Hvorfor er gentesting nyttig?

Å teste sine gener blir bare vanligere og vanligere her i Norge. Det tryggeste er å få veiledning av en sertifisert terapeut i for- og etterkant slik at man kan gjøre fornuftige og trygge endringer. Med en gentest får man vite hvordan kroppen responderer på mat, og hva man kan gjøre for å forebygge sykdom og andre helseplager.

Under ser du de vanligste områdene som avdekkes ved gentesting:

 

Du tenker sikkert – er dette lurt da? Vil jeg egentlig vite alt om mine gener? Tenk om jeg får vite ting jeg ikke liker? Noen spør også om det er uetisk.

Faktisk så kan man snu på det. Hvorfor vil man ikke vite hvordan kroppen virker, og hvilke styrker og svakheter man har? Er det kanskje heller uetisk å ikke vite det? Uansett kan en gentest vise hvilke genetiske disponeringer man er født med og hvordan disse virker på ens biokjemi. 

Forebygg sykdom med gentesting

Er det ikke bedre å få vite alt om «ditt hus» istedenfor å vente på at en potensiell vannlekkasje skal skje i fremtiden?

Gentesting fungerer nettopp slik – er det ikke bedre å finne ut hvor i kroppen det er problemer slik at du raskere kan ta grep?

Elisabeth Henriksson

Elisabeth Henriksson

Den 14. april kommer Elisabeth Henriksson til Tunsberg Medisinske Skole. Hennes bakgrunn er klinisk utdannelse innen Nutrigenomikk.

Hun skal snakke om hvor nyttig det er for terapeuter å bruke gentesting for å få vite «hvem» en har foran seg. Du kan gjennom en gentest få vite:

  • Hvordan tåler din pasient koffein? Har pasienten en rask eller langsom halveringstid for koffein? Hva med blodtrykket? Det finnes studier som mener at halveringstiden på koffein varier veldig mellom individer og kan variere fra 8 til 22 timer.
  • Har pasienten din lett for å få svovelmangel?  Visste du at svovel er kjempeviktig for kroppens metylering og den hormonelle balansen?
  • En gentest kan også vise om man har risiko for å produsere for lite «mat» til tarmbakteriene sine. Dermed kan man som terapeut anbefale mer «mat» til tarmbakteriene.
  • Hvordan er stresstoleransen til din pasient? Bryter vedkommende ned stresshormoner langsomt eller raskt? Behandlingen vil variere med høyt eller lavt innehold av stresshormoner i kroppen. Her kan pasienten få tips om hva som forårsaker stress. Visste du at for eksempel kald mat og drikke kan øke mengden stresshormoner i kroppen? Det kan i en slik situasjon være uheldig å stresse mer enn vanlig, og en enda verre situasjon om man i tillegg bryter ned stresshormoner langsomt som nevnt over.
  • Vandrer din pasient rundt med et lavt nivå av dopamin og serotonin? Dopamin er et viktig signalstoff som er med i signaloverføringer av impulser mellom nerveceller i hjernen. Det er en viktig del av «belønningssystemet» i hjernen. Ved mangler er det vanlig å oppleve lav energi, lav motivasjon, humørsvingninger, lav selvtillit, angst, lav sexlyst med mer (1, 2).

Er din pasient en superkonsentrert arbeidsbie eller en tilbakelent kriger? Kanskje både og?

I USA har det vært en masse snakk om man er en Worrier eller en Warrior. Det betyr at man ved å se på et spesifikt gen får vite om man har lite/mye signalstoffer som dopamin, serotonin, adrenalin og noradrenalin. For å gjøre dette mer avansert, er det i tillegg visse urter, næringsstoffer og hormoner som påvirker denne prosessen.

Vår adferd kan til en viss grad styres av våre gener gjennom denne balansen. Dette påvirker hvordan man responderer på en behandling og er derfor en viktig del av behandlingen.

Man kan f.eks. bo sammen med en som responderer helt motsatt på maten man lager til middag. Samboeren kan ha godt av et lett måltid før leggetid, mens du kanskje får vansker med å sove hvis du inntar for mye protein om kvelden. Svaret ligger i håndteringen av signalstoffer som du kan finne ut av gjennom å ta en gentest.

