Varmende vintermat for immunforsvaret

Snart er vi inne i årets første vårmåned, men det er bare på kalenderen. Ute er det fortsatt vinter. Mange har vært plaget med infeksjoner, blant annet forkjølelser som ikke ser ut til å ville slippe taket – akkurat som vinteren. Hvordan skal vi så spise og leve i løpet av vinteren for å unngå forkjølelser, urinveisinfeksjoner og lav energi?

Tradisjonell kyllingsuppe

I henhold til kinesisk medisin har hver sesong en svakhet i seg som kan utvikle seg til fysisk sykdom og/eller psykisk belastning om man ikke balanserer denne svakheten i livsstil og kosthold. Vinteren er forbundet med kulde, og organet som har kulde som svakhet er nyrene, sies det i kinesisk medisin. De sier videre at nyrene styrer over livsenergien vår, vår medfødte konstitusjon. Nyrene styrer også over skjelett, marg og hjerne. Dette i tillegg til det vi vanligvis forbinder med funksjonene til nyrer og urinveier.

Kulde kan altså svekke vår naturlige motstandskraft og vi blir lettere utmattet og slitne om vi ikke får nok hvile og ro. Mange opplever også at man lettere får urinveisinfeksjoner om vinteren, da kulden i seg selv nesten er nok til å sette i gang en infeksjon når man først har denne svakheten.

Kinesisk medisin oppmuntrer oss til å leve med naturen og ikke mot den, og balansere dens ytterligheter på samme tid som vi oppmuntrer dens kvaliteter. Hvordan kan vi gjøre det?

For å balansere vinterens energier er det derfor viktig med varmende mat og gjerne mat som er laget av nettopp «marg og bein», det vil si kraft. I tillegg er det viktig å kunne trekke seg tilbake og finne ro i seg selv. Vinteren bør være en tid man tar seg tid til å lese en god bok, lytte til musikk, legge seg tidlig og ellers kunne ha tid til refleksjon og ettertanke. Om vinteren har energien i naturen trukket seg tilbake til røttene sine. Vi bør gjøre det samme.

Bestemors kyllingsuppe

Er det flere som meg – som har undret seg på om det er noe i dette med «Grandma’s Chicken Soup»? I utallige filmer og serier jeg har sett, kommer naboene på døren med kyllingsuppe når noen er syke – og da er liksom alle problemene over.

Det er faktisk ikke bare på film! Studier viser at kyllingsuppe kan gi lindring ved øre-, nese- og halsinfeksjoner. I mange kulturer, slik som den jødiske, er kyllingsuppe å anse som en like god medisin som penicillin og lignende medisiner mot forkjølelse (1,2,3).

Forskere ved Nebraska Medical Center i Omaha ønsket å finne ut om kyllingsuppe hadde effekt på kjemotaksis (påvirkningen som får cellene til å vandre i retning mot eller vekk fra kilden for de kjemotaktiske stoffene). Kjemotaksis er en livreddende egenskap ved akutte infeksjoner, ulykker og skader, da nøytrofile granulocytter starter en kjemisk krig mot invaderende bakterier og virus.

Det er ikke bare en minsket respons fra immuncellen som er negativt, også det motsatte – en overreaksjon fra immunceller kan forårsake inflammasjoner og økt produksjon av frie radikaler. Forskere mener mye av problemene med hoste og slimdannelse kommer av inflammasjon forårsaket av immuncellene. Studien gikk ut på at man tilsatte kyllingsuppen aktiverte nøytrofile granulocytter for å se om de endret handlingsmønster. Man fant at kyllingsuppen minsket overdreven kjemotaksis, og at den reduserte aggressiviteten til immuncellene.  Kyllingsuppe kan altså modifisere immunreaksjonene slik at inflammasjoner reduseres (1,2,3).

I tillegg vet vi at suppe kokt på både kjøtt og bein (og marg) har et høyt næringsinnhold av viktige stoffer kroppen trenger. Lett å lage er den også, så her kommer oppskriften på en ypperlig rett som er god hele året, men spesielt om vinteren.

