Noe er i ferd med å skje!

Om litt over et halvt år, feirer jeg 30 år som naturterapeut (biopat). Ja, jeg sier feirer – for jeg har i disse årene hatt et spennende, interessant og utrolig givende yrke. Noe av det mest spennende har vært å se hvordan medisinen som fag har utviklet seg på denne tiden. Da jeg startet opp min praksis som biopat på slutten av 1987, ble vi naturterapeuter sett på som en kuriositet; noen synes vi var veldig spennende mens andre ristet på hodet og synes vi bare snakket sprøyt. Vi påsto nemlig blant annet:

  • At kosten kunne påvirke helsen vår
  • At tarmbakterier var viktige
  • At kroniske infeksjoner kan være en medvirkende årsak til både allergier og autoimmune lidelser
  • At tungmetallforgiftning som fra for eksempel kvikksølvfyllinger i tennene eller miljøgifter kunne være belastende for helsen

Tro det eller ei – ingen av disse påstandene var det noen som helst forståelse for på 1980-tallet, fra hverken myndigheter eller forskning. Vi ble sett på som marsboere når vi snakket om tarmbakterier.

Fride Aasen, hovedlærer naturmedisin

Fride Aasen, hovedlærer naturmedisin

Mange som holder på med naturmedisin i dag er frustrert på både den offentlige medisinen, myndigheter og media som gjentatte ganger sender negativ omtale om faget vårt. Men, når man har holdt på med noe lenge, er det lettere å få et perspektiv på ting. I dag er det for eksempel stor forståelse for at kosten er viktig for helsen vår (selv om vi ikke er helt enige i hva som er riktig kosthold). At tarmbakterier er viktige for helsen trenger vi ikke lenger å forklare så nøye, det vet de fleste (1). Ei heller trenger vi å forklare at miljøgifter kan være truende for store og små (2). Inflammasjoner og infeksjoner forskes det iherdig på og man regner med at mikroorganismer kan være årsak til en mengde kroniske lidelser (3,4).

Selv om det er en lang vei å gå før naturmedisinen får den anerkjennelsen den fortjener, er noe i ferd med å skje, og det er veldig, veldig positivt. Forskning har avdekket mange av de sannhetene vi lenge har visst har vært årsaken til sykdommer, men kommer med få svar på hva man skal gjøre for å bøte på problemene.

Trenger vi egentlig tradisjonell naturmedisin i dag?

Når nå all denne nye kunnskapen om kostens og tarmbakterienes betydning for både kropp og sinn har kommet i bokform, som workshops og på forelesninger – trenger vi utdanning i den tradisjonelle naturmedisinen? Hva mer er det egentlig å vite?

Vel, til nå har vi bare skrapt på overflaten av en kunnskapsbank som ganske sikkert kommer til å forandre medisinen i fremtiden. Ved å gå til den klassiske naturmedisinen får man forklaringer som setter vår nye kunnskap om bakterier og kosthold i perspektiv, og som gir oss helt nødvendige ferdigheter om hvordan vi skal behandle sykdommer.

Naturmedisin tenker helhetlig

Naturmedisinens styrke er at man ikke behandler bare symptomer, men hele kroppen. Det innebærer for eksempel at man ved behandling av en infeksjon gjør flere ting. Man:

  • endrer det indre biokjemiske miljøet (kosthold, enzymer) som i sin tur er gagnlig for de gode bakteriene mens det sulter ut de sykdomsfremkallende bakteriene.
  • behandler den aktuelle infeksjon
  • gir byggesteiner som styrker kroppens evne til å regenerere (kosttilskudd)
  • gir urter som styrker immunforsvaret og hjelper til å rense ut toksiner fra patogene mikrober
  • gir tilskudd av sunne bakterier

Man passer samtidig på å ikke hemme kroppens egen selvhelbredelse – hvor feber, tretthet, appetittløshet og slimdannelse ofte er en viktig del av kroppens forsvar. Alt dette til sammen er medvirkende faktorer som øker sannsynligheten av at behandlingen lykkes og at kroppen holder seg sterk og sunn.

Mange brukere av naturmedisin får ikke tilstrekkelige resultater fordi man kun fokuserer på enkelte produkter eller metoder – uten å forstå hvor mange organsystemer som er i «drift» ved en vanlig infeksjon og som man trenger å støtte for å oppnå at infeksjonen ikke skal kommer tilbake eller svekke immunforsvaret. Det er mange faktorer som gjør kroppen vår mottakelig for sykdom og som må behandles parallelt med de ytre symptomer man måtte ha. Det holder ikke bare å ta tilskudd av probiotika ved en vanskelig fordøyelse eller en urtemedisin som styrker immunforsvaret ved en forkjølelse. Det har vel kanskje mange erfart.

Hva er helse og hvordan oppstår, opprettholdes og utvikles sykdom?

Det finnes i dag mange forskjellige naturmedisinske behandlingssystemer. På overflaten kan de synes forskjellige, men ved å gå dypere inn i hvert enkelt system finner man mange likhetstrekk. Disse likhetstrekkene omfatter den grunnleggende tanken om hvorfor sykdommer i det hele tatt utvikler seg og hvilke kriterier som er forutsetningen for helse.

