Gulrot- og ingefærsuppe

Selvom første vårmåned er kommet, er det fremdeles kaldt ute. En varmende suppe, som gulrot- og ingefærsuppe, gjør derfor godt for kroppen. Den blir ekstra næringsrik dersom du baserer den på kraft og i tillegg tilsetter ferske urter. Ingefær er spesielt nyttig nå i forkjølelsessesongen og gjør suppen god både som forebygging og behandling av forkjølelser.

Gulrotsuppe-2

Gulrot- og ingefærsuppe er varmende og næringsrikt

Oppskrift 

  • 4–6 gulrøtter
  • ½ gul løk
  • 1-2 skiver sellerirot
  • 2 skiver søtpotet (valgfritt)
  • 2-3 skiver ingefærrot
  • Olivenolje
  • Hjemmelagd kraft på f.eks. kylling, storfe eller grønnsaker, helst økologisk (se oppskrift her)
  • Chilipulver
  • Smak til med urtesalt (f.eks. Herbamare)

Skjær opp gulrøtter, løk, sellerirot, søtpotet og ingefær. Surr grønnsakene i olivenoljen på svak varme i ca. 5 minutter. Kraft tilsettes slik at det dekker grønnsakene helt. Kok til grønnsakene er møre. Ta kjelen til side og bruk stavmikser til suppen blir tykk og jevn. Tilsett mer kraft om suppen er for tykk. Sett kjelen tilbake på platen å krydre med urtesalt og litt chili (en liten knivspiss er nok).

Alternativ

Ved å tilsette kjøtt blir suppen mer mettende og proteinrik. Stek kjøtt, pølser eller bacon, eller ta rester fra middagen dagen før. Man kan også tilsette litt wokede grønnsaker som garnityr.

For eksempel:

  • Kylling
  • Chorizo
  • Bacon
  • Persille
  • Fersk bladkoriander

Ha gjerne litt sprøstekt økologisk bacon på toppen. Hakk også litt persille og ha på suppen etter at du har servert den.

Gulrot

fresh carrots

Gulrøtter er spekket med næringsrike vitaminer og mineraler

Gulrøtter inneholder A-vitamin, folsyre, jern, kalium, magnesium, mangan, svovel, kopper, betakaroten og pektin. Gulrot er en av de mest verdifulle og helsebringende grønnsakene vi har. Den er bra for fordøyelsen, både ved forstoppelse og diaré. Rå gulrot hemmer aktiviteten til salmonellabakterier og minsker dermed faren for blodforgiftning. Gulrot inneholder en mengde antioksidanter, og bør spises ofte hvis vi vil beskytte kroppen mot frie radikaler. Gulrot er bra for hjerte- og kretsløpsproblemer. Grønnsaken er også ypperlig for hud, hår og negler.

Egenskaper i henhold til TKM (tradisjonell kinesisk medisin): Regulerer milt, mage og lunger. Eliminerer hete og fjerner slimdannelse. Styrker leveren, virker urindrivende. Styrker alle indre organer. Avgifter.

Løk

Løk inneholder vitamin A-, B-, C-, folsyre, magnesium, fosfor, svovel, kalium, bioflavonoider og eteriske oljer.

Løk er meget antiseptisk og har antibiotiske og soppdrepende egenskaper. Dette gjør den viktig ved infeksjonssykdommer som bakteriesmitte og urinveisinfeksjoner. I rå tilstand fremmer løk fordøyelsen og virker styrkende på leveren. Grønnsakssafter som inneholder løk virker meget blodrensende og avgiftende. Løksaft er også bra ved sår hals, forkjølelse og bihulebetennelse. Løk er bra ved kolesteroldannelse da den kan senke det farlige LDL-kolesterolet i blodet. ½ løk om dagen kan virke forebyggende for kretsløpsproblemer som høyt blodtrykk og blodpropp.

