Bouillabaisse er supermat

Advarsel: Dette er nok ikke en oppskrift for deg som kun er opptatt av kjappe løsninger og som ikke er over gjennomsnittlig opptatt av supersunn mat 🙂

Bouillabaisse er en fransk fiskesuppe. Selve ordet er satt sammen av to verb bolhir (å koke) og abaissar (å redusere). Selve kraften er det viktigste, og det å lage en god kraft tar tid og krever gode råvarer.

tallerken

Nam!!

Vi er så heldige å ha en fantastisk bra fiskebutikk i Tønsberg (Tønsberg fisk og delikatesse), og vi kom inn mens de holdt på å stenge på en lørdag. Vi fikk med oss masse god fersk kreps og en pose fiskeavskjær til en god pris. Vi hadde også litt argentinske villreker i kjøleskapet, så da var det klart vi måtte forsøke oss på en bouillabaisse. Dette er ikke noe vi lager veldig ofte, siden det tar laaang tid, men godt er det!

Det første du må gjøre er å renske krepsen. Sjømat inneholder mange nyttige næringsstoffer og spesielt omega-3. Sjømat er også en god proteinkilde, og er  rik på blant annet vitamin D, vitamin B12, selen og jod.

Dessverre er en del sjømat også rik på en del uheldige stoffer som PCB, dioksiner og kvikksølv. Nivået av disse varierer etter hva slag sjømat det er snakk om, alder og hvor den er fisket. Det er også slik at innmat (spesielt lever) har høyere konsentrasjoner enn kjøttet.

Når du rensker krepsen, er det derfor lurt å fjerne mest mulig av det brune kjøttet. Da reduserer du risikoen for de uheldige stoffene. Se også nederst for de beste valgene av fisk og sjømat.

Selv om det å lage en slik fiskesuppe tar tid, så får man mye igjen for arbeidet. Vi hadde nok til 3 middager og i tillegg 3-4 liter fiskekraft i fryseren.

Skallet og beinene til krepsen tar vi vare på, men ikke hodet. I skall og bein er det mye smak og mange gode og nyttige næringsstoffer. Visste du f.eks. at glucosamin lages av skall fra reker?

Fiskeavskjæret skylte vi i kaldt vann og delte opp i mindre biter. I tillegg til fiskeavsjær er det vanlig å bruke et torskehode eller to. Det er best med fisk som ikke er fet, når du lager kraft.

For å lage en god kraft, begynte vi med å steke skall fra kreps og skall fra villrekene. Vi stekte i en god kokosolje, men du kan også steke i ghee, eller en økologisk ekstra virgin olivenolje. Ved å steke først frigjøres enda litt mer av smakene. Etter et par minutter heller du over varmt vann og tilsetter fisken. Det hele kokes opp og trekkes forsiktig i 30 minutter. Pass på å ikke koke for lenge for unngå smak av lim.

Er du så heldig å ha hummer tilgjengelig, så er hummerskall helt fantastisk å ha i slik kraft.  Det er også mulig å tilsette grønnsaker, løk, purre, urter, krydder osv.

Les også: Gir vi barna våre nok omega-3

Et viktig neste steg er å bruke en stavmikser i kjelen mot slutten av kokingen. Da knuses bein og skall og enda mer smak og nyttige stoffer frigjøres. Du ser, lukter og smaker ganske raskt hva som skjer. Og her får du virkelig testet om stavmikseren din er god nok! Det er sikkert mulig å bruke en blender også.

Sil av med en finmasket sil og fortsett å koke forsiktig i ca. en time for å redusere.

Fiskekraft inneholder masse gode og nyttige næringsstoffer. Vi kan nevne collagen, magnesium, kalsium, svovel, jod og spormineraler. Mineralene er i forbindelser som er lettere opptakelige. Spesielt jod og magnesium er stoffer de fleste trenger mer av.

Det neste du gjør er å skive opp fennikel, og finhakke løk, hvitløk og chili.

Start med å steke fennikel i smør. Tilsett en god klype safran og litt gurkemeie. Gurkemeie er vel ikke klassisk i denne retten, men vi forsøker å bruke det så ofte som mulig. Tilsett så løk, hvitløk og chili. Etter noen minutter tilsetter du tomatpuré som har godt av å brune seg litt. Etter det er det tid for resten av tomatene. Her kan du bruke både hermetisk og fersk finhakket eller en blanding. Etter dette tilsetter du fisk- og skalldyrkraften.

Legg merke til at jeg ikke oppgir mengde. Her må du heller føle deg frem, bruke intuisjon og ha tro på det du gjør. Da blir matlaging mer levende og resultatet unikt hver gang. Det å smake, lukte og se er det viktigste i matlagning, ikke det å følge oppskrifter. Dermedbasta!

