Gulrot- og ingefærsuppe

Selvom første vårmåned er kommet, er det fremdeles kaldt ute. En varmende suppe, som gulrot- og ingefærsuppe, gjør derfor godt for kroppen. Den blir ekstra næringsrik dersom du baserer den på kraft og i tillegg tilsetter ferske urter. Ingefær er spesielt nyttig nå i forkjølelsessesongen og gjør suppen god både som forebygging og behandling av forkjølelser.

Gulrotsuppe-2

Gulrot- og ingefærsuppe er varmende og næringsrikt

Oppskrift 

  • 4–6 gulrøtter
  • ½ gul løk
  • 1-2 skiver sellerirot
  • 2 skiver søtpotet (valgfritt)
  • 2-3 skiver ingefærrot
  • Olivenolje
  • Hjemmelagd kraft på f.eks. kylling, storfe eller grønnsaker, helst økologisk (se oppskrift her)
  • Chilipulver
  • Smak til med urtesalt (f.eks. Herbamare)

Skjær opp gulrøtter, løk, sellerirot, søtpotet og ingefær. Surr grønnsakene i olivenoljen på svak varme i ca. 5 minutter. Kraft tilsettes slik at det dekker grønnsakene helt. Kok til grønnsakene er møre. Ta kjelen til side og bruk stavmikser til suppen blir tykk og jevn. Tilsett mer kraft om suppen er for tykk. Sett kjelen tilbake på platen å krydre med urtesalt og litt chili (en liten knivspiss er nok).

Alternativ

Ved å tilsette kjøtt blir suppen mer mettende og proteinrik. Stek kjøtt, pølser eller bacon, eller ta rester fra middagen dagen før. Man kan også tilsette litt wokede grønnsaker som garnityr.

For eksempel:

  • Kylling
  • Chorizo
  • Bacon
  • Persille
  • Fersk bladkoriander

Ha gjerne litt sprøstekt økologisk bacon på toppen. Hakk også litt persille og ha på suppen etter at du har servert den.

Gulrot

fresh carrots

Gulrøtter er spekket med næringsrike vitaminer og mineraler

Gulrøtter inneholder A-vitamin, folsyre, jern, kalium, magnesium, mangan, svovel, kopper, betakaroten og pektin. Gulrot er en av de mest verdifulle og helsebringende grønnsakene vi har. Den er bra for fordøyelsen, både ved forstoppelse og diaré. Rå gulrot hemmer aktiviteten til salmonellabakterier og minsker dermed faren for blodforgiftning. Gulrot inneholder en mengde antioksidanter, og bør spises ofte hvis vi vil beskytte kroppen mot frie radikaler. Gulrot er bra for hjerte- og kretsløpsproblemer. Grønnsaken er også ypperlig for hud, hår og negler.

Egenskaper i henhold til TKM (tradisjonell kinesisk medisin): Regulerer milt, mage og lunger. Eliminerer hete og fjerner slimdannelse. Styrker leveren, virker urindrivende. Styrker alle indre organer. Avgifter.

Løk

Løk inneholder vitamin A-, B-, C-, folsyre, magnesium, fosfor, svovel, kalium, bioflavonoider og eteriske oljer.

Løk er meget antiseptisk og har antibiotiske og soppdrepende egenskaper. Dette gjør den viktig ved infeksjonssykdommer som bakteriesmitte og urinveisinfeksjoner. I rå tilstand fremmer løk fordøyelsen og virker styrkende på leveren. Grønnsakssafter som inneholder løk virker meget blodrensende og avgiftende. Løksaft er også bra ved sår hals, forkjølelse og bihulebetennelse. Løk er bra ved kolesteroldannelse da den kan senke det farlige LDL-kolesterolet i blodet. ½ løk om dagen kan virke forebyggende for kretsløpsproblemer som høyt blodtrykk og blodpropp.

Rødløk er litt mildere enn kepaløk (den gule løken). Da løk virker blodrensende og avgiftende, er den bra ved uren hud og kviser. Den er også vanndrivende og fjerner urinstoff og overskudd av natrium (salt) i kroppen. Dens effekt på nyrene kan prøves: ta en løk, del den i to og gni den over nyreområdet. Urinavsondringen vil øke betraktelig. Løk kan has i salater, supper og gryteretter. Løksuppe er nydelig og sunt. I samme familie som løk finnes vårløk, purre, sjalottløk, hvitløk og gressløk – alle med lignende egenskaper.

