I will think about it!

Kenn Hallstensen, lærer på skolen i Optimal trening og ernæring, har hatt stor suksess med å optimalisere kostholdet til noen av verdens beste fotballspillere. Han har jobbet med klubber som Strømsgodset, Odd Ballklubb og Celtic Fotballklubb. Her deler han hvordan verdens dyreste forsvarsspiller gjennom alle tider gikk ned i både vekt og fettprosent ved å følge hans kostholdsanbefalinger. 

Virgil Van Dijk, verdens dyreste forsvarsspiller gjennom alle tider. Foto: Wikimedia Commons (Ailura)

 

Ronny Deila vant seriemesterskapet med Strømsgodset i 2013 etter at han ble hovedtrener før sesongen 2008. I 2012 tok laget sølvmedalje i serien, og i 2010 ble de cupmestere. Resultatene ble lagt merke til utenlands, og Ronny fikk flere konkrete henvendelser fra større klubber, men da tilbudet fra den skotske storklubben Celtic kom på banen våren 2014, kunne han ikke si nei lenger.

Du kan fortsatt bestille opptak fra vår 2-dager samling (webinar) om trening og kosthold. 

En del av teamet

Jeg har jobbet med Ronny fra 2006-sesongen, og da han reiste til Glasgow og Celtic Park med plass til nesten 61 000 tilskuere, ble jeg med som en del av teamet.

Foruten Strømsgodset hadde jeg blant annet erfaring med Odd Ballklubb, men ærverdige Celtic Fotballklubb ble den største utfordringen så langt. Ikke bare var profesjonaliteten større, men beslutningsgangen og de mange meningene var også overveldende.

Mitt ansvarsområde i klubben var kosthold, kroppsvekt og fettprosent. Jeg veide spillerne og målte fettprosenten deres med jevne intervaller. Jeg korrigerte maten som ble servert i den fantastiske kantina på treningsfeltet til Celtic, jeg lagde menyforslag for hotellovernattinger både på hjemme- og bortekamper, bestemte hva slags mat og drikke som skulle serveres før, under og etter kamper. Offisielt anbefalte klubben nå et animalskdominert steinalderkosthold, men der valget av kosthold var frivillig, gjaldt ikke det fettprosent og vekt.

Min jobb i Celtic startet med at jeg veide og målte spillerne, før jeg deretter holdt et innledende kostholdsforedrag for en samlet spillergruppe og støtteapparat. Deretter tok jeg fatt på den individuelle oppfølgingen, der spillerne med dårligst kroppssammensetningen ble prioritert. Det førte til at Celtics beste spiller, Virgil Van Dijk, som hadde en forholdsvis bra kroppssammensetning, ikke ble prioritert i første omgang.

Virgil Van Dijk – fra Celtic til Liverpool
Den nederlandske midtstopperen Virgil Van Dijk ble hentet til Celtic fra Groningen foran sesongen 2013/2014 – året før Ronny og jeg kom til klubben. Det hevdes at prisen var 2,6 millioner pund eller omtrent 30 millioner kroner. Allerede første året, men også i sesongen 2014/2015, ble han tatt ut på årets lag i Skottland. Han var uten tvil den beste spilleren og største stjerna som var i Skottland på den tida. I september 2015 ble Van Dijk solgt videre til Southampton i Premier League i England. Summen hevdes å ha vært 13 millioner pund eller cirka 160 millioner kroner. I januar 2018 ble han solgt videre til en av verdens største klubber, Liverpool, for 75 millioner pund eller omtrent 800 millioner kroner. Med det ble han verdens dyreste forsvarsspiller gjennom alle tider.

Van Dijk er en stor og kraftig midtstopper – 195 cm lang. Selv med sine 100 kg var han en av de med best fettprosent og kroppssammensetning ved mine første målinger i Celtic. Kanskje ikke så rart at motspillere følte det omtrent som å løpe i en murvegg når de traff Van Dijk i nærdueller.