Etter ca. 30 minutter koking er det klart til servering og det siste du gjør er å tilsette fisk/skalldyr etter eget ønske, og kruspersille. Siden krepsen var ferdigkokt, la vi den rett i tallerkenen. Villrekene fikk et kort opphold i gryta på bare to-tre minutter.

Som tilbehør hadde vi litt surdeigsspeltbrød og hjemmelaget aioli. Vi lagde en litt enklere versjon ved å bruke ferdig majones, hvitløk, litt persille som vi mikset med en stavmikser. Litt juks, men mye bedre enn å kjøpe ferdig aioli.

Klikk på et bilde under for å lese mer om fremgangsmåten.

 

Hvilken fisk er best og tryggest?

Anbefalingene er å spise fisk 2-3 ganger i uka, totalt 300-450 gram og av dette anbefales det at minst 200 gram bør være fet fisk (10).

Vi syns du i tillegg bør vurdere nøye hvilken type fisk du velger, hvilken del av fisken og alderen på fisken. Dessverre er det en del miljøgifter i sjømat, og det er ganske logisk at vi bør forsøke å minimere dette inntaket. Selv om nivået av miljøgifter i en fisk ligger under grenseverdiene, vil det beste være å velge de med lavest nivå. Ingen vet 100 % sikkert hva langtidseffektene er og ikke minst hvordan fremmedstoffene reagerer med andre stoffer i kroppen (cocktail-effekten). Det man kanskje er mest usikker på er de hormonhermende effektene som en del stoffer har, og man har for lite kunnskap til å vite nøyaktig effekten av dette.

Noen forskere tror at det er en sammenheng mellom overvekt og miljøgifter (9).

Helseeffekten av fisk og sjømat er så stor at den overstiger risikoen, man kanskje kun hvis du velger smart!

Den 1. november åpnet vi det nye nettkurset Spesialisering i fettsyrer. Her lærer du mer om dette og hvilke alternativer man kan innta i tillegg til fisk for å øke inntaket av de viktige omega-3-fettsyrene EPA og DHA.

Miljøgifter i fisk var også ett av flere spennende temaer på årets høstkonferanse og det er fortsatt mulig å bestille tilgang til opptak av foredragene.

For å minimere inntaket av miljøgifter fra sjømat, så anbefaler vi:

  • Spør etter Debio-sertifisert økologisk laks i butikken. Når enda flere spør etter dette, så vil flere butikker begynne å ta det inn. Økologisk laks spiser mer marint fôr, har bedre plass og forurenser mindre (11). I dag blir det meste av den økologiske laksen som blir produsert, sendt ut av landet.
  • Last ned appen til wwf så kan du også se hva som er bærekraftig (12).
  • ASC-sertifisert, betyr mer miljøvennlig oppdrett, men ASC har imidlertid ingen krav til fôrsammensetning, så den sertifiserte oppdrettslaksen fôres med brasiliansk soya og ansjoveta fra Peru. Altså ikke bare bra! (5, 14).
  • MSC-merkede produkter er fra bærekraftig fiske (13).
  • Gode og bærekraftige valg er: Hyse/kolje, økologisk laks, makrell, oppdrettsørret, sei, sild, torsk/skrei (fra Norskehavet og Barentshavet), blåskjell, kamskjell, kongekrabbe, reker og stillehavsøsters.
  • Vær forsiktig med fiskelever fra store fisker og fra selvfanget fisk (7)
  • Fisker du selv, sjekk miljøstatus (7)
  • Ikke spis kjøtt fra store kveiter (over 3 kg)
  • Vær forsiktig med brun innmat fra krabbe.

Kilder:

