Mindre kreft med økologisk mat?

 

Kan økologisk mat redusere risikoen for kreft? En ny studie (1) av ca. 70 000 franske voksne fant en signifikant reduksjon i risikoen for kreft hos de som spise mest økologisk.

Dette var en observasjonsstudie, så det er vanskelig å vite om kreftrisikoen ble redusert på grunn av redusert eksponering for pesticider og andre substanser i ikke-økologisk mat, eller fordi folk som spiser økologisk også har en tendens til å leve et sunnere liv på andre måter. Men faktisk ble det kontrollert for mange av disse faktorene, inkludert røykevaner, fysisk aktivitet, vekt, inntekt og utdanning. Reduksjonen i kreftrisiko forble selv etter justering for disse faktorene.

Kreft starter med en endring av DNA. Hva utløser endringen, og hva motvirker den?

Kreft starter med en endring av DNA. Men hva utløser endringen, og hva motvirker den?

Hva kan årsaken være?

Selv om det finnes forskning som både viser en helsefordel med å velge økologisk mat og forskning som ikke viser dette, er det stadig flere studier som støtter det førstnevnte (2). Hva er det som så gjør at økologisk mat er sunnere? Det er logisk å tenke at en redusert eksponering for potensielt skadelige stoffer, og samtidig tilførsel av nyttige stoffer (vitaminer, mineraler, sporstoffer og andre fytokjemikalier) er mye av årsaken.

Det er ingen som kan si 100 % sikkert hva som skjer med fremmede og kunstige kjemikalier når de kommer inn i kroppen. Ingen vet sikkert noe om de langvarige effektene, og ingen ved sikkert noe om hva som skjer når de ulike stoffene reagerer med hverandre og/eller med stoffer i kroppen.

Det er utarbeidet flere metaanalyser,  blant annet Lairon (2009), Lundegårdh & Mortensson (2003), Soil Association (2001), Worthington (2001), Jensen m.fl. (2001). De konkluderer gjerne med at forskning viser signifikante forskjeller mellom økologisk og ikke-økologisk dyrket mat. Forskjellene omfatter bl.a. vitaminer og sekundærstoffer og går i favør av økologiske produkter (2).

Det er også verdt å nevne en stor studie fra England i 2014 (8), som ikke viste noen spesiell fordel for de som spise økologisk mat. Innvendingene som kan reises mot den er at registreringen av kostholdet ble gjort bare to ganger i løpet av de 9 årene studien varte og at deltagerne bare ble spurt om de spiste økologisk mat med svaralternativer aldri, av og til, vanligvis og alltid. Man vet altså ikke hva de spiste. Men også denne studien viste en mulig sammenheng med utvikling av Non-Hodgkins lymfom.

To andre grunner til å velge økologisk

  1. Selv om du ikke skulle tro på forskningen om at økologisk er sunnere, så er det liten tvil om at sprøytemidler er svært skadelig for de som jobber i landbruket. Dette er spesielt viktig i u-land, hvor arbeidere både mangler riktig verneutstyr og ikke minst opplæring i hvor farlig dette er.
  2. Økologiske dyr og fisk lever under bedre forhold. Høy dyrevelferd er viktig i økologisk landbruk, blant annet har økologiske dyr bedre plass inne og oftere tilgang til uteareal, samt at de får næringsrikt, rent økologisk fôr.

Noen produkter er viktigere enn andre

Her har vi forsøkt å sette opp en oversikt over hvilke matvarer hvor det er spesielt viktig å velge økologisk, da de har vist seg å ofte ha høyere rester av sprøytemidler (3, 4, 5,6 ). Listen er ikke komplett. Har du forslag til noen som burde nomineres, legg inn kommentar under.

  • Jordbær
  • Fersken
  • Eple
  • Nektariner
  • Paprika
  • Tomat
  • Chili
  • Stangselleri
  • Moreller, kirsebær
  • Grønnkål
  • Salat
  • Druer
  • Vin
  • Mel
  • Produkter som også med fordel bør være økologiske er: gulrot, pære, spinat, potet, brekkbønner, agurk, bringebær, plommer og appelsiner
  • Når det gjelder laks og ørret, så bør du velge økologisk også på grunn av høyere innhold av omega-3, miljøhensyn og dyrevelferd.
  • Av andre produkter vi alltid velger økologisk finner vi egg, kylling, storfekjøtt og svin. Er du heldig å få tak i økologisk gressfôret storfekjøtt, så er det også å anbefale.

Matkvalitet, og hvordan fremmede stoffer kan være skadelig for kroppen var ett av flere temaer på årets Høstkonferanse. Det er fortsatt mulig å bestille tilgang til opptak.

