Varmende vintermat for immunforsvaret

Snart er vi inne i årets første vårmåned, men det er bare på kalenderen. Ute er det fortsatt vinter. Mange har vært plaget med infeksjoner, blant annet forkjølelser som ikke ser ut til å ville slippe taket – akkurat som vinteren. Hvordan skal vi så spise og leve i løpet av vinteren for å unngå forkjølelser, urinveisinfeksjoner og lav energi?

Tradisjonell kyllingsuppe

I henhold til kinesisk medisin har hver sesong en svakhet i seg som kan utvikle seg til fysisk sykdom og/eller psykisk belastning om man ikke balanserer denne svakheten i livsstil og kosthold. Vinteren er forbundet med kulde, og organet som har kulde som svakhet er nyrene, sies det i kinesisk medisin. De sier videre at nyrene styrer over livsenergien vår, vår medfødte konstitusjon. Nyrene styrer også over skjelett, marg og hjerne. Dette i tillegg til det vi vanligvis forbinder med funksjonene til nyrer og urinveier.

Kulde kan altså svekke vår naturlige motstandskraft og vi blir lettere utmattet og slitne om vi ikke får nok hvile og ro. Mange opplever også at man lettere får urinveisinfeksjoner om vinteren, da kulden i seg selv nesten er nok til å sette i gang en infeksjon når man først har denne svakheten.

Kinesisk medisin oppmuntrer oss til å leve med naturen og ikke mot den, og balansere dens ytterligheter på samme tid som vi oppmuntrer dens kvaliteter. Hvordan kan vi gjøre det?

For å balansere vinterens energier er det derfor viktig med varmende mat og gjerne mat som er laget av nettopp «marg og bein», det vil si kraft. I tillegg er det viktig å kunne trekke seg tilbake og finne ro i seg selv. Vinteren bør være en tid man tar seg tid til å lese en god bok, lytte til musikk, legge seg tidlig og ellers kunne ha tid til refleksjon og ettertanke. Om vinteren har energien i naturen trukket seg tilbake til røttene sine. Vi bør gjøre det samme.

Bestemors kyllingsuppe

Er det flere som meg – som har undret seg på om det er noe i dette med «Grandma’s Chicken Soup»? I utallige filmer og serier jeg har sett, kommer naboene på døren med kyllingsuppe når noen er syke – og da er liksom alle problemene over.

Det er faktisk ikke bare på film! Studier viser at kyllingsuppe kan gi lindring ved øre-, nese- og halsinfeksjoner. I mange kulturer, slik som den jødiske, er kyllingsuppe å anse som en like god medisin som penicillin og lignende medisiner mot forkjølelse (1,2,3).

Forskere ved Nebraska Medical Center i Omaha ønsket å finne ut om kyllingsuppe hadde effekt på kjemotaksis (påvirkningen som får cellene til å vandre i retning mot eller vekk fra kilden for de kjemotaktiske stoffene). Kjemotaksis er en livreddende egenskap ved akutte infeksjoner, ulykker og skader, da nøytrofile granulocytter starter en kjemisk krig mot invaderende bakterier og virus.

Det er ikke bare en minsket respons fra immuncellen som er negativt, også det motsatte – en overreaksjon fra immunceller kan forårsake inflammasjoner og økt produksjon av frie radikaler. Forskere mener mye av problemene med hoste og slimdannelse kommer av inflammasjon forårsaket av immuncellene. Studien gikk ut på at man tilsatte kyllingsuppen aktiverte nøytrofile granulocytter for å se om de endret handlingsmønster. Man fant at kyllingsuppen minsket overdreven kjemotaksis, og at den reduserte aggressiviteten til immuncellene.  Kyllingsuppe kan altså modifisere immunreaksjonene slik at inflammasjoner reduseres (1,2,3).

I tillegg vet vi at suppe kokt på både kjøtt og bein (og marg) har et høyt næringsinnhold av viktige stoffer kroppen trenger. Lett å lage er den også, så her kommer oppskriften på en ypperlig rett som er god hele året, men spesielt om vinteren.

Kyllingsuppe

  • 1 høne eller kylling, økologisk
  • Olivenolje
  • Vann
  • 4 gulrøtter
  • 2 purrer
  • 2 skiver rotselleri
  • Salt og pepper
  • Persille 

Ta en fersk økologisk høne eller kylling og skjær i 4 til 6 deler (du kan også bruke den hel, om du har en stor nok kjele). Ha høna/kyllingen i en tykkbunnet kasserolle sammen med kyllingbeina/skroget, 2 gulrøtter, 2 skiver rotselleri og 1 purre. Hell på vann slik at høna/kyllingen blir dekket. Etter at vannet har kokt opp, fjern skummet. Krydre med havsalt og litt pepper. Kok til fuglen er mør, ca. 1 til 1 ½ time for kylling og opp til 2 timer for høne.