En gentest kan også avsløre hvorfor du liker ekstremidretter, eller hvorfor du av natur er sen til de fleste avtaler.

Fagdager for terapeuter

13-14 april arrangerer vi Fagdager for terapeuter. Dette er åpent for alle terapeuter, veiledere og coacher som har lyst til å lære mer om blant annet gentesting.

Hvis du ikke har mulighet til å komme til Tønsberg, så fungerer det veldig bra å følge samlingen live via vårt HD-TV-system (Webinar med høy kvalitet). I tillegg får du også tilgang til opptak i 3 måneder. Så hvis du ikke kan 13-14 april, er det altså mulig å bestille tilgang og se når du vil.

Kilder:

  1. https://sml.snl.no/dopamin
  2. https://sml.snl.no/serotonin
  3. https://tunmed.no/pages/studie.asp?id=326

Feil informasjon til gravide om folat

Som de fleste sikkert er klar over, anbefales alle gravide å ta 400 mcg folat for å hindre ryggmargsbrokk (spina bifida) hos barnet. Dette er en praksis som Sosial og helsedirektoratet har anbefalt siden 1998, men som har vist seg å ha liten effekt.

Det er kun rundt 27% som bruker bruker folattilskudd før svangerskapet. Etter at graviditet er fastslått, øker tallet til 70%. Fordi utviklingen av nervesystemet starter for alvor i tredje svangerskapsuke, og lukking av nevralrøret skjer allerede rundt den 27. svangerskapsdagen, er kvinnens folatnivå sentralt for at dette skal gå som normalt. På tross av anbefalingene har det ikke vært nedgang i nevralrørsdefekter i perioden 1967-2010 (1).

  • Det er en stor og viktig forskjell mellom folat og folsyre
  • Metylering er avhengig av folat (sammen med andre vitaminer)
  • De fleste tilskudd er av typen folsyre, og kan faktisk hindre opptak av folat
  • Spis riktig mat for å få nok folat og unngå tilskudd som inneholder folsyre

Men først, hva er folat?
Folat er ett av B-vitaminene, av og til kalt B9. Folat er en gruppe stoffer, antagelig over 150 forskjellige, som vi finner i maten. Som for de fleste B-vitaminer er særlig gjær, men også innmat, de rikeste kildene. Ofte snakkes det om grønne, gjerne mørke, bladgrønnsaker, men de fleste grønnsaker inneholder en del folat.


I Norge er forekomsten av ryggmargsbrokk ca. 6 til 16 levende fødte hvert år (men fortsatt unnfanges ca. 20 til 30 foster). Antallet kan også beskrives som 5,03 pr. 10 000 fødsler. Dette inkluderer både levende fødte og dødfødte, i tillegg til provoserte aborter (oftest etter nemdbehandling). I perioden fra 1967 til 2008 ble det født 1237 barn med spina bifida i Norge (1). Av disse var 875 levende fødte. Frem til 2006 var 530 av disse personene fortsatt i live. Etter 1960-årene, da alvorlig hydrocephalus etter hvert lot seg behandle med dren og shunt, har graden av overlevelse økt i stor grad. Totalt er 383 personer med ryggmargsbrokk registrert som brukere av TRS per april 2012. Blant dem er barn fra 0 til 18 år, og voksne fra 19 til over 70 år. (2)


Hva brukes folat til?
Folat har viktige funksjoner som alle vitaminer, men det er særlig rollen det har i produksjon av DNA, arvestoffet vårt, som gjør folat så sentralt. Det betyr at behovet for folat er spesielt stort i perioder med utvikling og kraftig vekst, som i de første leveårene og i forbindelse med puberteten. Da bør man være spesielt opptatt av en god folattilførsel.

Metylering er en prosess i kroppen det har vært skrevet mye om de siste årene. Aminosyren homocystein, som vi ofte kontrollerer ved en ernæringskonsultasjon, er et stoff vi må holde kontroll på. For høyt, og for lavt, homocystein har vært satt i sammenheng med forskjellige sykdommer. Homocysteinnivået er avhengig av en velfungerende metyleringsprosess og tilstrekkelig med folat, B12 og B6.

Men metylering er så mye mer. Innen det forholdsvis nye forskningsfeltet epigenetikk (epi betyr over, dvs. over genene) er metylering en av de funksjonene som bestemmer hvordan informasjonen i genene leses. Mangel på metylgrupper (for eksempel folat og B12) kan føre til at genene ikke produserer de riktige eller optimale proteinene til den aktuelle situasjonen i kroppen.