Kyllingsuppe

  • 1 høne eller kylling, økologisk
  • Olivenolje
  • Vann
  • 4 gulrøtter
  • 2 purrer
  • 2 skiver rotselleri
  • Salt og pepper
  • Persille 

Ta en fersk økologisk høne eller kylling og skjær i 4 til 6 deler (du kan også bruke den hel, om du har en stor nok kjele). Ha høna/kyllingen i en tykkbunnet kasserolle sammen med kyllingbeina/skroget, 2 gulrøtter, 2 skiver rotselleri og 1 purre. Hell på vann slik at høna/kyllingen blir dekket. Etter at vannet har kokt opp, fjern skummet. Krydre med havsalt og litt pepper. Kok til fuglen er mør, ca. 1 til 1 ½ time for kylling og opp til 2 timer for høne.

Ta hønsekjøttet opp fra kasserollen og legg til side. Sil kraften, kast grønnsakene og la den klare kraften koke inn (uten lokk) til smaken blir rund og god. Mens kraften koker, rens kylling eller hønsekjøtt rent for skinn og ben og ha oppi suppen. 2 gulrøtter og den siste purren skjæres i strimler og kokes noen minutter i kraften sammen med kyllingkjøttet. Dryss persille på toppen. Bon appétit.

Varmende mat og krydder

I henhold til kinesisk medisin skal man spise så lite kald mat som mulig om vinteren. Grønnsakene bør varmes, enten i supper, bakt i ovnen eller wokkes. Man bør heller spise rotgrønnsaker enn salater (som har kjølende energi), og være generøs med varmende krydder som ingefær, hvitløk, gurkemeie og chili. Kokosmelk er bedre enn melk, da den ikke slimer slik som melk gjør.

Deilige, varmende krydder

Havregrøt er rik på B-vitaminer og bra om vinteren, særlig med kanel og kardemomme. Havre er næringsrik da den inneholder vitaminene E, B1, B2, B3, B5, magnesium, mangan, fosfor, kalium, jern, selen, sink og lavglykemiske karbohydrater. Havre har også et høyt innhold av proteiner og oppløselige fiber. Havre virker nervestyrkende og energistimulerende. En god vinterrett som er bra for mennesker som stresser (4).

Grøt er også lett å tilsette det vi ønsker av nøtter og bær. Vi vet at C-vitamin styrker immunforsvaret (5), spesielt ved virusinfeksjoner, da dette viktige vitaminet styrker kroppens dannelse av interferon. Interferon er cellenes beskyttelse overfor inntrengen av virus.

Hva vi ikke skal spise ved infeksjoner

En interessant studie som ble publisert i «The American Journal of Clinical Nutrition» viste at nøytrofile granulocytter, en type immunceller som har som oppgave å fagocyttere (spise, destruere) bakterier, endret aktivitet ved inntak av sukker. Man målte hvor mange bakterier (stafylokokker) en granulocytt klarer å destruere før den døde. Gjennomsnittlig klarte den nøytrofile granulocytten å fagocyttere 14 bakterier. Testpersonene fikk så en sukkerholdig drikk, og etter dette klarte deres immunceller kun å destruere 1 bakterie før den døde (6).

Mange mennesker reagerer med økt slimdannelse ved inntak av melkeprodukter. Et minsket immunforsvar og økt slimdannelse er vel ganske opplagt ikke å anbefale, så hold deg unna isen og yoghurt med bær (inneholder mye sukker) ved forkjølelser. Eller egentlig alltid!

Skrevet av Fride Aasen, fagansvarlig for Fagskoleutdanning Biopati og Naturmedisinsk grunnutdanning

Kilder:

  1. Rennard, B.O.; et al. (2000): “Chicken Soup Inhibits Neutrophil Chemotaxis in Vitro”: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11035691.
  2. https://well.blogs.nytimes.com/2007/10/12/the-science-of-chicken-soup/.
  3. https://www.youtube.com/watch?v=BxvYpbqWsvM.
  4. http://nationalpost.com/health/is-porridge-a-miracle-food-why-eating-a-regular-bowl-of-oatmeal-may-mean-cleaner-arteries-protection-from-cancer.
  5. Carr, AC, Maggini (2017): Vitamin C and Immune Function: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/29099763.
  6. Sanchez, A. et al. (1973): “Role of Sugars in Human Neutrophilic Phagocytosis” Amer J Clin.

