Påskesola gir deg lite D-vitamin

Etter en lang og mørk vinter, er det svært mange nordmenn som har tomme D-vitaminlagre. Sollys er naturens måte å gi oss D-vitamin på, noe som kan beskytte oss mot en rekke kreftformer og andre alvorlige sykdommer. I tillegg gir solen oss bleke nordmenn en frisk glød. Det er derfor ikke rart at vi blir ivrige etter å komme oss ut når påsken og late soldager på fjellet står for tur. Dessverre får vi ikke mye D-vitamin eller varig brunfarge fra påskesola.

Denne artikkelen er basert på deler av pensum fra studiet Naturlig hudhelse.

Vitamin D

Vitamin D dannes i huden når den eksponeres for sollys. Forskning viser at et veldig lavt nivå av vitamin D er en risikofaktor for en rekke kreftformer, og at fornuftig soleksponering faktisk hjelper i forebyggingen av hudkreft (27). En studie avslørte at hudkreftpasienter som var en del i sola hadde mindre sannsynlighet for å dø av hudkreft enn andre hudkreftpasienter, og at disse også var utsatt for en mindre aggressiv krefttype (1).

En italiensk studie publisert i European Journal of Cancer viste også bedre overlevelsesrate hos hudkreftpasienter som ble eksponert for sollys oftere i tiden før hudkreften ble diagnostisert (2).

Faktisk er hudkreft vanligere blant innendørsarbeidere enn utendørsarbeidere, og er mer vanlig på områder av kroppen som ikke eksponeres for sol i det hele tatt (3)! En stor årsak til at sollys er så gunstig, er at kroppen er i stand til å produsere D-vitamin gjennom soling, og optimale D-vitaminnivåer er en nøkkelfaktor i forebyggingen av en lang rekke krefttyper, inkludert hudkreft (4,27).

D-vitaminet beskytter mot kreft på ulike måter, blant annet (4):

  • Økt selvdestruksjon av muterte celler (som kan føre til kreft dersom de får formere seg)
  • Reduserer hastigheten og reproduksjonen av kreftceller
  • Får celler til å differensiere seg (kreftceller mangler ofte denne evnen)
  • Reduserer veksten av nye blodkar fra allerede eksisterende blodkar, som er et mellomstadium mellom benigne svulster og kreftsvulster

Hvor mye bør man sole seg?

Når vi soler oss produserer huden vår store mengder vitamin D3 (kolekalsiferol). En lyshudet person vil i løpet av bare 40 minutter i solen produsere så mye som 10 000 IE (250 µg).

En lang dag i solen vil kunne produsere så mye som 200 000 IE uten at det har blitt rapportert at det har ført til forgiftningsreaksjoner.

Det anbefalte daglige inntaket i Norden er på 400-800 IE (10-20 µg), altså langt under det man oppnår etter kort tid i solen. Man har også andre kilder til vitaminet, men solen er den største og viktigste kilden. Mye tyder på at mange i Norden har en vesentlig mangel på vitamin D, og bør ta tilskudd i vinterhalvåret.

Når vi bruker solkrem med en solfaktor på 15, vil produksjonen av vitamin D reduseres med 99 %. En solkrem med solfaktor hindrer i praksis altså all produksjon av vitaminet.

10 minutter daglig med sol på ansikt og armer, uten solkrem, er nok til å få en god produksjon av D-vitamin i følge Johan Moan, tidligere professor ved Institutt for kreftforskning ved Radiumhospitalet. Dersom man er ute i solen i 30 minutter om sommeren, får man like mye D-vitamin som om man skulle drukket en liten tranflaske (26)!

Nøkkelen er å unngå solbrenthet. Moan anbefaler omtrent halvparten av den dosen med sol man vet man blir solbrent av. Å sole seg i en begrenset tid midt på dagen er best (28).

Men får vi ikke D-vitamin av påskesolen?