Rødløk er litt mildere enn kepaløk (den gule løken). Da løk virker blodrensende og avgiftende, er den bra ved uren hud og kviser. Den er også vanndrivende og fjerner urinstoff og overskudd av natrium (salt) i kroppen. Dens effekt på nyrene kan prøves: ta en løk, del den i to og gni den over nyreområdet. Urinavsondringen vil øke betraktelig. Løk kan has i salater, supper og gryteretter. Løksuppe er nydelig og sunt. I samme familie som løk finnes vårløk, purre, sjalottløk, hvitløk og gressløk – alle med lignende egenskaper.

Egenskaper i henhold til TKM: Fjerner hete, stimulerer yang, fjerner flegm og stagnasjoner, roer leveren. Urindrivende.

Selleri

Hvis kvinnen visste hva selleri gjorde med en mann, ville hun lete etter den i alle land. Den franske urtelegen Maurice Messeguè siterer her et fransk ordspråk. Selleri var en av hovedingrediensene i kjærlighetsdrikken som Tristan og Isolde fikk, og indikerer at grønnsaken har vært brukt som et afrodisiakum. Men selleri har en mengde andre egenskaper. Spesielt god er den for mennesker med reumatisme. Den er bra for huden da den virker blodrensende. Selleri er også bra for mennesker som vil slanke seg. Spis stangselleri mellom måltidene.

”For opprevne nerver og indre uro er selleri din næring og ditt botemiddel”, skrev Hippokrates for nesten 2500 år siden. Selleri inneholder A-, B- og C-vitamin, kalsium, magnesium, mangan, kalium og eteriske oljer. Grønnsaken er bra ved fordøyelsesbesvær da den er lett fordøyelig. Den setter en god smak på supper og gryteretter. Selleri er salt på smak og i orientalsk medisin brukes selleri mot nyre- og urinveisinfeksjoner, reumatisme og leddgikt. Selleri stimulerer immunsystemet og virker betennelseshemmende.

Egenskaper i henhold til TKM: Fjerner hete og fukt, stimulerer nyrene og virker urindrivende, stopper blødninger, styrker milt og mage, styrker blodet.

Ingefær (Zingiber officinalis)

ginger

Ingefær forsterker andre stoffers effekt

Ingefær er en av det mest brukte naturmidler og krydder i Asia. Ingefær har så mange gode kvaliteter at den fortjener å få en hedersplass i kostholdet. En av ingefærens egenskaper er at den forsterker enhver annen kvalitet fra det den omgir seg med. Tar du ingefær i en urteblanding, vil alle de andre urtene bli mer effektive. Ingefær sørger for at alle andre stoffer kommer lettere dit de skal i kroppen. I seg selv er den en formidabel fordøyelseshjelper da den virker antiseptisk, fremmer fordøyelsens enzymer og motvirker kvalme.

For muskler og ledd er ingefær meget bra. Den øker blodsirkulasjonen og fjerner blokkeringer. Ingefær styrker immunsystemet og er effektiv ved halsbetennelser og forkjølelser. Den er varmende og egner seg spesielt i den kalde årstiden. Ingefær inneholder magnesium og passer bra i både drikker og i gryteretter. Urten er også meget bra mot reumatisme.

Skrevet av Fride Aasen, faglærer ved Fagskoleutdanning i biopati og Naturmedisinsk grunnutdanning

Les også: Suppe kokt på kraft er god vintermat

Kilder:

  • Pamplona-Roger, G (2006): Frisk av mat. Norsk bokforlag.Torsell, P (2000): Kinesisk Kostlära. Akupunkturakademien.
  • Flaws, B (1998): The Tao of Healthy Eating. Dietary Wisdom According to Traditional Chinese Medicine. Blue Poppy Press.
  • Dilling, H. (2012): Lev sundt med vitaminer og mineraler. Lindhart og Ringhof.
  • Messegué M. (1991): Of  People and Plants. Inner Traditions Bear and Company
  • Tierra, M. og L. (1998): Chinese Traditional Herbal Medicine, Volume 1 and 2. Lotus Press.
  • Tierra, M (1992): Planetary Herbology. Lotus Press.
  • Ross, J. (2003): Combining Western Herbs and Chinese Medicine. Greenfield Press.

