Mindre kreft med økologisk mat?

 

Kan økologisk mat redusere risikoen for kreft? En ny studie (1) av ca. 70 000 franske voksne fant en signifikant reduksjon i risikoen for kreft hos de som spise mest økologisk.

Dette var en observasjonsstudie, så det er vanskelig å vite om kreftrisikoen ble redusert på grunn av redusert eksponering for pesticider og andre substanser i ikke-økologisk mat, eller fordi folk som spiser økologisk også har en tendens til å leve et sunnere liv på andre måter. Men faktisk ble det kontrollert for mange av disse faktorene, inkludert røykevaner, fysisk aktivitet, vekt, inntekt og utdanning. Reduksjonen i kreftrisiko forble selv etter justering for disse faktorene.

Kreft starter med en endring av DNA. Hva utløser endringen, og hva motvirker den?

Kreft starter med en endring av DNA. Men hva utløser endringen, og hva motvirker den?

Hva kan årsaken være?

Selv om det finnes forskning som både viser en helsefordel med å velge økologisk mat og forskning som ikke viser dette, er det stadig flere studier som støtter det førstnevnte (2). Hva er det som så gjør at økologisk mat er sunnere? Det er logisk å tenke at en redusert eksponering for potensielt skadelige stoffer, og samtidig tilførsel av nyttige stoffer (vitaminer, mineraler, sporstoffer og andre fytokjemikalier) er mye av årsaken.

Det er ingen som kan si 100 % sikkert hva som skjer med fremmede og kunstige kjemikalier når de kommer inn i kroppen. Ingen vet sikkert noe om de langvarige effektene, og ingen ved sikkert noe om hva som skjer når de ulike stoffene reagerer med hverandre og/eller med stoffer i kroppen.

Det er utarbeidet flere metaanalyser,  blant annet Lairon (2009), Lundegårdh & Mortensson (2003), Soil Association (2001), Worthington (2001), Jensen m.fl. (2001). De konkluderer gjerne med at forskning viser signifikante forskjeller mellom økologisk og ikke-økologisk dyrket mat. Forskjellene omfatter bl.a. vitaminer og sekundærstoffer og går i favør av økologiske produkter (2).

Det er også verdt å nevne en stor studie fra England i 2014 (8), som ikke viste noen spesiell fordel for de som spise økologisk mat. Innvendingene som kan reises mot den er at registreringen av kostholdet ble gjort bare to ganger i løpet av de 9 årene studien varte og at deltagerne bare ble spurt om de spiste økologisk mat med svaralternativer aldri, av og til, vanligvis og alltid. Man vet altså ikke hva de spiste. Men også denne studien viste en mulig sammenheng med utvikling av Non-Hodgkins lymfom.

To andre grunner til å velge økologisk

  1. Selv om du ikke skulle tro på forskningen om at økologisk er sunnere, så er det liten tvil om at sprøytemidler er svært skadelig for de som jobber i landbruket. Dette er spesielt viktig i u-land, hvor arbeidere både mangler riktig verneutstyr og ikke minst opplæring i hvor farlig dette er.
  2. Økologiske dyr og fisk lever under bedre forhold. Høy dyrevelferd er viktig i økologisk landbruk, blant annet har økologiske dyr bedre plass inne og oftere tilgang til uteareal, samt at de får næringsrikt, rent økologisk fôr.

Noen produkter er viktigere enn andre

Her har vi forsøkt å sette opp en oversikt over hvilke matvarer hvor det er spesielt viktig å velge økologisk, da de har vist seg å ofte ha høyere rester av sprøytemidler (3, 4, 5,6 ). Listen er ikke komplett. Har du forslag til noen som burde nomineres, legg inn kommentar under.

  • Jordbær
  • Fersken
  • Eple
  • Nektariner
  • Paprika
  • Tomat
  • Chili
  • Stangselleri
  • Moreller, kirsebær
  • Grønnkål
  • Salat
  • Druer
  • Vin
  • Mel
  • Produkter som også med fordel bør være økologiske er: gulrot, pære, spinat, potet, brekkbønner, agurk, bringebær, plommer og appelsiner
  • Når det gjelder laks og ørret, så bør du velge økologisk også på grunn av høyere innhold av omega-3, miljøhensyn og dyrevelferd.
  • Av andre produkter vi alltid velger økologisk finner vi egg, kylling, storfekjøtt og svin. Er du heldig å få tak i økologisk gressfôret storfekjøtt, så er det også å anbefale.

