Møtte veggen, byttet til helsekost-jobb

Iselin spiste seg frisk fra svimmelhet

Å møte veggen, etterfulgt av å spise seg tilnærmet frisk fra svimmelhet og stressrelaterte problemer, ble et vendepunkt for Iselin Berstad Larsen fra Karmøy. Hun sluttet som postbud og ble medarbeider i helsekostbutikken Sunkost. Etter å ha gått helsekostveilederstudiet i noen måneder, kan hun gi stadig mer kunnskapsrike svar på spørsmål fra kunder.

Hun brenner for å introdusere andre til de helsefremmende mulighetene i kostholdsendring og bruk av vitaminer, mineraler m.m. Hun ønsker å avmystifisere dette og gjøre det enkelt. Noen få endringer kan være nok til å oppleve positive resultater, sier Iselin, som er gift og har to barn.

Hva fikk deg til å begynne på studiet?
Helsekostkjeden Sunkost, som jeg jobber hos, inngikk en samarbeidsavtale med Tunsberg som gir ansatte rabattert pris på helsekostveilederstudiet. Jeg slo til! Det er dette jeg vil – å jobbe med bevisstgjøring om kosthold, vitaminer og alt det andre som finnes i en helsekostbutikk.

Du hevder å ha spist deg tilnærmet frisk fra svimmelhet og stressrelaterte problemer, og ha spist deg sterkere både psykisk og fysisk. Kan du utdype?
Jeg var syk i mange år uten å kjenne hvor syk jeg var. Jeg hadde to små barn og sov ofte dårlig da de var små. Samtidig bygget vi hus. Det var veldig slitsomt. På ett tidspunkt ble jeg syk med en kraftig form for svimmelhet – det føltes som om jeg var ombord i en båt hele tiden. Jeg gikk til lege, kiropraktor osv. Alt stod bra til, de fant ingen ting galt.

Da ting var på sitt mest hektiske, var det lett for meg å overse egne behov og jeg klarte å lære meg å leve med svimmelheten. Derimot da mannen min begynte å ta hånd om barna om morgenene, fikk jeg nok pusterom til å ta innover meg hvor sliten jeg var. Jeg møtte veggen.

Jeg gikk til øre-nese-hals-legen for å se om jeg hadde krystallsyke – en lidelse som skyldes forandringer i balanseorganet i innerøret, og der et av de viktigste symptomene er svimmelhet. Det eneste han oppdaget var at blodsukkeret mitt var ørlite grann høyt.

Desperat etter å finne ut av hva som feilte meg, googlet jeg blodsukker. Jeg leste at det kunne være en sammenheng mellom høyt blodsukker og svimmelhet. Begrepet reaktiv hypoglykemi betyr at man har lyst på noe søtt like etter at man har spist, og at man er mye sulten. Jeg kunne nikke gjenkjennende, og leste at lavkarbo-kosthold var viktig for å oppnå stabilt blodsukker.

Du begynte umiddelbart med lavkarbo-kosthold. Hvordan fungerte det for deg?
Det var helt villt hvor stor effekt jeg fikk. Allerede etter to dager ble svimmelheten 80 % borte. Jeg fikk mer energi og sov bedre. Jeg fikk tilbake en normal sultfølelse, tidligere var jeg ofte bare kvalm. Det jeg trengte var fett og proteiner, ikke karbohydrater. Jeg spiste slik kost veldig disiplinert i tre–fire måneder. Alt falt på plass. Jeg forstod at problemene mine hadde bygget seg opp over mange år, inntil kroppen min møtte veggen og jeg ble ordentlig syk. Jeg hadde innbilt meg at jeg spiste sunt – mye grovbrød osv. ­– men for meg var det feil. Samtidig hadde jeg også en stressreaksjon som ikke hadde med mat å gjøre. Jeg gikk til en kiropraktor som sa at jeg trolig hadde gått med stressreaksjonen i ti år før den slo ut.

Kan du utdype hvordan du spiste tidligere og hvilke plager du fortsatt sliter med?
Jeg spiste mye havregrøt og brukte grove produkter, men det var ikke sunt for meg. Det påvirket blodsukkeret negativt. Det har samtidig ligget noen matintoleranser i bånn og jeg var laktoseintolerant i mange år.

Selv om jeg i dag er mye bedre enn før, er jeg stiv og støl og har betennelser i kroppen. Samtidig spiser jeg meg stadig sterkere. Jeg justerer fortsatt kostholdet – kanskje tar det flere år før jeg finner det som er helt ideelt for meg.

Hvilke tilskudd tar du?
Jeg kunne tatt enda mer av vitaminer og mineraler, men jeg tar det aller viktigste – D-vitamin og Omega-3. D-vitamin er essensielt for å unngå å gå inn i en nedstemthet når vi går inn i vinteren. Jeg tar også magnesium ved behov, det gir en veldig sterk lindrende virkning ved leamus i muskulatur, litt urolige bein osv. Det er viktig at jeg tar magnesium tidlig på dagen, fordi jeg opplever at det gir energi – for andre virker det avslappende og tas om kvelden.

Hvordan drar du nytte av det du lærer på studiet, i jobben din i helsekostbutikk?
Jeg kan mye om mat, særlig lavkarbo-kosthold, vitaminer, mineraler og te. Supermat og treningstilskudd er ikke min sterke side, men hele tiden lærer jeg mer fra Tunsberg og fra kollegene mine. Jeg plukker stadig opp nye ting, f.eks at det finnes mange forskjellige typer magnesium – citrat, malat, karbonat osv. – og at de alle har sine litt forskjellige virkninger. Akkurat nå lærer vi om betennelsesdempende oljer, gurkemeie, Omega-3-fettsyrer, urter og rosenrot. Jeg lærer hvorfor disse tingene er bra for oss, ikke bare at det er bra. Da kan jeg gi bedre forklaringer til kundene. Kunnskap selger!