  1. https://vkm.no/risikovurderinger/allavurderinger/nytteogrisikovurderingavfiskinorskkostholdenoppdateringavvkmsrapportfra2006basertpanykunnskap.4.2994e95b15cc54507161df4e.html
  2. https://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/uonskede_stofferimaten/miljogifter/hvilke_matvaregrupper_inneholder_miljogifter
  3. https://en.wikipedia.org/wiki/Bouillabaisse
  4. https://beritnordstrand.no/hvilken-fisk-skal-vi-velge/
  5. https://www.asc-aqua.org/
  6. https://www.msc.org/no/hva-du-kan-gjoere/10-grunner-til-aa-velge-den-blaa-fisken
  7. http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/miljogifter-langs-kysten/advarsler-mot-fisk-og-sjomat-fra-forurensede-omrader/
  8. https://forskning.no/nofima-okologi-fisk/vil-ha-mer-okologisk-laks-i-norske-butikker/342921
  9. https://tidsskriftet.no/2017/02/kronikk/er-miljogifter-i-norsk-kosthold-skadelig-barn?utm_source=Alle+medlemmer+Legeforeningen&utm_campaign=62ef53e296-EMAIL_CAMPAIGN_2017_02_22&utm_medium=email&utm_term=0_dc669b5a92-62ef53e296-1204520909#reference-19
  10. https://helsedirektoratet.no/folkehelse/kosthold-og-ernering/kostrad-fra-helsedirektoratet#5.-spis-fisk-til-middag-to-til-tre-ganger-i-uken.-bruk-ogs%C3%A5-gjerne-fisk-som-p%C3%A5legg.
  11. https://www.kyst.no/article/oeker-produksjonen-av-oekologisk-laks/
  12. https://www.wwf.no/engasjer-deg/sjomatguiden
  13. https://www.msc.org/no/om-msc/er-sjoemat-med-MSC-miljoemerket-virkelig-baerekraftig
  14. https://www.framtiden.no/gronne-tips/mat/guide-til-barekraftig-fisk.html

 

Varmende vintermat for immunforsvaret

Snart er vi inne i årets første vårmåned, men det er bare på kalenderen. Ute er det fortsatt vinter. Mange har vært plaget med infeksjoner, blant annet forkjølelser som ikke ser ut til å ville slippe taket – akkurat som vinteren. Hvordan skal vi så spise og leve i løpet av vinteren for å unngå forkjølelser, urinveisinfeksjoner og lav energi?

Tradisjonell kyllingsuppe

I henhold til kinesisk medisin har hver sesong en svakhet i seg som kan utvikle seg til fysisk sykdom og/eller psykisk belastning om man ikke balanserer denne svakheten i livsstil og kosthold. Vinteren er forbundet med kulde, og organet som har kulde som svakhet er nyrene, sies det i kinesisk medisin. De sier videre at nyrene styrer over livsenergien vår, vår medfødte konstitusjon. Nyrene styrer også over skjelett, marg og hjerne. Dette i tillegg til det vi vanligvis forbinder med funksjonene til nyrer og urinveier.

Kulde kan altså svekke vår naturlige motstandskraft og vi blir lettere utmattet og slitne om vi ikke får nok hvile og ro. Mange opplever også at man lettere får urinveisinfeksjoner om vinteren, da kulden i seg selv nesten er nok til å sette i gang en infeksjon når man først har denne svakheten.

Kinesisk medisin oppmuntrer oss til å leve med naturen og ikke mot den, og balansere dens ytterligheter på samme tid som vi oppmuntrer dens kvaliteter. Hvordan kan vi gjøre det?

For å balansere vinterens energier er det derfor viktig med varmende mat og gjerne mat som er laget av nettopp «marg og bein», det vil si kraft. I tillegg er det viktig å kunne trekke seg tilbake og finne ro i seg selv. Vinteren bør være en tid man tar seg tid til å lese en god bok, lytte til musikk, legge seg tidlig og ellers kunne ha tid til refleksjon og ettertanke. Om vinteren har energien i naturen trukket seg tilbake til røttene sine. Vi bør gjøre det samme.

Bestemors kyllingsuppe

Er det flere som meg – som har undret seg på om det er noe i dette med «Grandma’s Chicken Soup»? I utallige filmer og serier jeg har sett, kommer naboene på døren med kyllingsuppe når noen er syke – og da er liksom alle problemene over.

Det er faktisk ikke bare på film! Studier viser at kyllingsuppe kan gi lindring ved øre-, nese- og halsinfeksjoner. I mange kulturer, slik som den jødiske, er kyllingsuppe å anse som en like god medisin som penicillin og lignende medisiner mot forkjølelse (1,2,3).

Forskere ved Nebraska Medical Center i Omaha ønsket å finne ut om kyllingsuppe hadde effekt på kjemotaksis (påvirkningen som får cellene til å vandre i retning mot eller vekk fra kilden for de kjemotaktiske stoffene). Kjemotaksis er en livreddende egenskap ved akutte infeksjoner, ulykker og skader, da nøytrofile granulocytter starter en kjemisk krig mot invaderende bakterier og virus.

Det er ikke bare en minsket respons fra immuncellen som er negativt, også det motsatte – en overreaksjon fra immunceller kan forårsake inflammasjoner og økt produksjon av frie radikaler. Forskere mener mye av problemene med hoste og slimdannelse kommer av inflammasjon forårsaket av immuncellene. Studien gikk ut på at man tilsatte kyllingsuppen aktiverte nøytrofile granulocytter for å se om de endret handlingsmønster. Man fant at kyllingsuppen minsket overdreven kjemotaksis, og at den reduserte aggressiviteten til immuncellene.  Kyllingsuppe kan altså modifisere immunreaksjonene slik at inflammasjoner reduseres (1,2,3).

