Var kasteball i helsevesenet – ble frisk via livsstilsendring

Vibeke Isaksen hadde matallergier og -intoleranser i over 20 år, gikk fra lege til lege og fikk svært lite hjelp. Hun hadde kronisk diaré og fikk høre det var noe hun måtte leve med. Muskelverk, leddsmerter, depresjon og full sykemelding var del av hverdagen hennes i lengre perioder. Først i 2011 ble hun diagnostisert med Hashimotos tyroiditt, en autoimmun stoffskiftesykdom. Etter 1,5 år med endringer i kosthold og livsstil er hun i dag helt frisk og medisinfri.

Vibeke ble uteksaminert som kostholdsveileder i juni 2017, og studerer nå grunnmedisin og ernæringsterapi. Hun er 35 år gammel og bor i Skien med samboer og deres 3-årige sønn. Hennes yrkesmål er å jobbe med kostholdsveiledning og ernæringsterapi på heltid. Svært mange som opplever komplekse helseplager kan bli bedre eller helt friske via kost- og livsstilsendring, ifølge Vibeke.

Vibeke Isaksen, Kostholdsveileder TMS

Vibeke Isaksen, Kostholdsveileder TMS og student på Ernæringsterapi og Grunnmedisin.

Hvordan ble du interessert i kosthold?

Fra jeg var ganske liten hadde jeg uforståelige reaksjoner på mat og var mye syk. Da jeg var 15 år ble jeg omtrent over natta svært allergisk mot mat, pollen osv. Jeg kunne nesten ikke spise noe uten å få sterke reaksjoner. Da det ikke var hjelp å få hos legen, gikk jeg videre til homøopat og andre alternative behandlere, men ble ikke stort bedre. Ingen av dem hadde fokus på mat, utover å gi noen kosttilskudd. I perioder brukte jeg antibiotika opp til fire ganger i året.

Jeg hadde nærmest kontinuerlig diaré, og mange infeksjoner. I 2009 ble jeg svært syk, med leddsmerter, muskelverk, depresjon og mange uforklarlige symptomer. Jeg trente mye styrke, likevel ble musklene stadig svakere. Da forstod jeg noe var alvorlig feil. I 2010 ble jeg 100 % sykemeldt for ett år og klarte ikke å stå opp om morgenen. Jeg prøvde så å jobbe igjen, men hadde ikke krefter til noe som helst. Via privatforsikring ble jeg sendte til diverse privatleger, men de fant ikke ut noe. Jeg ble også sendt til psykolog, som konstaterte at jeg ikke hadde noe der å gjøre. Det var ikke psyken det var noe galt med.

Hvordan opplevdes den langvarige prosessen med å søke hjelp, og når begynte det å lysne?
I perioder var jeg hos legen én gang i uka. De så jeg var syk, men ble nesten irritert over at jeg kom. Noen offentlige behandlere viste forståelse, men de hadde ingen løsninger. Jeg gikk fra lege til lege i to år og følte meg som en hypokonder. Folk sa «du ser så frisk ut». Så gikk jeg til en revmatolog i 2011. Han tok én blodprøve som ingen andre hadde tatt, og fant ut at jeg hadde stoffskiftesykdommen Hashimotos tyroiditt. Endokrinologene (spesialister på hormonsykdommer) på sykehuset sa de ikke kunne hjelpe, men på Volvat medisinske senter fikk jeg stoffskiftemedisin umiddelbart. I løpet av 5–6 uker fikk jeg tilbake 60 % av energien min.

Jeg jobbet i perioder, fødte sønnen min, og hadde vært relativt frisk under graviditeten. Så fikk jeg alle barnesykdommene som sønnen min tok med seg fra barnehagen. Jeg ble på nytt 100 % sykemeldt fra jobben som skaderådgiver i Gjensidige.

Hvordan ble du til slutt helt frisk?
Jeg oppsøkte da en natur-lege utdannet i USA. Hun beordret å kutte ut melk og gluten og ta tilskudd av vitaminer og mineraler. Allerede etter to dager var magen min i orden igjen. Jeg hadde lagt om kostholdet til lavkarbo uten gluten i 2010, og ble mye bedre, men først da jeg kuttet både gluten og melk begynte reisen mot å bli helt frisk. Møtet med naturlegen vekket en sterk interesse for kosthold.