Matkvalitet, og hvordan fremmede stoffer kan være skadelig for kroppen var ett av flere temaer på årets Høstkonferanse. Det er fortsatt mulig å bestille tilgang til opptak.

Kilder:

  1. https://jamanetwork.com/journals/jamainternalmedicine/fullarticle/2707948?_ke=eyJrbF9lbWFpbCI6ICJzaWdueS5za2FhcmVAZ21haWwuY29tIiwgImtsX2NvbXBhbnlfaWQiOiAibXk3NXk2In0%3D&fbclid=IwAR17-biuQli0-bjJ10jE_2rMXhUMoxIFwu4RvzUctTvkJInOaIKBnNuCGNg
  2. https://www.agropub.no/fagartikler/okologisk-mat-bedre-enn-ikke-okologisk-mat
  3. Lindberg, Fedon. Tid med maten, 2014
  4. https://www.matmerk.no/no/okologisk/okologisk-landbruk/derfor-boer-du-velge-oekologiske-jordbaer
  5. mattilsynet.no/mat_og_vann/uonskede_stofferimaten/rester_av_plantevernmidler_i_mat/rester_av_plantevernmidler_i_naeringsmidler_2012.10157/BINARY/Rester%20av%20plantevernmidler%20i%20n%C3%A6ringsmidler%202012
  6. https://www.google.com/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=7&ved=2ahUKEwjA5pLm_NHeAhXpoIsKHZz6DCgQFjAGegQIAxAC&url=https%3A%2F%2Fwww.framtiden.no%2Fdokarkiv%2Fannet%2F688-faktaarksproytemidler2013%2Ffile.html&usg=AOvVaw0D8xWtfOWjgNj4G8C9lS6B
  7. https://www.ewg.org/foodnews/dirty-dozen.php
  8. https://www.nature.com/articles/bjc2014148
  9. https://tidsskriftet.no/2004/06/tema-ernaering/bedre-helse-med-okologisk-mat

Fusk i forskning

fusk i forskning

Er det mye fusk i forskning?

Det blir for tiden skrevet mye om fusk i forskning. Tidligere redaktører i Lancet og New England Medical Journal har uttalt at de ikke lengre kan tro på medisinsk forskning. Dr. Marcia Angell som var ansvarlig redaktør i NEJM skriver følgende:

“It is simply no longer possible to believe much of the clinical research that is published, or to rely on the judgment of trusted physicians or authoritative medical guidelines. I take no pleasure in this conclusion, which I reached slowly and reluctantly over my two decades as an editor of The New England Journal of Medicine.” (1)

Richard Horton, som var redaktør for The Lancet, har i en kommentar skrevet:

The case against science is straightforward: much of the scientific literature, perhaps half, may simply be untrue. Afficted by studies with small sample sizes, tiny effects, invalid exploratory analyses, and fl agrant conflicts of interest, together with an obsession for pursuing fashionable trends of dubious importance, science has taken a turn towards darkness. (2)

Malcolm Kendrick, den skotske legen som er meget opptatt av å peke på uregelmessigheter i forskningen, har i sin siste blog pekt på en virkelig skandale Antidepressiva for ungdom har blitt et stort marked for legemiddelindustrien. Ungdom er jo blitt så deprimerte. Undres på hvorfor? Noe med kost og livsstil å gjøre? Selvfølgelig ikke. det er ingen kobling mellom psykisk hele og kosthold. Men Dr. Kendrick har historien bak en meget interessant sak, hvordan fusk i forskningen førte til et stort salg av legemidler med vesentlige bivirkninger, men liten effekt på depresjonen (les mer i kilder 3).

Det interessante er at bortsett fra en relativt liten bot hadde svindelen ingen konsekvens for legemiddelfirmaet, journalen som publiserte eller institusjonen og forskerne som utførte studien. Og artikkelen som viser fantastiske resultater ligger fortsatt i arkivet over medisinske artikler.

Interessant i en verden hvor 1000 mg C-vitamin nå sidestilles med reseptpliktige legemidler.

Hvor mange flere må dø før rådene endres?

Dagbladet 13. august 2015

Dagbladet 13. august 2015

Det har kommet mange nye studier som nå viser at mettet fett ikke er farlig, men at det faktisk er myndighetenes råd om margarin og andre lettproduker som har vær en stor årsak til utvikling av hjerte- og karsykdommer. Det er også slik at rådene om å redusere mettet fett, bygger på gammel og tvilsom forskning fra mange tiår siden.

