuten skal man heller aldri glemme det mentale aspektet ved å se bedre trent ut. Det vil sannsynligvis gjøre at konkurransefokuserte, men også forfengelige toppfotballspillere vil føle seg bedre. En følelse de gjerne tar med seg ut på fotballbanen. På nytt gikk Van Dijk fra samtalen ved å si: ”I will think about it.”

Fra 100 til 95 kg

Min måling fra 13. januar 2015 viste at Van Dijk veide 100,3 kg, med omtrent den samme fettprosenten han hadde hatt hele tiden. Tre uker senere kom jeg tilbake og målte han på nytt. Vekta viste under 97 kg og fettprosenten var også kraftig forbedret. Selvsagt skyldes dette tap av en del vann, men likevel var resultatene imponerende. Jeg spurte om dette var tilfeldig eller noe han bevisst gikk inn for. Da så han overrasket på meg og svarte at det selvsagt var bevisst. Dette kan vise hvilken type Van Dijk er. Når han bestemmer seg for en ting, går han for det. Det er ikke en masse unnskyldninger eller utsettelser.

I overkant av to måneder etter vår samtale på Gran Canaria stabiliserte Van Dijk seg på 95-96 kg og ble der helt fram til han ble solgt til Southampton i september samme år. Mange i støtteapparatet, men også andre spillere i Celtic, kommenterte Van Dijks ”nye kropp”, og jeg kan love at det var en imponerende forbedring. Ut fra fettklypa hadde fettprosenten hans gått ned med nesten to prosent. Millimetermålene på magen, som er et godt parameter på forandringer i fettprosent, hadde blitt redusert med cirka tre millimeter. Dette er imponerende med tanke på at han allerede var bra fra før.

Med jevne mellomrom spurte jeg Van Dijk om hvordan han følte seg med sitt nye kosthold. Han svarte at han aldri hadde følt seg bedre. På ferie mellom sesongene 2014/2015 og 2015/2016, sommeren 2015, tok Van Dijk kontakt med meg og spurte om jeg kunne lage et optimalt kostholdsopplegg til han der han var. Det er dette jeg kaller 24-timersutøver. Kanskje ikke så rart at han er verdens dyreste forsvarsspiller gjennom alle tider?

Skrevet av Kenn Hallstensen, fagansvarlig for Optimal trening og ernæring

Du kan fortsatt bestille opptak fra vår samling over 2 dager (webinar) om trening og kosthold.

Ernæringsterapeuter hjelper deg til bedre helse

Omtrent hver uke er det artikler om mat, hva som er et sunt kosthold og hvilke matvarer vi bør spise mer og mindre av. Det som er sunt den ene dagen er farlig den neste, noe som selvfølgelig er forvirrende for vanlige mennesker. På Tunsberg Medisinske Skole har vi utdannet Kostholdsveileder TMS og Ernæringsterapeut TMS siden 2009, og som nå hjelper mange til bedre helse hver dag.

Hva er så ernæringsterapi?

Ernæringsterapi er en terapiform hvor man gir råd om kosthold, kosttilskudd og livsstil. Det er ikke en spesifikk diett, men et individuelt tilpasset kosthold.

For å bli godkjent som Naturmedisinsk ernæringsterapeut av Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon må man i tillegg til 3 1/2 år ernæringsutdannelse ha grunnmedisin (1 år), Naturmedisinsk grunnutdanning (1 år) og VEKS fag (4 måneder). All utdannelse kan tas på deltid (1).

Det er viktig med ren mat basert på naturlige råvarer. Av karbohydrater bør man velge de med lav GL og som er bra for fordøyelsen din.

I ernæringsterapi tar man utgangspunkt i at mange kroniske problemer og sykdommer er forårsaket av en næringsmangel eller ubalanse på grunn av et dårlig kosthold og/eller en belastning fra miljøet (2). Gjennom medisinske prøver, spørreskjema, pasientens historie, intervju og eventuelle andre tester, utarbeider man et forslag til endringer av kostholdet og bruk av spesifikke kosttilskudd. I tillegg gis det ofte råd om livsstilsforandringer som kan støtte opp om behandlingen. Målet er å gi kroppen muligheter til å helbrede seg selv.