Ikke bare fysiske plager gjorde at jeg ble sykemeldt, stress på jobben gjorde situasjonen mye verre. Til slutt sa jeg opp stilingen. Det var kombinasjonen mat og stressmestring – blant annet gjennom yoga – som gjorde at jeg ble frisk. I august 2016 kuttet jeg ut stoffskiftemedisinen Levaxin, og nylig sluttet jeg med astma- og allergimedisiner. Fra august 2016 tok jeg kostholdsveilederstudiet. Først nylig har jeg kunnet gå tur og begynne å trene. Tidligere la jeg meg ned på gulvet, helt utslått, selv etter en liten gåtur. Å bli helt frisk tok meg 1,5 år.

Er det mange som har vanskeligheter med å akseptere at du spiste deg frisk?
Nei. De som har sett meg, har jo sett hvilken forandring jeg har gått gjennom. Jeg har dog ikke vært ute i media. De som står fram med å ha blitt friske fra alvorlige sykdommer, for eksempel ME, får ofte mye kritikk – trolig fordi mange pasienter er uvillige til innsatsen som kreves. De som har prøvd kost- og livsstilsendringer og sier «det funker ikke», har i mange tilfeller ikke prøvd lenge nok. Det er samtidig viktig å følges opp av noen som kan disse tingene. Når det er sagt, finnes det selvfølgelig mange mennesker som trenger medisinsk behandling, og som ikke blir bedre bare ved å endre kosten og livsstilen.

Kan du si mer om stoffskifteproblemene du hadde?
Symptomene inkluderte blant annet influensasymptomer, muskel- og leddsmerter, muskelsvakhet, depresjon og angst, hjernetåke/dårlig hukommelse, øresus, utmattelse, tiltaksløshet, kuldefølelse hele tiden, betennelser i ledd (det ble påvist ved MR at jeg hadde væske i ledd), bihulebetennelse og hodepine. Jeg følte meg som en 90-åring i stor smerte, f.eks da jeg skulle kjøre til butikken og ikke husket hvor den var, og jeg kjørte rett forbi flere ganger.

Du har nå begynt å ta i mot klienter som kostholdsveileder, hovedsakelig over nett og telefon. Hva er strukturen du følger?
Kunden fyller ut et spørreskjema før den første timen, så jeg får oversikten over hva som er hovedproblemet og hva de trenger hjelp til. Hovedfokuset ligger så på å optimalisere fordøyelsen – det er ofte der mange problemer starter – samt å forsikre at klienten oppnår et stabilt blodsukker og inntar næringsrik mat. Stressmestring er også sentralt. Jeg tilbyr ikke enkelttimer, da reell livsstilsendring krever oppfølging over tid. En pakke med tre timer er minimum.

Bruker du kostholdsplaner eller kaloriregnskap?
Det er upraktisk å skulle følge en kostholdsplan. Det viktigste er å fokusere på næringsrik mat som gir kroppen alle byggesteinene den trenger. Da vil f.eks. overvekt, muskelverk, oppblåst mage og andre ting balansere seg, helt naturlig.

Hva er næringsrik mat?
Mat som ikke er bearbeidet og er så naturlig som mulig – ikke ulikt steinalderkost. Følgende er viktige elementer:

  • Kjøtt, fisk, fugl og egg er de viktigste proteinkildene.
  • Gode fettkilder – ikke margarin, men ordentlig meierismør, kokosolje og olivenolje
  • Å spise mye grønnsaker
  • Svært lite raske karbohydrater, slik som hvetemel, sukker osv.
  • Veldig mange reagerer på melk, så det er lurt å kutte det ut hvis symptomer tyder på at melk er et problem.

Hvor ofte bør man spise?
Når man er sulten. Man trenger ikke spise 6 ganger om dagen, slik mange gjør. Spiser man mye karbohydrater kombinert med lite fett blir man nemlig fort sulten igjen. Den generelle tendensen er at man kan spise færre måltider hvis man inntar mye fett. 2–4 måltider per dag er tilstrekkelig for de fleste.

Hva er essensen av det man lærer på kostholdsveileder-studiet?
Å stabilisere fordøyelsen og blodsukkeret, og få inn næringsrik mat. Spis mat som er minst mulig bearbeidet, lag maten selv, og vektlegg gode fettkilder. Et stabilt blodsukker krever at du spiser nok fett og begrenser inntaket av raske karbohydrater. Med dette som fundament er det også rom for mangfold. Noen av studentene er vegetarianere/veganere og spiser ikke kjøtt, for eksempel.