Nei, dessverre. Solen må nemlig stå minst 45 grader på himmelen (slik at skyggen din er kortere enn deg) for effektiv D-vitaminproduksjon. Når solen står lavere filtreres det meste av UVB-strålene bort i atmosfæren, og det er UVB-strålene som gir oss D-vitamin (29). I påsken er det hovedsakelig UVA-strålene som når oss (dette avhenger av hvor tidlig påsken er). Tidligere trodde man at det kun var UVB-strålene som kunne gi oss hudkreft, mens UVA-strålene ble sett på som ufarlige. UVA-strålene trenger imidlertid dypere ned i huden, og forskning har nå vist at UVA-stråler kan være mer kreftfremkallende enn tidligere antatt (30). Både UVA- og UVB-strålene er nå klassifisert som kreftfremkallende, men UVB-strålene gir oss D-vitamin, som igjen beskytter mot kreft og senere soleksponering (31).

UVB-strålene setter nemlig i gang pigmentproduksjonen i huden og gir langvarig brunfarge. UVA-strålene derimot, gir en umiddelbar bruning av pigmenter som allerede er der, men denne forsvinner raskt igjen. UVA-strålene gir heller ingen brunfarge som beskytter huden mot senere UV-stråling, slik som UVB-strålene gjør (32).

Det er også UVA-strålene som står for rynkedannelsen, eller det vi kaller for fotoaldring. Aldring av huden er et resultat av flere ting, men solen er en av de største årsakene. UVA-strålene når dypere ned i huden enn UVB-strålene, helt ned til dermis, og ødelegger blant annet kollagenfibrene, noe som setter i gang en prosess som gjør huden både rynkete og slapp (33).

Beskytt deg mot påskesola

Selv om solstrålene har mange flere gunstige effekter enn D-vitaminproduksjon og brunfarge, kan det være lurt å beskytte seg litt ekstra i påsken. Det er også slik at refleksjon fra snø kan øke UV-nivået med opptil 50 %, og spesielt nysnø reflekterer mye (28).

Konvensjonell solkrem inneholder dessverre en rekke stoffer man bør unngå. Det er særlig stoffene som skal blokkere UV-stråler som er bekymringsverdige. Solkrem kan blokkerer solstråler på to måter: med kjemisk/organisk (karbonbasert) filter, eller med uorganisk filter som virker som en fysisk barriere.

Organisk UV-filter

Forskning tyder på at organiske UV-filtre raskt absorberes i huden. Et mye brukt UV-filter, oxybenzone, ble oppdaget i urin, plasma og brystmelk hos frivillige forsøkspersoner etter påføring av solkrem over hele kroppen, og ble funnet i 96 % av urinprøver samlet i USA i løpet av 2003 og 2004 (5,6,7). Andre UV-filtre har blitt funnet i 85 % av brystmelkprøver i Sveits (8).

Mange av disse kjemikaliene er ikke særlig stabile når de utsettes for UV-stråling, og de kan danne reaktive oksygenforbindelser (ROS) (inkludert frie radikaler) og forårsake oksidativ skade (9,10,11). Et UV-filter, PBSA, har vist seg å forårsake DNA-skade i menneskelige hudceller etter eksponering for UV-stråler (12). Dette betyr at bruken av kjemiske solkremer kan øke risikoen for kreft. Noen filtre mister til og med evnen til å blokkere UV-stråler med en gang de trenger gjennom de øverste lagene av huden, noe som gjør dem ubrukelige (13). For å toppe det hele, er disse forbindelsene også en vanlig årsak til fotoallergisk kontakteksem (14).

I tillegg til de lokale effektene av ROS-dannelse, blir systemisk toksisitet en bekymring da disse UV-filtrene absorberes inn i blodstrømmen. En av hovedbekymringene er deres potensiale som hormonforstyrrende. Flere dyrestudier og in vitro-studier har funnet ugunstige utviklings- og reproduksjonseffekter av UV-filtre (15).