Forskning.no og Dagbladet har i dag oppslag om dette, og viser til blant annet New Scientist (1,2,3).

Flere nye studier som stiller spørsmål ved den etablerte oppfatningen av mettet fett og hjertesykdom, får ikke Retterstøl til å skifte oppfatning. Han mener fortsatt det er viktig å begrense inntaket av smør og bacon.

Hva med å bruke logikk og sunn fornuft? Er det tryggest med det som er naturlig og ubearbeidet, eller det som blir kjemisk produsert i fabrikker.  Hvordan kan mettet fett være så farlig når det naturlige kroppsfettet vårt er mettet fett, og når 54 prosent av fettet i morsmelk er mettet fett? (4).

Men selv om mettet fett ikke er så farlig, så er det ikke så enkelt at man bare kan spise så mye som mulig av det. Et bra kosthold må også ta hensyn til matkvalitet, og en sammensetning som er spesielt tilpasset din fordøyelse, opptak, forbrenning og spesielle behov.

Kilder:

  1. http://forskning.no/2015/08/fant-ingen-sammenheng-mellom-mettet-fett-og-helseproblemer
  2. http://www.dagbladet.no/2015/08/13/nyheter/innenriks/utenriks/forskning/fett/40593095/
  3. https://www.newscientist.com/article/dn28034-trans-fats-not-saturated-fat-linked-to-heart-disease-risk/?utm_source=NSNS&utm_medium=SOC&utm_campaign=twitter&cmpid=SOC|NSNS|2015-GLOBAL-twitter
  4. https://sykepleien.no/forskning/2012/06/bor-vi-spise-mer-mettet-fett

Evidensbasert kunnskap og naturmedisin

Både moderne medisin og tradisjonell naturmedisin har samme mål, nemlig å gjøre mennesker friske. Til tross for dette har forholdet mellom de to retningene vært preget av sterke motsetninger og liten åpenhet mot hverandre. Som naturterapeut gjennom snart 30 år har jeg ofte hørt og lest om mitt eget fag «men det er jo ikke forsket på…», eller «nå har man funnet ut at naturmedisin ikke virker». Så da er det vel sånn da, eller?

Jeg har like ofte hørt naturterapeuter forkaste interessante forskningsresultater med den holdningen at «de vil sikkert ikke at noe av det vi driver med skal virke». Så da er det vel sånn da, eller?

Det er på høy tid at flere setter seg inn i hva forskning virkelig er, og hvilke muligheter og ikke minst begrensninger som finnes i forskningen. Dette er avgjørende om vi ønsker å være med på debatten om hva som virker og ikke virker.

Boken Evidensbasering, det nye sannhetsmaskineriet gir en god innføring i hva forskning er, dens historikk og metoder.

Boken Evidensbasering, det nye sannhetsmaskineriet gir en god innføring i hva forskning er, dens historikk og metoder.

Boken «Evidensbasering, det nye sannhetsmaskineriet«, skrevet av forfatter og Steiner-pedagog Trond Skaftnesmo (2013) er et bra sted å begynne. Boken gir en god innføring i hva forskning er, dens historikk og metoder.

Evidensbasert kunnskap
Med ordet «evidens» menes at noe er klart, innlysende og opplagt. På latin finner vi to ord; videre som betyr det å se eller ha innsikt, og evidens som på engelsk oversettes med evidence. Ordet «evidence» på engelsk oversettes til norsk med «bevis». Men på engelsk skiller man mellom ordet evidence og proof. Proof er nærmere det vi på norsk mener med bevis, mens evidence er et svakere uttrykk som vi kaller empirisk belegg. Det som ordet evidens er satt sammen av (se og innse) splittes altså opp i to.

Ordet evidens er et fremmedord i Norge. Det internasjonale ordet evidensbasert kalles på norsk kunnskapsbasert. Det høres jo bra ut, men problemet oppstår når man skal oversette det engelske uttrykket «evidence-based knowledge». Man har jo allerede oversatt evidence med kunnskap. Det høres litt dumt ut og kalle noe «kunnskapsbasert kunnskap». Derfor har man i Norge oversatt uttrykket med «forskningsbasert kunnskap». Så har plutselig ordet evidens blitt det samme som forskning (1).

