Bouillabaisse er supermat

Advarsel: Dette er nok ikke en oppskrift for deg som kun er opptatt av kjappe løsninger og som ikke er over gjennomsnittlig opptatt av supersunn mat 🙂

Bouillabaisse er en fransk fiskesuppe. Selve ordet er satt sammen av to verb bolhir (å koke) og abaissar (å redusere). Selve kraften er det viktigste, og det å lage en god kraft tar tid og krever gode råvarer.

tallerken

Nam!!

Vi er så heldige å ha en fantastisk bra fiskebutikk i Tønsberg (Tønsberg fisk og delikatesse), og vi kom inn mens de holdt på å stenge på en lørdag. Vi fikk med oss masse god fersk kreps og en pose fiskeavskjær til en god pris. Vi hadde også litt argentinske villreker i kjøleskapet, så da var det klart vi måtte forsøke oss på en bouillabaisse. Dette er ikke noe vi lager veldig ofte, siden det tar laaang tid, men godt er det!

Det første du må gjøre er å renske krepsen. Sjømat inneholder mange nyttige næringsstoffer og spesielt omega-3. Sjømat er også en god proteinkilde, og er  rik på blant annet vitamin D, vitamin B12, selen og jod.

Dessverre er en del sjømat også rik på en del uheldige stoffer som PCB, dioksiner og kvikksølv. Nivået av disse varierer etter hva slag sjømat det er snakk om, alder og hvor den er fisket. Det er også slik at innmat (spesielt lever) har høyere konsentrasjoner enn kjøttet.

Når du rensker krepsen, er det derfor lurt å fjerne mest mulig av det brune kjøttet. Da reduserer du risikoen for de uheldige stoffene. Se også nederst for de beste valgene av fisk og sjømat.

Selv om det å lage en slik fiskesuppe tar tid, så får man mye igjen for arbeidet. Vi hadde nok til 3 middager og i tillegg 3-4 liter fiskekraft i fryseren.

Skallet og beinene til krepsen tar vi vare på, men ikke hodet. I skall og bein er det mye smak og mange gode og nyttige næringsstoffer. Visste du f.eks. at glucosamin lages av skall fra reker?

Fiskeavskjæret skylte vi i kaldt vann og delte opp i mindre biter. I tillegg til fiskeavsjær er det vanlig å bruke et torskehode eller to. Det er best med fisk som ikke er fet, når du lager kraft.

For å lage en god kraft, begynte vi med å steke skall fra kreps og skall fra villrekene. Vi stekte i en god kokosolje, men du kan også steke i ghee, eller en økologisk ekstra virgin olivenolje. Ved å steke først frigjøres enda litt mer av smakene. Etter et par minutter heller du over varmt vann og tilsetter fisken. Det hele kokes opp og trekkes forsiktig i 30 minutter. Pass på å ikke koke for lenge for unngå smak av lim.

Er du så heldig å ha hummer tilgjengelig, så er hummerskall helt fantastisk å ha i slik kraft.  Det er også mulig å tilsette grønnsaker, løk, purre, urter, krydder osv.

Les også: Gir vi barna våre nok omega-3

Et viktig neste steg er å bruke en stavmikser i kjelen mot slutten av kokingen. Da knuses bein og skall og enda mer smak og nyttige stoffer frigjøres. Du ser, lukter og smaker ganske raskt hva som skjer. Og her får du virkelig testet om stavmikseren din er god nok! Det er sikkert mulig å bruke en blender også.

Sil av med en finmasket sil og fortsett å koke forsiktig i ca. en time for å redusere.

Fiskekraft inneholder masse gode og nyttige næringsstoffer. Vi kan nevne collagen, magnesium, kalsium, svovel, jod og spormineraler. Mineralene er i forbindelser som er lettere opptakelige. Spesielt jod og magnesium er stoffer de fleste trenger mer av.

Det neste du gjør er å skive opp fennikel, og finhakke løk, hvitløk og chili.