I tillegg vet vi at suppe kokt på både kjøtt og bein (og marg) har et høyt næringsinnhold av viktige stoffer kroppen trenger. Lett å lage er den også, så her kommer oppskriften på en ypperlig rett som er god hele året, men spesielt om vinteren.

Kyllingsuppe

  • 1 høne eller kylling, økologisk
  • Olivenolje
  • Vann
  • 4 gulrøtter
  • 2 purrer
  • 2 skiver rotselleri
  • Salt og pepper
  • Persille 

Ta en fersk økologisk høne eller kylling og skjær i 4 til 6 deler (du kan også bruke den hel, om du har en stor nok kjele). Ha høna/kyllingen i en tykkbunnet kasserolle sammen med kyllingbeina/skroget, 2 gulrøtter, 2 skiver rotselleri og 1 purre. Hell på vann slik at høna/kyllingen blir dekket. Etter at vannet har kokt opp, fjern skummet. Krydre med havsalt og litt pepper. Kok til fuglen er mør, ca. 1 til 1 ½ time for kylling og opp til 2 timer for høne.

Ta hønsekjøttet opp fra kasserollen og legg til side. Sil kraften, kast grønnsakene og la den klare kraften koke inn (uten lokk) til smaken blir rund og god. Mens kraften koker, rens kylling eller hønsekjøtt rent for skinn og ben og ha oppi suppen. 2 gulrøtter og den siste purren skjæres i strimler og kokes noen minutter i kraften sammen med kyllingkjøttet. Dryss persille på toppen. Bon appétit.

Varmende mat og krydder

I henhold til kinesisk medisin skal man spise så lite kald mat som mulig om vinteren. Grønnsakene bør varmes, enten i supper, bakt i ovnen eller wokkes. Man bør heller spise rotgrønnsaker enn salater (som har kjølende energi), og være generøs med varmende krydder som ingefær, hvitløk, gurkemeie og chili. Kokosmelk er bedre enn melk, da den ikke slimer slik som melk gjør.

Deilige, varmende krydder

Havregrøt er rik på B-vitaminer og bra om vinteren, særlig med kanel og kardemomme. Havre er næringsrik da den inneholder vitaminene E, B1, B2, B3, B5, magnesium, mangan, fosfor, kalium, jern, selen, sink og lavglykemiske karbohydrater. Havre har også et høyt innhold av proteiner og oppløselige fiber. Havre virker nervestyrkende og energistimulerende. En god vinterrett som er bra for mennesker som stresser (4).

Grøt er også lett å tilsette det vi ønsker av nøtter og bær. Vi vet at C-vitamin styrker immunforsvaret (5), spesielt ved virusinfeksjoner, da dette viktige vitaminet styrker kroppens dannelse av interferon. Interferon er cellenes beskyttelse overfor inntrengen av virus.

Hva vi ikke skal spise ved infeksjoner

En interessant studie som ble publisert i «The American Journal of Clinical Nutrition» viste at nøytrofile granulocytter, en type immunceller som har som oppgave å fagocyttere (spise, destruere) bakterier, endret aktivitet ved inntak av sukker. Man målte hvor mange bakterier (stafylokokker) en granulocytt klarer å destruere før den døde. Gjennomsnittlig klarte den nøytrofile granulocytten å fagocyttere 14 bakterier. Testpersonene fikk så en sukkerholdig drikk, og etter dette klarte deres immunceller kun å destruere 1 bakterie før den døde (6).

Mange mennesker reagerer med økt slimdannelse ved inntak av melkeprodukter. Et minsket immunforsvar og økt slimdannelse er vel ganske opplagt ikke å anbefale, så hold deg unna isen og yoghurt med bær (inneholder mye sukker) ved forkjølelser. Eller egentlig alltid!

Skrevet av Fride Aasen, fagansvarlig for Fagskoleutdanning Biopati og Naturmedisinsk grunnutdanning

Kilder:

  1. Rennard, B.O.; et al. (2000): “Chicken Soup Inhibits Neutrophil Chemotaxis in Vitro”: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11035691.
  2. https://well.blogs.nytimes.com/2007/10/12/the-science-of-chicken-soup/.
  3. https://www.youtube.com/watch?v=BxvYpbqWsvM.
  4. http://nationalpost.com/health/is-porridge-a-miracle-food-why-eating-a-regular-bowl-of-oatmeal-may-mean-cleaner-arteries-protection-from-cancer.
  5. Carr, AC, Maggini (2017): Vitamin C and Immune Function: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/29099763.
  6. Sanchez, A. et al. (1973): “Role of Sugars in Human Neutrophilic Phagocytosis” Amer J Clin.