Det høres ut som dette er en livsstil for deg, ikke bare en jobb. Hvordan snakker du med familie og venner om alt du oppdager?
Jeg lever med disse tingene hele døgnet, og snakker mye om det jeg brenner for. Jeg har anbefalt en del produkter og kostendringer til venninner. De sier etterpå «dette var jo helt fantastisk». Jeg vektlegger at helsekost ikke må innebære å ta masse tilskudd. Noen få tilskudd og enkelte endringer i kostholdet kan være en bra begynnelse. Kanskje du ikke trenger å ta alle vitamintilskuddene, begynn med to eller tre. Skal jeg selv ta tilskudd, må det være enkelt. Jeg strever med å svelge tabletter, så jeg kan ikke ta masse. Da tar jeg det som er viktigst for meg.

Fungerer det samme kostholdet for alle?
Mat er medisin, og mat kan skape sykdom hvis vi spiser feil – men det gjelder å finne ut hva som er optimalt kosthold for den enkelte. Selv om lavkarbo er riktig for meg, trenger det ikke være rett for alle andre. Tilsvarende fungerer magnesium veldig bra for meg, men det er ikke gitt at alle vil dra samme nytte av det.

 

Iselin Berstad Larsen studerer helsekostveileder

Kampen er ikke over!

Tilgang til vitaminer, mineraler og andre kosttilskudd er viktig for de som ønsker å ta ansvar for egen helse.

Tilgang til vitaminer, mineraler og andre kosttilskudd er viktig for de som ønsker å ta ansvar for egen helse. De nye endringene er et lite steg i riktig retning.

Tirsdag 30. mai 2017 kom nye endringer i forskrift om kosttilskudd, og de er et lite steg i riktig retning.

Noen av maksgrensene har økt og noen har gått ned. I tillegg er det nå innført en inndeling etter alder. Her er noen eksempler (maksimal døgndose for voksne over 18).

  • Vitamin D er økt fra 20 μg til 80 μg
  • Folsyre er økt fra 200 μg til 960 μg
  • Vitamin C er økt fra 200 mg til 1000 mg
  • Kalsium er redusert fra 1500 mg til 705 mg (men 1026 mg for barn 1-3 år)
  • Magnesium er redusert fra 600 mg til 350 mg

Resten av vitaminene og mineralene har foreløpig ingen maksdose (de ble midlertidig fjernet i november 2016), men dette vil komme så snart Mattilsynet er klar med sine beregninger.

Det bør være fri tilgang til vitaminer og mineraler i de doser man får kjøpt fritt i andre land. I tillegg bør det fritt kunne omsettes urter og andre tilskudd som ikke er farlige eller har kjente interaksjoner med legemidler.

Vi har snakket litt med Turid Backer fra Norwegian Advisory Services og Helsekostopplysningen. Turid har også vært en ildsjel i jobben for å gjøre om på reglene og er blant annet med på Vitminaksjonen på Facebook, som har over 17 600 medlemmer.

Hva synes du om disse endringene Turid?

Jo, de er et lite steg på veien, men det er viktig å fortsette å presse på. Det jeg ikke forstår er hvorfor de ikke følger EU sine vurderinger, men lager egne forskrifter for oss her i Norge. Hvorfor skal for eksempel Norge ha en grense på 80 μg mens resten av EU har en grense på 100 μg?

Hvilken betydning har dette for helsekostbransjen?

Det er jo selvfølgelig veldig vanskelig å produsere kosttilskudd hvis du ikke vet hva som vil være maksdose. Så det er en håpløs situasjon for bransjen. Det er dyrt å lage nye produkter, og hvis grenseverdiene endrer seg, kan det kanskje være lurt å følge de gamle anbefalingene.

Hva skal dere kjempe for videre?

Blant annet så har vi jo den såkalte urtelisten fra 1975. Alle har forskjellige behov for supplimenter på grunn av deres forskjellige kroppstyper og aktiviteter. Som å løpe, vekt trening, eller bare riding din enkle e-scooter rundt i byen vil gjøre en forskjell. Den var egentlig til et helt annet formål, men ble i 1975 tatt med i forskriften, og er mildt sagt moden for revidering. Det er mange andre stoffer som også burde omsettes fritt, så det er mye å kjempe for videre!

Kilder:

Ernæringsterapeuter hjelper deg til bedre helse

Omtrent hver uke er det artikler om mat, hva som er et sunt kosthold og hvilke matvarer vi bør spise mer og mindre av. Det som er sunt den ene dagen er farlig den neste, noe som selvfølgelig er forvirrende for vanlige mennesker. På Tunsberg Medisinske Skole har vi utdannet Kostholdsveileder TMS og Ernæringsterapeut TMS siden 2009, og som nå hjelper mange til bedre helse hver dag.

Hva er så ernæringsterapi?

Ernæringsterapi er en terapiform hvor man gir råd om kosthold, kosttilskudd og livsstil. Det er ikke en spesifikk diett, men et individuelt tilpasset kosthold.

For å bli godkjent som Naturmedisinsk ernæringsterapeut av Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon må man i tillegg til 3 1/2 år ernæringsutdannelse ha grunnmedisin (1 år), Naturmedisinsk grunnutdanning (1 år) og VEKS fag (4 måneder). All utdannelse kan tas på deltid (1).

Det er viktig med ren mat basert på naturlige råvarer. Av karbohydrater bør man velge de med lav GL og som er bra for fordøyelsen din.

I ernæringsterapi tar man utgangspunkt i at mange kroniske problemer og sykdommer er forårsaket av en næringsmangel eller ubalanse på grunn av et dårlig kosthold og/eller en belastning fra miljøet (2). Gjennom medisinske prøver, spørreskjema, pasientens historie, intervju og eventuelle andre tester, utarbeider man et forslag til endringer av kostholdet og bruk av spesifikke kosttilskudd. I tillegg gis det ofte råd om livsstilsforandringer som kan støtte opp om behandlingen. Målet er å gi kroppen muligheter til å helbrede seg selv.

