Motsvar til motsvar

Hei Martin!

Jens Veiersted

Jens Veiersted, fagansvarlig ernæring. Han har mer enn 18 års erfaring med pasienter og har hatt 2500 konsultasjoner.

Jeg fikk høre om din kritikk av oss ernæringsterapeuter, som har litt andre meninger om kosthold og helse enn de offentlige anbefalingene (1), og hvor du også har tatt for deg vår utdanning ved Tunsberg Medisinske Skole. Der ser du ut til å mene at vi ikke bør få gi råd til de som kommer til oss for å få hjelp.

Nå er det ikke alle som jobber som ernæringsterpeut som er utdannet hos oss, og vi kan derfor ikke svare for alle. Vi vil likevel gjerne få rette opp i en del misforståelser i dine innlegg, spesielt det som gjelder våre utdanninger. 

Vår utdanning i ernæringsterapi er bygget opp etter kravene fra Norske naturterapeuters hovedorganisasjon (2). Den er utformet for å utdanne terapeuter med en god faglig bakgrunn og de nødvendige ferdigheter for å kunne veilede de som ønsker hjelp. I utdanningen benytter vi oss av mange forskjellige fagfolk med spesiell kompetanse som er viktige for en terapeut. Fagfolk innen blant annet psykologi, medisin, etikk og ernæring sørger for at utdanningen får den bredde og dybde vi mener er nødvendig. Vi har også opplæring i etablering og klinikkdrift, hvor studentene blant annet lærer seg å overholde lover og regler innen markedsføring.

I tillegg til ernæring (kostholdsveileder og ernæringsterapi) kreves grunnmedisin, VEKS- fag (inkluderer vitenskapslære) og naturmedisinsk grunnutdanning for å få medlemskap i NNH. Til sammen gir dette kunnskap og ferdigheter som er nødvendig for å gi råd på en fornuftig, virkningsfull og sikker måte. Det siste er selvfølgelig det aller viktigste, at vi ikke skader pasienten eller gir falske forhåpninger.

Vi er selvfølgelig enig i at det å gi generelle kostholdsråd til en befolkning er noe helt annet enn å sitte en-til-en med en person som ønsker råd og veiledning for å endre kostholdet. Men fordi vi har som mål å ta hensyn til de individuelle behovene til hver person som kommer til en konsultasjon, er det ikke tilstrekkelig å be dem gå hjem og følge de offentlige kostholdsrådene. Både teori og erfaringer gjennom mange år viser at individuell tilpasning er nødvendig for de som sliter med forskjellige plager. Dette er erfaringer som er viktige for oss når vi forsøker å hjelpe en person.

FATFUNC

Det er interessant at du trekker frem FATFUNC studien fra Bergen. Det er en av studiene vi har fulgt nøye og har blitt presentert for studentene våre av Johnny Laupsa-Borge som var en av forskerne. Han er også en av våre faste forelesere i ernæringsterapi. Selvfølgelig var det en interessant observasjon at vektnedgangen var lik for gruppene. Mange ønsker at lavkarbo skal gi en metabolsk fordel, noen studier har funnet det, andre ikke, som denne. Men det mer interessante ved studien, i tillegg til valget av matvarer, var den store variasjonen i de biokjemiske resultatene mellom deltagerne innen hver enkelt gruppe. Kanskje det indikerer at noen passer til et lavfettkosthold og andre til et høyfettkosthold. I lys av dette blir resultatene fra den utvidede studien de nå er i gang med i Bergen veldig spennende.

At du mener historier fra de vi har hjulpet, eller anekdoter, er lite interessante, er vi uenige i. Vi er enige i at det ikke er forskning, men det er likevel verdifullt fordi historiene kan gjøre at vi klarer å hjelpe andre med liknende problemer.  Den vitenskapelige metoden som moderne medisin baserer seg på, er forholdsvis ny. For eksempel ble begrepet «evidensbasert medisin» presentert og definert for første gang i 1992 (3,4).