Det er også disse likhetstrekkene som gjør dem fundamentalt forskjellige fra moderne medisin. Naturmedisin er ikke et spørsmål om urteplanter virker eller ikke virker, om kostholdstilskudd er nødvendig å ta eller om lavkarbo er bedre enn noen annen diett.

Fellestrekkene innenfor enhver naturmedisinsk behandlingsform danner naturmedisinens fundament. Disse kan enkelt summeres slik:

  • Hvert menneske er født med en innebygd livskraft som er selvopprettholdende og selvregulerende. Det er menneskers egen livskraft eller evne til regulasjon som helbreder sykdom.
  • Sykdom oppstår når summen av de belastninger mennesket utsettes for overskrider kroppens egen regulasjonskapasitet.

Belastninger kan være:

  • Mikrobiologiske (bakerier, virus, sopp, parasitter)
  • Kjemiske (miljøgifter, matsminke, tilsetningsstoffer m.m.)
  • Arvelige (konstitusjon, svak – sterk)
  • Fysiske (mangel på trening og frisk luft, skader, stråling m.m.)
  • Psykiske (angst, depresjoner, sinne, bekymring m.m.)

Kroppens regulasjonskapasitet styres av:

  • Nervesystemet (sympatikus og parasympatikus)
  • Hormonsystemet
  • Fordøyelse
  • Avgiftning (lever, nyrer, lunger, hud, slimhinner)
  • Sykdom utvikler seg gjennom forskjellige forsvarsnivåer, fra det ytre til det indre plan. Dette for å beskytte organismens indre livsviktige funksjoner. Sett utifra kroppens og vår overlevelses side – er det derfor mye bedre å bli angrepet på hud og slimhinner enn angrep på indre organer.

Immunsystemet er et av de viktigste forsvarssystemer kroppen har for å hindre at «fiender» (mikroorganismer, giftstoffer) entrer kroppens barrierer, og trer i kraft ved den minste provokasjon fra ytre fiender. Derfor finner vi de fleste av immunsystemets celler ved kroppens overflate – hud og slimhinner. Spesielt i fordøyelsen hvor slimhinnene er mest gjennomtrengelige grunnet næringsopptak.

Vi kaller disse forsvarsnivåene kroppens adaptasjonsfaser. Adaptere betyr å tilpasse seg. Begrepet beskriver at kroppen tilpasser seg en eller flere belastninger ved å endre funksjon. Når belastningene er sterkere enn kroppens evne til å opprettholde homøostase via sin naturlige regulasjon, må kroppen ty til diverse forsvarsmekanismer. Den må beskytte seg.

 

 Kroppens forskjellige adaptasjonsfaser

  1. Regulasjon: sunnhet, kroppen regulerer seg selv, mindre belastninger.
  2. Dysfunksjon: mindre belastninger overskrider organismens regulasjonskapasitet. Avgiftning og ekskresjon opprioriteres. Det kan oppstå diaré, oppkast, utslett, svette og hodepine – av kortere varighet.
  3. Akutt dysbiose: akutte infeksjoner; halsbetennelse, forkjølelse, influensa, diaré, feber, urinveisinfeksjoner. Ekskresjonen opprioriteres. Appetittløshet grunnet nedprioritering av fordøyelsen. Tretthet og behov for søvn.
  4. Kronisk dysbiose: Infeksjoner som ikke blir behandlet korrekt (for eksempel ved antibiotikabehandling) i adaptasjonsfase 3, resulterer i at bakteriene kapsles inn. Fysiologiske symbionter undertrykkes, spesielt i tarmsystemet. Belastning av immunsystemet. Mikrobene etablerer en indre forgiftningskilde. Dysbioser kan spre seg til andre slimhinner.
  5. Allergi: Bindevev og slimhinner danner ikke lenger barriere mellom det indre og ytre. Antigener siver gjennom kroppens barrierer. Forsvarsreaksjoner oppstår mot uskadelige stoffer.
  6. Depotdannelse: Kroniske betennelsesfokus forårsaker forgiftning og forsuring av kroppens vev (det ekstracellulære området). Det dannes mere toksiner enn kroppens avgiftningsorganer klarer å skille ut. Dette deponeres i vev som muskler, sener og ledd, innsiden av blodårer m.m. Her finner vi inflammasjoner, hormonelle lidelser, autoimmune lidelser m.m.
  7. Intracellulær dysbiose: Depoter i vevet forstyrrer homøostasen mellom cellen og dens ytre miljø. Giftstoffer fra vevet trenger inn i cellen – kroppens viktigste regulator og grunnlaget for liv.