Tiltakene vi benytter i ernæringsterapi er hovedsakelig forskningsbasert, men vi benytter også erfaringer som er bygget på de gamle medisinske tradisjonene. Metoder og teorier hører ofte hjemme i det som kan kalles integrert medisin (i samarbeid med legen) eller funksjonell medisin (årsaksrettet medisin). Selv om ernæringsterapi ofte plasseres innen alternativ medisin, fordi det foregår utenfor helsevesenet, er det medisinsk biokjemi og fysiologi som ligger til grunn for de tiltakene man anbefaler. At tolkningen av biokjemiens betydning i forskjellige sammenhenger kan være forskjellig, er bare en understrekning av at det finnes flere teorier og tolkninger av hvordan kroppen fungerer.

Tilhørigheten til naturmedisin kommer fra vårt fokus på årsaksrettet behandling samt den helhetlige tenkningen. I all naturmedisin er også matens betydning grunnleggende, og man ser behovet for bruk av tilskudd, urter og mat med spesiell virkning.

Flere av våre ernæringsterapeuter jobber i tverrfaglig samarbeid med lege og andre terapeuter. Vi har også ernæringsterapeuter som er utdannet lege, fysioterapeut, kiropraktor, sykepleier eller har annen helsefaglig bakgrunn. Mange som har tatt en bachelor i ernæring har valgt å studere ernæringsterapi fremfor å studere klinisk ernæringsfysiologi (master).

Hvorfor skal man bruke en ernæringsterapeut?

Ved mange av de vanlige sykdommene som er forårsaket av kosthold, livsstil og miljø, er det ikke et tilfredsstillende behandlingstilbud innen helsevesenet. Mange kronikere opplever å ende opp med medisinering som i beste fall tar de verste symptomene, ofte med mange uønskede virkninger.

En ernæringsterapeut er opplært i hvordan næringsmangler, fordøyelsesproblemer og miljøfaktorer kan være årsak til utvikling av noen av disse kroniske problemene. Vi er fullstendig klar over at ernæringsterapi ikke er løsningen på alle helseproblemer. Men i mange tilfelle kan tiltakene gjøre situasjonen vesentlig bedre for pasientene.

Med dette utgangspunktet har vi utarbeidet følgende grunnprinsipp for behandlingen:

  1. Få orden på fordøyelsen
  2. Stabiliser blodsukkeret
  3. Sørg for tilstrekkelig næringsinntak

I tillegg kommer det en rekke tiltak som er tilpasset de enkelte tilstander og sykdommer. Noen pasienter har også preferanser knyttet til kultur, religion eller andre personlige holdninger til mat som må tas hensyn til.

Men har det norske folk fordøyelsesproblemer?

Vi må nok svare at det gjelder mange mennesker. Erfaringer fra min egen praksis indikerer at nesten alle med kroniske plager har ett eller annet problem med fordøyelsen. Det er mange årsaker til fordøyelsesplager, kjente eller mer diffuse, men maten og stress i livet er to vanlige årsaker.

At maten skal ha skylden for plagene hvis det ikke er påvist allergi, har det vært vanskelig å få aksept for. Men det begynner å bli en gryende erkjennelse av at reaksjoner på mat er noe mer enn klassisk IgE-allergi, laktoseintoleranse og cøliaki. De siste årenes oppmerksomhet rundt sammenhengen mellom irritabel tarm og matvarene innen gruppen FODMAP, er en god indikasjon på dette. (3)

Statistikk over forekomst av intoleranse er vanskelig å finne, men Helse Bergen skriver følgende:

«Matrelaterte mage-tarm-plager er svært utbredt i befolkningen med en prevalens opp mot 35 %. De fleste pasienter med slik uforklarlig, selvrapportert matoverfølsomhet har irritabel tarm syndrom (irritable bowel syndrome: IBS), og over 70 % av dem har også plager utenfor tarmen (ekstra-intestinal komorbiditet) som fibromyalgi og fatigue.» (4)

Hva med blodsukkeret?

Det er vel bare å se på utviklingen av metabolsk syndrom og diabetes type 2 for å forstå at mange sliter med et forhøyet blodsukker og et økende insulinnivå. Derfor er det viktig å anbefale pasientene å unngå de mest blodsukkerdrivende matvarene og anbefale bruk av ferske råvarer i så stor grad som mulig. Et emne som stadig diskuteres er hvor stor andel karbohydrater man bør spise. Har man problemer med for høyt blodsukker og insulin, er det fornuftig å redusere karbohydratene noe. Hvor mye vil variere, men velger man cellulære karbohydratkilder, dvs. hel mat, vil det i seg selv utgjøre en stor forskjell.

Ved diabetes type 2 og overvekt/fedme anbefaler Helsedirektoratet i prinsippet de vanlige kostholdsrådene. Men det pekes på et behov for en reduksjon av stivelse og sukker. Likevel gis det rom for opp til 10 E% fra sukker, noe som er et merkelig råd for en som har problemer med blodsukkeret. Som en liten tilleggsinformasjon helt til slutt står det at følgende kosthold er dokumentert gunstig ved disse problemene:

  • tradisjonell middelhavskost
  • moderat karbohydratredusert kost
  • kost med lav glykemisk indeks

Så da er vi ikke så langt fra det vi anbefaler (5). 

Næringsinnholdet er vel ikke noe å bekymre seg over?

Nok et vanskelig spørsmål. Vi vet at kvaliteten av landbruksjorden er under press og mange stiller spørsmål ved næringskvaliteten på produktene fra det industrielle jordbruket. Men hvilken betydning det har for næringsinnholdet i maten er omdiskutert. Noen hevder at maten er like bra som før, mens andre hevder at næringsinnholdet er redusert. Særlig er det mineraler og sporstoffer man er opptatt av (6).