Suppe kokt på kraft er god vintermat

Suppe basert på kraft er ekte supermat. I et vinterland som Norge bør vi spise kraftsuppe ofte. Det er næringsrikt, varmende og lett fordøyelig. Det finnes uendelige variasjoner av supper, og du kan bruke alt av grønnsaker, kjøtt og fisk. I tiden som kommer vil vi poste en ny suppeoppskrift hver måned. Send oss gjerne oppskrift på din favorittsuppe!

Jordskokksuppe

Jordskokksuppe

Jordskokksuppe

  • 1/3 del jordskokk
  • 1/3 søtpotet
  • 1/3 pastinakk
  • Hjemmelagd kraft på kjøtt eller grønnsaker, helst økologisk (se nederst for oppskrift)
  • Litt havsalt

Grønnsakene renses og skjæres i biter. Deretter surres de i olivenolje/ghee på svak varme til aromaen ”bryter ut”. Hell så på kraft slik at grønnsakene dekkes. La det koke på svak varme til grønnsakene blir møre.

Ta kjelen til side og mos med stavmikser. Ha eventuelt på mer kraft slik at konsistensen blir perfekt.

Ha gjerne litt sprøstekt økologisk bacon på toppen. Hakk litt persille eller andre urter, og strø på suppen etter at du har servert den.

Jordskokk

Jordskokk er en anvendelig grønnsak med mye smak og som lett lar seg kombinere med andre grønnsaker. Du kan bruke jordskokk til suppe og til grønnsaksmos. Du kan bake den, steke den, fritere den og rive den i salater. Ja, det er utallige måter du kan bruke denne flotte grønnsaken på. Den søtlige smaken påvirker ikke blodsukkeret og den er derfor ypperlig for mennesker med diabetes (1).

Jordskokk inneholder viktige næringsstoffer som vitamin A, C, jern, kalsium, magnesium og inulin. Inulin er ufordøyelige karbohydrater (frukto-oligosakkarider) med spesielt positive helsemessige egenskaper. Blant annet fremmer inulin veksten av gode tarmbakterier (bifidobakterier) og hemmer veksten av sykdomsfremkallende bakterier (1).

Det som er spesielt interessant er at jordskokk inneholder stoffer som bedrer opptaket av kalsium og stimulerer syntesen av B-vitaminer i tarmsystemet. Studier viser at inulin har en gunstig effekt på hjerte- og karsykdommer da den kan senke triglycerider i blodet og fettsyrer i leveren (1,2).

Søtpotet

Søtpotet inneholder vitamin A, B1, B3, folsyre, karotenoider og antioksidanter i tillegg til karbohydrater og fiber. Grønnsaken styrker immunforsvaret, nærer nervesystemet og er bra for hud og slimhinner. Søtetpotet øker også nivået av adiponektin i kroppen, et hormon som er viktig for reguleringen av insulin (7). Dette betyr at selv om søtpotet har omtrent samme karbohydratnivå som potet, påvirkes ikke blodsukkeret på samme måte. Som jordskokk, er søtpotet svært anvendelig. Den kan wokes, brukes i supper, som grønnsaksmos, bakes m.m. (3).

Pastinakk

Før poteten inntok Norge var det pastinakk vi spiste. Nå har den kommet igjen for fullt og er tilgjengelig hele året. Den er en gammel kulturplante og har blitt spist siden romertiden (5). Pastinakk er en god kilde til vitamin C, E, K, folsyre, fosfor, kalium og magnesium (4). Som jordskokk og søtpotet holder den blodsukkeret stabilt og egner seg derfor godt til mennesker med blodsukkerproblemer (5).