Endrer synet på sykdom

Det vi har sett de siste årene, er at forskning begynner å avdekke disse «gamle sannhetene» fra naturmedisinen om kroppens naturlige barrierer og forsvarssystemer:

  • Uffe Ravnskov har forsket mye på kolesterol og hjertekarsykdommer, og sammen med Kilmer McCully funnet at kolesterol sannsynligvis beskytter mot mikroorganismer som man har funnet bak plakket som dannes i blodårene (4). Når man så behandler med betennelsesdempende medisiner, øker man risikoen for infeksjoner (4).
  • På forskning.no kan vi lese om Forsker Alexandre Corthay og stipendiat Ole Audun Werner Haabeth som har oppdaget at betennelsesfremmende signalmolekyler er en del av immunforsvaret mot kreft. (6,7).
  • For andre gang på kort tid har en lovende medisin mot Alzheimers feilet. Nå frykter forskere at de kan være på feil spor. Man behandler i dag Alzheimer med plakk-reduserende medisiner. Ny forskning setter nå spørsmålstegn ved dette og lurer på om plakket er kroppens egen beskyttelse. Alzheimer-forsker George Perry mener at plakket ikke er en årsak til Alzheimers, men heller en beskyttelsesmekanisme hjernen har mot «Når hjernen brytes ned av Alzheimers, forsøker den å beskytte seg ved å pakke seg inn i plakk. Men årsaken til sykdommen er noe annet, noe bakenforliggende. Om det stemmer, kan det å tvert imot være skadelig å forsøke å fjerne belegget, sier Perry» (8,9).

Det vi kan lese ut av dette er at symptomer som opptrer i en fase er et resultat av den forrige fase og en beskyttelse mot den neste.

Når man leser at betennelse kan være et forsvar mot kreft, vil det si at symptomer som opptrer i adaptasjonsfase 6 (betennelser) er et resultat av den tidligere fase (5 – allergi, hvor vi finner dårlige slimhinner), men på samme tid en beskyttelse mot den neste fase (7).

Om vi forfølger den tanken, starter det hele med hvordan de akutte infeksjonene behandles. Behandler man disse riktig, går kroppen tilbake til homøostase og sunnhet. Behandles de for eksempel med antibiotika, kapsles bakteriene inn og skaper et kronisk infeksjonsfokus – som i sin tur ødelegger slimhinner. Når slimhinnene blir dårligere, vil toksiner og ufordøyde stoffer belaste avgiftningsorganer og det kan utvikles depoter i vev og ledd – og betennelser oppstår.

Sykdommer starter altså på det ytre nivå (hud og slimhinner). Det ser vi godt på hvor sykdommer starter i barndommen. Etter hvert som vi blir eldre og kroppen blir mer belastet, blir sykdommer mer kroniske og involverer indre organer.

Allerede fra fase 4 starter belastningen av kroppens regulasjonssystem. Sammen med dårlig kosthold og livsstil, opptrer symptomer i de neste fasene.

Når noe opprioriteres – vil noe annet måtte nedprioriteres

De fleste mennesker pådrar seg en mengde belastninger gjennom livet, fra medisiner med bivirkninger, dårlig kosthold, stress, miljøgifter osv. I lang tid – uten at vi merker noen ting. Vi får infeksjoner som kapsles inn, dårlig tarmflora, vi samler opp miljøgifter og pådrar oss stress og dårlig fysikk.

Tror vi at dette ikke påvirker kroppen fordi vi ikke merker noe? Vel, det gjør det. Kroppen bruker mer og mer energi på å gjøre de samme oppgavene som tidligere. Avgiftningsorganer, fordøyelse og nervesystem forbruker mer energi for å holde oss i live.

Men kroppens energibudsjett økes ikke. Med alderen minsker det i stedet. Når energien må opprioriteres innenfor enkelte regulasjonprosesser, vil den nedprioriteres andre steder. Noen som lurer på hvorfor man får lavt stoffskifte, binyretretthet, depresjoner osv.? Vel, det er bare kroppen som prøver å holde oss i live – til tross for elendig styring fra vår egen side.

Noen som lurer på hvorfor man får lavt stoffskifte, binyretretthet og depresjoner?

Faktisk er det ikke bra å prøve å øke energien i organsystemer som kroppen selv nedprioriterer – uten først å ha fjernet årsaken til at det oppsto. Kroppen har nok hatt en hensikt med å nedprioritere enkelte funksjoner for å opprettholde energi andre steder. Dette er for å holde deg i livet!

Det blir det samme som å dempe feber ved en infeksjon. Kroppen har selv økt temperaturen for å beskytte seg mot sykdomsfremkallende mikroorganismer.

Det er ikke en enkelt årsak til lavt stoffskifte, binyretretthet osv. Det finnes ikke ett enkelt kosttilskudd som kan bøte på tilstanden. Det eneste som virker er å begynne og reversere utviklingen som sannsynligvis startet for mange, mange år siden. Fra de første infeksjoner som ble feilbehandlet og som var en medvirkende årsak til utviklingen av dysbioser på hud og slimhinner. Og det er ikke bare tarmen som inneholder dårlige bakerier. De finnes i tannrøtter, bihuler, bronkier, urinveier og underliv. Når slimhinner blir belastet, kan tilstander som lekk tarm, allergier og intoleranse oppstå. Dette igjen vil øke belastningen på avgiftningsorganene og etter hvert blir kroppens egne regulasjonssystemer belastet, for eksempel hormonsystemet.

Ja, vi trenger naturmedisin

På spørsmålet om vi trenger naturmedisin, er svaret ja! Vi trenger en kunnskap med lang erfaring i det å se helheten, og behandle hvert menneske individuelt. Vi trenger kompetanse og ferdigheter innen både naturmedisin og grunnmedisinske fag.

Den teorien som ligger til grunn for naturmedisinske fag, gir forklaringer som setter vår nye kunnskap om bakterier og kosthold i perspektiv, og som gir oss helt nødvendige ferdigheter om hvordan vi skal behandle sykdommer.