Det er heller ikke noe enighet om hvor stort behovet for næring er i vår moderne verden. Anbefalt daglig inntak (ADI) anses av flere for å være for lavt. Dessuten er det anbefalinger for friske mennesker. Hva behovet for syke mennesker er, vet man lite om. Men å sørge for god næringstilførsel til de som sliter med helsen er nok et fornuftig råd.

Det er forsket en del på konsekvensen av mangel på næringsstoffer. En av de som har gjort omfattende forskning på det over mange år er amerikaneren Bruce Ames. Han har sett på subkliniske mangler og effekten det har over tid på genuttrykket. Hans Triageteori forklarer mye av dette (7).

Intervju med Bruce Ames i Scientist Magazine juni 2014

Blant de mer omdiskuterte anbefalingene du vil få hos en ernæringsterapeut, er bruken av kosttilskudd. Basert på forskningen til Bruce Ames er det mye som tyder på at et godt mulitvitamin/mineraltilskudd er en fornuftig sikring av et minimumsinntak av alle nødvendig stoffer. At vi må ha en god balanse mellom omega-6 og omega-3, regnes ikke som kontroversielt lenger. Og fordi mye av den moderne maten inneholder veldig lite omega-3, kan tilskudd i mange tilfeller være fornuftig. Heldigvis er det utviklet rimelige tester som sjekker status før man anbefaler tilskudd.

Hva skiller tiltakene i ernæringsterapi fra de offentlige anbefalingene?

De fleste faktorene som anses som viktig i kostholdet, er i store trekk felles. Det er ikke mye uenighet om at vi i utgangspunktet bør velge mest mulig ferske råvarer og en skånsom behandling av maten ved tilberedning av måltidene. Et stabilt blodsukker er viktig for helsen, og man skal unngå mat som forstyrrer fordøyelsen.

Til forskjell fra de offentlige anbefalingene, vil man innen ernæringsterapien legge noe større vekt på bruken av økologiske matvarer.

De store diskusjonstemaene er bruken av mettet fett og hvilken rolle korn og melk bør ha i kostholdet. Vi er ikke redde for mettet fett og mener at mye av forskningen som er presentert de siste 10-15 årene underbygger at forbruket av mettet fett ikke er årsaken til utviklingen av våre sivilisasjonssykdommer (8). Overforbruk av omega-6-rike oljer, og raffinerte karbohydrater, er antagelig en mye viktigere faktor.

Når det gjelder kornprodukter, og særlig moderne hvete, er det mye forskning og mange erfaringer som viser at reaksjoner på korn som ikke har med cøliaki å gjøre, er mye mer vanlig enn man har vært oppmerksom på. Ved kroniske sykdommer er mulige reaksjoner på korn noe vi alltid vil sjekke ut. Også når det gjelder melk er det mye som tyder på at problemene er større enn laktoseintoleranse og klassisk allergi.

Den viktigste forskeren på sammenhengen mellom glutensensitivitet og sykdom er Alessio Fasano. Han har blant annet påvist hvordan proteinet zonulin regulerer permeabiliteten (gjennomtrengeligheten) i tarmen. Og zonulin påvirkes av gliadin, en type gluten. Den endrede permeabiliteten kan føre til mange forskjellige plager (9).

Dette betyr imidlertid ikke at gluten, korn eller melk er årsaken til alle kroniske plager. Men fordi våre erfaringer viser at mange har nytte av å undersøke dette, vil vi ofte be pasientene være uten korn og melkeprodukter i en periode. Forbedringene mange opplever i løpet av kort tid, er betydelige.

Er det trygt å benytte en ernæringsterapeut?

En ernæringsterapeut skal aldri behandle en pasient med kroniske lidelser som ikke har tatt en fullstendig sjekk hos legen først. Alvorlig sykdom må ha blitt utelukket. Vi skal også være forsiktige med pasienter som går på medisiner, særlig når det gjelder bruken av kosttilskudd. Og vi har selvfølgelig ikke noe med bruken av medisin å gjøre. Det er en legesak.

Mat er utgangspunktet for alle rådene vi gir. I og med at et menneske kan klare seg ganske lenge uten mat, må kostholdet være ganske ekstremt før det skaper problemer. Så lenge man hovedsakelig baserer seg på ferske råvarer, spiser variert og kutter ned eller utelukker sukker, er det ikke så mye som kan gå galt.

At vi risikerer næringsmangler hvis vi ikke spiser korn og melkeprodukter, er en overdrivelse. Du kan enkelt finne ut hva kostholdet ditt inneholder ved å legge maten du spiser inn i Kostholdsplanleggeren som Helsedirektoratet har utviklet. Da vil du fort se at det er mange matvarer som kan dekke næringsbehovet vårt (10).

Når det gjelder kosttilskudd, er det selvfølgelig en mulighet for å gi råd som ikke er hensiktsmessige. Når det gjelder vitaminer og mineraler, skal det mye til at det skader med de dosene som er tilgjengelige i Norge. Derimot er det absolutt mulig å få kjøpt «spesielt effektive» tilskudd med ingredienser man ikke kjenner og som må importeres fra utlandet. Da er man på feil vei og det er ikke noe vi anbefaler. Det samme gjelder urter. Det er en grunn til at mange er registrert som legemidler.

Så lenge man holder seg til gode matkilder og bruker vitaminer, mineraler og fettsyrer som et tilskudd til maten, er det vanskelig å gjøre mye galt. Selvfølgelig vil det være situasjoner hvor våre råd ikke løser alle av pasientens problemer. Men sunn mat og fornuftig bruk av tilskudd vil aldri være feil for noen.