Et eksempel er tilførsel av oxybenzone (det samme kjemikaliet funnet i 96 % av urinprøver i USA) til mus, som førte til svekket spermtetthet og økt antall unormale sædceller (16). Selv om mange dyrestudier har målt toksisitet etter oral tilførsel, påpeker forfatteren av en vitenskapelig gjennomgang at eksponering gjennom hudabsorpsjon kan medføre en enda større forgiftningsrisiko fordi forbindelsene ikke blir fordøyd og metabolisert av leveren før de entrer blodsirkulasjonen (17).

Uorganisk UV-filter

Uorganiske filtre er som regel nanopartikler av sinkoksid eller titandioksid. På samme måte som organiske filtre, kan begge formene for nanopartikler danne ROS, spesielt når de eksponeres for UV-stråler, og in vitro-studier viser at de kan skade menneskeceller (18). Når det er sagt så viste en studie på humane immunceller at nivåer av ROS generert av nanopartikler i kombinasjon med UVA-lys ikke var større enn nivåer av ROS generert av UVA-lys alene. Dette betyr at nanopartikler kanskje ikke bidrar signifikant til oksidativ skade forårsaket av soleksponering (19).

Uansett er disse effektene kun relevante dersom nanopartikler faktisk kan penetrere det øverste hudlaget og nå levende celler. Deres evne til å gjøre dette er kontroversiell, men de fleste (foreløpige) funn tyder på at de ikke kan det. Selv i solbrent hud eller hud påvirket av psoriasis så penetrerer nanopartikler av sink og titan kun det øverste laget av huden, hornlaget, som er dannet av døde hudceller, og når ikke levende celler (20,21).

Når det er sagt så resulterte solbrenthet i dypere penetrering av hornlaget, og det er ikke helt usannsynlig at gjentatt bruk av solkrem på nybarbert hud som så eksponeres for sollys i en lengre periode (som på sommeren) kan føre til at nanopartikler kommer seg inn i levende vev. Et annet moment er at PEG-forbindelser, som kan øke absorpsjonen av andre kjemikalier i hudprodukter, også finnes i solkrem (22).

Basert på forskning, kan det være lurt å unngå både organiske og fysiske solfiltre, men nanopartikler ser så langt ut til å være det minst skadelige alternativet av de to. Sinkoksid ser ut til å være litt mindre giftig og litt mindre i stand til å penetrere huden sammenlignet med titandioksid. Det kan likevel være lurt å unngå nanopartikler helt, før vi vet mer om langtidseffektene. Husk også at kommersiell solkrem inneholder en rekke andre tvilsomme stoffer.

Farlige stoffer i solkrem

Det er tre grupper med stoffer man bør prøve å unngå når man velger solkrem: hormonforstyrrende stoffer, allergifremkallende parfymestoffer og nanopartikler (23).

Hormonforstyrrende stoffer

Mistenkes for å blant annet kunne gi økt risiko for sykdommer som ulike kreftformer, fedme, diabetes type 2 og nedsatt fruktbarhet.

Vanlige hormonforstyrrende stoffer i solkrem er:

  • Styrene
  • Ethylhexyl Methoxycinnamate
  • Propylparaben
  • Cyclopentasiloxane
  • Cyclotetrasiloxane
  • Cyclomethicone
  • Benzophenone-3
  • Methylparaben
  • Ethylparaben

Allergifremkallende parfymestoffer

Allergi er et problem som øker i omfang, og dersom man først har blitt allergisk mot et kjemikalie, kan det bli en livslang plage som forverres over tid og ved gjentatt eksponering.