Etter at jeg hadde fått satt i gang tiltak og oppfølging på ”verstingene”, var tida kommet til å bruke mer tid på optimalisering av hele spillergruppa. Selv om Van Dijk var en av de bedre, mente jeg at han sannsynligvis fortsatt hadde litt for mye dødvekt i form av fett og vann på kroppen. Dette konfronterte jeg han med første gang i oktober 2014. Argumentene mine var i hovedsak at om jeg hadde rett, ville han kunne oppleve å bli enda litt raskere, hoppe enda litt høyere, bli raskere i vendingene og være mindre utsatt for belastningsskader og å bli sliten på slutten av kampene. Jeg fortalte at jeg trodde at en omlegging til et animalskdominert lavkarbohydratkosthold sannsynligvis ville hjelpe han med dette. Det var ikke vektnedgang i seg selv som var fokus, men å optimalisere kroppssammensetningen. Målsetningen var å beholde muskelmassen og kvitte seg med unødvendig fett og vann. Etter samtalen sa Van Dijk: ”I will think about it”.

Gran Canaria

Tidlig i januar 2015 dro Celtic på treningsleir til Gran Canaria, og jeg ble med. Etter noen gode treningsdager i fint sommervær, hadde jeg et møte med Virgil Van Dijk, Stefan Johansen og Nir Bitton, den israelske landslagsspilleren. Stefan hadde jeg jobbet med i en årrekke med stor suksess, og han var ”beryktet” i klubben for kroppssammensetning og form. Nir Bitton hadde også begynt ”å snuse” på dette kostholdet, og hadde opplevd stor suksess. Van Dijk er en stor vinner, og jeg vil tro at han var trigget av erfaringene til de to andre.

På nytt tok jeg opp med Van Dijk at jeg trodde han veide for mye, og at en vektnedgang på 4-5 kg sannsynligvis ville gjøre han til en bedre fotballspiller. Dessuten skal man heller aldri glemme det mentale aspektet ved å se bedre trent ut. Det vil sannsynligvis gjøre at konkurransefokuserte, men også forfengelige toppfotballspillere vil føle seg bedre. En følelse de gjerne tar med seg ut på fotballbanen. På nytt gikk Van Dijk fra samtalen ved å si: ”I will think about it.”

Fra 100 til 95 kg

Min måling fra 13. januar 2015 viste at Van Dijk veide 100,3 kg, med omtrent den samme fettprosenten han hadde hatt hele tiden. Tre uker senere kom jeg tilbake og målte han på nytt. Vekta viste under 97 kg og fettprosenten var også kraftig forbedret. Selvsagt skyldes dette tap av en del vann, men likevel var resultatene imponerende. Jeg spurte om dette var tilfeldig eller noe han bevisst gikk inn for. Da så han overrasket på meg og svarte at det selvsagt var bevisst. Dette kan vise hvilken type Van Dijk er. Når han bestemmer seg for en ting, går han for det. Det er ikke en masse unnskyldninger eller utsettelser.

I overkant av to måneder etter vår samtale på Gran Canaria stabiliserte Van Dijk seg på 95-96 kg og ble der helt fram til han ble solgt til Southampton i september samme år. Mange i støtteapparatet, men også andre spillere i Celtic, kommenterte Van Dijks ”nye kropp”, og jeg kan love at det var en imponerende forbedring. Ut fra fettklypa hadde fettprosenten hans gått ned med nesten to prosent. Millimetermålene på magen, som er et godt parameter på forandringer i fettprosent, hadde blitt redusert med cirka tre millimeter. Dette er imponerende med tanke på at han allerede var bra fra før.

Med jevne mellomrom spurte jeg Van Dijk om hvordan han følte seg med sitt nye kosthold. Han svarte at han aldri hadde følt seg bedre. På ferie mellom sesongene 2014/2015 og 2015/2016, sommeren 2015, tok Van Dijk kontakt med meg og spurte om jeg kunne lage et optimalt kostholdsopplegg til han der han var. Det er dette jeg kaller 24-timersutøver. Kanskje ikke så rart at han er verdens dyreste forsvarsspiller gjennom alle tider?

Skrevet av Kenn Hallstensen, fagansvarlig for Optimal trening og ernæring

Du kan fortsatt bestille opptak fra vår samling over 2 dager (webinar) om trening og kosthold.