Det går også an å stille spørsmål ved mange av forskningsresultatene som blir publisert. De senere år har det kommet flere artikler i sentrale vitenskapelige tidsskrifter som stiller spørsmål ved resultatene, kvaliteten og uavhengigheten for mye av dagens forskning. Kanskje forskningspolitikk og finansiering har større betydning enn det burde. Det er en aktuell problemstilling når det kan presenteres studier med helt motstridene resultater. Kanskje kan heller ikke alt som skjer med et menneske dokumenteres ved hjelp av vitenskapelig metode (5,6,7,8).

Hva er det viktigste? Er det å hjelpe andre til bedre helse, eller at rådene må ha solid vitenskapelig dokumentasjon?

Det blir ofte satt et likhetstegn mellom ernæringsterapi og lavkarbokosthold. Derfor understreker vi i all undervisning at det ikke finnes en spesiell diett eller kosthold som er løsningen for alle. Vi stimulerer derimot våre studenter til å være søkende, nysgjerrige og skeptiske, og ikke minst, prøve selv hvordan kostholdet virker på helsen. Vi har aldri påstått at vi har det endelige svaret på hva et riktig kosthold er, ikke minst på grunn av individuelle forskjeller. I en konsultasjon tar vi som oftest utgangspunkt i noen grunnleggende prinsipper: et karbohydrattilpasset kosthold hvor målet er å holde blodsukkeret forholdsvis stabilt, en velfungerende fordøyelse og næringsrik mat. Knapt kontroversielt.

Om demonisering av enkelte matvarer

I utgangspunktet ønsker vi selvfølgelig at alle skal kunne spise det de vil. Men virkeligheten er ikke så enkel. Til oss på skolen, og som terapeuter, kommer det mennesker som sliter med forskjellige plager de ikke har fått hjelp til å løse, eller ikke klarer å finne ut av selv. Mange av dem har på eget initiativ forsøkt å kutte ut enkelte matvarer og kan fortelle at de merker effekt av det. Særlig er det melk og gluten som skaper reaksjoner. Ofte fremstilles glutenintoleranse som «moderne» og «in». Ingen av de jeg har møtt som studenter eller i konsultasjoner er særlig fornøyd med dette og vil selvfølgelig gjerne kunne spise det de vil. Og det er også vårt mål. Selv om vi ofte ber dem kutte korn og vanlig melk i en måned, betyr ikke det for alltid. Men hvis det er melk eller en vanlig kornsort som skaper problemet deres, må det være riktig å kutte disse matvarene. Håpet er at når de kommer i bedre balanse og har en fordøyelse som fungerer så optimalt som mulig, vil de også tåle de matvarene de har kuttet ut. Heldigvis gjelder dette for mange av dem.

Når alle tenker likt, tenkes det ikke meget.

Jeg tror aldri vi blir enige om alt. Men det er heller ikke meningen. Faktisk så er det meningsforskjell som fører til fremskritt. All historie viser det. Jeg kommer opprinnelig fra en helt annen bransje hvor uenighet ble stimulert. Der sa man: «Når alle tenker likt, tenkes det ikke meget». Derfor er jeg fornøyd med at det stilles spørsmål ved det vi gjør på skolen. Da skjerper vi oss og forsøker å være enda bedre i det vi gjør. Men at vi på en del områder må gå andre veier og tenke annerledes enn det «riktige», er vi ganske trygge på.

  1. https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet
  2. https://nnh.no/nnhs-utdanningsdokument-kvalitetssikringsprogram/
  3. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10147956
  4. Evidensbasering, Trond Skaftnesmo (2013)
  5. http://annals.org/aim/fullarticle/2593601/scientific-basis-guideline-recommendations-sugar-intake-systematic-review
  6. https://forskning.no/medisin-forskningsetikk-forskningssvindel/2010/12/juks-i-de-beste-familier
  7. https://forskning.no/forskningsetikk/2015/07/hva-er-verst-juks-eller-slurv
  8. http://www.cbc.ca/news/health/bmj-fiona-godlee-science-1.3541769

Helsekost og kunnskap

Cicilie Håkonsen

Cicilie Håkonsen

Cicilie Håkonsen har nettopp tatt eksamen og er ferdig som Kostholdsveileder TMS. Hun jobber fulltid i en helsekostforretning på Kolbotn, og har jobbet der i 6-7 år. Utdanningen har hun tatt ved siden av jobben.