Start med å steke fennikel i smør. Tilsett en god klype safran og litt gurkemeie. Gurkemeie er vel ikke klassisk i denne retten, men vi forsøker å bruke det så ofte som mulig. Tilsett så løk, hvitløk og chili. Etter noen minutter tilsetter du tomatpuré som har godt av å brune seg litt. Etter det er det tid for resten av tomatene. Her kan du bruke både hermetisk og fersk finhakket eller en blanding. Etter dette tilsetter du fisk- og skalldyrkraften.

Legg merke til at jeg ikke oppgir mengde. Her må du heller føle deg frem, bruke intuisjon og ha tro på det du gjør. Da blir matlaging mer levende og resultatet unikt hver gang. Det å smake, lukte og se er det viktigste i matlagning, ikke det å følge oppskrifter. Dermedbasta!

Etter ca. 30 minutter koking er det klart til servering og det siste du gjør er å tilsette fisk/skalldyr etter eget ønske, og kruspersille. Siden krepsen var ferdigkokt, la vi den rett i tallerkenen. Villrekene fikk et kort opphold i gryta på bare to-tre minutter.

Som tilbehør hadde vi litt surdeigsspeltbrød og hjemmelaget aioli. Vi lagde en litt enklere versjon ved å bruke ferdig majones, hvitløk, litt persille som vi mikset med en stavmikser. Litt juks, men mye bedre enn å kjøpe ferdig aioli.

Klikk på et bilde under for å lese mer om fremgangsmåten.

 

Hvilken fisk er best og tryggest?

Anbefalingene er å spise fisk 2-3 ganger i uka, totalt 300-450 gram og av dette anbefales det at minst 200 gram bør være fet fisk (10).

Vi syns du i tillegg bør vurdere nøye hvilken type fisk du velger, hvilken del av fisken og alderen på fisken. Dessverre er det en del miljøgifter i sjømat, og det er ganske logisk at vi bør forsøke å minimere dette inntaket. Selv om nivået av miljøgifter i en fisk ligger under grenseverdiene, vil det beste være å velge de med lavest nivå. Ingen vet 100 % sikkert hva langtidseffektene er og ikke minst hvordan fremmedstoffene reagerer med andre stoffer i kroppen (cocktail-effekten). Det man kanskje er mest usikker på er de hormonhermende effektene som en del stoffer har, og man har for lite kunnskap til å vite nøyaktig effekten av dette.

Noen forskere tror at det er en sammenheng mellom overvekt og miljøgifter (9).

Helseeffekten av fisk og sjømat er så stor at den overstiger risikoen, man kanskje kun hvis du velger smart!

Den 1. november åpnet vi det nye nettkurset Spesialisering i fettsyrer. Her lærer du mer om dette og hvilke alternativer man kan innta i tillegg til fisk for å øke inntaket av de viktige omega-3-fettsyrene EPA og DHA.

Miljøgifter i fisk var også ett av flere spennende temaer på årets høstkonferanse og det er fortsatt mulig å bestille tilgang til opptak av foredragene.

For å minimere inntaket av miljøgifter fra sjømat, så anbefaler vi:

  • Spør etter Debio-sertifisert økologisk laks i butikken. Når enda flere spør etter dette, så vil flere butikker begynne å ta det inn. Økologisk laks spiser mer marint fôr, har bedre plass og forurenser mindre (11). I dag blir det meste av den økologiske laksen som blir produsert, sendt ut av landet.
  • Last ned appen til wwf så kan du også se hva som er bærekraftig (12).
  • ASC-sertifisert, betyr mer miljøvennlig oppdrett, men ASC har imidlertid ingen krav til fôrsammensetning, så den sertifiserte oppdrettslaksen fôres med brasiliansk soya og ansjoveta fra Peru. Altså ikke bare bra! (5, 14).
  • MSC-merkede produkter er fra bærekraftig fiske (13).
  • Gode og bærekraftige valg er: Hyse/kolje, økologisk laks, makrell, oppdrettsørret, sei, sild, torsk/skrei (fra Norskehavet og Barentshavet), blåskjell, kamskjell, kongekrabbe, reker og stillehavsøsters.
  • Vær forsiktig med fiskelever fra store fisker og fra selvfanget fisk (7)
  • Fisker du selv, sjekk miljøstatus (7)
  • Ikke spis kjøtt fra store kveiter. Fra okt 2017 er det for fiskere ikke lov å ta opp kveiter over 2 meter (100 kg). Dersom du skal spise kveite, velg fra den minste fisken i fiskebutikken.
  • Vær forsiktig med brun innmat fra krabbe.