Vi må jobbe systematisk for å endre kroppens indre biokjemiske miljø via kosthold og gode bakterier, rense ut infeksjonsfokus og endre dysbiose til symbiose, styrke slimhinner og avgiftningsorganer. Da vil kroppens regulasjonsystemer igjen fungere.

I henhold til naturmedisin er:

  • sykdom kroppens måte å gjenopprette homøostase – som er en forutsetning for alt liv. Det er bedre for kroppen å ha en inflammasjon, da inflammasjon hindrer for eksempel bakterier fra å spres.
  • sykdom en tilpasning til økt belastning, når belastningen fjernes – forsvinner «sykdommen».
  • ytre symptomer en veiviser til hvilke organsystem som trenger mest hjelp og må derfor aldri undertrykkes. Disse relasjonene beskrives nøye innen blant annet tradisjonell kinesisk medisin.
  • det viktig å ikke undertrykke symptomer, da de da kan vandre til dypere plan. Man leter alltid etter den bakenforliggende årsaken til at de oppsto, og prøver å fjerne denne.
  • For å sette i gang en regenerasjon, må sykdomsprosessen reverseres, fra det indre mot det ytre. Det er ikke tilfeldig hva man behandler og i hvilken rekkefølge, innen naturmedisin.

Denne teorien beskriver en strategi for behandling, men fokuserer ikke på spesifikke metoder eller produkter. Det kommer i annen rekke, etter at vi har forstått hva som må behandles. Det å kjøpe produkter på måfå, bare fordi det høres bra ut med D-vitaminer, rød solhatt og lignende, har lite med dette å gjøre.

Viktig med utdanning

For å være gode terapeuter trenger vi kunnskap. Vi trenger kunnskap om kroppen vår, både innen vanlig medisin (anatomi, fysiologi og patologi) og naturmedisin. Vi trenger kunnskap om urter, tarmbakterier, kosthold og kosttilskudd – og hvordan naturmidler kan forårsake interaksjoner med legemidler. Vi trenger kunnskap om immunforsvaret og dets sykdommer og hvordan behandle strategisk slik at kroppen kan bli fri for det som belaster den på en forsvarlig måte. Vi trenger også å kunne følge med på forskning og vurdere denne.

Det er ingen tvil om at det kommer mange interessante forskningsresultater til syne som understøtter våre teorier. Men, på samme tid føler jeg også en stigende uro til min egen bransje hvor det har blitt (etter min mening) for stort fokus på markedsføring av produkter. Markedsføring som slukes rått av enten ufaglærte innen naturmedisin eller forbrukere. Så prøver man ditto midler ut og får ingen resultater. Dvs. resultatet blir at man ikke tror naturmedisin virker. Det er sjeldent noe galt med produktene, men hvordan de brukes. Forståelsen av naturmedisin er mye mer enn å lære litt om urter, kosthold, kosttilskudd og fancy analysemaskiner.

Noe er absolutt i ferd med å skje, noe veldig spennende når det gjelder helse. Jeg føler meg heldig som har et såpass interessant og viktig yrke, og håper å få mange flere med meg. Det burde være et privilegium å være med på å forme fremtidens medisin. Derfor ønsker vi å utdanne naturterapeuter med solid fagkunnskap som grunnlag for sin praksis.

Skrevet av Fride Aasen, fagansvarlig for Naturmedisinsk grunnutdanning og Fagskoleutdanning i biopati

Kontakt oss for studieveiledning på post@tunmed.no eller 33 61 10 90

Kilder:

  1. Rochellys Diaz Heijtz et al (2011): Normal gut microbiota modulates brain development and behaviour. http://www.pnas.org/content/108/7/3047.full.pdf&
  2. Bjørn J. Bolann, Sandra Huber, Jerome Ruzzin, Jan Brox, Henrik S. Huitfeldt, Anne-Lise Bjørke Monsen: Er miljøgifter i norsk kosthold skadelig for barn? http://tidsskriftet.no/2017/02/kronikk/er-miljogifter-i-norsk-kosthold-skadelig-barn?utm_source=Alle+medlemmer+Legeforeningen&utm_campaign=62ef53e296-EMAIL_CAMPAIGN_2017_02_22&utm_medium=email&utm_term=0_dc669b5a92-62ef53e296-1204521549
  3. Ravnskog, U., McCully, K (2009) Vulnerable Plaque Formation from Obstruction of Vasa Vasorum by Homocysteinylated and Oxidized Lipoprotein Aggregates Complexed with Microbial Remnants and LDL Autoantibodies http://www.annclinlabsci.org/content/39/1/3.long
  4. Ravnskog, U., McCully, K (2012): Infections may be the casual in the pathogenesis of atherosclerosis. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22495581
  5. no: Betennelse bekjemper kreft, http://forskning.no/medisinske-metoder-kreft/2011/08/betennelse-bekjemper-kreft
  6. forskning.no: http://forskning.no/medisinske-metoder-kreft/2011/08/betennelse-bekjemper-kreft
  7. Werner Haabeth, O. A., et al (2011): Inflammation driven by tumour-specific Th1 cells protects against B-cell cancer, http://www.nature.com/articles/ncomms1239
  8. http://www.vg.no/forbruker/helse/demens/slaar-alzheimer-alarm-forskere-frykter-de-har-fulgt-feil-spor/a/23932082/
  9. George Perry on the Role of oxidative stress in Alzheimer’s Disease: http://archive.sciencewatch.com/ana/st/alz2/11monSTAlz2Perr/

Forebygging av influensa

Vaksine eller naturlig beskyttelse?