Kraft

Kraft av storfe og oksehale

Kraft av storfe og oksehale

Som base for suppen er ekte, hjemmelaget kjøttkraft supert! Kraft tilfører viktige vitaminer, mineraler og fettstoffer, samt gelatin, aminosyrer og andre forbindelser som stimulerer fordøyelsen, virker avgiftende, styrker muskel- og skjelettsystemet og forebygger sykdom. Derfor har ulike typer kraft blitt brukt i folkemedisinen som behandling mot en rekke lidelser, og flere av de medisinske effektene er blitt underbygd av forskning i nyere tid (6).

Gelatin, som kraft er rik på, har i årtusener vært høyt skattet for sine helbredende egenskaper og blitt brukt som et universalmiddel mot alt fra hud- og leddproblemer til fordøyelsesplager, infeksjonssykdommer og hjertelidelser.

Gelatin består av delvis nedbrutt kollagen, som er det vanligste proteinet i dyreriket. De viktigste aminosyrene i kollagen og gelatin er glycin, prolin, hydroksyprolin og noe lysin, som er en essensiell aminosyre vi må få gjennom maten. Kroppen kan selv lage glycin og prolin, men trolig er det bare friske personer som har evnen til å danne nok. Mange mennesker med stive ledd, hudsykdommer og andre lidelser knyttet til brusk- og bindevev, kan mangle disse aminosyrene eller næringsstoffene som påvirker deres omsetning.

Glycin spiller også en viktig rolle i sårheling og fremmer dessuten leverfunksjonen og kroppens avgiftningsevne. Vi trenger derfor rikelige mengder av den for å kvitte oss effektivt med gift- og avfallsstoffer.

Gelatinrike matvarer kan motvirke fordøyelsesplager ved å regulere nivået av magesyre, stimulere funksjonen til ulike kjertler og beskytte mage- og tarmslimhinnen. Gelatin er derfor blitt brukt i behandlinga av ulike mage- og tarmlidelser, inkludert for mye eller for lite magesyre, tykktarmsbetennelse og Crohns sykdom.

I tillegg til dette øker kraft utskillelsen av spytt og magesaft, gjør mat som er kokt i kraft mer lettfordøyelig og øker toleransen for tungt fordøyelig mat dersom det spises sammen med kraften. I tillegg høyner kraft næringsverdien i mat som ikke inneholder nok av de aminosyrene som kraft er rik på, for eksempel korn (inneholder lite lysin) (6).

Oppskrift på kraft:

  • Fyll en kjele med oppskårede bein fra for eksempel elg, kalv, okse, sau, kylling, fisk etc.
  • Dekk beina med kaldt vann og tilsett ½-1 dl eddik. La kjelen stå i minimum 1 time. Eddiken er med på å trekke mineraler ut av beina
  • Ha i litt rotgrønnsaker og gjerne litt sellerigress ol
  • Ha i løk, hvitløk, laurbærblad og krydder etter smak
  • Kok opp, skum av og la så kraften trekke i 12-72 timer på svak varme, eller sett kjelen i stekeovnen på ca. 80-90 grader (24 timer for kyllingkraft, 48-72 timer for storfe)
  • Sil av kraften. Den holder seg noen dager i kjøleskap og kan også fryses i porsjoner

Brukes kraften i stedet for buljong og som base i supper og sauser.

Skrevet av Fride Aasen, faglærer ved fagskoleutdanning i biopati.

Kilder:

  1. http://www.bioforsk.no/ikbViewer/page/prosjekt/tema?p_dimension_id=21368&p_menu_id=21383&p_sub_id=21369&p_dim2=21380
  2. Roberfroid MB (2995): Introducing inulin-typer fructans. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15877886
  3. Harvik, K (2002): Mat for immunsystemet.
  4. Cousin, J. C.(2001): Mat er medisin
  5. com
  6. http://www.westonaprice.org/health-topics/broth-is-beautiful/
  7. http://foodfacts.mercola.com/sweet-potatoes.html

Tomatsuppe om høsten

Når det nå blir litt kaldere så kan en varm suppe være godt. Her er en oppskrift som garantert smaker bedre og er sunnere enn «posesuppe».

