Kanskje vi trenger MER salt?

Kanskje er det slik at det for mange er viktig å ikke redusere, men øke saltinntaket?

Kanskje er det slik at det for mange er viktig å ikke redusere, men øke saltinntaket?

Saltforbruket vårt og virkningen på helsen, ser ut til å være et evig kontroversielt spørsmål. Det som er helt klart, er at myndighetene over store delene av den vestlige verden arbeider for at vi skal spise lite salt.

Men kanskje det er motsatt, og at mange faktisk trenger mer salt?

I juni i år ga Helsedirektoratet ut: ”Tiltaksplan salt 2014-18 – Reduksjon av saltinntaket i befolkningen”. Der skriver de:

Hva vi spiser og drikker påvirker helsen. Det er dokumentert sammenheng mellom inntak av salt, blodtrykk og risiko for hjerte- og karsykdommer. Vi spiser i gjennomsnitt 10 gram salt daglig, dobbelt så mye som anbefalt. Om lag tre fjerdedeler av saltinntaket kommer fra industribearbeidet mat. Saltinnholdet i maten kan reduseres, og en nedgang i befolkningens saltinntak kan gi betydelige helsegevinster.

Man henviser til NNR – Nordic Nutrition Recommendations (2011) og WHO (2012) og sier at det er en dokumentert sammenhengen mellom saltinntak, blodtrykk og faren for hjerte og karsykdommer. Målet i NNR er maks saltinntak på 6g/d.

Men hva sier forskningen egentlig?
På tross av de klare rådene og det ensidige fokus på lite salt, er det ikke noen unison enighet om at dette er hele svaret. Selv fra flere kardiologer er det reist tvil om at dataene er så klare som det gis inntrykk av. I Hjerteforum 2/2014 [1] skriver legene Klemsdal og Svendsen at sammenhengen mellom saltinntak og kardiovaskulær risiko ikke er linjær, men J formet med optimale verdier mellom 10 og 15 g/dag. Det gjør at flere eksperter tviler på verdien av å redusere saltinntaket før det overstiger 15g/dag

En interessant bok: Salt your Way to Health av den amerikanske legen David Brownstein ser på nødvendigheten av salt og faren for saltmangel. Han mener heller ikke at bildet er så enkelt at mindre er bedre. For noen med høyt blodtrykk kan en reduksjon av saltinntaket være gunstig, men for de fleste vil det kun ha marginale effekter. Gjennomsnittlige reduksjoner ligger i område 4-5/2-3 mm Hg (systolisk/diastolisk) som ikke har en fysiologisk betydning. Har du 180 i blodtrykk vil ikke en reduksjon til 176 gjøre all verdens forskjell.

Det har også kommet noen studier de siste årene som indikerer dårlig sammenheng mellom saltinntak og hjerte kar sykdom. En studie fra 2011[2] viste øket dødelighet ved lave saltinntak. Denne studien er imidlertid blitt kritisert av flere.

I 2012 kom det en interessant artikkel[3] med en historisk gjennomgang av rådene om saltrestriksjon. Den hevder, som for flere andre kostholdsråd, at rådene om å redusere salt har en noe diffus opprinnelse, men har sementert seg som en sannhet hos store deler av befolkningen,

Litt fysiologi
Salt, egentlig snakker vi om natrium, skilles ut via nyrene. Det vi si at personer med nyresvikt vil kunne ha glede av å holde saltinntaket lavt.

Men for de fleste av oss er ikke salt et problem. Men det er et poeng som ofte oversees. Det er stor forskjell på det raffinerte koksaltet som de fleste av oss bruker og det uraffinerte som inneholder flere av grunnstoffene (mineraler – i vår verden) fra havet. I følge Dr. Brownstein er dette viktig. Rent NaCl – koksalt – oppfører seg annerledes i kroppen hvis det ledsages av de mineralene vi finner i det uraffinerte saltet

Nyrene har stor kapasitet for utskillelse av natrium. Den nå pensjonerte svenske barnelegen Björn Hammarskjöld, med en doktorgrad i biokjemi, har engasjert seg sterkt i debatten om salt i kostholdet. Han hevder at nyrene skiller ut mellom 1 og 2 kg salt pr døgn, men mesteparten reabsorberes, etter behovet i kroppen. Det betyr at overskudd av salt umiddelbart skilles ut i urinen. Han har skrevet mye om dette på bloggen sin.[4]

Beregning av saltinntaket
Som de fleste sikkert vet, er beregning av næringsinntak i en forsøksgruppe som ikke er internert, omtrent umulig. Saltinntaket er intet unntak. Derfor måler man ofte hvor mye natrium som skilles ut i urinen. Det høres ikke så usannsynlig ut at inntaket er i samsvar med utskillelsen. Men en forsker, Dr. K. Penniston[5], fant at i en gruppe stemte inntak og utskillelse godt, men på individnivå var variasjonene store, fra 20% til 316% for målinger samme dag.