Ta hønsekjøttet opp fra kasserollen og legg til side. Sil kraften, kast grønnsakene og la den klare kraften koke inn (uten lokk) til smaken blir rund og god. Mens kraften koker, rens kylling eller hønsekjøtt rent for skinn og ben og ha oppi suppen. 2 gulrøtter og den siste purren skjæres i strimler og kokes noen minutter i kraften sammen med kyllingkjøttet. Dryss persille på toppen. Bon appétit.

Varmende mat og krydder

I henhold til kinesisk medisin skal man spise så lite kald mat som mulig om vinteren. Grønnsakene bør varmes, enten i supper, bakt i ovnen eller wokkes. Man bør heller spise rotgrønnsaker enn salater (som har kjølende energi), og være generøs med varmende krydder som ingefær, hvitløk, gurkemeie og chili. Kokosmelk er bedre enn melk, da den ikke slimer slik som melk gjør.

Deilige, varmende krydder

Havregrøt er rik på B-vitaminer og bra om vinteren, særlig med kanel og kardemomme. Havre er næringsrik da den inneholder vitaminene E, B1, B2, B3, B5, magnesium, mangan, fosfor, kalium, jern, selen, sink og lavglykemiske karbohydrater. Havre har også et høyt innhold av proteiner og oppløselige fiber. Havre virker nervestyrkende og energistimulerende. En god vinterrett som er bra for mennesker som stresser (4).

Grøt er også lett å tilsette det vi ønsker av nøtter og bær. Vi vet at C-vitamin styrker immunforsvaret (5), spesielt ved virusinfeksjoner, da dette viktige vitaminet styrker kroppens dannelse av interferon. Interferon er cellenes beskyttelse overfor inntrengen av virus.

Hva vi ikke skal spise ved infeksjoner

En interessant studie som ble publisert i «The American Journal of Clinical Nutrition» viste at nøytrofile granulocytter, en type immunceller som har som oppgave å fagocyttere (spise, destruere) bakterier, endret aktivitet ved inntak av sukker. Man målte hvor mange bakterier (stafylokokker) en granulocytt klarer å destruere før den døde. Gjennomsnittlig klarte den nøytrofile granulocytten å fagocyttere 14 bakterier. Testpersonene fikk så en sukkerholdig drikk, og etter dette klarte deres immunceller kun å destruere 1 bakterie før den døde (6).

Mange mennesker reagerer med økt slimdannelse ved inntak av melkeprodukter. Et minsket immunforsvar og økt slimdannelse er vel ganske opplagt ikke å anbefale, så hold deg unna isen og yoghurt med bær (inneholder mye sukker) ved forkjølelser. Eller egentlig alltid!

Skrevet av Fride Aasen, fagansvarlig for Fagskoleutdanning Biopati og Naturmedisinsk grunnutdanning

Kilder:

  1. Rennard, B.O.; et al. (2000): “Chicken Soup Inhibits Neutrophil Chemotaxis in Vitro”: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11035691.
  2. https://well.blogs.nytimes.com/2007/10/12/the-science-of-chicken-soup/.
  3. https://www.youtube.com/watch?v=BxvYpbqWsvM.
  4. http://nationalpost.com/health/is-porridge-a-miracle-food-why-eating-a-regular-bowl-of-oatmeal-may-mean-cleaner-arteries-protection-from-cancer.
  5. Carr, AC, Maggini (2017): Vitamin C and Immune Function: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/29099763.
  6. Sanchez, A. et al. (1973): “Role of Sugars in Human Neutrophilic Phagocytosis” Amer J Clin.

Knasende godt knekkebrød

Det å bake knekkebrød har blitt den store farsotten denne vinteren, og vi har testet noen ulike oppskrifter. Det finnes mange gode ingredienser du kan variere med, og noe av det morsomme er å prøve seg frem. Her er en enkel og rask oppskrift som du kan starte med.

Dette knekkebrødet er rik på mineraler, vitaminer og sunne fettsyrer – og lav på karbohydrater. I tillegg er det selvfølgelig knasende godt 🙂

Klar for stavmikser

Nederst er en liste med andre ingredienser som du kan variere med.

Denne gang brukte jeg en stavmikser for å knuse noen av frøene (slik at kroppen enklere får tilgang til alle de sunne stoffene).

Du trenger:

  • 1 dl sesamfrø
  • 1 dl solsikkekjerner
  • 1 dl gresskarkjerner
  • 1 dl jyttemel
  • 1 ts salt
  • 1 ts bakepulver
  • 2 ss kokosolje
  • 2 egg
  • Ca 1-2 dl vann

Hakk opp ingrediensene raskt med en stavmikser. De frøene du ønsker å knuse mest bør du ha øverst – da blir alt enklere 🙂 – men ikke hakk for mye..

Stryk blandingen utover med en slikkepott, slik at den får en tykkelse på ca 3-5 mm

Etter at stavmikseren har gjort sin jobb, har du i resten av ingrediensene. Rør det godt sammen og la blandingen svelle i minst 1-2 timer. Dette gjør at en del av antibeitestoffene brytes ned.