Bokanmeldelse: Den lille barnematbibelen

Den lille barnematbibelen er en ny bok skrevet av Malin Bruset, en av våre studenter på ernæringsterapi. Malins svigerfar, lege Stig Bruset, har bidratt i boken med sin kunnskap og sine erfaringer om barn, både som lege og som farfar.

den lille barnematbibelen

Bestill boka her.

Forskning viser at matvanene vi etablerer i småbarnsalderen, ligger til grunn for hva slags mat vi velger som voksne. De vanene vi legger oss til de første 20 årene av livet, setter seg fast og preger oss videre, og blir veldig vanskelige å snu. Å gi barna næringsrik og variert mat hjelper dem å utvikle seg, ikke bare fysisk, men også psykisk. For at kroppen og hjernen skal klare å prestere optimalt, kan den derfor ikke fôres med dårlig brensel.

Den lille barnematbibelen består av 12 kapitler. Første kapittel er en enkel innføring i ernæringlære og tar for seg fett, karbohydrater, proteiner og hvordan oljer og margarin fremstilles. Kapittel to omhandler raffinerte karbohydrater og kapittel tre tar opp mulige problemer med å gi barnet melk og brød. Det tar også for seg allergi og intoleranse og hvilke alternativer som finnes dersom barnet reagerer allergisk.

Kapittel fire tar opp fordelene med økologisk mat og ulempene med konvensjonell mat, og kapittel fem forklarer hvordan man best kan ta vare på matens næringsinnhold. Kapittel seks omhandler kosttilskudd til barn og kapittel sju den første maten. I dette kapittelet får man blant annet lære om fordelene med amming, både for mor og barn. Kapittel åtte tar for seg barnets utvikling og kapittel ni etablering av nye vaner. Til slutt følger en rekke oppskrifter, delt inn etter barnets alder.

Boka er lettlest og godt skrevet, og legger vekt på praktiske råd og tips. Den er framfor alt ment som en inspirasjon til å gjøre det lille ekstra i en hektisk hverdag, for å gi barnet den beste maten både når det gjelder ernæring, kvalitet og smak. Dette uten å snu opp ned på hele tilværelsen. Oppskriftene er utarbeidet med tanke på å gjøre hverdagen enklere, ikke mer komplisert. De baserer seg på rene og naturlige råvarer som aller helst er økologiske. Oppskriftene er også glutenfrie og sukkerfrie.

Bokas målgruppe er kommende eller nybakte foreldre, som ønsker å gi barnet sitt en best mulig start på livet. Boka er spesielt fin for de som er forvirret over alle kostholdsrådene og heller ønsker mer kunnskap sånn at de kan ta egne, bevisste valg.

At flere stiller seg kritisk til hva som til enhver tid anbefales og våger å stille spørsmål når noe ikke føles riktig, er Malins ønske. Dette er en bok som endelig tar barnemat på alvor, og den er helt i tråd med skolens ernæringsfilosofi. Vi anbefaler alle rådville foreldre der ute å kjøpe denne bibelen! 

Les om skolens studietilbud på denne siden.

Gulrot- og ingefærsuppe

Selvom første vårmåned er kommet, er det fremdeles kaldt ute. En varmende suppe, som gulrot- og ingefærsuppe, gjør derfor godt for kroppen. Den blir ekstra næringsrik dersom du baserer den på kraft og i tillegg tilsetter ferske urter. Ingefær er spesielt nyttig nå i forkjølelsessesongen og gjør suppen god både som forebygging og behandling av forkjølelser.

Gulrotsuppe-2

Gulrot- og ingefærsuppe er varmende og næringsrikt

Oppskrift 

  • 4–6 gulrøtter
  • ½ gul løk
  • 1-2 skiver sellerirot
  • 2 skiver søtpotet (valgfritt)
  • 2-3 skiver ingefærrot
  • Olivenolje
  • Hjemmelagd kraft på f.eks. kylling, storfe eller grønnsaker, helst økologisk (se oppskrift her)
  • Chilipulver
  • Smak til med urtesalt (f.eks. Herbamare)

Skjær opp gulrøtter, løk, sellerirot, søtpotet og ingefær. Surr grønnsakene i olivenoljen på svak varme i ca. 5 minutter. Kraft tilsettes slik at det dekker grønnsakene helt. Kok til grønnsakene er møre. Ta kjelen til side og bruk stavmikser til suppen blir tykk og jevn. Tilsett mer kraft om suppen er for tykk. Sett kjelen tilbake på platen å krydre med urtesalt og litt chili (en liten knivspiss er nok).