Egenskaper i henhold til TKM: Fjerner hete, stimulerer yang, fjerner flegm og stagnasjoner, roer leveren. Urindrivende.

Selleri

Hvis kvinnen visste hva selleri gjorde med en mann, ville hun lete etter den i alle land. Den franske urtelegen Maurice Messeguè siterer her et fransk ordspråk. Selleri var en av hovedingrediensene i kjærlighetsdrikken som Tristan og Isolde fikk, og indikerer at grønnsaken har vært brukt som et afrodisiakum. Men selleri har en mengde andre egenskaper. Spesielt god er den for mennesker med reumatisme. Den er bra for huden da den virker blodrensende. Selleri er også bra for mennesker som vil slanke seg. Spis stangselleri mellom måltidene.

”For opprevne nerver og indre uro er selleri din næring og ditt botemiddel”, skrev Hippokrates for nesten 2500 år siden. Selleri inneholder A-, B- og C-vitamin, kalsium, magnesium, mangan, kalium og eteriske oljer. Grønnsaken er bra ved fordøyelsesbesvær da den er lett fordøyelig. Den setter en god smak på supper og gryteretter. Selleri er salt på smak og i orientalsk medisin brukes selleri mot nyre- og urinveisinfeksjoner, reumatisme og leddgikt. Selleri stimulerer immunsystemet og virker betennelseshemmende.

Egenskaper i henhold til TKM: Fjerner hete og fukt, stimulerer nyrene og virker urindrivende, stopper blødninger, styrker milt og mage, styrker blodet.

Ingefær (Zingiber officinalis)

ginger

Ingefær forsterker andre stoffers effekt

Ingefær er en av det mest brukte naturmidler og krydder i Asia. Ingefær har så mange gode kvaliteter at den fortjener å få en hedersplass i kostholdet. En av ingefærens egenskaper er at den forsterker enhver annen kvalitet fra det den omgir seg med. Tar du ingefær i en urteblanding, vil alle de andre urtene bli mer effektive. Ingefær sørger for at alle andre stoffer kommer lettere dit de skal i kroppen. I seg selv er den en formidabel fordøyelseshjelper da den virker antiseptisk, fremmer fordøyelsens enzymer og motvirker kvalme.

For muskler og ledd er ingefær meget bra. Den øker blodsirkulasjonen og fjerner blokkeringer. Ingefær styrker immunsystemet og er effektiv ved halsbetennelser og forkjølelser. Den er varmende og egner seg spesielt i den kalde årstiden. Ingefær inneholder magnesium og passer bra i både drikker og i gryteretter. Urten er også meget bra mot reumatisme.

Skrevet av Fride Aasen, faglærer ved Fagskoleutdanning i biopati og Naturmedisinsk grunnutdanning

Les også: Suppe kokt på kraft er god vintermat

Kilder:

  • Pamplona-Roger, G (2006): Frisk av mat. Norsk bokforlag.Torsell, P (2000): Kinesisk Kostlära. Akupunkturakademien.
  • Flaws, B (1998): The Tao of Healthy Eating. Dietary Wisdom According to Traditional Chinese Medicine. Blue Poppy Press.
  • Dilling, H. (2012): Lev sundt med vitaminer og mineraler. Lindhart og Ringhof.
  • Messegué M. (1991): Of  People and Plants. Inner Traditions Bear and Company
  • Tierra, M. og L. (1998): Chinese Traditional Herbal Medicine, Volume 1 and 2. Lotus Press.
  • Tierra, M (1992): Planetary Herbology. Lotus Press.
  • Ross, J. (2003): Combining Western Herbs and Chinese Medicine. Greenfield Press.

Forebygging av influensa

Vaksine eller naturlig beskyttelse?

Vaksine eller naturlig beskyttelse?

Da er årets influensasesong i full gang og avisene er som vanlig proppfulle med den vanlige skremselspropagandaen. Det har vel dessverre blitt sånn at når man kan sette ordet «svine» foran influensa så selger man flere aviser?