Vaksine eller naturlig beskyttelse?

Da er årets influensasesong i full gang og avisene er som vanlig proppfulle med den vanlige skremselspropagandaen. Det har vel dessverre blitt sånn at når man kan sette ordet «svine» foran influensa så selger man flere aviser?

Avisene skriver dessverre nesten utelukkende om de offentlige anbefalingene som stort sett går ut på å drikke vann og ta vaksine. Vi mener det er mye man kan gjøre som er langt mer effektivt for å forebygge influensa, og det finnes mye forskning som dokumenterer effekten av vitaminer, mineraler og en del andre nyttige stoffer.

Denne artikkelen bygger videre på det vi skrev i 2009 om Naturlig beskyttelse mot influensa (09.10.2009). Nå i etterkant har vi sett at vaksinen kan kobles mot narkolepsi, lammelser og nervesykdom [1,2]

Det anerkjente the Cochrane Library har gjennomgått over 50 vitenskapelige publikasjoner som til sammen har studert effekten på over 70 000 mennesker. Konklusjonen er at vaksine har en effekt på mellom 1-3 %. Rapporten trekker også frem at flere av studiene er betalt av industriene, slik at effekten trolig er enda lavere. Man har tidligere sammenlignet uavhengig forskning med forskning støttet av industrien, og observert en klar forskjell i konklusjonene [19].

Hva er de offisielle rådene?

Folkehelseinstituttet skriver mye av det samme som tidligere: «Ved en influensaepidemi er det vanskelig å unngå smitte. Man kan i noen grad redusere risikoen ved å unngå unødvendige folksomme steder. Den mest effektive måten å unngå influensa på er å vaksinere seg mot sykdommen. Det er viktig å holde hendene rene. Vask deg grundig og ofte med såpe og vann, spesielt når du har vært ute blant folk.» [3]
De skriver altså fortsatt ingen ting om ernæring, eller tilskudd av vitaminer, mineraler og andre stoffer. Når skal de lære?

Våre råd for å beskytte seg mot influensa

Vi vil her gi noen generelle råd for å bedre immunforsvaret. Hvis du velger å ikke ta vaksine, bør du styrke immunforsvaret på andre måter. Rådene kan selvfølgelig også følges selv om man velger å ta vaksinen. Dette er også råd som man kan følge utenom influensatiden, og som vil styrke immunforsvaret og bedre helsen generelt.

  • Reduser inntaket av karbohydrater og da spesielt sukker, brus, kaker, sukkertøy, frukt, brød, pannekaker, poteter, ris, mais, frokostblandinger etc. [23,24]
  • Unngå spesielt for mye fruktose siden dette kan virke negativt på kroppens uspesifikke immunforsvar mot virus og bakterier. [17]
  • Ved å spise 20-50% av hva du vanlig viser annen hver dag (ADMF – alternate day modified fast) vil du være bedre rustet til å motstå infeksjoner  [25].
  • Dine måltider bør inneholde rikelig med fett (alle ubehandlede typer), gode proteinkilder (kjøtt, fugl, fisk, sjømat), og grønnsaker. Av rotgrønnskaper bør du velge blant annet rødbeter, persillerot, pastinakk og jordskokk. I tillegg bør du spise sopp, urter, bær og nøtter (som er rike på naturlige antioksidanter og andre stoffer som bedrer immunforsvaret).
  • Der det er mulig bør du velge mest mulig økologiske produkter.
  • Grønnsaker er basedannende noe som kan være fornuftig dersom du blir syk, samtidig også redusere mengden protein. Et godt valg er smoothier og juicer med basedannende grønnsaker [20]. Mengden karbohydrater fra f.eks. rotgrønnsaker som er optimalt vil variere fra person til person etter hvordan kontroll de har på blodsukker/insulin. En ernæringsterapeut vil kunne hjelpe deg til å bestemme dette.
  • Bruk ingefær, hvitløk og løk i matlagingen [21,22] de har antiviral effekt, men de virker også varmende og bør derfor ikke tas ved feber.
  • Unngå utmattelse, å svømme i kaldt vann, og sørg for å få nok hvile etter harde treningsøkter.
  • Ta ekstra tilskudd av vitamin D, C og A i tillegg til sink, et multitilskudd og et godt omega-3 tilskudd. Det er viktig å velge gode produkter som sikrer høyt opptak i kroppen, samt velge høye nok doser. [5,6,7,8,9,14]
  • Spesielt vitamin D er viktig, og har i noen studier vist seg å nesten halvere risikoen for å få influensa. [18].
  • Sink er spesielt viktig dersom du har blitt syk [14].
  • Ta tilskudd av betaglukaner (gjærceller som aktiverer immunforsvaret). Betaglukaner kan også hjelpe til med å balansere immunforsvaret, slik at det ikke overreagerer (cytokin storm).
  • Colostrum (råmelk av ku, melket de første timene etter kalving). Colostrum inneholder en rekke ulike beskyttende substanser, før produksjonen av vanlig melk overtar. Det er viktig at produktet inneholder colostrum melket så tidlig som mulig etter kalving.[10]
  • Kanskje et glass rødvin per dag dersom du tåler det. Rødvin innholder resveratrol som har en anti-viral effekt. All rødvin inneholder resveratrol, men mengden er trolig høyest i vin laget av druen Pinot Noir [13].  Vin er også basedannende [20]. Velg helst økologisk. Med mer enn ett glass pr dag vil de nagative effektene av alkohol overskygge de positive.
  • Det finnes en rekke urter som har dokumentert virkning mot virus og som styrker immunforsvaret. I Kina benyttes TCM ved behandling av H1N1. I Norge blir ofte de mest potente urtene klassifisert som legemidler og er derfor utilgjengelig. Rolv Hjelmstad er en av de som har best kompetanse og erfaring med bruk av urter, og har for salg en blanding tillatt i Norge (se kilder) som kan minke symptomene og korte ned sykdomsperioden. Helsekostforretninger og enkelte apotek selger også urtene enkeltvis. [15]
  • Grønn te kan bedre immunforsvaret [4]. Men drikker du kaffe bør du da reduserer kaffemengden.
  • Drikk så mye rent vann at urinen får en lys klar gulfarge. Vann er essensielt for funksjonen til alle kroppens systemer.
  • Urter som er bra ved virusinfeksjon er: Echinacea purpurea (rød solhatt), glycyrrhiza glabra (lakrisrot) og Sambuccus nigra (hyllebær). Forebyggende kan det brukes adaptogene urter som Eleutherococcus senticosus (russisk rot), Schisandra chinensis og Panax ginseng.
  • Det finnes også en del biopatiske midler som kan hjelpe, det kan derfor være fornuftig å oppsøke en biopat.
  • Alle naturterapeuter har også ulike metoder for å bedre immunsystemet. En fotsoneterapeut vil for eksempel stiumulere lever, milt og thymus ved aktiv infeksjon. Det finnes også andre punkter for å forebygge.