Hva var årsaken til at du begynte i helsekostbransjen?
Det begynte med at jeg var ganske dårlig på for 7-8 år siden. Jeg gikk på en skikkelig smell. Spiste galt, tok ikke vare på meg selv, var sukkeravhengig og tenkte ikke på hva jeg puttet inn i munnen. Så ble jeg gravid med nummer en og etter en stund sa kroppen fra selv at dette ikke går lenger. Jeg bare måtte gjøre noe.

På God morgen Norge så jeg et intervju med hun som hadde skrevet Kjernesunn familie fra Danmark. Når hun fortalte sin historie, var det som å høre min egen. De samme symptomer, de samme irritasjonene, den samme hverdagen rett og slett. Da løp jeg rett ned på helsekosten på Kolbotn og kjøpte boken. Jeg satt meg ned og leste dag og natt, og morgenen etter løp jeg tilbake til helsekosten og handlet halve butikken. Der og da la jeg om kostholdet fullstendig, en helt ny livsstil. Det tok ikke mange dagene før energien var tilbake. Jeg fikk også med hele familien på dette.

Jeg var fast kunde og snakket mye med innehaveren. Spurte og grov og ville vite alt mulig. Så en dag kom Margaret, eieren, til meg og sa at hun hadde skjønt at jeg kunne mer enn henne. Så spurte hun om jeg ville jobbe for henne, og da oppdaget jeg at kjemien mellom Margaret og meg var veldig god. Og dagen etter hun spurte, var jeg på jobb. Uten søknad, intervju eller referanse. Bare begynte, og siden har jeg ”bodd” der.

Mange kjøper helsekost via Internett, og gjerne fra utlandet. Hvordan skal norske helsekostbutikker klare å møte denne konkuransen?
Det som er synd er jo at vi har så strenge regler på styrken på tilskudd, men det er det jo noen som prøver å jobbe med nå.

Men, det aller viktigste mener jeg er KUNNSKAP!!  Sånn at kunden føler seg trygg når hun/han kommer i butikken, i stede for å føle seg usikker når man handler på nett.

Min drøm er at alle i helsekost må være autoriserte for å få jobb i helsekost:) Sånn som på apotek! I Sverige får men ikke jobb om man ikke er autorisert! Alt for mange mange dessverre som ikke kan jobben sin i bransjen..

Også selvfølgelig service, man får ikke et smil eller klapp på skulderen eller en klem om man handler på nett. Se kunden og smil til alle så kommer man langt 🙂

Hvordan kom du over skolen?
Det er faktisk ikke så lenge siden. Omtrent ett år siden i disse dager. Jeg har selvfølgelig sett annonsene deres i Helsemagasinet, men tenkte ikke noe mer over det. Så var det noen som tipset meg om bloggen til Melissa Spania. Den begynte jeg å følge med en gang. Melissa skrev mye om skolen og utdannelsen, noe som gjorde at jeg begynte å søke informasjon om tilbudene som Tunsberg hadde. Dagen etter ringte jeg skolen og fikk snakke med Truls og spurte om hva jeg burde gjøre siden jeg hadde vært i bransjen en stund, om jeg trengte noe forkurs eller lignende. Men siden jeg hadde vært så lenge i bransjen, var det bare å melde seg på. Så da gjorde jeg det.

Jeg fant med en gang ut at jeg ville ta kostholdsveileder i Spania. Med to barn, full jobb og nytt hus, ville det ikke være mulig å få tid hjemme til å gjennomføre studiet.

I tillegg var det en fin mulighet til å treffe og bli kjent med likesinnende. Etter mange år i Life systemet, var det på tide å utvide bekjentskapskretsen.

Hva synes du om selve opplegget på skolen sider?
Genialt. Det var kjempeenkelt å finne frem og alt du skulle gjøre var godt forklart. Det var veldig lett å jobbe med. Før jeg dro til Spania leste jeg igjennom pensum og løste alle quizene. Videoene var også til stor hjelp. Noen ganger hvis jeg var litt sliten på kvelden og ikke orket å sette meg å lese, kunne jeg bare sette på en video.