Kilder:

  1. https://vkm.no/risikovurderinger/allavurderinger/nytteogrisikovurderingavfiskinorskkostholdenoppdateringavvkmsrapportfra2006basertpanykunnskap.4.2994e95b15cc54507161df4e.html
  2. https://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/uonskede_stofferimaten/miljogifter/hvilke_matvaregrupper_inneholder_miljogifter
  3. https://en.wikipedia.org/wiki/Bouillabaisse
  4. https://beritnordstrand.no/hvilken-fisk-skal-vi-velge/
  5. https://www.asc-aqua.org/
  6. https://www.msc.org/no/hva-du-kan-gjoere/10-grunner-til-aa-velge-den-blaa-fisken
  7. http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/miljogifter-langs-kysten/advarsler-mot-fisk-og-sjomat-fra-forurensede-omrader/
  8. https://forskning.no/nofima-okologi-fisk/vil-ha-mer-okologisk-laks-i-norske-butikker/342921
  9. https://tidsskriftet.no/2017/02/kronikk/er-miljogifter-i-norsk-kosthold-skadelig-barn?utm_source=Alle+medlemmer+Legeforeningen&utm_campaign=62ef53e296-EMAIL_CAMPAIGN_2017_02_22&utm_medium=email&utm_term=0_dc669b5a92-62ef53e296-1204520909#reference-19
  10. https://helsedirektoratet.no/folkehelse/kosthold-og-ernering/kostrad-fra-helsedirektoratet#5.-spis-fisk-til-middag-to-til-tre-ganger-i-uken.-bruk-ogs%C3%A5-gjerne-fisk-som-p%C3%A5legg.
  11. https://www.kyst.no/article/oeker-produksjonen-av-oekologisk-laks/
  12. https://www.wwf.no/engasjer-deg/sjomatguiden
  13. https://www.msc.org/no/om-msc/er-sjoemat-med-MSC-miljoemerket-virkelig-baerekraftig
  14. https://www.framtiden.no/gronne-tips/mat/guide-til-barekraftig-fisk.html
  15. https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Tema/Utkastpaabod-paa-stor-kveite

 

Kampen er ikke over!

Tilgang til vitaminer, mineraler og andre kosttilskudd er viktig for de som ønsker å ta ansvar for egen helse.

Tilgang til vitaminer, mineraler og andre kosttilskudd er viktig for de som ønsker å ta ansvar for egen helse. De nye endringene er et lite steg i riktig retning.

Tirsdag 30. mai 2017 kom nye endringer i forskrift om kosttilskudd, og de er et lite steg i riktig retning.

Noen av maksgrensene har økt og noen har gått ned. I tillegg er det nå innført en inndeling etter alder. Her er noen eksempler (maksimal døgndose for voksne over 18).

  • Vitamin D er økt fra 20 μg til 80 μg
  • Folsyre er økt fra 200 μg til 960 μg
  • Vitamin C er økt fra 200 mg til 1000 mg
  • Kalsium er redusert fra 1500 mg til 705 mg (men 1026 mg for barn 1-3 år)
  • Magnesium er redusert fra 600 mg til 350 mg

Resten av vitaminene og mineralene har foreløpig ingen maksdose (de ble midlertidig fjernet i november 2016), men dette vil komme så snart Mattilsynet er klar med sine beregninger.

Det bør være fri tilgang til vitaminer og mineraler i de doser man får kjøpt fritt i andre land. I tillegg bør det fritt kunne omsettes urter og andre tilskudd som ikke er farlige eller har kjente interaksjoner med legemidler.