Som du ser så er det et ganske omfattende «arbeid» som skal til for å oppnå effekt. Det er selvfølgelig enklere å ta en sprøyte, men med denne oppskriften vil de eneste bivirkningene være at du bedrer din generelle helsetilstand. Alt det vi anbefaler her, har en rekke positive effekter på biokjemiske prosesser i kroppen i tillegg til å beskytte mot virus. Man skal selvfølgelig ikke nødvendigvis følge alle punktene samtidig hele tiden, men variere dem. I naturmedisin og ernæringsterapi er det ofte synergieffekten som gir effekten, dvs. når man angriper problemene fra mange ulike retninger som virker synergetiske på hverandre.

Det har jo vært forskning som har vist at f.eks. vitamin  C ikke har noen effekt?
Det finnes mye god forskning som viser sammenheng mellom bruk av tilskudd og bedret immunitet. Det finnes også studier som kommer til motsatt resultat, men de er som regel utført med for lave doser og/eller har pågått i for kort tid. Hvis vitamin C skal ha god effekt mot virus, må man innta megadoser med jevne mellomrom, slik at man holder vevet mettet over lengre tid. Det betyr at man inntar kanskje så mye som 25 000 – 30 000 mg (25-30 gram) hver dag inntil forkjølelsen er over. Siden maksimalt innhold i norske kosttilskudd som selges fritt, er på 200 mg, er det beste å kjøpe 1 kg vitamin C i pulverform på apotek. Som forebygging vil 3000 – 5000 mg daglig i de fleste tilfeller være tilstrekkelig.

Kilder

1. Flere ble lamme av influensavaksine
http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.8375521

2. Anbefaler fortsatt influensavaksine
http://www.forskning.no/artikler/2012/oktober/336719

3. Folkehelseinstituttet, spørsmål og svar
http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233

4. Grønn te
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21832025

5. Randomized trial of vitamin D supplementation to prevent seasonal influenza A in schoolchildren
http://ajcn.nutrition.org/content/91/5/1255.abstract?maxtoshow&hits=10&RESULTFORMAT=1&andorexacttitle=and&andorexacttitleabs=and&andorexactfulltext=and&searchid=1&FIRSTINDEX=0&sortspec=relevance&resourcetype=HWCIT

6. Les Dag Viljen Poleszynskis artikkel om vitamin C i Mat&Helse
http://www.matoghelse.no/enkeltsider/blogg/vitamin-c-mot-svineinfluensa.aspx

7. Metastudie, vitamin D og redusert dødelighet
http://archinte.highwire.org/cgi/content/abstract/167/16/1730

8. Vitamin D reduserer influensainfeksjoner hos barn
http://journals.cambridge.org/action/displayAbstract?fromPage=online&aid=529704

9. Megadoser av viatmin C, reduserer symptomer med 85%
http://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S0161475499700059

10. Colostrum
http://www.sciencedirect.com/science?_ob=ArticleURL&_udi=B6TB1-460DK82-C&_user=10&_rdoc=1&_fmt=&_orig=search&_sort=d&_docanchor=&view=c&_searchStrId=1067816359&_rerunOrigin=scholar.google&_acct=C000050221&_version=1&_urlVersion=0&_userid=10&md5=5b7e2c88139385d113240db140b8288a