Ingredienser til tomatsuppe

Fine farger..

Det du trenger er:

  • Økologiske tomater (her har jeg brukt cherrytomater)
  • Litt sjalottløk og et par fedd hvitløk
  • Økologisk buljong og vann, eller aller helst kraft du har laget selv:) – slik at du får 1/2 liter væske
  • Litt bladpersille og basilikum
  • Et par spiseskjeer smør
  • Johannesbrødkjernemel

Start med å koke kraft/buljong. Tilsett gjerne stengel/blader fra tomatene, de gir god smak. Fjern dem før du begynner å bruke kraften 🙂

Etter det varmer du opp smør i en kjele og steker finhakket sjalottløk og hvitløk, slik at de blir litt blanke. Tilsett 1 strøken teskje med johannesbrødkjernemel (jbkm). Har du ikke jbkm så kan du bruke en spiseskje hvetemel (hvis du tåler hvetemel). Rør inn jbkm.

Tomatsuppe

En enkel tomatsuppe

Har du en skvett hvitvin så vil ikke dette skade, før du tar  i kraft/buljong.

Tilsett tomatene, bladpersille og basilikum. La det koke opp før du moser med kjøkkenmaskin eller stavmikser, til du får en passe jevn konsistens.

La det koke i 20-30 minutter. Sil gjerne suppen. Smak til med salt og pepper. En halv ts rørsukker og en skje smør mot slutten kan også gjøre suppen litt rundere.

Basis for andre retter
Tomatsuppe kan også være en ypperlig basis for mange andre retter. Tilsett ulike krydder (f.eks. chili, safran, paprika, fennikel, lime/sitron, gressløk). Tilsett også proteiner fra egg, kjøtt eller fisk/skalldyr.

Hvorfor økologiske tomater?
I tillegg til å ikke inneholde rester av plantevernmidler (det som før het sprøytemidler eller bare gift) – så har økologiske produkter høyere næringsmessig verdi og belaster ikke miljøet [1, 2].

En ti år lang studie av tomater tyder på at nivået av antioksidanter i økotomater er dobbelt så høyt som i vanlige [3]. Det vil si at du må spise dobbelt så mye tomater for å få i deg like mye antioksidanter. Da er det kanskje ikke så farlig lenger at økologisk koster noen kroner mer?

I en sammenlignende studie utført i Polen hadde økologiske tomater også høyere innhold av antioksidanter som C-vitamin og flavonoider, sammenlignet med konvensjonelt dyrka tomater. Her inneholdt de økologiske tomatene i tillegg mer beta-karoten, tørrstoff og sukker enn de konvensjonelt dyrka tomatene [4].

Hva er johannesbrødkjernemel?
Johannesbrødkjernemel (E410) er et smaksnøytralt, glutenfritt bindemiddel og fortykningsmiddel. Det er laget av frøene som sitter inni fruktbelgene fra Johannesbrødtreet (Ceratonia siliqua), som dyrkes i landene rundt Middelhavet.

Det smaker ingenting, men gjør supper og sauser tykkere og gir bedre konsistens til brød og annet bakverk laget av glutenfritt mel. Du trenger ofte kun en liten mengde for å få bedre sammenbinding og saftigere, glutenfrie bakverk [5].


Kilder:

  1. http://www.oikos.no/newsread/news.asp?wce=lag_ren_mat&n=5215&d=18&l=1
  2. http://www.agropub.no/id/8435
  3. http://www.forskning.no/artikler/2007/juli/1183720874.82
  4. http://www.agropub.no/id/5881
  5. http://no.wikipedia.org/wiki/Johannesbr%C3%B8dkjernemel