Alternativ

Ved å tilsette kjøtt blir suppen mer mettende og proteinrik. Stek kjøtt, pølser eller bacon, eller ta rester fra middagen dagen før. Man kan også tilsette litt wokede grønnsaker som garnityr.

For eksempel:

  • Kylling
  • Chorizo
  • Bacon
  • Persille
  • Fersk bladkoriander

Ha gjerne litt sprøstekt økologisk bacon på toppen. Hakk også litt persille og ha på suppen etter at du har servert den.

Gulrot

fresh carrots

Gulrøtter er spekket med næringsrike vitaminer og mineraler

Gulrøtter inneholder A-vitamin, folsyre, jern, kalium, magnesium, mangan, svovel, kopper, betakaroten og pektin. Gulrot er en av de mest verdifulle og helsebringende grønnsakene vi har. Den er bra for fordøyelsen, både ved forstoppelse og diaré. Rå gulrot hemmer aktiviteten til salmonellabakterier og minsker dermed faren for blodforgiftning. Gulrot inneholder en mengde antioksidanter, og bør spises ofte hvis vi vil beskytte kroppen mot frie radikaler. Gulrot er bra for hjerte- og kretsløpsproblemer. Grønnsaken er også ypperlig for hud, hår og negler.

Egenskaper i henhold til TKM (tradisjonell kinesisk medisin): Regulerer milt, mage og lunger. Eliminerer hete og fjerner slimdannelse. Styrker leveren, virker urindrivende. Styrker alle indre organer. Avgifter.

Løk

Løk inneholder vitamin A-, B-, C-, folsyre, magnesium, fosfor, svovel, kalium, bioflavonoider og eteriske oljer.

Løk er meget antiseptisk og har antibiotiske og soppdrepende egenskaper. Dette gjør den viktig ved infeksjonssykdommer som bakteriesmitte og urinveisinfeksjoner. I rå tilstand fremmer løk fordøyelsen og virker styrkende på leveren. Grønnsakssafter som inneholder løk virker meget blodrensende og avgiftende. Løksaft er også bra ved sår hals, forkjølelse og bihulebetennelse. Løk er bra ved kolesteroldannelse da den kan senke det farlige LDL-kolesterolet i blodet. ½ løk om dagen kan virke forebyggende for kretsløpsproblemer som høyt blodtrykk og blodpropp.

Rødløk er litt mildere enn kepaløk (den gule løken). Da løk virker blodrensende og avgiftende, er den bra ved uren hud og kviser. Den er også vanndrivende og fjerner urinstoff og overskudd av natrium (salt) i kroppen. Dens effekt på nyrene kan prøves: ta en løk, del den i to og gni den over nyreområdet. Urinavsondringen vil øke betraktelig. Løk kan has i salater, supper og gryteretter. Løksuppe er nydelig og sunt. I samme familie som løk finnes vårløk, purre, sjalottløk, hvitløk og gressløk – alle med lignende egenskaper.

Egenskaper i henhold til TKM: Fjerner hete, stimulerer yang, fjerner flegm og stagnasjoner, roer leveren. Urindrivende.

Selleri

Hvis kvinnen visste hva selleri gjorde med en mann, ville hun lete etter den i alle land. Den franske urtelegen Maurice Messeguè siterer her et fransk ordspråk. Selleri var en av hovedingrediensene i kjærlighetsdrikken som Tristan og Isolde fikk, og indikerer at grønnsaken har vært brukt som et afrodisiakum. Men selleri har en mengde andre egenskaper. Spesielt god er den for mennesker med reumatisme. Den er bra for huden da den virker blodrensende. Selleri er også bra for mennesker som vil slanke seg. Spis stangselleri mellom måltidene.

”For opprevne nerver og indre uro er selleri din næring og ditt botemiddel”, skrev Hippokrates for nesten 2500 år siden. Selleri inneholder A-, B- og C-vitamin, kalsium, magnesium, mangan, kalium og eteriske oljer. Grønnsaken er bra ved fordøyelsesbesvær da den er lett fordøyelig. Den setter en god smak på supper og gryteretter. Selleri er salt på smak og i orientalsk medisin brukes selleri mot nyre- og urinveisinfeksjoner, reumatisme og leddgikt. Selleri stimulerer immunsystemet og virker betennelseshemmende.

Egenskaper i henhold til TKM: Fjerner hete og fukt, stimulerer nyrene og virker urindrivende, stopper blødninger, styrker milt og mage, styrker blodet.