Produksjon av evidensbasert kunnskap – EBK
Det produseres hele tiden enorme mengder studier, og ingen som baserer seg på forskning kan egenhendig hente frem relevante studier i sin daglige praksis. Det tar for lang tid og man har derfor gitt den jobben til andre enn legen selv. Man kan heller ikke ta hensyn til alle studier som er produsert, derfor må man selektere ut de viktigste studiene. Evidensbasert kunnskap baserer seg derfor på forskjellige regler og metoder for å selektere den kunnskapen som produseres innen forskning. Skaftesmo påpeker at det bør stilles spørsmål om hvordan denne selekteringen skjer.

All informasjonsinnhentning er selektiv i utgangspunktet. Alle sansene våre selekterer hele tiden, hva vi hører og ser og hvilke inntrykk vi mottar.

Alle sansene våre selekterer hele tiden, hva vi hører og ser og hvilke inntrykk vi mottar. Det som er utenfor – som er det aller meste – oppfattes som bakgrunnsstøy. Det vi retter oppmerksomheten vår mot avhenger altså av vår interesse som gjerne er skiftende av natur.

Den systematiske seleksjonen som skjer ved EBK er mer uforanderlig. Et menneske vil av natur skifte fokus da man over tid oppfatter livet i en annen kontekst, mens et rigid system i prinsippet vil være kontekstblind. I ennå større grad er dette tilfellet når systemet er innrettet slik at det skal avvise subjektive skjønn. For subjektive skjønn er ikke det samme som evidens (se avsnitt om Cochrane).

Hva skjer så med den informasjonen som selekteres vekk? Jo, den er i prinsippet ikke-eksisterende. Systemer kan generelt ikke endre sine regler. Skal de det må de defineres på nytt, og det må i så fall skje fra individers subjektive intensjoner og vurderinger (1).

Cochrane Collaboration
Archibald Leman Cochrane (1909-1988) var en engelsk lege som lenge hadde gått med ideen å reformere medisinsk praksis. I sin bok «Effeciveness and Efficiency» retter han et kritisk blikk mot den daværende medisinske praksis som han mente var mer dominert av tradisjoner og ekspertvelde enn av forskningsbasert kunnskap. Han mente at gode og velprøvde metoder ikke ble forkastet selv om forskning viste at de ikke lenger gav resultater. Det betød at man kunne fortsette å gjøre samme feil med utdaterte og lite effektive metoder. Noe av det Cochrane ønsket mest var nemlig en sterkere forpliktelse til metoder som hadde sin effekt basert på statistiske forsøk. Men et av problemene var at erfaringsbasert kunnskap vanskelig lar seg samle slik at man kan få signifikante statisktiske evalueringer.

Et annet problem er det faktum at legene må holde seg oppdatert på all gjeldende forskning når de skal basere sine valg på forskning og ikke lenger på egne subjektive erfaringer. Så tidlig som i 1992 måtte hver lege lese 17 studier hver dag for å holde seg oppdatert. I dag har det tallet steget betraktelig og ingen lege har tid til å lese gjennom alle relevante studier for å holde seg oppdatert.

Man løste det problemet ved å sammenfatte studier til meta-analyser slik at flere analyser kunne bli gjengitt på en side. En side pr dag kan en lege fint lese.

Men noen må jo produsere disse meta-analysene. Såkalte «knowledgebrokers» (kunnskapsmeglere) har som sin eneste oppgave å gjennomgå analyser og koke dem ned til en side. De utfører en viktig jobb for legene (a rigorous methodological review of the available evidence) da de jo ikke har tid til dette (1).

Gjennom et internasjonalt nettverk (Cochrane og Campbell Collaboration) samordnes forskningen. Cochrane presenterer seg selv slik: International not-for-profit organisation preparing, maintaining and promoting the accessibility of systematic reviews of the effects of health care (2).

Noen sitter altså å bestemmer hva legen skal vite om forskning. Når legen sier til deg at forskning viser at det du holder på med bare er tull, har han høyst sannsynlig ikke lest eller hatt anledning til å vurdere dette selv ut fra de opprinnelige studiene, men fått en ferdigprodusert mening fra andre.

Disse andre har kun som jobb å gå gjennom studier og velge det de anser som relevant, og har ingen subjektiv erfaring i det å behandle pasienter til daglig.

 

RCT-studier
En av de mest brukte forskningsmetodene er RCT-studier (randomiserte kontrollstudier). Metoden går ut på at mennesker med en spesiell diagnostisert sykdom tilfeldig blir satt i to grupper hvor en av gruppene blir gitt den sanne behandling (verumsgruppe) og den andre placebo eller ingen behandling. Ingen av deltakerne i studien vet hva de får. Om studien skal ha «statistisk signifikans» (virke) må den gjentas flere ganger med likt resultat.