Tiltakene vi benytter i ernæringsterapi er hovedsakelig forskningsbasert, men vi benytter også erfaringer som er bygget på de gamle medisinske tradisjonene. Metoder og teorier hører ofte hjemme i det som kan kalles integrert medisin (i samarbeid med legen) eller funksjonell medisin (årsaksrettet medisin). Selv om ernæringsterapi ofte plasseres innen alternativ medisin, fordi det foregår utenfor helsevesenet, er det medisinsk biokjemi og fysiologi som ligger til grunn for de tiltakene man anbefaler. At tolkningen av biokjemiens betydning i forskjellige sammenhenger kan være forskjellig, er bare en understrekning av at det finnes flere teorier og tolkninger av hvordan kroppen fungerer.

Tilhørigheten til naturmedisin kommer fra vårt fokus på årsaksrettet behandling samt den helhetlige tenkningen. I all naturmedisin er også matens betydning grunnleggende, og man ser behovet for bruk av tilskudd, urter og mat med spesiell virkning.

Flere av våre ernæringsterapeuter jobber i tverrfaglig samarbeid med lege og andre terapeuter. Vi har også ernæringsterapeuter som er utdannet lege, fysioterapeut, kiropraktor, sykepleier eller har annen helsefaglig bakgrunn. Mange som har tatt en bachelor i ernæring har valgt å studere ernæringsterapi fremfor å studere klinisk ernæringsfysiologi (master).

Hvorfor skal man bruke en ernæringsterapeut?

Ved mange av de vanlige sykdommene som er forårsaket av kosthold, livsstil og miljø, er det ikke et tilfredsstillende behandlingstilbud innen helsevesenet. Mange kronikere opplever å ende opp med medisinering som i beste fall tar de verste symptomene, ofte med mange uønskede virkninger.

En ernæringsterapeut er opplært i hvordan næringsmangler, fordøyelsesproblemer og miljøfaktorer kan være årsak til utvikling av noen av disse kroniske problemene. Vi er fullstendig klar over at ernæringsterapi ikke er løsningen på alle helseproblemer. Men i mange tilfelle kan tiltakene gjøre situasjonen vesentlig bedre for pasientene.

Med dette utgangspunktet har vi utarbeidet følgende grunnprinsipp for behandlingen:

  1. Få orden på fordøyelsen
  2. Stabiliser blodsukkeret
  3. Sørg for tilstrekkelig næringsinntak

I tillegg kommer det en rekke tiltak som er tilpasset de enkelte tilstander og sykdommer. Noen pasienter har også preferanser knyttet til kultur, religion eller andre personlige holdninger til mat som må tas hensyn til.

Men har det norske folk fordøyelsesproblemer?

Vi må nok svare at det gjelder mange mennesker. Erfaringer fra min egen praksis indikerer at nesten alle med kroniske plager har ett eller annet problem med fordøyelsen. Det er mange årsaker til fordøyelsesplager, kjente eller mer diffuse, men maten og stress i livet er to vanlige årsaker.

At maten skal ha skylden for plagene hvis det ikke er påvist allergi, har det vært vanskelig å få aksept for. Men det begynner å bli en gryende erkjennelse av at reaksjoner på mat er noe mer enn klassisk IgE-allergi, laktoseintoleranse og cøliaki. De siste årenes oppmerksomhet rundt sammenhengen mellom irritabel tarm og matvarene innen gruppen FODMAP, er en god indikasjon på dette. (3)

Statistikk over forekomst av intoleranse er vanskelig å finne, men Helse Bergen skriver følgende:

«Matrelaterte mage-tarm-plager er svært utbredt i befolkningen med en prevalens opp mot 35 %. De fleste pasienter med slik uforklarlig, selvrapportert matoverfølsomhet har irritabel tarm syndrom (irritable bowel syndrome: IBS), og over 70 % av dem har også plager utenfor tarmen (ekstra-intestinal komorbiditet) som fibromyalgi og fatigue.» (4)

Hva med blodsukkeret?