Møtte veggen, byttet til helsekost-jobb

Iselin spiste seg frisk fra svimmelhet

Å møte veggen, etterfulgt av å spise seg tilnærmet frisk fra svimmelhet og stressrelaterte problemer, ble et vendepunkt for Iselin Berstad Larsen fra Karmøy. Hun sluttet som postbud og ble medarbeider i helsekostbutikken Sunkost. Etter å ha gått helsekostveilederstudiet i noen måneder, kan hun gi stadig mer kunnskapsrike svar på spørsmål fra kunder.

Hun brenner for å introdusere andre til de helsefremmende mulighetene i kostholdsendring og bruk av vitaminer, mineraler m.m. Hun ønsker å avmystifisere dette og gjøre det enkelt. Noen få endringer kan være nok til å oppleve positive resultater, sier Iselin, som er gift og har to barn.

Hva fikk deg til å begynne på studiet?
Helsekostkjeden Sunkost, som jeg jobber hos, inngikk en samarbeidsavtale med Tunsberg som gir ansatte rabattert pris på helsekostveilederstudiet. Jeg slo til! Det er dette jeg vil – å jobbe med bevisstgjøring om kosthold, vitaminer og alt det andre som finnes i en helsekostbutikk.

Du hevder å ha spist deg tilnærmet frisk fra svimmelhet og stressrelaterte problemer, og ha spist deg sterkere både psykisk og fysisk. Kan du utdype?
Jeg var syk i mange år uten å kjenne hvor syk jeg var. Jeg hadde to små barn og sov ofte dårlig da de var små. Samtidig bygget vi hus. Det var veldig slitsomt. På ett tidspunkt ble jeg syk med en kraftig form for svimmelhet – det føltes som om jeg var ombord i en båt hele tiden. Jeg gikk til lege, kiropraktor osv. Alt stod bra til, de fant ingen ting galt.

Da ting var på sitt mest hektiske, var det lett for meg å overse egne behov og jeg klarte å lære meg å leve med svimmelheten. Derimot da mannen min begynte å ta hånd om barna om morgenene, fikk jeg nok pusterom til å ta innover meg hvor sliten jeg var. Jeg møtte veggen.

Jeg gikk til øre-nese-hals-legen for å se om jeg hadde krystallsyke – en lidelse som skyldes forandringer i balanseorganet i innerøret, og der et av de viktigste symptomene er svimmelhet. Det eneste han oppdaget var at blodsukkeret mitt var ørlite grann høyt.

Desperat etter å finne ut av hva som feilte meg, googlet jeg blodsukker. Jeg leste at det kunne være en sammenheng mellom høyt blodsukker og svimmelhet. Begrepet reaktiv hypoglykemi betyr at man har lyst på noe søtt like etter at man har spist, og at man er mye sulten. Jeg kunne nikke gjenkjennende, og leste at lavkarbo-kosthold var viktig for å oppnå stabilt blodsukker.

Du begynte umiddelbart med lavkarbo-kosthold. Hvordan fungerte det for deg?
Det var helt villt hvor stor effekt jeg fikk. Allerede etter to dager ble svimmelheten 80 % borte. Jeg fikk mer energi og sov bedre. Jeg fikk tilbake en normal sultfølelse, tidligere var jeg ofte bare kvalm. Det jeg trengte var fett og proteiner, ikke karbohydrater. Jeg spiste slik kost veldig disiplinert i tre–fire måneder. Alt falt på plass. Jeg forstod at problemene mine hadde bygget seg opp over mange år, inntil kroppen min møtte veggen og jeg ble ordentlig syk. Jeg hadde innbilt meg at jeg spiste sunt – mye grovbrød osv. ­– men for meg var det feil. Samtidig hadde jeg også en stressreaksjon som ikke hadde med mat å gjøre. Jeg gikk til en kiropraktor som sa at jeg trolig hadde gått med stressreaksjonen i ti år før den slo ut.

Kan du utdype hvordan du spiste tidligere og hvilke plager du fortsatt sliter med?
Jeg spiste mye havregrøt og brukte grove produkter, men det var ikke sunt for meg. Det påvirket blodsukkeret negativt. Det har samtidig ligget noen matintoleranser i bånn og jeg var laktoseintolerant i mange år.