Man stiller gjerne ett spørsmål som er ment å ha et ja/nei svar. For eksempel «virker et gitt middel på en gitt sykdom. Gjennom gjentatte forsøk skal altså dette resultatet kunne reproduseres.

På grunnlag av dette sitter noen og selekterer ut studier og lager korte resymeer av disse studiene som siden gis til legene (1).

Hva er naturmedisin
Det finnes i dag mange forskjellige naturmedisinske behandlingssystemer. På overflaten kan de synes forskjellige, men ved å gå dypere inn i hvert enkelt system finner man sterke likhetstrekk. Disse likhetstrekkene omfatter den grunnleggende tanken om hvorfor sykdommer i det hele tatt utvikler seg og hvilke kriterier som er forutsetningen for helse. Det er også disse likhetstrekkene som gjør dem fundamentalt forskjellige fra moderne medisin.

Naturmedisin er ikke et spørsmål om eksempelvis naturprodukter virker eller ikke virker, om kostholdstilskudd er nødvendig å ta eller om steinalderkost er bedre enn noen annen diett. Naturmedisin er forståelsen om hva helse er, og hvorfor sykdommer utvikler seg.

Med naturmedisin mener vi et behandlingssystem som setter kroppen i stand til å helbrede seg selv. For å kunne kalles et naturmedisinsk behandlingssystem skal metoden kunne teoretisk forklares ut fra et helhetssyn hvor alle aspekter av mennesket tas hensyn til. Naturmedisin er ikke kun et alternativ til moderne medisin, men et helhetlig system i seg selv hvor man behandler hele mennesket og ikke kun symptomer.

Hva man behandler med (urter, kost, kosttilskudd, fotsoneterapi, homøopati osv) kommer i annen rekke og vil nødvendigvis forandre seg fra kultur til kultur og fra tidsepoke til tidsepoke, blant annet på grunn av endrede miljøpåvirkninger. Et av grunnprinsippene i alle de store klassiske metodene, er at helse er et resultat av forholdet mellom menneskets egen evne til regulasjon (homøostatiske faktorer) og de belastninger det blir utsatt for (antihomøostatiske faktorer).

Homøostatiske faktorer inkluderer menneskets genetiske styrke, livsstil og psyke. Antihomøostatiske faktorer inkluderer blant annet mikrobiologiske (bakterier, virus, parasitter), kjemiske (mangler på næringsstoffer og eventuelle forgiftninger), fysiske og psykiske faktorer.

Disse prinsipper danner fellestrekkene innenfor enhver naturmedisinsk behandlingsform som et naturmedisinens fundament (2, 3, 4).

Disse kan enkelt summeres slik:

  • Hvert menneske er født med en innebygd livskraft som er selvopprettholdende og selvregulerende. Det er menneskers egen livskraft som helbreder sykdom.
  • Sykdom oppstår kun når summen av de belastninger mennesket utsettes for overskrider kroppens egen regulasjonskapasitet eller evne til å opprettholde homøostase.
  • Sykdom utvikler seg i forskjellige faser, fra det ytre til det indre plan. Dette for å beskytte organismens viktigste indre funksjoner.
  • For å sette i gang en regenerasjon må sykdomsprosessen reverseres, fra det indre mot det ytre.
  • Sykdom er kroppens måte å gjenopprette homøostase – som er en forutsetning for alt liv.
  • Ytre symptomer kan vise hvilke organsystem som trenger mest hjelp og må derfor aldri undertrykkes.
  • Undertrykkes symptomer uten at årsaken blir behandlet, vandrer sykdom mot dypere plan.
  • Utøvende naturmedisin er enhver behandlingsform som styrker menneskets iboende selvhelbredende krefter med så bivirkningsfrie metoder og produkter som mulig, samt fjerner de belastninger som hemmer menneskets selvhelbredende krefter.
  • Naturmedisinsk behandling må alltid skje etter individuelle behov, da behandlingens eneste formål er å gjenopprette homøostase, og dette vil være forskjellig fra person til.

Allerede nå vil den våkne leser ane at det er noe som skurrer mellom dagens forskning og naturmedisin. For hvordan skal man behandle individuelt når man bruker RCT-studier?