Ingefær (Zingiber officinalis)

ginger

Ingefær forsterker andre stoffers effekt

Ingefær er en av det mest brukte naturmidler og krydder i Asia. Ingefær har så mange gode kvaliteter at den fortjener å få en hedersplass i kostholdet. En av ingefærens egenskaper er at den forsterker enhver annen kvalitet fra det den omgir seg med. Tar du ingefær i en urteblanding, vil alle de andre urtene bli mer effektive. Ingefær sørger for at alle andre stoffer kommer lettere dit de skal i kroppen. I seg selv er den en formidabel fordøyelseshjelper da den virker antiseptisk, fremmer fordøyelsens enzymer og motvirker kvalme.

For muskler og ledd er ingefær meget bra. Den øker blodsirkulasjonen og fjerner blokkeringer. Ingefær styrker immunsystemet og er effektiv ved halsbetennelser og forkjølelser. Den er varmende og egner seg spesielt i den kalde årstiden. Ingefær inneholder magnesium og passer bra i både drikker og i gryteretter. Urten er også meget bra mot reumatisme.

Skrevet av Fride Aasen, faglærer ved Fagskoleutdanning i biopati og Naturmedisinsk grunnutdanning

Les også: Suppe kokt på kraft er god vintermat

Kilder:

  • Pamplona-Roger, G (2006): Frisk av mat. Norsk bokforlag.Torsell, P (2000): Kinesisk Kostlära. Akupunkturakademien.
  • Flaws, B (1998): The Tao of Healthy Eating. Dietary Wisdom According to Traditional Chinese Medicine. Blue Poppy Press.
  • Dilling, H. (2012): Lev sundt med vitaminer og mineraler. Lindhart og Ringhof.
  • Messegué M. (1991): Of  People and Plants. Inner Traditions Bear and Company
  • Tierra, M. og L. (1998): Chinese Traditional Herbal Medicine, Volume 1 and 2. Lotus Press.
  • Tierra, M (1992): Planetary Herbology. Lotus Press.
  • Ross, J. (2003): Combining Western Herbs and Chinese Medicine. Greenfield Press.

Suppe kokt på kraft er god vintermat

Suppe basert på kraft er ekte supermat. I et vinterland som Norge bør vi spise kraftsuppe ofte. Det er næringsrikt, varmende og lett fordøyelig. Det finnes uendelige variasjoner av supper, og du kan bruke alt av grønnsaker, kjøtt og fisk. I tiden som kommer vil vi poste en ny suppeoppskrift hver måned. Send oss gjerne oppskrift på din favorittsuppe!

Jordskokksuppe

Jordskokksuppe

Jordskokksuppe

  • 1/3 del jordskokk
  • 1/3 søtpotet
  • 1/3 pastinakk
  • Hjemmelagd kraft på kjøtt eller grønnsaker, helst økologisk (se nederst for oppskrift)
  • Litt havsalt

Grønnsakene renses og skjæres i biter. Deretter surres de i olivenolje/ghee på svak varme til aromaen ”bryter ut”. Hell så på kraft slik at grønnsakene dekkes. La det koke på svak varme til grønnsakene blir møre.

Ta kjelen til side og mos med stavmikser. Ha eventuelt på mer kraft slik at konsistensen blir perfekt.

Ha gjerne litt sprøstekt økologisk bacon på toppen. Hakk litt persille eller andre urter, og strø på suppen etter at du har servert den.

Jordskokk

Jordskokk er en anvendelig grønnsak med mye smak og som lett lar seg kombinere med andre grønnsaker. Du kan bruke jordskokk til suppe og til grønnsaksmos. Du kan bake den, steke den, fritere den og rive den i salater. Ja, det er utallige måter du kan bruke denne flotte grønnsaken på. Den søtlige smaken påvirker ikke blodsukkeret og den er derfor ypperlig for mennesker med diabetes (1).

Jordskokk inneholder viktige næringsstoffer som vitamin A, C, jern, kalsium, magnesium og inulin. Inulin er ufordøyelige karbohydrater (frukto-oligosakkarider) med spesielt positive helsemessige egenskaper. Blant annet fremmer inulin veksten av gode tarmbakterier (bifidobakterier) og hemmer veksten av sykdomsfremkallende bakterier (1).

Det som er spesielt interessant er at jordskokk inneholder stoffer som bedrer opptaket av kalsium og stimulerer syntesen av B-vitaminer i tarmsystemet. Studier viser at inulin har en gunstig effekt på hjerte- og karsykdommer da den kan senke triglycerider i blodet og fettsyrer i leveren (1,2).

Søtpotet

Søtpotet inneholder vitamin A, B1, B3, folsyre, karotenoider og antioksidanter i tillegg til karbohydrater og fiber. Grønnsaken styrker immunforsvaret, nærer nervesystemet og er bra for hud og slimhinner. Søtetpotet øker også nivået av adiponektin i kroppen, et hormon som er viktig for reguleringen av insulin (7). Dette betyr at selv om søtpotet har omtrent samme karbohydratnivå som potet, påvirkes ikke blodsukkeret på samme måte. Som jordskokk, er søtpotet svært anvendelig. Den kan wokes, brukes i supper, som grønnsaksmos, bakes m.m. (3).

