Kan lavkarbo forkorte livet?

Vi presenteres stadig for kostholdsundersøkelser som skaper heftige overskrifter med budskap om hva som forlenger livet og hva som dreper oss. Nylig kom en til, og igjen er det lavkarbo som er syndebukken. 

Men diskusjonen begynner å bli vanskelig. Vi trenger nemlig ikke å gå så langt tilbake i tid før vi finner en stor studie som viser noe annet. I Lancet, et ikke helt ubetydelig tidsskrift, viste en artikkel i 2017 at høyt inntak av karbohydrater øker risiko for død samtidig som at det ikke var noen sammenheng mellom mengde eller type av fett (2).

Men før vi tar disse dystre spådommene inn over oss og legger oss ned for å dø, er det et par forhold i den nye studien vi må diskutere. Det aller viktigste, som nesten alltid er tilfelle i undersøkelser som ser på sammenheng mellom kosthold og helse, er at dette er en observasjonsstudie. Det betyr at man har fulgt en gruppe over tid og forsøkt å finne en sammenheng mellom hvordan de spiser og utviklingen av helsen.

Det er vel og bra, men for det første, hvor lett er det å ha en klar mening om hva en person spiser over en lang periode? For ikke å snakke om en gruppe på 15 428 personer over et gjennomsnitt på 25 år, hvor man har registrert kostholdet to ganger, første gangen i 1987-89 og andre gangen i 1993-95. Basert på de to registreringen har man bestemt hvilket kosthold de hadde frem til de døde, eller til 2013 da studien ble avsluttet.

En viktig regel å huske på er: En sammenheng betyr ikke en årsakssammenheng. Dette var forskerne selvfølgelig klar over. I beskrivelsen av studiens begrensninger skriver de:

Det er begrensninger ved denne studien man må ta med i betraktningen. Studien presenterer observasjonsdata og er ikke et klinisk forsøk. Men randomiserte studier av lavkarbo og dødelighet er ikke praktisk gjennomførbare på grunn av nødvendig lengde på studien. En annen begrensning er at man bare hadde to registreringer av kostholdet over en periode på 6 år, noe som ikke tar høyde for endringer av kostholdet i løpet av 25 år. Fordi deltagerne hadde mulighet til å justere karbohydratinntaket i løpet av studieperioden, vil enhver forandring forventes å påvirke enhver sammenheng som ble funnet.

Hmm.. Hvordan kan man da komme frem til de definitive overskriftene som ble brukt?

Ett forhold som ikke nevnes, er problemet med selve registrering av kostholdet. Selv de best planlagte undersøkelser har problemer med å registrere et nøyaktig kosthold. Som deltaker i en studie, vil man også ha en tendens til å pynte på resultatene. Man er selektiv i sin hukommelse og glemmer ofte det usunne. Det avspeiles i kalorimengden de registrerte. Lavkarbogruppen oppga ca. 1500 kcal/dag, som er langt under et normalt energiinntak.

Med dette utgangspunktet burde det være vanskelig å konkludere, spesielt i lys av de andre begrensningene.

Hvis vi legger merke til når denne undersøkelsen ble foretatt, i 1987-89 og 1993-95, var det før man snakket om lavkarbo. Derfor er det lite trolig at noen av dem var bevisste i sitt matvalg. Gruppen ble fulgt i 25 år og på bakgrunn av to intervjuer konkluderer man med at dette var kostholdet de hadde i hele perioden. Forsiktig sagt så er det svært usikkert om man kan si noe om kostholdet over en så lang periode på dette grunnlaget.

Det var flere forskjeller mellom gruppene i studien. Særlig mellom gruppen med det laveste karboinntaket (37%E i snitt) sammenlignet med den som hadde lavest dødelighet (53%E i snitt):

  • Det var flere røykere: 33 % – 23 %
  • Færre som aldri hadde røkt: 32 % – 46 %
  • Flere med diabetes: 13 % – 11 %
  • Høyere proteininntak, sum veg/animalsk: 20,8 % – 16,9 % (noe høyt?)
  • Litt høyere fettinntak, sum veg/animalsk: 38,8 % – 30,8 % (ikke akkurat LCHF)

Nå legger man selvfølgelig inn justeringer av resultatene på grunnlag av disse og andre faktorer. Men i teksten indikeres det at gruppen som spiste minst karbohydrater hadde flere særtrekk som ikke er assosiert med god helse.