Hvordan beskytte deg mot allergi uten medisiner

Med våren kommer pollen, og for mange nordmenn betyr det en mengde ubehagelige plager: rennende og tett nese, tung pust, kløende øye, tretthet, humørsvingninger og manglende konsentrasjon – for å nevne noen.

Pollensesongen starter i februar med asp og or. Bjørk starter i slutten av april, gress i juni/juli og burot i august. Forhåpentligvis reagerer man bare på en eller to av disse, men er man riktig uheldig, er tiden mellom februar og august en lang periode med plagsomme symptomer.

Hva er allergi?

Det greske ordet allergi er satt sammen av allos, som betyr annerledes og ergon, som betyr å arbeide. Dette henviser til immunsystemet, da immunsystemet ved allergi fungerer annerledes enn det var ment å gjøre.

ThinkstockPhotos-78783129

For noen varer pollensesongen helt fra februar til august.

Hva er så immunsystemet ment å gjøre?

Her er vi nødt til å ta et par skritt tilbake og få en oversikt over immunsystemets oppgaver. Siden tidenes morgen har det vært nødvendig å sikre organismen mot angrep fra omgivelsene. Kampen om overlevelse har vi delt med motstandere som er langt mindre enn oss i størrelse, men ikke i styrke, nemlig mikroorganismene. De menneskene som er født uten immunforsvar mot mikroorganismer er helt maktesløse i kampen om tilværelsen. Vårt fantastiske immunforsvar er sluttresultatet av en prosess som gjennom en hensynsløs utvelgelse av den sterkestes rett, har frembrakt en hær av mikrobedrepere. Denne hæren er så hurtig og effektiv at vi heldigvis vinner mesteparten av kampene.

Immunsystemet vårt består av en rekke enheter som til sammen danner kroppens forsvarshær. Vi har stormtropper, spesialenheter, generaler og strateger (granulocytter, makrofager, B- og T-lymfocytter, komplementsystem, NK-celler m.m.). Alle spiller hver sin rolle samtidig som det samarbeides om en felles oppgave (1).

I tillegg til mikroorganismer, er kroppen vår under konstant angrep fra stoffer i miljøet rundt oss. Immunsystemet må derfor passe på at fremmede og skadelige stoffer ikke trenger inn i cellene våre hvor de kan gjøre ubotelig skade, slik at vi ikke dør. Erfaring og kunnskap om hvordan kroppen vår skal forsvares er opparbeidet gjennom tusenvis av år, og overføres fra menneske til menneske i fosterstadiet. I løpet av de 9 månedene det tar å skape vår fysiske kropp, blir store deler av immunforsvaret dannet. Det er i dette tidsrommet at barnets immunsystem får sine instrukser fra morens immunceller (kalles det medfødte immunforsvaret).

Deretter må vi klare oss på egenhånd og utvikle et forsvar mot de skadelige stoffene vi møter på i livet vårt. Denne delen av immunsystemet kalles det ervervede immunforsvaret hvor vi blant annet finner antistoffdannelse.

Etter fødselen skal barnets immunceller lære å danne antistoffer mot det som kan være skadelig for oss (kalles allergener), men det er også viktig ikke å danne antistoffer mot alt i miljøet. Hvis det gjør det, blir barnet allergisk mot disse stoffene. Immunsystemet skal altså lære seg kun å reagere mot sykdomsfremkallende mikrober og toksiner i det ytre og indre miljø, som kan skade kroppens funksjoner, ikke mot det som vi trenger og det som ikke er skadelig (1).