Pastinakk

Før poteten inntok Norge var det pastinakk vi spiste. Nå har den kommet igjen for fullt og er tilgjengelig hele året. Den er en gammel kulturplante og har blitt spist siden romertiden (5). Pastinakk er en god kilde til vitamin C, E, K, folsyre, fosfor, kalium og magnesium (4). Som jordskokk og søtpotet holder den blodsukkeret stabilt og egner seg derfor godt til mennesker med blodsukkerproblemer (5).

Kraft

Kraft av storfe og oksehale

Kraft av storfe og oksehale

Som base for suppen er ekte, hjemmelaget kjøttkraft supert! Kraft tilfører viktige vitaminer, mineraler og fettstoffer, samt gelatin, aminosyrer og andre forbindelser som stimulerer fordøyelsen, virker avgiftende, styrker muskel- og skjelettsystemet og forebygger sykdom. Derfor har ulike typer kraft blitt brukt i folkemedisinen som behandling mot en rekke lidelser, og flere av de medisinske effektene er blitt underbygd av forskning i nyere tid (6).

Gelatin, som kraft er rik på, har i årtusener vært høyt skattet for sine helbredende egenskaper og blitt brukt som et universalmiddel mot alt fra hud- og leddproblemer til fordøyelsesplager, infeksjonssykdommer og hjertelidelser.

Gelatin består av delvis nedbrutt kollagen, som er det vanligste proteinet i dyreriket. De viktigste aminosyrene i kollagen og gelatin er glycin, prolin, hydroksyprolin og noe lysin, som er en essensiell aminosyre vi må få gjennom maten. Kroppen kan selv lage glycin og prolin, men trolig er det bare friske personer som har evnen til å danne nok. Mange mennesker med stive ledd, hudsykdommer og andre lidelser knyttet til brusk- og bindevev, kan mangle disse aminosyrene eller næringsstoffene som påvirker deres omsetning.

Glycin spiller også en viktig rolle i sårheling og fremmer dessuten leverfunksjonen og kroppens avgiftningsevne. Vi trenger derfor rikelige mengder av den for å kvitte oss effektivt med gift- og avfallsstoffer.

Gelatinrike matvarer kan motvirke fordøyelsesplager ved å regulere nivået av magesyre, stimulere funksjonen til ulike kjertler og beskytte mage- og tarmslimhinnen. Gelatin er derfor blitt brukt i behandlinga av ulike mage- og tarmlidelser, inkludert for mye eller for lite magesyre, tykktarmsbetennelse og Crohns sykdom.

I tillegg til dette øker kraft utskillelsen av spytt og magesaft, gjør mat som er kokt i kraft mer lettfordøyelig og øker toleransen for tungt fordøyelig mat dersom det spises sammen med kraften. I tillegg høyner kraft næringsverdien i mat som ikke inneholder nok av de aminosyrene som kraft er rik på, for eksempel korn (inneholder lite lysin) (6).

Oppskrift på kraft:

  • Fyll en kjele med oppskårede bein fra for eksempel elg, kalv, okse, sau, kylling, fisk etc.
  • Dekk beina med kaldt vann og tilsett ½-1 dl eddik. La kjelen stå i minimum 1 time. Eddiken er med på å trekke mineraler ut av beina
  • Ha i litt rotgrønnsaker og gjerne litt sellerigress ol
  • Ha i løk, hvitløk, laurbærblad og krydder etter smak
  • Kok opp, skum av og la så kraften trekke i 12-72 timer på svak varme, eller sett kjelen i stekeovnen på ca. 80-90 grader (24 timer for kyllingkraft, 48-72 timer for storfe)
  • Sil av kraften. Den holder seg noen dager i kjøleskap og kan også fryses i porsjoner

Brukes kraften i stedet for buljong og som base i supper og sauser.

Skrevet av Fride Aasen, faglærer ved fagskoleutdanning i biopati.

Kilder:

  1. http://www.bioforsk.no/ikbViewer/page/prosjekt/tema?p_dimension_id=21368&p_menu_id=21383&p_sub_id=21369&p_dim2=21380
  2. Roberfroid MB (2995): Introducing inulin-typer fructans. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15877886
  3. Harvik, K (2002): Mat for immunsystemet.
  4. Cousin, J. C.(2001): Mat er medisin
  5. com
  6. http://www.westonaprice.org/health-topics/broth-is-beautiful/
  7. http://foodfacts.mercola.com/sweet-potatoes.html