Tidligere, da jeg trente mye styrke, spiste jeg lite fett. Jeg stekte maten i vann. Jeg tror det medvirket til at jeg ble så syk som jeg ble. Mange tror at fett er farlig, fordi vi hører det fra myndighetene hele tiden, men kroppen trenger fett for å fungere optimalt.

Du gikk til mange leger og andre behandlere uten å få hjelp. Ønsker du å bidra til å endre det offentlige systemet?
Ja, jeg har måttet bruke veldig mye penger på alternative behandlere, private leger osv. Helsevesenet har ikke hjulpet meg. Selv da de til slutt hadde funnet ut hva som feilte meg, kunne de ikke hjelpe meg, fordi de ikke har fokus på kosthold. De er gode på noen ting, men kostholdsrelaterte plager og sykdommer må de bli bedre på. Lære om kost og ernæring burde ha en mye mer sentral plass på legestudiet.

Les mer om: Kostholdsveileder, Ernæringsterapi og Grunnmedisin

Matintoleranse vekket interesse for kosthold

Siri Antonsen Aartun slet i flere år med dårlig fordøyelse og lekk tarm. Det viste seg at hun var intolerant mot en rekke matvarer. Via kostholdsendringer er hun nå nesten helt kvitt problemene og har fått et mye mer stabilt energinivå.

Hun har fullført kostholdsveilederstudiet og går nå ernæringsterapi. Høsten 2016 startet hun sin egen virksomhet, Stavanger Mat og Helse, der hun gir individuelle konsultasjoner og holder kurs og foredrag. Mange kommer til henne fordi de reagerer på maten de spiser, og ikke vet hva de skal gjøre med problemene.

img_1439

Sønnen til Siri får ikke korn, blant annet fordi fordøyelsessystemet ikke er ferdig utviklet før ved 3-årsalderen.

Hvordan oppdaget du at du er intolerant mot egg, melk og gluten?
Jeg hadde dårlig fordøyelse i noen år og valgte på eget initiativ å helt kutte ut gluten, da jeg trodde jeg var allergisk for det. Jeg ble bedre, men ikke helt bra, så jeg fikk mistanke om at jeg reagerte på melk også. Da tok jeg en intoleransetest og slo ut på begge deler i tillegg til egg, noe som ble et ordentlig spark i baken!

Continue reading →

Lurt av VG igjen?

Artikkel i VG 01.07.2015

Artikkel i VG 01.07.2015


VG hadde en artikkelserie i sommer med overskrifter som ”Gransker matintoleranse”, og ”VGs granskning av matintoleranse-industrien”. I kjølvannet av denne artikkelen har mange kastet seg på klagekoret med kommentarer som KrF-politiker i helse- og omsorgskomiteen, Olaug Bollestad: ”Nå må det føres tilsyn, og vi må se på hva vi kan gjøre med lovverket. Dette kan bli så ille at liv står på spill, så her er det politikernes plikt å gripe inn. Vi er nødt til å stille krav til de som tilbyr slike tester, de som tar dem og hva de tilbyr av produkter”.

Paul Joakim Sandøy, prosjektleder i Civita sier til VG: ”Rundt 1,2 millioner nordmenn tror de lider av allergi eller overfølsomhet, godt hjulpet av tester og bekymrede behandlere som vil fri oss fra våre lidelser.

Som naturterapeut gjennom 30 år satt jeg med åpen munn og var lettere forvirret etter å ha lest artikkel og kommentarer. Jeg kjenner godt til testene og min første reaksjon etter å ha lest dette var undring. Jeg gikk derfor rett til selve testene som var tilgjengelig på nettutgaven av avisen. Da ble jeg enda mer forvirret og spørsmålet hang i luften: hvordan er det mulig å skrive denne artikkelen på grunnlag av resultatene av disse testene?

Jeg er nysgjerrig på om noen av dem som kommenterte artikkelen faktisk har lest testresultatene.

Jeg er også nysgjerrig på om skribentene har god kunnskap om immunforsvaret vårt og hva en intoleranse er.

Journalisten er en frisk, ung jente som via tre terapeuter/klinikker tok tre forskjellige tester som ble sendt til laboratoriet Eu-biotek i februar 2015. 96 matvarer ble testet tre ganger. Reaksjonene blir synliggjort av en horisontal søyle gradert fra en til seks. Reaksjoner fra fire til seks og indikerer et varsel om intoleranse (merket rødt i grafen).