Det er vel bare å se på utviklingen av metabolsk syndrom og diabetes type 2 for å forstå at mange sliter med et forhøyet blodsukker og et økende insulinnivå. Derfor er det viktig å anbefale pasientene å unngå de mest blodsukkerdrivende matvarene og anbefale bruk av ferske råvarer i så stor grad som mulig. Et emne som stadig diskuteres er hvor stor andel karbohydrater man bør spise. Har man problemer med for høyt blodsukker og insulin, er det fornuftig å redusere karbohydratene noe. Hvor mye vil variere, men velger man cellulære karbohydratkilder, dvs. hel mat, vil det i seg selv utgjøre en stor forskjell.

Ved diabetes type 2 og overvekt/fedme anbefaler Helsedirektoratet i prinsippet de vanlige kostholdsrådene. Men det pekes på et behov for en reduksjon av stivelse og sukker. Likevel gis det rom for opp til 10 E% fra sukker, noe som er et merkelig råd for en som har problemer med blodsukkeret. Som en liten tilleggsinformasjon helt til slutt står det at følgende kosthold er dokumentert gunstig ved disse problemene:

  • tradisjonell middelhavskost
  • moderat karbohydratredusert kost
  • kost med lav glykemisk indeks

Så da er vi ikke så langt fra det vi anbefaler (5). 

Næringsinnholdet er vel ikke noe å bekymre seg over?

Nok et vanskelig spørsmål. Vi vet at kvaliteten av landbruksjorden er under press og mange stiller spørsmål ved næringskvaliteten på produktene fra det industrielle jordbruket. Men hvilken betydning det har for næringsinnholdet i maten er omdiskutert. Noen hevder at maten er like bra som før, mens andre hevder at næringsinnholdet er redusert. Særlig er det mineraler og sporstoffer man er opptatt av (6).

Det er heller ikke noe enighet om hvor stort behovet for næring er i vår moderne verden. Anbefalt daglig inntak (ADI) anses av flere for å være for lavt. Dessuten er det anbefalinger for friske mennesker. Hva behovet for syke mennesker er, vet man lite om. Men å sørge for god næringstilførsel til de som sliter med helsen er nok et fornuftig råd.

Det er forsket en del på konsekvensen av mangel på næringsstoffer. En av de som har gjort omfattende forskning på det over mange år er amerikaneren Bruce Ames. Han har sett på subkliniske mangler og effekten det har over tid på genuttrykket. Hans Triageteori forklarer mye av dette (7).

Intervju med Bruce Ames i Scientist Magazine juni 2014

Blant de mer omdiskuterte anbefalingene du vil få hos en ernæringsterapeut, er bruken av kosttilskudd. Basert på forskningen til Bruce Ames er det mye som tyder på at et godt mulitvitamin/mineraltilskudd er en fornuftig sikring av et minimumsinntak av alle nødvendig stoffer. At vi må ha en god balanse mellom omega-6 og omega-3, regnes ikke som kontroversielt lenger. Og fordi mye av den moderne maten inneholder veldig lite omega-3, kan tilskudd i mange tilfeller være fornuftig. Heldigvis er det utviklet rimelige tester som sjekker status før man anbefaler tilskudd.

Hva skiller tiltakene i ernæringsterapi fra de offentlige anbefalingene?

De fleste faktorene som anses som viktig i kostholdet, er i store trekk felles. Det er ikke mye uenighet om at vi i utgangspunktet bør velge mest mulig ferske råvarer og en skånsom behandling av maten ved tilberedning av måltidene. Et stabilt blodsukker er viktig for helsen, og man skal unngå mat som forstyrrer fordøyelsen.