Vi har snakket litt med Turid Backer fra Norwegian Advisory Services og Helsekostopplysningen. Turid har også vært en ildsjel i jobben for å gjøre om på reglene og er blant annet med på Vitminaksjonen på Facebook, som har over 17 600 medlemmer.

Hva synes du om disse endringene Turid?

Jo, de er et lite steg på veien, men det er viktig å fortsette å presse på. Det jeg ikke forstår er hvorfor de ikke følger EU sine vurderinger, men lager egne forskrifter for oss her i Norge. Hvorfor skal for eksempel Norge ha en grense på 80 μg mens resten av EU har en grense på 100 μg?

Hvilken betydning har dette for helsekostbransjen?

Det er jo selvfølgelig veldig vanskelig å produsere kosttilskudd hvis du ikke vet hva som vil være maksdose. Så det er en håpløs situasjon for bransjen. Det er dyrt å lage nye produkter, og hvis grenseverdiene endrer seg, kan det kanskje være lurt å følge de gamle anbefalingene.

Hva skal dere kjempe for videre?

Blant annet så har vi jo den såkalte urtelisten fra 1975. Alle har forskjellige behov for supplimenter på grunn av deres forskjellige kroppstyper og aktiviteter. Som å løpe, vekt trening, eller bare riding din enkle e-scooter rundt i byen vil gjøre en forskjell. Den var egentlig til et helt annet formål, men ble i 1975 tatt med i forskriften, og er mildt sagt moden for revidering. Det er mange andre stoffer som også burde omsettes fritt, så det er mye å kjempe for videre!

Kilder:

Gratulerer til våre første helsekostveiledere

I oktober 2015 startet vi opp utdanningen helsekostveileder og nå er de første studentene ferdige.  Gratulerer til dere alle sammen! Vi synes det er ekstra hyggelig at mange av dere i løpet av studietiden har fått jobb som medarbeider eller butikksjef i en helsekostforretning.

Liv Bente Hansen er en av våre første helsekostveiledere. Hun jobber nå i en norsk helsekostforretning i Albir, Spania.

Liv Bente jobber på Helsekosten i Albir

Hvordan startet din interesse for helsekost?

Min interesse for helsekost går langt tilbake i tid. Og jeg har prøvd ut mange ”trender”, med varierende utfall.

For 4-5 år siden ble jeg langtidssykemeldt. Jeg registrerte at mange på min alder ble uføretrygdet og ikke kom tilbake i jobb. Det ville ikke jeg! Jeg jobbet med meg selv og fant ut hva jeg egentlig interesserte meg for, og kom fort fram til at forebyggende helse med fokus på kosthold var tingen for meg. Jeg søkt litt på nettet og Tunsberg Medisinske Skole, med sine studier og filosofi, fenget meg. Skolen hadde det samme synet som meg i forhold til helse. Jeg vurderte de ulike studiene og tok først forkurs anatomi og fysiologi og deretter kostholdsveileder.

Kostholdsveileder gjennomførte jeg i Spania og var da så heldig å bli kjent med Jens Veiersted, som var en fantastisk kunnskapsrik og engasjert lærer. Studiet gav meg mye, og jeg så sammenhengen mellom riktig ernæring og god psykisk og fysisk helse. Min egen form ble også mye bedre ettersom jeg begynte å bruke det jeg hadde lært. Jeg endret litt på kostholdet og startet med ulike tilskudd av vitaminer og mineraler.

Hvorfor valgte du å begynne på helsekostveileder?

Da vi har en leilighet i Albir, og vi ønsker å oppholde oss der store deler av året, var valget enkelt da jeg fikk tilbud om jobb der. Jeg jobbet et par sesonger på Akinon hvor Tunsberg har flere av sine samlinger. Så fikk jeg forespørsel fra Melissa, som driver Helsekosten, om jeg kunne tenke meg å jobbe der. Det passet meg veldig bra da jeg liker å ha mye kundekontakt, og jeg brenner for å formidle det jeg har lært. Da Tunsberg opprettet studiet helsekostveileder var valget enkelt; jeg ville lære mer! Jeg visste at de hadde gode lærere og læreplaner.