Vanlige allergifremkallende parfymestoffer i solkrem:

  • Alpha-isomenthyl ionone
  • Benzyl Alcohol
  • Benzyl benzoate
  • Benzyl salicylate
  • Butylphenyl methylpropional
  • Cinnamal
  • Cinnamyl alcohol
  • Citral
  • Citronnellol
  • Coumarin
  • Eugeno
  • Farneso
  • Geraniol
  • Hydroxyisohexyl 3- Cyclohexene Carboxaldehyde
  • Limonene
  • Linalool

Kjemikalier i nanoform

Dette er stoffer med ulike funksjoner som har en partikkelstørrelse som er svært liten – på nanonivå. En nanometer er en milliarddel av en meter. Vi vet fremdeles lite om mulige negative langtidseffekter på mennesker av nanostoffer og bør derfor fremdeles være forsiktige.

Ikke-toksiske alternativer til solkrem

Et av problemene med solkrem generelt er at de tillater oss å være i solen mye lenger enn hva som typisk regnes som sunt for huden. Vi blir solbrente av en grunn – det er kroppen vår som forteller oss at vi bør fjerne oss fra solen – og fordi noen solkremer blokkerer strålene som brenner oss, uten å fullstendig blokkere strålene som kan skade huden, kan det hende vi skader huden uten å vite det.

Av denne grunn er den beste tilnærmingen til soleksponering å bygge opp soltoleranse gradvis, og så søke til skyggen eller dekke seg til med en hatt eller skjorte når man har fått nok sol. Å sole seg litt er lurt, men unngå å bli brent!

Noen ganger så må man (eller vil man) være i sola hele dagen, og har kanskje ikke muligheten til å dekke seg til eller sitte i skyggen. I de tilfellene, bør man velge solkremer med ikke-nanopartikler fra sinkoksid, partikler som altså ikke er store nok til å absorberes av huden. Man kan også lage sinksolkrem selv.

Med tanke på alt kroppen må takle i det moderne liv, er det ingen grunn til å øke den toksiske belastningen unødvendig.

Hjemmelaget solkrem

Dersom man vil ta steget enda lenger, å unngå alt av industriprodusert solkrem, kan man enkelt lage solkrem selv. Det finnes en rekke oljer med naturlig solfaktor man kan bruke.

Naturlig solfaktor i oljer (24,25):

  • Mandelolje: SPF ca. 5
  • Kokosolje: SPF 4-6
  • Sinkoksid: SPF 2-20 alt etter hvor mye som brukes
  • Rød bringebærfrøolje: SPF 25-50
  • Gulrotfrøolje: SPF 35-40
  • Sheasmør: SPF 4-6

Ulike kilder oppgir litt ulik SPF i de forskjellige oljene, men det er uansett sinkoksiden som gir hovedbeskyttelsen mot solen.

Oppskrift

Oppskriften bruker måleenheten ”kopp” som tilsvarer ca. 2,4 dl. Det letteste, dersom man bruker en del amerikanske oppskrifter, er å skaffe seg en målekopp (24).

Oppskriften er ment for frisk hud. Personer med hudproblemer kan reagere negativt på noen av stoffene som brukes, og bør sette seg godt inn i bruk av oljer osv. før testing av naturlig hudpleie.

Ingredienser

  • ½ kopp mandel- eller olivenolje
  • ¼ kopp kokosolje (naturlig SPF 4-6)
  • ¼ bivoks
  • 2 ss sinkoksid (ikke nano- eller mikronisert)
  • Valgfritt: opptil 1 ts rød bringebærfrøolje
  • Valgfritt: opptil 1 ts gulrotfrøolje
  • Valgfritt: opptil 1 ts vitamin E-olje
  • Valgfritt: 2 ss sheasmør (naturlig SPF 4-6)
  • Valgfritt: eteriske oljer, vaniljeekstrakt eller andre naturlige ekstrakter etter preferanse