Til forskjell fra de offentlige anbefalingene, vil man innen ernæringsterapien legge noe større vekt på bruken av økologiske matvarer.

De store diskusjonstemaene er bruken av mettet fett og hvilken rolle korn og melk bør ha i kostholdet. Vi er ikke redde for mettet fett og mener at mye av forskningen som er presentert de siste 10-15 årene underbygger at forbruket av mettet fett ikke er årsaken til utviklingen av våre sivilisasjonssykdommer (8). Overforbruk av omega-6-rike oljer, og raffinerte karbohydrater, er antagelig en mye viktigere faktor.

Når det gjelder kornprodukter, og særlig moderne hvete, er det mye forskning og mange erfaringer som viser at reaksjoner på korn som ikke har med cøliaki å gjøre, er mye mer vanlig enn man har vært oppmerksom på. Ved kroniske sykdommer er mulige reaksjoner på korn noe vi alltid vil sjekke ut. Også når det gjelder melk er det mye som tyder på at problemene er større enn laktoseintoleranse og klassisk allergi.

Den viktigste forskeren på sammenhengen mellom glutensensitivitet og sykdom er Alessio Fasano. Han har blant annet påvist hvordan proteinet zonulin regulerer permeabiliteten (gjennomtrengeligheten) i tarmen. Og zonulin påvirkes av gliadin, en type gluten. Den endrede permeabiliteten kan føre til mange forskjellige plager (9).

Dette betyr imidlertid ikke at gluten, korn eller melk er årsaken til alle kroniske plager. Men fordi våre erfaringer viser at mange har nytte av å undersøke dette, vil vi ofte be pasientene være uten korn og melkeprodukter i en periode. Forbedringene mange opplever i løpet av kort tid, er betydelige.

Er det trygt å benytte en ernæringsterapeut?

En ernæringsterapeut skal aldri behandle en pasient med kroniske lidelser som ikke har tatt en fullstendig sjekk hos legen først. Alvorlig sykdom må ha blitt utelukket. Vi skal også være forsiktige med pasienter som går på medisiner, særlig når det gjelder bruken av kosttilskudd. Og vi har selvfølgelig ikke noe med bruken av medisin å gjøre. Det er en legesak.

Mat er utgangspunktet for alle rådene vi gir. I og med at et menneske kan klare seg ganske lenge uten mat, må kostholdet være ganske ekstremt før det skaper problemer. Så lenge man hovedsakelig baserer seg på ferske råvarer, spiser variert og kutter ned eller utelukker sukker, er det ikke så mye som kan gå galt.

At vi risikerer næringsmangler hvis vi ikke spiser korn og melkeprodukter, er en overdrivelse. Du kan enkelt finne ut hva kostholdet ditt inneholder ved å legge maten du spiser inn i Kostholdsplanleggeren som Helsedirektoratet har utviklet. Da vil du fort se at det er mange matvarer som kan dekke næringsbehovet vårt (10).

Når det gjelder kosttilskudd, er det selvfølgelig en mulighet for å gi råd som ikke er hensiktsmessige. Når det gjelder vitaminer og mineraler, skal det mye til at det skader med de dosene som er tilgjengelige i Norge. Derimot er det absolutt mulig å få kjøpt «spesielt effektive» tilskudd med ingredienser man ikke kjenner og som må importeres fra utlandet. Da er man på feil vei og det er ikke noe vi anbefaler. Det samme gjelder urter. Det er en grunn til at mange er registrert som legemidler.

Så lenge man holder seg til gode matkilder og bruker vitaminer, mineraler og fettsyrer som et tilskudd til maten, er det vanskelig å gjøre mye galt. Selvfølgelig vil det være situasjoner hvor våre råd ikke løser alle av pasientens problemer. Men sunn mat og fornuftig bruk av tilskudd vil aldri være feil for noen.

Skrevet av Jens Veiersted, fagansvarlig for kostholdsveileder og ernæringsterapi. Her er en helt ny oversikt over våre veiledere og behandlere (februar 2017).