Sammenlignet man inntaket med utskillelse dagen etter, var avvikene ikke så store, men fortsatt alt for store. Men dette betyr at metoden for å bestemme saltinntaket basert på målinger i urinen, ikke kan brukes for enkeltpersoner. Og når man i studier har et begrenset antall som blir syke, vil det kunne reises tvil om man kan si noe om saltinntaket deres.

Så hvor mye salt trenger vi egentlig?
Dr. Hammarskjöld har beregnet at vi skiller ut ca 10-20 g salt og svetter ut ca 5g salt pr døgn. Det betyr at vårt minimumsinntak bør være 15g/dag. I blodet holdes saltmengden så konstant som mulig, styrt av nyrene. Det betyr at når vi reduserer saltinntaket, vil nyrene gjøre alt de kan for å holde på saltet samtidig som blodvolumet reduseres for å opprettholde saltkonsentrasjonen. Det skjer ved hjelp av renin (enzym) og aldosteron (vann- og mineralreguleringshormonet).

Ved et lavkarbokosthold kan det tyde på at saltbehovet økes fodi nyrene stimuleres til å skille ut mer salt. I sin bok ”The Art and Science of Low Carbohydrate living” skriver Volek & Phinney at behovet for salt øker med ca 5 g/d. Det betyr at mange som legger om til lavkarbokosthold vil kunne mangle salt i kroppen. Tretthet og forstoppelse er to konsekvenser de nevner.

Hvor viktig er salt for oss?
Nå er det viktig å huske at salt er NaCl – natriumklorid mens natrium (Na) inngår som et stoff alene i mange funksjoner i kroppen.

Det er ingen uenighet om at salt er nødvendig for oss. Vi finner salt i alle kroppsvæsker, spesielt i den ekstracellulære væsken. Der hjelper salt næringsstoffer inn i cellene. En av de viktigste cellefunksjonene er Na/K pumpen som opprettholder riktig spenningspotensial (-70mV) over cellemembranen. Uten det virker ikke cellene.

Også nervefunksjonen i kroppen er avhengig av natrium og kalium i nervecellene. Når et signal går gjennom nervene vil Na strømme gjennom cellemembranen og redusere potensialet. Så uten natrium, og de andre mineralene i kroppen, vil ikke nervene våre virke som de skal.

Veiersted (Ernæringsterapeut ION) er vår hovedlærer i ernæringsterapi og kostholdsveileder.

Jens Veiersted (Ernæringsterapeut ION) er vår hovedlærer i ernæringsterapi og kostholdsveileder.

Jeg har selv erfart konsekvensen av saltmangel. For noen år siden opplevde jeg uregelmessighet i hjerterytmen. Hjertet hoppet over et slag og det var dobbeltslag, særlig etter jeg hadde lagt meg om kvelden. Heldigvis merket jeg ikke noe når jeg trente, så jeg ble ikke nervøs av det. Men selvfølgelig lurte jeg på årsaken.

Min første tanke var at jeg manglet noe, at det var en ubalanse i elektrolyttene. Etter å ha kommet over boken til Dr. Brownstein, Salt your Way to Health, begynte jeg å forstå en mulig årsak, saltmangel. Jeg begynte å ta ½ ts salt i varmt vann hver morgen. Jeg brukte det uraffinerte Atlanterhavssaltet de selger på helsekosten. Etter 4-5 dager var hjerterytmen på plass.

Etter det har jeg tatt ½ ts ekstra salt et par ganger i uken og problemene har ikke kommet tilbake. Så kanskje en del av de som har arytmi, faktisk lider av saltmangel?

  1. Klemsdal T.O. og Svendsen M. SALTINNTAK OG KARDIOVASKULÆR SYKDOM: HVA KAN OPPNÅS OG HVORDAN? Hjerteforum 2/2014
  2. Stolarz-Skrzypek K 2011 Fatal and nonfatal outcomes, incidence of hypertension, and blood pressure changes in relation to urinary sodium excretion. JAMA. 2011;305:1777-85
  3. Bayer, R, Merritt Johns, D, Galea, S: Salt And Public Health: Contested Science And The Challenge Of Evidence-Based Decision Making. HEALTH AFFAIRS 31, NO. 12 (2012): 2738–2746
  4. http://kostkunskap.blogg.se
  5. http://urologytimes.modernmedicine.com/urology-times/news/modernmedicine/modern-medicine-news/24-hour-urinary-sodium-excretions-utility-que?page=full

Hvorfor har vi lite magesyre?

Dette er andre del av vår artikkelserie om fordøyelsen. Presentert av Jens Veiersted, ernæringsterapeut og fagansvarlig for skolens ernæringsfag.

Vi har allerede skrevet om at mange lider av for lite magesyre, snarere enn for mye. Hvis det nå er slik at mange har lite magesyre, hva kan årsaken til det være? Stress og høyt inntak av karbohydrater er blant to av syndebukkene.