En faktor som ikke behandles i det hele tatt, var hva de som lå lavest i karbohydrater erstattet karbohydrater med. Fordi de ikke var særlig sunne i utgangspunktet, er det ikke unaturlig at mye av deres kosthold besto av mat fra hurtigmatkjedene som dominerer mye av kostholdet i USA. Det er billig og metter godt, men særlig sunt er det ikke. Særlig hvis vi tar med i betraktningen at innslaget av transfett har vært et betydelig innslag i hurtigmaten helt frem til i dag. Transfett er i dag alle enige om at er farlig og det vil ha en betydelig innvirkning på resultatene i denne undersøkelsen.

Det er et interessant spørsmål hvorfor denne undersøkelsen blir slått så stort opp i norske medier. Og hvorfor man lar ernæringsfysiologene bekrefte mytene om lavkarbokosthold som ikke stemmer med virkeligheten. Et lavkarbokosthold er ikke én ting, det er et kosthold som er tilpasset den enkeltes toleranse for karbohydrater. Men utgangspunkt i 2000 kcal pr dag og 25 % av energien fra karbohydrater, betyr det ca. 125 g karbohydrater pr dag som gir muligheter for en god del frukt og mye grønnsaker, i tillegg til litt brød hvis man vil ha det. Og det er for de fleste ikke særlig ekstremt. At det er noen som må gå enda lenge ned for å stabilisere blodsukkeret, er en annen sak.

Kontroll av blodsukkeret er et særdeles viktig mål for alle mennesker i dag. Særlig i lys av den kraftige økningen i diabetes type 2 og overvekt. Insulinresistens, som utvikles ved et høyere karbohydratinntak enn man tåler, er en faktor ved mange av våre kroniske sykdommer. Derfor er et karbohydrattilpasset kosthold et smart valg for alle som ønsker god helse.

Skrevet av Jens Veiersted, hovedlærer på Ernæringsterapi og Kostholdsveileder.

Kilder:

  1. Seidelmann_2018_Dietary carbohydrate intake and mortality- a prospective cohort study and meta-analysis
  2. Dehghan_2017_Associations of fats and carbohydrate intake with cardiovascular disease and mortality in 18 countries from five continents (PURE): a prospective cohort study

Møtte veggen, byttet til helsekost-jobb

Iselin spiste seg frisk fra svimmelhet

Å møte veggen, etterfulgt av å spise seg tilnærmet frisk fra svimmelhet og stressrelaterte problemer, ble et vendepunkt for Iselin Berstad Larsen fra Karmøy. Hun sluttet som postbud og ble medarbeider i helsekostbutikken Sunkost. Etter å ha gått helsekostveilederstudiet i noen måneder, kan hun gi stadig mer kunnskapsrike svar på spørsmål fra kunder.

Hun brenner for å introdusere andre til de helsefremmende mulighetene i kostholdsendring og bruk av vitaminer, mineraler m.m. Hun ønsker å avmystifisere dette og gjøre det enkelt. Noen få endringer kan være nok til å oppleve positive resultater, sier Iselin, som er gift og har to barn.

Hva fikk deg til å begynne på studiet?
Helsekostkjeden Sunkost, som jeg jobber hos, inngikk en samarbeidsavtale med Tunsberg som gir ansatte rabattert pris på helsekostveilederstudiet. Jeg slo til! Det er dette jeg vil – å jobbe med bevisstgjøring om kosthold, vitaminer og alt det andre som finnes i en helsekostbutikk.

Du hevder å ha spist deg tilnærmet frisk fra svimmelhet og stressrelaterte problemer, og ha spist deg sterkere både psykisk og fysisk. Kan du utdype?
Jeg var syk i mange år uten å kjenne hvor syk jeg var. Jeg hadde to små barn og sov ofte dårlig da de var små. Samtidig bygget vi hus. Det var veldig slitsomt. På ett tidspunkt ble jeg syk med en kraftig form for svimmelhet – det føltes som om jeg var ombord i en båt hele tiden. Jeg gikk til lege, kiropraktor osv. Alt stod bra til, de fant ingen ting galt.