Avisene skriver dessverre nesten utelukkende om de offentlige anbefalingene som stort sett går ut på å drikke vann og ta vaksine. Vi mener det er mye man kan gjøre som er langt mer effektivt for å forebygge influensa, og det finnes mye forskning som dokumenterer effekten av vitaminer, mineraler og en del andre nyttige stoffer.

Denne artikkelen bygger videre på det vi skrev i 2009 om Naturlig beskyttelse mot influensa (09.10.2009). Nå i etterkant har vi sett at vaksinen kan kobles mot narkolepsi, lammelser og nervesykdom [1,2]

Det anerkjente the Cochrane Library har gjennomgått over 50 vitenskapelige publikasjoner som til sammen har studert effekten på over 70 000 mennesker. Konklusjonen er at vaksine har en effekt på mellom 1-3 %. Rapporten trekker også frem at flere av studiene er betalt av industriene, slik at effekten trolig er enda lavere. Man har tidligere sammenlignet uavhengig forskning med forskning støttet av industrien, og observert en klar forskjell i konklusjonene [19].

Hva er de offisielle rådene?

Folkehelseinstituttet skriver mye av det samme som tidligere: «Ved en influensaepidemi er det vanskelig å unngå smitte. Man kan i noen grad redusere risikoen ved å unngå unødvendige folksomme steder. Den mest effektive måten å unngå influensa på er å vaksinere seg mot sykdommen. Det er viktig å holde hendene rene. Vask deg grundig og ofte med såpe og vann, spesielt når du har vært ute blant folk.» [3]
De skriver altså fortsatt ingen ting om ernæring, eller tilskudd av vitaminer, mineraler og andre stoffer. Når skal de lære?

Våre råd for å beskytte seg mot influensa

Vi vil her gi noen generelle råd for å bedre immunforsvaret. Hvis du velger å ikke ta vaksine, bør du styrke immunforsvaret på andre måter. Rådene kan selvfølgelig også følges selv om man velger å ta vaksinen. Dette er også råd som man kan følge utenom influensatiden, og som vil styrke immunforsvaret og bedre helsen generelt.