Allergi

Ved allergier er det ikke levende mikrober immunsystemet jakter på, men det kan for eksempel være pollenkorn fra bjørk og gress, sporer fra sopp eller dyreepitel fra hund og katt. Allergi betyr som sagt annerledes reaksjon. Vi kaller alle de stoffer som kroppen reagerer mot for allergener. Det kan være farlige mikrober, men det kan også være helt ufarlige stoffer som for eksempel bjørkepollen.

defending pollen

Ved allergier er det ikke levende mikrober immunsystemet jakter på, men for eksempel pollenkorn fra bjørk og gress som ikke kan drepes.

Her oppstår det et problem for immunsystemet: bakterier og virus kan drepes, men pollenkorn lever ikke og kan heller ikke drepes. Pollenkornene trenger ikke inn i kroppen, men holder seg på overflaten til slimhinnene, hvor kroppen sender ut sin skyts med antistoffer, komplement og lymfocytter. En hær sendt ut for å drepe en fiende som ikke lar seg drepe. Derfor varer angrepet så lenge pollenkornene er der, mens en forkjølelse går over etter noen dager – den tiden det tar for immunforsvaret å nedkjempe fienden (1).

Slimhinnene som inneholder pollenkorn blir omdannet til en slagmark hvor det frigis kjemiske stoffer, blant annet histamin. Dette forårsaker reaksjoner som vevsinflammasjon, hovne slimhinner og rennende og hovne øyne. Antistoffer kalles de angrepsvåpnene som immunsystemet danner mot allergenene. Antistoffer kalles også immunglobuliner (IgM, IgA, IgG og IgE). Det er spesielt IgE som forårsaker det vi kaller en allergisk reaksjon ved å frigi vevshormonet histamin. Histamin får blodårer til å utvide seg, slimhinner til å hovne opp og øynene og nesen til å renne (1).

Tro det eller ei, alle disse prosessene er velmente reaksjoner da de enten forhindrer fiender i å trenge inn i kroppen, ved for eksempel hovne slimhinner og produksjon av tårer, eller hjelper kroppens egne immunceller til å komme fortere frem til skadestedet ved å utvidede blodårene. Allergiske reaksjoner er i beste fall meget ubehagelige, og i verste fall kan de være livstruende. Immunsystemet blir feilinformert til å sette i gang en krig uten at det foreligger en virkelig fiende.

Allergi forårsaker ikke bare fysiske reaksjoner. Histamin finnes også i deler av hjernen som påvirker humør, søvn, følelser og appetitt. Derfor blir mange allergikere i ulage, også psykisk. Man blir irritabel og urolig. Barn som er allergiske får ofte konsentrasjonsproblemer og blir hyperaktive. Mange mennesker føler seg også mer deprimerte i allergisesongen (2).

Hvordan utvikles allergi?

Det er viktig å vite at det er immunsystemets reaksjon som bestemmer om vi får en allergisk reaksjon, ikke den aktuelle påvirkningen fra allergenet. Om allergen og antistoff ikke møtes, vil heller ikke en allergisk reaksjon skje. Derfor er det viktig å ha gode slimhinner i både respirasjonssystemet og fordøyelsessystemet. Slimhinner fungerer som en barriere mellom det ytre og indre av kroppen. I og med at miljøet vårt er fullt av stoffer som kan drepe oss om de kommer inn i kroppen og i blodbanen, fungerer hud og slimhinner som en ”byport” hvor soldatene (immuncellene) står ved byporten og siler ut hvem som er venner og fiender av byens innbyggere. Om byporten er tynn, gjennomtrengelig og lite beskyttende, skjønner vi fort at soldatene der får mye å gjøre og at det lett kan utvikles ”allos ergon” – det vil si allergi. Holder fiendene seg utenfor byporten, blir ikke immuncellene provosert til å angripe.

Det er viktig å vite at det er immunsystemets reaksjon som bestemmer om vi får en allergisk reaksjon, ikke den aktuelle påvirkningen fra allergenet.

Hva kan vi gjøre ved allergi?