Da ting var på sitt mest hektiske, var det lett for meg å overse egne behov og jeg klarte å lære meg å leve med svimmelheten. Derimot da mannen min begynte å ta hånd om barna om morgenene, fikk jeg nok pusterom til å ta innover meg hvor sliten jeg var. Jeg møtte veggen.

Jeg gikk til øre-nese-hals-legen for å se om jeg hadde krystallsyke – en lidelse som skyldes forandringer i balanseorganet i innerøret, og der et av de viktigste symptomene er svimmelhet. Det eneste han oppdaget var at blodsukkeret mitt var ørlite grann høyt.

Desperat etter å finne ut av hva som feilte meg, googlet jeg blodsukker. Jeg leste at det kunne være en sammenheng mellom høyt blodsukker og svimmelhet. Begrepet reaktiv hypoglykemi betyr at man har lyst på noe søtt like etter at man har spist, og at man er mye sulten. Jeg kunne nikke gjenkjennende, og leste at lavkarbo-kosthold var viktig for å oppnå stabilt blodsukker.

Du begynte umiddelbart med lavkarbo-kosthold. Hvordan fungerte det for deg?
Det var helt villt hvor stor effekt jeg fikk. Allerede etter to dager ble svimmelheten 80 % borte. Jeg fikk mer energi og sov bedre. Jeg fikk tilbake en normal sultfølelse, tidligere var jeg ofte bare kvalm. Det jeg trengte var fett og proteiner, ikke karbohydrater. Jeg spiste slik kost veldig disiplinert i tre–fire måneder. Alt falt på plass. Jeg forstod at problemene mine hadde bygget seg opp over mange år, inntil kroppen min møtte veggen og jeg ble ordentlig syk. Jeg hadde innbilt meg at jeg spiste sunt – mye grovbrød osv. ­– men for meg var det feil. Samtidig hadde jeg også en stressreaksjon som ikke hadde med mat å gjøre. Jeg gikk til en kiropraktor som sa at jeg trolig hadde gått med stressreaksjonen i ti år før den slo ut.

Kan du utdype hvordan du spiste tidligere og hvilke plager du fortsatt sliter med?
Jeg spiste mye havregrøt og brukte grove produkter, men det var ikke sunt for meg. Det påvirket blodsukkeret negativt. Det har samtidig ligget noen matintoleranser i bånn og jeg var laktoseintolerant i mange år.

Selv om jeg i dag er mye bedre enn før, er jeg stiv og støl og har betennelser i kroppen. Samtidig spiser jeg meg stadig sterkere. Jeg justerer fortsatt kostholdet – kanskje tar det flere år før jeg finner det som er helt ideelt for meg.

Hvilke tilskudd tar du?
Jeg kunne tatt enda mer av vitaminer og mineraler, men jeg tar det aller viktigste – D-vitamin og Omega-3. D-vitamin er essensielt for å unngå å gå inn i en nedstemthet når vi går inn i vinteren. Jeg tar også magnesium ved behov, det gir en veldig sterk lindrende virkning ved leamus i muskulatur, litt urolige bein osv. Det er viktig at jeg tar magnesium tidlig på dagen, fordi jeg opplever at det gir energi – for andre virker det avslappende og tas om kvelden.

Hvordan drar du nytte av det du lærer på studiet, i jobben din i helsekostbutikk?
Jeg kan mye om mat, særlig lavkarbo-kosthold, vitaminer, mineraler og te. Supermat og treningstilskudd er ikke min sterke side, men hele tiden lærer jeg mer fra Tunsberg og fra kollegene mine. Jeg plukker stadig opp nye ting, f.eks at det finnes mange forskjellige typer magnesium – citrat, malat, karbonat osv. – og at de alle har sine litt forskjellige virkninger. Akkurat nå lærer vi om betennelsesdempende oljer, gurkemeie, Omega-3-fettsyrer, urter og rosenrot. Jeg lærer hvorfor disse tingene er bra for oss, ikke bare at det er bra. Da kan jeg gi bedre forklaringer til kundene. Kunnskap selger!