Kilder

  1. NNH utdanning: http://nnh.no/article.aspx?id=10
  2. WHO 2002: Diet, nutrition and the prevention of chronic diseases
  3. https://nhi.no/kosthold/forebyggende-kost-og-sykdom/dette-er-fodmap-reduserte-matvarer/
  4. https://helse-bergen.no/avdelinger/medisinsk-avdeling/gastroenterologisk-seksjon/nasjonal-kompetansetjeneste-for-funksjonell-mage-tarmsykdommer/matvareintoleranse
  5. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes/seksjon?Tittel=levevaner-ved-diabetes-og-2680#kosthold-og-kostsammensetning-ved-alle-former-for-diabetes
  6. https://www.vof.no/naeringsfattig-industrimat/
  7. Ames_2006_Low micronutrient intake may accelerate the degenerative diseases of aging through allocation of scarce micronutrients by triage
  8. DiNicolantonio_2016_The Evidence for Saturated Fat and for Sugar Related to Coronary Heart Disease
  9. Fasano_2011_Zonulin and Its Regulation of Intestinal Barrier Function- The Biological Door to Inflammation, Autoimmunity, and Cancer
  10. https://www.kostholdsplanleggeren.no/ 

10 grunner til å studere hos oss

Vi får ofte henvendelser fra potensielle studenter som lurer på hvorfor de skal velge akkurat oss. Hva er fordelene ved å studere hos oss?

thinkstockphotos-487368404

Tunsberg Medisinsk Skole er en av Norges største skoler innen helse og har eksistert siden 1998. Vi har i dag mer enn 800 studenter og ca. 30 lærere/forelesere.

Hvorfor studere hos oss?

  1. Du blir tatt godt vare på
  2. Du har gode jobbmuligheter både under og etter studiene
  3. Vi er opptatt av kvalitet og at du skal få en høy kompetanse
  4. Vi har lærere som har lykkes med å drive klinikk
  5. Vi har lav studieavgift på nettstudier
  6. Moderne nettbasert læringsplattform
  7. Egenprodusert pensum i tillegg til litteratur
  8. Forskningsbasert, men legger også vekt på logikk og erfaring
  9. Høy gjennomføringsgrad
  10. Sosialt og hyggelig

Continue reading →

Gratulerer til våre første helsekostveiledere

I oktober 2015 startet vi opp utdanningen helsekostveileder og nå er de første studentene ferdige.  Gratulerer til dere alle sammen! Vi synes det er ekstra hyggelig at mange av dere i løpet av studietiden har fått jobb som medarbeider eller butikksjef i en helsekostforretning.

Liv Bente Hansen er en av våre første helsekostveiledere. Hun jobber nå i en norsk helsekostforretning i Albir, Spania.

Liv Bente jobber på Helsekosten i Albir

Hvordan startet din interesse for helsekost?

Min interesse for helsekost går langt tilbake i tid. Og jeg har prøvd ut mange ”trender”, med varierende utfall.

For 4-5 år siden ble jeg langtidssykemeldt. Jeg registrerte at mange på min alder ble uføretrygdet og ikke kom tilbake i jobb. Det ville ikke jeg! Jeg jobbet med meg selv og fant ut hva jeg egentlig interesserte meg for, og kom fort fram til at forebyggende helse med fokus på kosthold var tingen for meg. Jeg søkt litt på nettet og Tunsberg Medisinske Skole, med sine studier og filosofi, fenget meg. Skolen hadde det samme synet som meg i forhold til helse. Jeg vurderte de ulike studiene og tok først forkurs anatomi og fysiologi og deretter kostholdsveileder.

Kostholdsveileder gjennomførte jeg i Spania og var da så heldig å bli kjent med Jens Veiersted, som var en fantastisk kunnskapsrik og engasjert lærer. Studiet gav meg mye, og jeg så sammenhengen mellom riktig ernæring og god psykisk og fysisk helse. Min egen form ble også mye bedre ettersom jeg begynte å bruke det jeg hadde lært. Jeg endret litt på kostholdet og startet med ulike tilskudd av vitaminer og mineraler.