Hvordan var opplevelsen i Spania?
Ohhh. Jeg har ikke ord. Det forandret meg for alltid. Da jeg kom hjem fra første samlingen, lurte alle å hva som hadde skjedd meg. Jeg strålte på en måte som de ikke hadde sett på lenge. Det var en unik opplevelse å møte alle de flotte menneskene på dette nydelige stedet. Så jeg anbefaler alle å dra til Spania. Dere kan være stolte av det opplegget der.

For meg som trenger aktivitet rundt meg når jeg skal lære, er opplegget helt perfekt. Forelesninger etterfulgt av gruppeoppgaver passer meg utmerket. Der blir vi bedre kjent, støtter hver andre og lærere sammen. Er det noe du ikke skjønner, er det alltid en i gruppen som kan det. Da kan jeg få det inn med teskje når jeg trenger det.

Har du hatt glede av denne kunnskapen i jobben din?
Ja, veldig! Jeg trodde jeg var faglig kjempedyktig. Men jeg har jo oppdaget hvor stort og komplisert dette feltet er. Man blir aldri ferdig utlært. Jeg har blant annet merket at jeg har blitt mye flinkere til å veilede kundene i butikken. Det fører til at kunden stoler mer på meg. Kanskje også fordi selvtilliten har blitt bedre.

Noe av det viktigste er at jeg har begynt å se sammenhenger mellom de forskjellige funksjonene i kroppen. Det gjør det lettere å forklare problemstillinger for kundene.

Hva er planene fremover?
Jeg skulle egentlig bare ta kostholdsveileder for å bli litt flinkere. Men jeg skjønte fort at jeg kunne veldig lite. Og nå har jeg lyst til å lære enda mer. Jeg har fått blod på tann. Så jeg har bestemt meg for at jeg skal ta ernæringsterapi neste høst. Jeg kjenner jo også en del som skal begynne, noen fra klassen i Spania. Jeg gleder meg, men det er litt lenge til..

Linker:

Veien til et friskere liv!

Mary-Janne Nystøl, på vei til å bli ernæringsterapeut

Mary-Janne Nystøl, på god vei til å bli en dyktig ernæringsterapeut

Etter et liv fylt med plager og lite energi, la for ti år siden Mary-Janne om kostholdet sitt. Etter dette har hun også studert til både kostholdsveileder og ernæringsterapeut ved Tunsberg Medisinske Skole. Hun har nå fått kunnskapen som trengs for å hjelpe også andre mennesker til et sunnere, friskere og bedre liv. Møt jenta som fant livsglede i riktig kosthold og kosttilskudd.

Siden du har valgt å jobbe som ernæringsterapeut, kan du fortelle hva kosthold og tilskudd betyr for deg?
Kosthold og tilskudd for meg er veien til god helse. I det legger jeg følelsen av å kjenne seg frisk og ha mye energi, samt livsglede. Jeg la om kostholdet for 10 år siden etter å hatt lite energi og plager hele livet. Jeg kom over en reportasje med Gunvor Hals, der hun fortalte at hennes sønn hadde blitt frisk av et kosttilskudd. Jeg kontaktet henne samme dag og fikk vite hvordan jeg skulle gå frem for å få vitaminene inn til Norge. Jeg måtte selvsagt til med registreringsfritak fra legemiddelverket pga ”høye doser” med vitaminer og mineraler. Jeg fikk beskjed om å kutte ut melkeprodukter, sukker, gjær og hvetemel i første omgang og ta store doser kosttilskudd. Etter kort tid merket jeg at jeg var på vei mot noe bra. Jeg fikk etter hvert et helt nytt liv. Så kosttilskudd og et godt kosthold betyr alt for meg, og er en helt naturlig del av hverdagen.