Det høres ut som dette er en livsstil for deg, ikke bare en jobb. Hvordan snakker du med familie og venner om alt du oppdager?
Jeg lever med disse tingene hele døgnet, og snakker mye om det jeg brenner for. Jeg har anbefalt en del produkter og kostendringer til venninner. De sier etterpå «dette var jo helt fantastisk». Jeg vektlegger at helsekost ikke må innebære å ta masse tilskudd. Noen få tilskudd og enkelte endringer i kostholdet kan være en bra begynnelse. Kanskje du ikke trenger å ta alle vitamintilskuddene, begynn med to eller tre. Skal jeg selv ta tilskudd, må det være enkelt. Jeg strever med å svelge tabletter, så jeg kan ikke ta masse. Da tar jeg det som er viktigst for meg.

Fungerer det samme kostholdet for alle?
Mat er medisin, og mat kan skape sykdom hvis vi spiser feil – men det gjelder å finne ut hva som er optimalt kosthold for den enkelte. Selv om lavkarbo er riktig for meg, trenger det ikke være rett for alle andre. Tilsvarende fungerer magnesium veldig bra for meg, men det er ikke gitt at alle vil dra samme nytte av det.

 

Iselin Berstad Larsen studerer helsekostveileder

«Spiste vekk» cyster på eggstokkene via høyfettkosthold

Mette Ulseth konkurrerte som proff i body-fitness fra 2010–2014 og kom på førsteplass i EM i Spania 2013. Samme år fikk hun påvist cyster på eggstokkene. Etter ett år med høyfettkosthold var cystene borte.

Mette Ulseth har konkurrert i body-fitness fra 2010–2014 og kom på førsteplass i EM i Spania 2013. Etter å ha vunnet EM fikk hun sitt proffkort og debuterte i proffligaen. I 2013 fikk hun påvist cyster på eggstokkene. Etter sin debut som proff i 2014 tok hun en pause fra konkurransene og fokuserte på et kosthold med mye fett. Ett år med høyfettskosthold førte til at cystene ble borte.

Mette Ulseth har konkurrert i body-fitness fra 2010–2014 og kom på førsteplass i EM i Spania 2013. Etter å ha vunnet EM fikk hun sitt proffkort og debuterte i proffligaen. I 2013 fikk hun påvist cyster på eggstokkene. Etter sin debut som proff i 2014 tok hun en pause fra konkurransene og fokuserte på et kosthold med mye fett. Ett år med høyfettskosthold førte til at cystene ble borte.

Diagnosen PCOS (polycystisk ovariesyndrom) er en tilstand der det foregår cystedannelser i eggstokkene, noe som medfører hormonforstyrrelser og en rekke ubehagelige symptomer. Mette hadde blant annet migrene, uren hud, humørsvingninger og vektoppgang. I dag er hun en helt annen person både psykisk og fysisk, og hevder at hun spiste seg vekk fra cystene på eggstokkene.

34-åringen jobber som coach og personlig trener i Oslo-firmaet LA lifestyle, som tilbyr skreddersydde kostholds- og trenings-planer. Særlig jobber hun med kvinnelige utøvere av bikini-fitness, en konkurranseform der det er viktig å ha lite underhudsfett.

Mette har bachelor i fysisk aktivitet og helse fra Norges Idrettshøyskole, er soneterapeut fra Axelsons Bodywork School og har grunnstudium medisin fra Encefalon. Hun er også sertifisert instruktør i spinning, trening med kettlebells og TRX. Hun har nå også startet på utdanning til Kostholdsveileder hos oss.

Hvorfor fikk du cyster på eggstokkene?
Allerede som tenåring hadde jeg urenheter i ansiktet, humørsvingninger osv., og det ble ikke borte som voksen. Jeg startet på dietter med svært lavt fettinnhold i 2008, og tror dette har hatt en del negative konsekvenser for meg. En del av symptomene kan også ha sammenheng med høyt inntak av lettprodukter, kunstige søtningsstoffer osv. Jeg vet ikke om cystene skyldes at jeg hadde lavt fettinntak i flere år, men etter ett år med mye fett i kosten var cystene borte og jeg fikk tilbake en regelmessig menstruasjon.