 

Eksempel fra hverdagen

Pasient A:
Kvinne 38 år kommer til naturterapeut med smerter i høyre kne. Hun blir spurt av naturterapeuten om hun har/har hatt noen andre plager og svarer følgende:

Som liten hadde hun gjentatte halsinfeksjoner og ørebetennelser. Fikk mye antibiotika fra alder 1 år og til ca 10 år. Fikk senere problemer med fordøyelsen og dette har fulgt henne gjennom hele livet. Det veksler mellom treg og løs fordøyelse, samt oppblåsthet etter maten. Hun blir også ofte trett (mer enn vanlig) etter at hun har spist. For ca 5 år siden begynte hun å få udefinerbare smerter i muskler og ledd, spesielt skuldre og knær, noen ganger høyre hofte. Nå har smerten i kneet blitt plagsom slik at hun må være borte fra jobb.

Kvinnen er lettere overvektig, men dette er ikke et tema for konsultasjonen. Når spurt om kosthold svare hun dette:

Er sukkeravhengig, spiser sjokolade hver dag. Drikker lite brus, men drikker en del saft (kunstig søtningsstoff). Siden hun er såpass ofte trett, går det med en del brødmat da hun ikke orker å lage middag hver dag. Passer seg for fett, og spiser/drikker lett-produkter. Liker ikke fisk, spiser det ikke regelmessig. Grønnsaker begrenser seg til salat, agurk og paprika på brødskiven. Drikker mye kaffe for å få mer energi (ikke etter klokken 18.00).

Pasient B
Mann 28 år kommer til naturterapeut med smerter i høyre kne. Han blir spurt av naturterapeuten om han har noen andre plager og svarer følgende:

Har ingen andre vesentlige plager. Trener regelmessig. Kjører snowboard om vinteren og har ikke tatt hensyn til en skade han pådro seg for et 5 år siden. Kneet ble bedre utenom sesongen, men har ulmet opp i løpet av vinteren og nå i det siste blitt mye verre.

Når spurt om kosthold svare han dette: Har i oppveksten spist bra så lenge han bodde hjemme. Har foreldre som er opptatt av kosthold og helse. Etter flyttet for seg selv har det blitt en del ferdigmat og litt lite grønnsaker. Tar noe proteintilskudd i forbindelse med trening, men ikke regelmessig.

Pasient C
Mann 56 år kommer til naturterapeut med smerter i høyre kne. Han blir spurt av naturterapeuten om han har noen andre plager og svarer følgende:

Ingen andre plager, har vært frisk hele livet. Trener mye og har akkurat syklet «Birken». Fikk smerter i kneet etter dette som var for 2 uker siden. Ikke problem med kneet før dette.

Tar tran og multivitamin. Spiser sunt, mat laget fra grunnen. Har sammen med konen for noen år siden startet kostholdsendringer med fokus på nok fett, mye grønnsaker og nok proteiner. Prøver å spise litt økologisk.

Behandling med naturmedisin
Så hvordan behandler en naturterapeut disse tre pasientene? En ting er sikkert – de behandles ikke likt selv om de går til samme terapeut. Skal man forske med randomiserte kontrollstudier ville man måttet bruke samme metode for å forske på om metoden virker. Man kunne for eksempel anvendt nåleakupunktur. De fleste av oss husker med skrekk og gru NRK-programmet «Folkeopplysningen» hvor programlederen sendte forskjellige mennesker til terapeuter og lot de prøve 1 behandling hvor selvfølgelig ikke pasienten ble bedre og hvor konklusjonen var at metoden ikke virket.

Om man skal behandle etter naturmedisinske prinsipper skal man finne årsaken til at kroppen har utviklet sykdommen. Har en pasient smerte i et ledd hvor mest umiddelbare årsak er en inflammasjon, er det ikke nok å finne et inflammasjonsdempende middel om du skal behandle naturmedisinsk. Nei, du skal finne ut hvorfor kroppens immunsystem reagerer med en inflammasjon – og fjerne denne. Du skal skjønne kroppens språk og jobbe sammen med kroppen om å finne ut hvorfor den gjør som den gjør. En inflammasjon er en form for beskyttelse sett ut fra kroppens forsvarssystem, så hva er det den tror den må beskytte seg mot? Å finne ut det er min oppgave som naturterapeut. Man må behandle over tid og gjenopprette kroppens homøostase, kanskje fjerne patogene mikroorganismer fra kroppens slimhinner, da vil kanskje ikke immunforsvaret lenger ha noen grunn til å reagere med betennelse.