Hvorfor valgte du å begynne på helsekostveileder?

Da vi har en leilighet i Albir, og vi ønsker å oppholde oss der store deler av året, var valget enkelt da jeg fikk tilbud om jobb der. Jeg jobbet et par sesonger på Akinon hvor Tunsberg har flere av sine samlinger. Så fikk jeg forespørsel fra Melissa, som driver Helsekosten, om jeg kunne tenke meg å jobbe der. Det passet meg veldig bra da jeg liker å ha mye kundekontakt, og jeg brenner for å formidle det jeg har lært. Da Tunsberg opprettet studiet helsekostveileder var valget enkelt; jeg ville lære mer! Jeg visste at de hadde gode lærere og læreplaner.

Hva synes du om selve studiet, og hvordan har det vært å studere på nett?

Med min bakgrunnen og nåværende jobb har studiet passet perfekt. Jeg synes pensum og oppgavene har vært veldig relevante i forhold til de situasjonene jeg opplever daglig i møte med kundene. Pensumbøker og artikler har vært meget lærerike. Tilbakemeldingene på mine besvarelser har jeg satt stor pris på og jeg har også lært mye av dem. Det har motivert meg til å fortsette.

For meg passer et nettbasert studium bra, da jeg selv kan bestemmer når og hvor jeg vil studere.

Har du allerede fått bruk for det du har lært?

Jeg bruker daglig det jeg har lært, både privat og på jobb. Jeg har lærerbøkene liggende på disken som oppslagsverk og de blir brukt flittig. Det er utrolig gøy å kunne gi kundene veiledning og råd, og ikke minst gi dem mer enn de forventer. Det er veldig motiverende når kundene takker for hyggelig prat og informasjon når de forlater butikken. Det er ingenting som gleder meg mer enn når jeg kan hjelpe kunder til å velge våre produkter fremfor medisiner.

Hva skal du bruke kunnskapen til videre? Hva er planene dine fremover?

Jeg vil utvilsom fortsette å søke kunnskap om faget – her blir man aldri utlært! Det gleder meg hver gang jeg møter noen som vil høre på meg og det jeg har å si. Jeg ønsker å få flest mulig til å forstå at de i de fleste tilfeller er ansvarlige for sin egen helse og selv må ta grep i forhold til den. Så mye sykdom og lidelse kan unngås dersom folk er mer bevisste i forhold til hva de putter i munnen. Mitt mål er at mine nærmeste og jeg skal unngå å starte med medisiner. Jeg har sett mye elendighet i forhold til det…

Jeg mener at dersom folk har plager eller dårlig helse, bør de prøve ut alt før de starter med medisiner, som alle har negative bivirkninger i større eller mindre grad. Kroppen er en fantastisk ”maskin” som, når den får riktig ”drivstoff”, ofte klarer å lege seg selv.

Jeg mener myndighetene kan gjøre mye mer enn de gjør i dag i forhold til forebyggende helse og på den måten spare folk for unødige lidelser, samtidig som det spares penger og ressurser. Kan jeg være med å påvirke dette, så er det flott. Det er skremmende å se hvordan folkehelsen verden over har blitt dårligere de siste 10 årene, og  aldersgrensen for livsstilsrelaterte sykdommer blir lavere. Jeg mener dårlig kosthold og medisiner er hovedårsaken til dette. Her, som alle andre steder, er det vel dessverre penger og politikk som råder. Derfor er det viktig at hver enkelt av oss tar ansvar for egen helse og søker informasjon og lærdom på egen hånd. Jeg håper også snart flere leger ser sammenhengen mellom kosthold og sykdom. Jeg mener leger bør være villige til å samarbeide med de som har fokus på å behandle årsaken til sykdom og ikke kun drive med symptombehandling, som de i stor grad gjør i dag.