Stress reduserer magesyreproduksjonen

Stress reduserer magesyreproduksjonen

Stress reduserer magesyreproduksjonen

Over millioner av år har vi utviklet et forsvarssystem i kroppen som setter oss bedre i stand til å takle og overleve kritiske situasjoner.  Problemet vårt i dag er at de kritiske situasjonen vi opplever ikke fordrer en fysisk aktivitet eller utgjør en fare for å bli skadet, snarere tvert i mot bærer en stresset situasjon ofte preg av at vi sitter dørgende stille i bilen eller er på jobben. Dette er en helt annen situasjon enn den kroppen er forberedt på å håndtere..

Ved stress nedprioriteres fordøyelsen. Skal du sloss eller løpe har du ikke brukt for fordøyelsen, og det meste av energien skal benyttes til muskelarbeid. Derfor opplever mange at magen slår seg vrang ved stress. Magesyreproduksjonen reduseres, tømming av tarmen stoppes. Det er for eksempel veldig upraktisk å skulle gå på do hvis du flykter fra et farlig dyr.

Høyt inntak av karbohydrater

Høyt inntak av  karbohydrater påvirker også magesyreproduksjonen. Fordi de fleste karbohydratene brytes ned til glukose i fordøyelsen, trenger karbohydrater et basisk miljø for å fordøyes. Det er altså ikke nødvendig med syre. Denne tilstanden gjør deg mindre rustet il å fordøye matvarer fra andre næringskilder en karbohydrater.

Drikker vi for lite vann?

Kanskje man ikke skal drikke så mye vann til maten?

Kanskje man ikke skal drikke så mye vann til maten?

Til slutt må vi nevne noe som mange ikke tenker på. Vi lærer at mange drikker alt for lite vann. Hva passer vel da bedre enn å drikke godt med vann til maten? Hvis vi tenker oss litt om, er det noe som skurrer med det. Vann har en pH på ca. 7 (pH er et mål på hvor sur en væske er, og en pH på 7 tilsier nøytral væske. pH-skalaen går fra 0 (syre) og til 14 (basisk). Magesyre ligger på ca. pH 1,5 – 3.

Hvis du ikke har en svært god magesyreproduksjon, vil hvert glass du drikker, tynne ut magesyren og gjøre fordøyelsen ufullstendig. For 50-60 år siden visste man om dette problemet, og mange har fortalt at dette maste alltid bestemor om.

Ikke drikk vann sammen med maten, men minst en halv time før og etter!

Her er noen av de årsakene som kan føre til for dårlig magesyreproduksjon:

  • Mangel på Zn eller B6
  • Høyt sukkerinnhold
  • Helikobakter Pylori (En bakterie som klarer å overleve i magen, og en av årsakene til magesår)
  • Svake binyrer og hypotyreose
  • Stress
  • Saltmangel – Cl kommer fra salt
  • For mye vann sammen med maten

Selv om mange mangler magesyre, gjelder det selvfølgelig ikke alle. Har du noen av symptomene, kan det være en ide å prøve. Ta gjerne kontakt med en terapeut som har jobbet mye med denne problemstillingen. Det er mange som har fått løst sine problemer gjennom dette.

Trenger vi magesyre?

En av grunnene til at mangel på magesyre skaper så store problemer, er at absorpsjonen av en rekke stoffer er avhengig av at magesyre gjør den første delen av jobben. Kanskje har du hørt at mange i Norge mangler B12 og får jevnlig satt en sprøyte?

Intrinsik faktor, som produseres ved hjelp av magesyre, er helt nødvendig for å hjelpe B12 fra maten til blodet vårt. Egentlig skulle B12 mangel være umulig med et gjennomsnittlig norsk kosthold. Alle animalske produkter inneholder B12 og vi trenger veldig lite. Det er ikke unaturlig å tenke at denne mangelen henger sammen med lite magesyre.

Forøvrig er flere av B-vitaminene avhengig av magesyre for å bli tatt opp. Det samme gjelde mineraler. De må være på ioneform, det vil si spaltet ned til et ladet molekyl for å kunne tas opp. Denne jobben gjør magesyren.

Proteiner må spaltes til aminosyrer for at kroppen skal bygge de hundretusener forskjellige proteiner som trengs for å bygge og reparere, til enzymer og immunforsvar. Det første vi merker hvis det er for lite aminosyrer tilgjengelig, er at kvaliteten på hud, hår og negler blir dårligere. De er alle laget av protein, og fordi vi klarer oss forholdsvis greit med dårlig kvalitet der, vil kroppen prioritere andre funksjoner. Det ytre får sist.

Nå er det viktig å være klar over at, selv om de fleste mangler magesyre, så finnes det mennesker som produserer for mye. For dem er det antageligvis bare medisiner som hjelper.

Oversikt over skolens tilbud innen ernæring