Selv om jeg i dag er mye bedre enn før, er jeg stiv og støl og har betennelser i kroppen. Samtidig spiser jeg meg stadig sterkere. Jeg justerer fortsatt kostholdet – kanskje tar det flere år før jeg finner det som er helt ideelt for meg.

Hvilke tilskudd tar du?
Jeg kunne tatt enda mer av vitaminer og mineraler, men jeg tar det aller viktigste – D-vitamin og Omega-3. D-vitamin er essensielt for å unngå å gå inn i en nedstemthet når vi går inn i vinteren. Jeg tar også magnesium ved behov, det gir en veldig sterk lindrende virkning ved leamus i muskulatur, litt urolige bein osv. Det er viktig at jeg tar magnesium tidlig på dagen, fordi jeg opplever at det gir energi – for andre virker det avslappende og tas om kvelden.

Hvordan drar du nytte av det du lærer på studiet, i jobben din i helsekostbutikk?
Jeg kan mye om mat, særlig lavkarbo-kosthold, vitaminer, mineraler og te. Supermat og treningstilskudd er ikke min sterke side, men hele tiden lærer jeg mer fra Tunsberg og fra kollegene mine. Jeg plukker stadig opp nye ting, f.eks at det finnes mange forskjellige typer magnesium – citrat, malat, karbonat osv. – og at de alle har sine litt forskjellige virkninger. Akkurat nå lærer vi om betennelsesdempende oljer, gurkemeie, Omega-3-fettsyrer, urter og rosenrot. Jeg lærer hvorfor disse tingene er bra for oss, ikke bare at det er bra. Da kan jeg gi bedre forklaringer til kundene. Kunnskap selger!

Det høres ut som dette er en livsstil for deg, ikke bare en jobb. Hvordan snakker du med familie og venner om alt du oppdager?
Jeg lever med disse tingene hele døgnet, og snakker mye om det jeg brenner for. Jeg har anbefalt en del produkter og kostendringer til venninner. De sier etterpå «dette var jo helt fantastisk». Jeg vektlegger at helsekost ikke må innebære å ta masse tilskudd. Noen få tilskudd og enkelte endringer i kostholdet kan være en bra begynnelse. Kanskje du ikke trenger å ta alle vitamintilskuddene, begynn med to eller tre. Skal jeg selv ta tilskudd, må det være enkelt. Jeg strever med å svelge tabletter, så jeg kan ikke ta masse. Da tar jeg det som er viktigst for meg.

Fungerer det samme kostholdet for alle?
Mat er medisin, og mat kan skape sykdom hvis vi spiser feil – men det gjelder å finne ut hva som er optimalt kosthold for den enkelte. Selv om lavkarbo er riktig for meg, trenger det ikke være rett for alle andre. Tilsvarende fungerer magnesium veldig bra for meg, men det er ikke gitt at alle vil dra samme nytte av det.

 

Iselin Berstad Larsen studerer helsekostveileder

10 grunner til å studere hos oss

Vi får ofte henvendelser fra potensielle studenter som lurer på hvorfor de skal velge akkurat oss. Hva er fordelene ved å studere hos oss?

thinkstockphotos-487368404

Tunsberg Medisinsk Skole er en av Norges største skoler innen helse og har eksistert siden 1998. Vi har i dag mer enn 800 studenter og ca. 30 lærere/forelesere.

Hvorfor studere hos oss?

  1. Du blir tatt godt vare på
  2. Du har gode jobbmuligheter både under og etter studiene
  3. Vi er opptatt av kvalitet og at du skal få en høy kompetanse
  4. Vi har lærere som har lykkes med å drive klinikk
  5. Vi har lav studieavgift på nettstudier
  6. Moderne nettbasert læringsplattform
  7. Egenprodusert pensum i tillegg til litteratur
  8. Forskningsbasert, men legger også vekt på logikk og erfaring
  9. Høy gjennomføringsgrad
  10. Sosialt og hyggelig

Continue reading →

Optimal trening og ernæring

Vil du lære mer om optimal ernæring og trening ?

Vil du lære mer om optimal trening og ernæring ?

Ønsker du å komme i toppform med lav fettprosent, eller kanskje hjelpe andre til å få det? I så fall er dette blogginnlegget for deg.