Fremgangsmåte

  1. Bland sammen alle ingrediensene utenom sinkoksiden i et glass på minimum en halv liter, for eksempel et Norgesglass.
  2. Fyll en mellomstor kjele med 4-5 cm vann og skru varmen opp til litt over middels.
  3. Sett lokket løst på glasset og plasser glasset i kjelen med vann.
  4. Ettersom vannet blir varmt vil ingrediensene i glasset begynne å smelte. Rist eller rør innimellom for å blande deg. Når alle ingrediensene er helt smeltet, kan du tilsette sinkoksiden, røre godt og helle blandingen over i glasset eller boksen du ønsker å bruke til å oppbevare solkremen i.
  5. Små Norgesglass er perfekte til oppbevaring. Solkremen vil ikke være lett å pumpe med en lotion-pumpe.
  6. Rør noen ganger mens kremen avkjøles for å forsikre deg om at sinkoksiden innarbeides godt i blandingen.
  7. Bruk på samme måte som annen solkrem. Det er best å bruke den innen seks måneder.

Tips

  • Solkremen er ganske vannfast, men ikke helt. Det er derfor viktig å gjenta påføringen etter å ha badet.
  • Pass på å ikke inhalere sinkoksiden. Bruk maske om nødvendig.
  • Denne oppskriften har en SPF på ca. 15, men den vil bli høyere dersom mer sinkoksid tilsettes.
  • Tilsett mer bivoks for en tykkere krem, og mindre for en tynnere.
  • Kokosnøtt- eller vaniljeekstrakt eller lavendelolje er gode duftstoffer å tilsette.
  • Oppbevar på et kaldt, tørt sted eller i kjøleskap.
  • Dersom du fjerner sinkoksiden, blir dette en fantastisk body lotion

Advarsel

Det er viktig å alltid blande ut eteriske oljer i en baseolje, da de er svært sterke. Det er også viktig å teste solkremen på et lite hudområde først, for å se om man reagerer negativt på oljene som er brukt. Noen, spesielt de som er disponert for akne, kan få mer problemhud ved å bruke kokosolje i ansiktet. Det er fordi oljen kan virke tilstoppende på porene. Her kan det derfor være lurt å velge en annen baseolje.

Skrevet av Signy Skåre, fagansvarlig for Helsekostveileder og Naturlig hudhelse.

Kilder

  1. https://academic.oup.com/jnci/article/97/3/195/2544082/Sun-Exposure-and-Mortality-From-Melanoma
  2. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18406602?ordinalpos=8&itool=EntrezSystem2.PEntrez.Pubmed.Pubmed_ResultsPanel.Pubmed_DefaultReportPanel.Pubmed_RVDocSum
  3. https://www.hindawi.com/journals/jsc/2011/858425/
  4. http://lpi.oregonstate.edu/mic/vitamins/vitamin-D#sunlight-sources
  5. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18221342
  6. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23237547
  7. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18629311
  8. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21030064
  9. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17015167
  10. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23237547
  11. http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1389556711001043
  12. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20574440
  13. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17015167
  14. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23237547
  15. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22612478
  16. https://www.ncbi.nlm.nih.gov.libproxy.lib.unc.edu/pubmed/12209185
  17. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22612478
  18. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23237547
  19. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24664431
  20. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21642632
  21. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23237547
  22. https://chriskresser.com/are-your-skincare-products-toxic-sunscreen/
  23. https://www.forbrukerradet.no/test/2015/solkremtesten-2016/
  24. http://wellnessmama.com/2558/homemade-sunscreen/
  25. http://www.boldsky.com/beauty/skin-care/2013/top-ten-natural-oils-that-act-as-sunscreen/jojoba-oil-spf-4-pf10749-033701.html 
  26. http://forskning.no/forebyggende-helse-mat-og-helse-vitaminer-kreft/2008/04/sol-motvirker-kreft 
  27. https://www.vitamindcouncil.org/vitamin-d-uv-esposure-and-skin-cancer-in-a-nutshell/
  28. http://www.dagbladet.no/tema/beskytt-deg-mot-paskesola/60753639
  29. http://www.kostdoktorn.se/d-vitamin
  30. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21975824?dopt=Abstract
  31. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19655431?dopt=Abstract
  32. http://tidsskriftet.no/2012/06/kommentarartikkel/solarium-er-ikke-sunt#reference-4
  33. http://www.skincancer.org/healthy-lifestyle/anti-aging/what-is-photoaging

Kosttilskudd minker dødeligheten ved brystkreft

Vitaminer og mineraler

Vitaminer og mineraler er viktig for å motvirke kreft.