Hvorfor valgte du å jobbe som ernæringsterapeut?
Jeg har valgt å jobbe med kosthold og ernæring fordi jeg brenner for hva mat og tilskudd gjør med kropp og sinn. Jeg ønsker å hjelpe andre mennesker som har plager og sykdommer til et bedre liv. Jeg har jo selv kjent hvor viktig et godt kosthold som består av naturlig, næringsrik mat, og tilskudd er, og vil gjerne dele budskapet og lærdommen med andre som ønsker det. De aller fleste får ikke i seg nok næring gjennom maten de spiser – selv om de gjerne tror de gjør det og at de spiser sunt. Jeg har lyst til å bidra til å gjøre folk mer bevisste på hva de putter i seg.

Du gjennomførte klinikkdriftkurset hos oss også. På hvilken måte mener du at som ernæringsterapeut får utbytte av dette kurset?
Jeg startet opp enkeltpersonforetak (EPF) i februar i år. Jeg har kontor på en klinikk sammen med en osteopat og en akupunktør. Så for min del har kurset vært helt suverent. Her har jeg kunnet sette meg mer inn i lover og regler, og det har vært svært nyttig. Jeg føler meg tryggere på alt nå. Så jeg vil si jeg har hatt stort utbytte av kurset. Jeg tok meg ikke tid til å sette meg inn i annet enn det helt nødvendige da jeg startet opp i vinter, men nå måtte jeg heldigvis det, så jeg har lært mye mer enn jeg kunne tidligere. Det har vært en veldig grei og kortfattet informasjon om det vi må tenke mest på når vi starter opp for oss selv.  Så jeg er glad for at Klinikkdrift nå også er lagt inn i Ernæringsterapistudiet.

Hva tror du skal til for å lykkes som ernæringsterapeut?
Det er mange faktorer som spiller inn. Det å kunne møte mennesker og tilpasse seg de forskjellige typer pasienter vi får er viktig. En må kunne håndtere pasienter for å opparbeide seg et godt rykte for å kunne lykkes, det er en forutsetning, hvis ikke er en sjanseløs. Det er mange aktører på markedet, så en må finne sin nisje. Jeg tror også det å tenke samarbeid med andre kan være lurt. Det kan nok være vanskelig å overleve kun som terapeut i begynnelsen, så det kan være nødvendig å jobbe på flere arenaer. Da tenker jeg blant annet på å holde kurs og foredrag om kosthold, for eksempel for skoler, bedrifter og kanskje forskjellige idrettslag. En ide kan være å følge pasienter på dagligvarebutikken for å handle. Her kan de lære å lese innholdsfortegnelsen på matvarer, og vise de hvilke matvarer de bør velge og hvorfor. Jeg tilbyr også matintoleransetester og opplever at mange gjerne vil teste seg, for å lettere kunne komme i gang med en kostomlegging. En må også huske på verdien av markedsføring og det å synes i markedet. Kanskje ha en hjemmeside eller en blogg – og være synlig på andre sosiale medier.

Hvordan vil du som terapeut forholde deg til kroppsfokuseringen som det blir snakket så mye om?
Jeg synes generelt ikke noe om at den ytre kroppen skal fokuseres så mye på som den blir i dag. Jeg er opptatt av sunnhet og god næring. Det er viktig å tilføre kroppen vår det den trenger for å holde seg sunn og frisk – både fysisk og mentalt. Mennesker er generelt gode til å snakke seg ned, vi gir sjelden ros til oss selv. Jeg er glad i Oppsnakk! Det er å si gode, positive, rosende ord til seg selv – helst høyt – om det en er god på, fornøyd med og i tillegg det en gjerne VIL bli bra på, og kjenne at en virkelig mener det. Ofte er det slik at det vi sier til oss selv, hadde vi aldri ville sagt til noen andre! Så her er det alltid noe å jobbe med! Dette med anerkjennelse kan være litt vanskelig i starten for mange, men det bare å øve!:)

Personlig tenker jeg mer på hvordan det ser ut på innsiden av kroppen og for min del handler det om å ha fokus på det. Reparere og styrke kroppen med næringsrik, tilpasset mat og riktige tilskudd, sørge for stabilt blodsukker og god fordøyelse. I tillegg kommer også individuelt tilpasset mosjon/trening. Det er det vi lærer på Tunsberg. Med mine pasienter legger jeg vekt på dette, og i tillegg kommer jeg som sagt inn på det mentale, måten vi tenker på, litt om reaksjonsmønsteret vårt og hvilke mål pasienten har. Får en jobbet litt med dette vil ting som oftest endre seg på sikt, selv om det også er viktig å innse at en ikke kan hjelpe alle..
Mary-Janne Nystøl, student Ernæringsterapi og gjennomført kurs i klinikkdrift