Skrevet av Jens Veiersted, fagansvarlig for kostholdsveileder og ernæringsterapi. Her er en helt ny oversikt over våre veiledere og behandlere (februar 2017).

Kilder

  1. NNH utdanning: http://nnh.no/article.aspx?id=10
  2. WHO 2002: Diet, nutrition and the prevention of chronic diseases
  3. https://nhi.no/kosthold/forebyggende-kost-og-sykdom/dette-er-fodmap-reduserte-matvarer/
  4. https://helse-bergen.no/avdelinger/medisinsk-avdeling/gastroenterologisk-seksjon/nasjonal-kompetansetjeneste-for-funksjonell-mage-tarmsykdommer/matvareintoleranse
  5. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes/seksjon?Tittel=levevaner-ved-diabetes-og-2680#kosthold-og-kostsammensetning-ved-alle-former-for-diabetes
  6. https://www.vof.no/naeringsfattig-industrimat/
  7. Ames_2006_Low micronutrient intake may accelerate the degenerative diseases of aging through allocation of scarce micronutrients by triage
  8. DiNicolantonio_2016_The Evidence for Saturated Fat and for Sugar Related to Coronary Heart Disease
  9. Fasano_2011_Zonulin and Its Regulation of Intestinal Barrier Function- The Biological Door to Inflammation, Autoimmunity, and Cancer
  10. https://www.kostholdsplanleggeren.no/ 

Gratulerer til våre første helsekostveiledere

I oktober 2015 startet vi opp utdanningen helsekostveileder og nå er de første studentene ferdige.  Gratulerer til dere alle sammen! Vi synes det er ekstra hyggelig at mange av dere i løpet av studietiden har fått jobb som medarbeider eller butikksjef i en helsekostforretning.

Liv Bente Hansen er en av våre første helsekostveiledere. Hun jobber nå i en norsk helsekostforretning i Albir, Spania.

Liv Bente jobber på Helsekosten i Albir

Hvordan startet din interesse for helsekost?

Min interesse for helsekost går langt tilbake i tid. Og jeg har prøvd ut mange ”trender”, med varierende utfall.

For 4-5 år siden ble jeg langtidssykemeldt. Jeg registrerte at mange på min alder ble uføretrygdet og ikke kom tilbake i jobb. Det ville ikke jeg! Jeg jobbet med meg selv og fant ut hva jeg egentlig interesserte meg for, og kom fort fram til at forebyggende helse med fokus på kosthold var tingen for meg. Jeg søkt litt på nettet og Tunsberg Medisinske Skole, med sine studier og filosofi, fenget meg. Skolen hadde det samme synet som meg i forhold til helse. Jeg vurderte de ulike studiene og tok først forkurs anatomi og fysiologi og deretter kostholdsveileder.

Kostholdsveileder gjennomførte jeg i Spania og var da så heldig å bli kjent med Jens Veiersted, som var en fantastisk kunnskapsrik og engasjert lærer. Studiet gav meg mye, og jeg så sammenhengen mellom riktig ernæring og god psykisk og fysisk helse. Min egen form ble også mye bedre ettersom jeg begynte å bruke det jeg hadde lært. Jeg endret litt på kostholdet og startet med ulike tilskudd av vitaminer og mineraler.

Hvorfor valgte du å begynne på helsekostveileder?

Da vi har en leilighet i Albir, og vi ønsker å oppholde oss der store deler av året, var valget enkelt da jeg fikk tilbud om jobb der. Jeg jobbet et par sesonger på Akinon hvor Tunsberg har flere av sine samlinger. Så fikk jeg forespørsel fra Melissa, som driver Helsekosten, om jeg kunne tenke meg å jobbe der. Det passet meg veldig bra da jeg liker å ha mye kundekontakt, og jeg brenner for å formidle det jeg har lært. Da Tunsberg opprettet studiet helsekostveileder var valget enkelt; jeg ville lære mer! Jeg visste at de hadde gode lærere og læreplaner.

Hva synes du om selve studiet, og hvordan har det vært å studere på nett?

Med min bakgrunnen og nåværende jobb har studiet passet perfekt. Jeg synes pensum og oppgavene har vært veldig relevante i forhold til de situasjonene jeg opplever daglig i møte med kundene. Pensumbøker og artikler har vært meget lærerike. Tilbakemeldingene på mine besvarelser har jeg satt stor pris på og jeg har også lært mye av dem. Det har motivert meg til å fortsette.

For meg passer et nettbasert studium bra, da jeg selv kan bestemmer når og hvor jeg vil studere.

Har du allerede fått bruk for det du har lært?

Jeg bruker daglig det jeg har lært, både privat og på jobb. Jeg har lærerbøkene liggende på disken som oppslagsverk og de blir brukt flittig. Det er utrolig gøy å kunne gi kundene veiledning og råd, og ikke minst gi dem mer enn de forventer. Det er veldig motiverende når kundene takker for hyggelig prat og informasjon når de forlater butikken. Det er ingenting som gleder meg mer enn når jeg kan hjelpe kunder til å velge våre produkter fremfor medisiner.

Hva skal du bruke kunnskapen til videre? Hva er planene dine fremover?

Jeg vil utvilsom fortsette å søke kunnskap om faget – her blir man aldri utlært! Det gleder meg hver gang jeg møter noen som vil høre på meg og det jeg har å si. Jeg ønsker å få flest mulig til å forstå at de i de fleste tilfeller er ansvarlige for sin egen helse og selv må ta grep i forhold til den. Så mye sykdom og lidelse kan unngås dersom folk er mer bevisste i forhold til hva de putter i munnen. Mitt mål er at mine nærmeste og jeg skal unngå å starte med medisiner. Jeg har sett mye elendighet i forhold til det…

Jeg mener at dersom folk har plager eller dårlig helse, bør de prøve ut alt før de starter med medisiner, som alle har negative bivirkninger i større eller mindre grad. Kroppen er en fantastisk ”maskin” som, når den får riktig ”drivstoff”, ofte klarer å lege seg selv.