Pasient C er den eneste som ved Folkeopplysningens metode har noen som helst mulighet til å få en positiv endring av 1 behandling, men også det er lite trolig grunnet hans alder. Hadde pasient B hatt pasient C sine plager, kunne 1 behandling kanskje vært nok. Pasient A hadde garantert ikke blitt bra av noen form for naturmedisin med 1 behandling. Her ville vi måttet blant annet endre kosthold og behandlet dysbiose i tarmsystemet samtidig med regulering av immunforsvaret, før man behandler smerten i kneet.

 

RCT-studier og naturmedisinske metoder
Behandles pasienter ikke likt, kan man heller ikke anvende RCT-studier som er den mest brukte forskningsmetoden innen helse. Man behandler ikke pasienter likt innen naturmedisin når man finner at det er forskjellige årsaker til problemene. Husk at i RCT-studier blir deltakerne plukket ut tilfeldig til de to forskjellige gruppene (placebo eller virkelig medisin). Hverken de som er med i studien eller forskerteamet vet hvem om får hva.

Da har man eliminert det viktigste innen naturmedisin: å sette pasienten i sentrum og behandle ut fra hennes/hans historikk, ikke bare symptom.

Men tenk deg hvor flotte disse metodene er om du anvender en metode/medisin som ikke tar hensyn til kroppens egen regulasjon, men overstyrer denne. Da vil du helt enkelt lage en statistikk over hvordan denne medisinen virker. Da er det medisinen som virker uansett hvem som tar den.

Så er da forskning helt galt ved naturmedisinsk behandling
Nei det er det ikke, men problemet for oss naturterapeuter er når forskere anvender metoder som ikke er egnet, og siden publiserer sine studier med at metoden ikke virker. Om du for eksempel er ute og går en tur og mister lommeboken din på vei fra A til B. Når du oppdager dette går du samme veien for å finne lommeboken igjen. Men du finner den ikke. Er det et bevis for at den ikke er der? Nei, det er kun et bevis for at du ikke finner den. Det er viktig å vite at all forskning i utgangspunktet er et forsøk på å bevise noe. Vet man noe fra før, er det ikke nødvendig å forske på det. Derfor er vurderingen av ens egen forskning viktig å sette fokus på. Både hvilke metoder som brukes og verdien av resultatene.

Når det gjelder naturmedisin er man nødt til å utvikle relevante metoder som baserer seg på naturmedisinens prinsipper.

På den annen side er det viktig for naturmedisinen å hele tiden oppdatere ny kunnskap og bli kvitt det som ikke virker. Å eliminere metoder som kun anvendes fordi man alltid har gjort det. Det er like viktig for naturmedisin som ofte bruker metoder som ble utviklet for flere hundre år siden. Da er det viktig å kunne tenke objektivt. Vi kan ta opp et av naturmedisinens viktigste prinsipper:

  • Sykdom oppstår når summen av de belastninger mennesket utsettes for overskrider kroppens egen regulasjonskapasitet (4).

I og med at menneskers miljø og livsstil har forandret seg betraktelig fra både steinalderen og den tiden Tradisjonell Kinesisk Medisin ble utviklet til nå, kreves det at vi inkluderer den forandringen i nåtidens naturmedisinske metoder.

Så naturterapeuter er også nødt til å tenke objektivt og kunne endre/forbedre sine metoder i forhold til den realiteten vi lever i. Det er viktig å kunne bevare helhetssynet på samme tid som man kan endre seg til den verden vi har i dag.

Cochrane-instituttene inkluderer ikke all forskning
Det et er liten tvil om at Archibald Leman Cochrane ønsket en forbedring og at intensjonen hans var god, men har det skjedd? Det er et spørsmål mange burde stille seg.

Det finnes nemlig mange studier som bekrefter naturmedisinske metoder. Når legen sier til deg at det ikke finnes forskning som viser…. henviser han til Cochrane-instituttet hvor det sitter noen og siler ut resultater. Men det finnes en mengde andre publiserte studier som aldri når legens pult. Disse studiene er like relevante for å finne «bevis». Her tenker jeg spesielt på alle de studiene som viser betydningen av kroppens bakterieflora for kroppens helse (5, 6). Noe mer naturlig enn kroppen bakterieflora skal du lete lenge etter, bakteriefloraen er meget viktig for å opprettholde kroppens homøostase. Det lærte jeg allerede for 30 år siden.