Morgendagens ernæringsterapeut

Kostholdseileder Kristine Vestøl

Kostholdseileder Kristine Vestøl

Månedens student er Kristine Vestøl. Hun bor på Ørsta på Sunnmøre og er akkurat ferdig med kostholdsveileder i Spania. Det betyr at Kristine er ett skritt nærmere drømmen om å kunne tilby Ørstaværingene en annerledes terapiform. Kristine vil bli Ernæringsterapeut.

Er du fornøyd med studiet Kristine?

Ja! Kostholdsveileder i Spania var midt i blinken for meg. Jeg er veldig fornøyd med det faglige innholdet.

Vi har fått mange praktiske verktøy, og ikke minst lært om hvordan vi skal bruke dem. Det er noe av det jeg tror er unikt ved skolen. Uten at jeg skal si noe sikkert, har jeg inntrykk av at man noen ganger sitter igjen med mye teoretisk kunnskap, men få verktøy med praktisk nytteverdi etter en utdanning. Derfor er jeg veldig fornøyd med at dere legger vekt på at vi skal ha bruk for det vi lærer.

Jeg må få lov til å rose faglæreren min Jens Veiersted, han har virkelig gjort sitt ytterste for at vi skal få så mye som mulig ut av studiet. Jeg vil også legge til at det oppstår en helt spesiell synergi når så mange mennesker med interesse for mat og helse møtes.

Spaniaturene har også vært viktig for nettverksbygging. De fleste av oss har holdt  kontakten og tipser hverandre om artikler og ny forskning. Det er kjempenyttig!

Hvorfor vil du studere ernæringsterapi?

For meg må en forklaringsmodell være logisk, det er den filosofien ernæringsterapi tar utgangspunkt i» svarer Kristine på spørsmålet om hvorfor hun vil bli ernæringsterapeut.

Nå som jeg er ferdig med kostholdsveileder ønsker jeg å gå mer i dybden. Jeg føler at kostholdsveilederstudiet har gitt meg grunnlag for å forstå og lære enda mer. Det er det som er motivasjonen min for å starte på ernæringsterapi.

I dette faget er du evig student, det er alltid noe nytt å lære.

Jeg har selv en sykdomshistorie lang som en arm bak meg, og jeg vil vise andre at de kan bli friske og få økt livskvalitet gjennom å gjøre endringer i måten de lever på. Med riktig mat og kosttilskudd kan vi forebygge sykdom og reversere sykdomsforløp.

Det er viktig at vi må lære oss at det ikke er farlig å spise fett. Kostholdsveilederstudiet har lært meg at fett ikke er farlig, og ikke minst hvorfor. Jeg tror at om vi kunne lære oss å spise mer av den maten vi faktisk trenger og stresse ned, ville de fleste vært både friskere og lykkeligere.

Hvem tror du kan ha utbytte av å gå til en ernæringsterapeut?

Alle kan ha utbytte av å lære mer om hvordan man kan optimalisere kostholdet. Det er viktig at vi husker på at kroppen er en helhet. Stress er for eksempel et fenomen som påvirker helsetilstanden vår veldig negativt.

Mange mennesker raser igjennom livet, utrykk som rotteres og flink-pike-syndromet er blitt en del av dagligtalen nettopp fordi så mange legger så stort press på seg selv. Vi skal aller helst leve opp til en skyhøy standard. Noen ganger kan man spørre hvem det var som la lista der oppe? Der vi, uansett hvor gode vi blir, ikke når den.

Det er selvfølgelig forskjell på negativt og positivt stress. Positivt stress er det stresset som motiverer deg til å gi det lille ekstra.

