Soneterapi – velvære, forebygging eller kurativ terapi?

Terje har jobbet med soneterapi siden 1982. Han har vært medlem av sosial- og helsedepartementets referansegruppe for alternativ medisin og nestleder i SABORG (Sammenslutningen av alternative behandlerorganisasjoner).

Soneterapi – det ligger vel i navnet, –terapi. Likevel er det nyanser i hvordan terapi tolkes og utføres. Noe er kulturelt betinget og det avhenger av hvilken intensjon terapien er ment å ha og hvordan den utøves. Her finnes det ikke noe fasitsvar. Som på så mange andre spørsmål, avhenger svarene av utgangspunktet man har, og det kan være flere svar som er riktige.

Mange naturmedisinske terapiformer har sitt opphav i østlige kulturer. Her er formålet oftere forebyggende behandling enn i vestlige kulturer hvor formålet vanligvis er kurativ behandling. Derfor gjør dette naturlig nok utslag i hvordan de forskjellige terapiformer utøves. For å illustrere dette nevner jeg et eksempel fra en reise jeg hadde til Østen: Jeg fikk spørsmål fra en bekjent innfødt om jeg ønsket soneterapi, men den som spurte lo samtidig og sa «Du ville vel bare begynne å le. Det du driver med er terapi. Det vi driver med her er bare fotmassasje». Dette stemmer med det inntrykket jeg har om hvordan soneterapi ofte utføres. Slik mange jobber har terapien mer en forebyggende effekt og ikke så kurativ effekt som jeg mener at soneterapi kan ha. Det er ikke dermed sagt at det er feil å jobbe forbyggende. Det er vel slik at det er forebyggende vi burde arbeide. Men slik jeg oppfatter situasjonen, er det pr i dag en illusjon i dagens samfunn.

En plansje av soner for ilio-sakralleddet

De første sonekartene var veldig «grove» i soneinndeling.  I noen sonekart har enkelte soner tilsynelatende uforholdsmessig stor plass i forhold til det organet sonen representer. En mulig forklaring kan kanskje forstås i lys av en historie jeg har fra en tidligere kollega: Han reiste til en tidligere østtysk by preget av høy luftforurensning. Dette for å lære mer om luftveisplager som skyldes luftforurensning. Han mente å registrere lunger «overalt», og de plagene som skyltes lungeproblematikk virket å strekke seg langt utover det han oppfattet som lungene. Dette kan forklare hvordan enkelte organer i noen kart kan få uforholdsmessig stor plass. Likeledes kan enkelte kulturers fokus og plager gjenspeile hvordan deres sonekart ser ut.

Gjennom de siste 50 årene har det av bl.a. Charles Ersdal (1), og senere av hans etterkommere, blitt gjort et systematisk arbeid for å gjøre sonekartene mer nøyaktige. Dette har ført til betydelig større grad av nøyaktighet enn i de opprinnelige kartene, men også mer nøyaktighet enn i de kartene som er mest vanlige i verden i dag. Denne utviklingen har ikke stoppet, og stadig mer detaljerte kart ser dagens lys. Endringer i behandlingsmetodikk kommer selvfølgelig også av denne utviklingen. Videre ser vi også endringer fordi ny anatomisk/fysiologisk viten kommer til. Et eksempel kan være Antoine Louveaus oppdagelse av hjernens lymfesystem. (2) Dette ga en bedre forståelse av hvorfor så mange pasienter har behandlingsverdige soner på stortåa.

Soneterapi er en utmerket metode for å forebygge sykdom, men har også store muligheter innenfor kurativ terapi. For å kunne gjøre bruk av alle sider av soneterapiens fortreffelighet, er det viktig med en solid utdannelse og at denne vedlikeholdes.

Skrevet av Terje Varpe, hovedlærer for soneterapi.

Dersom du har en utdanning/kurs i soneterapi, kan du delta på samling/Webinar den 29-30 april.

Referanser:

  1. NOU:1998:21  https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-1998-21/id141407/sec7?q=ersdal#KAP6-3-23
  2. Antoine Louveau.  https://www.nih.gov/news-events/nih-research-matters/lymphatic-vessels-discovered-central-nervous-system,   http://lymphaticnetwork.org/news-events/louveau-authors-papers-lymphatics