Jeg mener myndighetene kan gjøre mye mer enn de gjør i dag i forhold til forebyggende helse og på den måten spare folk for unødige lidelser, samtidig som det spares penger og ressurser. Kan jeg være med å påvirke dette, så er det flott. Det er skremmende å se hvordan folkehelsen verden over har blitt dårligere de siste 10 årene, og  aldersgrensen for livsstilsrelaterte sykdommer blir lavere. Jeg mener dårlig kosthold og medisiner er hovedårsaken til dette. Her, som alle andre steder, er det vel dessverre penger og politikk som råder. Derfor er det viktig at hver enkelt av oss tar ansvar for egen helse og søker informasjon og lærdom på egen hånd. Jeg håper også snart flere leger ser sammenhengen mellom kosthold og sykdom. Jeg mener leger bør være villige til å samarbeide med de som har fokus på å behandle årsaken til sykdom og ikke kun drive med symptombehandling, som de i stor grad gjør i dag.

Det enkleste er å forebygge, noe vi har stort fokus på.

Det reklameres mye for kosttilskudd, og jeg opplever at mange kunder er forvirret og har vanskelig for å finne ut hvilke produkter som er riktige for dem. Her mener jeg vi som jobber med helsekost kan bidra mye for å opplyse og informere folk. Med denne utdannelsen fra Tunsberg føler jeg meg mye bedre rustet til å veilede riktig.

Hva vil du si til andre som vurderer studiet?

Jobber du i en helsekostforretning, vil studiet, og den kompetansen du får via det, gjøre arbeidsdagen ennå mer interessant. Jeg vil absolutt anbefale både skolen og studiet til andre, og jeg har allerede gjort det til flere.

Kanskje vil jeg også ta flere studier for ytterligere å øke min kompetanse, og da er TMS det naturlige valget.

Intervjuet av Signy Skåre, fagansvarlig for helsekostveileder.

Hvordan beskytte deg mot allergi uten medisiner

Med våren kommer pollen, og for mange nordmenn betyr det en mengde ubehagelige plager: rennende og tett nese, tung pust, kløende øye, tretthet, humørsvingninger og manglende konsentrasjon – for å nevne noen.

Pollensesongen starter i februar med asp og or. Bjørk starter i slutten av april, gress i juni/juli og burot i august. Forhåpentligvis reagerer man bare på en eller to av disse, men er man riktig uheldig, er tiden mellom februar og august en lang periode med plagsomme symptomer.

Hva er allergi?

Det greske ordet allergi er satt sammen av allos, som betyr annerledes og ergon, som betyr å arbeide. Dette henviser til immunsystemet, da immunsystemet ved allergi fungerer annerledes enn det var ment å gjøre.

ThinkstockPhotos-78783129

For noen varer pollensesongen helt fra februar til august.

Hva er så immunsystemet ment å gjøre?

Her er vi nødt til å ta et par skritt tilbake og få en oversikt over immunsystemets oppgaver. Siden tidenes morgen har det vært nødvendig å sikre organismen mot angrep fra omgivelsene. Kampen om overlevelse har vi delt med motstandere som er langt mindre enn oss i størrelse, men ikke i styrke, nemlig mikroorganismene. De menneskene som er født uten immunforsvar mot mikroorganismer er helt maktesløse i kampen om tilværelsen. Vårt fantastiske immunforsvar er sluttresultatet av en prosess som gjennom en hensynsløs utvelgelse av den sterkestes rett, har frembrakt en hær av mikrobedrepere. Denne hæren er så hurtig og effektiv at vi heldigvis vinner mesteparten av kampene.

Immunsystemet vårt består av en rekke enheter som til sammen danner kroppens forsvarshær. Vi har stormtropper, spesialenheter, generaler og strateger (granulocytter, makrofager, B- og T-lymfocytter, komplementsystem, NK-celler m.m.). Alle spiller hver sin rolle samtidig som det samarbeides om en felles oppgave (1).

I tillegg til mikroorganismer, er kroppen vår under konstant angrep fra stoffer i miljøet rundt oss. Immunsystemet må derfor passe på at fremmede og skadelige stoffer ikke trenger inn i cellene våre hvor de kan gjøre ubotelig skade, slik at vi ikke dør. Erfaring og kunnskap om hvordan kroppen vår skal forsvares er opparbeidet gjennom tusenvis av år, og overføres fra menneske til menneske i fosterstadiet. I løpet av de 9 månedene det tar å skape vår fysiske kropp, blir store deler av immunforsvaret dannet. Det er i dette tidsrommet at barnets immunsystem får sine instrukser fra morens immunceller (kalles det medfødte immunforsvaret).

Deretter må vi klare oss på egenhånd og utvikle et forsvar mot de skadelige stoffene vi møter på i livet vårt. Denne delen av immunsystemet kalles det ervervede immunforsvaret hvor vi blant annet finner antistoffdannelse.

Etter fødselen skal barnets immunceller lære å danne antistoffer mot det som kan være skadelig for oss (kalles allergener), men det er også viktig ikke å danne antistoffer mot alt i miljøet. Hvis det gjør det, blir barnet allergisk mot disse stoffene. Immunsystemet skal altså lære seg kun å reagere mot sykdomsfremkallende mikrober og toksiner i det ytre og indre miljø, som kan skade kroppens funksjoner, ikke mot det som vi trenger og det som ikke er skadelig (1).

Allergi

Ved allergier er det ikke levende mikrober immunsystemet jakter på, men det kan for eksempel være pollenkorn fra bjørk og gress, sporer fra sopp eller dyreepitel fra hund og katt. Allergi betyr som sagt annerledes reaksjon. Vi kaller alle de stoffer som kroppen reagerer mot for allergener. Det kan være farlige mikrober, men det kan også være helt ufarlige stoffer som for eksempel bjørkepollen.

defending pollen

Ved allergier er det ikke levende mikrober immunsystemet jakter på, men for eksempel pollenkorn fra bjørk og gress som ikke kan drepes.