Hvorfor begynte du å spise mer fett, og hvilke råd fikk du fra legen?
En treningscoach rådet meg til å spise mer fett. Ganske fort ble huden min renere, jeg hadde mer energi og var mindre trøtt og sliten. Legen anbefalte meg å ta P-piller. Det fungerte dårlig – jeg fikk migrene, ble verre i huden osv. Legen ble overrasket da jeg ble symptomfri via kostholdet.

Mye av arbeidet ditt i dag består av å coache utøvere i bikini-fitness. Hva kjennetegner denne konkurranseformen?
Man skal komme seg ned i fettprosent og ha lite underhudsfett. Dommerne ser etter ting som fin symmetri, en «x-faktor», at man er litt smalere i midjen og har sterk muskulatur i lår, rygg og skuldre. Utstråling på scenen, hvordan man går, hår og sminke er også viktige vurderingskriterier.

Hvordan påvirkes dette arbeidet av dine egne negative erfaringer med konkurransedietter?
Jeg aksepterer at vi på slutten av en konkurransediett må kutte en del på fettet. Etter konkurransen må de derimot øke matinntaket en del, og mange opplever da mye væskeopphopning i kroppen osv. Jeg er opptatt av å støtte dem i den prosessen, sørge for at de får riktige næringsstoffer og fungerer bra mentalt, at de ikke overtrener osv. Å gjenopprette balansen, også hormonelt, er viktig etter en konkurranse. Jenter i bikini-fitness mister ofte menstruasjonen på slutten av en periode med konkurransediett.

Mette Ulseth

Mette Ulseth har nå startet på Kostholdsveilederstudiet, og kommer til å bruke det hun lærer i sitt arbeid som coach og personlig trener hos LA lifestyle.

Kommer du til å konkurrere i body-fitness igjen?
Jeg er fortsatt en proff utøver, men siste konkurransen var i 2014. Jeg vil ikke risikere å ødelegge helsen, humøret og overskuddet jeg har oppnådd nå, noe jeg opplevde da jeg gikk tilbake til konkurransediett for en kortere periode i 2015. Det kunne derimot være spennende å se om jeg kunne konkurrere og samtidig beholde mitt nåværende kosthold, som inneholder mye fett, fermentert mat og kraft.

Hvordan fikk du vite om Tunsberg Medisinske Skole?
Jeg coachet en bikini-fitness-utøver som senere har gått kostholdsveilederstudiet og ernæringslære på Tunsberg. Jeg spurte om tips og hvordan jeg kunne lære mer. Jeg forstod at et vanlig kostholdsveilederstudie ikke i særlig grad inkluderer kunnskap om matintoleranser, viktigheten av fett og hvordan man oppnår god tarmhelse. Derfor ble Tunsberg det innlysende valget for meg.

Hvordan påvirker studiene måten du jobber på?
Jeg begynte å studere kostholdsveileder via nett på Tunsberg nå rett før sommeren 2017. Godt mulig fortsetter jeg med andre studier på Tunsberg etter det. Det er svært spennende å optimalisere kostholdet både for meg selv og kunder. Jeg har fått en økning i kundemengden ved at jeg tenker slik jeg gjør nå. Mange sliter med oppblåsthet i magen og at fordøyelsen ikke fungerer optimalt. Jeg spiser selv mye jordskokk, gurkemeie osv., som tilfører gode tarmbakterier. Jeg hadde mange ubalanser i tarmen tidligere.

Det er også mye kunstig søtning i dagens matvarer, og mange inntar energidrikker og andre unaturlige produkter som erstatning for vanlig mat. Vi har mye å hente på å få i oss mer næringsrik mat og å holde blodsukkeret stabilt.