Hva synes du om selve studiet, og hvordan har det vært å studere på nett?

Med min bakgrunnen og nåværende jobb har studiet passet perfekt. Jeg synes pensum og oppgavene har vært veldig relevante i forhold til de situasjonene jeg opplever daglig i møte med kundene. Pensumbøker og artikler har vært meget lærerike. Tilbakemeldingene på mine besvarelser har jeg satt stor pris på og jeg har også lært mye av dem. Det har motivert meg til å fortsette.

For meg passer et nettbasert studium bra, da jeg selv kan bestemmer når og hvor jeg vil studere.

Har du allerede fått bruk for det du har lært?

Jeg bruker daglig det jeg har lært, både privat og på jobb. Jeg har lærerbøkene liggende på disken som oppslagsverk og de blir brukt flittig. Det er utrolig gøy å kunne gi kundene veiledning og råd, og ikke minst gi dem mer enn de forventer. Det er veldig motiverende når kundene takker for hyggelig prat og informasjon når de forlater butikken. Det er ingenting som gleder meg mer enn når jeg kan hjelpe kunder til å velge våre produkter fremfor medisiner.

Hva skal du bruke kunnskapen til videre? Hva er planene dine fremover?

Jeg vil utvilsom fortsette å søke kunnskap om faget – her blir man aldri utlært! Det gleder meg hver gang jeg møter noen som vil høre på meg og det jeg har å si. Jeg ønsker å få flest mulig til å forstå at de i de fleste tilfeller er ansvarlige for sin egen helse og selv må ta grep i forhold til den. Så mye sykdom og lidelse kan unngås dersom folk er mer bevisste i forhold til hva de putter i munnen. Mitt mål er at mine nærmeste og jeg skal unngå å starte med medisiner. Jeg har sett mye elendighet i forhold til det…

Jeg mener at dersom folk har plager eller dårlig helse, bør de prøve ut alt før de starter med medisiner, som alle har negative bivirkninger i større eller mindre grad. Kroppen er en fantastisk ”maskin” som, når den får riktig ”drivstoff”, ofte klarer å lege seg selv.

Jeg mener myndighetene kan gjøre mye mer enn de gjør i dag i forhold til forebyggende helse og på den måten spare folk for unødige lidelser, samtidig som det spares penger og ressurser. Kan jeg være med å påvirke dette, så er det flott. Det er skremmende å se hvordan folkehelsen verden over har blitt dårligere de siste 10 årene, og  aldersgrensen for livsstilsrelaterte sykdommer blir lavere. Jeg mener dårlig kosthold og medisiner er hovedårsaken til dette. Her, som alle andre steder, er det vel dessverre penger og politikk som råder. Derfor er det viktig at hver enkelt av oss tar ansvar for egen helse og søker informasjon og lærdom på egen hånd. Jeg håper også snart flere leger ser sammenhengen mellom kosthold og sykdom. Jeg mener leger bør være villige til å samarbeide med de som har fokus på å behandle årsaken til sykdom og ikke kun drive med symptombehandling, som de i stor grad gjør i dag.

Det enkleste er å forebygge, noe vi har stort fokus på.

Det reklameres mye for kosttilskudd, og jeg opplever at mange kunder er forvirret og har vanskelig for å finne ut hvilke produkter som er riktige for dem. Her mener jeg vi som jobber med helsekost kan bidra mye for å opplyse og informere folk. Med denne utdannelsen fra Tunsberg føler jeg meg mye bedre rustet til å veilede riktig.

Hva vil du si til andre som vurderer studiet?

Jobber du i en helsekostforretning, vil studiet, og den kompetansen du får via det, gjøre arbeidsdagen ennå mer interessant. Jeg vil absolutt anbefale både skolen og studiet til andre, og jeg har allerede gjort det til flere.

Kanskje vil jeg også ta flere studier for ytterligere å øke min kompetanse, og da er TMS det naturlige valget.

Intervjuet av Signy Skåre, fagansvarlig for helsekostveileder.