I artikkelen presenteres det en definisjon om hva en matintoleranse er: ”Pr definisjon er man syk dersom man har en matintoleranse”. Dette er ikke en riktig definisjon, og kan heller ikke finne dette igjen i relevant forskning. At det kan forårsake sykdom er noe annet. Imidlertid vil de fleste mennesker reagere med langt svakere symptomer. Vi må derfor først se på hva en matintoleranse er.

Hva er en matintoleranse?
En matallergi er ikke det samme som en matintoleranse (1). En allergi vil man straks reagere på og på samme måte hver gang. Er du allergisk mot gulrot reagerer du hver gang du spiser det, uansett om det er en liten bit du får i munnen. En intoleranse er blant annet påvirket av fordøyelsen og dens evne til å bryte stoffet ned, blant annet via enzymproduksjon og bakteriefloraens fermentering. I en pdf linket til nederst i denne artikkelen kan du lese mer om forskjellen mellom matallergi og matintoleranse: (2)

I artikkel på nettsiden til Europen Food Information Council (3) kan vi lese blant annet dette om matintoleranse:

“Food intolerance may invoke similar symptoms to a food allergy (including nausea, diarrhoea and stomach cramping) however the response does not involve the immune system in the same way. Food intolerance occurs when the body can’t digest a food or food component properly. While people with true food allergies generally need to eliminate the offending food altogether, people with an intolerance can often tolerate small amounts of the food or food component without symptoms.”

Altså ser vi tydelig at en intoleranse ikke nødvendigvis gir sterke symptomer.

For å få en immunreaksjon (dannelsen av antistoffer) må antigen og immunceller møtes – ellers skjer det jo ingen immunreaksjon. Derfor har vi hud og slimhinner for å beskytte oss mot et fiendtlig miljø utenfor kroppen. Det er her fordøyelsen kommer inn i bilde, med sine nedbrytningsstoffer og beskyttende slimhinner.

Optimalt sett skal slimhinnene beskytte oss fra alt truende på samme tid som de skal absorbere næring. Immunsystemets første lov er å skille mellom fremmed og eget. Unedbrutt mat oppfattes av immuncellene som ”fremmed”. Derfor er en god fordøyelse det som forsvarer oss best mot matintoleranse. Det ligger i ordet: ”Immuncellene tolererer ikke stoffet og starter en immunreaksjon for å forsvare kroppen fra noe de tror at vi ikke skal ha i oss”.

I og med at en intoleranse er avhengig av fordøyelsen vil denne reaksjonen kunne forandrer seg, grunnet blant annet sammensetningen av maten vi spiser. Spiser vi hovedsakelig det som fordøyelsen bryter ned, kan vi lettere tåle noe som vi andre ganger er intolerant overfor. Men spiser vi mange matsorter som fordøyelsen ikke klarer å bryte ned, kan vi plutselig reagere på den samme matvaren vi tålte måneden før. Dette vet vi er med på å vanskeliggjøre og finne ut hva folk reagerer på. De fleste som har pollenallergi vet godt at selv om man kan tåle epler resten av året, klør det i øynene (eller hvor vi nå får utslag) når vi spiser epler i pollensesongen.

Det vil altså si at vi har dårligere toleranse for en matsort når vi også blir utsatt for andre ting vi ikke tåler. Dette vil selvfølgelig også vise seg på prøver. Vi terapeuter må derfor kjenne til dette når vi leser tester for intoleranse. De matvarer vi dog reagerer sterkt på, er det viktig å ta hensyn til (4).

I vår tid er det godt dokumentert at antibiotika har ødelagt for manges fordøyelse og forandret sammensetningen av den viktige bakteriefloraen som gjør at vi overlever og holder oss friske (5). Det er også godt dokumentert at forandring av bakteriefloraens sammensetning og kvalitet, kan gjøre oss psykisk syke (6).

Det har eksplodert av forskningsstudier om dette temaet. Når man så vet at fordøyelsen og dens slimhinner er med på å omgjøre maten vi spiser til tolererbar næring som kroppen kan oppta, undrer det meg at aviser kan ofre spalteplass og mennesker sitt gode navn og rykte på så uintelligente utsagn som vi her har sett.