Bruk av kosttilskudd er et kontroversielt tema. Et vanlig budskap fra ulike hold (og gjentatt til det kjedsommelige) – er at kosttilskudd er bortkastet, og at det er nok å spise vanlig mat.  Det er derfor alltid interessant når det kommer studier som viser en god effekt av kosttilskudd.

I tidsskriftet Breast Cancer research and treatment i oktober 2013, presenteres det en studie som viser at kvinner med alvorlig brystkreft lever lengre hvis de tar et multivitamin – mineralprodukt enn de som ikke tar det. I løpet av 7,1 år døde 518 kvinner. Men dødeligheten blant de som brukte tilskudd var faktisk 30% lavere enn blant de som ikke brukte tilskudd.

Den amerikanske professoren Bruce Ames har skrevet flere artikler hvor han hevder at tilskudd av vitaminer og mineraler bedrer mitokondrienes egenskaper og har et potensial for å forlenge livet, også for friske mennesker. Det er derfor ikke grunn til å stole på at et godt variert kosthold gir oss alt vi trenger. Et minimum av næringsstoffer fra kosttilskudd har et potensial til å forbedre helsen. Og nå også for kvinner med brystkreft.

Kilder og anbefalte linker:

Forskning som støtter opp om biopati

Den 26. mai 2012 kunne vi i VG lese artikkelen «Du består av 90 prosent bakterier«.  Her skriver de blant annet:

Det finnes rundt 1500 ulike typer bakterier som kan gjøre oss syke, men millioner av bakterier som enten er viktige for at kroppen skal fungere eller som ikke berører oss i vesentlig grad.

I artikkelen forteller også biologiprofessor Dag Hessen at man kan se på kroppen som et økosystem.

Det er interessant at man de siste årene har fått mye større kunnskap om den floraen av bakterier, virus, sopp og andre mikroorganismer som lever i og på oss. Menneskekroppen er en koloni, sier Hessen. At bakterier påvirker fordøyelsen er kjent, men at de også påvirker generell helsetilstand og trolig sinnstilstand er nytt.

 Naturterapeuter innen biopati jobber også i laboratorium

Forskning innen mikrobiologi støtter opp om teorier som naturmedisinere innen biologisk medisin (biopati) benytter.

Gjentatte ganger de siste årene har vi kunnet lese om ny forskning som understreker betydningen av alle de millioner av mikroorganismer som bor på våre slimhinner. I VG kunne vi lese at bare en tiendel av cellene i kroppen vår er deg og meg – resten er bakterier.

Denne artikkelen føyer seg inn i en lang rekke spennede artikler som presenterer ny forskning på dette området. For biopater etter dette gode bekreftelser på at de metodene og teoriene som biopatien er fundamentert på er riktige, og at biopatien og forskningen nærmer seg hverandre.

Innen biopati mener man at en av de viktigste årsakene til sykdom finnes i forholdet mellom menneskekroppen og alle dens mikroorganismer. Kunnskapen om hvordan og hvorfor mikroorganismer kan forårsake kroniske degenerative sykdommer kalles immunterapi og er et av hovedfagene innen biopati.

Forskere som Antoine Bechamp (1816-1908) og Gunther Enderlein (1872-1968) mente at kroppens mikroorganismer kunne forandre form og gå fra å være i symbiose med kroppen til å utvikle seg patogent og forårsake sykdom. Årsaken til denne utviklingen er å finne i kroppens eget miljø som lett forandres ved galt kosthold, tungmetallforgiftning, medisiner osv.