Her oppstår det et problem for immunsystemet: bakterier og virus kan drepes, men pollenkorn lever ikke og kan heller ikke drepes. Pollenkornene trenger ikke inn i kroppen, men holder seg på overflaten til slimhinnene, hvor kroppen sender ut sin skyts med antistoffer, komplement og lymfocytter. En hær sendt ut for å drepe en fiende som ikke lar seg drepe. Derfor varer angrepet så lenge pollenkornene er der, mens en forkjølelse går over etter noen dager – den tiden det tar for immunforsvaret å nedkjempe fienden (1).

Slimhinnene som inneholder pollenkorn blir omdannet til en slagmark hvor det frigis kjemiske stoffer, blant annet histamin. Dette forårsaker reaksjoner som vevsinflammasjon, hovne slimhinner og rennende og hovne øyne. Antistoffer kalles de angrepsvåpnene som immunsystemet danner mot allergenene. Antistoffer kalles også immunglobuliner (IgM, IgA, IgG og IgE). Det er spesielt IgE som forårsaker det vi kaller en allergisk reaksjon ved å frigi vevshormonet histamin. Histamin får blodårer til å utvide seg, slimhinner til å hovne opp og øynene og nesen til å renne (1).

Tro det eller ei, alle disse prosessene er velmente reaksjoner da de enten forhindrer fiender i å trenge inn i kroppen, ved for eksempel hovne slimhinner og produksjon av tårer, eller hjelper kroppens egne immunceller til å komme fortere frem til skadestedet ved å utvidede blodårene. Allergiske reaksjoner er i beste fall meget ubehagelige, og i verste fall kan de være livstruende. Immunsystemet blir feilinformert til å sette i gang en krig uten at det foreligger en virkelig fiende.

Allergi forårsaker ikke bare fysiske reaksjoner. Histamin finnes også i deler av hjernen som påvirker humør, søvn, følelser og appetitt. Derfor blir mange allergikere i ulage, også psykisk. Man blir irritabel og urolig. Barn som er allergiske får ofte konsentrasjonsproblemer og blir hyperaktive. Mange mennesker føler seg også mer deprimerte i allergisesongen (2).

Hvordan utvikles allergi?

Det er viktig å vite at det er immunsystemets reaksjon som bestemmer om vi får en allergisk reaksjon, ikke den aktuelle påvirkningen fra allergenet. Om allergen og antistoff ikke møtes, vil heller ikke en allergisk reaksjon skje. Derfor er det viktig å ha gode slimhinner i både respirasjonssystemet og fordøyelsessystemet. Slimhinner fungerer som en barriere mellom det ytre og indre av kroppen. I og med at miljøet vårt er fullt av stoffer som kan drepe oss om de kommer inn i kroppen og i blodbanen, fungerer hud og slimhinner som en ”byport” hvor soldatene (immuncellene) står ved byporten og siler ut hvem som er venner og fiender av byens innbyggere. Om byporten er tynn, gjennomtrengelig og lite beskyttende, skjønner vi fort at soldatene der får mye å gjøre og at det lett kan utvikles ”allos ergon” – det vil si allergi. Holder fiendene seg utenfor byporten, blir ikke immuncellene provosert til å angripe.

Det er viktig å vite at det er immunsystemets reaksjon som bestemmer om vi får en allergisk reaksjon, ikke den aktuelle påvirkningen fra allergenet.

Hva kan vi gjøre ved allergi?

ThinkstockPhotos-497809932

Spirer støtter leveren og er blant annet rike på silisium, som er nyttig å øke inntaket av i allergisesongen.

Det viktigste å passe på ved all form for allergi, er slimhinnene våre, spesielt i fordøyelsen. Mye av immunsystemets celler er lokalisert til slimhinnene i fordøyelseskanalen. Har vi gode slimhinner med tilstrekkelig av de gode bakteriene som skal være der, vil dette påvirke immunforsvaret positivt slik at det ikke arbeider annerledes enn det var tiltenkt. Spesielle probiotiske bakterier produserer betennelsesdempende og allergidempende (Th3)  stoffer (3,4,5).

Tilskudd av melkesyrebakterier er derfor viktig ved allergier. De probiotiske mikroorganismene kan blant annet:

  • Beskytte slimhinnene, fremme vekst, reparasjon og regenerasjon
  • Stimulere produksjonen av IgA (beskytter slimhinnen)
  • Undertrykke produksjon av IgE (danner histamin)

Unngå

Økt inntaket av mat som er slimløsende, støtter leveren, fordøyelsen og styrker slimhinnene, som løk, hvitløk og chili.

Unngå alt som kan forårsake lekk tarm og tynne slimhinner, opparbeid god tarmflora og normal fordøyelse.  Selv om du lider av tett nese og kløe i øynene, vil det å spise sukker, drikke alkohol (øker lekk tarm) og spise mat som øker dysbiose i tarmsystemet forverre pollenallergien din. 

Fjern alt søtt fra maten slik som sukker, brus, kaker, lyst brød m.m. som kan provosere tarmfloraen. Tåler du dårlig melk eller gluten til vanlig, vil du bli verre av dette i allergisesongen. Det samme kan gjelde for epler, gulrøtter og nøtter (kryssreagerer med pollen). Du kan tåle epler, gulrøtter osv. bedre om de kokes, bakes eller dampes.

Man bør ikke spise råkost da dette er mer belastende for fordøyelsen, men inntar du det som smoothier eller juice, kan det tåles bedre. Ikke bruk råvarer du kan reagere allergisk mot. Spis mat uten tilsetningsstoffer og matsminke da dette dreper tarmbakteriene som du trenger for å dempe allergi (6).