ThinkstockPhotos-497809932

Spirer støtter leveren og er blant annet rike på silisium, som er nyttig å øke inntaket av i allergisesongen.

Det viktigste å passe på ved all form for allergi, er slimhinnene våre, spesielt i fordøyelsen. Mye av immunsystemets celler er lokalisert til slimhinnene i fordøyelseskanalen. Har vi gode slimhinner med tilstrekkelig av de gode bakteriene som skal være der, vil dette påvirke immunforsvaret positivt slik at det ikke arbeider annerledes enn det var tiltenkt. Spesielle probiotiske bakterier produserer betennelsesdempende og allergidempende (Th3)  stoffer (3,4,5).

Tilskudd av melkesyrebakterier er derfor viktig ved allergier. De probiotiske mikroorganismene kan blant annet:

  • Beskytte slimhinnene, fremme vekst, reparasjon og regenerasjon
  • Stimulere produksjonen av IgA (beskytter slimhinnen)
  • Undertrykke produksjon av IgE (danner histamin)

Unngå

Økt inntaket av mat som er slimløsende, støtter leveren, fordøyelsen og styrker slimhinnene, som løk, hvitløk og chili.

Unngå alt som kan forårsake lekk tarm og tynne slimhinner, opparbeid god tarmflora og normal fordøyelse.  Selv om du lider av tett nese og kløe i øynene, vil det å spise sukker, drikke alkohol (øker lekk tarm) og spise mat som øker dysbiose i tarmsystemet forverre pollenallergien din. 

Fjern alt søtt fra maten slik som sukker, brus, kaker, lyst brød m.m. som kan provosere tarmfloraen. Tåler du dårlig melk eller gluten til vanlig, vil du bli verre av dette i allergisesongen. Det samme kan gjelde for epler, gulrøtter og nøtter (kryssreagerer med pollen). Du kan tåle epler, gulrøtter osv. bedre om de kokes, bakes eller dampes.

Man bør ikke spise råkost da dette er mer belastende for fordøyelsen, men inntar du det som smoothier eller juice, kan det tåles bedre. Ikke bruk råvarer du kan reagere allergisk mot. Spis mat uten tilsetningsstoffer og matsminke da dette dreper tarmbakteriene som du trenger for å dempe allergi (6).

Fordøyelsen kan styrkes med tilskudd av enzymer og bitterurter, slik som Bitterstern og Swedenkreuter. Øk inntaket av grønnsaker som er gode for leveren som igjen er viktig for fordøyelse og slimhinner, slik som artisjokk, avokado, brokkoli, bønner, rødbeter, papaya, søtpotet, karse og spirer. Chiafrø er bra for å bygge gode slimhinner.

Gulrøtter, reddiker og pære virker slimløsnende. Mat med hvitløk, kanel, ingefær, chili, oregano, basilikum og timian styrker fordøyelsen og virker slimløsnende. Løk, vårløk, selleri, kål og kyllingsuppe er også bra.

Nyttige kosttilskudd ved allergi

  • MSM (metylsulfonylmetan) er naturlig, organisk svovel. Svovel er et av de mineralene det finnes mest av i kroppen, og det kan brukes ved problemer med blant annet slimhinner og hud samt ved flere typer betennelser (7,8)Studier viser forbedring på forskjellige allergiske tilstander når man bruker MSM jevnlig. Man bør derfor ta MSM regelmessig, i minst 30 dager, og helst begynne før allergien slår ut (9).
  • Magnesium er viktig for over 300 enzymreaksjoner i kroppen. Blant annet fungerer magnesium som et naturlig antihistamin og kan på den måten minske allergier (10).
  • B-vitaminer, spesielt B5. Vitamin B5 dannes av tarmbakteriene våre og tas opp både i tynntarmen og magesekken, men dette er avhengig av at kroppen har en optimal og sunn bakterieflora. Ved mangel på vitamin B5 blir vi lettere utsatt for infeksjonssykdommer og forkjølelse, samt allergier og astma. Det er viktig å huske å ta et B-kompleks i tillegg dersom man tar enkeltstående B-vitaminer, for å unngå ubalanse (11).
  • C-vitamin. C-vitamin inngår i over 300 kjemiske prosesser i kroppen. Vitaminet er en meget viktig antioksidant og en forutsetning for et effektivt immunforsvar. Vitaminet fungerer også som et naturlig antihistamin og er dermed viktig ved allergier (11).