Negativt stress er for eksempel det stresset som oppstår når vi legger kontinuerlig press på oss selv for å lykkes. På en slik måte at det gjerne svekker selvfølelsen når vi ikke lykkes med alt vi setter oss fore. Det er rett og slett ikke mulig å trene fem ganer i uken, ha fire barn, et lykkelig ekteskap, være fashionista, ha en suksessfull karriere og reise jorden rundt tre ganger på en og samme tid.  Og er ikke det egentlig like greit?

Hvordan tror du du skal kunne være med å motivere andre til å gjøre positive livsstilsendringer?

Det er også utrolig viktig å være ydmyk. Det er en forutsetning for å lykkes og få gode resultater. Vi må også huske på at helse er mye mer enn vektreduksjon og det å være kosmetisk vakker, jeg tror utseende kommer når du har helsen på plass.

Vi må også nevne at Kristine reiste hjem med toppkarakter fra avsluttende eksamen, vi gratulerer og ønsker henne lykke til videre!

Linker:

Julie stiller livstilsykdommene opp mot veggen

Ernæringsterapeut Julie Jerner, 26 år Arenaklinikken Oslo

Julie Jerner var en del av det første kullet ernæringsterapeuter ved TMS, og ble uteksaminert i sommer. I dag jobber Julie på Arenaklinikken i Oslo. Hun er også er i gang med prosjektet sunt hjem, som betyr at Julie reiser hjem til familier. De får kostholdsveiledning i eget kjøkken og hjelp til å endre rutiner og matvaner i hjemmet.

Vi spurte hva som gjorde at hun begynte hos oss?

«Jeg var akkurat ferdig med en bachelor i samfunnsernæring fra Høgskolen i Akershus, men visste ikke hva jeg skulle bruke utdannelsen til. Samfunnsernæring er veldig interessant, men ikke så rettet mot arbeid med klienter. Jeg var på utkikk etter nye karrieremuligheter, eller en utdanning som kunne gi meg ytterligere kompetanse i arbeid med ernæring. Moren min fant tilfeldigvis en artikkel om TMS på nettet, og da jeg leste om ernæringsterapi tenkte jeg; dette er det jeg ønsker meg, det er denne kunnskapen jeg trenger som terapeut.»

Julie har spesialisert seg innen livsstilssykdommer, kroniske lidelser, tarm- og mageproblemer.

I sin jobb ved Arenaklinikken hjelper Julie mennesker med livsstilssykdommer, kroniske lidelser, tarm- og mageproblemer. Hun forteller også at mange av hovedstadens innbyggere sliter med lite energi.

«Årsakene til livsstilssykdommer er mange og sammensatte. For det første lever vi i et samfunn der det er en overflod av mat.  Samtidig er ernæring og kostholdsproblematikk nærmest overeksponert i media. Vi får servert mye informasjon, feil informasjon, overlappende og motstridene informasjon. Vi tror vi er opplyste. Virkeligheten er at overflod av mat og informasjon skaper et valget tyranni. Vi plukker ukritisk ut dietter og kostholdsråd,  og trekker ofte slutninger ut ifra feil eller manglende informasjonsgrunnlag. Konsekvensen er i mange tilfeller at kroppen overbelastes eller tilføres feil type mat»

Hva gjør en enæringsterapeut Julie?

«En ernæringsterapeuten behandler og forebygger. Stikkordet for meg er individet. Det er viktig å gå inn og se på den enkelte klienten og finne behandlingsalternativer som faktisk fungerer. Hvor motivert en person er for endringer er for eksempel avgjørende for hvordan man legger opp kostholdsendringer. Under behandling er det essensielle hvem du er. Dette er viktigere enn det å følge oppleste og vedtatte sannheter gitt i generelle retningslinjer for kosthold og ernæring.».

Julie, du var ferdig ernæringsterapeut tidligere i år. Du er allerede godt i gang, både på Arenaklinikken og gjennom prosjektet Sunt Hjem. Hva tror du er en god strategi for nyutdannede?

«Vis ansiktet ditt på seminarer, vær interessert, møt nye mennesker og ikke vær redd for å vise frem det du kan. Det å jobbe som ernæringsterapeut er givende arbeid som gir resultater. Markedet er der, så go for it! Bevissthet rundt mat og helse er viktig for alle.»