Hvor ofte spiser du nå?
Gjennomsnittlig hver tredje eller fjerde time. Selv om jeg trener mye, har jeg kuttet ut alt proteinpulver og tar sjeldent energidrikker før trening. Jeg får ikke søtsug slik jeg hadde før, da jeg spiste mye karbohydrater heller enn fett. Jeg holder en kjempebra form året rundt.

Det er ganske uvanlig i treningsmiljøet å ikke bruke proteinpulver?
Ja, jeg tok det til frokost, etter trening og før jeg la meg. Jeg tenker ikke lenger så mye på proteiner. Jeg har riktignok proteinkilder i alle måltider, slik som egg, kjøtt og en del belgfrukter. Jeg holder ikke regnskap over kalorier og næringsstoffer, fokuset mitt er å ha en balansert sammensetning av forskjellige typer matvarer.

Hva slags typer fett spiser du mest av?

Mye kokosfett – både Cocosa og MCT-oljer. Jeg bruker det til stekning og har det i kaffen. Jeg bruker også smør, samt inntar en del fett gjennom avocado, omega-3-tilskudd, nøtter og laks.
Har du prøvd å følge en ren lavkarbo-diett?
Ja, det fungerte dårlig i kombinasjon med treningsformen crossfit. Jeg hadde mindre energi, dårlig framgang og fikk synskrysninger. Jeg trenger litt karbohydrater i kosten, men spiser ikke lenger hvit ris, riskaker osv. Jeg spiser quinoa og søtpotet, innimellom også potet og havregryn. Tidvis tar jeg en banan eller spiser litt frukt.
Er det mange som blir overrasket over hvor bra dette kostholdet fungerer for deg?
Ja, folk forstår ikke at jeg kan se ut som jeg gjør når jeg spiser så mye fett. Jeg opplevde litt økning i kroppsfett med en gang jeg pøste på med fett, men jeg fant raskt en god balanse på fettinntaket og så gikk kroppsfettet en del ned igjen.

Hvordan kommer du til å jobbe etter endte studier?
Jeg ønsker å innføre mer av min nåværende kostholdstilnærming i konkurransedietter og se hvordan det funker. Jeg vil også hjelpe folk til vektnedgang og bedre helse generelt. Jeg fokuserer da først og fremst på helse, så kommer vektnedgangen som en konsekvens av det. Det er ikke farlig å øke matinntaket og å få i oss mer fett. Kosthold med få kalorier og lite fett kan derimot skape alvorlige senvirkninger og det kan ta lang tid for kroppen å stabilisere seg igjen.

Humøret mitt er mye bedre når jeg spiser mer, unngår sterkt prosessert mat og inntar mye fett. Jeg holder en bra form, har mye mer overskudd til trening og har mer energi hele dagen. Jeg våkner opp med humøret på topp stort sett hele tiden. Jeg sliter heller ikke med migrene eller oppblåst mage.

Har noen blitt inspirert av din historie til å selv endre kostholdet sitt?
Når man er syk er det veldig lett å oppsøke legen for medisiner. Man får ikke noe særlig med kostholdsråd der. Hvis noen har en sykdom, og jeg ymter frampå at de kanskje bør endre noe på kostholdet, så tar det lang tid før de gjør noe med det. De må langt ned, fysisk og psykisk, før de kommer dit. Samtidig kommer det mer fram i media nå enn tidligere at man kan bli frisk ved å endre på kosten.

Aktuell utdanning

Optimale fotballspillere

Vår lærer i Optimal trening og ernæring, Kenn Hallstensen, har de siste årene jobbet mye med kostholdet til fotballspillere, både i  Norge og i utlandet. At det er en stor sammenheng mellom hva man spiser og hvordan man presterer, begynner kanskje endelig å bli tatt på alvor hos flere?  I det siste har kostholdet til Vålerenga, som Kenn nå har ansvaret for, fått mye omtale i media (1, 2, 3).

IMG_5726.jpg

Lagkaptein Christian Grindheim er en av de som har hatt stor effekt av å legge om til et animalskdominert steinalderkosthold.

Hvor lang tid tar det fra man legger om kostholdet og til du ser forbedringer?