Maksimal form og kroppssammensetning, uansett om du konkurrerer eller bare er opptatt av å være i toppform, handler mye om styrke per kilo kroppsvekt. Kostholdet er derfor helt essensielt. I våre to studium, Optimal ernæring og trening del 1 og 2, går vi i dybden på dette og mye mer.

Å komme i optimal form, handler mye om å forandre maten, men også rett valg av og mengde trening og andre tilhørende ting som har med restitusjon å gjøre. Inn under andre ting kommer blant annet søvn, stressmestring og ikke minst planlegging. Dette er kanskje ikke noe nytt, men vi tar alt til et nytt nivå, pluss at vi legger til en del momenter som er ukjent for de fleste.

De første ukene
Før man går i gang med nytt kosthold og livsstilssprogram, er det viktig å være motivert og bestemt på å lykkes. Gjennom de første ukene er det ikke rom for kompromisser. I denne tidsperioden anbefales å følge opplegget slavisk, verken mer eller mindre. Etter man er ferdig med disse ukene, kan man belønne seg selv med å velge et måltid en dag i uka der det skeies ut fra det vanlige kostholdet. Det er viktig at man ikke får dårlig samvittighet etter utskeielsen, men samtidig er det viktig at man heller ikke faller for fristelsen til å fortsette utskeielsen også i neste måltid. Husk at å skeie ut som regel smaker mye bedre når den er planlagt. Det er ikke nødvendigvis likegyldig hva du skeier ut med. Dette lærer du i vår utdanning Optimal ernæring og trening.

De første ukene er de viktigste. Gjør en maksimal innsats da.

Hellig tid for seg selv
Utover kostholds- og matprogrammet under, er det svært lurt å innvilge seg selv ”hellig tid” hver dag. Det handler om å sitte eller ligge på et komfortabel og uforstyrret sted, der man skal konsentrere seg om å tenke minst mulig. Det finnes ulike hjelpemidler for dette.

Denne tida fungerer som stressmestring, som betyr at kroppen vil skille ut mindre stresshormoner. Dette gir mindre blodsukkersvingninger og lavere utskillelse av insulin, hormonet som lagrer fett og gir dårlig fettforbrenning. Disse korte, men akk så viktige minuttene, vil også gjøre det lettere for en å unngå å falle for fristelsen til å spise usunt på kvelden når man endelig har fått satt seg ned i godstolen. Men denne hellige tida vil også kunne bidra til bedre og mer effektfulle treninger, i tillegg til bedre søvnkvalitet. Det er likevel viktig at man ikke sover for lenge eller legger tidspunktet for sent på dag. Dette vil i så fall kunne virke negativt inn på søvnen om natta.

Hva som er rett søvnlengde og tidspunkt å sove på, men også rett treningstidspunkt og når på dagen man presterer bedre? Dette og mye mer om søvn kan du lære i utdanningen Optimal ernæring og trening

Kostholdsprogrammet
Det aller viktigste ved optimalisering av prestasjon og kroppssammensetning, er at man får spise god mat, slipper å være sulten og unngår tap av muskelmasse. Et animalskdominert steinalderkosthold, som bidrar til ekstremt god balanse i blodsukker og hormonsystemer, vil gi alle disse tre tingene. Erfaringsmessig vil et slikt kosthold bidra til at man slipper å tenke for mye på kalorier, da kroppens sult- og metthetsmekanismer styrer dette selv. Gamle matvaner kan likevel bidra til unødvendig høyt energiinntak, småspising og måltider på feil tidspunkt, som kan føre til nedsatte resultater. Det er selvsagt rom for individuell tilpasning ved å skifte ut matvarer man ikke liker.

Man kan gjerne spise få måltider, der de første måltidene skal være forholdsvis små, og det siste, middagen, er størst og utgjør mesteparten av energiinntaket. Det er ikke bare mengden mat, men også sammensetningen som bør variere i de ulike måltidene gjennom dagen.

De første ukene bør brukes til å bli mest mulig matbevisst. I det ligger det også å ta seg tid til å lage skikkelig middag hver dag. Planlegg innkjøpene godt slik at man er skikkelig klar til middagslagingen om ettermiddag/kveld. Legg sjela i å lære å lage skikkelig sauser. Det er i orden å spise ute en gang i blant disse første ukene, men lag helst maten selv – gjerne sammen med andre. Det sosiale med maten, spesielt dagens siste, største måltid, kan ikke overvurderes. Det også vil kunne bidra til mer ro, mindre stressbelastning og dermed bedre søvn og restitusjon.