Ta i akkurat så mye vann at deigen bli enkel å fordele utover stekeplaten (husk bakepapir). Bruk en slikkepott for å stryke blandingen utover. Forsøk å få den 3-5 millimeter tykk. Strø noen hele nøtter/frø på toppen og press de litt ned i deigen.

Stekes på 160 grader med varmluft i ca. 30-40 minutter (følg med). Det kan være lurt å ta den ut etter 10 minutter for å dele opp i passene stykker. Dette går enkelt og raskt med en pizzaskjærer. Åpne gjerne døren en gang i blant for å slippe ut damp.

Litt om de ulike ingrediensene:

Sesamfrø (Sesamum indicum)
Rik på mineralene jern, magnesium, mangan, kobber og kalsium (spesielt de med skall).  Av vitaminer er det mye vitamin B1 (tiamin) og vitamin E.

Sesamfrø inneholder også lignaner, hvor blant annet sesamin er viktig. Dette virker som en antioksidant og kan ha en anti-kreft virkning (spesielt brystkreft). Av spiselige planteoljer er det sesamolje som har høyest innhold av antioksidanter.

Solsikkekjerner (Helianthus annuus)
Rik på gode fettsyrer blant annet den essensielle omega-6 fettsyren linolsyre. Den inneholder aminosyrer og da spesielt tryptofan som vil øke nivået i hjernen av seratoni og melatonin som både gjør deg lykkeligere og at du kanskje sover litt bedre.  Av mineraler er solsikkekjerner spesielt rik på kobber, mangan, kalium og jern. Inneholder også mye vitamin E, vitamin B1 (thiamin) og B5 (pantotensyre) og B9 (folat).

Solsikkekjerner inneholder tungmetallet kadmium, som gjør at du bør unngå overdrevet bruk. Du kan også velge økologiske produkter, som ganske sikkert vil være bedre (mangler god kilde på dette, men inneholdet har trolig en sammenheng med bruk av sprøytemidler). Varier også med andre ingredienser.

Gresskarkjerner (Cucurbita pepo)
Gresskar er en medisinplante med flere effekter. Frøene inneholder et glykosid (cucurbitin), fytosteroler i fri eller bunden form, tokoferoler, karotenoider (lutein og betakaroten), squalen og mineraler (inkl. selen, sink, kalsium, kopper, jern, mangan, fosfor og kalium). Dessuten opptil 50 % olje (sammensatt hovedsakelig av fettsyrene palmitinsyre, stearinsyre, oleinsyre og linolensyre) og proteiner. På grunn av store genetiske forskjeller er det stor variasjon i oljeinnholdet, avhengig av art eller variant av gresskar. Enkelte forskere advarer mot at noen gresskarkjerner ikke inneholder cucurbitin i det hele tatt. Dessverre er det ingen mulighet til å vite dette uten å foreta en kjemisk analyse.

Gresskarfrø er ansett som en alternativ behandling av godartet forstørrelse av prostatakjertelen. Høyt innhold av sink og selen vil også kunne være med på å senke risikoen for prostatakreft.

Det er ikke kjent at det er skadelig å innta mye gresskarkjerner.

Oppskriften gir ett brett med delige sunne knekkebrød

Jyttemel – et godt alternativ til hvete
Naturlig glutenfri. Mel av råris, mais, bokhvete, betefiber og psylliumskall. Fortykningsmiddel: Potetstivelse, tarakjernemel (caesalpinia spinosa), E410 og E415. E 410 = johannesbrødkjernemel. E 415 = xantangummi. Rik på en rekke mineraler og vitaminer og andre gode plantestoffer.

Andre ingredienser du kan variere med:
Psyllium husk (fiberhusk) som er veldig bra for fordøyelsen, linfrø (virker avførende), hasselnøtter, valnøtter, mandler, havregryn, rug, havrekli, smør, fløte, olivenolje, cottage cheese, sukrin, krydder og urter.

Velg økologiske ingredienser
Nøtter og frø er fra naturen konstruert for å effektivt kunne lagre nyttige stoffer. Men dette gir også gode muligheter for å lagre potensielt skadelige stoffer fra blant annet kunstgjødsel, dårlig jord og sprøytemidler. Bruk derfor mest mulig (helst kun) økologiske ingredienser.

Kilder:

http://www.sabima.no/sider/tekst.asp?side=531
http://www.nal.usda.gov/fnic/foodcomp/search/
http://www.whfoods.com/genpage.php?tname=nutrientprofile&dbid=19
Sabrina Ching Man Cheung, Yim Tong Szeto and Iris F. F.,  Benzie, Antioxidant Protection of Edible Oils
http://matportalen.no/Emner/Solsikkekjerner
http://journals.cambridge.org/action/displayAbstract?fromPage=online&aid=5211960
http://guide2herbalremedies.com/beware-high-cadmium-contents-sunflower-kernel/
http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/cucu_pep.htm
http://www.matvareguiden.no/matvare242.asp