Det er vanlig å oppleve en vektreduksjon etter få dager, da kroppen skiller ut mer salter og væske som følge av redusert insulinutskillelse. Mesteparten av væsketapet er utenfor cellene, som generelt kan sees på som “dødvekt” uten noen fysiologiske effekter. Dette kan i seg selv bidra til bedre styrke per kilo kroppsvekt. Imidlertid skal man være oppmerksom på at toppidrettsutøvere kan merke et lite fall i energien under harde treninger de 2-4 første ukene. Dette skyldes at kroppens celler trenger tid til å optimalisere tilpasningen til fettsyrer og ketonlegemer som energikilde.

Continue reading →

Tonje har gjort det lett med lavkarbo

Tonje Høyland, 38 år. Grunnmedisin, kost og ernæring 30 studiepoeng og naturmedisinsk grunnutdanning.

Månedens student: Tonje Høvik Høyland

Har du lyst til å bli terapeut? Vil du jobbe med trening, ernæring eller naturmedisin, men er usikker på om det finnes et marked for dette?  Det eneste du trenger å gjøre er å tørre, forteller Tonje. Vi tror hun har rett i det.

Tonje Høvik Høyland har tatt flere studier ved Tunsberg Medisinske Skole. Sent i sommer ble hun medlem av NNH og registrert terapeut i Brønnøysundregisteret.

Tonje jobber  i dag med kostholdsveiledning og treningsopplegg på fulltid på et lokalt treningssenter. Den initiativrike jenta er allerede i gang, og har startet opp sitt eget kurs: lett kosthold og trening. Der lærer hun deg å spise og trene rett, med naturlig mat og færre karbohydrater.

Den tidligere vernepleieren ønsket seg et karriereskifte. Interessen for ernæring og trening gjorde at hun i 2008 begynte på kost og ernæring ved TMS. Senere tok hun også naturmedisinsk grunnutdanning og grunnmedisin ved skolen. Vi spurte Tonje hva hun mente om studieopplegget: «Helt suverent. Det er så mange gode studietilbud. Du kan studere hjemmefra og får god oppfølging fra skole og lærere.»

Tonje ville arbeide med livskvalitet på en annen måte enn det hun gjorde som vernepleier. Etter over ti år i yrket kjente hun at hun var motivert for en forandring. «Jeg ville gjerne arbeide med forebygging av helseplager. Det å kunne hjelpe mennesker med å leve sunt på en enkel måte», sier Tonje.

Det nye kurset hennes varer i fire måneder. Her  lærer deltakerne å spise og trene riktig. Tonje forteller også at hun har liten tro på de retningslinjene som gis fra Statens Ernæringsråd: «Jeg vokste opp med ideen om at et karbohydratbasert kosthold er nødvendig for å optimere treningsresultater. Erfaringen min viser noe annet. Kursdeltakerne mine har hatt utelukkende positive erfaringer med lavkarbo. De går ned  i vekt, samtidig som de spiser seg mette og har mer energi».

Hva slag respons har du fått etter at du begynte å praktisere? Er Brønnøysunds befolkning skeptisk til lavkarbo?

«Nei absolutt ikke, de er kjempeinteresserte. Med en gang de finner ut at jeg kan mye om mat, blir de nysgjerrige. Når vi i tillegg ser hvor gode resultater kostholdsendringene gir, er det ekstra morsomt».

Tonje forteller at hun opplever et marked for denne type virksomhet. Hun trekker frem at det særlig er utdanningskombinasjonen sin hun føler hun drar nytte av. » Det å ha flere strenger å spille på føler jeg er veldig nyttig i arbeid med helse». Hun forteller også at hun blir provosert når media kritiserer alternative tilnærminger til helse og kosthold. Nylig presenterte hun sitt kostholdskurs i lokalavisen. Nettopp for å vise at det finnes et alternativ til de som forgjeves har fulgt tradisjonelle ernæringsråd og er klare for å prøve noe nytt.» Det skal være lett med lavkarbo», sier Tonje. «Det skal være enkelt å leve sunt».

Vi spurte Tonje om hun har noen råd til andre som vil arbeide med kost og ernæring.

«Det handler om å tørre, sier Tonje,» markedet og behovet, det er der».