Les mer om biopati her
Her er mer forskning som viser det samme:

Historien om hvordan bakteriene lurer oss

I 2007 kunne man lese en artikkel i bladet umb-nytt (Universitetet for miljø og biovitenskap) som het ”Historien om hvordan bakteriene lurer oss”. Artikkelen forteller om forskningen til den norske professoren Leiv Sigve Håvarstein.

Håvarstein er ledende i verden innen forskning om hvordan bakterier blir kompetente for naturlig genetisk transformasjon, det vil si hvordan de tar opp arvestoff fra andre bakterier. Han har sett spesielt på bakterien Streptococcuspneumoniae som forårsaker lungebetennelse, hjernehinnebetennelse og mellomørebetennelse.

Vi mennesker har en såkalt vertikal genoverføring. Det vil si at vi overfører gener fra oss selv til barna våre. Bakteriene derimot, har en horisontal genoverføring. De kan ta opp DNA fra en annen bakterie og plutselig få helt andre egenskaper.

Håvarstein forklarer det slik: ”Når bakteriene blir utsatt for stress utenfra, som for eksempel antistoffer fra en vaksinert person, kan de bytte kapsel ved å ta opp kapselgener fra en pneumokokk med en annen type kapsel. De snur så å si kappen etter vinden og unngår derfor å bli slått i bakken av antistoffene”. ”Da kan vi bli syke, selv om vi er vaksinert”, sier Håvarstein.

”På samme måte er det med antibiotikaresistens. Et reservoar av antibiotikaresistensgener finnes hos pneumokokkenes snille slektninger som lever i munnhulen vår. Gjentatte antibiotikakurer fører til at disse bakteriene gradvis forandrer seg og blir mer motstandsdyktige mot antibiotika. Når de slemme søskenbarna, pneumokokkene kommer på besøk, kan disse angripe de bofaste streptokokkene og ta opp i seg deres resistensgener på et blunk”, forteller Håvarstein videre.

Det å kjenne sin fiende og vite hvilke sjakktrekk fienden har, gir de som skal utvikle behandlingsmetoder informasjon om hva de bør gjøre og ikke bør gjøre, mener Håvarstein.

Human Microbiome Project

I et intervju i Aftenposten 21. juni 2010 med Dag Hessen,professor i biologi ved Universitetet i Oslo (Institutt for biologi), omtales et forskningsprosjekt ved navn Human Microbiome Project. HMP er et av flere forskningsprosjekter som tar sikte på å lære mikrolivet i kroppen bedre å kjenne.

Hessen påpeker det faktum at vi har 10 ganger så mange bakterier i kroppen som egne kroppsceller. I tillegg er det et uttall andre mikroorganismer. Mikroorganismene i kroppen vår har hundre ganger så mange gener som vi mennesker har. Dette kan påvirke hvordan gener uttrykkes,  for eksempel hvilke enzymer vi produserer i fordøyelsessystemet, sier han.

Vi er et økosystem for bakteriene, og det ligger mange tusen, ofte millioner års felles utvikling bak dette partnerskapet.Vi er avhengige av bakteriene, men må samtidig sørge for å kontrollere at de ikke tar over styringen, sier Hessen.

Vi kan i utgangspunktet ikke leve uten bakteriene, som for eksempel E.coli, som vi er helt avhengig av som nedbryterhjelp i fordøyelsessystemet. De kan også snu seg mot oss, og gi oss plager og sykdommer, ofte er det slik at «snille» bakterier kan bli «slemme» dersom det blir miljøendringer inne i kroppen, sier han.

Vi har ulike bakterier med oss gjennom livsfasene, og de koloniserer oss fra første stund, ifølge den norske biologen.

David Servan-Schreiber

Videre kan vi lese i Aftenposten 25. oktober 2010 om den fransk-amerikanske hjerneforskeren David Servan-Schreiber. I boken ”Kreft og terrenget ditt”, beskriver han forholdet mellom inflammasjoner i kroppen og kreft. Der han argumenterer for at inflammasjoner er forutsetning for utvikling av kreft.