Folsyre er ikke folat
I omtale skilles det sjelden mellom folat og folsyre, men som vi skal se, er det store forskjeller på deres virkning i kroppen. Folsyre er et syntetisk produkt som er billig og meget stabilt. Dessuten tas det lettere opp enn naturlig folat, merkelig nok. Men fordi folsyre ikke er et stoff kroppen kan bruke, må det omdannes til den aktive formen, metyl folat (egentlig 5-metyl-tetra-hydrofolat eller 5-MTHF). Dette er en lang og omstendelig prosess som innebærer mange enzymreaksjoner. De fleste av dem gjelder vanlig folat også, men det første trinnet folsyre må gå gjennom, er avhengig av et enzym (dihydrofolat reduktase) som går veldig langsomt. Det fører til at en del av folsyren ikke reduseres til en brukbar form, men fortsetter å være i kroppen som umetabolisert folsyre. Dette stoffet, som ikke fungerer i kroppen, kan feste seg til folsyrereseptorer og hindre funksjonen til det virksomme folatet.

En av konsekvensene av at folsyre må behandles av et enzym (DHFR) før det kan brukes, er at et annet viktig stoff i kroppen, biopterin, benytter det samme enzymet. Du har kanskje ikke hørt om biptoerin? Men du har antagelig hørt om dopamin, adrenalin, noradrenalin, serotonin og melatonin. Dette er hormoner og nevrotransmittere som vi er avhengig av for at vi skal fungere normalt. Produksjonen av dem er helt avhengig av biopterin. Det betyr at folsyre vil legge beslag på noe av enzymaktiviteten og vil kunne redusere produksjonen av biopterin. Da har vi plutselig en mulig forklaring på blant annet irritabilitet, depresjoner og søvnmangel.

I tillegg så er det også forskjell på folsyre og folinsyre, som ofte også blandes sammen. Men de fleste har fortsatt ikke oppdaget at det er folat vi trenger, kanskje er det derfor ikke noen nedgang i nevralrørsdefekter.

Så hva skal vi gjøre? Det viktigste alltid: spis ordentlig mat som gir deg så mye mulig av alle stoffene du trenger. Sørg for at ingen mat eller kosttilskudd inneholder folsyre. Og ta gjerne et tilskudd med aktive former for vitaminene vi har nevnt her: folat som metylfolat, B12 som metylkobalamin og noe av B6 som P5P (pyridoksin-5-fosfat).

NB! Dersom du ikke får tak i metylfolat, så er det bedre å ta folsyre enn ingenting, men kun 400 µg.

Skrevet av Jens Veiersted, lærer kostholdsveileder og ernæringsterapi, Truls Isaksen og Signy Skåre lærer helsekostveileder.

Kilder:

  1. https://www.fhi.no/fp/svangerskap/gravide-og-fodende-kvinners-helse/folat—folattilskudd-og-svangerska/
  2. Informasjon om ryggmargsbrokk fra Sunnaas Sykehus, 2012.
  3. http://mthfr.net/folate-and-methylation-deficiencies-webinar-recording/2013/07/12/
  4. https://www.apotek1.no/kost-og-ernaering/vitaminer-mineraler/vitamin-b9
  5. http://tidsskriftet.no/article/1631701/
  6. Greenberg_2011_Multivitamin Supplementation During Pregnancy- Emphasis on Folic Acid and L-Methylfolate
  7. Houghton_2008_Unmetabolized folic acid and total folate concentrations in breast milk are unaffected by low-dose folate supplements
  8. Obeid_2012_The emerging role of unmetabolized folic acid in human diseasees- myth or reality
  9. Obeid_2013_Is 5-methyltetrahydrofolate an alternative to folic acid for the prevention of neural tube defects?
  10. Prinz-Langenohl_2009_[6S]-5-methyltetrahydrofolate increases plasma folate more effectively than folic acid in women with the homozygous or wild-type 677C→T polymorphism of methylenetetrahydrofolate reductase
  11. Smith_2013_Folic acid supplementation does not reduce intracellular homocysteine, and may disturb intracellular one-carbon metabolism