Fordøyelsen kan styrkes med tilskudd av enzymer og bitterurter, slik som Bitterstern og Swedenkreuter. Øk inntaket av grønnsaker som er gode for leveren som igjen er viktig for fordøyelse og slimhinner, slik som artisjokk, avokado, brokkoli, bønner, rødbeter, papaya, søtpotet, karse og spirer. Chiafrø er bra for å bygge gode slimhinner.

Gulrøtter, reddiker og pære virker slimløsnende. Mat med hvitløk, kanel, ingefær, chili, oregano, basilikum og timian styrker fordøyelsen og virker slimløsnende. Løk, vårløk, selleri, kål og kyllingsuppe er også bra.

Nyttige kosttilskudd ved allergi

  • MSM (metylsulfonylmetan) er naturlig, organisk svovel. Svovel er et av de mineralene det finnes mest av i kroppen, og det kan brukes ved problemer med blant annet slimhinner og hud samt ved flere typer betennelser (7,8)Studier viser forbedring på forskjellige allergiske tilstander når man bruker MSM jevnlig. Man bør derfor ta MSM regelmessig, i minst 30 dager, og helst begynne før allergien slår ut (9).
  • Magnesium er viktig for over 300 enzymreaksjoner i kroppen. Blant annet fungerer magnesium som et naturlig antihistamin og kan på den måten minske allergier (10).
  • B-vitaminer, spesielt B5. Vitamin B5 dannes av tarmbakteriene våre og tas opp både i tynntarmen og magesekken, men dette er avhengig av at kroppen har en optimal og sunn bakterieflora. Ved mangel på vitamin B5 blir vi lettere utsatt for infeksjonssykdommer og forkjølelse, samt allergier og astma. Det er viktig å huske å ta et B-kompleks i tillegg dersom man tar enkeltstående B-vitaminer, for å unngå ubalanse (11).
  • C-vitamin. C-vitamin inngår i over 300 kjemiske prosesser i kroppen. Vitaminet er en meget viktig antioksidant og en forutsetning for et effektivt immunforsvar. Vitaminet fungerer også som et naturlig antihistamin og er dermed viktig ved allergier (11).

Urteprodukter

  • Allergard er et ayurvedisk urteprodukt. Det inneholder blant annet lakrisrot som styrker slimhinner og virker antiallergisk (12). Flere av urtene virker slimoppløsende og er bra ved tett og rennende nese. Urtene kan også brukes ved generelt tørre og irriterte slimhinner.
    Dosering: 2-3 tabletter, 2-3 ganger daglig i lunkent vann.
  • Alleramin er et produkt som inneholder urten Perilla fructescens. Urten er kjent for å løse opp slim og å virke krampløsnende. Den kan anvendes ved behandling av allergi, astma og bronkitt (13).
    Dosering: 1-3 kapsler, 2 ganger daglig.
  • Ruberkehl øker produksjonen av T-hjelpeceller som regulerer aktiviteten i immunsystemet. Preparatet kan brukes ved funksjonsforstyrrelser i immunforsvaret, for eksempel allergier og kroniske infeksjoner i øvre luftveier (14).
    Dosering: 10 dråper gnis inn i albuebøyningen, 1 gang daglig (Ruberkehl er apotekerpliktig).

Andre gode råd

  • Ta litt olivenolje eller annen olje på en q-tips og smør oljen i nesen. Pollen setter seg fast i oljen og kommer da ikke så lett i kontakt med slimhinnene.
  • Øyebadevann (kjøpes reseptfritt på apotek). Legg i kjøleskapet, og drypp i øynene for både å vaske vekk pollen og trekke sammen blodårene i øynene.
  • Kaldt vann over øynene. Ta en klut og hold i iskaldt vann. Rull den sammen og legg over øynene. Når øyene klør, er det fordi de små kapillærene i øynene utvider seg. Ved å legge iskaldt vann på, trekker de seg sammen. Dette virker lindrende på den ubehagelige kløen i øynene.

Skrevet av Fride Aasen, faglærer ved Fagskoleutdanning i biopati og Naturmedisinsk grunnutdanning

Kilder:

  1. Glasser, R. J. (1976): Kroppens forsvar.
  2. Deaz Heijtz, R. et al. (2010): Normal gut microbiota modulates brain development and behavior.
  3. Kirjavainen, P. V., Gibson, G. (2009): Healthy gut microflora and allergy: factors influencing development of the microbiota.
  4. Stefka, A.T., m.fl: Commensal bacteria protect against food allergen sensitization.
  5. Hans Bisgaard et.al.(2011):   Reduced diversity of the intestinal microbiota during infancy is associated with increased risk of allergic disease at school age.
  6. Fjeldstad, E. (2015): Takk for maten.
  7. Ahn H. et al (2015): Methylsulfonylmethane inhibits NLRP3 inflammasome activation.
  8. Amirshahrokhi et.al. (2011): The effect of methylsulfonylmethane on the experimental colitis in the rat.
  9. Barrager, E. et al (2002): A multicentered, open-label trial on the safety and efficacy of methylsulfonylmethane in the treatment of seasonal allergic rhinitis.
  10. Gontijo-Amaral et al (2007): Oral magnesium supplementation in asthmatic children: a double-blind randomized placebo-controlled trial.
  11. Wilhelmsson, P. (2006): Näringsmedicinska Uppslagsboken. Örtagårdens bokförlag.
  12. YW Shin et al (2007): In vitro and in vivo antiallergic effects of Glycyrrhiza glabra and its components. 
  13. Komasa, Y. et al (2004): Anti-allergic Effects of Acanthopanax senticousus root Extract and Perilla fructescens Seed Extract.
  14. Bader, G. (2015): Immunotoxicological safety and observational studies of homeopathic preparations from Aspergillus niger and Aspergillus ruber.