—–

Dette og mye mer får du lære om i våre to studier, Optimal trening og ernæring del 1 og del 2. Del 1 kan alle ta, og er et studium som gir utfyllende informasjon om hvordan man gjennomfører kostholds- og livsstilsforandringen. Del 2 kan man gå videre på etter del 1, og er ment for de som ønsker å veilede andre i hvordan å legge om kostholdet og livsstilen for øvrig. Les mer på http://www.tunmed.no/pages/studie.asp?id=179

NB! Alle som melder seg på optimal trening og ernæring innen 1. november 2014 får tilsendt boken «Treningssuksess med lavkarbo» gratis

Julie stiller livstilsykdommene opp mot veggen

Ernæringsterapeut Julie Jerner, 26 år Arenaklinikken Oslo

Julie Jerner var en del av det første kullet ernæringsterapeuter ved TMS, og ble uteksaminert i sommer. I dag jobber Julie på Arenaklinikken i Oslo. Hun er også er i gang med prosjektet sunt hjem, som betyr at Julie reiser hjem til familier. De får kostholdsveiledning i eget kjøkken og hjelp til å endre rutiner og matvaner i hjemmet.

Vi spurte hva som gjorde at hun begynte hos oss?

«Jeg var akkurat ferdig med en bachelor i samfunnsernæring fra Høgskolen i Akershus, men visste ikke hva jeg skulle bruke utdannelsen til. Samfunnsernæring er veldig interessant, men ikke så rettet mot arbeid med klienter. Jeg var på utkikk etter nye karrieremuligheter, eller en utdanning som kunne gi meg ytterligere kompetanse i arbeid med ernæring. Moren min fant tilfeldigvis en artikkel om TMS på nettet, og da jeg leste om ernæringsterapi tenkte jeg; dette er det jeg ønsker meg, det er denne kunnskapen jeg trenger som terapeut.»

Julie har spesialisert seg innen livsstilssykdommer, kroniske lidelser, tarm- og mageproblemer.

I sin jobb ved Arenaklinikken hjelper Julie mennesker med livsstilssykdommer, kroniske lidelser, tarm- og mageproblemer. Hun forteller også at mange av hovedstadens innbyggere sliter med lite energi.

«Årsakene til livsstilssykdommer er mange og sammensatte. For det første lever vi i et samfunn der det er en overflod av mat.  Samtidig er ernæring og kostholdsproblematikk nærmest overeksponert i media. Vi får servert mye informasjon, feil informasjon, overlappende og motstridene informasjon. Vi tror vi er opplyste. Virkeligheten er at overflod av mat og informasjon skaper et valget tyranni. Vi plukker ukritisk ut dietter og kostholdsråd,  og trekker ofte slutninger ut ifra feil eller manglende informasjonsgrunnlag. Konsekvensen er i mange tilfeller at kroppen overbelastes eller tilføres feil type mat»

Hva gjør en enæringsterapeut Julie?

«En ernæringsterapeuten behandler og forebygger. Stikkordet for meg er individet. Det er viktig å gå inn og se på den enkelte klienten og finne behandlingsalternativer som faktisk fungerer. Hvor motivert en person er for endringer er for eksempel avgjørende for hvordan man legger opp kostholdsendringer. Under behandling er det essensielle hvem du er. Dette er viktigere enn det å følge oppleste og vedtatte sannheter gitt i generelle retningslinjer for kosthold og ernæring.».

Julie, du var ferdig ernæringsterapeut tidligere i år. Du er allerede godt i gang, både på Arenaklinikken og gjennom prosjektet Sunt Hjem. Hva tror du er en god strategi for nyutdannede?

«Vis ansiktet ditt på seminarer, vær interessert, møt nye mennesker og ikke vær redd for å vise frem det du kan. Det å jobbe som ernæringsterapeut er givende arbeid som gir resultater. Markedet er der, så go for it! Bevissthet rundt mat og helse er viktig for alle.»