  • Reduser inntaket av karbohydrater og da spesielt sukker, brus, kaker, sukkertøy, frukt, brød, pannekaker, poteter, ris, mais, frokostblandinger etc. [23,24]
  • Unngå spesielt for mye fruktose siden dette kan virke negativt på kroppens uspesifikke immunforsvar mot virus og bakterier. [17]
  • Ved å spise 20-50% av hva du vanlig viser annen hver dag (ADMF – alternate day modified fast) vil du være bedre rustet til å motstå infeksjoner  [25].
  • Dine måltider bør inneholde rikelig med fett (alle ubehandlede typer), gode proteinkilder (kjøtt, fugl, fisk, sjømat), og grønnsaker. Av rotgrønnskaper bør du velge blant annet rødbeter, persillerot, pastinakk og jordskokk. I tillegg bør du spise sopp, urter, bær og nøtter (som er rike på naturlige antioksidanter og andre stoffer som bedrer immunforsvaret).
  • Der det er mulig bør du velge mest mulig økologiske produkter.
  • Grønnsaker er basedannende noe som kan være fornuftig dersom du blir syk, samtidig også redusere mengden protein. Et godt valg er smoothier og juicer med basedannende grønnsaker [20]. Mengden karbohydrater fra f.eks. rotgrønnsaker som er optimalt vil variere fra person til person etter hvordan kontroll de har på blodsukker/insulin. En ernæringsterapeut vil kunne hjelpe deg til å bestemme dette.
  • Bruk ingefær, hvitløk og løk i matlagingen [21,22] de har antiviral effekt, men de virker også varmende og bør derfor ikke tas ved feber.
  • Unngå utmattelse, å svømme i kaldt vann, og sørg for å få nok hvile etter harde treningsøkter.
  • Ta ekstra tilskudd av vitamin D, C og A i tillegg til sink, et multitilskudd og et godt omega-3 tilskudd. Det er viktig å velge gode produkter som sikrer høyt opptak i kroppen, samt velge høye nok doser. [5,6,7,8,9,14]
  • Spesielt vitamin D er viktig, og har i noen studier vist seg å nesten halvere risikoen for å få influensa. [18].
  • Sink er spesielt viktig dersom du har blitt syk [14].
  • Ta tilskudd av betaglukaner (gjærceller som aktiverer immunforsvaret). Betaglukaner kan også hjelpe til med å balansere immunforsvaret, slik at det ikke overreagerer (cytokin storm).
  • Colostrum (råmelk av ku, melket de første timene etter kalving). Colostrum inneholder en rekke ulike beskyttende substanser, før produksjonen av vanlig melk overtar. Det er viktig at produktet inneholder colostrum melket så tidlig som mulig etter kalving.[10]
  • Kanskje et glass rødvin per dag dersom du tåler det. Rødvin innholder resveratrol som har en anti-viral effekt. All rødvin inneholder resveratrol, men mengden er trolig høyest i vin laget av druen Pinot Noir [13].  Vin er også basedannende [20]. Velg helst økologisk. Med mer enn ett glass pr dag vil de nagative effektene av alkohol overskygge de positive.
  • Det finnes en rekke urter som har dokumentert virkning mot virus og som styrker immunforsvaret. I Kina benyttes TCM ved behandling av H1N1. I Norge blir ofte de mest potente urtene klassifisert som legemidler og er derfor utilgjengelig. Rolv Hjelmstad er en av de som har best kompetanse og erfaring med bruk av urter, og har for salg en blanding tillatt i Norge (se kilder) som kan minke symptomene og korte ned sykdomsperioden. Helsekostforretninger og enkelte apotek selger også urtene enkeltvis. [15]
  • Grønn te kan bedre immunforsvaret [4]. Men drikker du kaffe bør du da reduserer kaffemengden.
  • Drikk så mye rent vann at urinen får en lys klar gulfarge. Vann er essensielt for funksjonen til alle kroppens systemer.
  • Urter som er bra ved virusinfeksjon er: Echinacea purpurea (rød solhatt), glycyrrhiza glabra (lakrisrot) og Sambuccus nigra (hyllebær). Forebyggende kan det brukes adaptogene urter som Eleutherococcus senticosus (russisk rot), Schisandra chinensis og Panax ginseng.
  • Det finnes også en del biopatiske midler som kan hjelpe, det kan derfor være fornuftig å oppsøke en biopat.
  • Alle naturterapeuter har også ulike metoder for å bedre immunsystemet. En fotsoneterapeut vil for eksempel stiumulere lever, milt og thymus ved aktiv infeksjon. Det finnes også andre punkter for å forebygge.

Som du ser så er det et ganske omfattende «arbeid» som skal til for å oppnå effekt. Det er selvfølgelig enklere å ta en sprøyte, men med denne oppskriften vil de eneste bivirkningene være at du bedrer din generelle helsetilstand. Alt det vi anbefaler her, har en rekke positive effekter på biokjemiske prosesser i kroppen i tillegg til å beskytte mot virus. Man skal selvfølgelig ikke nødvendigvis følge alle punktene samtidig hele tiden, men variere dem. I naturmedisin og ernæringsterapi er det ofte synergieffekten som gir effekten, dvs. når man angriper problemene fra mange ulike retninger som virker synergetiske på hverandre.

Det har jo vært forskning som har vist at f.eks. vitamin  C ikke har noen effekt?
Det finnes mye god forskning som viser sammenheng mellom bruk av tilskudd og bedret immunitet. Det finnes også studier som kommer til motsatt resultat, men de er som regel utført med for lave doser og/eller har pågått i for kort tid. Hvis vitamin C skal ha god effekt mot virus, må man innta megadoser med jevne mellomrom, slik at man holder vevet mettet over lengre tid. Det betyr at man inntar kanskje så mye som 25 000 – 30 000 mg (25-30 gram) hver dag inntil forkjølelsen er over. Siden maksimalt innhold i norske kosttilskudd som selges fritt, er på 200 mg, er det beste å kjøpe 1 kg vitamin C i pulverform på apotek. Som forebygging vil 3000 – 5000 mg daglig i de fleste tilfeller være tilstrekkelig.