Kilder:

  1. https://jamanetwork.com/journals/jamainternalmedicine/fullarticle/2707948?_ke=eyJrbF9lbWFpbCI6ICJzaWdueS5za2FhcmVAZ21haWwuY29tIiwgImtsX2NvbXBhbnlfaWQiOiAibXk3NXk2In0%3D&fbclid=IwAR17-biuQli0-bjJ10jE_2rMXhUMoxIFwu4RvzUctTvkJInOaIKBnNuCGNg
  2. https://www.agropub.no/fagartikler/okologisk-mat-bedre-enn-ikke-okologisk-mat
  3. Lindberg, Fedon. Tid med maten, 2014
  4. https://www.matmerk.no/no/okologisk/okologisk-landbruk/derfor-boer-du-velge-oekologiske-jordbaer
  5. mattilsynet.no/mat_og_vann/uonskede_stofferimaten/rester_av_plantevernmidler_i_mat/rester_av_plantevernmidler_i_naeringsmidler_2012.10157/BINARY/Rester%20av%20plantevernmidler%20i%20n%C3%A6ringsmidler%202012
  6. https://www.google.com/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=7&ved=2ahUKEwjA5pLm_NHeAhXpoIsKHZz6DCgQFjAGegQIAxAC&url=https%3A%2F%2Fwww.framtiden.no%2Fdokarkiv%2Fannet%2F688-faktaarksproytemidler2013%2Ffile.html&usg=AOvVaw0D8xWtfOWjgNj4G8C9lS6B
  7. https://www.ewg.org/foodnews/dirty-dozen.php
  8. https://www.nature.com/articles/bjc2014148
  9. https://tidsskriftet.no/2004/06/tema-ernaering/bedre-helse-med-okologisk-mat

Den perfekte saus!

La meg slå det fast med en gang! En god (perfekt) saus tar tid. Saus som skal smake noe annet enn salt og mel, må få tid til å hente smakene fra gode råvarer over lang tid. Lag gjerne en stor porsjon saus flere dager i forveien og/eller frys ned til senere bruk. Men selv om det tar tid er det faktisk ikke mye jobb.

Starten på en perfekt saus

Saus er et fransk ord tatt fra det latinske salsus som betyr saltet. Sausen er sjelen i det franske kjøkken. Det spanske ordet for saus er salsa. Følger du denne oppskriften så kan du med god samvittighet og aller helst bruke ordet sauce 🙂

En saus som lages på riktig måte vil inneholde et rikt utvalg av lettopptakelige vitaminer, mineraler, aminosyrer, fettsyrer og andre næringsstoffer. Med andre ord supermat! Kanskje noe å tenke på hvis man har barn som ikke liker grønnsaker?

En god saus er nesten det samme (eller kanskje det samme) som en god kraft. I tillegg skal den tyknes enten med en jevning eller en emulgering. Du kan bruke mye forskjellig for å lage kraft, men her har jeg brukt følgende:

  • Gulrot, persille, selleri, sellerirot, løk, hvitløk (bare vask, ikke skrell)
  • Kyllingvinger, litt røkt bacon
  • Krydder: salt, pepper, allehånde, litt koriander, 1-2 stjerneanis, laubærblad og litt fersk rosmarin og persille
  • Litt olivenolje og litt eddik
  • 1-2 ts johannesbrødkjernemel (til jevning)

Bruk mest mulig økologiske råvarer – det smaker bedre, og gjør bedre for kropp og sjel 😉

Hakk opp grønnsakene ganske grovt. Kapp kyllingvingene i to slik at kraften og næringsstoffene som er inne i kjøtt og bein lettere kommer ut. Litt røkt bacon gir en herlig dybde i sausen. Stjerneanis tilfører det lille og litt ubeskrivelige ekstra. Drypp noen dråper eddik over kyllingen (hjelper til å løse opp næringsstoffene).

Bland alt sammen i en stor stekeform og stek i ovn på ca. 180 grader til kyllingen er litt sprøstekt, men før godsakene blir brent 🙂

Her begynner det å skje gode ting... 🙂

Ha i passe med vann og stek videre i ovn på ca. 110 grader (eller ta alt over i en stor gryte). Kok forsiktig til grønnsakene er gode og møre.

Etter 2 timer så nærmer det seg ferdig. Nå kommer det viktigste. Mos sammen kjøtt, bein og grønnsaker med en øse, potetstamper eller lignende. Ha alt over i en sil og press så mye saft som mulig over i en kasserolle. Kok forsiktig opp og ta i johannesbrødkjernemel (forsiktig så du ikke bruker for mye). Smak til med salt og pepper, og la det koke 10 minutter til. Hvis du skal fryse så kan du vente med jbkm.