11.Kosttilskudd bedrer effekten av vaksine hos eldre
http://biomed.gerontologyjournals.org/cgi/content/abstract/57/9/M563

12. Om sikkerheten til influensvaksinen
http://fritthelsevalg.org/htmlsite/aktuelt.asp?parent=1&flag=1&ban=1&id=677

13. Rødvin og influensa
http://ajevonline.org/cgi/content/abstract/46/2/159

http://dx.doi.org/10.1016/j.foodchem.2006.01.047
http://www.winespectator.com/webfeature/show/id/40827
http://www.lewrockwell.com/sardi/sardi25

14. Zink i bekjempelse av vanlig forkjølelsesvirus
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15496046?ordinalpos=3&itool=EntrezSystem2.PEntrez.Pubmed.Pubmed_ResultsPanel.Pubmed_DefaultReportPanel.Pubmed_RVDocSum

15. Urter brukt mot H1N1
http://www.ebeijing.gov.cn/feature_2/AInfluenza/Live/t1068450.htm

http://rolv.no/butikk/urteteer/trollkjerringdrikk.htm

16. Folkehelseinstituttet, Risikovurdering om ny influensa A(H1N1) – svineinfluensa
http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5565&MainArea_5661=5565:0:15,5001:1:0:0:::0:0&MainLeft_5565=5544:76458::1:5569:1:::0:0

17. Dietary sugars inhibit biologic functions of the pattern recognition molecule, mannose-binding lectinhttp://www.scirp.org/journal/PaperInformation.aspx?paperID=7716&#abstract

18. Randomized trial of vitamin D supplementation to prevent seasonal influenza A in schoolchildren.
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20219962

19. Vaccines for preventing influenza in healthy adults
http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/14651858.CD001269.pub4/abstract;jsessionid=A8748E557CBA491D91C18376E7252446.d02t01

20. Syre/base-tabell
http://www.saeure-basen-forum.de/index.php?option=com_content&task=view&id=20&Itemid=39

21. Hvitløk og løk mot virus og bakterier
http://www.herbcyclopedia.com/index.php?option=com_zoo&task=item&item_id=294&Itemid=193

22. Ingefær ved luftveisinfeksjoner
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12630492

23. Selective impairment in dendritic cell function and altered antigen-specific CD8+ T-cell responses in diet-induced obese mice infected with influenza virus.
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18754811

24. Diet-induced obese mice have increased mortality and altered immune responses when infected with influenza virus
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17449587

25. The effect on health of alternate day calorie restriction: eating less and more than needed on alternate days prolongs life
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16529878

Diverse fra nyhetene
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/helse/cvitamin-mot-svineinfluensa-2991955.html
http://www.vg.no/helse/svineinfluensa/artikkel.php?artid=598850
http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=598591
http://www.vl.no/verden/article4708755.ece

Andre sider om influensa og vaksine:
http://www.klikk.no/helse/allmenn/article453951.ece

Naturlig beskyttelse mot influensa

(oppdatert 12. november)

Dag Viljen Poleszynski ble intervjuet av TV2-nyhetene 4. november, om bruk av vitmin C og D som et alternativ til vaksine mot infuensaviruset H1N1. I en kommentar til dette uttaler overlege ved Folkehelseinstituttet Bjørn Iversen, at han ikke tror vitaminer er viktig for immunforsvaret, og at det ikke finnes forskning som støtter dette.  Dette er feil. Det finnes mye forskning som støtter dette, noe av den er listet opp nederst.

Mange er skeptiske til nytteverdien av vaksine mot viruset, og lurer på hvor sikker denne vaksinen er. Influensavirus er stort sett ufarlig for dem som har et godt immunforsvar og god helse. Sitat Folkehelseinstituttet : «Sykdomsbildet er overveiende mildt og letaliteten lik eller lavere enn ved sesonginfluensa, men komplikasjoner og dødsfall rammer unge voksne mer enn gamle».  En vanlig sesonginfluensa kan enkelte år ta flere tusen liv her i landet.

Folkehelseinstituttet anbefaler at man vasker hendene ofte, ikke hoster/nyser på andre og holder seg borte fra arbeid hvis man er syk. I tillegg anbefales som det viktigste forebyggende tiltaket å vaksinere seg. De skriver altså ingen ting om ernæring, eller tilskudd av vitaminer.

Vi vil her gi noen råd til dem som ønsker alternativer til vaksinen. Hvis du velger å ikke ta vaksine, bør du styrke immunforsvaret på andre måter. Rådene kan selvfølgelig også følges selv om man velger å ta vaksinen.