Kilder

1. Flere ble lamme av influensavaksine
http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.8375521

2. Anbefaler fortsatt influensavaksine
http://www.forskning.no/artikler/2012/oktober/336719

3. Folkehelseinstituttet, spørsmål og svar
http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233

4. Grønn te
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21832025

5. Randomized trial of vitamin D supplementation to prevent seasonal influenza A in schoolchildren
http://ajcn.nutrition.org/content/91/5/1255.abstract?maxtoshow&hits=10&RESULTFORMAT=1&andorexacttitle=and&andorexacttitleabs=and&andorexactfulltext=and&searchid=1&FIRSTINDEX=0&sortspec=relevance&resourcetype=HWCIT

6. Les Dag Viljen Poleszynskis artikkel om vitamin C i Mat&Helse
http://www.matoghelse.no/enkeltsider/blogg/vitamin-c-mot-svineinfluensa.aspx

7. Metastudie, vitamin D og redusert dødelighet
http://archinte.highwire.org/cgi/content/abstract/167/16/1730

8. Vitamin D reduserer influensainfeksjoner hos barn
http://journals.cambridge.org/action/displayAbstract?fromPage=online&aid=529704

9. Megadoser av viatmin C, reduserer symptomer med 85%
http://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S0161475499700059

10. Colostrum
http://www.sciencedirect.com/science?_ob=ArticleURL&_udi=B6TB1-460DK82-C&_user=10&_rdoc=1&_fmt=&_orig=search&_sort=d&_docanchor=&view=c&_searchStrId=1067816359&_rerunOrigin=scholar.google&_acct=C000050221&_version=1&_urlVersion=0&_userid=10&md5=5b7e2c88139385d113240db140b8288a

11.Kosttilskudd bedrer effekten av vaksine hos eldre
http://biomed.gerontologyjournals.org/cgi/content/abstract/57/9/M563

12. Om sikkerheten til influensvaksinen
http://fritthelsevalg.org/htmlsite/aktuelt.asp?parent=1&flag=1&ban=1&id=677

13. Rødvin og influensa
http://ajevonline.org/cgi/content/abstract/46/2/159

http://dx.doi.org/10.1016/j.foodchem.2006.01.047
http://www.winespectator.com/webfeature/show/id/40827
http://www.lewrockwell.com/sardi/sardi25

14. Zink i bekjempelse av vanlig forkjølelsesvirus
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15496046?ordinalpos=3&itool=EntrezSystem2.PEntrez.Pubmed.Pubmed_ResultsPanel.Pubmed_DefaultReportPanel.Pubmed_RVDocSum

15. Urter brukt mot H1N1
http://www.ebeijing.gov.cn/feature_2/AInfluenza/Live/t1068450.htm

http://rolv.no/butikk/urteteer/trollkjerringdrikk.htm

16. Folkehelseinstituttet, Risikovurdering om ny influensa A(H1N1) – svineinfluensa
http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5565&MainArea_5661=5565:0:15,5001:1:0:0:::0:0&MainLeft_5565=5544:76458::1:5569:1:::0:0

17. Dietary sugars inhibit biologic functions of the pattern recognition molecule, mannose-binding lectinhttp://www.scirp.org/journal/PaperInformation.aspx?paperID=7716&#abstract

18. Randomized trial of vitamin D supplementation to prevent seasonal influenza A in schoolchildren.
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20219962

19. Vaccines for preventing influenza in healthy adults
http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/14651858.CD001269.pub4/abstract;jsessionid=A8748E557CBA491D91C18376E7252446.d02t01

20. Syre/base-tabell
http://www.saeure-basen-forum.de/index.php?option=com_content&task=view&id=20&Itemid=39

21. Hvitløk og løk mot virus og bakterier
http://www.herbcyclopedia.com/index.php?option=com_zoo&task=item&item_id=294&Itemid=193

22. Ingefær ved luftveisinfeksjoner
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12630492

23. Selective impairment in dendritic cell function and altered antigen-specific CD8+ T-cell responses in diet-induced obese mice infected with influenza virus.
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18754811

24. Diet-induced obese mice have increased mortality and altered immune responses when infected with influenza virus
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17449587

25. The effect on health of alternate day calorie restriction: eating less and more than needed on alternate days prolongs life
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16529878

Diverse fra nyhetene
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/helse/cvitamin-mot-svineinfluensa-2991955.html
http://www.vg.no/helse/svineinfluensa/artikkel.php?artid=598850
http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=598591
http://www.vl.no/verden/article4708755.ece

Andre sider om influensa og vaksine:
http://www.klikk.no/helse/allmenn/article453951.ece