Som min datter Mia på 12 sa etter første prøvesmaking.. «dette er paradis!»


Har du noen gode oppskrifter på saus, eller tips til forbedringer?

Kilder (eller se også):

http://en.wikipedia.org/wiki/Sauce
http://www.dagbladet.no/magasinet/2002/01/12/305764.html
http://www.dagbladet.no/2011/06/06/tema/mat/klikk/16814340/
http://forum.lavkarbo.no/showthread.php?t=4534&highlight=sauser

+ inspirasjon av Jamie og Morten (fru Enebær i Tønsberg)

Tomatsuppe om høsten

Når det nå blir litt kaldere så kan en varm suppe være godt. Her er en oppskrift som garantert smaker bedre og er sunnere enn «posesuppe».

Ingredienser til tomatsuppe

Fine farger..

Det du trenger er:

  • Økologiske tomater (her har jeg brukt cherrytomater)
  • Litt sjalottløk og et par fedd hvitløk
  • Økologisk buljong og vann, eller aller helst kraft du har laget selv:) – slik at du får 1/2 liter væske
  • Litt bladpersille og basilikum
  • Et par spiseskjeer smør
  • Johannesbrødkjernemel

Start med å koke kraft/buljong. Tilsett gjerne stengel/blader fra tomatene, de gir god smak. Fjern dem før du begynner å bruke kraften 🙂

Etter det varmer du opp smør i en kjele og steker finhakket sjalottløk og hvitløk, slik at de blir litt blanke. Tilsett 1 strøken teskje med johannesbrødkjernemel (jbkm). Har du ikke jbkm så kan du bruke en spiseskje hvetemel (hvis du tåler hvetemel). Rør inn jbkm.

Tomatsuppe

En enkel tomatsuppe

Har du en skvett hvitvin så vil ikke dette skade, før du tar  i kraft/buljong.

Tilsett tomatene, bladpersille og basilikum. La det koke opp før du moser med kjøkkenmaskin eller stavmikser, til du får en passe jevn konsistens.

La det koke i 20-30 minutter. Sil gjerne suppen. Smak til med salt og pepper. En halv ts rørsukker og en skje smør mot slutten kan også gjøre suppen litt rundere.

Basis for andre retter
Tomatsuppe kan også være en ypperlig basis for mange andre retter. Tilsett ulike krydder (f.eks. chili, safran, paprika, fennikel, lime/sitron, gressløk). Tilsett også proteiner fra egg, kjøtt eller fisk/skalldyr.

Hvorfor økologiske tomater?
I tillegg til å ikke inneholde rester av plantevernmidler (det som før het sprøytemidler eller bare gift) – så har økologiske produkter høyere næringsmessig verdi og belaster ikke miljøet [1, 2].

En ti år lang studie av tomater tyder på at nivået av antioksidanter i økotomater er dobbelt så høyt som i vanlige [3]. Det vil si at du må spise dobbelt så mye tomater for å få i deg like mye antioksidanter. Da er det kanskje ikke så farlig lenger at økologisk koster noen kroner mer?

I en sammenlignende studie utført i Polen hadde økologiske tomater også høyere innhold av antioksidanter som C-vitamin og flavonoider, sammenlignet med konvensjonelt dyrka tomater. Her inneholdt de økologiske tomatene i tillegg mer beta-karoten, tørrstoff og sukker enn de konvensjonelt dyrka tomatene [4].

Hva er johannesbrødkjernemel?
Johannesbrødkjernemel (E410) er et smaksnøytralt, glutenfritt bindemiddel og fortykningsmiddel. Det er laget av frøene som sitter inni fruktbelgene fra Johannesbrødtreet (Ceratonia siliqua), som dyrkes i landene rundt Middelhavet.

Det smaker ingenting, men gjør supper og sauser tykkere og gir bedre konsistens til brød og annet bakverk laget av glutenfritt mel. Du trenger ofte kun en liten mengde for å få bedre sammenbinding og saftigere, glutenfrie bakverk [5].


Kilder:

  1. http://www.oikos.no/newsread/news.asp?wce=lag_ren_mat&n=5215&d=18&l=1
  2. http://www.agropub.no/id/8435
  3. http://www.forskning.no/artikler/2007/juli/1183720874.82
  4. http://www.agropub.no/id/5881
  5. http://no.wikipedia.org/wiki/Johannesbr%C3%B8dkjernemel