Årsaken til inflammasjoner er som regel kroniske infeksjoner, for eksempel fra virus. Den kjente forskeren forklarer det slik: ”Betennelsen får kroppen til å sende ut inflammasjonshemmende stoffer som skal reparere skaden, men som kreftcellene klarer å bruke som mat for å utvikle seg til en svulst. Han mener økningen av kreft ikke kommer av at folk blir eldre og dermed sykere, men av miljøpåvirkning.

Ole Audun Werner Haabeth

I løpet av 2011 har norsk forskning ved Ole Audun Werner Haabeth og Alexandre Corthay, kommet med tilsynelatende motsatt resultater –at betennelse bekjemper kreft (Forskningstidskriftet Apollon 3/11). De beskriver sine funn slik:

”Betennelsesbeskyttelsen mot kreft er et tett samarbeid mellom to av immunsystemets viktige bestanddeler; T-hjelpecellene og makrofager. T-hjelpecellene sporer opp kreftcellene ved å gjenkjenne visse proteinforandringer i kreftcellene. Ved hjelp av signalmolekyler instruerer T-hjelpecellene makrofagene. Makrofagene er storspisende celler som får den blodtørstige oppgaven med å drepe kreftcellene.”

Videre kan vi lese: ”Makrofagene kan også sende ut signalmolekyler som stopper blodkardannelsen i kreftcellene. Blodkardannelse er viktig for at svulsten skal vokse. Da klarer ikke svulstene å vokse og vil til slutt sulte i hjel”.

Det at disse to forskningsresultatene tilsynelatende et motstridende, vil ikke si det samme som at en av dem ikke er riktig. Begge to har validitet. La oss heller konkludere med:

  • Inflammasjoner gir grobunn for utvikling av kreftceller
  • Kroppen har innebygget forsvar mot at inflammasjoner fører til kreft

Jørgen Valeur, Arnold Berstad og Tore Midtvedt

Flere norske forskere konkluderer med at dysbioser i tarmen kan føre til kroniske sykdommer, spesielt ved lekk tarm. Våre tarmbakterier mistenkes ikke bare for å spille en sentral rolle i tarmplager som tarmkreft, irritabel tarm (IBS) og inflammatorisk tarmsykdom (Crohns sykdom og ulcerøs colitt).

Forskere mener vi også kan finne årsaken til mange kroniske lidelser blant bakterier og parasitter i tarmen, blant annet overvekt og diabetes. Kanskje bakterier også har en finger med i spillet ved fibromyalgi og kronisk tretthetssyndrom, mener Jørgen Valeur, Arnold Berstad og Tore Midtvedt, som nylig skrev om ideen i Tidsskriftet for Den norske legeforening. Uttalelser i tråd med mange naturterapeuters erfaring fra de siste tiår.

Noe av det viktigste som har blitt avdekket de siste årene, er hvilke egenskaper bakteriene har, og hvordan de påvirker kroppen og hjernen vår. Bakteriene utfører viktige funksjoner som kroppen selv ikke klarer. De hjelper til å bryte ned maten vi spiser, og forsvarer oss mot angrep fra patogene mikrober. Det mest oppsiktsvekkende er imidlertid at bakterier kan kommunisere både med hverandre og med oss.

I 2011 viste et eksperiment at melkesyrebakterien Lactobacillusrhamnosus kunne redusere angst- og stressadferd til dyr ved å påvirke vagusnerven. I tillegg til å sende nervebeskjeder kan bakterier ”slå gener av og på”. I 1996 oppdaget en doktorgradsstudent at bakterier kunne skru på gener som gjorde at tarmcellene gav dem mat, forteller Midtvedt.

Han forteller videre at man vet om bakteriearter som kan slå av og på over 400 menneskelige gener.Da er det ikke å undres over hvor stor påvirkning bakterier har på menneskers helse. Valeur mener det er snakk om en ny æra innen medisinen, den nye viten som dukker frem.

Kilder:

Les mer om biopati her