Tilbake til testen
De tre testene viser faktisk en meget stor grad av reproduserbarhet, og det er dette som gjør det så underlig. Test 2 og 3 (som er tatt 2 dager etter hverandre) har godt over ca 95 % likhet med hverandre. 96 matvarer og over 90 % likhet. (7)

Testene ikke har rot i virkeligheten”, påstår Paul Joakim Sandøy. Med over 90 % reproduserbarhet – hvor stor sjanse er det for at dette er tilfeldig.” Litt større forskjell fra den testen som ble gjort noen måneder tidligere, men fortsatt høy grad av likhet. Noe heldigvis forsker Vinjar Fønnebø uttaler: ”Jeg syntes at reproduserbarheten var veldig lik i testene”. Han mener imidlertid at testen er ubrukelig. Vel – det er ganske ufattelig!

Kritikkverdig
Det som imidlertid er kritikkverdig er det påståtte utsagnet fra den terapeuten som hadde sagt at journalisten var veldig syk. Testen viser veldig små utslag, ingen utslag som jeg ville vurdert som alvorlig og det er bekymringsverdig hvordan en terapeut kan lese testen på en annen måte.

Noen få kolonner toucher det røde feltet, men går ikke helt inn. Det kritikkverdige er derfor denne påstanden, MEN den har ikke noe med testens troverdighet å gjøre som artikkelen og kommentarene viser til. Det er ingen tvil om at terapeuter som skal behandle mennesker må ha utdanning som gjør dem i stand til å vurdere slike tester og ta syke i kur.

Det virker nesten som at VG ble litt skuffet over at testene var gode, og at de derfor måtte finne en annen vinkling for å lage en sak.

Kompetanse
Det holder ikke å være for eksempel homeopat eller soneterapeut og plutselig rekvirere matintoleransetester og vurdere etter en fargekode. Skal man vurdere slike tester, må man ha god medisinsk faglig kunnskap om fordøyelse, immunsystemet og dets sykdommer, og også om naturlige variasjoner i hva man tolererer. Da det foregår mye ny forskning innen dette området, er man også nødt til å holde seg oppdatert.

På grunnlag av kommentarer i denne artikkelen vil jeg også påpeke at det finnes ikke bedre tester i dag. Det kan høres ut som at om du bare går til legen, vil han/hun vite hva man skal teste for. Det er også verdt å merke seg at mange leger bruker disse testene. Tester for allergier og intoleranse er et vanskelig tema (8). Det er derfor vi burde samarbeide og dele kunnskap og erfaring.

Min mening er at artikkelen i VG kommer med en uriktig definisjon av matintoleranse. Her burde man ha gått til flere kilder da det finnes mange relevante fagartikler og studier som belyser tema. I tillegg vurderes også selve testene helt feil. Ut fra testene er det ganske tydelig at journalisten ikke hadde store problemer med matintoleranse. Disse to faktorene får derfor innholdet i artikkelen til å virke helt meningsløst.

Disse to faktorene får derfor innholdet i artikkelen til å virke helt meningsløst.

Det er imidlertid kritikkverdig at en terapeut kaller denne journalisten for syk, dersom vedkommende gjør det på grunnlag av denne testen (vi vet ikke hva som har blitt gjort/sagt ellers i konsultasjonen).

Vi bør gjøre det vi kan innen vår bransje for å utdanne terapeuter med solid faglig kompetanse – også til å forstå og vurdere slike tester.

Det finnes også forskning som viser at disse testene kan være nyttige, noe som ikke blir nevnt i artikkelen (9, 10, 11).

Skrevet av Fride Aasen, fagansvarlig ved fagskoleutdanning i biopati

Kilder:

  1. http://www.funksjonellmedisin.no/matintoleranse
  2. http://physiology.elte.hu/gyakorlat/cikkek/Food%20allergies%20and%20food%20intolerances.pdf
  3. http://www.eufic.org/article/en/expid/basics-food-allergy-intolerance/) kan vi
  4. http://forskning.no/bakterier-menneskekroppen-immunforsvaret-allergi/2008/02/allergimysteriet-lost
  5. http://www.apollon.uio.no/artikler/2014/3_antibiotika.html
  6. http://www.biomedcentral.com/content/pdf/1757-4749-5-3.pdf
  7. http://www.vg.no/forbruker/matintoleranse-og-allergier/her-er-maries-21-testresultater/a/23457054/
  8. http://tidsskriftet.no/article/1618329
  9. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23216231
  10. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15361495
  11. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17229899