Det enkleste er å forebygge, noe vi har stort fokus på.

Det reklameres mye for kosttilskudd, og jeg opplever at mange kunder er forvirret og har vanskelig for å finne ut hvilke produkter som er riktige for dem. Her mener jeg vi som jobber med helsekost kan bidra mye for å opplyse og informere folk. Med denne utdannelsen fra Tunsberg føler jeg meg mye bedre rustet til å veilede riktig.

Hva vil du si til andre som vurderer studiet?

Jobber du i en helsekostforretning, vil studiet, og den kompetansen du får via det, gjøre arbeidsdagen ennå mer interessant. Jeg vil absolutt anbefale både skolen og studiet til andre, og jeg har allerede gjort det til flere.

Kanskje vil jeg også ta flere studier for ytterligere å øke min kompetanse, og da er TMS det naturlige valget.

Intervjuet av Signy Skåre, fagansvarlig for helsekostveileder.

Bokanmeldelse: Den lille barnematbibelen

Den lille barnematbibelen er en ny bok skrevet av Malin Bruset, en av våre studenter på ernæringsterapi. Malins svigerfar, lege Stig Bruset, har bidratt i boken med sin kunnskap og sine erfaringer om barn, både som lege og som farfar.

den lille barnematbibelen

Bestill boka her.

Forskning viser at matvanene vi etablerer i småbarnsalderen, ligger til grunn for hva slags mat vi velger som voksne. De vanene vi legger oss til de første 20 årene av livet, setter seg fast og preger oss videre, og blir veldig vanskelige å snu. Å gi barna næringsrik og variert mat hjelper dem å utvikle seg, ikke bare fysisk, men også psykisk. For at kroppen og hjernen skal klare å prestere optimalt, kan den derfor ikke fôres med dårlig brensel.

Den lille barnematbibelen består av 12 kapitler. Første kapittel er en enkel innføring i ernæringlære og tar for seg fett, karbohydrater, proteiner og hvordan oljer og margarin fremstilles. Kapittel to omhandler raffinerte karbohydrater og kapittel tre tar opp mulige problemer med å gi barnet melk og brød. Det tar også for seg allergi og intoleranse og hvilke alternativer som finnes dersom barnet reagerer allergisk.

Kapittel fire tar opp fordelene med økologisk mat og ulempene med konvensjonell mat, og kapittel fem forklarer hvordan man best kan ta vare på matens næringsinnhold. Kapittel seks omhandler kosttilskudd til barn og kapittel sju den første maten. I dette kapittelet får man blant annet lære om fordelene med amming, både for mor og barn. Kapittel åtte tar for seg barnets utvikling og kapittel ni etablering av nye vaner. Til slutt følger en rekke oppskrifter, delt inn etter barnets alder.

Boka er lettlest og godt skrevet, og legger vekt på praktiske råd og tips. Den er framfor alt ment som en inspirasjon til å gjøre det lille ekstra i en hektisk hverdag, for å gi barnet den beste maten både når det gjelder ernæring, kvalitet og smak. Dette uten å snu opp ned på hele tilværelsen. Oppskriftene er utarbeidet med tanke på å gjøre hverdagen enklere, ikke mer komplisert. De baserer seg på rene og naturlige råvarer som aller helst er økologiske. Oppskriftene er også glutenfrie og sukkerfrie.

Bokas målgruppe er kommende eller nybakte foreldre, som ønsker å gi barnet sitt en best mulig start på livet. Boka er spesielt fin for de som er forvirret over alle kostholdsrådene og heller ønsker mer kunnskap sånn at de kan ta egne, bevisste valg.

At flere stiller seg kritisk til hva som til enhver tid anbefales og våger å stille spørsmål når noe ikke føles riktig, er Malins ønske. Dette er en bok som endelig tar barnemat på alvor, og den er helt i tråd med skolens ernæringsfilosofi. Vi anbefaler alle rådville foreldre der ute å kjøpe denne bibelen! 

Les om skolens studietilbud på denne siden.