Urteprodukter

  • Allergard er et ayurvedisk urteprodukt. Det inneholder blant annet lakrisrot som styrker slimhinner og virker antiallergisk (12). Flere av urtene virker slimoppløsende og er bra ved tett og rennende nese. Urtene kan også brukes ved generelt tørre og irriterte slimhinner.
    Dosering: 2-3 tabletter, 2-3 ganger daglig i lunkent vann.
  • Alleramin er et produkt som inneholder urten Perilla fructescens. Urten er kjent for å løse opp slim og å virke krampløsnende. Den kan anvendes ved behandling av allergi, astma og bronkitt (13).
    Dosering: 1-3 kapsler, 2 ganger daglig.
  • Ruberkehl øker produksjonen av T-hjelpeceller som regulerer aktiviteten i immunsystemet. Preparatet kan brukes ved funksjonsforstyrrelser i immunforsvaret, for eksempel allergier og kroniske infeksjoner i øvre luftveier (14).
    Dosering: 10 dråper gnis inn i albuebøyningen, 1 gang daglig (Ruberkehl er apotekerpliktig).

Andre gode råd

  • Ta litt olivenolje eller annen olje på en q-tips og smør oljen i nesen. Pollen setter seg fast i oljen og kommer da ikke så lett i kontakt med slimhinnene.
  • Øyebadevann (kjøpes reseptfritt på apotek). Legg i kjøleskapet, og drypp i øynene for både å vaske vekk pollen og trekke sammen blodårene i øynene.
  • Kaldt vann over øynene. Ta en klut og hold i iskaldt vann. Rull den sammen og legg over øynene. Når øyene klør, er det fordi de små kapillærene i øynene utvider seg. Ved å legge iskaldt vann på, trekker de seg sammen. Dette virker lindrende på den ubehagelige kløen i øynene.

Skrevet av Fride Aasen, faglærer ved Fagskoleutdanning i biopati og Naturmedisinsk grunnutdanning

Kilder:

  1. Glasser, R. J. (1976): Kroppens forsvar.
  2. Deaz Heijtz, R. et al. (2010): Normal gut microbiota modulates brain development and behavior.
  3. Kirjavainen, P. V., Gibson, G. (2009): Healthy gut microflora and allergy: factors influencing development of the microbiota.
  4. Stefka, A.T., m.fl: Commensal bacteria protect against food allergen sensitization.
  5. Hans Bisgaard et.al.(2011):   Reduced diversity of the intestinal microbiota during infancy is associated with increased risk of allergic disease at school age.
  6. Fjeldstad, E. (2015): Takk for maten.
  7. Ahn H. et al (2015): Methylsulfonylmethane inhibits NLRP3 inflammasome activation.
  8. Amirshahrokhi et.al. (2011): The effect of methylsulfonylmethane on the experimental colitis in the rat.
  9. Barrager, E. et al (2002): A multicentered, open-label trial on the safety and efficacy of methylsulfonylmethane in the treatment of seasonal allergic rhinitis.
  10. Gontijo-Amaral et al (2007): Oral magnesium supplementation in asthmatic children: a double-blind randomized placebo-controlled trial.
  11. Wilhelmsson, P. (2006): Näringsmedicinska Uppslagsboken. Örtagårdens bokförlag.
  12. YW Shin et al (2007): In vitro and in vivo antiallergic effects of Glycyrrhiza glabra and its components. 
  13. Komasa, Y. et al (2004): Anti-allergic Effects of Acanthopanax senticousus root Extract and Perilla fructescens Seed Extract.
  14. Bader, G. (2015): Immunotoxicological safety and observational studies of homeopathic preparations from Aspergillus niger and Aspergillus ruber.