Kilder:

  1. Skaftnesmo, T (2013): Evidensbasering, det nye sannhetsmaskineriet. Paradigmeskifte forlag.
  2. Bick, E (2002): Klassisk akupunktur. Mnemo Forlag.
  3. Maciocia, G (1989, rev 2005): The Foundation of Chinese Medicine. Churchill Livingstone.
  4. Wienberg Nielsen, K (1991): Regenerasjon, den annen vej til sunnhet. Forlaget Logos.
  5. Fjordgaard, M og Lydeking-Olsen, E (2005): Fordøyelse en fornøyelse. Klitrose forlag.
  6. Enders, G (2015): Sjarmen med tarmen, om et av kroppens mest undervurderte organer.

Kan vi stole på forskningen og rådene om helse?

Kan vi stole på forskningen?

Kan vi stole på forskningen og de offentlige rådene om helse, og er (mis)bruket av statiner virkelig nødvendig?

Det har vært skrevet mange bøker om koblingen mellom legemiddelindustrien og de som styrer helsevesenet. Ikke alle har vært like godt dokumenterte, men nå rulles det opp en ganske stor sak i England.

Den 9 mars i år hadde den engelske avisen Sunday Express et oppslag om bindingen mellom de rådgivende legene til National Health Service (NHS) i England og legemiddelindustrien. I England har de en overvåkingsinstitusjon, National Institute for Health and Care Excellence (Nice), som på vegne av myndighetene  gir retningslinjer for behandling innen NHS. Et av de sentrale områdene er behandling av hjerte og karsykdommer hvor kolesterolsenkende medisiner, statiner, brukes i stor utstrekning. I England gjelder det 7 millioner personer. (1)

Nylig satt Nice frem et forslag som innebærer at 25% av befolkningen skulle  få tilbud om medisinsk behandling med statiner. Dette på tross av at mange leger hevder at å forebygge hjertesykdom med statiner, ikke på langt nær kan forsvares, verken økonomisk eller helsemessig.

Så viser det seg at 8 av 12 medlemmer av Nice, som utarbeider nye retningslinjer, er lønnet av legemiddelfirmaene. Lederen av panelet for statinbruk, har hatt oppdrag for seks legemiddelfirma i forbindelse med utviklingen av nye medisiner for å senke kolesterolet.

Det hevdes ofte at statiner gir lite bivirkninger, og at annet en mindre plager, omtrent aldri skjer. Det står i kontrast til det den pensjonerte legen og astronauten, Duane Graveline, har funnet ut. Selv mistet han korttidshukommelsen etter å ha tatt Lipito, en av de mest solgte statinene. Hans erfaringer ga støtet til boken: ”Lipitor, the memory thief ” hvor han forteller sin historie og hva han har funnet ut om bivirkninger i ettertid. Og det er mye mer utbredt enn man får inntrykk av fra legen. Det ligger mye informasjon på hjemmesiden hans (2).

En engelsk lege som vi har kjennskap til på skolen, Malcolm Kendrick, gjennom boken ”Det store kolesterolbedraget” siteres i artikkelen. Han sier at Nice er domstolen som bestemmer bruken av medisiner. Det virker betryggende.

Det har de siste år vært stor fokus på troverdigheten til forskningen som blir utført på legemidler. Det vi kan kalle skandaler, hvor legemiddelfirmaene skriver artiklene og får fremtredende leger til å sette navnet sitt på dem, gjør at tilliten til forskningen som ligger til grunn for bruk av medisiner, sliter. Kravet om at finansielle bånd skal oppgis, viser også at det er vanskelig å finne en ledende lege på medisinske universiteter, som ikke har oppdrag for legemiddelindustrien. Riktig og forsvarlig bruk av medisiner er faktisk mye viktigere enn økonomi – i en perfekt verden

Hva er Statiner?
Statiner er de mest brukte kolesterolsenkende legemidlene i verden. Omsetning i 2012 er oppgitt til 29 milliarder USD for hele verden. Statiner er en HMG Co A reduktase inhibitor. Det betyr at den hemmer et enzym som er med på å omdanne Acetyl CoA til kolesterol. Problemet med det, er at andre stoffer også produseres fra disse prosessene. Blant annet Coenzym Q10 og dolichol (finnes bl. a. i substantia nigra i hjernen). Statiner vil derfor påvirke mange forskjellige funksjoner i kroppen. Blant de mest vanlige bivirkningene er tap av korttidshukommelse og muskelplager. (4,5)

1. Scandal_of_NHS_Experts_Sunday_Express_March_9_2014
2. http://www.spacedoc.com
3. http://www.bbc.com/news/health-26132758
4. Norsk Helseinformatikk, informasjonsside om statiner
5. http://www.mayoclinic.org/diseases-conditions/high-blood-cholesterol/in-depth/statin-side-effects/art-20046013