  • Reduser inntaket av karbohydrater, spesielt sukker, brus, kaker, sukkertøy, frukt, brød, pannekaker, poteter, ris, mais, frokostblandinger etc.
  • Dine måltider bør inneholde rikelig med fett (alle ubehandlede typer), gode proteinkilder (kjøtt, fugl, fisk, sjømat), og grønnsaker (mest av dem som vokser over jorden, dvs. ikke for mye rotgrønnsaker).  I tillegg bør du spise sopp, urter, bær og nøtter (som er rike på naturlige antioksidanter).
  • Unngå utmattelse, å svømme i kaldt vann, og sørg for å få nok hvile etter harde treningsøkter.
  • Ta ekstra tilskudd av vitamin A, C og D i tillegg til sink og et multitilskudd. Det er viktig å velge gode produkter som sikrer høyt opptak i kroppen, samt velge høye nok doser.
  • Colostrum (råmelk av ku melket de første timene etter kalving). Colostrum inneholder en rekke ulike beskyttende substanser, før produksjonen av vanlig melk overtar. Det er viktig at produktet inneholder colostrum melket så tidlig som mulig etter kalving.
  • Et glass rødvin per dag. Rødvin innholder resveratrol som har en anti-viral effekt. All rødvin inneholder resveratrol, men mengden er trolig høyest i vin laget av druen Pinot Noir. Velg helst økologisk.
  • Ta tilskudd av betaglukaner (gjærceller som aktiverer immunforsvaret). Betaglukaner kan hjelpe til med å balansere immunforsvaret, slik at det ikke overreagerer (cytokin storm).
  • Det finnes en rekke urter som har dokumentert virkning mot virus og som styrker immunforsvaret. I Kina benyttes TCM ved behandling av H1N1. I Norge blir ofte de mest potente urtene klassifisert som legemidler og er derfor utilgjengelig. Rolv Hjelmstad er en av de som har best kompetanse og erfaring med bruk av urter, og har for salg en blanding tillatt i Norge (se kilder) som kan minke symptomene og korte ned sykdomsperioden. Helsekostforetninger og enkelte apotek selger også urtene enkeltvis.

Som du ser så er det et ganske omfattende «arbeid» som skal til for å oppnå effekt. Det er selvfølgelig enklere å ta en sprøyte, men med denne oppskriften vil de eneste bivirkningene være at du bedrer din generelle helsetilstand. Alt det vi anbefaler her, har en rekke positive effekter på biokjemiske prosesser i kroppen i tillegg til å beskytte mot virus.

Det finnes mye forskning som viser sammenheng mellom tilskudd og bedret immunitet. Studier som kommer til motsatt resultat, er som regel utført med for lave doser og/eller har pågått i for kort tid. Hvis vitamin C skal ha god effekt mot virus, må man innta megadoser med jevne mellomrom, slik at man holder vevet mettet til enhver tid. Det betyr at man inntar kanskje så mye som 25 000 – 30 000 mg hver dag inntil forkjølelsen er over. Siden maksimalt innhold i norske kosttilskudd som selges fritt, er på 200 mg, er det beste å kjøpe 1 kg vitamin C i pulverform på apotek. Som forebygging vil 3000 – 5000 mg daglig i de fleste tilfeller være tilstrekkelig.

Les Dag Viljen Poleszynskis artikkel om vitamin C i Mat&Helse
http://www.matoghelse.no/enkeltsider/blogg/vitamin-c-mot-svineinfluensa.aspx

Metastudie, vitamin D og redusert dødelighet
http://archinte.highwire.org/cgi/content/abstract/167/16/1730

Vitamin D reduserer influensainfeksjoner hos barn
http://journals.cambridge.org/action/displayAbstract?fromPage=online&aid=529704

Megadoser av viatmin C, reduserer symptomer med 85%
http://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S0161475499700059

Colostrum
http://www.sciencedirect.com/science?_ob=ArticleURL&_udi=B6TB1-460DK82-C&_user=10&_rdoc=1&_fmt=&_orig=search&_sort=d&_docanchor=&view=c&_searchStrId=1067816359&_rerunOrigin=scholar.google&_acct=C000050221&_version=1&_urlVersion=0&_userid=10&md5=5b7e2c88139385d113240db140b8288a

Kosttilskudd bedrer effekten av vaksine hos eldre
http://biomed.gerontologyjournals.org/cgi/content/abstract/57/9/M563

Om sikkerheten til influensvaksinen
http://fritthelsevalg.org/htmlsite/aktuelt.asp?parent=1&flag=1&ban=1&id=677

Rødvin og influensa
http://ajevonline.org/cgi/content/abstract/46/2/159

http://dx.doi.org/10.1016/j.foodchem.2006.01.047
http://www.winespectator.com/webfeature/show/id/40827
http://www.lewrockwell.com/sardi/sardi25

Zink i bekjempelse av vanlig forkjølelsesvirus
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15496046?ordinalpos=3&itool=EntrezSystem2.PEntrez.Pubmed.Pubmed_ResultsPanel.Pubmed_DefaultReportPanel.Pubmed_RVDocSum

Urter brukt mot H1N1
http://www.ebeijing.gov.cn/feature_2/AInfluenza/Live/t1068450.htm

http://rolv.no/butikk/urteteer/trollkjerringdrikk.htm

Folkehelseinstituttet, Risikovurdering om ny influensa A(H1N1) – svineinfluensa
http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5565&MainArea_5661=5565:0:15,5001:1:0:0:::0:0&MainLeft_5565=5544:76458::1:5569:1:::0:0

Diverse fra nyhetene
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/helse/cvitamin-mot-svineinfluensa-2991955.html
http://www.vg.no/helse/svineinfluensa/artikkel.php?artid=598850
http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=598591
http://www.vl.no/verden/article4708755.ece

Andre sider om influensa og vaksine:
http://www.klikk.no/helse/allmenn/article453951.ece